Marianne Aasen (A) [12:46:45]: «Regjeringen har varslet at de vil lansere en app hvor flyktningene selv skal registrere egen kompetanse. Til NRK har statsråden hevdet at man måtte ha «ansatt 500 personer som gikk rundt og spurte flyktningene, men at problemet er at den informasjonen ikke ville blitt brukt».
Hvor har statsråden hentet dette tallet fra?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:47:09]: Det første spørsmålet jeg stilte meg, var: Hvor har representanten Marianne Aasen hentet dette tallet fra? I NRK-saken er det et indirekte sitat fra meg, hvor det står:
«Han sier de kunne ha ansatt 500 personer som gikk rundt og spurte flyktningene, men at problemet er at den informasjonen ikke ville blitt brukt.»
Jeg har lyst til å være veldig klar på at det var et muntlig svar. Det var en eksemplifisering. Det var ikke basert på en redegjørelse eller en detaljert utregning. Dette var et muntlig svar, en eksemplifisering, og jeg sa heller ikke at en måtte ha ansatt, jeg sa at man kunne ha ansatt.
Så antar jeg at det som er mest interessant, som jeg skal bruke litt tid på, er å si noe om hvorfor vi har valgt den løsningen vi har valgt – en elektronisk løsning.
Det er viktig å få kartlagt kompetanse raskt, men det er også viktig å få opp et kompetansekartleggingssystem som kan stå seg over tid. Særlig hvis vi ser at asyl- og flyktningtilstrømmingen til Norge øker igjen, må vi ha et system som ikke er avhengig av at vi lager kortsiktige løsninger.
Det som har vært vår vurdering, er at en elektronisk løsning vil bidra til at alle flyktninger som med stor sannsynlighet får opphold, ikke bare et mindre utvalg, vil kunne registrere kompetansen sin. I tillegg vil løsningen også kunne benyttes for kvoteflyktninger før de kommer til Norge. Det er en løsning som er ubyråkratisk, og den er enkel å skalere opp, uavhengig av hvor mange det er aktuelt å kartlegge.
Hensikten er selvfølgelig den som jeg er helt sikker på at representanten deler, nemlig å gi den enkelte flyktning en mulighet til å opplyse om hele bredden i egen kompetanse, fra yrkeserfaring, språkkunnskaper, grunnleggende ferdigheter til formell utdannelse osv. Og så vil det være slik at når den elektroniske løsningen foreligger og er på plass, vil ressursbruken kunne knyttes til yrkes- og utdanningsveiledning, kvalifiseringstiltak og andre opplærings- og utdanningstiltak, noe som selvfølgelig er viktig.
Det legges også opp til at denne informasjonen kan brukes videre i det offentlige systemet, altså at det ikke er en engangskartlegging som man må fylle ut flere ganger, men at man kan ta den med seg i møte med det offentlige apparatet også senere.
Marianne Aasen (A) [12:49:20]: Takk, det var oppklarende hva gjelder dette tallet, så da er det ute av verden, i og for seg, men det jeg gjerne vil følge opp med, er dette med verdien av egenrapportering, som jo er høyst diskutabel. Det er flere som har uttalt seg i den sammenhengen, rundt dette, bl.a. rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo, som sier at vi står i fare for å kaste bort både menneskelige og økonomiske ressurser. Han ønsker en dugnad for i større grad å få verifisert kompetansen og mener forslaget fra NOKUT ville gjort det mye raskere. NOKUT selv, ved Stig Arne Skjerven, sier:
«Vi ønsker å bruke en samlebåndsmetode for å gjøre enkle vurderinger av kompetansen deres.»
Er det ikke det som er det avgjørende her: Egenrapportering kan være nyttig, men det viktige er jo verifisering av kompetansen. Er ikke statsråden enig i det?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:50:22]: Jeg er veldig glad for at det akademiske Norge ikke bare uttaler seg, men også deltar i en dugnad for flyktninger og asylsøkere som har kommet til Norge.
Så er det ikke slik at dette systemet skal komme til erstatning for det formelle godkjenningssystemet vi har i dag. Vi har allerede i budsjettet for inneværende år gitt NOKUT ekstra ressurser både til å godkjenne utenlandsk fagopplæring – det var bl.a. et ønske fra partene etter forrige års lønnsoppgjør – og til å behandle de store køene av mennesker fra andre land som ønsker formell godkjennelse av utdanningen sin. Dette systemet kan ikke erstatte en formell NOKUT-godkjenning av f.eks. en ingeniørutdannelse fra hjemlandet.
Det som også er viktig å huske på, er at blant de menneskene som kommer, og sannsynligvis også blant dem som vil komme, er det veldig mange som ikke har en utdanningsbakgrunn som gjør at de bare kan tette hullene gjennom kurs på Universitetet i Oslo eller i Bergen eller andre steder. Veldig mange vil ha uformelle kvalifikasjoner. Mange vil f.eks. kunne flere språk uten å ha formell skolegang, og da er dette, mener jeg, er godt verktøy for å supplere NOKUT-prosessen vi allerede har.
Marianne Aasen (A) [12:51:30]: Dette kommer til å ta tid, for denne appen skal jo utvikles og iverksettes, og vil vel antakeligvis ikke komme i bruk før i 2017. I mellomtiden er det ganske stusselig, de midlene som er satt av til NOKUT til dette.
Det som er realiteten, er at mange sitter og venter på saksbehandling, om de får lov til å bli. Da skjer det ingen kartlegging. Så, når de har fått oppholdstillatelse, en del av dem, skal denne selvbetjeningsappen komme, og så skal dette verifiseres videre, hvor de da kommer inn i en ny kø. Og da går årene.
Er det ikke veldig uheldig, både for den enkelte og for samfunnet, at vi ikke klarer å få opp et bedre organisert system? Og jeg viser igjen til Ole Petter Ottersen, som sier at det er en sløsing med menneskelige ressurser å gjøre det på denne måten når man kunne gått rett på sak og fått verifisert umiddelbart og satt opp en samlebåndsdugnad – hvor man altså umiddelbart hadde fått verifisert kompetansen.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:52:34]: Jeg skal være så ydmyk å si at det er veldig mange gode argumenter også for den løsningen vi ikke valgte. Det ville innebåret at på en eller annen måte måtte representanter fra f.eks. NOKUT, eller andre steder, gått rundt og fått tilgang på asylsøkere som sitter på mottak, og så hatt en type kartlegging av dem der. Det ville nok heller ikke betydd at man over bordet kunne levere en formell godkjennelse eller ikke. Det krever det samme systemet som vi har i dag.
Det jeg mener er fordelen med dette, er at det er et system som kan stå seg over tid, og også vil stå seg hvis det kommer 30 000–45 000 asylsøkere til neste år, og 30 000 året etter det. Vi vet ikke hvor mange som vil komme, sannsynligvis færre på grunn av innstramminger, men allikevel kan det bli situasjonen.
Dette kommer jo ikke til erstatning for at NOKUT også har fått styrket sine ressurser, også må ha fortgang og prioritet på den formelle godkjennelsen av høyere utdanning – og også penger som har blitt gitt til akademiske institusjoner for å lage opplegg for å fylle kompetansehullene som mange har.