Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2017

Dato: 09.05.2017
President: Kenneth Svendsen
Dokumenter: (Innst. 206 S (2016-2017), jf. Dokument 3:2 (2016-2017))

Innhold

Sak nr. 3 [11:56:40]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 (Innst. 206 S (2016-2017), jf. Dokument 3:2 (2016-2017))

Talere

Erik Skutle (H) [] (ordfører for saken): La meg begynne med å si at det er fjerde år på rad jeg er saksordfører for denne årlige meldingen fra Riksrevisjonen, og det er med ganske stor tilfredshet at jeg for fjerde gang fra denne talerstolen kan si at de statlige selskapene styres godt, og at eierdepartementene er svært kompetente i styringen av dem.

Rom for forbedringer er det alltid. Med så dyktige folk som Riksrevisjonen har, er det klart at rom for forbedringer blir avdekket og rapportert om. Selv om det er klart at det finnes noen avvik som kan være alvorlige, når man tenker gjennom hvor mange tusen mennesker som jobber i disse virksomhetene, og hvor mange milliarder kroner omsatt vi snakker om, mener jeg at jeg står på veldig trygg grunn når jeg sier at i all hovedsak styres og forvaltes disse selskapene svært godt.

Komiteen har levert en innstilling som er enstemmig på de aller fleste punkter. Der det er uenighet, går jeg ut fra at mindretallet eller det alternative flertallet vil redegjøre for sine synspunkter. Innstillingen er på 74 sider, så jeg kommer ikke til å gå gjennom alle funn og merknader i mitt saksordførerinnlegg, men jeg vil kommentere noen vesentlige punkter.

Det første punktet jeg vil kommentere spesifikt, er Riksrevisjonens funn av at det er til dels store lokale variasjoner i hvilken meldekultur man har for å melde fra om og lære av uønskede hendelser i sykehusene. De finner at det er store variasjoner i antall uønskede hendelser. Det kan selvfølgelig bety at noen sykehus og enheter er utrolig gode til å unngå sånne hendelser – vi har nok helt sikkert også den typen sykehus og den typen avdelinger – men det er nok grunn til å anta at det også finnes en del tilfeller der en mangler god nok meldekultur. Det å melde fra om uønskede hendelser er viktig for å kunne forebygge og unngå den typen hendelser i framtiden.

Bygging av en sånn kultur starter med god ledelse, at man understreker viktigheten av det, og at man etterspør informasjon nedover i systemet. I tillegg er det viktig at man har tekniske løsninger som ikke er et praktisk hinder i hverdagen for å melde fra om slike ting. En samlet komité ser derfor veldig positivt på at statsråden har varslet en lovproposisjon med meldingsdel til Stortinget før sommeren, i tillegg til særskilt oppmerksomhet omkring dette feltet i fortsettelsen.

Innenfor samme sektor finner også Riksrevisjonen at det er liten kontroll og åpenhet om hvorvidt Sykehuspartner HF leverer kostnadseffektive tjenester. Sykehuspartner HF er en enerettsleverandør av IKT-tjenester til Helse Sør-Øst. I en sånn posisjon der man ikke har konkurranse som kan virke skjerpende, er det viktig med andre tiltak som sikrer at kostnadseffektiviteten er god. En ting er å vite prisen, men man må også vite hva man faktisk får til den prisen. Komiteen mener at den letteste måten å vite dette på, er benchmarking av både pris og kvalitet opp mot en eller flere eksterne aktører. Vi ber departementet vurdere om dette lar seg gjøre på en hensiktsmessig måte.

Riksrevisjonen har videre undersøkt eierdepartementenes oppfølging av selskapenes samfunnsansvar i eierdialogen. De finner at den dialogen styrkes i etterkant av konkrete hendelser, noe komiteen finner ganske naturlig. Det er ganske selvsagt at en følger opp på en grundig måte når det har oppstått hendelser. Samtidig er det viktig at samfunnsansvar også er tema i eierdialogen i de tilfeller der sånne konkrete hendelser ikke har oppstått. En samlet komité finner det positivt at undersøkelsen viser at selskapene jobber aktivt med samfunnsansvar. Det styrker det jeg sa innledningsvis om at disse selskapene styres godt. Samtidig vil komiteen legge til at det at selskapene selv har en aktiv holdning i disse spørsmålene må ikke være til hinder for at departementet fortsetter å utfordre, fortsetter å stille kritiske spørsmål, for på den måten å være sikker på at selskapene forstår at departementet har ganske klare forventninger.

Riksrevisjonen har også funnet at det er variasjon i kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene som Statnett bruker som grunnlag for utbygging av det sentrale strømnettet. Hvordan samfunnsnytten er beregnet kan variere fra prosjekt til prosjekt, i tillegg til at all data nødvendigvis ikke er åpent tilgjengelig. Det gjør det vanskelig for allmennheten, for media og for utenforstående miljøer å vurdere disse tingene og gjøre etterprøving. Riksrevisjonen finner riktignok at kostnadskontrollen er veldig god. Det antyder at Statnett har kompetente folk på dette området, men i den monopolsituasjonen som selskapet er, er det viktig med åpenhet, og det er viktig med etterprøvbarhet for å sikre at samfunnsnytten og kostnadseffektiviteten er best mulig.

Riksrevisjonen finner videre at Posten ikke når avkastningsmålet fra eieren. De har heller ikke klart å innfri eierens krav om bedring av lønnsomheten i logistikkvirksomheten. Posten Norge er et aksjeselskap som driver med logistikkvirksomhet i hele Norden. Komitémedlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, altså et flertall i denne salen, mener at det er lite tilfredsstillende at flere av forretningsområdene har bidratt til betydelige tap i perioden, til tross for at Stortinget har slått fast at enkeltselskap i konsernet skal ha lønnsomhet på selvstendig grunnlag eller bidra til konsernsynergier over tid. Dette ble slått fast i Meld. St. 18 for 2011–2012, som ble levert til Stortinget av daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet, som var statsråd i Jens Stoltenbergs regjering. Representantene fra Sosialistisk Venstreparti stemte for disse punktene i Stortinget i 2012, og jeg antar at representantene fra disse partiene vil redegjøre for hva som har endret seg siden den gangen, siden de nå skriver at Postens viktigste oppgave framover ikke skal være å gå med overskudd, men andre ting.

Posten er som nevnt et aksjeselskap med kommersiell virksomhet over hele Norden. Hvis noen skal sørge for gode posttjenester over hele landet, må det altså være Stortinget som gjør det gjennom kloke vedtak og reguleringer. Det er ikke et ansvar som skal ligge til et internasjonalt konsern. For øvrig er det en enstemmig komité som stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger om at Samferdselsdepartementet følger opp selskapets resultatutvikling, er tydelig på forventningene til framtidig utvikling og har klare resultatforventninger til konsernet.

Riksrevisjonen har som vanlig også rapportert på oppfølgingen av tidligere rapporterte saker. Der er alle sakene avsluttet med unntak av én sak, som gjelder styringen av selskaper der universiteter og høyskoler forvalter eierinteressen. Der er det fortsatt avvik som ikke er lukket, men en samlet komité uttrykker forståelse for at det å gjøre endringer er en stor og til dels komplisert portefølje. Det kan ta lang tid dersom det skal gjøres skikkelig. Vi er tydelige på at sånne ting må gjøres skikkelig.

Så vil jeg avslutningsvis vise til at Senterpartiet har levert noen ganske omfattende merknader som jeg går ut fra at Senterpartiet vil redegjøre for. Jeg skal ikke bruke lang tid på å kommentere dem ut over at prinsipielle avklaringer om hvordan vi skal styre offentlig eide selskaper, er en sak for eierskapsmeldingen som behandles i Stortinget. Dette er en sak om hvorvidt departementene og selskapene har fulgt opp det Stortinget faktisk har vedtatt tidligere. Så kan det også legges til at Senterpartiet i perioden 2005–2013 både støttet og tok initiativ til en rekke av de omleggingene som Senterpartiet nå kritiserer i denne innstillingen.

For øvrig vil jeg vise til innstillingen. Den er i veldig stor grad enstemmig, med noen unntak.

Gunvor Eldegard (A) []: Det er slik at Riksrevisjonen har funne grunnlag for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser under Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

God pasientsikkerheit føreset at helseføretaka lærer av uønskte hendingar og aktivt førebyggjer at hendingar skjer igjen. Eit sentralt element i dette er å ha interne avvikssystem der helsepersonell kan melda uønskte hendingar, inkludert nestenulykker. Riksrevisjonen undersøkte 19 helseføretak, og desse undersøkingane syner at det er behov for å betra meldekulturen. Kulturen og leiinga i den enkelte avdelinga har avgjerande betyding for kva slags hendingar som vert melde, seier Riksrevisjonen.

Revisjonens undersøking syner også at høg brukarterskel i det elektroniske avvikssystemet, tidspress og ulike definisjonar av kva som er ei uønskt hending, utgjer hindringar for ein einsarta meldeparksis i sjukehusa.

Ein snever definisjon av kva som vert sett på som ei uønskt hending, legg avgrensingar på dei tilsette, slik at færre hendingar vert melde. Det er òg slik at omfanget av meldingar også vert påverka av om leiarar og tilsette forklarar hendinga med «menneskeleg svikt» eller «systemsvikt». Uønskte hendingar vert ofte forklart med at enkeltpersonar har gjort ein feil eller glipp, det kan føra til ein kultur der tilsette faktisk ser på avvikssystemet som eit angivarsystem. Det bør me følgja opp.

Eg sa det ikkje i innleiinga, men eg viser til deler av innstillinga, for mykje – eller mesteparten – i denne innstillinga er einstemmig.

Revisjonen viser òg at Sykehuspartner ikkje har systematisk informasjon om kostnadene ved dei ulike tenestene, og at Helse Sør-Øst RHF i for liten grad følgjer opp om Sykehuspartner leverer kostnadseffektive IKT-tenester av god kvalitet. Manglande openheit om kostnadene gjer det vanskeleg for helseføretaka å vurdera om tenestene dei mottek, er kostnadseffektive, skriv Riksrevisjonen. Eg er einig med saksordføraren i at dette må dei gripa tak i. Eg har berre lyst til å koma med ein tilleggskommentar: Den siste veka har me fått informasjon om Sykehuspartner – at utanlandske IT-arbeidarar har hatt tilgang til helseopplysningar om oss. Eg følte litt behov for å kommentera det sjølv om ikkje denne kontrollen handlar om dette, men eg reknar med at Stortinget kjem tilbake til det.

Riksrevisjonen skriv også at Statnetts samfunnsøkonomiske analysar har varierande kvalitet, og relevant informasjon kjem ikkje alltid tydeleg fram i vedtaksgrunnlaget. Statnett legg i for liten grad til rette for at me vanlege folk kan følgja opp samfunnsøkonomi og kostnader i utbyggingsprosjekt. Dei skriv òg at det er eit forbetringspotensial i departementets eigaroppfølging av Statnett.

Eg trur den gjennomgangen som Riksrevisjonen her har gjort av Statnett, er veldig viktig, for me må få betre kontroll med kritisk viktig infrastruktur for landet og Statsnetts virke. I lys av at fleire titals milliardar er investerte i dei siste ti åra, og at så mykje som 50–70 mrd. kr skal investerast mellom 2016 og 2025, er det nødvendig med god kontroll og evaluering av aktivitetane.

Posten når ikkje avkastningsmålet, seier Riksrevisjonen. Dei svake resultata på konsernnivå heng primært saman med svak lønsemd i logistikksegmentet. Dei seier vidare at selskapet ikkje har klart å innfri forventninga frå eigaren om ei betring av lønsemda i logistikkverksemda. Fleire forretningsområde har heller ikkje vore lønsame, heller ikkje når ein tek omsyn til identifiserte synergiar. Ein skriv vidare at eigaren, som vel er Samferdselsdepartementet, held seg for passivt til Postens svake resultatutvikling.

Fleirtalet i komiteen meiner at Postens viktigaste oppgåver faktisk er å levera post. Difor har me skrive ein merknad som medlemmene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne er einige om. Der skriv me at me

«mener Postens viktigste oppgave er å sørge for at posten kommer fram til folk over hele landet, til lik pris. De siste årene har en stadig større andel av det Posten har drevet med, blitt utsatt for konkurranse. Når stadig flere lønnsomme oppgaver har blitt privatisert, har det gjort det vanskeligere for Posten å finansiere de ulønnsomme tjenestene, som selskapet har blitt sittende med ansvaret for. Flertallet mener Postens viktigste oppgave framover fremdeles ikke skal være å gå med overskudd, men å sørge for at folk over hele landet får tilgang til like gode posttjenester og til samme pris.»

Samfunnsansvar er eit ord som vert mykje brukt, og det er viktig. Difor har me i eigarskapsmeldinga uttrykt forventningar til selskapa når det gjeld samfunnsansvar – om det er miljø, likestilling, antikorrupsjonsarbeid eller arbeidstakarrettar.

Då er det viktig at Riksrevisjonen her i kontrollen sjekkar korleis departementet og selskapa jobbar med samfunnsansvar. Det syner seg at departementet i varierande grad nyttar eigardialogen til å utfordra selskapa, og at selskapa i varierande grad er opptekne av samfunnsansvar. Ein ser at dialogen mellom departementa og selskapa har vorte tettare etter at departementa er vorte kjende med uønskte hendingar. Det har me i kontrollkomiteen sett litt til, både i saka om VimpelCom, om Yara, osv.

Det er bra at uønskte hendingar fører til betre oppfølging, men burde ikkje det ha vore ein større del av eigardialogen på førehand? Riksrevisjonen finn at eigaroppfølginga av samfunnsansvar i stor grad er basert på selskapas offentlege rapportering og risikovurderingar. Det er ikkje nok. Det er positivt at staten har vorte betre i arbeidet sitt som eigar, men me burde kanskje ha forventa endå meir, for me forventar ein aktiv statleg eigar, som staten seier at han er.

Riksrevisjonen peikar òg på at staten i større grad burde utveksla dei gode eksempla. Det veit me er smart, me treng alle meir kunnskap om kva som skal til for å forhindra dårleg eigarskap og fremja godt eigarskap.

I tillegg meiner Riksrevisjonen at Nærings- og fiskeridepartementet burde laga fleire møteplassar. Det er eg einig i.

Ei sak som har gått føre seg over fleire år – altså i denne saka – er registrering av ventetid. Dei tre siste åra har det vorte kommentert i selskapskontrollen. I innstillinga i fjor var det nødvendig at departementet framleis følgde tett opp arbeidet med å sikra riktig registrering av ventetid og at saka vert følgd opp. I år skriv Riksrevisjonen at dei har merka seg at departementet har sett i verk fleire tiltak for å betra ventelistestatistikken. Riksrevisjonen avsluttar saka, men vil framleis følgja utviklinga for å sikra at dei registrerte ventetidene er reelle og i tråd med regelverket – og vurdera om det er behov for ny undersøking.

Eit fleirtal i komiteen – Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV, Miljøpartiet Dei Grøne og Venstre – skreiv inn følgjande merknad, at ein

«merker seg de tiltak departementet har igangsatt. Flertallet merker seg at saken er avsluttet, men at Riksrevisjonen vil følge utviklingen for å sikre at de registrerte ventetidene er reelle og i tråd med regelverket, og vurdere om det er behov for en ny undersøkelse».

Fleirtalet har også merka seg at statsråd Høie har uttalt at Helsedirektoratet skal levera sin rapport om ventetidregistrering innan 1. mai i år. Han kom 3. mai, så det har me registrert. Likevel synest eg det er veldig viktig, som Riksrevisjonen skriv, at departementet må halda fram med å følgja tett opp arbeidet med å sikra riktig og einsarta registrering av ventetider.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper i 2015 er et viktig dokument fordi det gir et grunnlag for å lære av erfaringene. Derfor har også Senterpartiet en omfattende merknad i avslutningen av innstillinga på side 29, hvor vi påpeker svakhetene ved omskiping av forvaltningsbedrifter til hel- eller deleide statlige foretak.

Det er viktig at vi bruker en sånn anledning til også å diskutere sakene prinsipielt. Og det er noen fellestrekk ved sakene som er omhandlet i dette Dokument 3:2 fra Riksrevisjonen. Det er trekk som mer eller mindre allmenngyldig følger av omskipingen av forvaltningsbedrifter til hel- eller deleide statlige foretak. Og kritikken som Senterpartiet framfører, gjelder manglende oppmerksomhet på de styringsmessige følgene av endret organisering. Kort sagt mener vi at politisk styring som virkemiddel via rundskriv og instrukser i stor grad erstattes med markedsstyring, og dette kommer da til uttrykk i bedriftsinterne rutiner.

Det gjelder f.eks. det som sies når det gjelder Sykehuspartner, hvor Riksrevisjonen uttaler følgende:

«Dette innebærer at de etablerte indikatorene for 2016 ikke er tilstrekkelige til å følge opp at Sykehuspartner HF leverer kostnadseffektive IKT-tjenester av god kvalitet.»

Eller som det står om Statnett:

«Statnett legger i for liten grad til rette for at allmennheten kan følge opp samfunnsøkonomi og kostnader i utbyggingsprosjektene.»

Myndighetene kan som følge av dette ikke instruere selskapene til å gjøre valg som strider mot den bedriftsoptimale logikk, når en altså omorganiserer på denne måten. Etter Senterpartiets vurdering fører dette lett til at de nye statlige selskapene lett blir litt mer rå enn sine argeste konkurrenter. Det har vi jo en rekke tilfeller av innenfor Posten, hvor Postens transporttjenester i lastebilnæringen oppfattes som å være nærmest i forkant av å opptre på en sånn måte at en presser lønns- og arbeidsbetingelser for de ansatte. Dette er en stor utfordring. Jeg har respekt for at resten av komiteen sier at dette skal tas opp i den neste gjennomgangen av de framtidige eierskapsmeldingene, men det er vesentlig for oss også å ta det opp her, for det er en del av det viktige med Riksrevisjonens merknader at det også kan gi grunnlag for merknader som går på det prinsipielle området.

Ellers vil jeg ta fatt i noen av temaene som er tatt opp. Det første gjelder da Sykehuspartner HF, som har sin base i Drammen, som er underlagt Helse Sør-Øst RHF, og hvor det da er besluttet å anskaffe tjenester innenfor IKT-infrastruktur fra en ekstern privat leverandør, jf. foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF den 15. september 2016. Den beslutningen er jo naturlig når vi ser statsrådens brev til Riksrevisjonen, som viser et veldig ensidig fokus på kostnadseffektivitet. Det som var Riksrevisjonens fokus, var å etablere systemer som forbedret kostnadseffektiviteten hos Sykehuspartner, at en fikk åpenhet om hva tjenester fra Sykehuspartner koster, og at en fikk avdekket effektiviseringspotensialet som lå hos Sykehuspartner. Regjeringa valgte da å gå mye lenger enn det og privatiserte tjenestene i et selskap i utlandet. Og med de siste dagers avsløringer om at helseopplysninger er kommet på avveier, forventer jeg at dette blir en egen sak for Stortinget snart.

Videre er Statnett et sentralt selskap i dette dokumentet. Riksrevisjonen anbefaler Olje- og energidepartementet at en styrker sin eieroppfølging av samfunnsøkonomisk lønnsomhet og kostnadseffektivitet i Statnetts utbyggingsprosjekter, og at en påser at selskapet viser større åpenhet og transparens rundt samfunnsøkonomiske vurderinger, slik at allmennheten gis bedre grunnlag for å følge opp samfunnsøkonomi og kostnader.

Poenget er altså samfunnsøkonomisk lønnsomhet når det gjelder Statnetts investeringer i elektrisitetsnettet. Det er store tall vi snakker om. Så langt jeg vet, er det nå investert et titalls milliarder de siste tiårene i Statnett. Det er lagt opp til en investering på 50–70 mrd. kr, som skal investeres mellom 2016 og 2025, og derfor er det sjølsagt nødvendig med ytterligere kontroll og evaluering av aktivitetene. Riksrevisjonen baserer sin evaluering på gjeldende regelverk for om Statnett ivaretar sitt ansvar for samfunnsmessig rasjonell utvikling av sentralnettet. Riksrevisjonen har ikke evaluert om regelverket som Statnett omfattes av, er godt nok, om det eventuelt er mangler i dette regelverket eller i praktiseringen av det.

I tillegg til forsyningssikkerhet bruker Statnett i økende grad argumenter om samfunnsøkonomisk nytte som grunnlag for investeringer. Positiv samfunnsøkonomi er bl.a. utenlandsforbindelser som oppnås med økte kraftpriser til forbrukerne, mens det er forbrukerne som i stor grad dekker investeringene. Dette framstår sjølsagt som negativt sett fra en forbrukers ståsted, og videre har økte kraftpriser konsekvenser for inflasjon og lønnsomhet i andre næringer, som også bidrar med inntekter og sysselsetting for samfunnet. Det er derfor interessant å se videre på om disse elementene er tilstrekkelig belyst i utredningene, og eventuelt hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. I det hele tatt er dette spørsmålet om eksport av fornybar energi gjennom utenlandsforbindelsene et viktig tema som ethvert land må diskutere, og som det er altfor lite åpenhet omkring i Norge om de totale samfunnsmessige konsekvensene av. Det er ganske opplagt at dersom Norge gir fra seg det fortrinn som har vært med å ha en rimelig pris på fornybar energi, så gir en fra seg et fortrinn som kan medvirke til å skape sysselsetting og gode arbeidsplasser over hele landet. Det er vesentlig, altså, at dette kommer fram på en mye bedre måte, slik at vi kan få et bedre offentlig ordskifte.

Det er også i innstillinga gått inn på regionale helseforetaks registrering av ventelistene. Der viser jeg til forslag fra representanten Kjersti Toppe, som har foreslått at en skal styrke pasientenes rett til behandling innen forsvarlig frist og innføre full åpenhet om ventelister og ventetider. Dette er et forslag som blir behandlet i vår, og det er viktig at vi får en grundig gjennomgang av hvordan ventelister registreres, og dagens praksis. For så langt vi får melding om, er dagens praksis med på å tilsløre det faktum at en skal ha ventelister som viser i hvilken grad folk må vente kort eller lang tid for å få den nødvendige behandling. Folk trenger rask behandling, og da må ventelistene vise det og ikke tilsløre et faktum.

Helt til slutt vil jeg bare si kort om Posten, som også Arbeiderpartiets representant var inne på: For Senterpartiet er det sentralt at Posten har som formål å komme fram til folk i hele landet, at det kommer fram sikkert, at en kan stole på det, at det kommer raskt, at det kommer fram til lik pris når det gjelder brev, og på alle virkedager. Dette blir nå ikke gjennomført. Vi går altså fra at vi hadde et godt system, til at vi har et system som er langt dårligere, og det blir en viktig oppgave for en ny regjering å rette opp.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: La meg bare gi noe faktainformasjon til komiteens debatt. Det gis et inntrykk av at Posten har fått forferdelig dårligere vilkår i løpet av de siste årene, det var i hvert fall inntrykket representanten Lundteigen ga. Jeg hadde gjerne sett at en kunne begrunne det med eksempler.

Jeg leser i innstillingen at stadig flere lønnsomme oppgaver har blitt privatisert, og at det har gjort det vanskeligere for Posten å finansiere de ulønnsomme tjenestene. Det skulle jeg også gjerne sett begrunnet. Det ville vært et viktig signal til regjeringen, for oss bekjent er det ingen betydelige, verken store eller små, konkurrenter til Posten som tar markedsandeler fra Posten – tvert imot. Utfordringen til Posten er ikke at det er aktører i markedet som leverer post, utfordringen er at folk sender informasjonen sin med teknologi. De sender e-post. Så hvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV her hentyder til at vi må begrense folks tilgang til e-post, er det ganske oppsiktsvekkende. Men det er faktisk den konkurrenten Posten opplever nå. Hvis Senterpartiet her kjenner til aktører som har tatt markedsandeler, ville det vært veldig nyttig for oss å få informasjon om det, for da vet Senterpartiet noe som et samlet statsapparat ikke har fått med seg.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Dette er et stort område, jeg skal ikke ta hele debatten nå, men vi kan ta spørsmålet om ombringing av aviser på lørdager. Jeg regner med at statsråden er kjent med hvordan det eksperimentet har gått, og hvordan det fungerer. Posten la inn et anbud som var basert på deres erfaringer om hvor komplekst det var å bringe lørdagsavisa fram til postkassene til folk i hele landet. Det ble for dyrt for statsråden. Statsråden valgte et annet selskap, det selskapet valgte så en underleverandør, og det har skapt så mye komplikasjoner for både aviseierne, som har ansvaret for å få sitt produkt ut, og ikke minst for dem som fortsatt ser på det å få lørdagsavisa som noe viktig, at jeg regner med at statsråden er kjent med det. Derfor burde statsrådens innlegg vært unødvendig.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Representanten Lundteigen berørte faktisk ikke problemstillingen, for det som Senterpartiet skriver, er at stadig flere lønnsomme oppgaver har blitt privatisert. Lørdagsomdeling av post var ikke lønnsomt, det var høyst ulønnsomt. Det var derfor Posten selv ikke ønsket å ha omdeling, og de har spart mange hundre millioner kroner på det.

Så spørsmålet vi egentlig stiller, er: Innenfor hvilke lønnsomme oppgaver har det kommet andre aktører som tar av overskuddet til Posten, som gjør at Posten ikke kan subsidiere de ulønnsomme tjenestene?

Når det gjelder lørdagsomdeling av aviser, er det er riktig at det var problemer innledningsvis, men hvis en ser på omdelingskvaliteten nå, viser de tallene som verserer, at den er like god som da Posten hadde det. Så jeg håper at representanten Lundteigen også går inn i fakta i saken før han kritiserer, og ikke bare gjør det av gammel vane. Det er helt riktig at det som skjedde i de første månedene, langt ifra var godt nok, men det har blitt orden på det, rett og slett fordi vi har fulgt det strengt opp overfor de aktørene.

Det ble også skapt et inntrykk av at en ikke lenger opprettholder lik pris for postomdeling i hele landet – det er feil. En gir inntrykk av at en ikke har den samme tjenesten i hele landet – det er også feil. En opprettholder samme pris for hele landet, en opprettholder den samme leveringskvaliteten over hele landet. En har altså ikke sett nye konkurrenter som har gått inn i det som har vært lønnsomme oppgaver for Posten, ut over teknologiselskapene som leverer e-post. Det eneste som gjenstår her, er i så fall Senterpartiets kamp mot e-posten, for det eksempelet som Lundteigen kom med, var ikke relevant for spørsmålet. Så jeg håper at Lundteigen har et svar på det jeg faktisk spurte om.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det har ikke vært noen tilfeldighet at Posten ble etablert som et offentlig selskap, for å bringe posten rundt til det ganske land innebærer at man er nødt til å ha en kryssubsidiering. Når man da får en utvikling som innebærer at de delene av ombringingen av post eller pakker som er mest lønnsomme, etter hvert blir overtatt av private selskaper, vil sjølsagt Posten sitte igjen med det som er mindre lønnsomt og ja, trenge overføringer over statsbudsjettet. Derfor er det helt naturlig for Senterpartiet at vi bruker penger for å finansiere Postens tjenester, sånn at den infrastrukturen skal være oppe, og, ikke minst, at de bedrifter som er rundt i det ganske land, kan få sendt pakker på en rask og effektiv måte, så næringslivet kan opprettholdes.

Når det gjelder fakta omkring postombæring av aviser, har jeg ikke fulgt med på det de siste månedene, men så langt var det svært dårlig, og jeg regner med at statsråden betaler avisenes regninger der de måtte etablere postombæring sjøl.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg synes det er litt trist at vi her fikk verifisert at Senterpartiet baserer sin kritikk på antakelser istedenfor på fakta.

Det er altså ingen av de oppgavene som var lønnsomme under Senterpartiets regjeringstid, som har blitt ulønnsomme nå som følge av konkurranse fra andre postaktører. De reglene som gjelder for Posten nå, er de samme som før, når det gjelder at det har kommet nye aktører inn. I så fall er jo dette en flammende kritikk fra de rød-grønne partiene mot den postpolitikken de praktiserte selv. Det er i så fall ganske oppsiktsvekkende. Det er ikke sånn vi burde diskutere overfor det norske folk – å skape usikkerhet rundt de tjenestene som jeg er helt enig i er svært viktige. Å ha et postsystem som er likt for alle i hele landet, med samme pris, har også vært regjeringens politikk. At Senterpartiet gir inntrykk av det motsatte, er faktisk å skape en diskusjon på falskt grunnlag.

Når det gjelder lørdagsomdeling av aviser, er det også greit å orientere Senterpartiet om at feilpromillen 22. april var 2,37. Det er det samme som da Posten omdelte – pluss minus, litt bedre, litt dårligere. Når vi snakker om januar, var feilpromillen 7,16 – det har altså blitt en tredjedel av det det var. Det var ikke godt nok, og det er derfor vi har gått inn og klaget på dette. Men det var enda verre i november–desember, da fungerte det ikke, og det var derfor vi gikk inn i dette. Så når representanten Lundteigen sitter i salen og rister på hodet når han får faktatall her, men selv ikke har noen fakta å vise til, sier det litt om en vanskelig debattsituasjon.

Den utfordringen som vi har med å sikre en god posttjeneste i hele landet, den håndterer denne regjeringen. Videre får vi prøve å få en politisk debatt basert på fakta. Å skremme distriktene på den måten som Senterpartiet gjør, når de ikke engang har fakta å begrunne det med, er lite konstruktivt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.