Stortinget - Møte tirsdag den 5. februar 2019

Dato: 05.02.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 147 S (2018–2019), jf. Dokument 8:241 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 4 [12:30:48]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Solfrid Lerbrekk og Karin Andersen om å innføre autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer (Innst. 147 S (2018–2019), jf. Dokument 8:241 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Representantar frå SV har levert forslag om å innføra ei profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagogar og sosionomar gjennom å utvida helsepersonellova til òg å gjelda desse profesjonane. I innstillinga viser ein samla komité til at ei slik autorisasjonsordning har vore vurdert fleire gonger tidlegare, bl.a. i samband med innføringa av Nav-reforma i 2008.

I dag er 29 helsepersonellgrupper autoriserte med heimel i helsepersonellova. Ein samla komité meiner at det finst argument for å autorisera barnevernspedagogar og sosionomar. Mange arbeider i helse- og omsorgstenesta, særleg i kommunane, men utdanninga er ikkje ei helsefagleg utdanning primært, og fleirtalet arbeider utanfor helse- og omsorgstenesta, som i Nav, i barnevernssektoren og i utdanningssektoren.

Komiteen viser i innstillinga til at det i dag går føre seg eit utgreiingsarbeid i regi av Bufdir med ein gjennomgang av kompetansekrav for leiarar og eventuell autorisasjon som eitt av mange tiltak for å auka kompetansen i barnevernet.

Statsråden anbefaler i sitt brev til komiteen at ei eventuell autorisasjonsordning for desse gruppene bør vurderast etter lovgiving som ligg under andre departement, og ikkje etter helsepersonellova.

Regjeringspartia skriv i ein merknad at dei støttar at regjeringa innfører kompetansekrav og autorisasjon i barnevernstenesta.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet står bak forslag i innstillinga om å be regjeringa sikra innføring av ei profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagogar og sosionomar. Vi viser til NOU 2017: 12, Svikt og svik, som omtaler ei autorisasjonsordning, og at denne vil bidra til auka tillit, kvalitet og profesjonalitet i tenestene og auka rettstryggleik for barna og deira foreldre.

For Senterpartiet er det viktig at ein profesjonsspesifikk autorisasjon for barnevernspedagogar og sosionomar bør gjelda uavhengig av kva sektor dei jobbar i. Desse yrkesgruppene er i kontakt med sårbare brukarar i ei rekkje offentlege tenester, ikkje berre i barnevernet. NOU-en trekkjer ikkje ein konklusjon om kva lovverk ei slik autorisasjonsordning skal heimlast i, eller kva organ som skal ha ansvar for autoriseringa.

Vi er òg opptatt av at innføring av kompetansekrav og autorisasjon må ta omsyn til det tverrfaglege i det tilbodet som skal givast, og til det kommunale sjølvstyret. Vi ser at det er argument for å heimla ein autorisasjon både i helsepersonellova og i andre lover, men for oss er det mindre viktig. Det viktigaste er at ein autorisasjon gjeld uavhengig av kva sektor yrkesutøvaren er tilsett i. Med det tek eg opp forslaget som Senterpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho refererte til.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne for at de løfter nettopp denne saken. Vi i Arbeiderpartiet er helt enig i at det bør innføres en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer. Som NOU-en Svikt og svik påpeker, vil en sånn ordning kunne bidra til økt tillit og økt kvalitet og profesjonalitet i tjenestene, og det vil også kunne gi økt rettssikkerhet for barna og deres foreldre. Gjennom å gi autorisasjon ligger også muligheten til å frata autorisasjon.

Sosionomer og barnevernspedagoger forvalter en stor tillit på vegne av fellesskapet. En autorisasjonsordning vil kunne bidra til å sikre kvalitet, og i de tilfellene hvor en ansatt ikke har en atferd som er forenlig med yrkesutøvelsen, kan vi som samfunn gi en reaksjon, nemlig å frata en autorisasjon.

Det viktigste for Arbeiderpartiet er at det innføres en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning, ikke hvilken lov den hjemles i. Barneverns- og sosionomutdanningen er ikke primært en helsefagutdanning, og vi mener derfor at det kan være naturlig å forankre denne profesjonsordningen andre steder enn i lov om helsepersonell. Uansett må virkemidlene sikres.

En autorisasjonsordning kun forbeholdt ansatte i barnevernstjenesten vil kunne resultere i unødvendig mye byråkrati. Barnevernspedagoger og sosionomer forvalter en tillit i ulike tjenester, og skillet mellom en ansatt i barnevernstjenesten og en ansatt innen familievern mener vi er unaturlig og uhensiktsmessig. De fleste skifter også jobb i løpet av yrkeskarrieren. Det å bygge opp terskler ved at man skal søke en autorisasjon for hver gang man skal tilbake til førstelinje barnevern, synes vi er uheldig.

Arbeiderpartiet mener at det er behov for en kvalitetsreform i barnevernet, og 1. februar presenterte vi en rekke forslag. Det er politisk og faglig kommet fram flere bekymringer knyttet til det kommunale barnevernet. Det ser vi eksempler på gjennom NOU-en Ny barnevernslov, Riksrevisjonens rapport og ikke minst Svikt og svik.

De aller fleste i barnevernstjenesten utfører oppgaven sin tillitsfullt og på en god måte, men der hvor det ikke er tilfellet, må vi ha muligheten til å gjøre en kvalitetssikring. Sammen med Arbeiderpartiets forslag om en kvalitetsreform for barnevernet mener vi at en autorisasjonsordning vil kunne bidra til å løfte kvaliteten i barnevernet.

Torill Eidsheim (H) []: Ein god barndom varer livet ut. På same måte kan ein vond barndom få konsekvensar for fleire generasjonar. Gode oppvekstvilkår for barna våre er eit prioritert område for regjeringa. Barn er sårbare og har eit særleg behov for vern, omsorg og kjærleik.

Dette forslaget handlar om om barnevernspedagogar og sosionomar skal gjevast autorisasjon i samsvar med helsepersonellova – dette til trass for at vi veit at barnevernspedagogar og sosionomar ikkje har ei helsefagleg utdanning som primært rettar seg inn mot arbeidet i helse- og omsorgstenesta. Faktisk arbeider fleirtalet i yrkesgruppa i barnevernssektoren, i utdanningssektoren eller i Nav. I tillegg går det fram av representantforslaget at det allereie føregår eit utgreiingsarbeid i Bufdir om ei autorisasjonsordning for personell som arbeider innanfor barnevernstenesta.

For nokre veker sidan fekk vi ei ny regjeringsplattform. Der står det nettopp at regjeringa vil innføre kompetansekrav og autorisasjon i dei kommunale barnevernstenestene. At dette skal gjerast gjennom helsepersonellova, er derimot ikkje nødvendigvis riktig.

Regjeringa vil føre ein politikk som legg til rette for at alle barn og unge skal få ein trygg og god oppvekst som gjev moglegheiter for alle. Barn og unge er vår viktigaste ressurs, og omsynet til barnets beste er heilt grunnleggjande. Dette forslaget vil derimot ikkje nødvendigvis føre oss nærmare dette målet.

Laila Reiertsen (FrP) []: Barna våre er det kjæraste vi har. Dei skal beskyttast og takast vare på. Dei skal oppleva kjærleik, omsorg og respekt. Dei skal ha det trygt og leva i tryggleik. Men nokre gongar er det ikkje slik. Gjentekne gongar kan vi lesa om barn som lever i ein heim prega av omsorgssvikt, vald og rus, barn som blir misbrukte fysisk og psykisk på det grovaste. Verst blir det kanskje når overgriparane er tillitspersonar – personar som står barnet veldig nær. Dette kan vi ikkje tillata i Noreg.

Difor styrkjer vi politiet, vi byggjer barnehus, vi styrkjer helsestasjonane, skulehelsetenesta og barnehagetilbodet, og vi pålegg kommunane å ha psykolog frå 2020. Vi har i vårt langstrakte land bygd opp ei kommunal barnevernsteneste – ei teneste som skal bestå av barns redningskvinner og –menn, men dessverre ei teneste som har vist seg ikkje alltid å fungera slik som ho bør. Dette har vi alle eit ansvar for. Difor er eg spesielt glad for at norske myndigheiter har sett alvoret og tatt grep. Bufdir er i gang med å greia ut autorisasjon i barnevernet og kompetansekrav for barnevernsleiarar og -tilsette og for tenestene generelt. Auka kompetanse er viktig for å forbetra kvaliteten i tenestene som blir gjevne.

Tilsette i barnevernet jobbar ofte med komplekse vurderingar og utgreiingar, og dei har heimel til å setja i verk tiltak som kan vera svært inngripande for både barn og familiar. Barnevernslova, som barnevern er heimla i, inneheld i dag ingen spesifikke føresegner som stiller krav til kompetanse i det kommunale barnevernet. Dette skil barnevernet frå f.eks. barnehage-, skule- og helsesektoren – utan at kompetansebehovet i barnevernet tilseier ein slik forskjell.

I dag debatterer vi ønsket om autorisasjon for barnevernspedagogar og sosionomar. Begge er yrkesgrupper som jobbar med sårbare og omsorgstrengjande barn og vaksne. Hovudføremålet med autorisasjonsordninga er å ivareta tryggleiken til brukarane og pasientane og bidra til høg kvalitet på tenestene. Profesjonsgodkjenning inneber ein førehandskontroll av at ein er skikka, at ein har nødvendige faglege kunnskapar og ferdigheiter, og at ein er eigna og har dei personlege eigenskapane som krevst.

Helsetilsynet har tidlegare uttalt at ei autorisasjonsordning vil sikra både at ueigna personar ikkje kan arbeida innan barnevern og sosialtenester, og at faget blir gjenstand for ei kontinuerleg vurdering av kva som er uakseptabelt eller uforsvarleg. Det er svært viktig.

Eg meiner heilt klart at brukarar av barnevern og sosialtenester må kunna stilla dei same krava til fagutøving som pasientar i helsetenesta kan. Men eg meiner, som helseministeren, at det uansett ikkje vil vera naturleg å gi desse gruppene autorisasjon etter helsepersonellova. Korleis ei autorisasjonsordning i barnevernet bør innrettast, overlèt eg til Bufdir å koma med forslag om. Eg ser fram til utvalet som skal presentera anbefalingane sine hausten 2019.

Sheida Sangtarash (SV) []: De som organiserer barnevernspedagoger og sosionomer samt brukerorganisasjoner som Landsforeningen for barnevernsbarn, har lenge kjempet for at barnevernspedagoger og sosionomer skal få en autorisasjonsordning på lik linje med helsepersonell. Ordningen er ønsket av mange, møter få motargumenter og er innført i andre nordiske land. Men ennå er ikke dette blitt innført i Norge, på tross av at enkelte organisasjoner har jobbet for å få det på plass i 40 år. Det er derfor SV mener at tiden er inne for å fatte et forpliktende vedtak i Stortinget, slik at autorisasjonsordningen endelig kan komme på plass.

Per dags dato foregår det et utredningsarbeid i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om en autorisasjonsordning, men arbeidet er ventet å ta minst ett år til, og det er få føringer for hva slags autorisasjonsordning som skal utredes. Derfor ønsker SV et politisk vedtak om at det ønskes en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning gjennom å utvide helsepersonelloven til også å gjelde disse profesjonene. Dette er i motsetning til en mindre ønskelig modell som er feltspesifikk, f.eks. i barnevernet. En slik ordning ville være uheldig, da mange barnevernspedagoger og sosionomer jobber i ulike felter til ulike tider, men har til felles at de jobber med sårbare barn.

Yrkesgruppene barnevernspedagoger og sosionomer jobber i bl.a. barnevernet, Nav eller psykisk helsevern. Vi vet også at mange av de ansatte jobber med de aller mest sårbare barna, og de er selv sårbare yrkesgrupper med tøffe arbeidsforhold og kan selv møte mye motstand. Det er heller ikke til å legge skjul på at mange av dem opplever mistillit knyttet til yrkesutøvelsen og i hverdagen. Derfor trenger de samfunnets godkjentstempel for å få økt tillit. I tillegg kan en autorisasjonsordning, som nevnt tidligere her, bidra til å sikre samfunnet og de sårbare brukerne mot eventuelle ansatte som ikke jobber på en god måte, ved at autorisasjonen kan trekkes tilbake.

Vi har sett at det foregår et utredningsarbeid og la fram vårt forslag i forbindelse med det. Men i det store bildet er det ikke viktig hvilken lov dette implementeres i, og det er heller ikke viktig hvilket departement dette gjøres under. Så jeg vil fremme vårt forslag, og vi kommer til å støtte forslaget fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Sheida Sangtarash har teke opp det forslaget ho refererte til.

Simon Molvær Grimstad (KrF) []: Representantforslaget frå representantane Øvstegård, Lerbrekk og Andersen handlar om ein profesjonsspesifikk autorisasjon av barnevernspedagogar og sosionomar. Desse representantane viser dermed til ei hjartesak for Fellesorganisasjonen, FO, som organiserer sosionomar, barnevernspedagogar, vernepleiarar og velferdsvitarar.

Forslagsstillarane viser også til ei utgreiing i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir. Utgreiinga handlar om om ei tilsetjing i barnevernet skal krevje ei form for autorisasjon. Korleis ein slik autorisasjon skal tildelast, og korleis ein slik autorisasjon praktisk skal gjennomførast, er enno ikkje kjent. Det vi veit, er at Bufdir skal vurdere om ein autorisasjon skal bli gjeven direkte til personar, på bakgrunn av tilsetjing i barnevernet, eller om det er visse profesjonar som skal ha autorisasjon til å kunne jobbe i barnevernet. Her er barnevernspedagogar og sosionomar nemnde. Bufdirs utgreiing handlar med andre ord ikkje om barnevernspedagogar og sosionomar skal bli gjevne ein autorisasjon på bakgrunn av utdanninga si åleine, med ein autorisasjon til eit virke i barnevernet. Ein slik type autorisasjon for å jobbe i barnevernet er gjeldande politikk i Granavolden-plattforma.

Viss eg forstår forslagsstillarane korrekt, verkar det som om desse representantane føreslår ei autorisering av barnevernspedagogar og sosionomar på bakgrunn av fullført utdanning. Kristeleg Folkeparti meiner at eit slikt forslag bør debatterast på eit grundigare grunnlag enn eit representantforslag. Representantforslaget har likevel belyst ei viktig utfordring ved ei eventuell autorisering av barnevernspedagogar og sosionomar på bakgrunn av fullført utdanning. Det handlar om kva lovverk ein slik autorisasjon skal koplast til. Som statsråd Høie så riktig poengterte i brevet sitt til helse- og omsorgskomiteen, jobbar sosionomar og barnevernspedagogar innanfor fleire lovverk enn berre helsepersonellova. Det hadde vore spennande med eit utval som kunne greie ut dette og sjå vidare på kva kompetanse og kva arbeidsoppgåver dei sosialfaglege profesjonane er tenkte til.

Etter mi oppfatning jobbar sosionomar og barnevernspedagogar med fysisk, psykisk og sosial helse. Dei sosialfaglege profesjonane jobbar med komplekse sosiale problem, som det er vanskeleg å finne enkle løysingar på. Ein tankegang om årsak–verknad lèt seg vanskeleg praktisere i arbeidskvardagen. Vi menneske er komplekse, og det påverkar naturlegvis arbeidet til dei som skal hjelpe oss.

Statsråd Bent Høie []: Som jeg viste til i mitt brev til komiteen 29. juni, er et stort antall barnevernspedagoger og sosionomer også ansatt i helse- og omsorgstjenesten, og da særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg innebærer helse- og omsorgstjenesteloven at kommunens ansvar for enkelte sosiale tjenester, og dermed også indirekte sosialpersonellet, nå er regulert i en felles lov som gjelder kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Dette kan anføres som argumenter for å autorisere barnevernspedagoger og sosionomer.

Jeg mener imidlertid fortsatt at det uansett ikke vil være naturlig å gi disse gruppene autorisasjon etter helsepersonelloven. Personellets utdanning er ikke en helsefagutdanning som primært retter seg inn mot arbeid i helse- og omsorgstjenesten. Etter det jeg erfarer, arbeider da også flertallet utenfor helse- og omsorgstjenesten, bl.a. i barnevernssektoren, i utdanningssektoren eller i Nav. Jeg viser også til at hensynet til pasientsikkerhet vil være ivaretatt selv om barnevernspedagoger og sosionomer ikke inkluderes i helsepersonellovens autorisasjonsordning, idet helsepersonelloven uansett gjelder for personell som arbeider i helse- og omsorgstjenesten og yter helsehjelp. Når det gjelder helsepersonellovens autorisasjonsordning og rettsvirkningene av autorisasjon, viser jeg til redegjørelsen om dette i brevet mitt til komiteen.

Jeg er derfor enig med komiteens flertall i at det ikke bør fattes vedtak om å gi barnevernspedagoger og sosionomer autorisasjon i henhold til helsepersonelloven, og at det heller ikke bør fattes vedtak om en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer. Som representantene viser til i sitt forslag, og som også gjentas i komitéinnstillingen, foregår det for tiden et utredningsarbeid i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om en autorisasjonsordning for personell som arbeider innenfor barnevernstjenesten. Dette pågående utredningsarbeidet tilsier etter min mening at det ikke bør fattes vedtak om å gi barnevernspedagoger og sosionomer autorisasjon i henhold til helsepersonelloven eller en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eigentleg berre eit heilt enkelt spørsmål. No er det òg nedfelt i regjeringsplattforma at det skal innførast ei slik autorisasjonsordning. Spørsmålet mitt er: Når ser statsråden for seg at dette vil koma på plass?

Statsråd Bent Høie []: Nå er det sånn at den autorisasjonsordningen som utredes i Bufdir, ikke er under mitt ansvarsområde, så jeg har ikke mulighet til å gi noe veldig konkret svar på det. Dette er nå regjeringens politikk, men det skal gjøres et utredningsarbeid først.

Sheida Sangtarash (SV) []: I sitt svar den 29. juni 2018 skriver statsråden at «en eventuell autorisasjonsordning for disse gruppene bør i så fall vurderes etter lovgivning som ligger under andre departementers ansvarsområde».

Er det da slik at statsråden er enig med SV i at en profesjonsspesifikk autorisasjon for disse gruppene er viktig? Kan han på vegne av regjeringen si om det planlegges å arbeide med å få dette på plass?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har ikke sagt at jeg er enig med SV i det, men jeg sier at hvis en skulle hatt en egen autorisasjonsordning som er basert på utdanningene, ikke på hvor en jobber, ville det vært mer naturlig at en sånn ordning var forankret i et annet lovverk enn i helsepersonelloven, siden – meg bekjent – de fleste som har denne utdanningen, ikke jobber i helsetjenesten, men i andre offentlige tjenester, og siden det hensynet som er spesielt viktig for helsetjenesten, nemlig hensynet til pasientsikkerhet, er ivaretatt gjennom at alle som jobber i helsetjenesten, uavhengig av hvilken utdanning de har, er omfattet av lovens krav på det området.

Sheida Sangtarash (SV) []: Som jeg også sa i innlegget mitt, er det ikke viktig hvilken lov dette implementeres under, eller hvilket departement som gjør dette. Det jeg lurer på, er om regjeringen faktisk vektlegger å jobbe med å få på plass en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for disse gruppene.

Statsråd Bent Høie []: Det regjeringen jobber med, er en autorisasjonsordning for dem som skal jobbe i barnevernet. Det er under en annen statsråds ansvarsområde, men det foregår der et stort arbeid for å sikre kvalitet og kompetanse i de tjenestene. Når det gjelder helsetjenesten, som jeg har ansvaret for, vil uansett lovens krav gjelde hvis en jobber i helsetjenesten, uavhengig av hvilken utdanning en har.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Jeg har full forståelse for at dette ikke er statsrådens hovedvirke og ansvarsområde, men jeg lurer allikevel på, når man nå har nedfelt i den nye regjeringsplattformen at dette skal være en feltspesifikk profesjonsordning man skal jobbe med, om man i denne utredningen også tar inn over seg at dette kan føre til mer byråkrati. Vi vet at det er en turnover på 19 pst. i barnevernstjenestene, og det at man for hver gang man skifter jobb, skal kunne søke om mer, men ny autorisasjonsordning, vil kunne føre til mer byråkrati.

Heller som en representant for regjeringen enn nødvendigvis for Helsedepartementet lurer jeg på om statsråden har gjort seg noen tanker om nettopp dette, og om han kanskje vil dele det med sine regjeringskollegaer.

Statsråd Bent Høie []: Jeg regner med at dette er et av de spørsmålene som utredningen vil gi svar på. Når en gjør den type utredningsarbeid i Bufdir, vil en se på både fordeler og ulemper med ulike løsninger og modeller, så det regner jeg med at vi får gode svar på, og at utredningsarbeidet er opptatt av. Og selvfølgelig er regjeringen generelt sett opptatt av lite byråkrati og gode ordninger. Men det er også viktig å sikre kompetanse og kvalitet i barnevernstjenestene, det er en viktig del av regjeringens politikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.