Stortinget - Møte fredag den 2. juni 2017

Dato: 02.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 305 S (2016–2017), jf. Dokument 8:54 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 1 [09:01:59]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av au pair-ordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer (Innst. 305 S (2016–2017), jf. Dokument 8:54 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stein Erik Lauvås (A) [] (ordfører for saken): I dette dokumentet fremmes det ti forslag, og forslagsstillerne viser til at formålet med aupairordningen er kulturutveksling, der en ung voksen får mulighet til å lære et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Forslagsstillerne mener videre at ordningen er utgått på dato, fordi det er mye som tyder på at dette reelt sett er import av billig tjenerskap, ikke kulturutveksling, for mange av mottakerne.

Komiteen har i brev av 8. mars 2017 til Justis- og beredskapsdepartementet bedt om en vurdering av forslaget, og statsrådens uttalelse følger vedlagt. Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev peker på at dersom det skulle bli aktuelt å avvikle ordningen, vil dette kunne skje relativt raskt. Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev ikke går inn for at ordningen bør avvikles, og komiteen merker seg videre at statsråden ikke støtter forslagene nr. 3, 4, 5, 6, 7, 9 og 10. Komiteen viser videre til at Norsk Folkehjelp i høringen understreket betydningen av at det er nødvendig å styrke au pairenes rettigheter. Komiteen merker seg også at Norsk Folkehjelp i høringen uttaler at de etter mer enn fire års erfaring med å drifte aupairsenteret registrerer at au pairer helt unntaksvis kommer til Norge med kulturutveksling som hovedformål.

Endelig kunne Stortinget ha tatt grep og endret en ordning som har gått ut på dato, og som ikke lenger fremmer den hensikten den en gang hadde. Aupairordningen har egentlig fungert godt i mange år og var i sin tid en reell kulturutveksling som kom ungdom til gode. Slik fungerer dessverre ikke aupairordningen lenger. Og når en ordning ikke lenger fungerer etter sin hensikt, eller viser seg å ha svært uheldige sider, bør man ta grep.

For de fleste framstår nå denne ordningen mer som en mulighet til billig arbeidskraft i hjemmet – til barnepass, vask og annet forefallende arbeid. Det har også vist seg ved flere anledninger at mange au pairer ikke har det spesielt hyggelig under sitt opphold her i Norge, med lange arbeidsdager og lite fritid. Det er dokumentert. Og det som verre er, er at en del au pairer har blitt utsatt for vold og overgrep.

Ettersom Høyre og Fremskrittspartiet med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre også klarte å fjerne støtten til aupairsenteret, som i praksis kanskje var det eneste stedet au pairene kunne få hjelp og støtte, burde man nå se skriften på veggen og sørge for at ordningen, slik den er i dag, opphører. Det trodde jeg at det skulle være mulig å få et flertall for. Slik ble det ikke. Høyre og Fremskrittspartiet, med Kristelig Folkeparti og Venstre, nekter å gi slipp på ordningen. Men som plaster på såret, for å si det slik, er det nå blitt flertall for å gjeninnføre støtte til et aupairsenter.

Arbeiderpartiet mener det ikke er formålstjenlig å styrke dagens ordning i påvente av en avvikling. Vi mener dagens ordning må erstattes av en ny ordning som har et reelt kulturutvekslingsinnhold i seg. Arbeiderpartiet fremmer og står bak forslag om at ordningen skal avvikles, at det må utarbeides et nytt forslag til en ordning som gir reell kulturutveksling, at Norge bør vurdere å ratifisere ILO-konvensjon nr. 189 om tjenester i hjemmet, og at regjeringen må utrede om dagens lovverk i tilstrekkelig grad gir muligheter for å straffe dem som utnytter utlendingers situasjon på en utilbørlig måte.

Men primært ønsker altså Arbeiderpartiet ordningen med au pair, slik den er i dag, avviklet. Når vi har tall som viser at av de om lag 7 000 au pairene som har kommet til Norge de siste fem årene, er 85 pst. fra Filippinene, er det grunnlag for å si at ordningen har blitt slik at unge kvinner fra fattige land kan komme til Norge og få oppholdstillatelse og fungere som underbetalt, delvis rettssvak og lett utnyttbar arbeidskraft. Dette burde også et stortingsflertall ha innsett.

Det er ikke lenger noen begrunnelse for at Norge skal ha en egen ordning for det som over tid har blitt en ren mulighet for import av svært billig arbeidskraft i hjemmet, og ønsker man slik hjelp til barnepass og husvask, er det i og for seg helt ok, men da får man altså ansette og betale på alminnelige norske lønns- og arbeidsvilkår.

Jeg tar med dette opp de forslagene Arbeiderpartiet står bak, og jeg vil kort si at det også foreligger et endringsforslag som SVs representant Karin Andersen vil redegjøre for.

Presidenten: Representanten Stein Erik Lauvås har tatt opp de forslagene han refererte til.

Frank J. Jenssen (H) []: Intensjonen med aupairordningen er god. Den baserer seg på verdier som gjør at den fortsatt bør bestå. Ungdom, også fra fattigere land, selv om mange er fra Filippinene – det hørtes ut som om det var et problem i seg selv for Arbeiderpartiet – får på denne måten mulighet til å komme til Norge og lære om norsk kultur og norske samfunnsforhold. Ordningen er ikke uten utfordringer, og vi må få den til å fungere på best mulig måte.

For under to år siden, den 20. juli 2015, uttalte Arbeiderpartiets Sonja Mandt følgende til Dagens Næringsliv, da Senterpartiet varslet et forslag om avvikling av ordningen:

«Men per i dag mener vi likevel ikke au pair-ordningen bør legges ned.»

Og videre:

«Majoriteten av dem som benytter ordningen, har et vellykket opphold. Denne ordningen har to sider, og det er den stygge siden med sosial dumping vi må bekjempe. Men det blir feil å skjære alle over en kam.»

Dette sa Mandt. I tillegg viste arbeiderpartirepresentanten til at det var innført karanteneregler for vertsfamilier som misbruker ordningen gjennom grove brudd, og for vertsfamilier med et medlem som er ilagt straff for forhold som er begått mot en au pair. Det var viktige tiltak, men som Arbeiderpartiet den gang sa:

«Regelverket må få tid til å virke.»

Det var ikke bare i avisen Arbeiderpartiet framholdt dette. I en interpellasjonsdebatt i denne salen konkluderte Arbeiderpartiet likedan.

Hva som har forandret seg veldig de siste par årene, er ikke så godt å si. Arbeiderpartiet er krystallklare på at de ikke ønsker å styrke dagens ordning «i påvente av en avvikling» – som de selv skriver. De går altså inn for en ren avvikling av ordningen. Det er ikke hverdagskost at Arbeiderpartiet tar til orde for å si opp Europarådets avtale, en felles avtale som gjelder alle de europarådsmedlemmene som har sluttet seg til den.

Høyre er positiv til intensjonen i aupairordningen. Språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie er bra. Vi mener ordningen også er gjensidig fordelaktig for både vertsfamilien og de unge voksne som reiser til eller fra Norge – selv om det er få som reiser fra Norge – for å være au pair. Det forutsettes selvsagt at reglene og prinsippene som ligger til grunn for ordningen, følges. Og det er på ingen måte akseptabelt når vi ser eksempler på til dels grov utnyttelse av ordningen – og dermed av unge mennesker som er her på aupairvilkår.

Vi registrerer statsrådens svarbrev til komiteen, hvor det redegjøres for dagens norske regelverk, og hvordan dette også gir au pairen beskyttelse. Statsråden viser også til at UDI rapporterer om en betydelig økning i antall saker som er aktuelle for å vurdere karanteneileggelse. Spørsmålet er om dette viser at ordningen misbrukes mer enn før, eller om det er regelverket som faktisk virker. Som Arbeiderpartiet selv har uttalt: Det er viktig at regelverket får tid til å virke.

Det er overraskende å følge Arbeiderpartiets begrunnelse for å avvikle hele aupairordningen. For et par år siden var de, som nevnt, opptatt av å la de nye reglene få virke. Mener Arbeiderpartiet nå at de ikke virker? Når man leser innstillingen, kan man jo forstå det slik at Arbeiderpartiet mener at ordningen fungerer. Når det gjelder misbruk av ordningen, skriver bl.a. Arbeiderpartiet at det er «viktig å understreke at dette gjøres av et fåtall».

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet ønsker å utrede et alternativ til Europarådets avtale om au pair, men jeg har vanskelig for å se hvor Arbeiderpartiets snuoperasjon i spørsmålet kommer fra, når de nå ønsker å si opp hele avtalen og avvikle ordningen.

Aupairordningen er, som sagt, ikke uten mangler. Misbruk skal slås ned på. Men for de fleste au pairer og vertsfamilier er dette en gjensidig positiv ordning, som lar unge mennesker fra ofte vanskeligstilte deler av verden komme til Norge og lære folk og samfunnsforhold her å kjenne. Vi synes det er bra at Norge fortsatt åpner for denne muligheten, og det vil være synd om vi stengte denne døren til Norge for unge mennesker.

Helge André Njåstad (FrP) [] (leiar i komiteen): Framstegspartiet meiner at intensjonane i aupairordninga om språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltaking i ein familie er gode. Me meiner at ordninga er gjensidig både for vertsfamiliar og for dei unge vaksne som reiser, anten til eller frå Noreg, for å vera au pair, så lenge reglane og prinsippa som ligg til grunn for ordninga, blir følgde. Me har registrert at i dei seinaste åra har det kome fram fleire tilfelle der ordninga har vorte misbrukt. Dette tek me på største alvor, og me ser difor fram til at regjeringa vidare følgjer opp krava i Sundvolden-erklæringa om å fortsetja arbeidet mot sosial dumping.

For oss er det viktig at ungdom òg frå fattigare land får moglegheit til å koma til Noreg for å læra om norsk kultur og norske samfunnsforhold. I staden for å avvikla aupairordninga, slik fleire i komiteen, bl.a. medlemene frå Senterpartiet, ønskjer, meiner Framstegspartiet at me heller bør sikra at aupairordninga blir brukt til det ho er meint, nemleg kulturutveksling, og at me jobbar vidare for å forhindra misbruk.

Det er difor viktig at me følgjer med på praktiseringa av ordninga, og at me gjer nødvendige justeringar slik at ordninga fungerer etter intensjonen.

I denne debatten er det viktig å hugsa på intensjonen med ordninga, nemleg språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltaking i ein familie. Eg trur ikkje det er nokon parti som synest det er negativt. Me skal heller ikkje gløyma at mange nordmenn er au pairar i andre land for å læra om deira språk og kultur. Mange nordmenn ser på dette som ei positiv moglegheit i likskap med dei som kjem til Noreg som au pairar. Me ønskjer at norske au pairar blir godt varetekne i det landet dei kjem til, og me ville sett på det som trist om land som USA eller Tyskland plutseleg skulle forby ordninga. Me må hindra at au pairar blir utsette for straffbare forhold, og au pairane skal beskyttast gjennom karanteneordning ved at ein vertsfamilie får karantene utmålt etter alvorsgrad ved brot på vilkåra for opphaldsløyve til au pair.

Til slutt er det viktig å nemna at formålet med aupairordninga er kulturutveksling der ein ung vaksen får moglegheit til å læra seg eit språk og ein annan kultur gjennom å bli inkludert i ein familie. Tanken er også at vertsfamilien skal læra om kulturen og heimlandet til au pairen. Ordninga og intensjonen er god, og me må sørgja for at ho ikkje blir utnytta.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Kristelig Folkepartis holdning til aupairordningen er både konsekvent og klar: Vi ønsker å ta ordningen tilbake til den kulturutvekslingsordningen den var tenkt å være. Men for å komme dit må det skje en del endringer, og det tar jeg opp nå.

For tanken bak ordningen er god, og det er grunn til å understreke at flertallet av vertsfamiliene rundt om i landet sørger for både ordnede og gode forhold for au pairene, og jeg vil ta avstand fra den språkbruken enkelte aktører har lagt seg på i denne saken, ved at de konsekvent omtaler ordningen som slaveri eller vestkantslaveri. Dermed anklager man indirekte alle som har tatt imot en au pair, for å bidra til slaveri. Det er både feil og unødvendig i debatten.

Så vet vi at det har framkommet flere eksempler på grov utnyttelse av au pairer, og det skal tas på største alvor. Derfor mener Kristelig Folkeparti at vernet for au pairene må styrkes. Kristelig Folkeparti mener også det er på sin plass med en helhetlig gjennomgang av aupairordningen med sikte på å lage en ordning som ivaretar den opprinnelige tanken om kulturutveksling.

Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget om å skjerpe karantenereglene slik at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair for alltid. Kristelig Folkeparti ser ingen grunn til å endre intervallene på karantenetiden, men mener at hvis alvoret i regelbruddet tilsier lengre karantene enn fem år, bør familien utestenges fra ordningen på livstid.

Videre vil Kristelig Folkeparti støtte forslaget om straff for utnyttelse av au pairer og krav om politiattest og nye regler som sikrer at familier med personer som er dømt for straffbar handling mot au pairer, aldri får ta imot en au pair. I tillegg støtter vi forslaget om at oppholdstillatelsen knyttes til au pairen selv og ikke til vertsfamilien, for det er viktig å sikre at oppholdstillatelsen ikke brukes som et pressmiddel overfor au pairen.

I tillegg vil vi stemme for å sikre driftsmidler til aupairsenteret. Det lå inne i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for i år, og vi er glad for at det nå får flertall. Aupairsenteret er et viktig lavterskeltilbud som støtter au pairene med informasjon, konkret hjelp og veiledning.

Hva som vil skje dersom aupairordningen blir lagt ned, er usikkert. Dersom vi ser til europeiske land som har lagt ned ordningen, f.eks. England, ser vi at resultatet er at filippinske kvinner er erstattet med europeiske kvinner. I England øker antallet au pairer fra Europa, og det byr på store utfordringer, for disse kvinnene arbeider i såkalte aupairstillinger, men de er i en ikke-regulert ordning uten instanser som ivaretar deres rettigheter.

Kristelig Folkeparti mener det er gode grunner for at reglene i husarbeidsforskriften til arbeidsmiljøloven innarbeides i regelverket for au pairer for den tiden au pairene arbeider. Her kan det være nyttig å se til erfaringene fra ordningen i Sverige. Derimot ønsker vi ikke å omgjøre ordningen til en ren arbeidsinnvandringsordning for ufaglært arbeidskraft.

Oppsummert håper Kristelig Folkeparti det i dag blir flertall for å styrke rettsvernet for au pairer. Kristelig Folkeparti mener også at det er behov for en gjennomgang med sikte på å få til en mer reell kulturutvekslingsordning. Flertallet av dem som vil legge ned ordningen, som er foreslått her i dag, foreslår jo samtidig at det skal opprettes en ordning med mer reell kulturutveksling. Ja, det gjenstår å se om det vil bli et annet og bedre resultat. Det kan jo hende at vi ender med en ordning som er slik aupairordningen egentlig var tenkt. På det grunnlaget fremmer jeg de forslag Kristelig Folkeparti står inne i.

Presidenten: Representanten Geir Sigbjørn Toskedal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: Aupairordningens formål er kulturutveksling, og etter min mening fungerte dette godt i mange år. Det er en ordning der unge mennesker får muligheten til å besøke Norge, bo hos en vertsfamilie og lære det norske språket og den norske kulturen å kjenne. Alle er vi vel enige om at kulturutveksling er positivt for både vertsfamilien og den enkelte au pair. Dette fungerte som sagt bra i mange år, og for noen fungerer det bra i dag også, men dessverre viser det seg at det gjelder stadig færre.

Stortinget har også tidligere prøvd å stramme inn regelverket, uten at det ser ut til å ha fungert. Imidlertid tilsier erfaringene at ordningen i dag ikke fungerer etter intensjonen. Det er god grunn til å stille spørsmål om denne ordningen har gått ut på dato. Det skal ikke være slik at unge jenter – ja, det er flest jenter – som kommer til Norge, må tilbringe mesteparten av tiden med å passe barn, vaske og rydde og gjøre ærend for vertsfamilien. De skal bidra med lettere husarbeid noen timer hver dag – ikke slik som vi ser i dag, der mange av arbeidskravene vi hører om, er rene slavekontrakter. Vi hører f.eks. om at de skal

  • vaske toalettskålen for hånd så langt ned det er mulig å komme

  • holde barnefamiliens hus rent og ryddig til enhver tid

  • holde garasjen ryddig

  • vaske alle vinduer

  • skifte på alle senger

  • ha ansvar for små barn nærmest 24/7

Dette kan vi bare ikke fortsette med. Det er dessverre slike krav som venter en del av au pairene når de kommer til Norge og skal bo hos en vertsfamilie, selv om det er stikk i strid med regelverket.

Vi kan ikke lenger forsvare at vi utnytter unge, utenlandske kvinner. En uheldig utvikling i bruken av aupairordningen gjør at den må avvikles. De er i en sårbar situasjon og blir presset til å jobbe lange dager, og vi kan ikke ende opp med at Norge tolererer denne uretten. Ofte kommer disse unge kvinnene fra vanskelige kår i hjemlandet, og for en del av dem står valget mellom å akseptere forholdene og kravene vertsfamilien stiller, eller å bli sendt hjem igjen. Og da har de egentlig ikke noe valg.

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har drevet Au Pair Center siden 2012. Senteret ble dessverre lagt ned med regjeringen og samarbeidspartienes velsignelse. Norsk Folkehjelp, som har drevet Au Pair Center, forteller at deres erfaring etter mer enn fire års drift er at au pairer unntaksvis kommer til Norge med kulturutveksling som hovedmål. Det er også sjelden at vertsfamiliene har kulturutveksling som motiv når de ønsker seg en au pair.

Det foreligger, etter vår mening, tilstrekkelig dokumentasjon som indikerer at det vil være mer hensiktsmessig å avvikle dagens ordning, og vi støtter derfor det forslaget. Når det er sagt, mener Senterpartiet at kulturutvekslingsprogram i utgangspunktet er gode tiltak som gir unge mennesker muligheten til å reise til andre land for å lære nye språk og nye kulturer å kjenne. Vi ønsker et reelt kulturutvekslingsprogram og ikke ett som i praksis importerer billig arbeidskraft fra utviklingsland. Vi fremmer derfor, sammen med Arbeiderpartiet, forslag om å erstatte dagens ordning med en reell kulturutvekslingsordning.

Jeg vil også benytte anledningen til å si at vi er veldig glade for at Venstre og Kristelig Folkeparti nå har snudd og vil støtte en gjenopprettelse av aupairsenteret. Dette er utrolig viktig for å ivareta disse jentenes trygghet, jenter som er i en veldig sårbar situasjon.

Avslutningsvis vil jeg si at når det nå ser ut til at det ikke blir flertall for å avvikle ordningen, vil Senterpartiet subsidiært støtte de forslagene vi mener kan bidra til å sile ut useriøse vertsfamilier, som kun har tenkt å utnytte aupairordningen til å skaffe seg billig arbeidskraft, og forslag som vi mener kan bedre situasjonen for au pairene her i landet. Vi vil derfor subsidiært stemme for forslagene nr. 5, 6, 9, 10 og 12.

André N. Skjelstad (V) []: For mange er et år som au pair et friår og en mulighet til å reise og oppleve noe nytt. For familiene er det en berikelse for både foreldre og barn at en får et ekstra familiemedlem med et annet språk og en annen kulturell bakgrunn. Ordningen innebærer imidlertid også at man skal arbeide, men maks 30 timer i uken. Naturlige bidrag er levering og henting i barnehage og skole og gjerne litt lett husarbeid.

Aupairordningens intensjoner om språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie er gode. Ordningen baserer seg på verdier som gjør at ordningen fortsatt bør bestå. Ordningen har også gitt norsk ungdom anledning til opplæring i andre land og kulturer samt språk. Misbruk av ordningen må det imidlertid slås hardt ned på. Det er ikke akseptabelt at au pairer arbeider mer enn de skal, at de tilbys dårligere boforhold, og at de behandles dårlig av familien. Au pairene skal bidra i husholdningen, men ikke være hushjelper.

Venstre støtter flere av forslagene som handler om strengere sanksjoner ved misbruk, og vi er gjerne med på å diskutere andre tiltak for å sikre at man ivaretar ordningens intensjoner enda bedre. En fjerning av ordningen rammer imidlertid alle au pairene og familiene. Det mener vi det ikke er grunnlag for. At mange au pairer er filippinske, kan ikke i seg selv gi grunnlag for å fastslå at hele ordningen misbrukes. Det er en fornærmelse mot både au pairene og, ikke minst, familiene. Familier og au pairer som følger regler og prinsipper som ligger til grunn for ordningen, bør ikke straffes ved at ordningen fjernes. Da er det bedre å se på ulike elementer i ordningen.

Venstre mener at misbruk må sanksjoneres. Vi støtter flere av forslagene som handler om strengere reaksjoner overfor familier som misbruker ordningen, og et strengere vern for au pairene. Vi mener også at det er viktig at det er et tilbud om bistand for au pairer som utnyttes eller er i en vanskelig situasjon. Arbeidet som er gjort på Au Pair Center, bør derfor videreføres. Venstre prioriterer en videreføring av støtten i sitt alternative budsjett for i år og mener det er viktig at det tilbudet består. Au pairer som opplever vanskeligheter, må ha et sted å henvende seg til for både råd og veiledning.

Karin Andersen (SV) []: SV har tatt initiativ til dette forslaget fordi erfaringen er at aupairordningen i Norge har gått fra å være en kulturutveksling til en ren hushjelpsordning. Kvinner, fattige kvinner fra fattige land, tas inn til de rikeste familiene i Norge for å være underbetalt hushjelp.

Vi registrerer at det ikke er flertall for å avvikle ordningen, og nettopp derfor burde alle partiene være med på å styrke den inntil den er avviklet. Jeg registrerer at flere partier som er for å avvikle ordningen, ikke er med på alle forslagene om å styrke au pairenes rettsstilling når de er her. Det gjør meg ganske opprørt. Representanten for Høyre er mer opptatt av hva en representant fra Arbeiderpartiet sa for to år siden, enn hva situasjonen er for au pairene, og går opp og spør: Hva er faktisk forandret? Jo, det kan jeg fortelle. Døra til hjelpesentralen er stengt – av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti og Venstre i dag er med på å danne flertall for at hjelpesentret skal oppstå igjen. Det er helt nødvendig, det bør gjøres nå i revidert, det har Venstre og Kristelig Folkeparti ansvar for å få til, og regjeringen bør imøtekomme det, for i 2016 hadde hjelpesentret 1 200 saker. Det er ikke lite – det er mange saker.

Jeg har behov for å ta dere med inn i noen av historiene som Brennpunkt på NRK har tatt opp: Det er om Lucia som forteller om vertsfars seksuelle utnyttelse av henne allerede i bilen fra Gardermoen. Det er om Christine som forteller at hun hadde ansvaret for en sju måneder gammel baby hele dagen og måtte gjøre husarbeid. Det er om Diana som ble misbrukt seksuelt og måtte amme vertsfamiliens baby. Det er om Anna som forteller om lange arbeidsdager, og som måtte være alene med familiens barn mens vertsfamilien dro på ferie. Det er om Jane som håpet på å tjene noen penger til den fattige familien sin i Filippinene, men der livet i Norge ble et mareritt med lange arbeidsdager og seksuelle overgrep. – De tok mobilen min, og jeg fikk ikke snakke med andre, sier hun.

Dette er veldig alvorlig. Jeg lurer på om flertallet reagerer så avslappet fordi dette er utenlandske jenter som blir utnyttet av norske familier. Det er svært alvorlig. Flertallet her vil ikke være med på å fremme straffereaksjoner mot dette – vil ikke en gang være med på at au pairen skal ha sin egen oppholdstillatelse og ikke være knyttet til vertsfamilien – og regjeringen foreslår at au pairen som er utsatt for dette, ikke skal ha et hjelpesenter å gå til, men skal gå til UDI, som har som plikt å trekke tilbake oppholdstillatelsen. Jeg innrømmer at jeg er svært opprørt over dette, og jeg forventer at alle partiene i denne salen stemmer for de forslagene som går ut på å sikre punkt 1: at hjelpesentret må opp igjen, og punkt 2: at man må få skarpe straffereaksjoner mot disse familiene.

Det er ikke flertallet av familiene som gjør dette, men det er for mange, og overgrepene som skjer mot au pairene, er så alvorlige at de må stoppes. Da tror jeg flertallet her må ta inn over seg hvilken situasjon disse au pairene er i. Dette er stort sett jenter som kommer fra fattige land. Det er det samme for meg hvilket land de kommer fra, men når de kommer hit, må de altså bo i vertsfamilien, oppholdstillatelsen er knyttet til vertsfamilien. De er i en underlegen posisjon i familien – som ikke kan sammenlignes med noe annet. De er ikke en gang beskyttet av arbeidsmiljøloven de timene de jobber. Vi vet at da er det lett å havne i en stor skvis, og det er også lett å true og mislede og presse et slikt menneske til å kunne få en helt feil oppfattelse av hva som er realitetene. Hvis de representantene som har vært med på å legge ned hjelpesentret, kunne være så snill å ta seg en prat med juristene som har hjulpet disse jentene, ville de forstått og hørt at her hjelper det ikke å vise til en lov osv., her må man ha juridisk kompetanse for å kunne slå i bordet og si at det blir rettssak hvis man ikke skjerper seg. Her er det brudd på alle reglene i kontraktene, helt til de verste overgrep.

Da vil jeg ta opp det endrede forslaget fra flertallet som gjelder hjelpesentret. Det er en endret ordlyd på I. Det forslaget er da fremmet på vegne av flertallet i komiteen.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp forslaget hun refererte til.

Statsråd Per Sandberg []: Først må jeg få lov til å si at jeg slutter meg til representanten Andersen. Når man får denne type henvendelser, så er det jo kriminelle handlinger og det er overgrep, og da skal politiet agere overfor dette. Jeg tror samtlige i denne sal er like opprørt over denne type situasjoner, som er direkte overgrep. Men vi kan likevel ikke la et godt og innholdsrikt tilbud for unge voksne lide for det, for dette er et godt tilbud og det vises også gjennom undersøkelser. Det finnes også doktoravhandlinger som viser at dette er positive løsninger.

Jeg registrerer at det ikke er flertall for å avvikle aupairordningen. Ordningens intensjon, nemlig språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie, er god, men vi søker alle sammen å få det tilbake til intensjonen i mye større grad. Der har regjeringen jobbet jevnt og trutt, for dette er jo ikke første gang denne saken er oppe, med å få på plass tiltak. Nye tiltak er sannsynligvis også nødvendig for å få ordningen dit den faktisk hører hjemme – som et godt program for unge voksne som vil benytte seg av dette tilbudet.

Når det gjelder forslaget om å gjenoppta økonomisk støtte til aupairsenteret, minner jeg bare om at tilskuddet ble fjernet med bakgrunn i regjeringens hovedmål og prioriteringer innenfor det samlede budsjettforslaget for 2017, og stortingsflertallet sluttet seg til det. Tilskuddsordningen er dyr, særlig når man tar i betraktning hvor få personer som benytter seg av tilbudet, selv om det var 1 200 henvendelser, og så er det ulike typer henvendelser som i dag ivaretas på andre måter. Vi kan kanskje kommunisere mye bedre at det er flere dører å åpne for å henvende seg og få bistand på ulike måter, bl.a. Utlendingsdirektoratets nettsider med tilrettelagt informasjon, samt direktoratets veiledningstjeneste osv. Men vi må bli bedre til å kommunisere det ut.

Representantene foreslår at au pairer skal beskyttes av arbeidsmiljøloven. Jeg viser igjen til at formålet med ordningen er kulturutveksling. Å definere au pairer som arbeidstakere innebærer å åpne for arbeidsinnvandring av ufaglært arbeidskraft, og det trenger ikke nødvendigvis å slå ned på de uheldige episodene som vi opplever innimellom. Jeg nevner imidlertid at ifølge en tingrettsdom kan vi ikke se bort fra at arbeidsmiljøloven og husarbeidsforskriften i enkelte konkrete tilfeller faktisk kan komme til anvendelse også når det gjelder au pairer.

Jeg støtter heller ikke forslaget om å knytte oppholdstillatelse til au pairen og ikke til vertsfamilien. Jeg mener det er viktig at vi har kontroll på om vilkårene for aupairtillatelser er til stede når au pair bytter vertsfamilie. Dette er rett og slett for å motvirke dårlige arbeidsforhold og betingelser, som bl.a. kan føre til ileggelse av karantene for vertsfamilien, og for å sikre nødvendig informasjon. Jeg har litt mindre tro på at en politiattest nødvendigvis vil forebygge kriminalitet mot au pairer. Jeg mener at en slik attest kan være et uforholdsmessig inngrep også i vertsfamilienes personvern.

Forslaget om å gjøre det straffbart å utnytte utlendingers situasjon på en utilbørlig måte vil medføre en betydelig utviding av utlendingslovens virkeområde. Dette må ses på i en større sammenheng. I dag har vi regler i utlendingsloven og straffeloven som beskytter au pairer mot bl.a. vold, seksuelle overgrep og menneskehandel. På det nåværende tidspunkt ser jeg ikke noe behov for en lovendring, men det må ses på i en større sammenheng. Jeg registrerer også at Stortinget på ulike måter ønsker det.

Representantene har forskjellige forslag til å skjerpe karantenebestemmelsens varighet. Jeg støtter ikke forslagene, men stiller meg bak de vurderingene som ble gjort i Prop. 154 L for 2012–2013 om at en vertsfamilie skal få lengden på karantene utmålt etter alvorlighetsgraden på bruddet av oppholdstillatelsen til au pair i de forskjellige tilfellene. Utlendingsdirektoratet rapporterer at det er en betydelig økning i saker som er aktuelle for vurdering av ileggelse av karantene. Det viser at innføring av bestemmelsen har hatt effekt i den forstand at det i økende grad avdekkes misbruk av ordningen. Så langt er det for tidlig å si noe eller å konkludere i om ordningen også har en preventiv effekt. Men vi får håpe og tro det. Jeg ser imidlertid at de formene for misbruk av au pairer som det gjerne rapporteres om i media, også rapporteres til Utlendingsdirektoratet.

Jeg, i likhet med alle, er veldig opptatt av å ta utfordringene med aupairordningen på alvor og forhindre at den misbrukes. Og jeg tror at Stortinget samlet må søke en løsning, eventuelt gjennom nye tiltak, i stedet for å si opp ordningen slik den foreligger nå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: I vedlegget, svarbrevet fra statsråden, skriver han:

«Vi må sikre at aupairordningen brukes for kulturutveksling og forhindre misbruk. Det er derfor viktig at vi følger med på praktiseringen av ordningen og ev. foretar nødvendige justeringer, slik at den fungerer best mulig.»

Hvilke to–tre viktigste justeringer er det statsråden tenker på?

Statsråd Per Sandberg []: Til spørsmålet om hvilke tiltak regjeringen har iverksatt, eller vil iverksette, er det faktisk en lang liste:

  • tilrettelegging for raskere overgang mellom tillatelsene

  • styrket informasjonsarbeid

  • vertsfamiliene skal dekke au pairenes hjemreise

  • justert beløp for lommepenger og språkkurs

  • bidra til bedre etterlevelse av skattereglene

  • begrensning av personkretsen som kan bli au pair

  • karanteneordningen

Dette er ordninger som er iverksatt og som ikke virker fullt ut i dag, men som vi tror og mener at vi vil se preventive effekter av. Det er sikkert også andre ordninger for å se til at denne ordningen virker etter intensjonen.

Som flere representanter i dag har sagt, og jeg deler deres syn, er ordningen ikke 100 pst. Derfor har vi et felles ansvar for å sørge for at denne ordningen fungerer etter intensjonen, nemlig kulturutveksling og språkutveksling, for det viser seg at ordningen faktisk er meget positiv for majoriteten.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det er bra at man innser at det her er ting som overhodet ikke fungerer slik det burde. Men det har også vært en diskusjon om ILO-konvensjon nr. 189. Hvilke utfordringer kan statsråden se ved at Norge eventuelt ratifiserer den ILO-konvensjonen?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg har registrert det. Nå er det sånn at Arbeids- og sosialdepartementet faktisk vurderer om Norge skal ratifisere ILO-konvensjon nr. 189, som handler om dette med anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem, så der har vi en vurdering på gang. ILO-konvensjon nr. 189 og en tilhørende rekommandasjon har til formål å bedre arbeidsforholdene for arbeidstakere som utfører arbeid i eller for private husholdninger. Konvensjonen fastsetter grunnleggende rettigheter, og dette er noe vi i regjering nå holder på å vurdere. Det tilhører et annet departement, men Arbeids- og sosialdepartementet har dette til vurdering.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Jeg er veldig glad for at denne saken er oppe, og for at det er så bred enighet om at noe skal gjøres. Ingen er avslappet når det gjelder denne saken.

Men når det gjelder oppholdstillatelsen, fikk vi under høringen høre at noen familier kunne bruke denne som et pressmiddel, siden den var knyttet til vertsfamilien og ikke til au pairen. Det betyr at egentlig er den formelle status privatisert; det er vertsfamilien som skal administrere oppholdstillatelsen og ikke en formell myndighet, og dermed er det heller ikke inne i et ordinært rettsprogram hvis det skulle bli en anke osv.

Ser statsråden det problematiske i at vertsfamilien har oppholdstillatelsen, og hvor alvorlig ser statsråden på at denne blir brukt som et pressmiddel? Skulle det f.eks. kunne utestenge til neste au pair, at den familien da – på livstid – ikke vil kunne få au pair igjen?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg forstår forslaget dit hen at en au pair skal få en oppholdstillatelse som gir generell adgang til å være au pair i Norge i to år, og jeg antar at aupairtillatelsen etter forslaget fortsatt skal gis på bakgrunn av en konkret aupairkontrakt mellom au pairen og vertsfamilien, som legges fram i søknaden om oppholdstillatelse. Utlendingsdirektoratet vil da fortsatt kunne kontrollere at vilkårene knyttet til søknaden om oppholdstillatelse er til stede for den første familien. Utfordringene med forslaget oppstår når au pairen skifter vertsfamilie, noe som faktisk foregår i stort omfang. Da mister man store deler av kontrolldelen med tanke på å følge med på vertsfamilienes opptreden overfor au pairen og med tanke på karantene overfor dem som misbruker ordningen. Det er en utfordring med hensyn til dette. Manglende kontroll vil bl.a. medføre at au pairen må godta dårlige betingelser i standardkontraktene.

Heidi Greni (Sp) []: Hvis jeg forsto statsråden rett, ble aupairsenteret fjernet av rent økonomiske årsaker. Statsråden mener det var for dyrt å drifte, og at henvendelsene vil bli ivaretatt på andre måter – jeg tenker spesielt på UDI.

Disse jentene kommer fra helt andre kulturer enn det vi har i Norge. De har et helt annet forhold til myndighetspersoner enn det vi har i Norge, et helt annet forhold til politi, f.eks., enn det vi har i Norge, og jeg har ikke noen tro på at disse henvendelsene kan bli ivaretatt av andre. UDI tør de ikke å oppsøke fordi de da er redde for at de blir utsendt. De tør som sagt ikke ta kontakt med politiet. Vi trenger en instans de faktisk tør å oppsøke, der de føler seg trygge til å fortelle hvordan de egentlig har det i vertsfamilien. Nå er det heldigvis flertall her i salen for å gjenopprette aupairsenteret eller en lignende ordning. Hvis vi forutsetter at dette kommer inn i revidert budsjett, hvor raskt er det da praktisk mulig å få dette på plass?

Statsråd Per Sandberg (FrP) []: Det er jo et budsjettspørsmål, og vi er midt i forhandlingene om revidert, så jeg skal ikke si noe mer om det.

Aupairsenteret er et samlingssted der vertsfamiliene og au pairene kan samle seg og få informasjon om aupairordningen, rettledning om regelverk og juridisk bistand eller advokathjelp ved eventuelle tvister og rettssaker. De arrangerer f.eks. kaffekvelder, «Kvinner kan»-kurs og bidrar med praktisk tilrettelegging og økonomisk støtte i akutte situasjoner. Senteret blir ikke nedlagt. Deler av tilbudet ved senteret vil falle bort, mens en del av oppgavene deres kan ivaretas av andre. UDI vil ivareta senterets informasjonsarbeid, og formålet med veiledningen er at den skal gi alle parter informasjon. Hvis det er en utrygghet der ute, er det vår oppgave, både politisk og gjennom underliggende etater, å sørge for at disse au pairene føler trygghet ved å søke opplysninger hos disse instansene. Avhengig av hva slags problemer en au pair står overfor, vil det i noen tilfeller være fri rettshjelp, og i de verste tilfellene er det politiet som er rette instans.

Karin Andersen (SV) []: Statsråden ramser opp en rekke ting som regjeringen har gjort, men det viktigste regjeringen har gjort, er jo å fjerne hjelpetilbudet, det tilbudet som disse jentene tør å gå til. Disse jentene har blitt fortalt at de kastes ut i det øyeblikket de tar kontakt med myndighetene. De er redde for myndighetene, de er redde for UDI, de er redde for alle, for det har de blitt fortalt at de har grunn til å være. Da trenger de et slikt hjelpesenter. Det har vært 1 600 henvendelser der, og det har vært skarp juridisk bistand i mange saker som har løst seg, og som ikke har kommet til retten, saker som gjelder økonomiske forhold, arbeidsforhold osv. De alvorlige sakene om vold blir selvfølgelig anmeldt.

Nå hørte vi også at det var regjeringens hovedmål å fjerne et hjelpesenter for noen av de mest sårbare arbeidstakerne i landet. Hvordan kan det være mulig at det er regjeringens hovedmål?

Statsråd Per Sandberg (FrP) []: Jeg vet ikke hvor representanten Andersen får «hovedmål» fra, men dette gjaldt faktisk budsjettet for 2017, så det var helheten – hvis det var den økonomien representanten Andersen tenker på. I 2012 var det 1 215 henvendelser. Majoriteten av disse henvendelsene gjaldt å få mer informasjon. Der deler jeg bekymringene fra både representanten Andersen og flere. Hvis det er slik at det kommer unge mennesker til Norge som er redde eller utrygge når det gjelder å ta kontakt med de etatene og instituttene som skal bistå dem i enkelte situasjoner, er det min oppgave, representanten Andersens oppgave og myndighetenes oppgave å drive kommunikasjon og opplysning som gjør at disse menneskene føler seg trygge når de blir utsatt for overgrep, eller når kontraktene deres utnyttes på den måten vi har fått referert her. Det tror jeg er viktig, for også her brukes slavekontrakter. Det finnes altså rapporter, doktoravhandlinger, som viser at ordningen med au pair i vesentlig grad er positiv for au pairene, for vertsfamiliene, for barna i vertsfamiliene, osv.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De taler som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kirsti Bergstø (SV) []: I løpet av debatten har vi hørt mange ord om intensjonen i aupairordningen, men det er jo ikke sånn at om intensjonen er god, så er realitetene gode. Enten burde høyresiden forsvare dagens situasjon og realiteter – at fattige kvinnfolk kommer til Norge som underbetalte hushjelper, at mange jobber mer enn avtalt, at det er fint lite kulturutveksling å spore for mange au pairer, og at vold, trusler og overgrep er en del av oppholdet til mange – eller så burde man i det minste være med og vurdere ILO-konvensjonen om tjenester hjemme og være med og styrke rettssikkerhet og tryggheten for au pairer. For én ting er å stå her og forsvare intensjonene i ordningen – og for all del, vi vet om mange som har gode opphold, vi vet om mange familier som har positive erfaringer, og mange au pairer som har positive erfaringer med å være au pair i Norge – men det er direkte usolidarisk og veldig alvorlig ikke å ville gjøre noe med realitetene i ordningen.

For det er én ting vi ikke kan komme unna, og det er maktforholdene mellom au pair og vertsfamilie: Vi vet at det er fattige unge mennesker som kommer og bor hos rike familier. Vi vet at det i stor grad er kvinnfolk, med det gapet som ligger i makt, midler og mulighet mellom kjønn. Vi vet at de ikke har kjennskap til språket eller til det norske samfunn. Familien er kulturens kode. Vi vet at man bor hjemme, inne i folks hus, med det det innebærer, og vi vet at opphold er direkte knyttet til familien, med den overhengende trusselen det kan innebære. Det er i sum svært skjeve maktforhold.

Når høyresiden i tillegg har magemål til å legge ned det eneste støttestedet som au pairer har, er det jo nesten så man kan mistenke høyresiden for å ønske en ordning med utveksling av ukultur. Men det tror jeg ikke, jeg tror bare man har hørt på solskinnsfortellingene, hørt på vennene som har au pair og hvor fint det er, og hørt for lite på dem det gjelder, på dem som faktisk er utsatt for trusler, overgrep og tvangsarbeid.

SVs klare oppfordring i dag er å lytte til de erfaringene som faktisk finnes, blant dem som har vært, blant dem som er, og blant dem som har hjulpet au pairer fra støttesenterets side. For det er ikke intensjoner som former folks liv, det er realiteter.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Noe av det som er blitt sagt fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er at de vil avvikle ordningen, istedenfor å forbedre ordningen, uten at vi får vite hva som er forskjellen: De foreslår altså en ny ordning, og den må jo da bli både annerledes og vesentlig bedre enn den vi har i dag. Da har jeg tre spørsmål, som jeg ikke forventer svar på i dag, men som er blitt hengende igjen i salen: Hvilken ordning snakkes det om? Og punkt 2: Tenkes det da samtidig å hindre norsk ungdom fra å delta i aupairordningen? Og spørsmål nr. 3: Tenker da også disse partiene å si opp denne konvensjonen med andre land for en god ordning for en del kvinner i fattige land?

Til slutt vil jeg bare si at SV også nevnte at Venstre og Kristelig Folkeparti har ansvaret for finansieringen av aupairsenteret. Det mener jeg er feil. Det er nå et stortingsflertall, så det får regjeringen ta.

Stein Erik Lauvås (A) []: Aller først en kort kommentar til Kristelig Folkeparti, som nevnte at Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, foreslår en ny ordning: Det står i forslag nr. 2 at vi, som en erstatning for aupairordningen, vil ha en ny ordning som gir reell kulturutveksling, for vi oppfatter ikke at det er slik i dag. Så enkelt er det. Men så vil det selvfølgelig måtte jobbes med innholdet i det og med hvordan man praktisk skal kunne få en slik ordning på plass.

Jeg synes at prinsippene fra de ulike partiene har framkommet relativt greit i debatten. Det er ulike ståsteder. Innlegget fra representanten Frank J. Jenssen velger jeg bortimot å overse, men registrerer at han har svake argumenter, og derfor bruker han tiden sin her nå på fortiden.

Så til Arbeiderpartiets forslag nr. 4, som vi mener hadde gitt en helhetlig og god utredning med tanke på et lovverk som tydeligvis behøver å strammes opp på en del punkter: Jeg har registrert at det ikke kommer til å bli flertall for det forslaget, så jeg varsler nå at Arbeiderpartiet subsidiært vil støtte forslagene nr. 5 og 6.

Karin Andersen (SV) []: Jeg vil ta opp de resterende forslagene i innstillingen og varsle at SV vil støtte forslag nr. 4.

Til debatten og argumentene mot å beholde støttesenteret: Jeg blir veldig forundret over at man ikke skjønner at man trenger et hjelpesenter som det går an å henvende seg til, når vi vet at de som opplever utnyttelse og overgrep, blir skremt, og at de ikke har tillit til politiet, UDI eller myndighetene. Sånn er det.

Tidlig på 1970-tallet var jeg med på å etablere krisesenter. Hvorfor gjorde vi det? Skulle vi ikke heller satt oss ned og argumentert med at disse damene skulle hatt tillit til at både helsevesenet, politiet og annet hjelpeapparat skulle hjulpet dem? Nei, vi visste hvor redde de var. Vi visste at vi måtte ha et sted der de kunne komme for å få hjelp til å bygge seg opp og til å få den styrken de trengte for å kunne ta opp sin egen sak. De trengte beskyttelse, og de trengte at noen kunne fortelle dem at politiet ikke var farlig, og de trengte en organisasjon som kunne hjelpe til med å få politiet og andre etater til å endre syn på dette. Slik er det med dette også. SV er ikke uenig i at alle etater selvfølgelig skal jobbe med god informasjon og skal ta imot au pairer hvis de kommer og ber om hjelp. Selvfølgelig! Det er jo sånn det er. Det burde regjeringen sette fullt trøkk på – det gjør de ikke. Dessverre kutter de – med Venstre og Kristelig Folkepartis hjelp – pengene til hjelpesenteret, som har vært til helt uvurderlig hjelp for noen av de mest sårbare arbeidstakerne i Norge.

Hadde ordningen virket som den skulle, hadde jeg vært veldig glad for den, men den gjør ikke det. Hvis folk vil ha hushjelp, er det helt greit for meg og SV, men da får man ansette folk, betale dem skikkelig og la dem få lov til å bo i sitt eget hjem, og ikke la dem bli avhengig av å måtte danse etter arbeidsgiverens pipe for å få lov til å være i landet. De må også få lov til å gå til sitt eget hjem når arbeidsdagen er ferdig, slik som oss andre. Det er helt greit, men bare gjør det ordentlig og redelig.

Hvis det skal være kulturutveksling, så skal det være kulturutveksling. I Oslo-området er det i dag Solidaritetsungdom, altså Norsk Folkehjelps ungdomsbevegelse, som står for dette i de fleste tilfellene. De au pairene jeg har snakket med, har ikke fått noen ting av sine vertsfamilier.

Så her er flertallet tålmodig på vegne av en av de mest utsatte gruppene som har arbeid i Norge.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Per Sandberg []: Jeg vil bare gjenta, for jeg tror det er viktig: Det er altså ikke noe forslag om å legge ned et tilbud, for støttesenteret eksisterer, men noen av tilbudene som man har gitt økonomisk støtte til, kan nå ivaretas av andre. Så får vi finne måter å sørge for at alle som ønsker denne type kontakt, føler en trygghet til å kunne gjøre det, der vi gir ressursene, som er store, både når det gjelder det som går på juss og det som går på informasjon – og på språk.

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å erstatte ordningen, tror jeg det er viktig at man er tydelig på hva man ønsker å erstatte den med. For jeg tolker Arbeiderpartiet dit hen at man ønsker en aupairordning, med basis i kultur, språk og utveksling, og da ser jeg ikke noen forskjell, for det å komme 100 pst. tilbake til intensjonene med dagens aupairordning, er jo faktisk det samme som Arbeiderpartiet ønsker seg med en ny ordning. Da har vi i hvert fall et felles mål.

Det er litt uheldig hvis man stiller spørsmålet: Finnes det noen positive sider ved aupairordningen, eller misbruker alle aupairordningen? Når media omtaler vertsfamilier som grovt misbruker aupairordningen, er det viktig å påpeke at dette fungerer veldig bra for majoriteten. Det er atypisk at noen mishandler eller driver med overgrep. De aller, aller fleste familiene behandler ikke au pairene sine dårlig, så da må vi luke ut det som er dårlig.

En doktoravhandling viser altså at den norske likhetstanken kommer au pairene til gode i Norge. Norske familier er opptatt av å respektere au pairenes arbeidskontrakt og fritid. Det er hovedlinjen ved aupairordningen i Norge. Et overraskende funn i denne doktoravhandlingen var at noen av filippinerne som er au pairer i Norge, faktisk kommer fra velstående kår. Og i disse familiene oppfattes aupairordningen i større grad som kulturutveksling, eller som dannelsesreiser. Så ordningen oppfattes av majoriteten som meget god fra alle sider. Også andre undersøkelser, som Aftenposten har referert til, viser at denne ordningen er positiv.

Så får vi alle sammen – i fellesskap og tverrpolitisk – heller sørge for å gjennomføre de tiltakene som er på plass, og bruke dem maksimalt, og lete etter nye tiltak og grep som tar bort dem som er i ferd med å ødelegge denne positive ordningen. De skal lukes bort, enten gjennom karantene eller ved å miste muligheten til å bruke ordningen i det hele tatt, slik som Kristelig Folkeparti antyder, eller ved tøffere straffereaksjoner.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Ja, det er akkurat de forslagene som statsråden nå var oppe og refererte til, som vi skal stemme over i dag, og som Kristelig Folkeparti, Venstre og SV står bak, og som også Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå – i hvert fall når det gjelder noen av forslagene – har sluttet seg til. Men dem tilrår altså statsråden at vi stemmer imot, og så går han opp på talerstolen og sier at dette er gode forslag som vi burde ha.

Jeg registrerer at 3 mill. kr til et hjelpesenter for de mest utsatte arbeidstakerne i Norge er det som er hovedmålet i regjeringens balansering av sitt budsjett. Mange av familiene som har au pairer, har fått skatteletter i millionklassen, mens hushjelpen altså ikke skal få noen hjelp når de kanskje blir utsatt for store overgrep.

Det er viktig å luke bort dem som misbruker ordningen, og jeg registrerer at statsråden hittil kun har bidratt med å fjerne hjelpesenteret for au pairene, og ikke har gjort noe aktivt for å skjerpe straffene for dem som bryter reglene for ordningen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.