Stortinget - Møte torsdag den 24. mai 2018

Dato: 24.05.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 281 S (2017–2018), jf. Dokument 8:159 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [14:17:52]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om fast ansatte vikarer for bedre velferd og tryggere jobber (Innst. 281 S (2017–2018), jf. Dokument 8:159 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): I januar i år hadde Aftenposten eit oppslag om at norske sjukehus bruker 900 mill. kr kvart år på å leiga inn vikarar. Frå 2012 til 2017 brukte helseføretaka totalt 4,3 mrd. kr på innleige av legar, sjukepleiarar og anna helsepersonell.

Rekrutteringsvanskar for helsepersonell er ikkje eit nasjonalt problem, det er eit globalt problem. På verdsbasis manglar ein nesten 4,3 millionar helsearbeidarar, og i denne innstillinga peiker ein samla komité på at målet i Noreg må vera å oppnå eit mest mogleg berekraftig nasjonalt tenestetilbod med kvalifisert arbeidskraft og unngå uetisk rekruttering av arbeidskraft frå land som sjølve har kritisk mangel på helsepersonell. Det er ein prinsipielt viktig merknad.

I innstillinga om dette representantforslaget er det ein samla komité som i merknadene sine presiserer at vikarar berre skal kunna erstatta fast tilsette ved sjukdom etc., og ikkje vera ein fast måte å bemanna helse- og omsorgstenestene våre på. Ein samla komité viser òg til at låg grunnbemanning kan gi seg utslag i høgare sjukefråvær og auka behov for vikarar. Fleire heile faste stillingar i helse- og omsorgstenestene vil kunna motverka behovet for innleige. Ein samla komité skriv òg at det er svært viktig at helsetenesta reduserer bruken av ekstern innleige til eit absolutt minimum og har eigne planar for langsiktig rekrutteringsarbeid og utdanning av eigne medarbeidarar med riktig kompetanse. Ein samla komité viser òg til at stor vikarbruk i helse- og omsorgstenestene vil påverka kvaliteten og vera ein fare for pasientsikkerheita, og at bruk av bemanningsbyrå òg er dyrare enn å tilsetja eigne helsearbeidarar.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti står bak fleirtalsinnstillinga, der ein i forslag til vedtak I ber regjeringa om å gjennomgå vikarbruken i helseføretaka for å sjå til at bruken ikkje er i strid med reglane i arbeidsmiljølova, og i forslag til vedtak II ber regjeringa sørgja for nedtrapping i bruken av ekstern innleige i helseføretaka parallelt med auka bruk av fast tilsette vikarar, også kjende som vikarpoolar. Så står Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV bak mindretalsforslag om å be regjeringa sørgja for at alle helseføretaka har ordningar med vikarpool, om å leggja til rette for at flest mogleg deltidstilsette får tilbod om fast vikarstilling for å gi dei heil stilling, om å ta eit initiativ overfor partane i arbeidslivet om eit samarbeid for oppretting av vikarpool med fast tilsette vikarar i kommunane, og om å fastsetje konkrete og målbare krav til ein høgare del heiltidsstillingar i helseføretaka.

Med det vil eg anbefala komiteen sine forslag til vedtak.

Tore Hagebakken (A) []: Først honnør til forslagsstillerne for å ha fremmet viktige forslag – i Arbeiderpartiets ånd, vil jeg legge til.

En samlet komité understreker at vikarer bare skal kunne erstatte fast ansatte ved sykdom etc., og ikke være en fast måte å bemanne helse- og omsorgstjenester på – bra. Komiteen påpeker også at stor vikarbruk kan påvirke kvaliteten og utgjøre en fare for pasientsikkerheten. Men regjeringspartiene hopper av når det kommer til konkrete forslag. De vil heller ikke være med på å si at heltidskultur bidrar til høyere kvalitet i tjenestene og lavere sykefravær.

En samlet komité sier videre at det er grunn til å tro at helseforetakene ikke har gjort nok for å unngå bruk av eksternt innleide helsearbeidere. Alle partier sier også at det er svært viktig at helsetjenesten reduserer bruken av ekstern innleie til et absolutt minimum – veldig bra. Og Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti sørger for flertall for forslaget om nettopp en slik nedtrapping, noe regjeringa må sørge for. Men da hopper regjeringspartiene av igjen. Er det fordi de ikke vil ha økt bruk av faste vikarer, også kjent som vikarpooler, som eksempelvis Haukeland universitetssjukehus har god erfaring med? Også Ahus vurderer et lignende bemanningssenter. Heldigvis er det flertall for forslaget.

Flertall er det også for å be regjeringa gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Men det vil heller ikke Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre være med på. Arbeidsmiljøloven § 14-9 slår fast at arbeidstakerne skal ansettes fast. Her kommer en åpenbar forskjell i norsk politikk til syne. Hva slags signaler gir regjeringspartiene? Uansett forutsetter vi aktiv oppfølging fra regjeringa av det vi vedtar senere i dag.

Flere forslag i innstillingen burde ha fått flertall. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Kristelig Folkeparti må være veldig nær ved å kunne støtte særlig forslaget om å be regjeringa ta initiativ overfor partene i arbeidslivet knyttet til etablering av vikarpooler i kommunene. Kristelig Folkeparti står sammen med oss i blomstrende omtale av viktigheten av å ha tilbud om fast ansatte vikarer i kommunene og viktigheten av samarbeid mellom særlig mindre kommuner. Men det er ikke for sent å slutte seg til ennå, så det var min lille oppfordring.

Uansett vedtar vi noe som er viktig her i dag, men egentlig er vi nær potensialet for å vedta enda mer som er viktig. Det var til representanten Bollestad i særdeleshet.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Tore Hagebakken (A) []: Jeg hørte Toppe anbefale komiteens innstilling. Jeg vil i tillegg ta opp de forslagene der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller – og det er alle mindretallsforslagene.

Presidenten: Da har representanten Tore Hagebakken tatt opp de forslagene han refererte til.

Erlend Larsen (H) []: Vi i Høyre er enige om at antallet reduserte stillinger må ned på et så lavt antall som overhodet mulig. Det er viktig for alle som ønsker å ha en full stilling å gå til. Det er enhver eiers og leders plikt å snu de steinene som skal til for å få flere ansatte opp i full stilling. Samtidig er helsevesenet en komplisert tjeneste hvor det er behov for ansatte til alle døgnets tider, og hvor bemanningsbehovet varierer gjennom døgnet. Det er ikke ønskelig å ha et stort antall ansatte i perioder hvor bemanningsbehovet er lavt, og overtallighet har også en kostnadsside som går på bekostning av andre behov i helsevesenet.

Innleie av helsepersonell bør være unntaket og ikke hovedregelen. Innleie vil ofte være fordyrende og mange ganger et resultat av for svak planlegging. I en sak som dette blir det galt å indikere at bemanningsbransjen opptrer ulovlig, eller at den driver med grov utnyttelse av mennesker. De aller fleste byråene opptrer på en god måte og løser hvert år et helt nødvendig og legitimt behov for arbeidskraft hos arbeidsgiverne. Bemanningsbyråene gir også et stort antall arbeidssøkere mulighet til å få arbeidstrening og erfaring, noe som gir dem nødvendig erfaring for å få fast arbeid senere. Dette har også en stor samfunnsmessig verdi som ikke skal undervurderes.

For å få til flere fulle stillinger må både arbeidsgivere i helsevesenet og de ansatte og deres organisasjoner være fleksible. Bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene har gått ned med mer enn 20 pst. i alle helseregionene siden 2010. Andelen medarbeidere som har fått høyere stillingsprosent, har også økt, så veldig mye positivt har skjedd de siste årene.

Dette er en viktig sak for svært mange mennesker. Det er viktig at så mange som mulig får full stilling. Et av målene i Jeløya-plattformen er å arbeide for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet. Å ha en jobb som gjør det mulig å forsørge seg selv, familien og bidra til fellesskapet, er viktig for oss alle.

«Regjeringens mål er et trygt og fleksibelt arbeidsmarked med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting» står det også i Jeløya-plattformen. Hovedregelen skal være fast ansettelse. Samtidig er forslagene fra SV langt på vei ivaretatt ved etablerte krav. Dette er et område som krever et kontinuerlig forbedringsarbeid, et arbeid der alle partene må ta del og vise vilje til å få til gode løsninger.

Sheida Sangtarash (SV) []: Etter mange år med arbeidserfaring i helse- og omsorgssektoren er jeg overbevist om én ting: Kvaliteten i velferdstjenester og de ansattes arbeidsforhold er to sider av samme sak. Skal vi ha trygge tjenestetilbud med kontinuitet og trygghet for innbyggerne, er vi avhengig av å ha trygge ansatte. Derfor er det godt å stå her i dag og fremme SVs forslag og vite at regjeringen med pålegg fra Stortinget nå må gjennomgå vikarbruken i helseforetakene, sørge for nedtrapping i bruken av ekstern innleie og øke bruken av fast ansatte vikarer. Hovedregelen skal være hele og faste stillinger.

Samtidig vet vi at i arbeidslivet, særlig når det gjelder helsetjenester hvor de ansatte arbeider tett med mennesker, vil det alltid være en del sykdom, fravær og behov for vikarer. Klart det er behov for ekstraressurser av og til. Det tror jeg ingen, i hvert fall ikke de som selv har jobbet i helsetjenestene, vil nekte for. Problemet er når dette behovet misbrukes, når deltidsansatte ikke får større stillingsbrøk når det er et klart behov for det både hos den enkelte ansatte og på arbeidsplassen. Problemet er når en deltidsansatt havner nederst på ringelisten fordi hun en dag var syk og ikke kunne ta en vakt. Problemet er når vikarene utnyttes ulovlig og grovt, som bl.a. avsløringene om Orange Helse har vist oss. Problemet er når det betales unødvendig dyre mellomlegg til bemanningsbyråene. Store summer går til å leie inn folk i stedet for å bruke pengene på å sikre faste ansettelser og flere hele stillinger.

Men om bemanningsbyråene tas i bruk, viser det at det finnes et behov i arbeidslivet for å få tak i folk. Men dette er ikke et behov for bemanningsbyråer. Dette burde vært bedre politisk styrt. Behovet er helt konkret bedre offentlige systemer for å sikre kommunene og helsevesenet tilgang på vikarer og sikre flere faste hele stillinger. Haukeland universitetssjukehus, der deltidsansatte får anledning til en bedre stilling og å fylle på med en fast ansatt vikarstilling på toppen av deltidsstillingen, er et godt eksempel.

Det går an å sikre mer trygghet og større stillinger for den ansatte og mer kontinuitet og trygghet for tjenestebrukere, selv om det skulle være behov for vikar.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstillerne i målet om faste stillinger i helse- og omsorgstjenesten, og at vikarbruken må ned. Lav grunnbemanning gir lite slingringsmonn ved sykdom og fravær, noe som gir økt vikarbruk. Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av god grunnbemanning i helse- og omsorgstjenesten, både i sykehusene og i kommunene.

Samtidig må Kristelig Folkeparti si at det er viktig ikke å kriminalisere en samlet bemanningsbransje. Mange byråer løser hvert eneste år et helt nødvendig og legitimt behov for arbeidskraft hos arbeidsgivere, enten det er kommune eller sykehus. Mange steder hadde ikke klart seg i sommerhalvåret, under ferieavvikling eller når aktivitettopper nås, hvis det ikke hadde vært noen som kunne komme inn med kompetanse og kvalitet. Samtidig må det også sies at det ikke skal misbrukes, og det skal være ordnede forhold for dem som kommer inn.

Dette må vi ha med oss når vi samtidig vil være tydelige på at faste stillinger på det jevne er godt for alle. Det er godt for dem som skal planlegge helsetjenesten, det er godt for dem som skal planlegge sitt private liv, og det er utrolig godt for den som er syk, å vite at det er en jeg kjenner, som kommer. Derfor tror jeg dette er utrolig viktig for hele helsetjenesten.

Og vi må tilstrebe fortrinnsvis, så langt som mulig, å få heltidsstillinger i norsk helsevesen. Samtidig vil jeg også som KrF-er si at de som ønsker å gå i redusert stilling, skal få det, men de skal ha tilbud om fulle stillinger.

Jeg fikk en invitasjon fra Arbeiderpartiets Tore Hagebakken, og det var jo hyggelig. Kristelig Folkeparti er opptatt av at trepartssamarbeidet skal finne fram til gode vikarpooler, og det er faktisk veldig mange kommuner og sykehus som har gjort dette. Jeg var selv ordfører i en kommune hvor vi gjorde dette, med god effekt, og tenker at dette lever sitt liv ute i kommunene. Derfor er Kristelig Folkeparti med på å fremme komiteens tilråding.

Statsråd Bent Høie []: Jeg har gjennom flere år stilt krav til helseregionene om at sykehusene skal jobbe med en heltidskultur, og at flest mulig skal ansettes i hele, faste stillinger. Det gir bedre tjenester, og det sikrer kontinuitet i oppfølgingen av pasientene.

Arbeidet i sykehusene og i helseregionene har gitt resultater. Bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene har gått ned med mer enn 20 pst. i alle helseregionene siden 2010, og reduksjonen har fortsatt hvert år siden da. Fra januar 2013 til mars 2018 varierte reduksjonen fra 3,5 pst. til 17,1 pst. mellom helseregionene. Samtidig har andelen medarbeidere som har fått høyere stillingsprosent, økt. Gjennomsnittlig stillingsprosent for fast ansatte ligger på om lag 90 pst. i alle helseregioner. Utviklingen går i riktig retning, men vi er ikke i mål. Faste, hele stillinger er viktig for å beholde og videreutvikle kvalifisert arbeidskraft, rekruttere kompetente medarbeidere, utvikle et godt arbeidsmiljø og redusere sykefraværet.

Det er et lederansvar å sikre en riktig og forsvarlig bemanning. Jeg mener helseforetakene må ha frihet til å kunne organisere sine ressurser og tilpasse seg lokale variasjoner og behov. Det er bra at flere sykehus har etablert egne vikarpooler eller bemanningsenheter. Det er positivt. Medarbeidere i deltidsstillinger gis mulighet til å øke sin stillingsprosent, og den enkelte medarbeider gis mulighet til å bygge kompetanse. Slike løsninger har også bidratt til å gi nyutdannet helsepersonell faste, hele stillinger, og tiltaket kan også på sikt bedre rekrutteringen. Regjeringen har også fremmet et lovforslag som styrker nettopp rettsstillingen for deltidsansatte.

Bruk av ekstern innleie i spesialisthelsetjenesten er i all hovedsak svært lav. Innleie benyttes som en siste utvei for å dekke opp fravær og ved utfordringer knyttet til å rekruttere riktig kompetanse. Helseforetakene har utarbeidet grundige rutiner knyttet til inngåelse av rammeavtaler med bemanningsbyråer. Sykehusinnkjøp HF benyttes som felles avtaleforvalter og til oppfølging og revisjon av inngåtte rammeavtaler.

Når det gjelder forslaget om å ta initiativ til fast ansatte vikarer i kommunene, vil jeg minne om at jeg ikke har samme styringsmulighet overfor kommunene. Det er kommunene og partene i arbeidslivet som må komme fram til tiltak og virkemidler i den kommunale sektoren.

Jeg mener forslaget fra representantene er godt ivaretatt gjennom etablerte krav og rapporteringsrutiner. Systematisk arbeid over flere år i helseregionene med strategisk bemannings- og kompetanseplanlegging gir mindre bruk av ekstern innleie og øker andelen fast ansatte.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Jeg opplever at det er stor enighet, både politisk og faglig, om at faste, hele stillinger er bra for kvaliteten. Spørsmålet er om rammebetingelsene er til stede, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, for å realisere det.

Det har vært mange runder med nedskjæringer også i sykehusene, under ulike regjeringer. Noe som da har vært veldig vanlig, er at det innføres streng ansettelseskontroll når budsjettet skal ned. Sjøl har jeg nå fått informasjon om at Sykehuset Innlandet må skjære ned ganske mye, og da er budet at streng ansettelseskontroll er svaret. Så blir det færre og færre fast ansatte, pasientene kommer likevel, og så må man leie inn vikarer, for det går ikke i hop. Man jobber seg på en måte inn i en slags kronisk for lav grunnbemanning.

Jeg skjønner at det er mange som jobber med dette, men jeg tror det er en «mismatch» et sted mellom de innsparingskravene og de økonomiske styringskravene som blir lagt, og det å jobbe fram både heltidskultur og faste stillinger og å bruke personalressursene mest mulig fornuftig. Det er ingen som har kriminalisert vikarbyråene, men jeg tror vi alle sammen er enige om – og det var det jeg startet med, og statsråden nikket – at hele, faste stillinger er det som sikrer kvaliteten best. Da er det dumt å betale mye mer for en ansatt som bygger opp kompetanse og neste gang er et annet sted, i stedet for å tenke litt mer langsiktig – ansette folk fast, ha en noe større grunnbemanning, slik at man også kan ta disse svingningene litt mer sjøl og faktisk bygge opp kompetanse i egen virksomhet.

Begrepet «forsvarlig bemanning» ligger til grunn hele tiden, og man må forutsette at det gjøres. Men i praksis driver man fram økt vikarbruk ved at man kronisk både underbemanner og underfinansierer helsetjenesten.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.