Anna Ljunggren (A) [12:34:06] (ordfører for saken): Forslagene som vi behandler i denne saken, ble fremmet av representantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes, og handler om å sikre at det ikke selges palmeoljebasert biodrivstoff i Norge. Arbeiderpartiet støtter i hovedsak forslagene i representantforslaget, og vi fremmer i dag et nytt forslag som vi mener kan erstatte forslag nr. 3.

Palmeoljeproduksjon bidrar til avskoging av regnskogen, og vi vet at regnskogen blir ødelagt i et vanvittig tempo. Vi må være trygg på at palmeoljen som vi bruker, ikke fører til avskoging, og med dagens system kan vi ikke være det.

Bærekraftig biodrivstoff bidrar til utslippskutt, men dårlig biodrivstoff kan i verste fall føre til økte utslipp, og det må vi sikre oss at ikke skjer. Biodrivstoff laget av palmeolje kan altså føre til høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff hvis uttaket av palmeolje fører til avskoging.

For Arbeiderpartiet er et viktig argument at vi må stimulere til produksjon av biodrivstoff her i Norge, bl.a. fordi biodrivstoff basert på trefall og skogråstoff har høy klimanytte. Dette reduserer utslippene med over 90 pst. sammenlignet med fossilt drivstoff i transportsektoren. Vi er selvfølgelig også åpne for annen produksjon av avansert biodrivstoff fra alger eller annet avfall enn fra skogen.

Regnskogen gir liv til 260 millioner mennesker og kanskje så mye som 80 pst. av landjordas dyre- og plantearter. De årlige utslippene fra avskoging tilsvarer de årlige utslippene fra alle verdens biler. Verdens skoger er et gigantisk karbonlager. Å bevare regnskog bidrar dermed til å bremse globale klimaendringer i tillegg til å stanse tapet av biologisk mangfold og leveområder til millioner av mennesker.

Etterspørselen etter råvarer som mat og dyrefôr, tømmer og papir, drivstoff og mineraler er hovedårsaken til at regnskogen forsvinner. Bygging av veier og vannkraftverk er også med på ødeleggelsen.

Etter kritikk har stadig flere drivstoffselskaper sagt at de ikke lenger vil bidra til avskoging av regnskogen. Det er fire store drivstoffleverandører i Norge, og to av de fire store har foreløpig ikke kjøpt biodrivstoff laget av palmeolje i år. Men de bruker biodrivstoff fra bl.a. slakteavfall og brukt frityrolje. Det er en bedre miljøløsning, og det fører til at etterspørselen etter biodrivstoff fra gode råvarer øker. Samtidig er dette drivstoffet dyrere enn palmeoljebasert biodrivstoff, så selskapene taper penger sammenlignet med konkurrentene som kjøper biodrivstoff laget på palmeolje. Det er en uheldig situasjon, og det kan på sikt føre til at alle selskapene ser seg nødt til å gå over til palmeoljebasert biodrivstoff. Det ønsker vi ikke. Derfor støtter vi forslagene i dag.

Et flertall fremmer i dag forslag om å stille krav til det offentlige om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter i offentlige anbud. Det er viktig at det offentlige viser vei og går foran. Forslaget innebærer ikke at det i alle offentlige anbud skal stilles krav om biodrivstoff, men hvis det skal benyttes biodrivstoff, enten omsetningspåbudet eller utover det, skal det ikke være basert på palmeolje.

En konsekvens av dette vil, i tillegg til å fjerne palmeoljebasert drivstoff fra det norske markedet, forhåpentligvis være med på at flere anbud på f.eks. ferger stiller krav om el eller hydrogen. Arbeiderpartiet vil primært satse på nullutslippskjøretøy, både ferger og busser osv., men vi trenger biodrivstoff i dag til de bilene som ikke er nullutslippsbiler.

Så har vi merket oss at det kom et brev fra Helgesen i går, og jeg vil på vegne av forslagsstillerne understreke at vi forutsetter at Helgesen i arbeidet med forskriften går i dialog med ESA og sikrer at det er kjent hva vi ønsker. Vi ber statsråden om å komme tilbake til Stortinget umiddelbart dersom det avdekkes at det forslaget til vedtak som vi kommer til å stemme for i dag, og som kommer til å få flertall, ikke kan gjennomføres.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.

Torhild Aarbergsbotten (H) [12:38:50]: Temaet biodrivstoff og palmeolje har blitt hyppig debattert i Stortinget siste året, og dette representantforslaget føyer seg inn i rekken av forslag om å endre på rammebetingelsene for salg av biodrivstoff i Norge. Striden har stått om det er akseptabelt at palmeolje brukes som råstoff til biodrivstoff, og hvorvidt det er mulig å lage særnorske krav til biodrivstoff innenfor rammene av EØS-samarbeidet. Hittil har flertallet i Stortinget ment at alle råstoff må behandles likt etter regelverket, mens et mindretall har ment at palmeolje må forbys uansett. Slik flertallet er i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen, ser det ut som dette nå er i ferd med å endre seg.

Noen ganger går det bemerkelsesverdig raskt å endre mening. Den 20. oktober i fjor skrev flertallet i Innst. 29 S for 2016–2017 – jf. Dokument 8:60 S for 2015–2016:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke at palmeolje som bruk i drivstoff er fullt akseptabelt, forutsatt at produktet oppfyller EUs bærekraftskriterier.»

Nå, knappe ni måneder senere, har Arbeiderpartiet totalt endret synspunkt. Jeg må bare konstatere at også når det kommer til biodrivstoff, bekrefter Arbeiderpartiet at de er blitt et parti som vingler. Det er synd for dem som prøver å bygge opp et marked for biodrivstoff i Norge, og det er synd fordi det gjør det vanskeligere å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren.

For næringslivet og de som prøver å bygge en industri, er disse stadig skiftende politiske standpunktene svært krevende. Tilbakemeldingen fra bransjen er veldig tydelig: stadige endringer i rammebetingelsene skaper usikkerhet og bidrar til at kundene velger konvensjonelt drivstoff framfor biodrivstoff. Et forbud mot den type råstoff – selv om det er bærekraftig – gjør at det blir vanskeligere å få fram nok drivstoff til markedet til en akseptabel pris. Det er ikke tvil om at også bransjen ønsker å få opp volumene på produksjonen her hjemme, og at stadig mer av dette vil være andre generasjons biodrivstoff basert på f.eks. avfall og restprodukter fra annen industri. Problemet er at gjennom å lage nye regler, som f.eks. for offentlige innkjøp nå, så er det med på å skape en kraftig ubalanse og potensielt å ødelegge markedet i en overgangsfase fram til det blir mer avansert biodrivstoff tilgjengelig. En av bransjeaktørene advarer så vel i et brev til energi- og miljøkomiteen om at det vil medføre betydelig økte kostnader og usikkerhet for offentlige aktører og privateide selskaper som er i gang med prosjekter for fossilfri transport, at det stilles særlige krav til offentlige innkjøp.

Dette er svært uheldig, og flertallet bærer et tungt ansvar for at det nok en gang endrer rammevilkårene for en hel bransje. Fraværet av forutsigbarhet for dem som vil produsere og selge biodrivstoff i Norge, er i det hele tatt så stort at det nesten er vanskelig å fatte at noen tør å satse i det hele tatt. I samme åndedrag er det også verdt å spørre om hvorfor flertallet er så opptatt av å blande myndighetene inn i avtaler som bransjen selv har inngått. Det er faktisk slik at de som selger biodrivstoff i Norge, selv tar et stort ansvar for sine produkter, og tidligere i år gikk de ut med en bransjeerklæring om at de ikke ønsker å selge biodrivstoff med palmeolje. Likevel vil altså flertallet at myndighetene skal gå inn i dette, og potensielt igjen dra Norge inn i en gråsone hva gjelder EØS-avtalens bestemmelser om fri konkurranse og et fritt marked uten innblanding fra myndighetene.

Det er også grunn til å minne om at Miljødirektoratet melder at bortimot alt biodrivstoff som ble omsatt i 2016, oppfylte EUs bærekraftskriterier. Det viser at dagens politikk virker. Regjeringen har sammen med samarbeidspartiene vedtatt en ambisiøs opptrappingsplan for biodrivstoff som krever at vi har en tilgang på råstoff som gir de beste klimaeffektene inntil vi kommer fullt i gang med vår egen produksjon. Et forbud mot bærekraftig palmeolje vil kunne medføre bruk av råstoff med langt dårligere klimaeffekt. Dette er det jeg kaller symbolpolitikk.

Det har vært bred enighet tidligere om at vi må lage rammebetingelser som er forutsigbare og langsiktige. Med forslagene som blir vedtatt her i dag, oppfatter jeg at det nå blir angitt en retning som er stikk motsatt av tidligere vedtatt politikk. Det har også vært tradisjon for at spørsmål som berører internasjonale avtaler og ikke minst konkurransekraften til norsk næringsliv, utredes før endelig vedtak fattes.

Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet vil derfor ikke støtte forslagene i dag.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:43:59]: Først må jeg ha en avklaring fra SV. Det går ikke på innstillingen, men rett og slett på det opprinnelige Dokument 8-forslaget. Der står det:

«Siden regjeringens egen fagetat, Miljødirektoratet2» – og her vises det til et vedlegg – «har pekt på at klimanytten av palmeoljebasert biodrivstoff er negativ, enten den er sertifisert eller usertifisert, fordi all økt etterspørsel etter palmeolje i dagens palmeoljemarked bidrar til økt avskoging, burde regjeringen gjøre sitt ytterste for å sikre at all bruk av biodrivstoff i Norge er palmeoljefri.»

Man viser til et vedlegg. Jeg har lest i det vedlegget flere ganger, og jeg kan faktisk ikke finne hvor man kan trekke en sånn slutning ut av det. Det står egentlig tvert om, for på side seks i vedlegget står det:

«Totalt sett viser denne studien at bruk av palmeolje har veldig ulik effekt avhengig av hvorvidt produksjonen medfører drenering av myr og/eller avskoging.»

Derfor ønsker jeg at SV viser til hvor de har dekning for den påstanden som står i det opprinnelige dokumentet.

Så til det siste forslaget som er kommet i saken, og som saksordfører Anna Ljunggren bemerket i sitt innlegg, som svar på det brevet som er kommet fra statsråd Helgesen og statsråd Mæland. I innlegget sier altså Anna Ljunggren at man skal gå i dialog med ESA. Ja vel, hvor lenge skal den dialogen få vare? Det bør man jo også opplyse om, og at statsråden kommer umiddelbart tilbake til Stortinget.

Men så er det store spørsmålet: Hva er den operative politikken her? Er det Anna Ljunggrens tolkning av vedtaket, eller er det selve ordlyden i vedtaket regjeringen skal forholde seg til? Det er åpenbart at det er ordlyden i forslaget regjeringen må forholde seg til, og det er altså å utforme en forskrift som statsråden advarer på det sterkeste at kan være brudd med EØS-avtalen. Forslagsstillerne ønsker rett og slett å sette regjeringen og statsråden i en slik situasjon at man skal gjennomføre et vedtak som kan – høyst sannsynlig – være et brudd på EØS-avtalen. Det er ganske interessant. For slik det er utformet, skal endringen gjøres gjennom lov og forskrift. Det betyr etter mitt syn at dette kan regjeringen gjennomføre ganske raskt.

Jeg synes forslaget er dårlig. Det er – for å si det rett ut – lite gjennomtenkt, og jeg anmoder forslagsstillerne om å gjøre det om til et oversendelsesforslag, egentlig for ikke å sette Stortinget i et dårlig lys. Man er advart mot at et vedtak man kan gjøre i Stortinget, vil være svært vanskelig og krevende å gjennomføre. Det er ikke fordi man er uenig politisk, men rett og slett med tanke på de internasjonale avtalene som Norge har.

Det er også ganske merkelig når det gjelder palmeolje, som vi har diskutert mange ganger i denne salen, at Arbeiderpartiet nå skifter fullstendig posisjon i saken. Det er nok å vise til det innlegget som var foran meg, ved Torhild Aarbergsbotten, som på en utmerket måte viste til den endringen som har vært i Arbeiderpartiets politikk fra 20. oktober i fjor. Da jeg hørte saksordførers innlegg, ble det ikke nevnt med ett ord hvorfor Arbeiderpartiet skifter posisjon. Det er ganske merkelig, fordi det har store betydninger, ikke bare i form av det forslaget de har fremmet som utfordrer Norge på EØS-avtalen, men ikke minst av hensyn til alle dem som jobber i denne næringen, som ønsker å ha forutsigbare rammevilkår, og som nå nok en gang får de rammevilkårene torpedert og smadret av Arbeiderpartiet når det gjelder drivstoff.

Jeg synes det er svært uheldig at Arbeiderpartiet kan opptre fullstendig som et vingleparti i denne saken og framstå lite troverdig og langsiktig. Det er altså det partiet som har ambisjon om å overta regjeringsmakten. Jeg håper ikke at det skjer.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:49:09]: Biodrivstoff er en del av framtidas energimiks og en del av løsningen for å dekke framtidas energibehov. Imidlertid er ikke biodrivstoff den enkleste delen av framtidas energimiks. Ikke-bærekraftig biodrivstoff er ikke en del av løsningen, tvert imot. Bærekraftig biodrivstoff vil bli viktig, spesielt der hvor det kan bli vanskelig å bruke elektrisitet og hydrogen. I dette forslaget er vi med på å ta regelverket et steg videre, hvor vi løfter fram det biodrivstoffet vi ønsker å bruke, på bekostning av det vi ikke ønsker mer av.

Det er mange betenkeligheter med palmeolje. Biodrivstoff basert på palmeolje vil i mange tilfeller være mer skadelig for klimaet enn fossilt drivstoff. Selv om det ikke er palmeoljen i seg selv som er problemet, er det i dag vanskelig å forsikre seg om at palmeoljeproduksjon ikke fortrenger regnskog. Derfor tar vi et steg i riktig retning med dagens forslag.

Dette er ikke siste gang vi kommer til å diskutere biodrivstoff i denne sal. Biodrivstoff er et komplisert felt hvor vi trolig må justere kursen mange ganger før vi er fremme ved målet. De ulike hensynene er mange, og vi kan ikke forskuttere hvordan markedet vil bli i framtida. Derfor må vi som folkevalgte være våkne for at vedtak kan gi utilsiktede konsekvenser, og at kursen må justeres igjen. Men det er viktig at målet ligger fast, og at det blir forutsigbarhet for dem som vil investere i avansert biodrivstoff.

Så er det av største betydning at Norge også er en pådriver overfor EU for en lovgivning som gir rom for nødvendige virkemidler som gjør at vi kan fremme bærekraftig biodrivstoff og luke ut ikke-bærekraftig biodrivstoff. For ofte er det tolkning av EU-direktiv som legger hindringer for nødvendige virkemidler innenfor biodrivstoff. Dette er problematisk og tilsier at vi trenger både avklaringer og nødvendig handlingsrom. Det er derfor positivt at regjeringa får i oppdrag å vurdere handlingsrommet vi har for virkemidler, som regelverk og avgifter, og komme tilbake til Stortinget med dette. Dette vil gi Stortinget nødvendig kunnskap som vil være viktig i reguleringen av biodrivstoff i Norge.

Så vil jeg ta opp det forslaget Kristelig Folkeparti er en del av, og gjøre oppmerksom på at omdelt forslag nr. 5 erstatter forslag nr. 3 i saken.

Marit Arnstad (Sp) [12:52:27]: Jeg vil knytte noen kommentarer til innstillingen.

Jeg tror vi alle er enige om at avansert biodrivstoff i en eller annen form og sammenheng blir viktig når det gjelder å få reduserte klimagassutslipp i framtida. Noen av oss ser for oss det kanskje særlig innenfor næringstransport og tungtransport, der det allerede spiller en viktig rolle.

Da må vi også gå inn i diskusjonen om hva biodrivstoffet egentlig er, og hva det bør være. Fra Senterpartiets side er det vi er med på av forslag i dag, en oppfølging av det vi også har vært med på tidligere i et annet Dokument 8-forslag fra SV om å få et biodrivstoff som er palmeoljefritt. Det er ikke noen hemmelighet at Senterpartiet ser det i sammenheng med muligheten til, ønsket om og viktigheten av å få bygd opp en verdikjede også i Norge på noe av det mest bærekraftige biodrivstoffet man har, nemlig norske skogressurser. Det å få bygd opp en verdikjede på det krever for det første at man legger noen klare rammer som alle kan forholde seg til, og at man tenker langsiktig. For dette er ikke gjort over natten. Sjøl om Norge har store skogressurser som kan utnyttes på en langt bedre måte enn i dag – vi har en avvirkning som i alle fall kan økes med 50 pst. – er det ikke gitt at vi klarer å få til det uten videre. Det å bearbeide de skogressursene i en industriell verdikjede er et krevende, men samtidig viktig arbeid.

Derfor er Senterpartiet med på disse forslagene i dag, som vil bety at det skal legges mer vekt og tyngde på det bærekraftige biodrivstoffet, og at man også gir et helt tydelig signal om at man ikke ønsker et palmeoljebasert biodrivstoff.

Jeg forstår at Høyre og Fremskrittspartiet trekker fram spørsmålet om det frie markedet og den frie konkurransen, men jeg er nødt til å si at det er mye miljøutvikling i Norge og andre steder som ikke hadde kommet til å skje hvis man ved hver korsveg skulle henvist til det frie markedet og den frie konkurransen. Noen ganger må man faktisk sette ned foten for noe man mener er uheldige investeringer, og man må også oppmuntre og aktivt gå inn for det man syns er viktig. I dette tilfellet er det verdikjeden knyttet til norske skogressurser. Hvis man hele tida skyver fritt marked og fri konkurranse foran seg, vil man ikke komme noen veg miljømessig.

Det er kanskje ikke noen overraskelse at argumentene omkring EØS ikke gjør så veldig sterkt inntrykk på Senterpartiet. For oss har det ikke vært noe problem at vi i denne sammenhengen ikke holder oss til den overordentlige, hellige EØS-avtalen, som stadig flere i salen for så vidt også blir skeptisk til. Jeg ser at også Fremskrittspartiet etter hvert har blitt skeptisk til EØS-avtalen, sjøl om det ikke syns i slike saker som den vi behandler i dag.

Senterpartiet syns at det er fornuftige forslag som fremmes i dagens innstilling, og vi er med som forslagsstiller på de fleste av dem. Vi tror også at sjøl om Høyre og Fremskrittspartiet er motstandere av dette i dag, kommer de til å komme etter etter hvert.

Ola Elvestuen (V) [12:56:12]: Biodrivstoff er et helt nødvendig virkemiddel for å få ned klimagassutslippene og få dem ned raskt, og fra Venstres side er vi veldig fornøyd med den politikken som er ført av flertallet i denne perioden. Vi har hatt en opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff – nå er vi kommet opp i 7 pst. – og vi har en enighet om at det skal opp til 20 pst. fram mot 2020. I tillegg har vi fjernet avgiftene på det biodrivstoffet som omsettes utover omsetningskravet, som jo ble innført av den forrige regjeringen. Nå er det igjen ingen veibruksavgift på biodrivstoff utover omsetningskravet. Det som er målet, er jo ikke bare å få opp andelen biodrivstoff, det handler også om å drive fram mer avansert biodrivstoff.

Jeg er også veldig fornøyd med at i år er første året da vi innenfor omsetningskravet har et eget mål om avansert biodrivstoff. Og vi har forsterket det som jo er hovedgrepet, nemlig å holde et trykk på nullutslippsløsningene – det å forlenge fordelene for elbiler, det å ha en strategi for brenselscelle- og hydrogendrift og den satsingen som ligger der – slik at overgangen til nullutslipp, som er det vi ønsker, går så raskt som mulig.

Men i mellomtiden må vi ha biodrivstoff. Jeg ser på dette forslaget som å ta ett steg videre mot å få en høyere kvalitet og stimulere til avansert biodrivstoff og til å få en høyere kvalitet i det biodrivstoffet som omsettes.

Nå er det positivt at alt biodrivstoff – både det som er innenfor omsetningskravet, og det som er utenfor – i Norge allerede i dag følger EUs bærekraftkriterier, men vi ønsker over tid også å få ned andelen palmeolje. Nå er ikke palmeolje som produkt i seg selv skadelig, men det er klart at mengden med palmeolje som forbrukes, er en pådriver for nedhugging av regnskog. Dette er ett steg i riktig retning ved at vi støtter opp om det bransjen allerede har gjort ved å ha bransjestandarder. Vi støtter opp om dem som i dag velger ikke å ha palmeolje, og Venstre ønsker en utvidelse av det.

Så ønsker vi selvfølgelig å ta i bruk bestillinger der vi kan av biodrivstoff uten palmeolje, og det er innenfor det offentlige. Det er jo der striden i denne saken er. For Venstre er det viktig at vi går videre, at vi bruker de virkemidlene vi har. Mange gjør det allerede. Går man til kollektivselskapene, som Ruter og andre, bruker de ikke biodrivstoff med palmeolje. Vi bør definitivt forsøke å sette dette i system, slik at vi får en helhetlig politikk der det offentlige går ett steg lenger.

Vi støtter opp under mer avansert biodrivstoff, og vi vil også redusere bruken av palmeolje inntil vi er i en situasjon der bærekraftkriteriene i hele Europa kan strammes inn og vi får også utbygd et marked med produksjon av avansert biodrivstoff i Norge.

Venstre vil støtte innstillingen og det ene tilleggsforslaget som et flertall stiller seg bak, og som er lagt fram i dag.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:00:15]: Takk til saksordføreren for glitrende arbeid og til en samlet opposisjon, som lykkes med å ta et skritt videre i arbeidet med å sørge for en fornuftig, langsiktig og forutsigbar biodrivstoffpolitikk. Siden statsråden mener at det vi vedtar, kan være i strid med EØS-avtalen, er det helt naturlig at han følger dette spørsmålet opp med de nødvendige avklaringene fra ESA. Skal vi stoppe de farligste klimaendringene, er det behov for å gå over fra forbrenningsmotorer til elmotorer med hydrogen eller strøm som drivstoff. Flere begynner å tro på at en slik overgang kan gå fortere enn vi hadde trodd så sent som for bare ett år siden. Det vil uansett være behov for fossilfrie alternativer så lenge det finnes forbrenningsmotorer.

Statsråd Vidar Helgesen, derimot, fortjener ingen takk, men tvert imot prisen for å være stortingsperiodens største dobbeltmoralist i dette spørsmålet. Få har grått større krokodilletårer for at det brukes palmeolje i norsk biodrivstoff, men knapt løftet en finger for å gjøre noe med det.

La oss gå tilbake i tid. Venstre og Kristelig Folkeparti presser regjeringen til å øke omsetningspåbudet av biodrivstoff i 2014. Regjeringen tar omkamp, men blir tvunget til å gi seg. Så avsløres det våren 2016 at PFAD, en palmeolje som ikke må tilfredsstille bærekraftskriteriene, er godkjent brukt av myndighetene. SV foreslo dagen etter tre ting: å omklassifisere PFAD slik at det ikke kan brukes til å oppfylle omsetningskravet, sørge for at kun biodrivstoff som er bærekraftig, benyttes, og at all palmeolje fases ut, og en bransjeavtale med næringen for å sørge for at de sikrer palmeoljefritt drivstoff. Først da sørget statsråden for ikke å tillate PFAD gjennom å stille krav om at det skulle omklassifiseres fra avfallsprodukt til biprodukt fra palmeoljeproduksjon. Men han sa nei til å fjerne palmeoljen, han sa nei til å sikre at alt biodrivstoff skal tilfredsstille bærekraftskriterier, og han sa nei til å gå i dialog med bransjen om å sikre bærekraftig biodrivstoff og biodrivstoff som ikke er basert på palmeolje. Det er tafatthet.

Våren 2017 kom en ny avsløring: PFAD hadde blitt solgt i stort monn utenfor omsetningspåbudet fordi statsråden ikke hadde sørget for å stille bærekraftskrav til alt biodrivstoff. Til sammen sto palmeolje for 39 pst. av biodrivstoffet som ble solgt i Norge i 2016, en betydelig andel utenfor bærekraftskriteriene.

All økt etterspørsel etter palmeolje fører til økt avskoging i dagens palmeoljemarked, og det er det ikke jeg, men Miljødirektoratets egne rapporter som sier. Basert på disse kan vi regne oss fram til at utslippsøkningen som følge av regnskoghogst er større enn utslippskuttene i Norge ved bruk av biodrivstoffet. Gjennom å la være å gjøre jobben med å kaste palmeolje ut av norsk biodrivstoff har altså statsråden bidratt til økte klimagassutslipp i verden. Statsråden har palmeolje på hendene. Hva var da statsrådens reaksjon? Jo, han henviste på Dagsrevyen til forliket i 2015 og sa at da dette ble vedtatt, orienterte man om at ikke bare bærekraftig drivstoff ville kunne bli brukt.

Her har vi altså en statsråd som framstår som om han er kritisk til bruk av PFAD, men i virkeligheten nektet han å følge opp det enstemmige stortingsvedtaket fra 2015, der vi sa at alt biodrivstoff skulle følge bærekraftskriterier, fordi han mente at det å stille bærekraftskriterier til alt biodrivstoff, som et enstemmig storting vedtok, var i strid med EØS-avtalen. Men det var uten å gjøre den jobben som man må kunne forvente av en statsråd, uten å gjøre jobben med å kontakte ESA for å få avklart om han hadde forstått regelverket riktig, og om det i så fall var greit om vi likevel stilte krav om bærekraft til alt biodrivstoff. Da hadde PFAD vært ute av markedet. Han sa også nei til og mente det var galt å stille krav om palmeoljefritt biodrivstoff i offentlige anbud. Han sa nei til å vurdere en avgift på palmeolje. Han sa nei til å gå i dialog med bransjen igjen.

Det som førte til bruken av PFAD i biodrivstoff utenom omsetningspåbudet, nemlig at man fikk fritak fra veibruksavgift, som han angivelig har advart mot, har representanten Nikolai Astrup og hans egen statssekretær i radio og i andre sammenhenger skrytt av og sagt var veldig bra for å sørge for mer biodrivstoff.

Det er stortingsflertallet som har presset på for økt bruk av biodrivstoff, det er regjeringen som har strittet imot all opptrappingen av biodrivstoffet. Nettopp derfor er det uforståelig at Helgesen har nektet å følge opp for å sørge for at alt biodrivstoffet er palmeoljefritt og bærekraftig.

Jeg vil ta opp forslag nr. 4, som SV og Miljøpartiet De Grønne har fremmet i innstillingen. Hvis vi hadde innført en avgift på palmeolje, som vi foreslår, allerede for 2018, ville vi fått palmeoljen ut av biodrivstoffet umiddelbart – over natten.

Rasmus Hansson (MDG) [13:06:00]: Denne debatten bekrefter at Stortinget er enige om de grunnleggende rammene for biodrivstoffpolitikken. Vi ønsker en satsing på biodrivstoff i Norge. Vi ønsker å bidra til forutsigbare og trygge rammer for bransjen. Men vi ønsker ikke at det skal omsettes biodrivstoff som har dårlig miljøeffekt. Alle har innsett at den skalaen for biodrivstoffproduksjon som vi nå legger opp til å utvikle, kan føre til betydelige problemer for mat, for areal og for biologisk mangfold, spesielt for regnskog. Problemet som vi nå står overfor, er at de vedtakene Stortinget har gjort det siste året og de signalene som er sendt ut i markedet, har vært for lite kunnskapsbaserte. Det har svekket forutsigbarheten for bransjen, og det har ikke minst rammet omdømmet for det biodrivstoffet som vi ønsker at folk skal bruke i Norge i overgangsfasen fram til alt er utslippsfritt og elektrisk.

De Grønne har advart mot dette. Vi har støttet avskaffelsen av biodrivstoffavgiften. Vi har støttet en gradvis økning i omsetningskravet, men ikke den svært raske økningen som det nå har vært lagt opp til. I november 2016 fremmet vi et forslag om en revidert opptrappingsplan for biodrivstoff som skulle sikre at Norge ikke fører en politikk som stimulerer til forbruk av biodrivstoff med svært usikker miljø- og klimaeffekt. Vedtakene som gjøres i dag, er en nødvendig erkjennelse av at vi har gått for fort fram, og at vi trenger å justere kursen, både av hensyn til miljøet og av hensyn til biodrivstoffbransjen selv. Derfor er det bra at flertallet ber regjeringen gjøre et nytt forsøk på å gjøre gjeldende EUs bærekraftskrav for alt biodrivstoff som omsettes i Norge. Det er bra at flertallet ber regjeringen bli en pådriver for en bransjeavtale om at norsk biodrivstoff skal ha høyere klimaeffekt enn EUs minstekrav. Det er bra at flertallet ber regjeringen om å utrede hvordan bl.a. avgift kan brukes til å skjerpe bærekraften. Og det er bra at det vedtas at det ikke skal gjøres offentlige innkjøp av biodrivstoff basert på palmeolje.

Miljøpartiet De Grønne ser at disse vedtakene på kort sikt kan være problematiske for deler av bransjen, men situasjonen er altså at mye palmeolje som er på det norske markedet, ikke er tilstrekkelig dokumentert bærekraftig, og i en situasjon hvor økt bruk av palmeolje kan være den siste spikeren i kista til Sørøst-Asias regnskoger, er det altså nødvendig å treffe tiltak som gjør at vi ikke blir en ytterligere bidragsyter til det her i Norge. I Miljøpartiet De Grønne er vi ikke prinsipielle motstandere av å bruke palmeolje, men vi er prinsipielle tilhengere av å bruke føre-var-prinsippet så lenge vi ikke er sikre på at vi kan bruke palmeolje som ikke ødelegger regnskogen.

Til slutt vil jeg påpeke at vi er forundret over at Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet stemmer mot forslaget fra de øvrige partiene om en stortingsmelding om rammevilkårene for norsk biodrivstoffproduksjon fram mot 2030. Det er nettopp den langsiktige tenkingen om ressurser, om behov, om tidsskala, om nye alternativer, ikke minst norsk produksjon som skal fases inn, som vi trenger for å se helheten og unngå å plumpe enda en gang i biodrivstoffsatsingen i Norge. Det er dette Miljøpartiet De Grønne allerede for lenge siden har tatt til orde for, og vi stiller oss undrende til at Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti sier nei til å etablere en støtteordning for biodrivstoffinvesteringer som kan dekke investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge, for det er nettopp denne typen satsinger vi trenger for å få løftet norske bedrifter raskest mulig inn som leverandører av det avanserte biodrivstoffet alle partier i Stortinget synes å være enige om at vi ønsker som den dominerende basen for biodrivstoff i den perioden det skal brukes i Norge.

Statsråd Vidar Helgesen [13:10:50]: Biodrivstoff er en del av klimaløsningen innenfor transportsektoren, men det er viktig med et godt kunnskapsgrunnlag for å få mest mulig biodrivstoff som har en reelt positiv klimaeffekt. Det meste av omsatt biodrivstoff i Norge i dag er konvensjonelt biodrivstoff produsert av matvekster. Så mye som 40 pst. er produsert av palmeoljeråstoff. Det er ikke videre bra. Palmeolje bidrar til avskoging, og derfor er den globale klimaeffekten av palmeolje ikke positiv, selv om det meste av den tilfredsstiller EUs bærekraftskriterier.

Jeg har lyst til å legge vekt på at det neppe er noen regjering internasjonalt som arbeider hardere og mer systematisk enn den norske for å sikre avskogingsfrie forsyningskjeder. Vi samspiller først og fremst med globale konsumvareselskaper for å oppnå dette, og vi ønsker at energi- og drivstoffselskaper skal slutte seg til forpliktelsene bl.a. i den tropiske skogalliansen til avskogingsfrie forsyningskjeder.

Vi arbeider for strengere bærekraftskriterier innenfor EU- og EØS-området. Dagens bærekraftskriterier omfatter ikke indirekte arealbruksendringer. De tar altså ikke hensyn til avskoging. Selv om det aller meste av drivstoffet i dag oppfyller EUs bærekraftskrav, er ikke kravene gode nok. Vi er, som alle er kjent med, gjennom EØS-avtalen omfattet av det generelle europeiske regelverket for det indre markedet. Det gjelder også for biodrivstoff. Det er derfor begrenset hvilket handlingsrom vi har til å stille nasjonale særkrav til hvilket biodrivstoff vi omsetter på det norske markedet.

I forslaget til revidert fornybardirektiv, som ble presentert 30. november i fjor, er det skissert fra EU-kommisjonen at bærekraftskravene skal strammes inn noe fra og med 1. januar 2021. Vår posisjon er at det forslaget langt fra er godt nok. Vår posisjon er at indirekte arealbruksendringer bør medregnes fullt ut i bærekraftskriteriene, og hvis ikke at vi subsidiært får adgang til å stille nasjonale tilleggskrav, men det er altså ikke situasjonen i dag.

Drivstoffrapporteringen for 2016 har vist at det aller meste av biodrivstoffet som ble omsatt i Norge, oppfylte EUs bærekraftskrav, og det er bra at drivstoffbransjen tar ansvar for å overholde disse kravene. Jeg har tatt kontakt med ESA for å avklare om det er rom for å gjøre EUs bærekraftskrav gjeldende for alt biodrivstoff som omsettes i Norge, og jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter å ha mottatt svar.

Når det gjelder etablering av en bransjeavtale som stiller krav om at alt salg av biodrivstoff skal være palmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EU-kravene, er de harmoniserte EØS-reglene også relevante. Dersom norske myndigheter tar initiativ til en slik bransjestandard, mener jeg at vi beveger oss inn i en rettslig gråsone. Næringslivet står imidlertid fritt til å opprette bransjestandarder for biodrivstoff, herunder en som utelukker palmeolje. Vi ser allerede at enkelte aktører har tatt slike initiativ.

Det nye anskaffelsesregelverket vårt stiller høyere krav og gir større fleksibilitet for offentlige innkjøpere til å velge grønne løsninger enn det forrige regelverket gjorde. Gjennom å etterspørre miljøsertifisering eller miljømerker, gjøre bruk av livssykluskostnader, funksjonskrav, miljø som kravspesifikasjon eller tildelingskriterium samt ulike anskaffelsesmetoder kan man komme langt i å være en miljøambisiøs oppdragsgiver innenfor regelverkets rammer. Men adgangen er begrenset av kryssende konkurransehensyn.

Det er usikkert hvor stort handlingsrom regelverket gir for å stille krav til produkter som går lenger enn internasjonale standarder. Dette er et svært komplisert juridisk område, og det berører Norges internasjonale forpliktelser innenfor både anskaffelses- og konkurranseretten og handelsretten. Jeg vil derfor ta initiativ til en juridisk utredning for å klargjøre det nasjonale handlingsrommet. Det ville også utgjøre et viktig grunnlag for at Difi skal kunne veilede brukerne av regelverket. Samtidig kan vi ikke i dag forvente at handlingsrommet er særlig stort, gitt at vi kjenner reglene. Det er viktig at vi er avhengig av internasjonalt samarbeid for å få bevegelse i disse spørsmålene. Jeg vil derfor fortsette å ta disse spørsmålene opp på politisk nivå i det nordiske samarbeidet og også i Norges dialog med EU.

Jeg vil avslutningsvis nevne at regjeringens hovedprioritet når det gjelder biodrivstoff, er å sikre reell bærekraft og best mulig klimaeffekt. Vi har derfor innført et høyere delkrav om avansert biodrivstoff i år, og vi har en opptrappingsplan som skal sikre både nasjonalt og globalt god klimaeffekt.

Anna Ljunggren (A) [13:24:45]: Høyre og Fremskrittspartiet kritiserer Arbeiderpartiet for å snu i denne saken. Man skal lytte godt når Fremskrittspartiet snakker om å endre standpunkt og være et vingleparti, for er det noen som kan det, er det de.

Vi inviterte til et seminar i regi av komiteen og fikk klare beskjeder fra de fremste forskningsmiljøene i Norge – NTNU, CICERO – om at avskoging av regnskogen fører til høyere utslipp enn annet biodrivstoff, og så skal vi ikke ta dette på alvor og utforme politikk etter det?

Det omsatte volumet av palmeolje har økt betydelig siden sist vi behandlet et representantforslag om palmeoljebasert drivstoff i denne salen. Problemstillingen er i all hovedsak relevant. Det finnes palmeolje som er bærekraftig, men i et åpent marked er det vanskelig for oss å vite om den importerte palmeoljen til Norge ikke har bidratt til avskoging. Ifølge biodrivstoffprodusenter som jeg har vært i kontakt med, finnes det ikke sporbarhet ned til plantasjer i dag. Man kan spore det ned til raffineriet, og man jobber med å få sporbarhet på plass til kverna. Men dette gjør ikke meg trygg nok på at det importerte biodrivstoffet som er basert på palmeolje, og som vi putter på tanken i dag, ikke har vært med på å bidra til avskoging av regnskogen.

Vi stemte for samarbeidspartienes offensive mål om 20 pst. biodrivstoff i 2020. Det var for øvrig et vedtak som kom over bordet i budsjettforhandlinger uten store utredninger, som representanten Aarbergsbotten mener er viktig i denne saken. Men i vårt alternative statsbudsjett foreslår vi en slakere innfasing og en raskere opptrapping av investeringer i norsk bærekraftig produksjon av biodrivstoff på vei mot nullutslippssamfunnet.

Det er ingen i Norge i dag som bygger eller skaper arbeidsplasser basert på palmeolje. Det vi er og skal bli gode på i Norge, er å skape arbeidsplasser som produserer biodrivstoff basert på treavfall og annen type avfall. Og hvis det er noen vi skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for, er det drivstoffkjedene. Men det er også noen drivstoffkjeder som mener at det vi gjør i dag, skaper forutsigbarhet for dem.

Det kommer påstander om at vi setter EØS-avtalen i spill. Vi ber om at man skal ta med seg i forhandlinger at EØS-avtalen skal ligge fast, og at man skal ha dialog med ESA. Det er ikke det samme som å sette en avtale i spill. Vi mener at det har vært en manglende dialog med ESA over lengre tid på dette punktet. Stortinget har bedt om dialog. Statsråden sier at han venter på svar. Det har vi ventet på lenge, og vi ser fram til å høre hva svaret fra ESA blir.

Gunnar Gundersen (H) [13:28:00]: Da jeg hørte replikkordskiftet mellom representanten Eidsvoll Holmås og statsråden, følte jeg meg hensatt til en andedam, og derfor har jeg lyst til å si lite grann. Men først: Det som også i og for seg gjorde at jeg hadde lyst til å si noe, var dette med at det «bidrar til avskoging», som saksordføreren var inne på. Det er mye som bidrar til forurensing og alt. Det som må være det sentrale, er bærekraft, sporbarhet, sertifisering og kanskje også internasjonalt samarbeid, for vi er et lite land i verden. Jeg har vært i Malaysia et par ganger og sett på palmeoljeplantasjer som drives etter bærekraftige prinsipper. Vi må faktisk respektere at for Malaysia er palmeolje det samme som nordsjøoljen er for oss, og diskutere saken med den seriøsiteten som da kreves.

Dette er en symbolsk dag å diskutere en sånn sak, som går på internasjonalt samarbeid, på. Vi opplevde i går at Trump trakk USA ut av et omfattende klimasamarbeid i verden, og den dagen finner altså særlig Arbeiderpartiet på å kunne trekke seg fra et tett samarbeid med EU på et så sentralt område som å definere dette. Jeg synes det er ganske utrolig at man legger seg på kollisjonskurs med EU på det området. Jeg sitter som nestleder i EFTA-delegasjonen og er ganske opptatt av at skal vi oppnå noen resultater på de aller fleste områder, må vi samarbeide med EU, og det gjelder også på dette området. En verden der man trekker seg ut, enten det gjelder i den ene eller den andre retningen, om man ikke får det akkurat som man vil, er verken klima, handel eller internasjonalt samarbeid tjent med, og det er i grunnen den overordnede problematikken jeg ser her. WTO-reglene er helt sentrale for å overholde internasjonal handel. Og statsråden sier her – og jeg noterte meg at saksordføreren fra Arbeiderpartiet hadde en saksforklaring i sitt innledningsforedrag – at man eventuelt kommer tilbake til det. Men for lille Norge å begynne å vende EU ryggen i sånne samarbeid og tro at man skal kunne stramme det enda mer inn, tror jeg rett og slett ikke er løsningen.

Jeg tror man rett og slett skader saken på den måten, og derfor hadde jeg lyst til å ta et innlegg. For er det noe område vi er nødt til å samarbeide med verden rundt oss på, er det på dette området, og da må vi fokusere på bærekraft, på sporbarhet og på at man driver i henhold til de internasjonale reglene som det internasjonale samfunnet setter.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:30:58]: Det er ikke ofte man hører så tynne bortforklaringer som det representanten Anna Ljunggren kommer med i denne saken. Jeg tror det er ganske åpenbart for samtlige at det forslaget de har levert inn, ikke har vært grundig nok gjennomtenkt, og så blir man avslørt med hensyn til det juridiske og EØS-avtalen, og så snakker man om noe helt annet. Man sier at man tar denne saken ett skritt videre. Ok, det å bryte loven er altså bare å gå ett skritt videre. Det synes jeg, med respekt å melde, er en ganske tynn forklaring, og om dette er i strid med EØS-avtalen eller ikke, synes jeg representanten Marit Arnstad sa det egentlig ganske godt, at pytt, er det et brudd med EØS-avtalen, betyr ikke det så veldig mye for Senterpartiet. Det viser at man åpenbart har helt ulik oppfatning av denne saken.

Representanten Gundersen hadde, synes jeg, et veldig godt poeng da han viste til det Trump gjorde i går, og det Stortinget – flertallet i Stortinget – skal gjøre i dag, nemlig å bryte internasjonale avtaler. Det er gjennom det internasjonale arbeidet, som statsråd Helgesen riktig påpeker, at man får fram resultater. Man har også forpliktelser, man har avtaler, men framfor alt er altså internasjonalt samarbeid det viktigste. Jeg tror man egentlig ikke er så uenige i sak, jeg tror alle ønsker å få biodrivstoff og palmeolje på et riktig nivå, men framgangsmåten er man åpenbart totalt uenige om. For enkelte haster det, bare man får gjort det fort nok, er det det viktigste. Og kanskje man kan sole seg litt i dette i valgkampen, og så får man ta regningen utover høsten, når den tid kommer.

Jeg synes dette er en skuffende dag for Stortinget, når Stortinget er advart så på det sterkeste, som Stortinget er, om at det man er i ferd med å gjøre i form av et vedtak, er brudd. Så igjen henstiller jeg til forslagsstillerne om å gjøre det om til et oversendelsesforslag, for intensjonen i forslaget er helt grei, men regjeringen må få muligheten til å behandle det på en korrekt måte. Det er altså et operativt forslag, bare så man er klar over det.

For øvrig merker jeg meg at representanten Heikki Holmås har forlatt salen og heller ikke har svart på mitt spørsmål. Det var ikke overraskende.

Anna Ljunggren (A) [13:34:14]: Jeg vil begynne med det som Korsberg avsluttet med, at det er en skuffende dag i dag fordi vi – flertallet i denne salen – vedtar det vi vedtar om biodrivstoff. Det er mer skuffende i dag å se at Trump trekker USA ut av Paris-avtalen, enn at det er en offensiv miljøpolitikk, klimapolitikk, i denne salen.

Det var representanten Gunnar Gundersen som fikk meg til å ta ordet, for han mener at vi skal være svært forsiktig med å innføre ordninger som kan være i strid med internasjonale avtaler. Ja, vi har høyere CO2-avgift i Norge sammenlignet med i EU, vi har høyere gjenvinningsgrad i Norge enn i EU, og vi har pant på flasker i Norge – flaskene blir ikke liggende i naturen. Vi har strenge krav til det. Det er ikke EU-politikk.

Jeg mener at dette handler om at vi får ny kunnskap, vi tar den nye kunnskapen på alvor, og vi utformer politikk i tråd med det, som vi gjør. Vi vet at det blir brukt betydelig mer biodrivstoff i Norge basert på palmeolje og PFAD nå enn tidligere – i fjor 175 millioner liter. Det er en kraftig vekst. Forbruket er anslagsvis 35 ganger større enn Norges forbruk av palmeolje til mat. Det er en europeisk trend, og vi i Norge må gå foran når det gjelder dette.

Korsberg sa i det første innlegget sitt at vi burde hatt en tidsfrist i forslaget vårt, når vi først skulle fremme det. Jeg tror ikke representanten skal bekymre seg så veldig mye over at det ikke er satt en tidsfrist i dette forslaget – all den tid det mest sannsynlig vil være en ny regjering fra høsten av som skal lage denne forskriften.

Tina Bru (H) [13:36:21]: Også jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til det forslaget som kom litt på tampen av behandlingen av denne saken. Dette er et forslag som det heller ikke var stilt spørsmål til departementet om konsekvensene av. Det var nettopp derfor statsråden følte seg nødt til å sende et brev til Stortinget for å advare på det sterkeste. Det er ganske uvanlig.

Egentlig er det litt merkelig at jeg lar meg overraske over at Arbeiderpartiet vingler i denne saken, for Arbeiderpartiet har jo en ganske lang tradisjon for å vingle i saker som omhandler biodrivstoff. Og selv om det nå er åtte år siden, husker vi nok alle den store diskusjonen da Arbeiderpartiet vinglet, tilbake i 2009. Da gikk daværende statsminister Jens Stoltenberg inn for å øke avgiften på biodiesel. Etter mye støy endte det til slutt med at Arbeiderpartiet gjorde helomvending i den saken. Vi har i dag igjen hørt hvordan Arbeiderpartiet har gjort helomvending i sitt standpunkt om biodrivstoff fra oktober i fjor. At Arbeiderpartiet ikke vet hva de skal mene om biodrivstoff, begynner mer å være regelen enn unntaket i disse debattene.

At Arbeiderpartiet vingler i det spørsmålet, er ikke først og fremst et problem for meg eller for Arbeiderpartiet, men det er et problem for en bransje som får endret sine rammebetingelser omtrent hvert eneste halvår. Det er ikke en ansvarlig politikk, og det er ikke rettferdig overfor dem som vil satse i denne bransjen for nettopp å bidra til at målene vi politikere setter, skal nås.

Men man trenger ikke høre på meg om dette, man kan lytte til bransjeaktørene selv, som f.eks. Eco-1, som sendte et brev til hele komiteen i går kveld, da det ble kjent at dette løse forslaget kom i denne saken. De skriver i sitt brev:

«Dette vedtaket kan medføre at i påvente av det BESTE (som kan være råvare fra trevirke, alger og annet avfall), kan politikerne stoppe det GODE i å bygge et stabilt marked for biodrivstoff (sporbart og bærekraftig biodrivstoff), og effekten er at utviklingen med økende andel biodrivstoff bremses og reverseres, og det VERSTEs andel øker igjen (fossilt drivstoff).

Vi ber Stortinget om å sikre en forutsigbar og offensiv satsing på sporbar og bærekraftig biodrivstoff. Vår klare anbefaling er at Norge følger de retningslinjer som EU har satt for bærekraftig biodrivstoff for å sikre til en hver tid har tilgjengelige produkter til et marked som har stort potensial de neste årene.»

Jeg skulle ønske vi kunne lytte til bransjen, for én gangs skyld, og nå legge de stabile rammevilkårene de trenger for å kunne bygge opp et marked her i Norge. Det er heller ikke noen uenighet om intensjonen i det forslaget som bl.a. Arbeiderpartiet her fremmer: Vi er alle opptatt av bærekraft, vi er alle opptatt av reelle klimagasskutt. Men den debatten som vi har hatt her i dag, er ikke et eksempel på det. Den er bare et eksempel på lite gjennomtenkt politikk, og – nok en gang – på rammer som blir utformet på en uheldig måte.

Åsmund Aukrust (A) [13:39:34]: Bruk av biodrivstoff er ikke et mål i seg selv. Bruk av biodrivstoff er et virkemiddel for å få ned klimagassutslippene, og når bruk av biodrivstoff fører til det motsatte, er det en dårlig bruk av et klimapolitisk virkemiddel. Det gjør noe med miljøtroverdigheten når vi på den ene siden ber folk om å bruke biodrivstoff, samtidig som man leser at dette er bruk av palmeolje. Det er et enormt paradoks at norske forbrukere har vært blant de fremste i verden på å få palmeolje ut av norske butikker, samtidig som politikerne er med på å legge til rette for at vi nå skal få palmeolje på tanken.

Jeg hører de ganske aggressive innleggene fra representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet. Da må jeg minne dem på at dette gjelder også deres gode venner i Venstre og Kristelig Folkeparti, som står helhjertet bak de forslagene som vi i dag diskuterer, og det er i så måte et like sterkt angrep på dem som på Arbeiderpartiet. Her står alle partiene i opposisjonen samlet. Det er Høyre og Fremskrittspartiet som nok en gang er et ytterpunkt i klimapolitikken.

Vi hører at mange ber om at vi må ha gode rammebetingelser. Jeg må igjen minne om det Anna Ljunggren sa i sitt innlegg, at det er ingen norske næringsaktører som driver med palmeolje, men jeg er også tilhenger av å få mer stabile rammebetingelser. Nettopp derfor er det veldig rart at det er et stortingsflertall i dag, med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som stemmer mot å få en stortingsmelding som skal omhandle nettopp dette, og som kunne gitt gode og skikkelige rammebetingelser for denne næringen.

Det er helt utrolig å høre innleggene fra Gunnar Gundersen og Øyvind Korsberg, som snakker om at dette er som å gjøre som Donald Trump gjør – melde oss ut av det internasjonale arbeidet. Det er ingenting i de vedtakene vi gjør i dag, som melder Norge ut av noe som helst. Vi skal stå like last og brast bak alt det vi skal gjøre internasjonalt. Jeg heier på alt som Vidar Helgesen kan ønske å gjøre internasjonalt for å påvirke EU, men det hindrer jo ikke at vi kan ha en debatt om hva vi skal gjøre her hjemme i Norge – om det skal være avgiftspolitikken, eller om det skal være anbudsreglementet vi skal ha her hjemme i Norge.

Jeg må avslutte med å si at det er en ganske sprikende argumentasjon vi hører. Først hørte vi innlegget fra Høyre, Torhild Aarbergsbotten, som nærmest argumenterte med at dette ikke var et problem i det hele tatt. Så hørte vi Vidar Helgesen komme og si at han er blant dem som er veldig kritiske og mener at Stortinget har gått altfor langt, og at han langt på vei deler kritikken som opposisjonen kommer med. Man skulle tro at Høyre burde klare å finne i hvert fall en enhetlig argumentasjon.

Til slutt: I dag er egentlig en veldig god dag for klimapolitikken her hjemme i Norge. I forrige sak fikk vi en klimalov, og i denne saken er altså stortingsflertallet beredt til å ta enda et nytt steg, et nytt initiativ om hvordan vi skal drive klimapolitikk her hjemme i Norge.