Martin Kolberg (A) [12:52:28]: (komiteens leder og ordfører for saken): Som alle vet, er det slik at Riksrevisjonen normalt følger opp forvaltningsrevisjoner tre år etter at sakene er behandlet her i Stortinget. Dersom det ikke er gjort nødvendige endringer etter tre år, blir saken fulgt opp igjen året etter. Det er mønsteret i disse spørsmålene.

Dokumentet vi behandler i dag, altså Dokument 3:1 for 2015–2016, omtaler oppfølginga av ni forvaltningsrevisjoner. Syv av sakene er avsluttet, mens Riksrevisjonens undersøkelse av reorganiseringa av skatteetaten og Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet følges videre. Man kan altså si at syv saker blir lagt til side, mens to saker følges opp videre.

Når det gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets måloppnåelse og virkemiddelbruk, legger Riksrevisjonen til grunn at departementet vil følge opp at de iverksatte tiltakene fører til nødvendige forbedringer og økt måloppnåelse. Komiteen er enig i dette og forstår og slutter seg til at den saken kan avsluttes.

Når det gjelder undersøkelsen om eiendomsforvaltninga i helseforetakene, der målet med undersøkelsen var å vurdere om spesialisthelsetjenestens eiendomsmasse blir forvaltet og utviklet på en god og effektiv måte og i samsvar med overordnede føringer, har komiteen merket seg at det nå legges opp til å prioritere vedlikehold i de økonomiske langtidsplanene i de regionale helseforetakene – og forstår på den bakgrunn at denne saken også kan avsluttes.

Dernest kommer undersøkelsen av ordninga med fritt sykehusvalg, som hadde som formål å vurdere i hvilken grad myndighetene når målet med ordninga. Riksrevisjonen viser til flere tiltak som er iverksatt av Helse- og omsorgsdepartementet, herunder tiltak som sikrer at alle ledd i helsetjenesten informerer pasientene om retten til fritt sykehusvalg. Komiteen ser positivt på dette.

Når det gjelder undersøkelsen om håndtering av farlig avfall, framgår det at Klima- og miljødepartementet har satt i gang flere tiltak med sikte på å styrke kontrollen med håndteringa av farlig avfall, og at det bl.a. har kommet endringer av forurensningsloven og straffeprosessloven som gir økte strafferammer og bedre grunnlag for myndighetene til å drive innsyn som kan avdekke ulovlig eksport av avfall. Riksrevisjonen konstaterer at de iverksatte tiltakene på området kan gi positiv effekt, men understreker betydninga av at departementet følger opp denne effekten. Komiteen slutter seg også til dette.

Det er videre i etterkant av Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet satt i verk en rekke tiltak, bl.a. ved å sikre en mer enhetlig saksbehandling i tilsyns-, godkjennings- og klagesaker. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen understreker betydninga av at Landbruks- og matdepartementet i samarbeid med de øvrige berørte departementene fortsatt følger opp Mattilsynets arbeid på området, og er tilfreds også med dette.

Undersøkelsen om effektiv ressursutnyttelse i Nav hadde bl.a. som formål å vurdere om det var etablert en effektiv ressursutnyttelse i ytelsesforvaltninga i fylkeslinja. Det framgår at Arbeids- og sosialdepartementet har iverksatt flere tiltak, herunder opprettelsen av Nav Forvaltning. Saksbehandlingstida er nå gått ned, men sykefraværet er fortsatt høyt. Riksrevisjonen forutsetter derfor at Arbeids- og sosialdepartementet viderefører fokuseringa på å få ned sykefraværet. På det grunnlaget sier også komiteen seg enig i at denne saken kan avsluttes.

Når det gjelder Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten, er det innen 2010 satt i gang flere tiltak, men Riksrevisjonen viser til at siden mange av tiltakene er i startfasen, er det ikke grunnlag for å vurdere effektene. Riksrevisjonen registrerer at arbeidet med å utarbeide resultatindikatorer for rehabiliteringstjenestene først ble satt i gang høsten 2015, og ikke forventes å være ferdig før i 2017. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen i forbindelse med de årlige risikovurderingene vil vurdere om det er behov for en ny forvaltningsrevisjon på dette området.

Komiteen slutter seg for øvrig til Riksrevisjonens vurdering av at det for disse syv sakene, som er avsluttet, er gjort nødvendige endringer etter tre år, slik at sakene ikke følges opp igjen neste år.

Så er det, som jeg sa, to saker som skal følges videre, og som jeg på komiteens vegne og som sakens ordfører vil omtale litt nærmere. Det handler først og fremst om Riksrevisjonens undersøkelse av reorganiseringa av skatteetaten, som ble behandlet i Stortinget 26. mars 2012. Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om resultatene av reorganiseringa i skatteetaten i perioden 2008–2009 var i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen ba i brev 26. mars 2015 Finansdepartementet om å gjøre rede for status og hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. 182 S for 2011–2012. Departementet svarte i brev 26. mars 2015. Departementet ga et utfyllende svar, som Riksrevisjonen har vurdert på følgende måte:

«Riksrevisjonen registrerer at det er gjennomført en rekke tiltak på områder hvor det ble påpekt svakheter i Dokument 3:4 (2011–2012)» – som jeg allerede har vist til – «og at Finansdepartementet mener at skatteetaten jevnt over oppnår bedre resultater enn før omorganiseringen i 2008.

Riksrevisjonen merker seg at Finansdepartementet har gått bort fra å styre på antall kontroller, og at skatteetatens kontrollvirksomhet i større grad skal baseres på risiko- og vesentlighetsvurderinger. Dette har gitt mer treffsikre kontroller, men samtidig har kontrollomfanget blitt betydelig redusert etter innføringen av nye styringsparametere. Riksrevisjonen understreker derfor viktigheten av at Finansdepartementet fortsatt følger opp utviklingen i både omfang og sammensetning av kontrollene som gjennomføres og totalt avdekket beløp.

Riksrevisjonen registrerer at skatteetaten har iverksatt flere tiltak for å bedre kvaliteten i Skatteopplysningens veiledning. Til tross for disse tiltakene viser målinger gjennomført av eksterne byråer at kvaliteten i svarene fra Skatteopplysningen ikke er bedret» – ikke er bedret – «fra 2011 til 2013. En forutsetning for å kunne etterleve regelverket er at skattyterne får korrekt og fullstendig informasjon når de henvender seg til skatteetaten. Det vises i tillegg til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i sin innstilling understreket viktigheten av at befolkningen får korrekte opplysninger når de henvender seg til Skatteopplysningen.»

Riksrevisjonen vil altså følge denne saken videre, og under henvisning til Riksrevisjonens oppfølging er en samlet komité av den oppfatning at det kan slås fast at reorganiseringa i all hovedsak har vært vellykket, og at vi er tilfreds med dette. Vi har også merket oss at Finansdepartementet har igangsatt en rekke tiltak for å bedre kvaliteten på arbeidet i skatteetaten som følge av den gjennomførte reorganiseringa. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefaling om viktigheten av at Finansdepartementet følger opp utviklinga i omfanget og sammensetninga av kontrollene, og vil særlig legge vekt på Riksrevisjonens understrekning av at svarene skatteetaten gir når skattyterne henvender seg, må være korrekte og fullstendige. Komiteen er på dette grunnlag tilfreds med at Riksrevisjonen fortsatt følger denne saken, men på dette grunnlaget.

Det var fint at finansministeren kom og hørte dette. Jeg tror hun er enig i det som er sagt her.

Det andre punktet som følges videre, er Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminaliteten, som ble sendt til Stortinget 31. januar 2012 og behandlet i Stortinget 24. mai 2012. Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere i hvilken grad politiets arbeid med vinningskriminalitet er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger om å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer. Departementet opplyser som en generell merknad at vinningskriminalitetens mål i antall anmeldelser er betydelig redusert i løpet av de siste fire årene. Jeg hadde nesten lyst til å gjenta denne setninga, for jeg legger merke til at i den store offentlige debatten forsvinner dette litt. Men det er faktisk slik at det er en betydelig reduksjon i antall anmeldelser i løpet av de siste fire årene når det gjelder vinningskriminalitet. Etter departementets vurdering skyldes dette et målrettet og bevisst arbeid i mange politidistrikt, ikke minst som følge av et godt samarbeid på tvers av politidistriktene. Departementet vil særlig trekke fram betydninga av at personer som oppholder seg ulovlig i Norge, raskt sendes ut av landet – i samarbeid med politiet i andre land. Departementet peker på at nærpolitireformen vil kunne få stor betydning for oppgaveløsninga og resultatene i politiet også når det gjelder bekjempelsen av vinningskriminalitet – den samlede oppklaringsprosenten.

Den samlede oppklaringsprosenten i vinningssaker på landsbasis har imidlertid bare sunket med 0,7 prosentpoeng siden 2011. Variasjonene i oppklaringsprosent mellom politidistriktene, fra 31,6 pst. til 11,3 pst., er etter komiteens oppfatning for stor. Komiteen er tilfreds med at departementet vil følge dette opp overfor Politidirektoratet. Riksrevisjonen må også følge dette nøye.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens påpekning av at bruken av DNA-bevis er en viktig faktor for oppklaring av vinningsforbrytelser. Komiteen vil understreke betydninga av at alle som utfører operativ tjeneste, har god kompetanse til å kunne sikre DNA-spor. Selv om antallet anmeldelser har gått ned, er det fortsatt store mørketall.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens oppfatning av at det fortsatt er store utfordringer i politiets arbeid med vinningskriminalitet. Det er derfor, til tross for at antallet anmeldelser har gått ned, også viktig og nødvendig at Riksrevisjonen følger denne saken videre.

Utover dette har komiteen ingen øvrige merknader.

Tom E.B. Holthe (FrP) [13:05:37]: Jeg skal bare knytte noen få kommentarer til Riksrevisjonens undersøkelse om Integrerings- og mangfoldsdirektoratets måloppnåelse og virkemiddelbruk i arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger, som ble sendt Stortinget 11. november 2010. Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om måloppnåelsen på viktige områder innen integrering var i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, og hvordan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, bidro til måloppnåelsen. Det var også et mål å vurdere departementets styring og oppfølging av IMDi.

Riksrevisjonen ba i brev av 26. mars 2015 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gjøre rede for status og hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og kontroll- og konstitusjonskomiteen merknader i saken. Departementet svarte Riksrevisjonen i brev av 18. mai 2015 og i et supplerende brev 11. august 2015.

Derfor er det hyggelig å merke seg at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i tildelingsbrev for 2015 har tydeliggjort IMDis ansvar for å sikre erfaringsoverføring mellom kommuner og formidling av god praksis til kommuner med svak måloppnåelse. Videre er det positivt at det er innført som styringsparameter for direktoratet at kommunenes planlegging og gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet skal styrkes, og at god praksis skal dokumenteres og, ikke minst, formidles.

Det er også verdt å merke seg at flere av tiltakene legger vekt på opplæring og erfarings- og kompetanseoverføring fra kommuner med god resultatoppnåelse til kommuner med svake resultater og liten erfaring med kvalifiseringsarbeid.

Jeg deler Riksrevisjonens vurdering, at det er positivt at kommuner med svake resultater blir oppfordret til å delta i mange av tiltakene. Jeg forventer derfor at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil følge opp at de iverksatte tiltakene fører til nødvendige forbedringer og økt måloppnåelse.

Når Riksrevisjonen nå har avsluttet saken, forventer jeg også at saken blir fulgt opp på en god måte også i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.