Stortinget - Møte fredag den 2. juni 2017

Dato: 02.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 328 L (2016–2017), jf. Prop. 83 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:18:48]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i motorferdselloven (forsøksordning for catskiing (Innst. 328 L (2016–2017), jf. Prop. 83 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Odd Henriksen (H) [] (ordfører for saken): Jeg må få takke komiteen for et godt samarbeid, samtidig som jeg vil si at det har vel ikke vært den mest krevende saken å være saksordfører for.

Det denne saken handler om, er «catskiing». Bakgrunnen for at vi har saken oppe i dag, er at det da vi endret motorferdselloven sist, kom inn et forslag om å se på muligheten for å kunne drive med «catskiing». «Catskiing» benyttes altså om når man transporterer skiløpere opp på fjellet med tråkkemaskiner eller en lignende stor beltevogn, for at de så kan få stå på ski ned i upreparerte skibakker.

Det å åpne for motorferdsel i utmark er krevende, og det er ikke noe som komiteen går med på denne gangen heller. Det jeg tror er årsaken til at vi på mange måter kan tillate en viss oppmykning eller en viss måte å gjøre dette på, er at det kan bli gjort på en relativt sett skånsom måte, i og med at vi ikke åpner for en permanent endring av motorferdselloven, men en mulighet for å ha en prøveordning som skal vare i seks år. Den prøveordningen skal knytte seg til områder som allerede er tatt i bruk, for det må knytte seg til allerede eksisterende skianlegg. For naturens del tror jeg at det som gjør at vi får et så stort flertall for å kunne åpne for det, er at det blir gjort på en særdeles skånsom måte. Det er en skånsom prøveordning vi nå åpner for.

For de kommunene som eventuelt ønsker å gjøre det, har vi sagt at vi ønsker å åpne for seks plasser hvor dette kan testes ut. Det skal som sagt testes ut i områder hvor man allerede har et skianlegg, og for mange av de skianleggene er man i områdene utenfor løypene allikevel med tråkkemaskin. Per i dag har man altså ikke lov til å ha folk hengende etter. Det åpner vi nå for. I tillegg er det sånn at for at man skal kunne få tillatelse til å være med i prøveordningen, eller for de kommunene som får tillatelse til å åpne for prøveordning, er det en ganske omfattende saksbehandling de skal gjennomføre, knyttet til motorferdselloven § 4 a og samme bestemmelse i forskriften. Det betyr at man skal ha en ganske stor utredning knyttet til hvordan dette skal gjøres, med de hensyn som der skal tas, og også med de begrensningene som er knyttet til vernede områder og andre sårbare systemer.

Jeg tillater meg å si at jeg tror at det er ikke lett, som sagt – det er krevende å åpne for motorferdsel i utmark. Dette er en prøveordning som noen av næringene har bedt oss om å se på. Vi gjør det på en særdeles skånsom måte, og vi kan gjøre det uten at det får altfor store konsekvenser. Det er et seksårig prosjekt, som skal evalueres etter fire år, og som skal danne grunnlag for en eventuell beslutning om dette skal bli noe som man skal se på videre framover, etter seks år.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Tar du den, så tar du den, sa mannen og lesset stokk etter stokk på sledelasset bak hesten sin. Til slutt var selvsagt lasset for tungt, og hesten klarte ikke å komme seg av flekken.

Denne historien har sikkert mange av oss hørt i barndommen, og parallellen til debatten om motorferdsel i utmark har kanskje noen av mine ærede medrepresentanter sett allerede. Tøyer vi grensene for hva som tillates av unødvendig motorferdsel i utmark, mer og mer – om enn bare litt og litt – er det færre og færre områder igjen uten motordur som forstyrrer roen i fjellet.

Det er riktignok mange begrensninger ved dette forslaget. Flertallet og regjeringa legger til grunn et begrenset forsøksprosjekt, begrenset i tid og i omfang. Hensikten er for så vidt prisverdig nok: å skape grunnlag for ny næring i tilknytning til alpinanlegg eller utvidelse av eksisterende næring – og attpåtil i nord. Det er sikkert mange som vil bruke dette, og det blir enda vanskeligere å skjære gjennom og si nei etter at ny næring er etablert.

Vi ser det næringsmessige argumentet. Vi mener likevel at hensynet til minst mulig unødvendig motorferdsel i naturen, og til sikkerhet for skred og ulykker, trumfer dette. Miljødirektoratet fraråder å åpne for catskiing i Norge. Det er vi hjertens enig i, og vi vil stemme mot lovendringen.

La meg legge til at jeg er en smule forundret over Venstres plassering i denne saken.

Rasmus Hansson (MDG) []: Hvorfor har Stortinget vedtatt en lov om motorferdsel i utmark som sier at vi ikke skal ha motorferdsel i utmark? Jo, det er fordi Stortinget mente at vi ikke skal ha motorferdsel i utmark. Men etter at den loven ble vedtatt, har Stortingets flertalls hovedambisjon vært å bruke enhver anledning til å bore små og store hull i den loven, sånn at det likevel kan bli litt mer motorferdsel i utmark, med de mest merkverdige og utroverdige begrunnelser.

Vi har hatt en svær omgang med frislipp av snøscootere, som startet med en såkalt prøveordning. Den prøveordningen viste veldig tydelig, og erfaringene fra andre land viser veldig tydelig, hva som skjer når man tillater etablering av en næring av interessegrupper som er basert på å gjøre det motsatte av det som er lovens formål, nemlig å drive motorferdsel i utmark: Det blir svært vanskelig for de store, konvensjonelle og ikke så veldig miljøinteresserte partiene å motstå det trykket som oppstår som følge av disse såkalte prøveordningene. Derfor har vi fått dette uverdige frislippet av snøscootere i norsk natur, som dette stortinget nylig vedtok.

Nå er vi på’n igjen. Nå skal man prøve ut hva det betyr å kjøre preppemaskiner opp med noen folk som henger etter, sånn at de kan kjøre på ski nedover. De fleste i denne salen har antakelig vært nok ute i terreng med snø på, til at de kan forestille seg omtrent hva det går ut på. Alle kan også forestille seg hva det går ut på når man etablerer næringsinteresser gjennom seks år som synes at dette er en god idé, og etablerer grupper som synes det er gøy, og så skal man etterpå prøve å motstå de gruppenes og de næringsinteressenes synspunkter når man skal såkalt evaluere ordningen.

Det er én mulighet for å begrense dette, og det er at Stortinget gjenoppretter respekten for det naturvernlovverket som man tidligere har vedtatt – at Stortinget gjenoppdager grunnpoenget i denne naturvernlovgivningen, nemlig at man av og til må ha ryggrad til å si nei, av hensyn til naturen, på naturens vegne, og av hensyn til det store flertallet som ikke primært har interesse av å bli tauet opp bakker av preppemaskiner eller av andre ting.

Jeg håper at vi om seks år har et storting som har gjenopprettet respekten for naturvernlovverk, det ansvaret man må føle for å ivareta en natur som har svake interesser på sin side, og den langsiktigheten som kreves for å skjønne hva man gjør når man slipper løs en næring i et såkalt prøveprosjekt og så liksom skal kunne begrense den etterpå, når den har etablert seg.

Statsråd Vidar Helgesen []: Først må jeg si at jeg er glad for å høre at det kanskje er flere enn meg som lurte på hva dette med catskiing var, første gang de hørte ordet. Denne regjeringen er generelt opptatt av å styrke lokaldemokratiet og distriktenes muligheter for å skape arbeidsplasser og vekst. Det er bakgrunnen for at jeg har lagt frem et forslag som innebærer at kommuner kan få myndighet til å fastsette forskrift om en kommunal forsøksordning for catskiing.

Vi har et langstrakt land. Det er svært store variasjoner i naturmangfold, areal, topografi, klima og antall innbyggere. I noen kommuner er det mye plass i fjellheimen, begrenset naturmangfold og relativt få brukere av naturen. Andre steder er det mer etablert og omfattende klassisk friluftsliv eller verdifullt eller truet naturmangfold, som f.eks. villrein som det må tas spesielt hensyn til. Noen kommuner har alpinanlegg der catskiing kan gi grunnlag for nye inntekter, andre har en betydelig reiselivsnæring som baserer sin virksomhet på den svært verdifulle uberørte naturen og ikke motorisert ferdsel.

Muligheten til å oppleve naturområder uten støy er et viktig nasjonalt fellesgode. Det er av stor betydning at slike verdier ivaretas. Vi vet at catskiing kan ha ikke ubetydelige ulemper for reiseliv, friluftsliv, naturmangfold og reindrift, og at det kan bidra til økt risiko for skred, skader og ulykker. Det er liten erfaring med catskiing i andre land, det er usikkert hvilket omfang det vil bli, og dermed også hvordan de eventuelle negative effektene vil bli, dersom regelverket endres.

Derfor er mitt utgangspunkt at åpning for catskiing bør være kunnskapsbasert og innenfor klare rammer. Dette er bakgrunnen for at jeg ikke foreslår noen varig generell endring av motorferdselloven, men i stedet en lovhjemmel som åpner for en forsøksordning begrenset til seks år og et representativt utvalg bestående av seks kommuner. Videre har regjeringen valgt å fremme det mest skånsomme av de alternativene som var på høring, altså at det bare kan etableres løyper for catskiing i tilknytning til eksisterende alpinanlegg. Ordningen skal evalueres etter fire år, og evalueringen skal ferdigstilles slik at en eventuell permanent lovendring kan tre i kraft før forsøksordningen utløper.

Videre foreslår jeg kriterier for kommunale catskiing-løyper, slik at hensynet til bl.a. naturmangfold og friluftsliv blir ivaretatt. Transporten skal skje i fastsatte løyper, og de kan ikke legges i verneområder og nasjonale villreinområder eller kreve terrenginngrep. Løypene skal heller ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Kommunene må utrede virkningene for friluftsliv og naturmangfold og ta en rekke hensyn i arbeidet med løypene, særskilt til friluftsliv, men også til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø. Sikkerheten både for dem som kjører, og for andre må også ivaretas. Dermed vil det langt ifra bli fritt frem for kommunene som får delta i forsøket.

Gjennom de foreslåtte saksbehandlingsreglene sikrer vi også hensynet til kunnskap og informasjon om konsekvenser, samt lokal medvirkning. Samtidig har jeg i utformingen av forslaget lagt stor vekt på at prosessen kommunene må igjennom for å fastsette løyper, skal være enkel, og at det skal være klart og tydelig hvilke regler som gjelder.

Departementet vil komme tilbake til ytterligere kriterier for utvelging av kommuner til forsøket i forbindelse med utlysning av forsøksordningen, og endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

Ved at vi i første omgang åpner opp for en svært begrenset forsøksordning for catskiing, som også har vilkår om ivaretaking av viktige samfunnshensyn, mener jeg vi har redusert risikoen for negative konsekvenser til et minimum. I stedet får vi et godt og nyttig kunnskapsgrunnlag som kan gi oss en pekepinn på om catskiing er noe å satse på varig – eller ikke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.