Stortinget - Møte mandag den 19. desember 2016

Dato: 19.12.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 143 S (2016–2017), jf. Dokument 3:1 (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 8 [20:32:58]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget (Innst. 143 S (2016–2017), jf. Dokument 3:1 (2016–2017))

Talere

Martin Kolberg (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Som presidenten nettopp sa, skal Stortinget nå behandle Dokument 3:1, om Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner, som er behandlet av Stortinget, slik vi gjør hvert år.

Dokument nr. 3:1 får vanligvis liten oppmerksomhet, på tross av at det er i dette dokumentet vi får svaret på om forvaltningen tar Riksrevisjonen og Stortinget på alvor. For når Riksrevisjonen følger opp de forvaltningsrevisjonene som er foretatt etter at det har gått tre år, er det for å undersøke om funnene, anbefalingene og Stortingets instrukser faktisk har blitt fulgt opp slik at større og mindre feil i vår store og kompliserte velferdsstat er rettet opp.

Jeg er glad for at så er tilfellet med de aller fleste sakene. Vi kan nå legge til grunn at forvaltningen selv har ønsket å rette opp feil, og at de gjør det. Jeg vil legge til at Dokument 3:1 nok en gang viser oss hvor viktig Riksrevisjonens arbeid er. For det er mer eller mindre meningsløst å vedta lover og forordninger hvis de ikke settes ut i livet. Og det er like meningsløst å behandle Riksrevisjonens rapporter uten at vi vet at de blir fulgt opp av dem det gjelder.

Riksrevisjonen lar det gå tre år før sakene følges opp. Det gis med andre ord god tid. Dersom det ikke er gjort nødvendige endringer etter tre år, blir saken fulgt opp igjen året etter.

Årets Dokument 3:1, for 2016–2017, omtaler oppfølgingen av 16 forvaltningsrevisjoner.

14 av sakene er avsluttet. De to sakene som følges videre, er Dokument 3:9 for 2011–2012, om havbruksforvaltningen, og Dokument 3:11 for 2012–2013, om skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll av merverdiavgiften. Dokument 3:13 for 2011–2012, om utbygging og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen, omtales ikke, men blir fulgt opp av to egne forvaltningsrevisjoner, jf. Dokument 3:10 for 2015–2016, om effektiviteten i vedlikeholdet av jernbanenettet, som ble overlevert Stortinget i mars 2016, jf. Innst. 47 S for 2016–2017 og en undersøkelse om effekter av jernbaneinvesteringer, som er planlagt overlevert Stortinget i 2017.

Det er en enstemmig komité bak innstillingen. Jeg skal derfor ikke gå inn i hver enkelt av de 14 sakene som er avsluttet, men kort henvise til at det er til dels store og betydningsfulle spørsmål for befolkningen som vært behandlet blant disse 14 sakene: politiets håndtering av vinningskriminalitet, hvordan fornyingen av IKT i politietaten har stor betydning for de resultatene politiet oppnår, hvordan barnevernet sikrer at de barna som trenger det, får tilstrekkelig hjelp, og at ulike instanser greier å samarbeide om å gi dem det, om Nav-reformen fungerer etter hensikten, og om ungdom som får opplæring i bedrift, faktisk mottar en opplæring av tilstrekkelig høy kvalitet – alt sammen spørsmål som angår tusenvis av mennesker i landet vårt.

Men så er det også mer prosaiske spørsmål, men som like fullt er viktige – saker som handler om hvorvidt vi bruker de pengene vi har, på en riktig og god måte: at bygg i kunnskapssektoren ikke står og forfaller, men at det kreves husleie som kan dekke også vedlikehold, at bompenger blir krevd inn på en best mulig og billigst mulig måte – eller bompengeforvaltningen, som det også kalles – for å nevne to. Og en sak som er veldig viktig: om kommunene har oversikt over og kontroll med tjenestene som finnes.

Vi er også veldig tilfredse med at reindriftsordningen endelig er i orden etter at Riksrevisjonen i årevis har påpekt at det ikke er samsvar mellom beitemuligheter og antall dyr.

Som jeg sa innledningsvis, er det to saker som vil bli fulgt videre av Riksrevisjonen. Det er havbruksforvaltningen og skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll av merverdiavgift. Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen ble sendt Stortinget i mars 2012. Komiteen hadde høring om saken i desember samme år, og saken ble behandlet i Stortinget i mars 2013. I sin innstilling viste komiteen til en rekke alvorlige sider ved havbruksforvaltningen som Riksrevisjonen hadde avdekket, og stilte seg bak Riksrevisjonens anbefalinger. Komiteens hovedanliggende var først og fremst at Fiskeridepartementet måtte sikre en helhetlig og oversiktlig forvaltning av næringen, slik at bl.a. tap som følge av sykdom og omfang av rømming ble betraktelig redusert. Vi mente det var behov for bedre virkemidler og sanksjonsmuligheter i tilsynsarbeidet, og at tilsynene måtte gi bedre preventiv effekt, videre at næringen på sin side burde ta ansvar etter prinsippet om at forurenser må betale. Forskningen, særlig på vaksine, mente komiteen måtte intensiveres, slik at spesielt lakselusproblemet ikke fikk feste seg.

Riksrevisjonen ba i januar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet om å redegjøre for status og hvilke tiltak som var iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens undersøkelse og komiteens merknader.

I sitt svar fremhever departementet at lakselus og rømming av oppdrettsfisk er de to største utfordringene for havbruksnæringen. Regjeringen la i mars 2015 fram en melding til Stortinget – «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett». I sin behandling av denne ba Stortinget regjeringen legge fram endelig forslag til produksjonsområder, utrede en utslippsmodell for hver enkelt aktørs tillatte miljøbelastning, utarbeide en handlingsplan for resistens mot avlusningsmidler og utarbeide en strategi mot rømming av oppdrettsfisk.

Departementet legger til grunn at iverksetting av disse tiltakene vil bidra positivt til utviklingen av en framtidsrettet havbruksnæring. Riksrevisjonen sier at den merker seg det.

Samtidig karakteriserer Riksrevisjonen situasjonen i næringen som alvorlig på flere områder. Det gjelder lakselus, økt forbruk av legemidler og genetisk påvirkning av villaks, for å nevne noe av det viktigste. Etter Riksrevisjonens mening står oppdrettsnæringen overfor store utfordringer, og selv om departementet arbeider med en rekke tiltak, er det for tidlig å si noe om effekten. Riksrevisjonen vil på dette grunnlaget følge saken videre. Komiteen har etter sin behandling sluttet seg til at Riksrevisjonen bør gjøre dette, og er altså enig i det. Dette er en meget viktig sak for Norge – alle forstår det – slik som havbruksnæringen er i dag, og hva den egentlig betyr for kystområdene våre spesielt.

Den andre saken Riksrevisjonen vil følge videre, er undersøkelsen av skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll av merverdiavgift, som ble sendt Stortinget i juni 2013.

Undersøkelsen hadde som målsetting å vurdere hvordan kontrollarbeidet bidrar til å nå Stortingets mål om korrekt fastsettelse av merverdiavgift. Riksrevisjonen fant flere svakheter og forbedringspunkter i kontrollen av merverdiavgift og anbefalte Finansdepartementet og underliggende etater å vurdere å iverksette tiltak for å forbedre samhandlingen mellom skatteetaten og tolletaten i kontrollarbeidet. Videre anbefalte de at Finansdepartementet burde iverksette tiltak for å sikre likebehandling ved bruk av tilleggsavgift, at skatteetaten og tolletaten burde iverksette tiltak for å bedre utvelgelsen av avgiftsoppgaver og deklarasjoner, samt tiltak for å måle effekten av informasjonsarbeidet. Riksrevisjonen anbefalte at skatteetaten burde vurdere å styrke kontrollen av merverdiavgiftsregisteret og samtidig sikre en mer likeartet kontroll ved registrering av avgiftspliktige. Kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg til Riksrevisjonens anbefalinger og viste til at merverdiavgiftssystemet bygger på tillit mellom myndighetene og næringslivet og derfor må være gjenstand for relevant og god kontroll. Komiteen understreket alvoret i at kravet om likebehandling ikke ble ivaretatt, og var dermed glad for at Finansdepartementet ville følge dette opp.

Riksrevisjonen ba i april 2016 Finansdepartementet redegjøre for hvilke tiltak som var iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og komiteens merknader. Departementet har redegjort på alle områdene, og Riksrevisjonen registrerer at det er iverksatt en rekke tiltak for å følge opp anbefalingene som ble gitt, samt komiteens merknader. Det er likevel fortsatt områder som kan forbedres. Riksrevisjonen merker seg at ansvaret for merverdiavgift ved innførsel vil bli overført til skatteetaten fra 1. januar 2017. En viktig premiss for endringen er at informasjonsutvekslingen mellom skatteetaten og tolletaten økes, noe som vil styrke kontrollen på merverdiavgiftsområdet generelt. Selv om det langt på vei er en positiv utvikling i forhold til de svakhetene som er påpekt, mener Riksrevisjonen at det gjenstår å se hvorvidt målet om styrket kontroll på merverdiavgiftsområdet generelt vil bli nådd. Riksrevisjonen vil derfor følge saken videre, og komiteen slutter seg til dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.