Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Tuva Moflag (A) [14:40:47 ] (ordfører for saken): Forslagsstillerne
tar her opp en svært alvorlig problemstilling. Bakgrunnen for forslaget
er bl.a. at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
i desember 2017 publiserte en undersøkelse som indikerer at rundt
65 000 eldre over 65 år er utsatt for vold i Norge. En samlet komité
ser med bekymring på dette.
Til tross for at undersøkelser viser
at vold mot eldre er utbredt, finnes det likevel svært begrenset
forskning på overgrep i sykehjem. Det er derfor på høy tid at en
multimetodestudie om vold og overgrep mot eldre pasienter i norske
sykehjem nå skal settes i gang, og komiteen ønsker å få informasjon
om resultatene fra denne studien når de foreligger.
Komiteens flertall mener imidlertid
at det i for liten grad rettes søkelys mot vold i nære relasjoner
blant eldre mennesker, det være seg i institusjoner eller i hjemmene.
Det er derfor viktig å foreta en omfangsundersøkelse for i større
grad å få kunnskap om omfanget av vold mot eldre, for så å iverksette
treffsikre tiltak for å bekjempe dette.
Eldre er en like mangfoldig gruppe
som alle andre. Eldre kan være friske, aktive, og de er gjerne ressurser
i nærmiljøet. Eldre kan også være syke og pleietrengende. I et parforhold
kan eldre være pasient og pårørende. I alle disse rollene kan situasjoner
med vold oppstå, og i mange tilfeller kan eldre være svært sårbare.
For noen kan sykdom føre til at man endrer personlighet, at man blir
aggressiv og utagerende. Dette kan igjen føre til at pårørende blir
utsatt for vold. På sykehjemmene kan det oppstå voldelige situasjoner
som de ansatte må håndtere.
En samlet komité understreker at
menneskerettighetene gjelder alle, uansett helse og livssituasjon,
men vil særlig trekke fram at mennesker med en demensdiagnose har
en særlig sårbarhet og risiko for rettighetskrenkelser, fordi sykdommen
bl.a. rammer kommunikasjonsferdigheter og fører til avhengighet
av andres hjelp. Komiteen deler Nasjonalforeningen for folkehelsen
sitt syn på at systematisk brukermedvirkning er avgjørende for å
ivareta menneskerettigheter i eldreomsorgen.
Komiteens flertall viser til at
den langsiktige løsningen på brudd på menneskerettigheter i eldreomsorgen er
høyere grunnbemanning. Flere fagfolk på jobb vil gi mer tid til
omsorg og forsvarlig behandling av alle pasienter. Det vil også
være lettere å oppdage omsorgssvikt og overgrep når man er nok ansatte
på jobb, i både sykehjem og hjemmetjeneste.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
SV og Kristelig Folkeparti står bak komiteens innstilling: «Stortinget
ber regjeringen vurdere konkrete tiltak for å forebygge overgrep
i sykehjem gjennom god grunnbemanning, bedre ledelse og opplæring
av ansatte i sykehjem.»
Med det vil jeg takke komiteen for
samarbeidet.
Sylvi Listhaug (FrP) [14:43:50 ] : Det er veldig bra at Sosialistisk
Venstreparti setter omsorgssvikt og overgrep i eldreomsorgen på
dagsordenen. Det fokuseres veldig mye på vold og overgrep mot barn
og unge, men eldre snakker vi altfor lite om. I min tid som byråd
i Oslo fikk jeg kjennskap til mange rystende historier, om det som
skjedde både i sykehjem, i hjemmetjeneste og også i hjem. Det er
eldre som blir banket opp av ektefeller og barn, eldre som blir
utsatt for overgrep fra slektninger, eldre som har barn som er rusmisbrukere, og
som truer seg til og stjeler penger – eldre som rett og slett lever
i et helvete.
Vern for eldre var et fantastisk
tilbud som vi hadde i Oslo, og som er der fremdeles. Der har man
nå også fått en nasjonal kontakttelefon, og det er veldig, veldig
bra. Jeg synes det er bra at Forskningsrådet har fått tildelt midler
til studie om vold og overgrep mot eldre beboere i sykehjem, for
vi trenger mer kunnskap om hva som foregår. Det er bra at det settes
på dagsordenen i opplæringen av ansatte, for det er de som må se
hva som foregår. Mye er nesten for utrolig til å være sant. Derfor
er det viktig at man vet hva som kan skje, og kjenner tegnene på
det som skjer.
Det er også bra at vi har fått på
plass krav om politiattest for dem som ønsker å jobbe i kommunal
helse- og omsorgstjeneste, fra 1. januar 2017. Det var en sak jeg gjentatte
ganger sendte brev om til den rød-grønne regjeringen, fordi jeg
så behovet for å få det på plass. Vi har eksempler på at ansatte
i hjemmetjenesten svindlet og stjal fra beboere for deretter å søke
seg jobb i andre kommuner, der de kunne fortsette denne praksisen.
Derfor er det så bra at dette etter mange, mange år endelig er på plass.
Det har skjedd en god del, men mye mer må gjøres. Jeg er helt trygg
på at eldreministeren kommer til å prioritere dette området. Dette
handler om tryggheten og verdigheten i livet til eldre mennesker,
som fortjener det aller beste.
Karin Andersen (SV) [14:46:40 ] : Først vil jeg ta opp forslaget
fra SV og Senterpartiet i innstillingen.
Forslaget vi behandler nå, har vært
fremmet flere ganger før. Jeg må innrømme at første gang jeg fikk
rapporten fra Kunnskapssenteret i hendene, ble jeg veldig sjokkert.
Jeg visste at ting foregikk, men det omfanget som ble avdekt i rapporten
om vold og også menneskerettighetsbrudd, er svært alvorlig. Derfor
tar vi noen små steg, men jeg må si det er beklagelig at man fra
flertallets side heller ikke denne gangen vil være med på å få en skikkelig
kartlegging av situasjonen.
Flere av dem som har vært oppe og
snakket før meg, sier at dette handler både om nok bemanning og
om kvalitet i bemanningen. Det er selvsagt riktig. En ting er at
færrest mulig bør være alene på jobb der en kan risikere selv å
bli utsatt for vold, men også å utøve vold mot andre. Det vet vi
er tilfelle i mange av disse jobbene, en er alene på jobb med et
svært ansvar. Sykepleierforbundet hadde en undersøkelse nå i vinter
som vi skal ha en interpellasjon om om noen dager. Den handler om
at ansatte i omsorgstjenesten må bruke både beroligende medisiner
og sovemedisiner fordi de er alene på jobb og ikke klarer å gjøre
jobben sin. Dette handler også om at det må være nok kvalifiserte
folk på jobb, at arbeidsmengden er slik at de faktisk er i stand
til å utføre jobben sin på en forsvarlig måte.
Jeg har lest litt i Helsetilsynets
tilsynsmelding for 2017 og sett hvordan de har ført tilsyn med f.eks.
helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Når det gjelder plikt til
forsvarlighet, § 4-1, har de f.eks. vurdert 623 saker, og i hele
252 saker har det vært konstatert lovbrudd: altså lovbrudd – ikke
noe som er beklagelig, men lovbrudd. Det er de sakene som er undersøkt.
Alt dette trenger ikke å være vold
eller den type ting, men det er ganske alvorlig. Det er behov for
både kartlegging, informasjon, kunnskap og bedre bemanning slik
at man i hvert fall sikrer at det er nok folk på jobb – at omsorgssvikten
ikke skyldes for lite kapasitet og bemanning.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har teke opp forslaget ho refererte til.
Olaug V. Bollestad (KrF) [14:50:01 ] (komiteens leder): Norge
har altså fått sin første eldreminister, og det er bra. Men en egen
eldreminister er ikke det samme som at vi får bukt med alle utfordringer
innen eldreomsorgen. Vi må være villig til å se at vold og overgrep
er et faktum, og bestemme oss for faktisk å prioritere tiltak mot
dette. Kristelig Folkeparti har sammen med regjeringspartiene etablert
en undersøkelseskommisjon for å undersøke hendelser og andre alvorlige forhold
i helse- og omsorgstjenesten, herunder også omsorgssvikt og overgrep
i eldreomsorgen.
Vold mot eldre skal ikke forekomme,
og Kristelig Folkeparti støtter forslagsstillerne i at vold og overgrep
mot eldre må bekjempes og ikke minst forebygges. Det må være en
systematisk satsing, det må jobbes på tvers av tjenester, og en
må jobbe mot det samme målet – ikke bare i eldreomsorgen. En må
se på dette i kommunal-, i justis- og i familie- og kulturkomiteen.
Dette må en fokusere på samlet.
Vi må heller ikke miste fokuset
på vold i nære relasjoner blant eldre. Det må bekjempes både i hjemmet
og i institusjonen. Da må vi komme inn med tiltak lenge før vi nesten
tror at det finnes. Vold – enten det gjelder eldre, eller det gjelder
unger – må vi tro finnes før vi klarer å se det.
Kjersti Toppe (Sp) [14:52:28 ] : Nasjonal institusjon for menneskerettar
la i 2014 fram rapporten som det vert vist til i dette forslaget,
Menneskerettigheter i norske sykehjem. Der vart det konkludert med
at behandlinga i norske sjukeheimar neppe er i overensstemmelse
med Noregs menneskerettslege plikter. Og rapporten viste til avdekking
av grove tilfelle der omsorgssvikt og overgrep har ført til dødsfall,
seksuell utnytting, grov tvang og neglisjering, og viste òg til
mindre grove situasjonar som òg kan vera eit brot på menneskerettane, f.eks.
ulovleg bruk av tvang, fastbinding og medisinering utan samtykkje
for å gjera ein bebuar roleg, nedverdigande behandling, som det
å måtta gå med bleie i staden for å bli følgt til toalettet og å
verta pålagt ei urimeleg lang sengetid om natta. Dette handlar òg
om menneskerettar.
Som både forsking og tilsynsrapportar
frå tidlegare viser og tilbakevendande saker i mediene indikerer, opplever
bebuarar på sjukeheim manglande omsorg og mangel på nødvendig helsehjelp.
Dette kan vi seia i denne saka utan å verta skulda for krisemaksimering,
fordi vi har mange rapportar som det er uunngåeleg for Stortinget
å ta på alvor.
Situasjonen bør ikkje overraska
oss. I denne saka, som i fødselssaka, har vi eit av verdas beste
helsetilbod til eldre, men samtidig må vi ta på alvor dei tilbakemeldingane
som er komne. Dette er ei alvorleg sak. Eg har vore med og behandla
alle dei tre forslaga frå SV, og eg er, som representanten frå SV,
uroleg for at vi i Stortinget ikkje no kan få fleirtal for forslaga
om å gjera ei kartlegging. Vi må ha kunnskap, vi må ta på alvor
det som har kome fram i tidlegare rapportar, og vi må sjølve ta
initiativ for å få ei kartlegging av denne situasjonen i norsk eldreomsorg.
Det er sjølvsagt bra at ein har
fått fleirtal for eit forslag om å «vurdere konkrete tiltak» for
å førebyggja overgrep i sjukeheim gjennom god grunnbemanning, betre
leiing og opplæring av tilsette i sjukeheim. Vi er inne på dei tre viktigaste
tinga – god grunnbemanning, betre leiing og opplæring av tilsette.
Samtidig er ikkje dette forslaget formulert så veldig tydeleg ved
at ein skal «vurdere konkrete tiltak». Eg håpar at vi har ei regjering
som tar dette på alvor, at den nye eldreministeren ser på dette
som ei av sine aller viktigaste oppgåver.
Statsråd Åse Michaelsen [14:55:45 ] : Jeg synes det har blitt
sagt veldig mye bra fra ulike representanter her i dag. Også representanten
Bollestads tydeliggjøring av behovet for å jobbe bredt tverrdepartementalt, er
viktig.
Som eldre- og folkehelseminister
er jeg opptatt av at verdier som respekt og menneskeverd skal være
grunnleggende i tjenestene til våre eldre. Dette var også et område
jeg var opptatt av som stortingsrepresentant, vold i nære relasjoner
og hvor viktig det er at vi alle tar ansvar for og bedrer situasjonen.
Kvaliteten på tjenestene blir aldri
bedre enn det som skjer i møtet mellom helsearbeideren og pasienten.
Den enkelte skal ha trygghet for at en får nødvendige og forsvarlige
tjenester, men også for at hver enkelt blir sett som det mennesket
en er. Det er et mål at etisk refleksjon skal være en naturlig del
av det ordinære kvalitets- og fagutviklingsarbeidet i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene. Derfor har også regjeringen bevilget midler
til systematisk satsing på etisk kompetanseheving blant ansatte
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Lovens krav om at helse- og omsorgstjenestetilbudet til
den enkelte skal være forsvarlig, gjelder både på systemnivå og
ikke minst også på individnivå. Dette må sitte i ryggraden hos alle
dem som jobber i helse- og omsorgssektoren. Samtidig vil jeg understreke
at vi allerede har etablert systemer som arbeider med dette. Statens helsetilsyn
har ansvar for det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten.
De vurderer om tjenestene er i samsvar med det regelverket som er
gjeldende. De vurderer også om bemanning og kompetanse er i samsvar
med forsvarlighetskravet.
Som jeg viser til i mitt brev til
komiteen, arbeider regjeringen kontinuerlig med å sikre gode og
forsvarlige tjenester til eldre pasienter og brukere. Kunnskap,
kompetanse og ikke minst god ledelse er helt avgjørende for å sikre
gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har
derfor styrket tilskuddsordningen til grunn-, videre- og etterutdanning
av ansatte i omsorgstjenesten. Samlet bevilgning er på i overkant
355 mill. kr i 2018. I 2016 var det nærmere 4 300 ansatte som benyttet
disse ordningene og fullførte en grunn- eller videreutdanning. Og
det var om lag 17 700 ansatte som gjennomførte kurs, intern opplæring
eller annen type etterutdanning.
Regjeringen har også styrket kommuneøkonomien for
å sette kommunene i bedre stand til å gi gode og verdige tjenester
til eldre. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunene
økte årsverksinnsatsen i omsorgstjenesten med i underkant av 5 000
årsverk til totalt 143 000 årsverk i 2017.
Nå ble dette mye tall, men jeg vil
bare påpeke overfor Stortinget at dette er et område som er viktig,
og jeg tror vi tverrpolitisk er enige om å løfte hele saksfeltet.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [14:58:52 ] : Noe av det som forslagsstillerne
her er opptatt av, er at man skal ha en god nok grunnbemanning i
hjemmesykepleie, sykehjem osv. for å levere gode tjenester. I forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett som nå er lagt fram, setter regjeringen av
140 mill. kr ekstra til kommuner som er med i forsøk med statlig
finansiering av eldreomsorgen, og begrunner dette bl.a. med økte
demografikostnader. Hvordan ser eldreministeren for seg at andre
kommuner, som ikke er med i forsøket, skal klare å møte disse utfordringene,
bl.a. for å hindre vold og overgrep og sikre en god bemanning i
sine omsorgstjenester?
Statsråd Åse Michaelsen [14:59:46 ] : Det som er viktig, er
å se hva kommunene som ikke deltar i forsøket, får over rammen.
Vi har hatt en økning nå på godt og vel 4 mrd. kr ut til kommunene
fra Kommunaldepartementet. Jeg må stole på at kommunene der ute
er seg sitt ansvar bevisst og velger rett når det gjelder å bruke pengene.
Skulle vi nå fortsette i samme spor med hensyn til både hvordan
vi jobber og prosentøkningen vi har i antall eldre, måtte en tredjedel
av våre ungdommer som går på videregående skole, inn i pleie- og
omsorgssektoren. Det sier seg selv at det vil vi ikke klare. Så vi
er nødt til å tenke nytt. Vi er nødt til å gjøre arbeidsplassene
mer attraktive, bygge kompetanse i etter- og videreutdanning og
ikke minst styrke fagmiljøene.
Tuva Moflag (A) [15:00:41 ] : Takk skal du ha.
Det jeg lurer på, er om det er samsvar
mellom den styrkingen som kommuner som er med i statlig finansiering
av eldreomsorgen, får, sett opp mot det andre kommuner får – for
alle kommuner har like stort behov for å styrke sine tjenester,
og de fire milliardene som statsråden henviser til, handler om alle
tjenester, mens de 140 millionene til seks kommuner er øremerket
eldreomsorg. Hvor mye styrkes eldreomsorgen gjennom de frie inntektene
til kommunene, slik at de gjøres i stand til å øke grunnbemanningen
og ikke minst hindre vold og overgrep mot eldre?
Presidenten: Presidenten
vil påpeke at all tale skal rettes til presidenten – også takk.
Statsråd Åse Michaelsen [15:01:30 ] : Forsøket med statlig
finansiering er nettopp for å styrke kvaliteten ute i kommunene
og gjør den mer lik. Vi har sett at det er altfor stor forskjell
i pleie- og omsorgssektoren når det gjelder eldre ute i kommunene.
Det er en av grunnene til at vi har satt i gang et forsøk. Den kapitalen
vi nå tilfører forsøket, gis fordi vi har sett at i de seks kommunene
som deltar, har man prøvd og feilet og testet ut, og det har vist
seg at på noen områder går vi videre, på andre områder har vi lagt
det bak oss. Derfor vil ikke jeg si at det behovet som de seks kommunene
tester ut, er synonymt med det behovet som gjenspeiler seg ute i kommunene.
Så spør representanten om hvilket
beløp som er aktuelt for de kommunene der ute som ikke deltar. Det
er opp til hver enkelt kommune å se hvilket behov de har, og prioritere
rett.
Tuva Moflag (A) [15:02:28 ] : Jeg føler at jeg ikke får helt
svar på spørsmålet, for det virker som om disse seks kommunene får
en styrking som de andre kommunene ikke nyter godt av. Blir det
da en reell sammenligning mellom kommunene som er med i statlig finansiering,
og øvrige kommuner? Eller er det slik at de settes i bedre stand
til å løse oppgavene i eldreomsorgen på grunn av særskilte økte
rammer, sammenlignet med alle andre kommuner som står utenfor forsøket? Det
er det jeg ønsker svar på av statsråden.
Statsråd Åse Michaelsen [15:03:04 ] : Det vi ser av den første
rapporten som har kommet fra forsøket, er at kommunene ser at de
har bedre kunnskap om sine brukere, altså hvor skoen trykker. De
setter inn tiltak mye mer målrettet – før har de kanskje ikke truffet
helt. Og de som jobber i sektoren, sier selv at de har blitt mye mer
bevisst på hvordan de nærmer seg det kvalitetsnivået som er satt.
Kunnskapen er bedre, og også de som i utgangspunktet var skeptiske
til hvordan dette ville bli, altså rådmenn og de som jobber i etatene,
sier at dette har gitt dem en «eye-opening», for å bruke et slikt
ord, på at det stedet de trodde de skulle sette inn innsatsen, var
ikke der det gjaldt. Neste rapport kommer i august, og det blir
litt spennende, for da har vi kommet litt lenger i å se hvor vi
har landet, hvordan disse pengene har blitt brukt, og hva vi har
fått ut av det. Så det gleder jeg meg til å kunne se på.
Karin Andersen (SV) [15:04:11 ] : Realiteten er at det har
ikke kommet én krone til de andre kommunene i revidert budsjett,
og i kommuneproposisjonen ligger det heller ingenting for å styrke
eldreomsorgen, på tross av at demografien er slik i alle kommuner
– i noen av kommunene mye verre. Så det er en klar sammenheng mellom
hva kommunene faktisk har ressurser til, og den eldreomsorgen de
klarer å gi, både ved antall ansatte og ved den kompetansen de klarer
å bygge opp og beholde, og ikke minst rekruttere, noe statsråden
også var inne på.
Statsråden snakker om møtet mellom
helsearbeideren og pasienten. Men noen ganger hender det at det møtet
ikke skjer engang, altså at eldre blir liggende uten at noen ser
dem, og uten at de får omsorg. Hva har statsråden prioritert i revidert
budsjett og i kommuneøkonomien til neste år for å møte dette behovet?
Statsråd Åse Michaelsen [15:05:16 ] : For det første forundrer
det meg kanskje litt at representanten sier at de andre kommunene,
som ikke deltar i forsøket, ikke har fått midler til pleie og omsorg.
Det er jo nettopp det de har fått når vi har fått til den økningen
som vi har. Eller kan jeg forstå det slik at representanten taler
for en større grad av øremerking, slik at man vet at midlene kommer
direkte?
Men så til spørsmålet: Det er gjort
veldig mye. Senest i går la vi i samarbeid med Aldring og helse
fram et program for de ansatte som jobber i pleie- og omsorgssektoren,
til å kunne avdekke dementes behov for kommunikasjon ut – 80 pst.
av dem som er på sykehjem i dag, er demente – og til å kunne avdekke
ikke bare f.eks. smerte osv., men også hvis det skjer ting som ikke
er bra. I tillegg har vi satt ned en undersøkelseskommisjon som
ser på alvorlige hendelser og alvorlige forhold der ute. Vi har også
et utvalg som ser på endringer og modernisering.
Karin Andersen (SV) [15:06:22 ] : De pengene som har kommet
i revidert budsjett nå, har jo ikke kommet til alle kommunene. Det
er direkte feil – det har de ikke gjort.
Statsråden nevnte i sitt innlegg
Helsetilsynet som et av de organene staten har for å føre tilsyn
med at det ikke foregår menneskerettighetsbrudd eller vold og overgrep
innenfor omsorgen. Jeg har meldingen fra 2017 med meg, og jeg har
et konkret spørsmål til statsråden: I hvilken grad har statsråden
og regjeringen lagt funnene i tilsynsmeldingene til grunn for prioriteringene
i kommuneøkonomien, slik at det er mulig å realisere og – for å
si det sånn – fjerne årsaken til mange av de bruddene som vises
i denne meldingen på veldig mange områder, også innenfor eldreomsorgen,
der det påvises mangler som er både lovbrudd og til dels menneskerettighetsbrudd?
Statsråd Åse Michaelsen [15:07:24 ] : Først igjen til det representanten
sier om midler: Representanten sa selv at dette var både budsjett
og revidert nasjonalbudsjett, og revidert nasjonalbudsjett er jo
bare en justering av det eksisterende budsjettet, der disse midlene
er lagt inn. Men Omsorg 2020, hvor en har behov for tilstrekkelig
og kompetent bemanning, den undersøkelseskommisjonen som jeg nevnte,
at Forskningsrådet nå jobber med multimetodikk innenfor vold og
overgrep, det samarbeidet som KS nå jobber med, og de midlene som
er satt av for nettopp å rette opp en del av de påpekte problemene
– alt dette er bare noe av det.
Men jeg skal gi SV honnør: Når en
tredje eller fjerde gang fronter, ser en at vi år for år kommer
et stykke videre med dette. Nå vil jeg se på neste runde, på evalueringen
som blir gjort bl.a. i undersøkelseskommisjonen, som nå vil legge
fram og se på de alvorlige hendelsene og forholdene, og ikke minst
også på hva Forskningsrådet jobber med, sånn at vi i neste runde
kan komme videre.
Presidenten: Då
er replikkordskiftet omme.
Dei talarane som heretter får ordet,
har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Karin Andersen (SV) [15:08:41 ] : Det er bra at det er stor
enighet om målene, men det er en realitet at hvis man vil gjøre
noe med dette, må man prioritere det også økonomisk. Jeg kommer
akkurat fra en høring om kommuneøkonomien nå, og det er ingen tvil
om at det er store mangler der – det trengs økt bemanning for at man
skal være sikker på at man klarer å utføre bl.a. de omsorgsoppgavene
som er innenfor eldreomsorgen. Det er et stort og økende behov,
for vi vet at fordi befolkningen eldes, vil flere og flere bli demente.
Det krever en ekstra innsats – det er bemanning, og det er ikke gratis.
Nå har vi telt opp hvor mange det
er som ikke får sykehjemsplass, men som trenger det. Jeg vil gi
ros til regjeringen for at de har telt opp. Men det kan også bli
så alvorlig at det kan ende i menneskerettighetsbrudd hvis man trenger
sykehjemsplass og ikke får det. Familien blir utslitt, alle blir
utslitt, det kan være ganske forferdelige og hjerteskjærende situasjoner
rundt det. Vi vet det nå, men vi har ikke sett spor av det i det
regjeringen og statsråden har prioritert.
Og det er det som er problemet.
Jeg snakker med helsepersonell daglig, og det de sier, er at det
ikke er rom i deres arbeidshverdag for å holde det faglige nivået
som er forutsatt. Det er problemet på veldig mange områder: Det
lages fine planer. Alle er enige om målene, alle er enige om de
faglige standardene, og alle lærer det, men i hverdagen går ikke
dette i hop. Det er alvorlig.
Jeg mener at dette er et verdivalg
i samfunnet. Skal vi bruke mer av samfunnets felles ressurser på
å sikre folk når de er syke og gamle, eller skal vi bruke dem på
de av oss som har mest, er friske og velberga og klarer det meste
sjøl? Det valget er enkelt for SV – vi velger å bruke mer penger
på dette fellesskapet, nettopp fordi vi vet at situasjonen er så
alvorlig at det til og med foregår menneskerettighetsbrudd i norsk
eldreomsorg. Det mener jeg ikke er verdig i et land som Norge, som
har ressurser. Det er mulig å prioritere annerledes enn det regjeringen gjør.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.