Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2017

Dato: 09.05.2017
President: Kenneth Svendsen
Dokumenter: (Innst. 261 S (2016–2017), jf. Dokument 3:4 (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 4 [12:33:07]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøking av digitalisering av kulturarven (Innst. 261 S (2016–2017), jf. Dokument 3:4 (2016–2017))

Talere

Erik Skutle (H) [] (ordfører for saken): Dette er en enstemmig innstilling fra komiteen som er – iallfall sammenlignet med den forrige saken – relativt kort, og jeg skal også være kort i min innledning.

Stortinget vedtok i 2009 at vi skal ha best mulig tilgang til kulturarv for flest mulig. Det har man på den ene siden, og så har man at Riksrevisjonen finner at en stor del av kulturarven ikke er digitalisert i sin gjennomgang. Men det er ikke nødvendigvis sånn at økt digitalisering gir mer tilgang. Den vil gjøre det i veldig mange tilfeller for verk som blir søkt opp og hentet ut og brukt av publikum, men ikke for alle. Digitalisering koster penger, og en del materiale er så lite brukt at det vil være lite kostnadseffektivt å digitalisere de verkene. Det må være faglig skjønn som avgjør hva som blir digitalisert og i hvilket tempo man gjør det. Man må kunne få ha en faglig avveining av hvor mye ressurser man skal bruke på digitalisering og digital formidling kontra mer tradisjonell formidling. Men da er det uansett viktig at man har strategier, planer for dette, at det gjøres systematisk. Det har vært gjort i de aller fleste deler av sektoren, og etter at Arkivverket fikk dette på plass i 2016, er det nå på plass i alle sektorene, og det er veldig positivt.

Ellers er det sånn at det punktet komiteen er skarpest på, er det punktet om at Riksrevisjonen finner at det er en risiko for at digitalt skapte arkiv kan gå tapt som følge av at de ikke konverteres til lesbare format. Der har man også noen arkiv der et sånt type scenario vil kunne få store konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker fordi det er dokumenter som vil kunne være viktige for enkeltmennesker. Hvis de forsvinner fra de digitalt skapte arkivene, er det intet annet sted de finnes. Komiteen ber derfor om at en setter i verk tiltak som forhindrer at dette skjer. Det ville være veldig uheldig hvis det skulle skje.

Ellers vil jeg vise til den enstemmige innstillingen fra komiteen.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Kulturarven er viktig for identiteten vår. Kulturarvsmaterialet i arkiv, bibliotek og museer er verdier som vi ønsker å ta vare på for fremtiden. Disse verdiene ønsker jeg at flest mulig skal ta del i. Digitalisering er dermed et viktig virkemiddel for å gjøre kulturarven vår tilgjengelig for flest mulig. Jeg er derfor glad for at Riksrevisjonen har undersøkt hvordan det står til med digitaliseringen av kulturarven, og jeg ønsker å knytte noen kommentarer til det arbeidet som gjøres.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det gjøres mye godt digitaliseringsarbeid i Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og ved museene våre rundt omkring i landet. Nasjonalbibliotekets satsing på digitalisering av boksamlingen har vært en suksess. Også internasjonalt har denne digitaliseringen fått oppmerksomhet.

Riksrevisjonen peker også på områder der Arkivverket og museene kunne ha gjort mer. Digitaliseringen er et middel for å gjøre kulturarv tilgjengelig. Komiteen understreker at institusjonene skal bruke faglig skjønn i utvelgelsen av hva som skal digitaliseres. Faglig basert prioritering er et viktig prinsipp for den videre satsingen på digitalisering i Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og museene. Det innebærer at det vil være uforsvarlig å sette i gang digitalisering av alle papirdokumentene som er bevart i arkivdepotene. Arkivverkets strategi har hittil vært å digitalisere de mest etterspurte dokumentene. I tillegg har etaten valgt å digitalisere dokumenter som står i fare for å bli skadet.

Riksrevisjonens undersøkelse gjelder perioden fra 2010 til 2015. Etter 2015 er det igangsatt viktige endringer i Arkivverket. Med disse endringene vil etaten arbeide med digitalisering på en mer systematisk måte. Omstillingsprosjektet Arkivverket 2020 ble igangsatt i 2016. Det vil sette etaten bedre i stand til å prioritere de store utfordringene som særlig knytter seg til manglende bevaring av digitalt skapte dokumenter, slik Riksrevisjonen har kommentert.

Arkivverket har nettopp ferdigstilt en utredning om overføring av digitalt skapte dokumenter til arkivdepot. Jeg vil legge anbefalingen i denne rapporten til grunn for oppfølgingen av saken videre. Jeg vil også følge opp samarbeidet mellom Arkivverket og Nasjonalbiblioteket om bruk av Nasjonalbibliotekets digitaliseringskapasitet til økt skanning av arkiv. Når bygget for Norsk helsearkiv står ferdig på Tynset i 2019, vil det gjennomføres en storstilt digitalisering av pasientjournalarkiv fra perioden etter 1950. Begge disse prosjektene vil øke mengden av digitaliserte arkivdokumenter.

Både Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er etater under Kulturdepartementet, og vi har derfor mulighet for direkte oppfølging. Når det gjelder museene, er forholdet annerledes. Museene er i all hovedsak selvstendige enheter. De er organisert som stiftelser, aksjeselskap og interkommunale selskaper med en faglig tilknytning til Norsk kulturråds museumsseksjon. Museenes statlige driftstilskudd utgjør en andel av deres totale driftsbudsjett. Overfor disse institusjonene har Kulturdepartementet et prinsipp som er viktig for oss å følge, nemlig prinsippet om å holde armlengdes avstand. Men som forutsetning for driftstilskuddet, slik det kommer til uttrykk i tilskuddsbrevene, krever vi at museene holder høy faglig standard, har profesjonell drift, er åpne og tilgjengelige for publikum og tar godt vare på sine samlinger og kulturhistoriske bygninger. I tillegg krever vi at de skal digitalisere samlingene og gjøre dem tilgjengelig for publikum på nett, men vi kan ikke på noen måte instruere museene til å prioritere dette foran samlingsforvaltning, forskning eller sikring av verdier de er satt til å forvalte og vokte. Det må hvert enkelt museum ta stilling til selv, basert på eget faglig skjønn.

Museene må også selv vurdere hvilke deler av samlingene de vil prioritere å digitalisere. De må selv vurdere hva digitalisering faktisk innebærer for de ulike materialtypene. Det er stor forskjell på å digitalisere boksider og arkivdokumenter versus gjenstander i et museum. Hvordan skal en kulturhistorisk bygning digitaliseres for at det skal være godt nok? Holder det med et utvendig foto, eller må bygningen 3D-skannes innvendig? Hva med et fugleskinn fra Zoologisk museum, en kunstinstallasjon fra Nasjonalmuseet eller en stor landbruksmaskin fra Jærmuseet? Hva skal til for at disse vidt forskjellige objektene er digitalisert og tilgjengeliggjort på en tilfredsstillende måte? Her kan ikke vi politikere gå inn i detaljene og ta stilling. Dette er det fagmiljøene i museene og brukerne av det digitaliserte materialet som kan vurdere best, og det må selvsagt prioriteres opp mot alle de andre viktige oppgavene museene er forventet å utføre.

Fra Kulturdepartementets side vil vi imidlertid satse videre på det som kommer alle museene og fellesskapet til gode, det være seg digital infrastruktur, innføring av felles, internasjonale standarder og formater og annen oppfølging fra sentralt hold. Dette er tiltak som gjør at museene og publikum får maksimalt ut av satsingen på digitalisering og tilgjengeliggjøring. I forbindelse med flyttingen av Kulturrådets seksjon for museumsutvikling fra Oslo til Bodø, som skal skje i 2018, vil det være naturlig å vurdere en ytterligere styrking av denne sentrale faglige funksjonen.

Forøvrig er jeg enig i Riksrevisjonens anbefaling om å styrke den generelle mål- og resultatstyringen når det gjelder arbeidet med digitalisering av kulturarven. Riksrevisjonen anbefaler at departementet tydeliggjør hvilke resultater som skal oppnås i digitaliseringsarbeidet, at vi vurderer hvordan rapporteringen på områder kan gi mer og bedre informasjon om status og fremdrift, at vi følger opp resultatoppnåelsen i underliggende etater og bidrar til å avklare og løse problemer som tas opp i styringsdialogen, så som ivaretakelsen av digitalt skapte arkiver.

Dette vil Kulturdepartementet følge opp i etatsstyringen av Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråd og i forvaltningen av driftstilskudd til museer. I tillegg vil Kulturdepartementet utarbeide en strategi for å gjøre offentlige kulturdata mer tilgjengelig for bruk og gjenbruk, jamfør Meld. St. 27 for 2015–2016, Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Jeg vil også legge til rette for at Arkivverket og Nasjonalbiblioteket skal kunne samarbeide om langtidslagring, og at det også vurderes å trekke museene inn i én samlet løsning.

Som jeg påpekte innledningsvis, er jeg svært glad for at Riksrevisjonen har tatt tak i dette viktige feltet og satt det på dagsordenen. Dette gir oss et godt grunnlag for å satse enda mer på å gjøre kulturarven tilgjengelig digitalt for nåværende og kommende generasjoner. Jeg ser frem til å følge opp det arbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.