Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:39:54]: (ordfører for saken): Dette er en sak med stor enighet, så jeg skal være kort. Jeg vil først av alt takke representantene fra Kristelig Folkeparti for å ha brakt fram et spennende forslag til Stortinget. En kan vel si at en travel vår i finanskomiteen har gjort at et spennende forslag sannsynligvis får en mindre debatt enn forslaget hadde fortjent.

Forslaget om å opprette en KompetanseFUNN-ordning treffer midt i den viktige debatten om hvordan en skal møte den rekordhøye arbeidsledigheten en nå opplever, og hvordan en kan omstille norsk arbeidsliv for framtida.

En sterkere satsing på kompetanse i bedriftene bør være en del av oppskriften, for satsing på utdanning, forskning og innovasjon alene gir liten effekt om ikke kompetansen i norske bedrifter styrkes samtidig. Det er i bedriftene forutsetningene for læring er best og veien fra kunnskap til verdiskaping er kortest. Kompetansen i arbeidslivet sitter hos fagarbeiderne, hos ingeniørene, hos selgerne og hos arbeidsledere. Deres erfaringer er gull verd.

I en globalisert verden blir ikke Norge billigst, men vi kan være best. Det forutsetter at vi også i framtida leverer kvalitet, er produktive og at norske arbeidere forblir godt utdannet. Her har Norge en god samarbeidstradisjon å bygge videre på. Trepartssamarbeidet er det beste utgangspunktet for å løse nettopp dette. Kompetanse blir ikke til verdiskaping av seg selv, men den norske modellen bedrer forutsetningene. Det er tross alt i bedriftene kompetansen omsettes til verdiskaping, eksportinntekter, skatteinntekter og velferd. Statistikken taler for seg selv: 90 pst. av nye norske arbeidsplasser skapes i eksisterende bedrifter.

Jeg er enig med forslagstillerne i at vi ikke kan være fornøyd, og at det er behov for nye forslag og diskusjon om nye virkemidler. Som forslagstillerne framhever:

«(…) det er spesielt viktig med målretta investeringer i kompetanse, læring og kunnskapsutvikling i tider med nedgang og svakere vekst i norsk næringsliv».

Dette er en beskrivelse en samlet komité stiller seg bak.

Det er også veldig gledelig at regjeringa er positiv til initiativet. I brev til finanskomiteen framhever finansministeren at regjeringa «etter planen skal legge fram en nasjonal kompetansepolitisk strategi i 2016». Finansministeren skriver videre:

«Strategien skal utvikles med partene i arbeidslivet, som er i tråd med det norske trepartssamarbeidet.»

Det er en strategi både jeg og komiteen ser fram til å se.

Samtidig påpeker flertallet i komiteen at en kan stille spørsmål ved om et skattefradrag, sånn som KompetanseFUNN-ordningen er, er det mest hensiktsmessige virkemiddelet om en ønsker å gi offentlig støtte til kompetanseutvikling.

Selv om kun Kristelig Folkeparti stemmer for forslaget i dag, er det ingen bastant avvisning fra flertallet. Vi henviser til de årlige budsjettrundene, og jeg tror ikke dette er det siste vi ser til dette forslaget.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:43:07]: (komiteens leder): Det er ikke hver dag man får nedstemt et forslag med så mye velvilje i både merknader og innlegg, men resultatet blir nå som det blir. Men jeg hørte jo representanten Tvedt Solberg si at det er sikkert ikke siste gang vi kommer til å diskutere det, så vi tar det som et tegn på at vi bør fremme det på nytt ved en senere anledning.

Det er riktig som saksordføreren sa, at regjeringen legger opp til en plan for denne typen kompetanseutvikling i arbeidslivet senere i år. Så får vi se hvilke gode forslag regjeringen kommer med. Vi mener at innovasjon ofte er svært nært knyttet til kompetanse – kompetanse som gir evnen til å se nye muligheter og evnen til å utvikle ideer til et produkt. Kompetanseutvikling i virksomheter gir grunnlag for nye arbeidsplasser og vekst samtidig som det er med på å skape tryggere arbeidsplasser gjennom opprettholdelse av konkurransekraften.

Vi har ment at en KompetanseFUNN-ordning, som kan sammenlignes delvis med en SkatteFUNN-ordning, som vi har, ville være et godt svar på de utfordringer vi vet at arbeidslivet står overfor. SkatteFUNN-ordningen er en ukomplisert ordning. Den fungerer godt, og den er faktisk styrket av det flertallet som nå har stått bak budsjettene.

Så merker jeg meg at en statsråd fra Fremskrittspartiet skriver følgende i et brev til komiteen:

«Hvis en ønsker å gi offentlig støtte til kompetanseutvikling, kan det også stilles spørsmål ved om et skattefradrag er det mest hensiktsmessige virkemiddelet.»

Jeg må bare si at her er Kristelig Folkeparti mer opptatt av hva som kan gagne nærings- og arbeidsliv i form av skattefradrag, enn Fremskrittspartiet er, men det er sikkert også en debatt vi kommer tilbake til.

Jeg fremmer da med glede forslaget som vi står bak.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigurd Hille (H) [13:45:28]: Jeg skal være veldig kort. Jeg slutter meg i alt vesentlig til det som saksordføreren sa her.

Når det er sagt, vil jeg også legge til at jeg er overbevist om at forslaget fra Kristelig Folkeparti har de aller, aller beste intensjoner. Men det konkluderes uten videre med at modellen skal opprettes, uten at dette tilsynelatende er utredet eller drøftet i nødvendig grad.

Jeg synes det er viktig at vi tar utgangspunkt i bedriftenes behov for kompetanse, og videre er det viktig at dette skjer i samarbeid mellom partene i arbeidslivet, slik vi har utviklet dette gjennom mange år. Regjeringen peker på at dette nettopp skal skje i forbindelse med at det fremlegges en nasjonal kompetansestrategi.

Et annet forhold er at skattefradrag og støtte ofte vil kunne føre til et slags overforbruk av slike ordninger. Det kan lett tenkes at tiltak iverksettes fordi de utløser fradrag og eventuelt støtte, uten at det påviselig er behov for nettopp dette tiltaket.

Konklusjonen synes derfor å være at det foreliggende forslag ikke bør vedtas uten videre, idet dette muligens kan føre til utilsiktede virkninger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

Presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering over sakene nr. 1–6 på dagens kart.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.