Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2016

Dato: 12.12.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 113 L (2016–2017), jf. Prop. 9 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 1 [10:06:06]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i lov om trudomssamfunn og ymist anna og i lov om tilskott til livssynssamfunn (om statstilskott til Den norske kyrkja til pensjonspremie og eigenkapital (Innst. 113 L (2016–2017), jf. Prop. 9 L (2016–2017))

Talere

Norunn Tveiten Benestad (H) [] (ordfører for saken): Vi har i denne salen debattert flere saker knyttet til Den norske kirke og skillet mellom Den norske kirke og staten. Fra 1. januar 2017 opprettes Den norske kirke som eget rettssubjekt. Den saken vi i dag har til behandling, er en praktisk oppfølging av det å opprette Kirken som et eget rettssubjekt. Jeg vil gjerne få takke komiteen for det gode samarbeidet vi har hatt også i denne saken.

Først noen ord om Den norske kirkes stilling i vårt samfunn. Den norske kirke er det desidert største trossamfunnet vi har i Norge. Fram til 21. mai 2012 hadde vi en statskirke og en offisiell statsreligion i landet. Det er til ettertanke at opprettelsen av Den norske kirke som eget rettssubjekt skjer akkurat nå, i 2017, 500 år etter starten på reformasjonen, med Martin Luther i spissen, i 1536 og 1537. Lutherdommen var ikke bare en religiøs omveltning, den hadde også en sterk politisk dimensjon.

Vår norske tradisjon med en statskirke fram til 2012 avspeiler den sterke relasjonen mellom kirke og stat og Den norske kirkes særstilling i samfunnet vårt. Det samme gjør også det brede kirkeforliket av 2012, som danner plattformen for denne neste fasen for den norske folkekirken.

Den saken vi i dag behandler, er knyttet til finansiering. Jeg er veldig glad for de gode finansieringsordningene vi har hatt, både for Den norske kirke og for andre tros- og livssynssamfunn. I forbindelse med overgangen fra staten til det nye rettssubjektet blir statens finansieringsansvar som før, men finansieringen vil bli gitt som et rammetilskudd.

Det er først og fremst to forhold som adresseres i denne saken. Det ene er knyttet til hvorvidt det nye rettssubjektets egenkapital skal inngå i beregningsgrunnlaget for tildeling av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Det andre er knyttet til at det i regjeringas forslag til statsbudsjett for 2017 er innarbeidet et tilskudd til Den norske kirke som dekker pensjonspremien fram til nyttår 2017. Arbeidstakerne som overføres fra staten til det nye rettssubjektet, vil beholde medlemskapet i Statens pensjonskasse, men Den norske kirke må selv dekke pensjonskostnadene over eget budsjett.

Tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har rett til å kreve et årlig statstilskudd som om lag svarer til det tilskuddet staten budsjetterer til Kirken, regnet per medlem. Regjeringa mener i denne situasjonen at statstilskuddet til den delen av pensjonspremien som er knyttet til pensjonsrettigheter opptjent før utskillelsen 1. januar 2017, ikke skal regnes med i utmålingen av statstilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, fordi det dreier seg om pensjonsrettigheter som de kirkelige ansatte har opptjent som arbeidstakere i staten.

Komiteen viser i sin innstilling til at departementet vil inkludere den ordinære pensjonspremien i beregningsgrunnlaget.

Kulturdepartementet har foreslått å bevilge 100 mill. kr til egenkapital til Den norske kirke. I proposisjonen foreslås det at egenkapitalen ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget, da egenkapitalen er knyttet til særskilte behov Kirken har i forbindelse med opprettelsen av rettssubjektet.

Komiteen vår viser til uttalelsene fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Lovavdelingen har vurdert hvorvidt det å unnta egenkapitalen til Den norske kirke og endringspremien for pensjonsutgiftene er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 9 og Grunnloven § 16. De har kommet fram til at det ikke er tilfellet.

Saken har vært på høring. Det kom ikke innvendinger mot forslaget om å unnta egenkapitalen fra beregningsgrunnlaget, men det var motforestillinger mot å unndra endringspremien fra beregningsgrunnlaget.

Komiteens flertall, dvs. alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til proposisjonen og støtter departementets vurdering og forslag. Jeg gjør regning med at Senterpartiet selv vil orientere om sitt syn og det forslaget de som mindretall legger fram i saken.

Med det anbefaler jeg flertallets innstilling.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Senterpartiet mener prinsippet om likebehandling må ligge til grunn for finansieringssystemet. Vi mener Den norske kirkes tidligere privilegier ikke kan ses uavhengig av dette. I innstillinga er Senterpartiet det eneste partiet som ser ut til å være bekymret for prinsippet om likebehandling i denne saken, men høringen viser at et stort antall av høringsinstansene er kritiske til forslaget om å holde deler av pensjonsforpliktelsene utenfor beregningsgrunnlaget. For flere av høringsinstansene har det vært ukjent at utgifter til pensjonspremier er holdt utenfor beregningsgrunnlaget. Det er ikke bare tros- og livssynssamfunnene og -organisasjonene som reagerer på dette; la meg minne om at også Stålsett-utvalget påpekte at dette bør rettes opp.

Når det gjelder forslaget om å unnta statstilskuddet til egenkapital fra beregningsgrunnlaget, deler Senterpartiet flertallets syn og støtter proposisjonen. Tilføring av egenkapital er her mer å forstå som en nødvendig godtgjøring for å gjøre rettssubjektet Den norske kirke økonomisk i stand til å opptre som eget rettssubjekt.

Jeg vil i den sammenheng uttrykke bekymring for vedtaket i finansinnstillinga som slår fast nivået for egenkapitalen, som ble gjort i budsjettet for 2017. Nivået på egenkapital er en vesentlig faktor for soliditeten og det økonomiske fundamentet for Den norske kirke i årene framover. Det er dette som skal være grunnlag for framtidig bevegelsesmulighet, mente regjeringa, Kristelig Folkeparti og Venstre. Når vi vet at bevilgningen kun er en tredel av hva kirka selv mener er nødvendig, er det grunn til å være bekymret over dette.

Selv om Senterpartiet altså støtter en lovhjemmel som åpner for å unnta egenkapitalen fra beregningsgrunnlaget, reiser dette likevel et tilleggsmoment i saken. Det gjelder gevinsten på egenkapital. For å sikre hensynet til likebehandling mener Senterpartiet at avkastningen fra egenkapitalen bør inngå i beregningsgrunnlaget for støtta til de øvrige tros- og livssynssamfunnene. Jeg vil derfor på vegne av Senterpartiet ta opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Anne Tingelstad Wøien har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Fra 1. januar 2017 vil ikke lenger Den norske kirke være en del av staten. Kirken etableres som en egen rettslig og økonomisk størrelse utenfor staten. Det er en milepæl i Den norske kirkes historie, og jeg skal ikke gå mer inn på det nå. Denne utskillingen av Den norske kirke fra staten er grunnen til at Stortinget nå har til behandling et forslag om endringer i lovgivningen for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Konkret handler lovsaken om at deler av statens tilskudd til Den norske kirkes pensjonspremier og til kirkens egenkapital skal holdes utenom beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, som saksordfører redegjorde veldig godt for.

I saken har det særlig vært reist spørsmål om den delen av pensjonspremien som knytter seg til pensjonsrettigheter opptjent før kirkens utskilling 1. januar 2017, kan holdes utenom tilskuddsgrunnlaget. Under den offentlige høringen av lovforslaget ble det fremholdt at et slikt unntak ville komme i strid med kravet i Grunnloven § 16 om likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn. Det ble også fremholdt at et slikt unntak vil komme i strid med internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet til. At det ble gjort unntak for egenkapitaltilskuddet, er det ingen som har hatt innvendinger mot.

Lovavdelingen i Justisdepartementet har foretatt en grundig vurdering av grunnlovsspørsmålet og forholdet til internasjonale konvensjoner. Lovavdelingens uttalelse er gjengitt i proposisjonen. Der kommer det helt tydelig frem at forslaget ikke vil komme i strid med Grunnloven eller internasjonale konvensjoner.

Det er på det grunnlaget regjeringen har fremmet denne saken. Jeg mener forslaget er godt opplyst, det er godt begrunnet, og jeg konstaterer at flertallet i komiteen ikke har innvendinger til det.

Selv om vi foreslår lovbestemmelser som holder deler av tilskuddet til kirkens pensjonspremier utenom tilskuddsgrunnlaget for andre tros- og livssynssamfunn, vil jeg samtidig understreke at størstedelen av tilskuddet til kirkens pensjonspremier skal regnes med. Av et samlet tilskudd på 179 mill. kr til kirkens pensjonspremier i 2017, medregnet arbeidsgiveravgiften, vil så mye som 105 mill. kr inngå i tilskuddsgrunnlaget.

Kulturdepartementet er nå i gang med å gjennomgå og revidere lovgivningen og finansieringsordningen for alle tros- og livssynssamfunn, også for Den norske kirke. Jeg har også varslet at vi arbeider med en stortingsmelding om tros- og livssynspolitikken.

Jeg har merket meg at komiteens medlem fra Senterpartiet mener at lovsaken som er til behandling nå, burde vært behandlet på grunnlag av den varslede stortingsmeldingen og i sammenheng med et nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn. Som også et flertall i komiteen bemerker, er denne konkrete saken kommet opp som følge av kirkens utskilling fra staten fra 1. januar 2017. Saken trenger derfor en avklaring nå, og det er på denne bakgrunn at regjeringen fremmer saken.

La meg også få understreke: I det omfattende arbeidet på tros- og livssynsområdet som departementet nå er i gang med, vil vi foreta en grundig og fullstendig gjennomgang av prinsippet om likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Et sentralt spørsmål i det arbeidet vil være hvordan vi skal innarbeide og innfortolke dette prinsippet i ny lovgivning og nye finansieringsordninger. Kravet om økonomisk likebehandling vil selvsagt ligge fast. Utfordringen er å finne frem til den praktiske gjennomføringen av prinsippet. Jeg ser frem til diskusjoner i Stortinget om disse spørsmålene senere. Jeg tror mange ser at dagens lovgivning for tros- og livssynssamfunnene trenger å revideres, noe også saken i dag er en illustrasjon på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.