Fredric Holen Bjørdal (A) [13:19:26]: «Statsråd Anniken Hauglie viste i spørjetimen i Stortinget 10. februar til at ho hadde besøkt Rogaland der 40 pst. av unge arbeidsledige ikkje hadde fullført vidaregåande opplæring. Ho stilte spørsmålet om vi no burde «bruke momentumet» til å gje dei fullført vidaregåande opplæring. Arbeidarpartiet har bede om at regelverket for dagpengar blir endra slik at unge utan fullført vidaregåande kan få ta fag på vidaregåande utan å miste dagpengane.
Når, og eventuelt korleis, vil regjeringa endre regelverket slik at dette blir mogleg?»
Statsråd Anniken Hauglie [13:20:03]: Hovedregelen er at personer som er under utdanning eller opplæring, ikke har rett til dagpenger. Begrunnelsen er at de i utgangspunktet ikke kan anses som reelle arbeidssøkere eller fullt ut disponible for arbeidsmarkedet når de er under utdanning. Videre er dagpengene en midlertidig ytelse ved arbeidsledighet og ikke stønad til utdanning.
For å imøtekomme behovet for en arbeidsmarkedsmessig begrunnet utdanning eller opplæring er det enkelte unntak, men unntakene er begrensede.
Dagpenger er et lite treffsikkert virkemiddel for å få unge til å fullføre videregående opplæring. Mange i målgruppen uten fullført videregående opplæring har ikke opptjent dagpengerettigheter på grunn av svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Åpning for lengre utdanningsløp under dagpenger vil dermed ikke treffe de svakeste målgruppene, men snarere gi tilbud til dem som har arbeidserfaring fra før. En slik adgang til utdanningsfinansiering gjennom dagpenger vil kunne oppfattes som både vilkårlig og urettferdig overfor de mange som må finansiere utdanningen selv.
Videregående utdanning skal som hovedregel fullføres uten offentlig støtte i form av dagpenger eller andre offentlige økonomiske ytelser. Samtidig har også arbeidsmarkedsmyndighetene et ansvar for at flere skal fullføre videregående opplæring. Det kan skje gjennom bruk av ulike arbeidsmarkedspolitiske virkemidler. Tiltaket Arbeidsmarkedsopplæring kan inneholde opplæring på videregående nivå når det er hensiktsmessig.
For å imøtekomme behovet for mer utdanning og opplæring for de svakeste gruppene, som en del av ungdomspakken for 2016, har regjeringen nå opprettet et nytt toårig opplæringstiltak. Tiltaket sikter mot å gi ungdom som ikke har rett til opplæring fra fylkeskommunen, et yrkesfaglig tilbud på videregående nivå hvor både fagbrev og praksisbrev kan være aktuelle mål for opplæringen. På denne måten legges et bedre grunnlag enn i dag for å ta fag på videregående nivå for den mest utsatte gruppen: de uten rett til opplæring. Unge med rett til dagpenger vil beholde disse mens de går på opplæringstiltaket. Tiltaksdeltakere uten rett til dagpenger mottar tiltakspenger.
Jeg deler representantens bekymring for de unge som sliter med å gjennomføre videregående opplæring, som gir en varig tilknytning til arbeidslivet. Med det toårige utdanningstiltaket er det lagt en bedre plattform enn tidligere for samarbeid mellom arbeidsmarkeds- og utdanningsmyndighetene.
Fredric Holen Bjørdal (A) [13:22:31]: Takk for svaret.
Vi er alle einige om at utdanning som hovudregel ikkje skal finansierast med dagpengar. Det er ikkje spørsmålet her. Spørsmålet er vel heller om vi kan vere einige om at dagens regelverk for unntak er for snevert, i ein situasjon der arbeidsløysa stig for kvar dag som går.
Eg spør igjen: Vil statsråden vurdere å opne for ei avgrensa moglegheit til å kunne ta enkeltfag på vidaregåande utan at ein mistar dagpengane? Eller er statsråden einig med sin partikollega Heggelund, som har uttalt at eit slikt forslag vil vere ei «fallitterklæring» og å «belønne skolesluttere»?
Statsråd Anniken Hauglie [13:23:19]: Vi skal være varsomme med å innføre ordninger som skyver elever fra videregående over i Nav. Men jeg er helt enig i at dagens regelverk for dagpenger er for rigid og for lite fleksibelt. Det er også bakgrunnen for at vi nå foreslår fire endringer. Tre av dem har vært kjent tidligere – det er to forskriftsendringer og en lovendring.
De fire endringene vi foreslår nå, er:
at man skal kunne fullføre påbegynt utdanning som man begynte på før man ble ledig
at man skal kunne ta utdanning som lar seg kombinere med jobb mens man går på dagpenger
å utvide antall måneder man kan gå på dagpenger mens man etablerer egen virksomhet, fra ni til tolv måneder
og – i går kom vi med det fjerde forslaget til endring – å fjerne regelen om at man må søke jobb i tre måneder før man skal starte egen bedrift
Det er fire endringer som alle har til hensikt å bygge oppunder det som også representanten er opptatt av.
Fredric Holen Bjørdal (A) [13:24:26]: Dei endringane som statsråden føreslår, er interessante, og dei skal Arbeidarpartiet gå grundig gjennom når dei eventuelt kjem til Stortinget.
Som ei forklaring på kvifor statsråden ikkje vil lytte til eit unisont krav om betre permitteringsreglar, viste statsråden i spørjetimen 10. februar til at det var viktigare å sørgje for at dei utan fullført vidaregåande fekk fullført skulegangen sin. Arbeidarpartiet har i sitt alternative statsbudsjett kraftfulle tiltak for å få fleire gjennom vidaregåande opplæring, som bl.a. eit eige Nav Ung, fleire tiltaksplassar for ungdom, tiltak for fagopplæring som høgare lærlingtilskot, betre utstyr og løft for yrkesfaglærarar, i tillegg til endringar i dagpengeregelverket, som vi her diskuterer. Men når regjeringa i verkelegheita går mot alle våre forslag og berre svarer at ein følgjer situasjonen nøye, er det grunn til å spørje: Har regjeringa eigentleg ein politikk for å få fleire til å fullføre vidaregåande opplæring?
Statsråd Anniken Hauglie [13:25:31]: Nå har jeg akkurat redegjort for fire konkrete endringer i dagpengeregelverket som skal sikre at det blir lettere å kombinere jobb med utdanning mens man går på dagpenger. Det er fire viktige forslag.
I tillegg kan jeg nevne – og det er sikkert også representanten kjent med – at på fredag legger kunnskapsministeren fram en stortingsmelding om voksnes læring, som også mitt departement har vært involvert i. Her drøftes nettopp opplæringstilbudet for voksne med lav kompetanse eller svake grunnleggende ferdigheter, som derfor sliter i arbeidsmarkedet. Meldingens innhold får vi vente med til fredag, men regjeringen styrker tilbudet for arbeidssøkere med lav kompetanse og svake ferdigheter.
Så mener vi at dagpenger under arbeidsløshet skal være en midlertidig inntektssikringsordning med mål om å få folk over i jobb. Vi frykter at dersom det åpnes opp for lengre trygdefinansierte utdanningsløp via dagpenger, vil dette kanskje også kunne uthule intensjonen i selve dagpengeordningen.
Jeg mener alt i alt at den meldingen som kommer på fredag, de forslagene vi har i statsbudsjettet, og de endringene vi har i dagpengeregelverket nå, gir et godt grunnlag for at unge uten utdanning får fullført utdanningen og påbegynt utdanning.