Stortinget - Møte tirsdag den 29. november 2016

Dato: 29.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 76 S (2016–2017), jf. Meld. St. 31 (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 4 [13:01:09]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Postsektoren i endring (Innst. 76 S (2016–2017), jf. Meld. St. 31 (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell-Idar Juvik (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om denne postmeldingen. Det store engasjementet viser at det er viktig at Stortinget gis muligheten til å ha eiermelding fra Posten Norge til behandling.

Denne meldingen ble lagt fram for sent i vårsesjonen for å få den behandlet på en forsvarlig måte før ferien. Som saksordfører har jeg stor forståelse for at Posten Norge gjerne skulle hatt de politiske avklaringene tidligere. Men her må regjeringen ta hovedansvaret for at de brukte så lang tid på å få lagt denne fram for Stortinget at det ikke var mulig å få den behandlet før sommeren.

I meldingen beskrives de endringene og tilpasningene Samferdselsdepartementet vil gjøre i tilbudet av leveringspliktige posttjenester. I meldingen beskrives også utviklingen i Postens hovedvirksomhet i perioden fra forrige eiermelding ble lagt fram for Stortinget og til i dag – 2012–2015. Herunder omtales også konsernets økonomiske utvikling, oppfølging av hovedstrategier og arbeidet med samfunnsansvar. Jeg vil også spesielt framheve at Posten tar ansvar for å redusere klimagassutslippene, både gjennom utvikling og bruk av grønne transportløsninger og gjennom konsernets miljøpolicy. Posten har i dag mer en 1 100 elektriske kjøretøy og 450 kjøretøy som benytter biogass og biodiesel.

Posten har over flere år gjennomført omfattende effektiviseringstiltak innenfor både post- og logistikksegmentet og har gjennomført omlegging av ekspedisjonsnettet. Posten har tilpasset seg utviklingen i samfunnet og gjennomført omfattende og vellykkede omstillinger helt fra årtusenskiftet. En av suksessfaktorene til at de har lyktes med denne omstillingen, er at de har blitt gitt god tid til omstillingen. Det er derfor vesentlig at de også blir gitt god tid i den omfattende omstillingen de skal igjennom nå.

En samlet komité er opptatt av at Posten oppfyller sitt samfunnsoppdrag ved å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet for folk og næringsliv i hele landet. Når Posten nå foreslår å kutte fra to brevstrømmer til én, er det et resultat av innføringen av det tredje postdirektivet, som i realiteten betydde fri konkurranse innen post. Men det har også skjedd store endringer i postmarkedet på grunn av endringer i bruksmønsteret og overgang fra fysisk post til elektronisk kommunikasjon. Fallet i brevmengden er betydelig, med en halvering fra år 2000 til i dag. De seneste fire årene har volumet falt hele 25 pst., og i årene framover er det ventet at nedgangen vil fortsette. Komiteen viser også til at da Stortinget vedtok ny lov om posttjenester i juni 2015, ble utleveringsfrekvensen redusert fra seks til fem dager i uken. Den største utfordringen med denne reduserte frekvensen var å finne en akseptabel løsning for avisombæring på lørdagene. Det har ikke regjeringen lyktes med å få på plass, og etter denne endringen er det i dag over 40 000 som ikke får lørdagsavisen sin. En samlet komité forventer at det blir etablert en løsning som sikrer papiraviser på lørdager i hele landet.

Den største endringen i denne meldingen er å slå sammen A- og B-poststrømmene til én felles strøm, med krav om to dagers framsendingstid for minst 85 pst. av sendingene. Men før dette iverksettes, setter en samlet komité krav om at Stortinget ber regjeringen finne gode alternative løsninger for sending av biologiske preparater, medisiner, aviser og forhåndsstemmer.

Departementet legger også opp til å avvikle vedtektsbestemmelsen om målbruk. Dette går et flertall i komiteen imot. Det foreslås videre at det åpnes for visse unntak fra kravene til omdelingshyppighet når brevmengden faller ytterligere. Postloven åpner for at man kan gjøre unntak fra leveringsplikten på fem dager i uka. Departementet tolker dette til å kunne gjelde for inntil 10 pst. av befolkningen og at det kan skje uten lovendringer, selv om det ikke åpnes for dette tiltaket nå. Dette vil kunne berøre inntil 230 000 husstander, og det er heller ikke i tråd med EU-direktivet. Flertallet i komiteen mener dette er en altfor vidtrekkende lovtolkning, og har foreslått at regjeringen må fremme egen sak for Stortinget dersom det vurderes færre enn fem utleveringsdager.

Departementet legger også opp til å avvikle Postens foreleggelsesplikt for Stortinget, og som en følge av dette, eiermeldinger om Postens virksomhet. Det vil i realiteten si at beslutningen flyttes til styrerommet i Posten og da kun med en begrenset eierstyringsmulighet via statsråden. Mindretallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er uenig i dette og mener at Postens virksomhet er et strategisk viktig område som inkluderer sentral infrastruktur. De store endringene som skjer på dette området, viser at det er viktig at Stortinget gjennom en eiermelding involveres.

Jeg tar opp det forslaget som Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Kjell-Idar Juvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Helge Orten (H) []: Først av alt vil jeg få lov til å takke saksordføreren og de øvrige partiene for en god og ryddig behandling av stortingsmeldinga.

Mengden av brev som sendes med Posten, er mer enn halvert siden år 2000, og utviklingen skjer raskere enn først antatt. De siste årene er volumet redusert med 25 pst. Det er en konsekvens av en ønsket digitalisering, en utvikling som vi ser i mange deler av samfunnet, og som gir oss stadig bedre og mer oppdaterte tjenester. Der vi tidligere måtte vente til dagen etter med å få nyheter, kan vi nå få det umiddelbart. Vi behøver ikke å gå i butikken for å bestille varer, men kan bruke internett og få dem tilsendt – av Posten eller andre aktører. Vi sender nesten ikke brev i papirform lenger, men bruker e-post og digital postkasse. Dette er bare begynnelsen av en utvikling som vil gå stadig raskere. Det er i dette perspektivet vi må se utviklingen i postmarkedet og de foreslåtte endringer for å tilpasse postsektoren til en ny framtid.

Ny postlov ble behandlet i Stortinget i 2015. Det innebar at hele postmarkedet, også brev under 50 gram, ble åpnet for konkurranse. Samtidig ble antall ombæringsdager redusert fra seks til fem, ved at lørdagsomdelingen av post er avviklet. I den forbindelse var Stortinget tydelig på at lørdagsomdeling av aviser måtte videreføres, og at det måtte etableres en ordning i de områdene der Posten var enedistributør. Det har departementet fulgt opp, og det er inngått avtale med selskapet Kvikkas for distribusjon av lørdagsaviser i disse områdene. Jeg registrerer at det har vært innkjøringsproblemer, noe som er beklagelig, men jeg registrerer også stor vilje til å løse problemer, og at leveringssikkerheten har bedret seg betydelig i løpet av de første lørdagene.

I Meld. St. 31 for 2015–2016 Postsektoren i endring foreslår regjeringa flere tiltak for å møte utviklingen med økt digitalisering og fallende brevmengde, for det første en overgang fra A- og B-post til én poststrøm. Én felles brevstrøm vil ha krav til normal framsendingstid på to dager for 85 pst. av sendingene. Denne endringen vil føre til kostnadsbesparelser på i overkant av 200 mill. kr. Posten har så langt ikke blitt kompensert for å opprettholde to brevstrømmer, og det er ikke budsjettert med det i statsbudsjettet for 2017.

I et marked der det er konkurranse, og der folk sender stadig færre brev, er det urimelig å pålegge Posten å opprettholde to poststrømmer. Det er heller ikke ønskelig å dekke merkostnadene ved å opprettholde en slik distribusjon. Det er penger som kan anvendes bedre på andre samfunnsområder.

Omleggingen betyr også at kunder som sender biologisk materiale eller medisiner, må finne andre distribusjonsløsninger for sendinger som er tidskritiske. Det skjer allerede til en viss grad i dag og ble aktualisert ved avvikling av lørdagsposten. Vi støtter forslaget om at departementet må bidra til å finne alternative løsninger for både biologisk materiale, medisiner, forhåndsstemmer og aviser.

Landposttjenesten er viktig for mange som bor og arbeider i distriktene, og den skal videreføres. Det legges opp til en harmonisering av praksis, slik at det er postmottakere som bor mer enn 4 km fra nærmeste ekspedisjonssted, som skal få tilbud om en landposttjeneste.

Det kan bli aktuelt å unnta enkelte områder fra hovedregelen om fem dagers omdeling om fallet i brevmengden fortsetter i samme takt som nå eller forsterkes. Statsråden har bekreftet at det ikke foreligger slike planer nå, men om brevvolumet fortsetter å falle i samme tempo, kan dette bli aktuelt. Det vil ikke bli gjort endringer uten at Stortinget er involvert.

En naturlig konsekvens av endringene i postmarkedet vil være å behandle Posten som andre aktører i markedet og at sektorpolitiske mål blir fulgt opp på en annen måte enn gjennom en eierskapsmelding. Det er mer naturlig at Stortinget vil bli orientert om utviklingen i postsektoren gjennom egne stortingsmeldinger.

Med samme begrunnelse er det heller ikke naturlig å fortsette å ha en egen paragraf i vedtektene om målform. Posten vil fortsatt lage frimerker og andre symbolprodukter på begge målformer, og vi er tydelige på at Posten som et stort og ansvarlig selskap bør bruke den målformen som er naturlig i de områdene de opererer i.

De endringene vi nå gjør ved å avvikle lørdagsposten og gå fra A- og B-post til én brevtype, gir innsparinger på nærmere en halv milliard kroner. Dette er sparte kostnader for samfunnet som vil komme til nytte på andre viktige områder.

Posten har i mange år vist stor omstillingsevne. De siste 15 årene har selskapet tilpasset seg digitaliseringen i samfunnet og har måttet redusere bemanningen betydelig, rett og slett fordi folk sluttet å sende brev. Når vi i dag behandler denne stortingsmeldinga, vil jeg avslutte med å gi Posten og de ansatte honnør for å ha gjennomført en krevende og vanskelig omstilling på en ryddig måte. Dette er et selskap som er godt rustet til å møte en ny framtid.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Postsektoren har gjennomgått store endringer de siste årene, i et samfunn der stadig mer av vår kommunikasjon skjer digitalt. Utviklingen med stadig fallende brevmengde, som flere har gjort oppmerksom på allerede, handler om å tilpasse postloven til en ny tid, som vi oppfatter som helt nødvendig. En halvering av adressert brevpost de siste 15 årene har ført til en nødvendig endring av postdistribusjonen, fra seks til fem dager i uken. Dette er etter Kristelig Folkepartis syn en helt nødvendig omlegging for å unngå at offentlig kjøp av ulønnsomme posttjenester skal øke i årene framover. En ytterligere reduksjon i postvolumet er forventet også de neste årene.

Sakens ordfører har redegjort for viktige sider ved de endringene som meldingen legger opp til, og jeg vil derfor bare konsentrere meg om noen forhold som Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av.

Kristelig Folkeparti støtter omleggingen fra to til én poststrøm, og begrunnelsen er åpenbar: de reduserte volumene, som regjeringen har gjort rede for i meldingen. For Kristelig Folkeparti er det viktig at endringen i postombæringen ikke skal gå ut over det viktige prinsippet om et likeverdig posttilbud for alle, uansett hvor man bor i landet. For Kristelig Folkeparti er det av avgjørende betydning at befolkning og næringsaktører i distriktskommuner skal komme like godt ut som aktører i de mer sentrale strøk. Postens virksomhet er strategisk viktig og en del av den sentrale infrastrukturen i samfunnet.

De store endringene som skjer på dette området også framover, er derfor – etter vår mening – av så stor viktighet at Stortinget gjennom en egen eiermelding skal informeres når nye endringer skal gjennomføres.

For Kristelig Folkeparti har omleggingen fra seks til fem dager betydd at aviser som blir produsert på lørdager, fortsatt skal leveres som ferskvare på lørdagene. Derfor var det av avgjørende betydning at Stortinget la til grunn at det skulle etableres en ordning som innebar fast lørdagsdistribusjon av papiraviser over hele landet, da postloven ble vedtatt for halvannet år siden. En stor del av avisvolumet blir i dag distribuert av andre enn Posten Norge, men i de områder av landet hvor dette har skjedd ved hjelp av Posten Norge, skulle det lages løsninger hvor avisene ble distribuert til abonnentene på lørdager. Dette handler om ordninger som bidrar til å opprettholde viktige meningsbærere i vårt samfunn, lokalt og nasjonalt. Papiravisene står meget sterkt i Norge. 51 pst. av den norske befolkning over 12 år leser papiraviser på daglig basis. Derfor er dette også sentralt i tjenestetilbudet og bidrar til viktig folkeopplysning. I tillegg står papiravisene for rundt 80 pst. av inntektene til mediehusene i Norge, og disse inntektene er også helt nødvendige for å finansiere de digitale produktene.

Lørdagsombæringen skal også gjelde når det er nødvendig distribusjon av medisin, biologiske preparater og forhåndsstemmer ved valg. Omlegging av lørdagsombæringen av aviser har for mange avisabonnenter ikke fungert til nå – noe som også har skapt stor frustrasjon for avishusene. Aviser har uteblitt lørdag etter lørdag. Stortingets forutsetninger er ikke innfridd, og Kristelig Folkeparti forventer at statsråden er like utålmodig som oss og tar nødvendige grep for å ordne opp. Dette er ikke akseptabelt.

Departementet har i sin tolkning av postloven åpnet for at man kan gjøre unntak fra leveringsplikten på fem dager i uken for inntil 10 pst. av befolkningen, og at dette kan skje uten lovendringer. Dette er etter Kristelig Folkepartis syn helt klart en for vidtrekkende unntaksbestemmelse siden det kan berøre inntil en halv million mennesker. En slik endring må forankres i Stortinget på en bedre måte enn det som har blitt foreslått i meldingen. Praktiseringen av en så omfattende unntaksbestemmelse bryter med prinsippet om et likeverdig posttilbud i vårt land.

I meldingen legges det opp til å avvikle vedtektsbestemmelsen om målbruk. Posten, som er 100 pst. eid av den norske stat, har etter Kristelig Folkepartis syn et særskilt ansvar for å hegne om og ta vare på begge målformene – bokmål og nynorsk. Derfor er Kristelig Folkeparti glad for at et flertall i komiteen understreker at dagens vedtektsbestemmelse om målbruk fortsatt skal gjelde for Posten.

Til slutt: Det er av stor viktighet at Posten gis tilstrekkelig med tid til omstilling og gjennomføring av endringene. Derfor forutsetter Kristelig Folkeparti at Posten gis den tid de trenger.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: For Senterpartiet er det viktig at vi har likeverdige tilbud i hele landet, selv om samfunnet er i endring. I forrige sak diskuterte vi Digital agenda og hvor viktig det er at alle har mulighet til å bruke de digitale løsningene – og det er fortsatt folk som ikke har den tilgangen. Da er Posten viktig i mange sammenhenger, for folk ønsker å bruke Posten til både å sende ting og å motta ting, og man ønsker ikke minst å få lørdagsavisen sin – det har vi sett de siste dagene, med tanke på hvordan folk reagerer når de ikke får den.

Jeg takker saksordføreren for et grundig arbeid i komiteen og en fin redegjørelse i salen, så jeg har tenkt å begrense meg til å kommentere bare noen tema. Det første jeg har lyst å kommentere, er det som handler om biologisk materiale, riksaviser og forhåndsstemmer.

Det er veldig viktig at man finner en god løsning på dette før man slår A- og B-posten sammen. Hvis vi ser situasjonen som har blitt skapt med tanke på lørdagsavisen nå, og tenker at den situasjonen oppstår når man slår sammen brevstrømmene, gjør vi noe som er veldig galt. Biologisk materiale er f.eks. blodprøver som folk tar hos fastlegen sin, og som skal sendes til et laboratorium en annen plass. Hvis man ikke kan bruke Posten, må man ha et annet system på plass. Det blir henvist til at man har funnet løsninger andre steder, bl.a. på Østlandet. Ja, det stemmer delvis, men de har store utfordringer med å klare å levere i tide, for en sånn prøve har en begrenset levetid. Det samme gjelder for veterinærtjenester, der det også er tidskritisk med tanke på å få levert i tide.

Riksaviser er viktig for folk. Det er viktig at man har tilgang til de ulike typene meningsbærere som finnes. Når det gjelder forhåndsstemmer, er det viktig at man har gode og sikre løsninger på plass før neste valg. Det er ikke lenge til.

Vi er opptatt av at det er et krav at gode løsninger er på plass før de to brevstrømmene slås sammen.

Det er heller ikke – etter vårt syn – akseptabelt at opp mot 500 000 kan få post færre dager enn fem dager. Da har man ikke lenger et likeverdig tilbud.

Det er fortsatt viktig at man har ekspedisjonssteder som er godt utbygd, at de ligger nærme der hvor folk er, og at man har en landpostbudtjeneste, som folk er opptatt av å ha. Det er ikke alle som er like mobile, det er ikke alle som pendler og kan hente posten sin i en eller annen postkasse langt unna hjemmet sitt. Derfor må vi sikre at landpostbudtjenesten fortsatt er god og riktig.

Jeg er glad for at komiteen har klart å samle seg om en del av forslagene som er fremmet i saken. Jeg er glad for at det er flertall for å sikre nynorsken framover. Det er viktig for mange, og det har vi fått på plass.

Men jeg er mer skuffet over at man ikke klarte å bli enige om at man burde ha en eiermelding, for når vi ser på de forholdene som er tatt opp i saken, og når vi ser på den situasjonen som er skapt ved at lørdagsposten fortsatt ikke er på plass, viser det med all tydelighet at Stortinget bør være involvert i slike endringsprosesser. Det synes jeg er beklagelig, som sagt.

Saksordføreren har tatt opp forslag nr. 1 i saken. Jeg bare gjentar at det er flere partier som står bak dette. I tillegg har jeg i dag fremmet et forslag nr. 3, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest sikre at alle får levert lørdagsaviser i tråd med Stortingets intensjoner.»

Det er nettopp fordi folk er opptatt av å få avisen sin i postkassen på lørdager, og fordi de første ukene ikke har vært betryggende, for å si det slik.

Presidenten: Representanten Janne Sjelmo Nordås har tatt opp det forslaget hun refererte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Denne meldingen er en konsekvens av to forskjellige utviklingstrekk. Det ene utviklingstrekket er digitaliseringen. Det er noe vi kan bejuble, for digitaliseringen gjør at det er mindre behov for posttjenester fordi folk velger å gjøre det som gjør at posten kommer fram, ikke over natten, men i løpet av den tiden det tar å knipse på Stortingets talerstol, nemlig gjennom e-post. Det er bra, og det gjør at samfunnet kan utnytte den produktivitetsveksten som ligger i digitaliseringen, og spare penger på en god måte. Det er vi for, og det er ingen tvil om at det er en av de tingene som driver den store nedgangen i brevposten som nå skjer.

Det andre utviklingstrekket er det vi har sett over en del år, der høyresiden – og til dels Arbeiderpartiet – har drevet igjennom forordninger som har lagt ut for åpen konkurranse en stadig større andel av det som Posten har drevet med, gjennom opphevingen av postmonopolet. Bit for bit, etter EU-pålegg og lojal oppfølging av EU-pålegg, har man åpnet for at pakker, større brev og nå etter hvert mindre brev ikke lenger skal omdeles bare av Posten, men skal omdeles av alle og legges ut for fri konkurranse. Det er et utviklingstrekk vi har vært imot, fordi den utviklingen vi ser, er akkurat det vi fra SVs side har argumentert mot og advart mot i hele den prosessen.

Min gamle parlamentariske leder, Inge Ryan fra Nord-Trøndelag, pleide å si følgende, og jeg syntes alltid det låt så vakkert: Posten skal ikke gå med overskudd, Posten skal gå med posten. Det syntes jeg var treffende sagt. For det som skjer når man åpner for fri konkurranse innenfor alle posttjenestene, og privatiserer posttjenestene, er at man fjerner Postens tjenester som allmenne tjenester, der alle folk over hele landet har hatt like muligheter, lik kostnad og lik pris. Begrunnelsen er veldig enkel. Mens det tidligere har vært sånn at vi som bor her i Oslo – jeg representerer Oslo, men har vært stolt og er stolt av den ordningen vi har hatt – har betalt mer for posttjenester enn den prisen markedet har satt, har til gjengjeld folk i distriktene betalt mindre enn det de hadde måttet gjøre dersom det hadde vært fri konkurranse på området. Etter hvert som det åpnes for konkurranse på området, ser man også utviklingen av ulike priser for posttjenester over hele landet, og det er den utviklingen vi vil se i det øyeblikk de siste bitene av postmonopolet fjernes.

Da ender vi opp i den situasjonen som vi hadde første gang statsråden la fram sin nye postpolitikk, med en diskusjon om staten skal være nødt til å betale for de ulønnsomme tjenestene. Nå sier staten at nei, det har vi ikke noen tradisjon for å gjøre. Nei, selvsagt har vi ikke hatt noen tradisjon for å gjøre det, og det er fordi vi har hatt kryssubsidiering innad i Posten som har sikret at det ikke har vært nødvendig for staten å gjøre dette over statsbudsjettet. Nå har vi altså havnet i den situasjonen, og da står vi der vi står i dag. Men kom ikke her og si at dette ikke har vært en villet politikk fra høyresiden! Det vi har gjort, er å privatisere overskuddet der det har vært mulig, og så har det blitt høyere utgifter på det som har vært allmenne tjenester.

Fra SVs side – vi sitter som kjent ikke i denne komiteen – støtter vi innstillingen, slik som den foreligger nå. Vi støtter også forslagene, slik de er fremmet av Senterpartiet, av en gruppe partier og av Venstre.

Jeg vil understreke to ting som har vært oppe i debatten. Det ene gjelder diskusjonen om lørdagsomdeling av aviser. Man skal ha ganske kort hukommelse for ikke å huske at hele opposisjonen advarte statsråden mot akkurat den situasjonen vi er oppe i nå. Jeg ser at statsråden skylder på de folkene han har satt ut anbudet til, men det var altså statsråden som drev igjennom den politikken som sikret at vi nå har fått et dårligere tilbud for lørdagsomdeling av aviser. Da bør han ta ansvar i stedet for å peke på de andre og si at det ikke er hans feil, det er de andres feil. Det andre er at det er nødvendig å sikre tilstrekkelig omstillingstid for å sørge for at staten, gjennom sitt eierskap i Posten, behandler de ansatte på en skikkelig måte og gir dem tilstrekkelig tid til omstilling for den nedbemanningen som nå skal skje.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det å sikre god kommunikasjon i samfunnet er viktig. Posten har spilt og spiller en viktig rolle i så måte. Det å kunne skrive brev til hverandre, holde kontakten med nye og gamle venner, det å sørge for at kontrakter mellom næringsaktører og innbyggere kommer fram, det å sørge for at kommunikasjonen mellom den offentlige og den private siden av samfunnet fungerer – alt det har vært en viktig del av Postens rolle. Det å sørge for at fysiske ting kan bli sendt fra by til land, land til by – det har også vært Postens viktige rolle.

Det er ingenting i det vi foreslår, som vil endre på det. Posten vil være nasjonal. Vi skal sørge for at vi har én felles porto i hele landet som sikrer den likebehandlingen som en ønsker. Samtidig har en over mange år sett en utvikling der volumene med brev går ned, naturlig nok, fordi folk har fått andre alternativ. En har fått digitale løsninger som for mange er enda raskere og mye billigere enn slik en kommuniserte før. Det bidrar til at samfunnet fungerer enda bedre enn det det har gjort tidligere. Da har det vært naturlig for Posten å se på denne utviklingen, at brevvolumene går ned, men pakkevolumene går opp, slik at en må rigge selskapet annerledes. Det er altså ikke sånn at det først er dagens regjering som har sett at dette endrer seg. Her har Posten selv sagt at endringer bør være på plass.

De endringene som har kommet på plass, gjør at Posten stiller som et mer robust selskap for framtiden. Jeg synes vi skal gi honnør til Postens ledelse og Postens ansatte og fagorganisasjoner, som har sørget for at Posten har gjennomgått kontinuerlige endringer, ikke bare det siste året, men gjennom 15–20 år, ja, gjerne lenger enn det, uten store konflikter. En har funnet gode løsninger for alle som jobber der, og sørget for at det skjer på en så god og smidig måte som mulig når markedet rundt endrer seg.

Når en snakker om den situasjonen som er nå, får en fra enkelte i opposisjonen inntrykk av at det er oppheving av postmonopolet som gjør at volumene går ned, og så er det nærmest en digresjon når en sier at e-posten også har hatt en betydning. Nei, det er ikke sånn at folk har begynt å sende 20 grams brev med andre tilbydere. Det er sånn at folk har begynt å sende de brevene digitalt. Det syntes en i forrige debatt var veldig positivt, og da er denne debatten faktisk en konsekvens av det en syntes var positivt. Så handler det om å sørge for at Posten blir et så robust selskap som mulig, og at vi klarer å sørge for at samfunnets behov når en skal sende fysiske gjenstander, er ivaretatt på en så effektiv måte som mulig.

Vi vil derfor sørge for, i tråd med det også komiteen ønsker, at det legges fram en sektormelding med jevne mellomrom for å diskutere postsektoren som helhet. Vi skal sørge for at ekspedisjonsnettet som Posten har, når det skal endres, endres sammen med lokale myndigheter for å ivareta lokalbefolkningen. Men også her har det skjedd en endring over lang tid. Allerede før denne regjeringen tiltrådte, var de fleste postkontor forsvunnet og erstattet med Post i Butikk. Det handler om at en faktisk har gitt et bedre tilbud til innbyggerne, ikke et dårligere tilbud. Vi skal sørge for at de omstillingsprosesser som skjer, skjer i samarbeid med dem som er berørt. Vi ivaretar fortsatt målbruk ved at en skal ha nynorsk, som videreføres i tråd med vedtektene.

Så har avisomdeling på lørdager blitt tatt opp til debatt. Den debatten hadde vi da det ble vedtatt, naturlig nok. Vi lovte da at en skulle sørge for at det var lørdagsomdeling av aviser i de områdene der bransjen selv ikke allerede hadde bud. Det har vi ivaretatt i det anbudet som gikk ut. Det har ikke fungert veldig godt en del steder, men vi har sett en kraftig forbedring i løpet av nå fire lørdager. Der en hadde en suksessrate på nærmere 80 pst. den første lørdagen, er det nå en treffrate på 97 pst. i snitt på de avisene Kvikkas får til omdeling. Vi vet at i enkelte områder er det fortsatt uavklart mellom avis og Kvikkas hvem som egentlig skal ha området. Det synes jeg er uheldig, fordi vi nettopp hadde høringer om dette, i 2015, for å få vite fra avisene hvor de selv har ansvar, og hvor de trenger hjelp. Vi har åpenbart ikke fått gode nok svar, og det er noe av det vi må løse. Vi må sørge for at tilgangen til postbokser fungerer alle steder. Vi er ikke i mål selv om jeg er fornøyd, men vi har sett en vesentlig forbedring de siste lørdagene. Så når Stortinget debatterer dette videre, synes jeg vi skal ta inn over oss hvordan situasjonen er i dag, ikke bare hvordan den var den første lørdagen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Som vi hører og ser i meldingen, får man for så vidt gjennomslag for en del forslag, men det er ett forslag som ikke ser ut til å få flertall, og det er fortsatt eiermelding om Posten Norge. Det blir svart med at man skal innføre en sektormelding for post, men det vil i realiteten si at man flytter beslutningen og påvirkningen av eierstyringen fra denne salen til statsråden og styrerommet i Posten – uten noen klar mulighet for eierstyring fra denne salen.

Mindretallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er som sagt uenig i dette, og mener det er viktig at Posten som virksomhet blir diskutert i denne salen. Jeg mener at denne meldingen viser viktigheten av det.

Slik ser det som sagt ikke ut til å bli, og da er spørsmålet mitt til statsråden: Hva ville vært problematisk med å videreføre kravet om forleggelsesplikt for Posten, og på hvilken måte vil staten i framtiden utøve sitt eierskap når man tar bort eiermeldingen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er viktig at vi som samfunn sørger for at man har en god infrastruktur som fungerer, både når det gjelder den fysiske infrastrukturen og distribusjonsinfrastrukturen som vi snakker om her. Derfor er det viktig å ha en sektormelding som tar for seg alle aktørene som finnes, alle behovene samfunnet har, og ikke minst ser det opp mot den digitaliseringen som skjer i samfunnet – den form for endringer vi ser i folks handlestrukturer, der færre går i butikken og flere kjøper ting på nettet. Vi ser også et stadig økende omfang av at folk kjøper kolonialvarer på nettet og får dem levert hjem.

Det betyr at vi har et helt annet samfunn i dag og om kort tid, enn det vi har hatt tidligere. Derfor er det naturlig at en ser på sektormeldingen. Staten har allerede ulike organer der en informerer Stortinget om eierskapet i ulike bedrifter, som en helhetlig melding. Jeg synes det er naturlig at en fortsatt vil ha Posten inne der, og at Stortinget får sjansen til å si sin mening om eierskapet gjennom den meldingen.

Arild Grande (A) []: I saken om lørdagsavisen har statsråden utført et svært dårlig håndverk. Derfor er vi bekymret for avisene ved overgangen til én brevstrøm, noe som vil føre til at det blir vanskeligere å få fram riksinnleverte aviser til andre deler av landet på utgivelsesdagen, og som vil skape problemer for lokalt og regionalt innleverte aviser. I dag er det ni regionale terminaler, og det foreslås endret til tre. Det kan gjøre leveringen av aviser både dyrere og tregere.

Det er viktig at endringer i innleveringsstrukturen ikke fører til avisdød. Vil statsråden sørge for at avisene skal kunne oppnå regional porto også etter omleggingen, og vil han garantere at det etableres løsninger som gjør at avisene faktisk kommer fram til alle på utgivelsesdagen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Regjeringen mener det er viktig at avisene blir distribuert. Derfor bruker vi også 100 mill. kr bare i 2017 på å hjelpe til med lørdagsomdelingen av aviser. Avisdistribusjon er i utgangspunktet avisenes eget ansvar, og det er et ansvar de har tatt i alle år. Men vi har sagt at i forbindelse med de endringene som nå skjer med Posten, går staten inn og kjøper tjenester for 100 mill. kr for å sikre at det ikke er hull i systemet. Og som jeg har sagt mange ganger, har det åpenbart ikke fungert godt nok de første ukene, men vi ser en vesentlig forbedring fra uke til uke.

Det er allerede sånn at Posten heller ikke i dag kan garantere avisomdeling på utgivelsesdagen. Det kom også fram under høringen i 2015, der Posten sa at mange av lørdagsavisene de får til omdeling, blir levert ut på mandager. Jeg vil ikke gi en sterkere garanti enn den Posten allerede har klart å levere, men jeg forventer at vi skal klare å finne løsninger som er i tråd med det en hadde før. Da må vi faktisk sørge for at staten og avisbransjen samarbeider om å finne de løsningene, og avisbransjen må komme raskere i gang enn det de gjorde denne gangen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I omleggingen fra seks til fem dagers postombæring ble det, som flere allerede har vært inne på i dag, gjort unntak for lørdagsaviser og biologiske preparater. Lørdagsombæringen ble satt ut på anbud, og Kvikkas fikk anbudet. Statsråden skriver i sitt svar på spørsmål fra undertegnede datert 14. november 2016 at det har vært problemer med leveringskvaliteten de første to lørdagene, og at han vil følge nøye med på den videre utviklingen. Er statsråden nå, etter tredje lørdag i november, fornøyd? Hvis ikke – hva vil han foreta seg for at denne tjenesten skal fungere i tråd med Stortingets forutsetninger?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi kjøper tjenester for 100 mill. kr for lørdagsomdeling av aviser. Da forventer jeg at de blir levert i tråd med avtalen. Ifølge avtalen som er undertegnet, skal avisene være utdelt innen kl. 17 lørdag. Det står i punkt 5. I punkt 7 er det en del kriterier for hvordan Kvikkas og bransjen skal håndtere dette. Den første lørdagen var ikke god. Når det gjelder sist lørdag, var det ifølge rapportene fra Kvikkas en leveringsprosent på 97. Det er fortsatt ikke godt nok, og det er lavere enn det avisene selv har, men vi ser at i Nord-Norge er det en leveringsprosent på opp mot 100. Da er vi der vi skal være.

Så vet vi at for noen områder er det fortsatt uenighet mellom avisene og Kvikkas om hvem som egentlig har ansvaret. Det synes jeg er beklagelig, for jeg trodde vi hadde fått god informasjon fra avisene om hva de hadde som områder, men det er åpenbart at det fortsatt er en jobb å gjøre. Vi kommer til å ha et møte med mediebedriftene og Kvikkas, forhåpentligvis vil vi få det til i løpet av en uke, et felles møte for å oppklare eventuelle misforståelser.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Noe av det jeg tenker er det viktigste vi skal sikre framover for å skape likeverdige tilbud, er de biologiske prøvene, som er i en veldig tidskritisk fase når det gjelder å nå fram til laboratoriet i tide. Det virker som om det allerede er konkludert med at Posten ikke kan benyttes uansett om man legger til rette for spesielle ordninger knyttet til Posten. Det var et tema Fürst var veldig opptatt av da jeg hadde møte med dem – at man burde se på også den muligheten.

Hvis det er sånn at man har konkludert med at man skal ha et anbud knyttet til denne ordningen, vil statsråden sørge for at kriteriene blir sånn at det ikke er rom for slakk, at han kan garantere at folk får fram prøvene til laboratoriene på ett døgn, som er tidskritisk med tanke på at prøven skal være frisk nok til å analyseres når den kommer fram?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Bilologiske prøver er spesielt viktige, for de mister sin verdi fullstendig hvis de ikke kommer fram tidsnok. Dette har vi diskutert veldig mye med helseministeren, nettopp for å sikre at vi finner gode løsninger. Det at man har dette behovet, er ikke et argument for å opprettholde Postens samlede system til en kostnad for samfunnet på 400 mill. kr hvis en i stedet kan kjøpe budtjenester, jetpakkeløsninger o.l. til noen titalls millioner kroner. Det arbeidet må en selvsagt sørge for er på plass før alle disse endringene trer i kraft, men jeg har full tillit til at helsesektoren vil kunne gjøre den jobben. Det er mange muligheter i dag for å sende pakker og brev både raskere og tregere enn med det som er Postens normale tjenester. Det handler om å ha budtjenester, som gjerne koster litt ekstra fordi de tar den raskeste veien mellom to punkter framfor å gå via distribusjonssentraler.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg har to spørsmål. Det ene er til statsrådens innlegg, helt presist, der han sa at han skulle garantere lik porto over hele landet. Når det er full konkurranse om brev, hva slags reguleringer har statsråden tenkt å ha for å sikre at det er lik porto over hele landet for bedrifter og for andre?

Det andre spørsmålet handler om omstillingen. Staten er jo stor, Posten er en stor aktør, og det er et mål å være en seriøs arbeidsgiver. Hva gjør statsråden for å sikre at de som nå mister jobben på grunn av endringene i postombæringstilbudet, ikke bare får Nav-tilbud, som er det minste tilbudet, men får tilstrekkelig med tid og ressurser til etterutdanning eller omskolering for å komme seg videre?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Når det gjelder diskusjonen om felles porto, har vi gitt veldig klar melding om det tidligere, så det er litt rart at det blir et tema igjen.

Det skal koste det samme å sende et brev med posten enten en sender det fra Lindesnes til Alta, eller en sender det fra Oslo vest til Oslo øst. Da har man faktisk felles porto i hele landet. Det koster ikke mer å sende et brev langt med Posten enn det koster å sende det kort.

Når det gjelder omstillingen som skjer i Posten, er jo det noe Posten har mye erfaring med. Da den tidligere styrelederen ble takket av for noen uker siden, ble det av Postens fagforeningsleder framhevet nettopp den gode dialogen som hadde vært. Selv om de kunne være uenige om noen av beslutningene som ble tatt, samarbeidet de når det kom til gjennomføring, nettopp for å ivareta de ansatte. Jeg forventer at den kulturen fortsetter, både med dem som er der i dag, og med dem som en gang skal lede Posten i framtiden – nettopp fordi en skal ivareta de ansatte i alle slike prosesser, for å gjøre det så smidig og bra som mulig.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Under høringen av denne meldingen kom det fram både fra Posten Norge og Postkom at det statlige kjøpsbeløpet var mer enn 300 mill. kr under behovet for 2017, og det ble uttrykt bekymring for at dette ville føre til en for rask omstillingsprosess. I den forbindelse var det også sendt et spørsmål til Samferdselsdepartementet 18. oktober, der man spurte om det. Da svarte statsråden:

«Staten har aldri tidligere brukt statlige kjøp til å kompensere for to brevstrømmer eller rekommanderte sendinger fra utlandet og regjeringen har heller ikke lagt opp til å kompensere for dette i statsbudsjettet for neste år.»

Det vil bli krevende, som sagt, både å ta inn dette beløpet på over 300 mill. kr og samtidig gjennomføre en storstilt omstilling der man har lagt opp til å bruke store deler av 2017, i hvert fall hvis man legger til grunn det både Posten, Postkom og Stortinget legger til grunn i dag.

Spørsmålet mitt er: Vil de økonomiske utfordringene i 2017 få betydning for omstillingstida, eller er statsråden innstilt på å gi Posten den tiltenkte tida?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi skal sørge for at Posten har tid til å gjennomføre på en skikkelig måte den omstillingen de må igjennom.

Når det gjelder den økonomiske situasjonen, er det også noe vi følger med på fra år til år og har en runde på før budsjettet blir framlagt, men også når en ser på revidert budsjett. Hvis det vil være behov for å se annerledes på den økonomiske situasjonen, vil vi komme tilbake til det.

Det har vært viktig for oss å ha en god dialog med Posten, og jeg mener vi har hatt det. Vi har hatt en god dialog gjennom eierstyringsmøter o.l. Vi ser at Posten har vært flink både til å omstille seg og til å ta et samfunnsansvar. Representanten Juvik nevnte selv i sitt innlegg at Posten hadde gått foran når det gjelder bruk av miljøvennlige biler. Samtidig kjenner Posten markedet. De ser at når brevvolumene går så kraftig ned som de gjør, må de tenke annerledes om måten de driver på. Sånn sett er de en god aktør som vi lytter nøye til før vi utøver vår politikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arild Grande (A) []: Jeg merker meg at statsråden er svært vag i sitt svar på min replikk, om man kan garantere at det finnes en løsning for distribusjon av aviser som sikrer at avisene kommer ut på den faktiske utgivelsesdagen. Det viser oss med all tydelighet at det er særdeles viktig at vi i dag får fattet et vedtak som pålegger statsråden å sørge for at det finnes slike løsninger, før man slår sammen til én felles poststrøm.

Stortinget var også svært opptatt av avisenes situasjon da saken om lørdagsaviser ble behandlet forrige gang man hadde en runde om postloven. Men til tross for at Stortinget uttrykte en klar forventning om å sikre lørdagsombæring av avisene, og til tross for at statsråden har hatt svært god tid på seg, opplever mange nå store problemer. Det vitner om en statsråd som ikke har gjort jobben sin for å oppfylle Stortingets vilje.

Et annet problem er at det finnes for dårlige systemer for å rapportere avvik og sikre forbedringer. Jeg hører at statsråden nå sier at vi har sett en kraftig forbedring de siste ukene. Det kan man undre seg på om er riktig. Vi hører nå, flere uker etter omleggingen, at det fortsatt er store avvik mellom hvordan dette oppleves der ute, hva Kvikkas selv rapporterer til departementet, og hva avisene rapporterer. Et eksempel er Kvikkas’ rapport for Finnmark til departementet den 25. november, hvor man skriver at avisene har ankommet innen fristen, og at de mottatte avisene er distribuert. Amedia kundesenters rapport fra samme dato beskriver det slik: Finnmarken melder om store problemer i Øst-Finnmark, gjentatte klagehenvendelser blir heller ikke løst.

Avisen Hallingdølen karakteriserer situasjonen for sine abonnenter som «katastrofal», og på mitt eget hjemsted, Ytterøy i Nord-Trøndelag, har f.eks. min egen bestemor ennå ikke sett noe til lørdagsavisen. Mens andre fikk avisen for første gang lørdag for litt over en uke siden, opplevde de nå sist lørdag at avisen igjen uteble. I Flatanger får ikke abonnenter som har postboks, avisene sine før på mandag.

Dette vitner om en statsråd som verken har sikret kvaliteten i anbudene eller en god nok rapportering, og abonnentene og avisene blir skadelidende. Vi hører at mange hundre abonnementer er oppsagt bare på en uke. Derfor er vi så opptatt av at man, før man gjør ytterligere endringer, må ha på plass gode ordninger som sikrer distribusjon på den dagen det er aktuelt, og det må statsråden garantere for. Hvis ikke er vi redd for at det vi ser med lørdagsavisene, bare er ouverturen for hva som vil komme.

Abid Q. Raja (V) []: Postsektoren er i stor endring grunnet våre forbrukervaner, hvor post som digitale postløsninger i stor grad har tatt over for brevforsendelser, og hvor netthandelen har økt omfanget av pakkeforsendinger både nasjonalt og internasjonalt. Venstre ser derfor at det er nødvendig med en modernisering av Posten og støtter overgangen fra to brevstrømmer til én.

Samtidig bekymrer vi oss for konsekvensene dette kan ha for distribusjon av biologisk materiale og aviser. Vi har derfor stilt oss bak forslagene om at regjeringen må finne alternative løsninger for sending av biologiske preparater, medisiner, aviser og forhåndsstemmer før én brevstrøm blir iverksatt. Samtidig ser vi at det har vært problemer med framsending av aviser på lørdager etter at vedtaket om å avvikle lørdagsdistribusjonen av posttjenester trådte i kraft. Derfor fremmer vi i dag et forslag om utredning av konsekvensene endringene i poststrømmen får for avisomdeling.

Venstre er opptatt av at Posten skal følge opp sitt samfunnsoppdrag og sikre et landsdekkende formidlingstilbud av posttjenester. Vi mener at departementet og statsråden tolker postloven for vidt når de legger opp til at man kan gjøre unntak fra leveringsplikten på fem dager i uken, for inntil 10 pst. av befolkningen. For Venstre er det helt uakseptabelt å åpne for at 500 000 mennesker ikke skal ha de samme rettigheter til postlevering som resten av befolkningen.

Presidenten: Da har representanten Abid Q. Raja tatt opp det forslaget fra Venstre som han refererte til.

Karianne O. Tung (A) []: Vi nærmer oss jul og julefeiring. Selv gleder jeg meg aller mest til å se ansiktet til toåringen når hun skal åpne pakkene som hun har fått tilsendt fra fjern og nær.

«Posten skal fram», «Vi lever for å levere» og «Oss mennesker imellom» er slagord som virkelig har hatt betydning i praksis i folks liv i generasjoner – enten det er snakk om Amerika-brev, julegaver eller medisiner.

Postverket ble opprettet i 1647 og ble statens ansvar i 1719. Siden har Posten vært en del av alle de viktige infrastrukturene i landet vårt. Posten var med da man etablerte den første jernbanestrekningen, Posten var med da Hurtigruten ble etablert til Nord-Norge, og Posten var med da Norges første offisielle flyrute ble åpnet. I 350 år har Posten vært en av bærebjelkene for å få samfunnet vårt til å gå rundt, til å binde landet sammen – bygd og by, Norge og verden.

Men de siste 20 årene har omgivelsene endret seg. Vi sender langt mer e-post enn A- og B-post: tøffe omstillinger, lojale og dyktige ansatte i en krevende tid. Derfor støtter også Arbeiderpartiet flere av forslagene i stortingsmeldingen.

Likevel vil Posten spille en samfunnsviktig rolle framover. Flere samfunnskritiske funksjoner vil fortsatt ha et behov for rask leveranse, som medisiner, biologiske preparater og forhåndsstemmer ved valg. Derfor er også Arbeiderpartiet opptatt av det statlige eierskapet av Posten, fordi vi mener det er viktig å sikre offentlig eierskap av viktig infrastruktur. Derfor sier vi nei til regjeringens forslag om å gjøre unntak fra leveringsplikten på fem dager i uken for inntil 10 pst. av befolkningen. En slik endring må forankres i Stortinget.

Arbeiderpartiet sier også nei til å frata Stortinget muligheten til å behandle framtidige eierskapsmeldinger for Posten. Begge forslagene fra regjeringen vitner om liten vilje til å utøve et aktivt offentlig eierskap av Posten, hvis de i det hele tatt vil ha et offentlig eierskap.

I forslaget til partiprogram fra Fremskrittspartiet står det at Fremskrittspartiet vil redusere det statlige eierskapet, og at det er en målsetting i deres økonomiske politikk «å bygge ned det offentlige eierskapet i selskaper som drives i direkte konkurranse med private aktører».

Å avvikle statlig eierskap og selge det norske fellesskapets ressurser og eierinteresser ut til private hender er jeg sterkt uenig i. Det gjelder også for Posten.

Arbeiderpartiet vil støtte forslag nr. 3, fra Senterpartiet.

Ingvild Kjerkol (A) []: Fortsatt løser Posten viktige logistikkbehov for kritiske funksjoner i samfunnet, selv om mengden av ordinære brev går kraftig ned.

Vår felles helsetjeneste er en slik kritisk funksjon for folk flest. Fastleger som tar kontakt med oss som er helsepolitikere, forteller at manglende postlevering på lørdager allerede har ført til at de ikke kan ta blodprøver eller andre biologiske prøver etter kl. 13 på torsdager. For en rekke fastleger er ytterligere kutt verste scenario, for det vil si at forsendelser bruker to dager og ikke én. Dette – kombinert med ingen postlevering på lørdager fra før – betyr for dette fastlegekontoret at de ikke kan ta blodprøve eller andre biologiske prøver etter kl. 13 på onsdager! I praksis blir effektiviteten på vårt legekontor halvert, sier de til oss. I tillegg må pasientene møte opp to ganger, første gang til konsultasjon og andre gang til prøvetaking, noe som medfører økte kostnader for pasientene i form av egenandeler, økte kostnader for samfunnet fordi man må møte opp to ganger – med fravær, transportkostnader og alt som det fører med seg. Dette kan gi forsinkelser i diagnostisering av alvorlige tilstander, og i verste fall, hvis pasienten ikke orker å møte opp én gang til, kan det føre til at viktige diagnoser ikke blir stilt.

Personlig synes jeg det er hårreisende at viktige strukturer for samfunnets mest kritiske logistikk skal fjernes fordi lønnsomheten går ned. Det er som å fjerne badevakten i en svømmehall fordi han mesteparten av tiden ikke har noe å gjøre – og dette fra en statsråd som sier han skal gjøre livet enklere for folk flest.

Dette er ikke først og fremst en utfordring for noen skarve fastlegekontorer i distriktene, slik statsråden fremstiller det som. Laboratoriemedisinsk klinikk ved St. Olavs Hospital i Trondheim og flere andre store klinikker har meldt sin bekymring, for disse klinikkene mottar et betydelig antall pasientprøver. Gjennomsnittet per uke i desember i fjor var på 585 prøver bare for St. Olavs Hospital. Så helsetjenesten i by og land roper et varsku, men regjeringen lytter ikke. Heldigvis finnes det et annet flertall i denne saken.

Lise Wiik (A) []: Postsektoren er i endring. Vi sender færre brev, og det får noen konsekvenser. Likevel er det slik at Posten fortsatt har en nøkkelrolle i dette samfunnet. «Posten skal fram», het et gammelt slagord, og posten skulle fram til alle steder i dette landet, uansett hvor vi hadde valgt å bosette oss – et klart samfunnsoppdrag.

Arbeiderpartiet er med på å vurdere nødvendige endringer, men det er noen premisser, og jeg vil gjerne komme med et eksempel. Da Stortingets flertall den 15. juni 2015 vedtok ny lov om posttjenester, der utleveringsfrekvensen ble redusert fra seks til fem dager i uka, var det en klar forutsetning at regjeringen skulle finne en løsning på ombringelse av lørdagsavisene. Det har statsråden forsøkt å løse med å gi oppdraget til et privat firma. Det har gått dårlig. For fjerde lørdag på rad er det fortsatt mange av oss i Telemark som savner lørdagsavisene våre, dem vi har abonnert på. Da lurer jeg på: Har statsråden valgt et firma som ikke har nødvendig kompetanse til å løse denne oppgaven, eller er det slik at noen allmenne oppgaver i dette samfunnet best blir ivaretatt av det offentlige?

Magne Rommetveit (A) []: Eg er svært glad for at Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som altså utgjer komiteen sitt fleirtal, her har fremja forslaget:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vedtektsbestemmelsen om nynorsk videreføres for Posten Norge AS.»

Det vart understreka frå Noregs Mållag under komiteen si høyring at staten har eit ansvar for å ta vare på og hegna om dei to norske skriftspråka, og Posten Norge si leiing gav også under høyringa tydeleg uttrykk for at dei ikkje såg på det som noko heft å ha denne vedtektsfestinga. Det er då flott at komitéfleirtalet er einig i dette og altså slår fast at Posten Norge også i framtida skal bruka begge målformene.

Det som er temmeleg spesielt oppi dette, er at statsråden, etter at saka er send frå departementet til oss her i Stortinget, finn det rett å senda det han kallar innspel til Meld. St. 31 for 2015–2016, der statsråden argumenterer med at vedtektsfjerninga må erstattast med det han kallar «regulatoriske virkemidler».

Dette er ei melding som har fått nokså mykje merksemd i det offentlege ordskiftet, men debatten og engasjementet her i salen tyder også på at ei stortingsmelding om Posten er noko som nasjonalforsamlinga gjerne vil ha. Og då er det skuffande at dette ser ut til å verta siste gongen Stortinget får høve til å debattera eigarmelding om Posten Norge AS.

Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet meiner at Posten si verksemd er eit strategisk viktig område som inkluderer sentral infrastruktur i samfunnet, og at dei store endringane som skjer på dette området, viser at det er viktig at Stortinget vert involvert gjennom at ein får eigarmelding til handsaming.

Regjeringspartia og Venstre, som altså utgjer fleirtalet både i komiteen og i stortingssalen, meiner at det for framtida ikkje vil vera rett å ha eigarmelding om Posten Norge AS som ein av fleire aktørar i denne marknaden.

Stortinget handsamar også med jamne mellomrom stortingsmelding om verksemda i Avinor. Innan luftfartssektoren er det også andre aktørar enn det statseigde Avinor, og dersom me no også kan venta oss at regjeringspartia og Venstre kuttar ut eigarmelding om Avinor, ja då kan me som nasjonalforsamling nærast abdisera som eigar av viktige infrastrukturselskap.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: La meg prøve å gi noen perspektiver på noe av den misnøyen som er kommet til uttrykk.

For det første: Det legges med jevne mellomrom fram en eierskapsmelding fra regjeringen. Der vil en kunne gi meldinger om alle bedrifter som staten eier. Stortinget står fritt til å supplere med sine synspunkter i både debatten og innstillingen. Stortinget mister altså ikke – når alt kommer til alt – sin synspunktrett, styring, når det gjelder Posten, men det skjer gjennom en annen melding.

Så er det noen som ikke tror at Kvikkas evner å levere bedre lørdagsavisomdeling enn det de gjorde første dagen. Den troen må en gjerne ha, men da bør en dokumentere det med tall. Det at en kommer med superenkel forskning, er vel og bra, men skal vi klare å løse de utfordringene som åpenbart eksisterer en del steder, trenger vi faktisk å få konkret beskjed fra abonnentene: Hvor er det avisene ikke er blitt omdelt? Først da vil vi kunne gå inn og se: Er dette et område som Kvikkas har ansvaret for, eller er det et av de områdene som avisene selv har ansvaret for? For de har tross alt ansvar for 92 pst. av abonnentene på lørdager. Det er ikke slik at staten har overtatt ansvaret for 100 pst., men de 8 pst. som vi har ansvar for, forventer jeg får avisene. Det er det vi betaler for, det er det vi bruker skattebetalernes penger til. Det er derfor vi har fulgt opp veldig nøye det som skjer, nettopp fordi vi ikke er fornøyd. Det er derfor vi også har planlagt nye møter, og vi skal sørge for at mediebransjen og Kvikkas sitter i samme rom når vi diskuterer dette, slik at de, når de har påstander, også skal kunne svare på hverandres påstander.

Det ble nevnt i debatten tidligere at 45 000 abonnenter ikke får avisene sine. Hvis en går inn i det tallmaterialet, ser en at rundt 6 000 av dem tilhører Kvikkas. 18 000 av dem tilhører avisenes eget distribusjonsnett. Rundt 14 000 av avisene kom ikke fram fordi en ikke hadde tilgang til postbokser. Alt dette jobber vi med å løse, så tallene nå er mye lavere enn det de var. Å legge all skyld på Kvikkas blir feil framstilling av fakta i saken. Her må vi se at dette er mer komplisert enn som så. Det er en del aviser som aldri har kommet fram på lørdager. En del av de avisene Kvikkas tar med seg, er fredagsaviser. Så det er også en nyanse som burde kommet fram i den debatten.

Vi gjør ikke mediebransjen en tjeneste – og vi gjør i hvert fall ikke avisleserne en tjeneste – ved å drive med den svartmalingen som en gjør her, der en gir inntrykk av at dette kommer til å være et evigvarende problem som ingen kan løse. Dette har vi klart å løse veldig mange steder. Noen steder er det fortsatt en utfordring. Vi vet også at noen av dem som ikke fikk avisene sine i helgen som var, rett og slett ikke fikk dem fordi det hadde gått ras, som gjorde at postframbringingen ikke skjedde. Avisene ble delt ut søndag i stedet – ikke i tråd med vårt krav om kl. 17 lørdag, men allikevel gjorde de en jobb.

Helge Orten (H) []: Jeg skal ikke fortsette lørdagsavisdiskusjonen, jeg synes statsråden egentlig redegjorde for det ganske greit. Vi har klare forventninger om at det som ligger i anbudet, blir oppfylt, og at vi får de leveransene vi skal i de områdene der Posten tidligere var enedistributør.

Det som jeg synes er litt bemerkelsesverdig med denne debatten, med alle de bekymringene som kommer fra Arbeiderpartiet, er at vi oppfører oss som om denne omstillingsprosessen startet i går – men det gjorde den jo ikke. Dette er en omstillingsprosess som Posten har vært igjennom fra årtusenskiftet og fram til nå, fordi samfunnet digitaliseres, og fordi vi sluttet å sende brev. Det er ikke noe som vi har påført samfunnet, men noe som folk selv endret vaner for, fordi vi bruker elektronisk kommunikasjon. Vi har nettopp behandlet stortingsmeldingen om Digital agenda, og det er iallfall min oppfatning at det er en ønsket utvikling. Vi ønsker at vi skal bruke digitale tjenester mer, fordi det gir oss bedre tjenester. Da må vi også akseptere konsekvensen av det, og konsekvensen er at det blir færre brev å sende. Det tenker jeg at vi må ta inn over oss, og så må vi ikke oppføre oss som om dette er en omstillingsprosess som startet i går – den har pågått over lang tid.

Posten og Postens ansatte har håndtert denne omstillingsprosessen på en helt forbilledlig måte. Fra årtusenskiftet og fram til i dag har 11 000 ansatte i Posten blitt overflødige. Det har Posten klart å løse sammen med sine ansatte – jeg vet ikke om jeg skal kalle det «på en god måte», men de har gjort det på en veldig ryddig og skikkelig måte.

Jeg registrerer at det er litt diskusjon omkring dette med eierskapsmelding/sektormelding. Postmarkedet er åpnet for konkurranse, og det skjedde heller ikke i 2015, da åpnet vi for konkurranse om det som er under 50 gram. Konkurranse i pakkemarkedet og om større brevsendinger har vært der lenge, i mange år – selv under den rød-grønne regjeringa var det konkurranse i postmarkedet.

Men når det er slik at vi har flere aktører i dette markedet, er det også naturlig at vi går fra eierskapsmelding til sektormelding, nettopp for å fange opp alle sider i dette markedet. En sektormelding vil gi Stortinget en bedre oversikt og et bedre grunnlag for å diskutere disse problemstillingene i framtiden enn en eierskapsmelding vil gjøre.

Så registrerer jeg også at i all sin bekymring har Arbeiderpartiet heller ikke satt av mer penger til støttekjøp i sitt alternative budsjett. Bekymringen strekker seg altså ikke lenger enn til at kronene og ørene begynner å telle.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Jeg synes kanskje Høyre heller burde bruke ressursene på å bekymre seg for sitt eget budsjett, som det ser ut til at de sliter med å få i havn, i stedet for å bekymre seg for Arbeiderpartiets budsjett. Det skal vi nok ta oss av på en fortreffelig måte.

Ja, det er greit å prøve å skylde på alle andre når det gjelder å ta et ansvar. Derfor er det utrolig viktig at de vedtakene vi gjør i dag, er tydelige og greie, for det er tydelig at de ikke var tydelige nok da vi vedtok postloven, og da tenker jeg på konsekvensene for avisene. Det er nettopp derfor vi fremmer et forslag, som har fått flertall – vi har faktisk fått med oss alle partiene – og da skal budskapet til regjeringen og statsråden være rimelig tydelig. Det hører vi jo i dag at budskapet ikke var da vi vedtok postloven, selv om vi også da hadde garantier om at alle skulle få lørdagsavisene. Nå hører vi at det kun er noen som skal få lørdagsavisene. Man tar ikke ansvar for de andre; det skal man løse på andre måter, og det er for lettvint. Det er ikke sånn at alle som fikk levert avisene av Posten i fjor, får dem levert av Kvikkas i dag – man har basert det på andre opplysninger.

Det er fortsatt – iallfall i de siste tallene jeg har fått, som gjelder siste lørdag – nesten 40 000 som ikke får sin lørdagsavis nå, som fikk den tidligere. Da vi endret postloven, var det jo det som var grunnen til at det ble et forverret tilbud, og da burde man strekke seg langt for å finne en løsning.

Man kan gjerne skylde på ras og rassikring. Da har man også en mulighet når man kommer til budsjettet, til å øke den potten, for der har man heller ikke klart å levere i den transportplanen som foreligger.

Så til forslaget som foreligger, om å kutte i leveringsplikten de fem dagene og tolkningen av det: Jeg vil bare minne statsråden på at det var de som ivret etter å innføre det tredje postdirektivet. Det var verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet, vi stemte imot. Men da må en jaggu også forholde seg til det – må jeg få lov til å si – for i det tredje postdirektivet står det ganske tydelig at man skal ha postombæring på alle hverdager og minimum fem dager i uka. At man da klarer å tolke det til at man kan åpne for unntak for inntil 10 pst. av befolkningen – ja, det sier jo alt om hvor viktig det er at man sier ting tydelig fra denne salen, når man har en regjering som velger å tolke til og med et EU-direktiv på den måten.

Så til eiermeldingen: Ja, det er stor forskjell på de to typene eiermelding til Stortinget. Det man gjør, er å ta bort foreleggelsesplikten. Det er ikke bare en eiermelding. Det er faktisk det at man må forholde seg til noen før man tar avgjørelser. Nå flytter man det ansvaret til styrerommet, og eierstyringen man har, er bare på lik linje med helt andre typer selskap enn dem som driver med sånne store samfunnsoppgaver. Det er viktig å presisere det.

Presidenten: Presidenten tror representanten selv vet hvilket uttrykk han brukte som ikke er parlamentarisk. Presidenten gjør oppmerksom på at «jaggu» ikke er et parlamentarisk uttrykk.

Nikolai Astrup (H) [] (komiteens leder): Når jeg nå tar ordet, er det fordi det har vært mange innlegg om eiermelding.

Jeg må si at jeg synes det er spesielt at opposisjonen har hengt seg opp i dette punktet, med henvisning til at Posten driver med kritisk infrastruktur. Det er altså slik at staten eier ca. 70 selskaper gjennom ti ulike departement, og Stortinget har rikelig anledning til å behandle det eierskapet gjennom statens årlige eierberetning. Det er ingen av de selskapene – f.eks. Telenor, Statkraft, Statnett, Statoil, Petoro, Gassco, NSB – som har egne eiermeldinger til Stortinget. Dette er et prinsipp som Arbeiderpartiet i aller høyeste grad har sluttet seg til, faktisk enstemmig her i salen, om at vi skal behandle de statlig eide selskapene på denne måten, og da ikke minst et selskap som nå er et nordisk logistikkonsern i konkurranse med en rekke andre aktører både i Norge og i Skandinavia. Da mener i hvert fall jeg at det ikke er riktig å ha en egen eiermelding, men at vi bør ha en sektormelding, som kan se hele sektoren under ett og se på hvordan sektoren løser det viktige samfunnsoppdraget som sektoren har.

Er det nå slik at Arbeiderpartiet går tilbake på hvordan eierstyringen av ulike statlige selskaper skal være? Det kan virke slik på de innleggene som er holdt i denne salen, og det er i så fall ganske oppsiktsvekkende. Det er i hvert fall ingen prinsipiell sammenheng mellom de argumentene som fremføres her i dag, og de argumentene som Arbeiderpartiet vanligvis fremfører i Stortinget når det gjelder eierstyring.

Arild Grande (A) []: Det siste innlegget var et enestående uttrykk for hva som egentlig er skillelinjene i denne salen når det gjelder synet på hva Posten er og skal være for folk i framtiden. Der vi på sentrum–venstre-aksen ser på Posten som essensiell infrastruktur, sammenlikner Høyres representanter Posten med en handelsvare som utelukkende skal operere i et marked. Det er veldig avklarende å få fram disse skillelinjene.

Så vil jeg si til Helge Orten, som hadde ordet for litt siden: Det er ikke bakgrunnen for at endringene må komme, vi diskuterer i dag. Det vi diskuterer, er hvordan man skal sikre at folk har et likeverdig tilbud over hele landet også i framtiden. Vi diskuterer statsrådens ansvar for å sikre at Stortingets vilje faktisk blir gjennomført. Her har Stortinget vært svært tydelig i spørsmålet om lørdagsaviser, men statsråden har ikke tatt det ansvaret statsråden har. Da er det vår plikt å ta det opp og forsikre oss om at man sørger for at saken blir løst og abonnenter får lørdagsavisen. Derfor må vi forsikre oss om at vi fatter et enda tydeligere vedtak denne gangen – som sikrer løsninger før man gjør ytterligere endringer i levering.

Derfor er det også skuffende når statsråden velger å møte vår bekymring – de tallene vi får presentert fra bransjen selv – med karakteristikker som svartmaling, med å tilbakevise alle påstandene og bare skyve hele ansvaret over på bransjen. Det er ikke en statsråd verdig, når man ser hvor mange problem det er i dag for abonnenter og for aviser som er redd for framtiden.

Tallene som blir presentert av bransjen, tilbakevises, og Solvik-Olsen karakteriserer det som superenkel forskning. Problemet er at Solvik-Olsen og regjeringspartiene snakker slik om saken: Bare slapp av, folkens, det er i ferd med å løse seg over alt, det er en kraftig forbedring de siste ukene. De tallene vi får fra bransjen, viser det motsatte. Det er store problemer, og det er vanskelig å se for seg at det kommer en løsning på kort sikt. Det er åpenbart at Solvik-Olsen selv bruker tall som ikke stemmer med virkeligheten der ute. Derfor er vi opptatt av at statsråden må sørge for løsninger før en felles poststrøm blir gjennomført.

Jeg vil spørre: Vil statsråden – når det gjelder tall – være villig til å lytte til andre aktører enn bare Kvikkas, f.eks. avisbransjen, slik at vi får rene fakta på bordet og kan få en statsråd som tar det ansvaret han har?

Åse Michaelsen (FrP) []: Nå har vi sett hele gullrekken i gang, og jeg er helt overbevist om at vi skal klare å få det til, slik at bestemor til representanten Grande får sin lørdagsavis.

Dette har dreiet seg veldig mye om hvilke krav som var satt, spesielt til Kvikkas eller andre anbydere. Jeg er ikke i tvil om at representantene i salen i dag er klar over at omstillingen krever en viss tid. Det går ikke an å få til noe fra en mandag til en tirsdag, det må gå seg til. Viljen og ønsket fra både statsråden og flertallet, både i opposisjon og i posisjon, er at en skal betjene avismarkedet så godt en kan – det er det ikke tvil om, her er det ingen vond vilje.

Meld. St. 31 for 2015–2016 heter Postsektoren i endring, og Posten er jo – hvis jeg skal velge dette ordet – i fremadstormende utvikling. Da er det viktig at det ikke bare er, som vi har sett her, lørdagsavisen som er tema – det har vært nesten bare den. Det dreier seg faktisk om så veldig mye mer. Vi er i en omstilling. Vi har nettopp diskutert Digital agenda, og ser vi på utviklingen, er det klart at dette vil påvirke postsektoren – som alle andre sektorer. Framtidens fysiske post vil ikke komme som i dag. Den vil komme fra en 3D-printer. Når pakkene til representanten Tung skal komme til toåringen, som da kanskje er et par år eldre, vil det være en 3D-printer som printer dem ut. Da er vi inne på det å tenke det umulige, tenke på det som vil komme.

Det er en postsektor i endring. Utviklingen kan vi ikke stoppe, og det skal vi heller ikke. Jeg er trygg på at utfordringene som vi nå har diskutert, blir godt ivaretatt av regjeringen.

Det ble nå sagt av representanten Grande at abonnentene er redde for framtiden. Jeg føler meg litt satt tilbake til den debatten vi hadde før denne postdebatten, altså om Digital agenda. Det at man skal føle seg redd for framtiden når man ikke får lørdagsavisen – jeg er klar over at jeg setter det litt på spissen, men jeg tenker at flere enn et par her bør løfte blikket og se hva dette egentlig dreier seg om.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg kunne ikke dy meg etter representanten Grandes innlegg. Han snakket om «essensiell infrastruktur», at Posten var slik essensiell infrastruktur og derfor krever en egen eiermelding. Men det han da sier, er at f.eks. Statnett ikke representerer essensiell infrastruktur i Norge. Statnett har ingen egen eiermelding. Den behandles på lik linje med alle de andre om lag 70 selskapene som staten har eierinteresser i. Jeg vil mene at Statnett representerer essensiell infrastruktur kanskje i enda større grad enn et selskap som Posten, som er et nordisk logistikkonsern som konkurrerer i en rekke sektorer rundt omkring i Norden.

En mer interessant parallell er kanskje Telenor, som jo heller ikke har en egen eiermelding, men som også har det man kan kalle essensiell infrastruktur, og som behandles på lik linje med de andre selskapene staten eier, og som vi jo akkurat i forrige sak behandlet en sektormelding om, nemlig Digital agenda. Jeg hørte ikke Arbeiderpartiet da ta til orde for at vi skulle ta et selskap i den sektoren som representerer den digitale sfæren, og ha en egen eiermelding om det istedenfor å diskutere sektorens utfordringer og muligheter og hva vi kan gjøre for å legge til rette for en digital fremtid. Det vi gjør, er ikke, som representanten Grande har sagt, å ta Posten ut av denne sal. Vi flytter sektoren inn i denne sal. Det er bra, når virkeligheten er slik – noe som for øvrig startet under den rød-grønne regjeringen – at Posten ikke er enerådende i Norge, men en av mange aktører som konkurrerer i et postmarked som er i en stor omstilling, ikke på grunn av vedtak i denne sal, men på grunn av endring i folks adferd. Vi kan ikke vedta oss ut av den endringen, men vi kan legge til rette for at endringen blir så formålstjenlig som mulig for hele samfunnet

Så jeg vil fastholde at det er ingen sammenheng mellom det Arbeiderpartiet snakker om i denne saken, der de ber om en egen eiermelding, og den eierskapspolitikken Arbeiderpartiet står for i alle andre selskaper som staten forvalter, ikke minst i selskaper som også forvalter essensiell infrastruktur, som Statnett, som Telenor, som en rekke andre.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: I denne debatten har det i hvert fall kommet tydelig fram at Arbeiderpartiet er misfornøyd. Men de har hatt veldig få forslag til hvordan ting bør være annerledes. I statsbudsjettet fra Arbeiderpartiet var det ikke en krone ekstra til å gjøre noen endringer i Postens system, ikke en krone til å fortsette omdeling av post på lørdager og ikke en krone til å ville signalisere omkamp om kontrakten for lørdagsomdeling av aviser. Ergo blir dette veldig mye klaging.

Når jeg snakket om «superenkel forskning», var ikke det basert på mediebransjens tall, så igjen skaper en en debatt som ikke er riktig. Det jeg påpekte, var at representanten Grande brukte sine egne opplevelser til å allmenngjøre sin misnøye til å gjelde alle, og jeg påpekte at det er ikke riktig. Deretter brøt jeg ned tallene som mediebransjen har brukt, og viste til: Hvilke av disse problemene er det som eksisterer innenfor området der Kvikkas har vunnet et anbud, og der de ikke klarer å gjøre jobben, og hvilke av disse områdene er det som hører til der mediebransjen selv har sine avisbud?

Hvis Arbeiderpartiet mener at staten skal ta ansvar for all lørdagsomdeling av aviser, er det en helt annen debatt enn det vi har hatt så langt. Jeg har ikke oppfattet at det har vært et krav i Norge å ha et statlig avisbudselskap, men vi har sørget for at det skal være omdeling av aviser der bransjen selv, de kommersielle kreftene, ikke har hatt distribusjonsapparatet på plass. Det er derfor vi bruker 100 mill. kr av skattebetalernes penger for å gjøre nettopp det. At Arbeiderpartiet klarer å få 100 mill. kr i satsing til å bety at en ikke bryr seg om distriktene, sier mer om en debatteknikk enn det sier om realitetene i innholdet, for vi har jo nettopp ved å gjøre de vedtakene vi har gjort, sagt at det er viktig for oss å distribuere papiravisene.

Erfaringene så langt viser altså at de problemene som eksisterte til å begynne med, har blitt – gradvis – løst, men vi er ikke i mål. Arbeiderpartiet mener jeg ikke har gjort nok. Det er godt mulig at jeg kunne gjort ting på en bedre måte, og jeg er alltid mottagelig for forslag til hva jeg burde gjort istedenfor eller i tillegg til. Jeg har ikke hørt et eneste forslag. Men vi har hatt ukentlige møter med aktørene, vi har møtt mediebransjen, vi har møtt Kvikkas. Vi prøver å få en oversikt over hvor ting går galt. Kvikkas rapporterer til oss. Det er mulig at representanten Grande mener at vi ikke kan stole på tallene fra Kvikkas, og jeg tar gjerne imot alternative tall fra representanten Grande, men Kvikkas melder om at de i den helgen som var nå, fikk innlevert 74 079 aviser. Leveringskvaliteten i Nord-Norge for de avisene de mottok, var i underkant av 100 pst. Leveringskvaliteten i Sør-Norge var i overkant av 96 pst. Posten har heller aldri levert 100 pst. av alt de har fått til enhver tid. Det er åpenbart at 96 pst. er ikke godt nok, men det er et annet bilde enn å gi inntrykk av at hele landet nå ikke får lørdagsavisene sine.

Mye har blitt løst. Vi er ikke i mål. Vi skal løse dette videre. Det ansvaret tar jeg, selv om Arbeiderpartiet nekter å høre det.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Det ble en veldig interessant vinkling på debatten til slutt, må jeg si. Det man framfører om digital framsending i framtiden, sågar en 3D-printer, er jo interessant, men det hjelper i hvert fall ikke for biologiske prøver, som vi fra Senterpartiet m.fl. har vært opptatt av at skal sikres i framtida. Det må i så fall være rimelig langt fram i tid. Når man lar et så viktig tema nesten forsvinne i diskusjonen om eiermelding eller ikke, blir jeg oppriktig bekymret, for hvis det vi nå har sett med tanke på lørdagsavisene, skal gjenspeile en framtidig ordning for en så viktig del av helsetjenesten, av veterinærtjenesten og en rekke andre områder, kan vi få et rimelig stort kaos når dette skal tre i kraft.

Det er fortsatt sånn at lørdagsaviser mangler svært mange steder, og det er selvfølgelig sånn at der flesteparten av dem mangler, er der det ikke er bredbånd i dag, og dermed kan man heller ikke lese dem digitalt. Da skapes det svært store forskjeller i tilbudet til folk rundt omkring. Det må sikres likeverdige tjenester også i postsektoren i årene som kommer, og derfor mener jeg at det er gode grunner til at mange av partiene her ønsker at vi fortsatt skal ha en eiermelding, nettopp for å få korrigert sånne typer utslag som vi har sett i det siste.

Presidenten: Representanten Arild Grande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arild Grande (A) []: Aller først: Åse Michaelsen hevdet jeg sa at abonnentene er redd for framtiden sin. Det var ikke riktig sitat. Jeg sa at mange aviser er bekymret for framtiden sin. Takket være manglende handlekraft hos regjeringen er det nå mange hundre abonnenter som sier opp abonnementet sitt fordi de ikke får det de har betalt for. Det er kritisk for en bransje som i dag har store utfordringer med å få finansiert journalistikken i en fase hvor man skulle jobbe for å få fornyet abonnement for det nye året, og hvor man forhåpentligvis skulle tjene gode kroner på julehandel og annonsering i den forbindelse. Så stikker regjeringen kjepper i hjula for den satsingen i mediebransjen.

Jeg registrerer at Solvik-Olsen er misfornøyd med at vi bruker tall fra bransjen. Jeg viser bare til det jeg sa tidligere om misforholdet mellom hva Kvikkas rapporterer, og hva bransjen selv rapporterer, bl.a. om problemene i Finnmark. Det mener jeg Solvik-Olsen må ta på største alvor.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Da ser det til at debatten går til endes, og jeg vil takke alle for deltakelsen i debatten og innspillene som har kommet.

Et par mindre avklaringer om ting som er sagt i debatten: Det er stilt spørsmål om det var behov for egen melding her sammenliknet med andre selskap. Nå er det en gang sånn at Posten er en kritisk infrastruktur. Det viser denne meldingen i dag, og ikke minst viser det behovet for at Stortinget har muligheten til å gå inn og si sitt i forbindelse med den meldingen. Hadde vi ikke hatt denne meldingen i dag, hadde vi ikke hatt denne muligheten til å legge føringer, kunne vi ha risikert at Posten hadde sittet der i morgen med fullmakt til å kutte 10 pst. på antallet femdagersombæringer. Det sier Stortinget nei til. Stortinget sier at skal det skje, skal Stortinget ha det til behandling. Det er et eksempel på hvor viktig den saken er.

Jeg må nå bare føle meg trygg på at statsråden tar tak i vedtakene og gjør det han kan for at vi ikke skal stå her også neste år og være misfornøyd med konsekvensene som det har hatt, for både laboratorieprøver, medisiner, aviser og andre ting, på bakgrunn av den endringen som vi gjør i dag. Det er ikke sånn at vi mener det er Posten og staten som skal bære ut alle aviser, men som regjeringens statsråd, som har utøvende makt, må man prøve å legge til rette og sørge for at man får til en best mulig løsning for disse avisene. Da bør det ikke bestandig være avhengig av kroner og øre. Det kan være andre tiltak for å få disse tingene på plass. Jeg synes det er litt for lettvint at man for letthets skyld skylder på andre. Det burde vi holde oss for gode til.

Til slutt: Jeg fikk ikke noe svar på det – og nå blir det et klart vedtak fra Stortinget – men fortsatt henger det et spørsmål i lufta her om hvordan man kunne klare å tolke muligheten i postdirektivet om kutting av fem postdager, der det vitterlig står klart at det skal være minimum fem ombæringsdager. Den får henge der, men med vedtaket som blir gjort i dag, bør Stortinget i alle fall ikke være bekymret for den tolkingen. Den er rimelig klar. Da er det fullmakten som gjelder i dag, man må forholde seg til. Så må man tilbake hit med en sak – og ikke bare med en melding – hvis man skal gjøre en endring på det.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Helge Orten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Helge Orten (H) []: Jeg skal ikke bidra til å dra debatten ut lenger, men jeg merket meg det som saksordføreren nevnte til slutt, som gjelder den meldinga vi behandler. Det er en melding som har tittelen Postsektoren i endring. Det er altså en sektormelding vi behandler, en melding som tar opp hele problemfeltet eller – det var kanskje et feil ord – hele utfordringsbildet i postsektoren. Det er nettopp det som er hele poenget i diskusjonen om hvorvidt vi skal ha en eiermelding, eller om vi skal ha en sektormelding, nemlig at en kan få en situasjon der det er flere aktører som konkurrerer i samme markedet. Det ville blitt en for snever tilnærming å ha en ren eiermelding knyttet til Posten, når vi egentlig ønsker å behandle hele sektoren under ett og bringe det til debatt i Stortinget, nettopp for å få en mest mulig helhetlig tilnærming. Jeg skjønner rett og slett ikke den tilnærmingen fra Arbeiderpartiets side til akkurat det med eiermelding.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak 4.