Stortinget - Møte torsdag den 24. mai 2018

Dato: 24.05.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 286 S (2017–2018), jf. Dokument 8:155 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 11 [18:17:57]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Heidi Greni, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Geir Adelsten Iversen om endring av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (Innst. 286 S (2017–2018), jf. Dokument 8:155 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for både tålmodig arbeid og godt samarbeid.

Vi behandler i dag Representantforslag 155 S om endring av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Bakgrunn for saken er at kommunestyrene i dag kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for «eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring».

Representantforslaget vil fjerne vilkåret i forskriften om at det må være 2,5 km mellom den brøytede bilvegen og hytta for at kommunen skal kunne gi tillatelse til bruk av snøscooter for transport av bagasje og utstyr osv.

Det kan per i dag også utvises skjønn i kommunene, f.eks. kan det være at luftlinjen fra brøytet bilvei til hytte er mindre enn 2,5 km, men at den faktiske kjørelengden som følge av topografi, innsjøer, elver og fjell er større. Det er viktig at det anvendes skjønn, slik at regelverket ikke oppfattes som rigid. Det er et syn jeg forstår også deles av Klima- og miljødepartementet.

Noen kommuner har hatt en praksis som ifølge Klima- og miljødepartementet strekker skjønnsrommet som det gis åpning for i forskriften, lenger enn loven gir hjemmel for. Om det er det, eller om det er en endret praksis hos fylkesmennene som gjør at det nå strammes inn, er uvisst, men det rapporteres i hvert fall om en strengere praksis hos noen av fylkesmennene.

Derfor har en samlet komité sagt følgende:

«Komiteen viser videre til at selv om utgangspunktet for vurderingen er at avstanden måles i luftlinje, er topografiske forhold noe som skal vurderes i den enkelte sak, dette av hensyn til at fastsettelsen av avstandskravet på 2,5 km mellom hytte og brøytet bilvei ikke skal bli urimelig.»

I tillegg går et flertall i komiteen enda et skritt lenger og presiserer i merknadsform følgende:

«Dette flertallet mener det må være den aktuelle stien eller traseen som hytteeier reelt sett kan bruke, og ikke en teoretisk luftlinje, som må være det viktigste grunnlaget når kommunen skal vurdere om eier har rimelig mulighet til å transportere nødvendig bagasje og utstyr på egen hånd uten motoriserte kjøretøy. Dette flertallet legger til grunn at fylkesmennene praktiserer en slik forståelse av § 5c i forskriften i sin oppfølging av kommunenes praksis.»

Etter min mening betyr dette også at om fylkesmennene ikke følger opp stortingsflertallets vilje, er det skjellig grunn til at saken løftes på nytt.

Til slutt vil jeg si at vi har kommet et lite skritt i riktig retning. Når det er sagt, er det klart at Fremskrittspartiets primærholdning er at dette kan og bør liberaliseres, og jeg hadde gjerne sett at vi hadde kommet enda lenger i denne saken. Men vi har i hvert fall kommet et skritt i riktig retning.

Åsmund Aukrust (A) []: Noe av det aller fineste med Norge er vår urørte, stille natur. Den skal vi ta vare på. Arbeiderpartiet er tilhenger av at det fortsatt skal være ulovlig med motorferdsel i utmark, og at det regelverket som regulerer unntakene, skal være strengt. Derfor er ikke Arbeiderpartiet i dag – og har aldri vært det – tilhenger av på noen måte å ha noe frislipp. Det er dårlig for naturen, og det er dårlig for mulighetene til friluftsliv for oss alle.

I dag diskuterer vi en liten del av en forskrift. Det er ingen stor sak, men det er viktig for dem det gjelder. Det er en 2,5 km-grense for bruk av egen scooter til egen hytte. Grensen gir deg ingen rettighet til å bruke scooteren din, men det er en mulighet for å søke kommunen.

Det som er bra og riktig å ha i én del av landet, kan være feil andre steder i landet, både fordi geografien kan være helt annerledes – terrenget kan gjøre at noe som er 2,5 km i luftlinje, kan være veldig mye lenger i virkeligheten – og fordi det å leie transport mange steder kan være både vanskelig eller til og med umulig. Derfor er det mange kommuner i Norge, ikke minst i nord, som nå rapporterer at det som har vært praksis i mange år, og som har gitt få konflikter i årevis, nå blir stoppet av fylkesmennene. Derfor er det det som er den nye praksisen, ikke at kommuner som har funnet en god og balansert måte å gjøre dette på, ikke får fortsette å gjøre det.

I Arbeiderpartiet var vi usikre på om det var riktig å fjerne denne regelen helt, eller om det var riktig av Stortinget å behandle en liten del av en forskrift. Derfor var ikke vi klare for å gå inn for forslaget slik det forelå i utgangspunktet. Vi skulle ønske at regjeringen hadde kommet saken i møte, og at man hadde løst opp det som var bakgrunnen for dagens debatt. Vi hørte også saksordfører si det selv, at han også skulle ønske at Fremskrittspartiet hadde fått det til. Dessverre har ikke Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre klart å få det til. Derfor har Arbeiderpartiet i dag, sammen med Senterpartiet, fremmet et forslag hvor vi ber om en prøveordning hvor kommunene selv kan fatte avgjørelse om kjøring til hytte basert på de lokale forholdene. Om forslaget vi har sammen med Senterpartiet, faller, vil Arbeiderpartiet subsidiært stemme for Kristelig Folkepartis forslag.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me er fantastisk heldige i dette landet. Me har unik natur som me ønskjer å bruka, og alle aspekt som gjeld bevaring, bruk og tilrettelegging, vert vektlagde og vegne når me går inn og skal gjera tiltak i urørt natur.

Men nettopp tilrettelegging for at me skal kunna ta i bruk naturområda våre på ein klok og god måte, var inngangen til at Høgre–Framstegsparti-regjeringa i førre periode tok tak i saka om motorferdsel i utmark og fekk på plass ei korrigering i forskrifta for motorkøyretøy i utmark og på islagde vassdrag, som legg betre til rette for at kommunane sjølve etter søknad no kan gje løyve til bruk av motorkøyretøy til transport av materiell og utstyr på visse vilkår. Forskrifta vart på denne måten mjuka noko opp, og lokale forhold skulle leggjast til grunn når enkeltsøknader for bruk av motorkøyretøy vart vurderte.

Endringane som vart gjorde, vart helsa velkomne og byggjer opp under prinsippet om at avgjerder skal takast nær der folk bur.

Dette Dokument 8-framlegget frå Senterpartiet peikar likevel på noko som er urovekkjande og ikkje heilt i tråd med det som var Stortingets intensjon då me gjorde vedtak i førre periode. Ein opplever ulik praksis hjå forvaltinga og fylkesmenn i dei forskjellige fylka, og avslag vert gjorde på basis av at avstanden målt i luftlinje ikkje er lang nok. «Lang nok" viser her til grensa på 2,5 km som er sett frå brøyta bilveg til hytte.

Regjeringspartia meiner at forskrifta ikkje er moden for revidering, men ser at det på basis av gjeldande praksis somme stader er nødvendig at Stortinget tydeleggjer intensjonen sin med vedtaket som vart gjort i førre periode, dette fordi det viser at forskrifta kan tolkast på ulike måtar.

For oss er det viktig å understreka at det er urimeleg at det er luftlinja som vert lagd til grunn, og at Stortingets intensjon er at det er den aktuelle stien eller traseen for å ta seg fram som skal vera grunnlaget for å måla avstanden mellom brøyta bilveg og hytte.

I merknadene våre tydeleggjer me nettopp dette prinsippet, og det er den forståinga fylkesmenn skal leggja til grunn når ein følgjer opp § 5 bokstav c av forskrifta overfor kommunane.

Basert på denne presiseringa håpar me at forskrifta slik ho ligg føre, vil tena føremålet på ein hensiktsmessig måte, og me vil difor i denne omgangen ikkje røysta for framlegget slik det ligg føre, eller for tilleggsframlegget som ligg føre som laust framlegg i salen her i dag.

Slik det er, vil me likevel følgja utviklinga nøye, for det er viktig at me legg til rette for å ta i bruk heile landet og syter for at lokal medbestemming og demokrati vert utøvd på ein god måte nær der folk bur, til det beste for dei som veit korleis dei lokale forholda er.

Sandra Borch (Sp) []: Siden lov om motorferdsel kom i 1978 har kommunene over tid etablert en praksis basert på lokal kunnskap og lokale vurderinger som man mener er innenfor regelverket. Dette har fylkesmannens kontor akseptert i over 40 år, men nå skal altså praksis innskjerpes over natten ved neste fornying av scooterløyve, etter at Fylkesmannen har varslet en innskjerping av reglene.

Dette vil berøre tusenvis av hytteeiere i landet, som ikke vil få fornyet sin scooterløype for nyttekjøring til egen hytte. For landet som helhet er ikke denne saken av stor verdi å fokusere på. Hadde det derimot vært en sak vedrørende innstramming av båtbruk i skjærgården, ville det nok skapt et stort folkeopprør. Men for Nord-Norge og andre deler av Distrikts-Norge påvirker denne saken livskvaliteten til et stort antall mennesker. Norsk topografi og tradisjon for spredt hyttebygging gjør at denne innskjerpelsen betyr en inngripen i livskvalitet og redusert folkehelse ved at etablerte familiehytter og tilhørende friluftsaktiviteter blir gjort utilgjengelige.

Venstre er tydelig på at de ikke liker forslaget. Min bekymring er at dette er en lett sak for regjeringspartiene å ofre overfor Venstre. Både Høyre og Fremskrittspartiet har i mediebildet, og ikke minst i valgkampen, vært tydelige på at de ønsker en justering av regelverket på dette området. Nå er saken plutselig ikke moden nok.

En av de største bidragsyterne til å få folk opp av sofaen og ut i naturen er faktisk hytta. Vi pakker med oss barn, fiskeutstyr, ski og mye god mat og kommer oss ut på hytta, som skal være basen for all denne livsgleden og naturgleden.

Hovedmålet med forskriftsendringen fra Senterpartiet er å få til en lokal forvaltning i kommunene på dette området, da det er kommunene som har førstehåndskjennskap til den totale miljøbelastningen i de ulike lokalområder. Det er også i tråd med regjeringens signaler om mer lokal råderett til kommunene, og ikke minst er det i tråd med regjeringens intensjon om at kommunene skal få flere oppgaver.

Det er ikke snakk om et frislepp for scooterkjøring. Det er snakk om nyttekjøring til egen hytte. Samfunnet har endret seg over tid. Det må også regelverket. Det er derfor skuffende at partier som Fremskrittspartiet og Høyre i dag stemmer mot forslagene fra Senterpartiet om lokalt selvstyre, og ekstra skuffende er det at partiene ikke engang kan være med på en prøveordning. Det ser heller ikke ut til at de kan være med på en presisering av regelverket, slik Kristelig Folkeparti foreslår.

Jeg fremmer med dette Senterpartiets forslag i saken. Om våre forslag faller, vil vi subsidiært stemme for Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det norske folk er et folk på tur. Vi søker stillheten, roen og de fantastiske naturopplevelsene. Debatten rundt liberaliseringen av motorferdselloven for noen år siden viste nettopp dette. Det var en enorm folkelig motstand mot de endringene som var foreslått, allikevel ble de gjort. I dag diskuterer vi nye forslag som skal gjøre det enklere å bruke motoriserte kjøretøy i naturen. Jeg tror klima- og miljøministeren har helt rett når han sier at dette vil føre til en vesentlig økning i motorisert ferdsel i norsk natur. Det foreslås altså å tillate mer av det folk vil ha mindre av.

I en undersøkelse fra TNS Gallup, Natur- og miljøbarometeret 2017, ble folk spurt om i hvilken grad de var enig i påstanden: «Det bør bli lettere å få tillatelse til å bruke snøscooter i norsk utmark.» Sju av ti var uenig i at det burde bli lettere å få tillatelse til å kjøre snøscooter i norsk utmark. Det var flere enn tidligere. Jeg er derfor glad for at stortingsflertallet i dag ikke åpner for en ytterligere liberalisering av motorferdselloven.

Tore Storehaug (KrF) []: La meg få starte med å takke saksordføraren og resten av komiteen for god behandling av denne saka.

Fleirtalet slår fast at ein ønskjer ein restriktiv motorferdslepolitikk i utmark, og det har vi vist til i ei rekkje saker som har vore behandla tidlegare i denne salen. Vi vil likevel, som Kristeleg Folkeparti peiker på, at rammene for denne restriktive politikken ikkje må bli så firkanta at det gjev heilt urimelege utslag, som i sin tur faktisk vil vere med på å undergrave den folkelege forståinga som er for at vi skal ha ein restriktiv politikk.

Scooterløyper er eit saksfelt som får opp pulsen i mange kommunestyresalar. Det er viktig at vi som lovgjevarar gjev kommunane føringar her. Så er det viktig at vi presiserer at det er rom for å bruke folkevett. Vi synest at dette representantforslaget frå Senterpartiet har noko for seg, men at det opnar opp for meir enn det kanskje er grunn for. Så Kristeleg Folkeparti har lagt opp til ei løysing der vi held fast på 2,5 km-kravet, men presiserer i forskrifta at kommunane, når dei gjev løyve, skal kunne sjå på topografi og naturleg og forsvarleg traséval, ikkje berre ei luftlinje.

Det er blitt framheva at dette handlingsrommet allereie ligg i forskrifta. Det kan godt hende at det gjer det, men praksisen som vi høyrer om, viser at det blir ei rekkje urimelege utslag ved ein for rigid praksis. Kristeleg Folkeparti meiner at her kan Stortinget like gjerne presisere dette. Eg opplever at stortingsfleirtalet deler intensjonen, men ikkje ønskjer å gjere det.

Eg tek opp det forslaget som Kristeleg Folkeparti står bak, og skal ikkje halde på mykje lenger. Dette er trass alt ei forskriftsak, som strengt tatt er regjeringa sitt bord. Vi burde alle saman bidra til at dei unntaksvis vil diskutere dei sakene i denne salen.

Presidenten: Representanten Tore Storehaug har teke opp det forslaget han refererte til.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Åtte av ti nordmenn vil ha bedre kontroll med snøscooterkjøring i naturen, viser en holdningsundersøkelse om dette temaet. For et par år siden ga likevel denne blå-blå regjeringen tillatelse til fornøyelseskjøring med snøscooter i skog og fjell, til tross for rådene fra en samlet miljø- og friluftsbevegelse.

Nå ønsker Senterpartiet dessverre å gire opp snøscooterkjøret ytterligere. Forslaget fra representanten Borch betyr at det blir enda enklere, ved at kommunene lett skal kunne gi tillatelse til at folk skal kunne kjøre til hytta med snøscooter. Det er i praksis enda en oppmyking av regelverket, med mer snøscooterkjøring alle steder hvor det fins hytter, noe som nå er tilnærmet overalt mange steder.

Det er god grunn til at folk flest ønsker seg bedre kontroll med snøscootere, fordi ukontrollert fornøyelseskjøring i naturen er til plage for mange som søker gode naturopplevelser i skog og mark. Skiløpere føler seg fort utrygge, barnefamilier og eldre begynner å unngå områder der de må dele plass med kjøretøy i høy fart, det blir mer støy, flere skader, mer ulykker, og kjøringen påvirker også selvfølgelig naturen og dyrelivet.

Om lag 25 pst. av de snøscooterne vi har i Norge, kjører allerede der det ikke er lov, viser nye undersøkelser.

I Norge er det stadig flere som heldigvis oppsøker naturen med et ønske om å oppleve stillhet og ro, kanskje ikke så rart med vår stadig mer hektiske hverdag. Folk kommer også langveisfra for å nyte denne vakre naturen vår. Det bidrar til verdifulle distriktsarbeidsplasser.

Naturkjærlighet er en god norsk verdi, men ved å øke antallet snøscootere dramatisk – bare på to år har det steget fra 60 000 til 85 000 – blir det stadig vanskeligere å finne og nyte denne stillheten, vanskeligere å finne snø som ikke allerede er kjørt opp av snøscootere.

MDG ønsker primært å reversere regjeringens lovendring. Vi vil ta tilbake den stille naturen til folket, og her har vi folket på vår side. I Senterpartiet burde man også lytte til folket, istedenfor å jobbe for det motsatte.

Statsråd Ola Elvestuen []: I Norge har vi – selv om det til tider har vært kontroversielt, jeg har også selv vært med på de debattene – et godt regelverk for motorferdsel i utmark. Motorferdselloven ble vedtatt i 1977 fordi den motoriserte ferdselen i utmarka mange steder var blitt så omfattende at man så at den medførte for stor belastning på både vilt, vegetasjon og allmenn trivsel.

Ut fra et samfunnsmessig helhetssyn fant man det nødvendig å regulere motorferdselen. For å bevare natur, miljø, friluftsliv og allmenn trivsel søker regelverket å begrense ferdselen til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi. Transportbehovet til avsidesliggende hytter er et slikt allment akseptert nytteformål i forskriften om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. Etter den aktuelle bestemmelsen kan hytteeiere få tillatelse til å frakte utstyr med snøscooter når hytta ligger mer enn 2,5 km fra brøytet bilvei. Forslagsstillerne ber om at avstandskravet på 2,5 km mellom hytte og brøytet bilvei fjernes, slik at alle hytter kan søke om slik transporttillatelse.

I Norge har vi nesten 460 000 hytter. Jeg vet ikke akkurat hvor mange av disse som ligger mindre enn 2,5 km fra brøytet bilvei, men det er potensielt mange hytteeiere som med dette forslaget ville fått mulighet til å bruke egen snøscooter til hytta. Siden mange hytteområder ligger i de mest attraktive friluftsområdene, er det spesielt friluftslivet som kunne blitt rammet av denne økningen i motorferdsel i norsk natur. Mange av traseene som vil være aktuelle for snøscootertransport, kjøres opp til langrennsløyper om vinteren. Det er også særlig barnefamilier som bruker hyttenærområdene, og som vil bli berørt av økt snøscooterkjøring. Den økte motorferdselen som vil kunne følge av dette forslaget, mener jeg er i strid med motorferdsellovens formål.

Å åpne opp for at alle hytteeiere kan gis tillatelse til å kjøre med egen snøscooter, ville også kunne forrykke balansen i dagens motorferdselsregelverk mellom hensynet til natur og friluftsliv og hensynet til reelle nyttekjøringsbehov. Transportbehovet for hytter som ligger nærmere enn 2,5 km fra brøytet bilvei, er ivaretatt i dagens regelverk. Bagasje og utstyr kan transporteres med innleid hjelp, såkalt leiekjøring. Dette bidrar til å begrense kjøringen samtidig som det gir lokale næringsinntekter.

Forslagsstillerne er opptatt av at det må utvises skjønn når avstanden mellom hytte og brøytet bilvei skal fastsettes. Det er jeg helt enig i. Dette framkommer også av veiledningen fra mitt departement og Miljødirektoratet. Selv om målingen av avstanden mellom hytte og brøytet bilvei tar utgangspunkt i den korteste veien mellom hytta og veien, skal det brukes skjønn. Hvis terrenget er for bratt, eller man må gå rundt innsjøer eller fjell, er det den reelle traseen eller stien man må ta seg fram på, som danner grunnlaget for målingen av avstanden. Men selv om det er rom for skjønn når avstanden mellom brøytet bilvei og hytte skal måles, kan ikke kommunene gi tillatelse eller la være å vurdere avstanden der den reelle avstanden man må gå, faktisk er mindre enn 2,5 km.

På bakgrunn av flertallsmerknaden i saken vil jeg nå utarbeide et brev til fylkesmennene, som tydeliggjør hvordan avstandskravet kan praktiseres. I brevet vil jeg presisere at det avgjørende for om tillatelse kan gis, er om den reelle avstanden mellom hytte og brøytet bilvei er over 2,5 km, dvs. den korteste, men likevel praktisk aktuelle avstanden mellom hytta og bilveien.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Det er langt dette landet, og utfordringene – og geografien – er gjerne ganske ulike. Vi behandler f.eks. strandsonen i Oslo annerledes enn vi behandler lignende spørsmål ved kysten i Finnmark.

Det man ber om i denne saken, er en prøveordning for å lytte til de mange som har meldt inn om problemer. At det at noen skal få fortsette å få lov til å kjøre til hytta si, ødelegger for barnefamilier og for skiglede, må jeg, med all respekt å melde, si at det er nok mange av hyttefolket, spesielt kanskje i indre Troms og det området som jeg kommer fra, som ikke vil kjenne seg igjen i. Men spørsmålet mitt blir om ministeren overhodet anerkjenner det problemet som ligger. Og utover å gjøre noen presiseringer, kommer han til å ta tak i problemene på en ordentlig måte?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg vil følge opp intensjonen i den flertallsmerknaden som er i saken, at en må få fram at det er den reelle avstanden – altså ikke bare luftlinjen – som er det man skal og kan vurdere, slik at den fleksibiliteten som er i regelverket, også kan benyttes.

Cecilie Myrseth (A) []: Et annet spørsmål er om ministeren virkelig mener at man ødelegger både for skigleden og for barnefamiliene ved at man, f.eks. i Nord-Norge, får lov til å kjøre til hytta si. Mener ministeren virkelig at man med det ødelegger for skigleden?

Statsråd Ola Elvestuen []: Nå tror jeg det varierer veldig rundt i landet hvor man har disse hyttekonsentrasjonene. Men det som man gjennom forslaget forslår, at man fjerner 2,5 km-grensen, åpner for at det mange steder – gjennom prosesser i kommunene – potensielt kunne blitt mer scooterkjøring, og det er helt opplagt at det ville føre til mer i nærområdene, som ville være forstyrrende.

Så er det forskjeller rundt omkring i landet inn til den enkelte hytta, selv om avstandsreguleringen er den samme, og det jeg ville få fram, er nettopp at man kan benytte den fleksibiliteten som ligger i regelverket.

Cecilie Myrseth (A) []: Et siste spørsmål er om ministeren kunne ha sett for seg at man med en prøveordning kunne fått svar på en del av disse utfordringene. Da kunne man jo sett på om det f.eks. kunne være forskjellige måter å løse problemet på, på ulike steder i landet. Så kanskje en prøveordning kunne ha vært en vei å gå?

Statsråd Ola Elvestuen []: Dette er en forskrift, og det er den muligheten og den fleksibiliteten som er i forskriften, som vi bør utnytte. Man har jo mulighet for leiekjøring, det har man muligheten til. Så har man også avstanden på 2,5 km, som vil være den samme uansett hvor man er i landet, og fleksibiliteten i hvordan man måler den avstanden, vil også kunne være den samme.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg merker meg at statsråden sier at Senterpartiet vil gi alle hytteeiere tillatelse til å kjøre scooter til hytta si. Nei, det stemmer ikke. Vi vil gi denne oppgaven til kommunene. Vi har tro på at de lokale folkevalgte kan ta denne avgjørelsen.

Jeg merker meg også at statsråden sier at skjønn fortsatt skal brukes. Hva betyr da den innskjerpingen mange fylkesmenn har varslet? Folk som har kjørt scooter til hytta si i over 20 år, frykter nå for dispensasjonen sin. Kan statsråden garantere at de får fornyet sine løyver når de søker?

Jeg merker meg også at regjeringen har sagt at man ønsker mer lokalt selvstyre. De har sagt at flere oppgaver skal overføres til kommunene. Har ikke statsråden tillit til at kommunene selv skal kunne avgjøre hvor det skal gis løyve, uten at det foreligger en kilometersgrense?

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg sa ikke at Senterpartiet vil gi tillatelse til alle hytteeiere. Jeg sa at vi har mange hytter som ligger innenfor grensen på 2,5 km, og potensielt vil det kunne øke transporten og bruken av scootere mye. Det mener jeg at det er hold for å si.

Ellers er det nettopp det at man har denne fleksibiliteten, og det er den jeg vil sende brev om for å tydeliggjøre. Men jeg kan ikke nå stå og si at jeg kan gi en garanti for hver enkelt sak rundt om i landet.

Heidi Greni (Sp) []: Når jeg hører statsråden snakke om omfanget av dette, må jeg minne om at det kun gjelder de hyttene som ligger mellom 0 km og 2,5 km fra vei – og ikke har brøytet vei. Det er et fåtall hytter i Norge dette gjelder. Men la nå det ligge.

Når jeg hører statsråden og de andre representantene fra regjeringspartiene, høres det ut som om den innskjerpingen som fylkesmennene gikk ut med tidligere i år, er noe de har funnet på selv. For meg er det veldig påfallende at fylkesmannen i fylke etter fylke da sender en innskjerping til kommunene om at den praksisen kommunene har hatt i tiår bakover, ikke lenger vil bli akseptert, at de skal ta utgangspunkt i luftlinje, og at det skjønnet de utøver, ikke vil bli akseptert. Kan statsråden bekrefte at fylkesmennene har funnet på dette på egen kjøl – i alle fylkene samtidig – eller kan statsråden bekrefte at dette er en innskjerping det er kommet signal om fra regjeringen?

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er i tilfelle gitt signaler før meg.

Det jeg nå vil gjøre, er å utarbeide et brev som nettopp tydeliggjør den fleksibiliteten som er innenfor regelverket. Men at det har gått ut brev fra departementet i 2017, er riktig.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg lytta med interesse til innlegget frå statsråden og beit meg merke i eit ord som han brukte. Han omtalte eit brev som han skulle sende til fylkesmennene, og sa at det skulle brukast ordet «kan» og ikkje ordet «skal» om den praksisen som det her låg til rette for. Høyrde eg feil, eller var det eit bevisst ordval? Kva låg i så fall i det?

Statsråd Ola Elvestuen []: Det vil nødvendigvis være et «kan». Dette vil være en skjønnsmessig vurdering. Man har en regel om 2,5 km, men man kan foreta en skjønnsmessig vurdering når man reelt sett har kortere vei. Det som er kommunenes rolle når det gjelder tillatelse, vil fortsatt være gjeldende. Jeg mener fortsatt at det er «kan» som er den riktige ordbruken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Lytt til folket, sa Miljøpartiet De Grønne til Senterpartiet. Jeg kan love Miljøpartiet De Grønne at vi lytter til folket. Vi lytter til folk i nord, som kanskje ikke har så mange muligheter til andre driftsmidler for å komme seg ut eller å få fraktet en dør eller hva det måtte være, til hytta, der det ikke er mange scooterdrosjer, osv., rundt omkring.

Jeg er utrolig skuffet over at Høyre og Fremskrittspartiet ikke vil støtte forslag om å gi økt kommunalt ansvar og råderett i denne saken. For mange kommuner er dette et viktig signal å sende ut til folk der det har vært problematisk å få dispensasjon for å kjøre varer og utstyr til hytta. I mange kommuner er det ikke så mye vegetasjon, men derimot mye fjell og bakker. Når folk blir litt eldre, er det utrolig fint å komme seg på hyttetur og kanskje ha med seg det utstyret man trenger. Med det forslaget som Senterpartiet har lagt fram, ville man kunne få med seg det utstyret man trengte for å kunne være på hytta, på en god måte.

Forskriften § 5 vedrørende tillatelse til frakt av nødvendig utstyr og bagasje til egen hytte er utdatert med hensyn til dagens samfunnskrav og bruksmønster. Regelen slik den er nå, virker mot sin hensikt, som var å stimulere til forbedret folkehelse og økt friluftsglede. Folk vil komme seg på tur og ikke bli sittende hjemme. Med det som skjer nå, frykter jeg at mange flere kvier seg for å dra på tur – man får ikke med seg det man trenger, og da er det lettere å sitte hjemme.

Jeg skulle ønske at dette fikk et bedre utfall enn det nå ser ut til å gjøre. Jeg skulle ønske at alle i hvert fall kunne stemme for Kristelig Folkepartis forslag. Da hadde vi kommet litt nærmere.

Heidi Greni (Sp) []: Kommunene har helt fra motorferdselloven kom, hatt mulighet til å gi tillatelse til å bruke snøscooter til å kjøre bagasje og utstyr til hytta hvis det er 2,5 km eller mer fra brøytet vei. I alle år har kommunene utvist skjønn når det gjelder dette. 2,5 km er i luftlinje. Det kan bety at gangavstanden er det dobbelte. Det kan være bratte fjell, det kan være innsjøer, osv. Dagens regjering har gjennom Fylkesmannen skjerpet inn håndhevingen av disse bestemmelsene. Det var 2,5 km i luftlinje som skulle være gjeldende. Muligheten til å vurdere lokale forhold er blitt sterkt begrenset.

Som sagt kan 2,5 km i luftlinje være noe helt annet enn avstanden til hytta. Det sier lite eller ingenting om hvor langt det er å bære bagasjen, eller hvor langt en må kjøre for å komme til hytta. Det kan være snøforhold som gjør at traseen må legges et helt annet sted, det kan være grunneiere som nekter snøscooterferdsel over, osv. Den traseen som rent faktisk er mulig å benytte, kan være både fire og fem kilometer lang, selv om luftlinjen er på to og en halv.

De som i flere tiår har hatt tillatelse til å kjøre til egen hytte, har nå mistet den tillatelsen og fått en vesentlig mindre mulighet til å bruke hytta si. Dette er mistillit til lokale vurderinger, og hyttene vil bli mindre brukt, med redusert verdiskaping i distriktskommunene på grunn av det. Alternativt vil leiekjøring bli benyttet. Min erfaring er at de som benytter leiekjøring til f.eks. å kjøre påskeprovianten, har en leiekjører for å kjøre opp, som så kjører tilbake, og de må ha leiekjører for å hente når påsken er over. Ergo genererer det dobbelt så mye scooterkjøring som om man har en scooter selv, som står på hytta. Den er også viktig å ha i beredskapsøyemed.

Regjeringen har snakket om nye oppgaver til kommunene. Regjeringspartiene har snakket om mindre overprøving av lokale vedtak, noe som var mantraet fra både Høyre og Fremskrittspartiet i valgkampen. Her er det virkelig et stort sprik mellom ord og handling. Vi mener vettet er jevnt fordelt, og at lokalkunnskapen sitter i kommunene. Derfor er det best at kommunene vurderer dette.

Jeg må si jeg er utrolig skuffet over den manglende tilliten til lokaldemokratiet som flertallet her i salen utviser. At Venstre er imot, overrasker meg ikke, men at Høyre og Fremskrittspartiet, som i valgkampen gikk sterkt ut med mer lokal styring, stemmer imot, må jeg si overrasker meg. Ja, når Fremskrittspartiet til og med står bak en ordre om innskrenking av kommunenes mulighet til å utøve skjønn og fratar hytteeiere muligheten til å fornye den dispensasjonen de har hatt i mange år, må jeg si jeg er både overrasket og veldig, veldig skuffet.

Cecilie Myrseth (A) []: Denne saken handler verken om frislipp eller om liberalisering av scooterkjøring. Den handler om å lytte når det varsles om noe som oppleves som et stort problem for mange i hverdagen. Det handler om at folk skal ha mulighet til å komme seg på hytta, ikke om noe generelt. Det er faktisk slik at mange er avhengige av å bruke scooter for å komme seg til hytta. Det er også slik at landsdelene våre kan være ganske ulike. Noen steder, som her, er det mye folk og kanskje ikke så mye natur å ta av. I landsdelen jeg kommer fra, er det ikke så mye folk, men det er veldig mye natur. Det er viktig at vi holder oss til realitetene.

Når lover og regler praktiseres strengere enn hva som er intensjonen, som igjen skaper problemer, er det heldigvis noen som sier fra. Lokalpolitikere, ordførere, regionråd, fylkeskommuner og enkeltpersoner sier at dette finner de seg ikke i. Og de ber Stortinget om å rydde opp. De opplever at kommunenes muligheter til å gjøre skjønnsmessige vurderinger for bruk av snøscooter for transport av bagasje og utstyr til hytta er begrenset. De viser også til at innskjerpingen står i sterk kontrast til regjeringens og Stortingets ønske om å minske byråkrati og styrke lokalt selvstyre.

Det må være noe merkelig for dem dette gjelder, å høre ministeren stå her og si at å innføre en prøveordning for at folk skal kunne kjøre til hytta si – en prøveordning – kan ødelegge både for barnefamilier og for skigleden. Ja, man kan til og med benytte seg av såkalt scootertaxi. I den delen av landet jeg kommer fra, har man i hvert fall aldri hørt om noen scootertaxi og at man kan benytte seg av det for å komme seg på hytta.

Troms og Finnmark Høyre har på lik linje med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Troms gjort tydelige vedtak om at man ønsker å fjerne disse utfordringene som har oppstått. Stortingsrepresentant Gudmundsen fra Høyre kommenterte også freidig i mars at han ønsket en av forslagsstillerne, Sandra Borch, velkommen etter da de kom med forslag om dette. Da vil jeg si til alle i både Høyre og Fremskrittspartiet at de er velkommen med på laget.

Fremskrittspartiet skal visstnok også være for en liberalisering av norsk scooterpolitikk. Representanten Amundsen, med flere, har til og med tidligere vært med på å levere inn forslag om at kommunene selv må få bestemme i scooterpolitikken. I denne saken handler det ikke engang om liberalisering, men man tar ikke hverdagsproblemene til folk flest på alvor.

Dette er virkelig dagen da vi kan gratulere partiet Venstre med å ha klart å overstyre Høyre og Fremskrittspartiet i en av deres kjernesaker. Det kunne vært interessant å vite hvilken sak man måtte selge seg for, for å få dette flertallet.

Jeg håper at flere representanter i salen kan bruke fornuften og stemme sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken. Dette handler om å løse problemene for folk i hverdagen. Ja, det er faktisk det denne saken handler om.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg merker meg at det er få fra regjeringspartiene som tør å ta ordet i denne saken. Det er spesielt at Høyre og Fremskrittspartiet, som har ivret for å endre denne forskriften i lang tid, ser ut til å stemme imot. At Venstre får vingeklippe Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken, er først og fremst trist for en rekke hytteeiere.

Det undrer meg at man skal kunne kjøre fritt med vannscooter over hele landet, mens man ikke skal få kjøre scooter til hytta si – for det er realiteten. Den innskjerpingen som Fylkesmannen har varslet, vil gjøre at en rekke hytteeiere ikke kan kjøre til hytta si om vinteren. Dette er en trist dag fordi regjeringen i dag anerkjenner at regelverket skal tolkes strengt etter et kilometerkrav. Det er en seier for Venstre. Det undrer meg at det å nekte familier å kjøre til hytta si er viktigere for Venstre enn større saker som eksempelvis investeringer i Forsvaret.

Forslaget fra Senterpartiet er ikke et frislipp, det er et forslag som tvert imot vil få flere ut i friluftsliv, f.eks. familier med små unger og eldre som ikke har mulighet til å gå til hytta si.

Det har vært et stort engasjement fra mange i denne saken. Det har kommet mange uttalelser fra fylkeskommuner, kommuner, ordførere og regionråd i alle partifarger med oppfordring om å fjerne 2,5-kilometersregelen og overføre denne oppgaven til kommunene. Det er for meg underlig at vi her nede i denne salen i hovedstaden skal sitte og bestemme over folk og kommuner på denne måten. Vurderingen av om det skal tildeles løyve, burde være kommunenes oppgave. Det er de som kjenner miljøet, geografien, været og topografien best. Det kalles lokalt selvstyre. Dette må jo være en av de enkleste oppgavene å legge til kommunene. Om ikke kommunene skal kunne få dette som en av de nye oppgavene, som regjeringen har lansert, er jeg veldig spent på hva slags oppgaver regjeringen har tiltro til at lokale folkevalgte skal kunne løse.

Det er også et beredskapsmoment i denne saken, for mange hytteeiere i dag har ikke dekning på hytta si. Det er en velkjent utfordring, særlig i Nord-Norge. Da er det også en trygghet om noe akutt skulle skje, at man har en scooter til fort å kunne komme seg til dekning eller ned fra hytta. De som har vært i Nord-Norge, vet at vinteren kan være tøff værmessig, ikke minst når det gjelder snømengden, og uten dekning på hytta kan en ikke ringe etter en scootertaxi. Jeg har uttrykt dette tidligere i dag, men jeg er skuffet over at Fremskrittspartiet og Høyre lar seg instruere av et parti på 4,4 pst., for realiteten er at det faktisk er flertall for denne saken i salen.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Runar Sjåstad (A) []: Jeg skulle ønske at vi hadde brukt tiden på en annen sak enn en forskrift, at vi kunne vist det samme engasjementet i større og viktigere saker. Men når vi nå er her og jeg må ta denne saken – som burde vært en bagatell – fra Stortingets talerstol, er det fordi en forskrift, en bagatell, får lite innvirkning på folks liv, men er kjempeviktig for de få den angår.

Alle her har antydet at man egentlig er enig i hvordan det skal være, men uenig i hvordan det skal gjøres. Hvis jeg forsto statsråden riktig, skulle han sende et nytt brev fordi Helgesen muligens har sendt et brev med et annet innhold. Helgesen ønsket en innskjerping, men sittende minister ønsker ikke samme innskjerping, og så ønsker man å presisere det.

Grunnen til at dette har blitt en sak, er nettopp at man ikke praktiserer det sånn som alle her antyder at man ønsker det skal praktiseres. Hvem er da bedre enn kommunene til å vurdere dette? Det er ingen liberalisering, det er ikke noe frislipp, det er egentlig en diskusjon om det holder med et brev fra statsråden for å få ting som vi ønsker det, eller om vi må vedta en prøveordning.

Jeg mener at når saken har nådd Stortinget og Stortingets talerstol, burde vi kunne støtte det forslaget som foreligger, og få den virkningen som alle har antydet fra talerstolen at man ønsker. Da sparer ministeren tid på å sende et brev eller en mail, og det er ingen tvil ute hos fylkesmennene om hva som er gjeldende politikk.

Så igjen: Det at man i dag praktiserer en regel så strengt, er håpløst. Man måler altså på meteren fra nærmeste brøytede vei. Nærmeste brøytede vei i distriktene er ofte en vei med en fartsgrense på 80 km/t. Det er ulovlig å parkere, og egnede parkeringsplasser og snuplasser er gjerne ikke vinterbrøytet, så allerede i luftlinje er vi langt over, men man måler på en måte som gjør at veldig mange blir forhindret fra å kunne søke og få vurdert sitt behov.

Heidi Greni (Sp) []: For den som bor i et område der snøscooter er et framkomstmiddel, er denne debatten litt rar. Det har vært sagt mye rart som egentlig ikke hører vanlig praksis til.

For det første sa saksordføreren at dette var et skritt i riktig retning fordi Fremskrittspartiet ville liberalisere. I beste fall er dette en gjeninnføring av det som har vært praksis fram til 2017 – det er i alle fall ikke noe skritt i en mer liberaliserende retning.

Det er noen som påstår at dette har med frislipp å gjøre. Det er vel ingen som ønsker frislipp av scooterkjøring. Det er snakk om at kommunene selv skal få vurdere hva som er avstanden til en hytte man selv eier, og det er kun snakk om transport av bagasje og utstyr. En får ikke kjøre uten kjelke. Blir en tatt uten kjelke, mister en rett og slett scooterløyvet sitt.

Så kalles det «fornøyelseskjøring» – at Senterpartiet vil ha mer «fornøyelseskjøring». Hvis man betrakter det som «fornøyelseskjøring» å ha muligheten til å få med seg bagasjen til hytta i påsken, er det det. Men jeg tror de fleste som har hytte ved kysten, også synes det er veldig praktisk at de slipper å bære bagasjen de siste to–tre kilometerne inn til hytta.

Skal dette bli et problem overalt der det er hytter? Nei, det gjelder ikke hytter som ligger mer enn 2,5 km unna brøytet vei. Det gjelder ikke hytter som ligger inntil brøytet vei. Det gjelder kun noen få hytter, som ligger mellom 0 og 2,5 km unna brøytet vei, der kommunen har mulighet til å utøve skjønn – om det skal gis tillatelse eller ikke.

Det er mye snakk om å lytte til folket og om at de som er imot scootere, har folket på sin side. I min kommune har en rekreasjonsløype vært diskutert. Den ble vedtatt mot én stemme i kommunestyret. Da tror jeg kanskje at det er de som ønsket rekreasjonsløypa, som har folket på sin side.

Det blir sagt at skiløpere ville bli fryktelig utrygge hvis vi hadde gått inn for dette og at en i stedet for å kjøre selv kan benytte leiekjørere. Da lurer jeg virkelig på om leiescooteren bråker mindre, om den er mye tryggere, og om den forstyrrer skiløperne mindre, særlig når en tenker på at man gjerne må kjøre to turer i stedet for én.

Høyre og Fremskrittspartiet er enig i intensjonen i dette forslaget, sier de, men det er ikke godt nok utredet til at de kan sette i gang. Vårt løse forslag går ut på at vi ber regjeringen innføre en prøveordning, en prøveordning som regjeringen selv kan legge premissene for. Da lurer jeg på hva som må utredes.

Liv Kari Eskeland (H) []: Eg vert litt overraska over ordbruken frå Senterpartiet, for her snakkar me ikkje om å stramma inn. Me snakkar om å presisera det som står i § 5 c i forskrifta, at kommunane etter ein skriftleg søknad kan tillata bruk av snøscooter til transport av bagasje og utstyr. Dette har vorte oppfatta som ei innstramming. No skal ministeren presisera at det ikkje er noka innstramming på gang. La det få verka, og så skal me følgja med i fortsetjinga, slik som me sa i vårt hovudinnlegg, og kommunane skal framleis, med den nærleiken til innbyggjarane dei har, kunna gje dei dispensasjonane som forskrifta legg til rette for.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Det kom en del påstander her tidligere som jeg tenkte ikke kunne stå uimotsagt.

Det ble påstått av representanten Greni at jeg i mitt innlegg hadde hevdet at dette var noe som fylkesmennene hadde funnet på selv. Men det var egentlig det motsatte jeg sa i mitt innlegg. Jeg sa, og nå siterer jeg min egen tale: «Om det er det, eller om det er en endret praksis hos fylkesmennene som gjør at det nå strammes inn, er uvisst.» Representanten Greni visste det tydeligvis heller ikke, for det var nettopp det hun tok opp i sin replikk til statsråden – hva som var bakgrunnen for at regelverket har blitt endret.

Det påstås videre at det er Fremskrittspartiet som har kommandert fylkesmennene. Men det er ingen Fremskrittsparti-representanter som har sendt brev til fylkesmennene – som vi for øvrig heller ikke kjenner innholdet i, men som statsråden redegjorde noe for i replikkordvekslingen.

Jeg vil også minne om at det skal komme en evaluering. Nettopp i den evalueringen kan vi komme tilbake til hva som kan endres, og hva man kan gjøre for å få en bedre ordning.

Helt til slutt vil jeg minne om at jeg synes det er litt rart at man kritiserer Fremskrittspartiet for ikke å gjøre nok, samtidig som det er andre representanter, bl.a. fra Miljøpartiet De Grønne, som sier at det var Fremskrittspartiet som liberaliserte dette regelverket i forrige periode. Man kritiserer altså Fremskrittspartiet for ikke å ha gjort nok, når det er det partiet som har gjort mest for å liberalisere regelverket for snøscooterkjøring – mens man selv var i akkurat samme situasjon da man satt i regjering med SV og Arbeiderpartiet og ikke gjorde noen ting.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg merker meg hva saksordføreren her sier. Det som er realiteten, er at Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne er helt enige i denne saken.

Det er mye som overrasker meg, men at jeg skulle få være vitne til at Høyre og Fremskrittspartiet stemmer ned en sak som handler om lokalt selvstyre og scooter, hadde jeg ikke trodd. Og jeg er veldig overrasket over at man ikke kan være med på Kristelig Folkepartis forslag, som nettopp presiserer det alle er enige om i merknadene.

Stortingsrepresentant Kent Gudmundsen sa i mediene da jeg fremmet dette forslaget: Velkommen etter! Jeg blir litt usikker på hva jeg skal hilse tilbake med nå, men velkommen hjem til Troms! (Munterhet i salen.)

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 11.

Forrige kapittel
Neste kapittel