Stortinget - Møte tirsdag den 5. februar 2019

Dato: 05.02.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 125 S (2018–2019), jf. Dokument 1 (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 5 [12:57:00]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2017 (Innst. 125 S (2018–2019), jf. Dokument 1 (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkordskifte på inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarliste utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Vi har til behandling innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2017 – et viktig dokument i forholdet mellom regjering og storting.

La meg begynne med å si at det – nær sagt som vanlig – er mye bra. Når det gjelder regnskapsrevisjonen, er det av 217 regnskaper i 2017 bare funnet vesentlige avvik ved fem av dem. En annen ting som jeg synes er bra med denne rapporten, er at den også refererer til tidligere avgitte rapporter fra Riksrevisjonen og departementenes oppfølging av dem, og vi ser klart at rapportene fra Riksrevisjonen – og for så vidt behandlingen her i Stortinget – bidrar til å forbedre forvaltningen på en rekke områder. Jeg synes vi i fellesskap skal notere oss at mye fungerer bra, og at forbedring skjer på grunnlag av faglig gjennomgang.

Det er allikevel noen områder som må nevnes litt spesielt. Et tverrgående område er det som går på svakheter ved informasjonssikkerheten. Det gjelder på flere steder i forvaltningen, og spesielt er nevnt arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og sikring av personopplysninger i Direktoratet for økonomistyring. Statens kartverk og forskningssystemer nevnes også. Jeg vil understreke at en samlet komité ser på det som et problem, særlig fordi det er påtalt flere ganger. Komiteen har en forventning om og er opptatt av at når Riksrevisjonen finner å bruke begrepet «sterkt kritikkverdig», og at sensitiv informasjon og personopplysninger kan komme på avveier, tar regjeringa tak i den situasjonen og forbedrer den.

Så til noen andre områder, og først til Arbeids- og sosialdepartementet: Jeg ser at aktuell statsråd er til stede i salen. Det er noen merknader knyttet til anskaffelsesregelverket, og vi understreker det. Spesielt vil jeg peke på at målene i uførereformen – at flere uføre skal kunne kombinere arbeidsinntekt og trygd – ikke blir nådd. Det er noe komiteen ser alvorlig på, for en av de store utfordringene i samfunnet er hvis en stor andel av vår befolkning detter utenfor arbeidslivet, eller holdes utenfor arbeidslivet. Et ønske om å kunne kombinere en trygdesituasjon med muligheter for helt å være i jobb, og i en periode beholde trygdesikkerheten, men kunne prøve seg i arbeidslivet, eller delvis være i jobb, er noe det er bred politisk enighet om målsettingen om. Det er derfor grunn til å legge merke til at Riksrevisjonen påpeker at vi på det punktet ikke når de resultater som er forutsatt.

Jeg peker også på alvoret i at politiet ikke har oversikt over et stort antall våpen. Nok en gang – jeg må ta det litt stikkordsvis, for jeg har bare 5 minutters taletid – er Forsvaret tilbake i rapporter fra Riksrevisjonen. I fjor kunne en ikke gå god for regnskapene. Det er noe bedring i år, men fremdeles – og da viser jeg til innstillinga – er det en rekke påpekninger av feil i økonomistyringen i Forsvaret, ikke minst i forbindelse med opprettelsen av Forsvarsmateriell, der vi sier at forberedelsene åpenbart har vært altfor dårlige.

Til slutt vil jeg si noe om spesielt tilskuddet til friskoler. Vi oppfatter at statsråden sier hun ikke vil endre på kontrollen, men det er en enstemmig komité som forutsetter at departementet vil følge opp Riksrevisjonens kritikk, og imøteser tilbakemeldinger fra statsråden til Stortinget og tilbakemeldinger fra Riksrevisjonen.

Jeg vil også si noe kort om kultur. Kulturdepartementet er selvfølgelig også revidert. Det er noen påpekninger om Norsk filminstitutt som vi viser til, om at tilskuddsforvaltningen er lite effektiv og har svakheter når det gjelder innretning, sporbarhet og habilitet. Men ganske særlig når det gjelder Norges idrettsforbund, har komiteen funnet det riktig å påpeke at når Riksrevisjonen, gjennom revisjon av departementet, gjør interne undersøkelser hos eksterne tilskuddsmottakere, må det sørges for tilsvarsmulighet for dem, for å sikre at det etterlatte inntrykket i revisjonsrapporten blir riktig. Det er viktig for vårt arbeid at også de som kritiserer oss, får tatt til motmæle.

For øvrig er det en enstemmig innstilling på alle punkter.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Bente Stein Mathisen (H) []: Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll for budsjettåret er et viktig dokument. Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan, som reviderer statlige virksomheter og departementer. På den måten får vi rapport om hvordan statlige midler blir brukt, om det er eventuelle brudd på eller avvik fra Stortingets vedtak og forutsetninger for bruk av de statlige midlene, og vi får anbefalinger om endringer som bør iverksettes.

I denne revisjonen er det budsjettåret 2017 som er under lupen. Det er godt å lese at de fleste regnskapene har god kvalitet. Det er ingen vesentlige merknader til regnskapene på ansvarsområdene til Statsministerens kontor og de fleste departementene. Som komiteens leder sa, er det feil i kun 5 av totalt 217 regnskaper, og det er bra.

Men det er ikke alt som er bare bra, og det er det sjelden i revisjonsrapporter. Man finner gjerne noe, og rapporten har noen hovedfunn som er alvorlige, og som må tas tak i. Jeg nevner f.eks.:

  • Flere statlige virksomheter har vesentlige svakheter i sin informasjonssikkerhet, og det er noe man må ta mer på alvor.

  • Arbeids- og velferdsetaten har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp målet om at flere uføretrygdede skal kunne kombinere arbeidsinntekt og trygd og dermed opprettholde en tilknytning til arbeidslivet. Det er også noe man i større grad må fokusere på.

  • Bufdir og Helsetilsynet har ikke god nok kvalitetskontroll og tilsyn med omsorgssentre for enslige asylsøkere under 15 år.

  • Og som det siste jeg vil nevne: Politiet har ikke oversikt over et stort antall våpen, bekymringsmeldinger fanges ikke godt nok opp, og det er få kontroller av oppbevaring av våpen hos sivile og forhandlere.

Det er viktig at disse funnene følges opp, noe jeg også registrerer at de ansvarlige statsråder har sagt at de har gjort, eller kommer til å gjøre.

Riksrevisjonen nevner og peker også på kritikkverdige forhold når det gjelder mangelfull forvaltning med bl.a. økonomiske konsekvenser. Noen eksempler er:

  • Nav har gjennomført flere direkteanskaffelser og forlengelser av rammeavtaler utover avtalt tid uten konkurranse.

  • Helsedirektoratet har i ca. halvparten av tildelingene som er undersøkt, ikke dokumentert vurdering av om målene for tilskuddene er oppnådd.

  • Norsk filminstitutt mangler tydelige prioriteringer og mål for virksomheten og har ikke et system for å vurdere resultater og ressursbruk.

  • Utdanningsdirektoratet har ikke fulgt opp et vesentlig antall skoler der det er vurdert høy risiko for at statstilskudd og skolepenger disponeres i strid med skoleloven, verken med tilsyn eller på annen måte.

Jeg registrerer at Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2017, med de funn som er avdekket, blir tatt på alvor av statsrådene og departementene der det avdekkes avvik. Slike årlige kontroller er et viktig dokument og et grunnlag for det forbedringsarbeid som hele tiden må ha høy prioritet og stort fokus.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll av departementene og statlige virksomheter gir oss et omfattende dokument som alle ser er veldig viktig.

Revisjonen viser til god oversikt i mange departement, men en av de tingene som Riksrevisjonen fortsatt ser alvorlig på under Justis- og beredskapsdepartementet, er at politiet ikke har oversikt over et stort antall våpen, og at det er manglende rutiner for registrering. Hele komiteen deler denne bekymringen og støtter selvfølgelig alle anbefalingene fra Riksrevisjonen. Likevel ønsker jeg å knytte noen ord til akkurat denne problemstillingen.

Den revisjonen vi behandler i dag, gjelder altså budsjettåret 2017. Det har skjedd en god del i 2018, og jeg synes det kan være greit med noen opplysninger i saken og se litt på hva regjering og departement har gjort siden forrige revisjon.

Riksrevisjonen har også tidligere påpekt mangler ved politiets våpenforvaltning, og Justisdepartementet har jobbet over lang tid for å få dette på plass. Forhåpentligvis skjer det nå i 2019. Politidirektoratet har laget en konseptutredning av våpenforvaltningen i politiet, som var på høring i 2018. Utredningen viser at politiet mottok om lag 70 000 våpensøknader i 2017, videre at det i Norge er registrert i underkant av 1,5 millioner sivile våpen, fordelt på over 490 000 forskjellige eiere, men at dagens system er for dårlig. Dette kan få alvorlige konsekvenser, spesielt for operativt politi, men også for f.eks. ambulansepersonell, som per i dag ikke har oversikt over hva som befinner seg innenfor husets fire vegger hvis de må rykke ut.

I forbindelse med utarbeidelsen av konseptutredningen hadde arbeidsgruppen møte med flere politidistrikt og andre relevante aktører. Blant annet var de i min hjemby, der de hadde møte med Nordland politidistrikt. Tema for dette arbeidsmøtet var digitale løsninger og bruk av et nasjonalt våpenregister. Nordland politidistrikt har siden 2014, da under tidligere Helgeland politidistrikt, arbeidet med en mulig digitalisering av arbeidsprosessen, og modell tre i nevnte konseptutredning er tilnærmet lik dagens organisering i Nordland, så vi har begynt arbeidet lokalt.

All våpenforvaltning i Nordland politidistrikt er i dag samlet i Mosjøen. Alle søknader om våpentillatelse behandles der. Enheten har også ansvar for all kontrollvirksomhet og forebyggende arbeid i politidistriktet. Dette arbeidet utføres i samarbeid med lokalt politi. Der fattes det også vedtak om avslag og tilbakekall av tillatelser.

Det er laget en prosjektbeskrivelse over et nasjonalt senter for våpenforvaltning, og kompetansen for digitaliseringen er utviklet i samarbeid med Brønnøysundregistrene, der det ble utarbeidet plattformer for å se hvordan denne typen system kunne utvikles med Altinn som plattform. Det man ønsker, er økt samfunnssikkerhet gjennom kontroll og forebyggende arbeid samt effektivitet og kvalitet i våpenforvaltningen.

Jeg tror dette er veien å gå – vi må få på plass et digitalt, nasjonalt våpenregister. Det er nå bevilget penger til planleggingsfasen, og etter det jeg har fått informasjon om, skal politiet starte opp med dette i nærmeste framtid.

Innledningsvis sa jeg at revisjonen vi i dag behandler, er for budsjettåret 2017. Det synes jeg er viktig å påpeke, for det viser at ting tar tid. Det at vi nå i 2019 behandler 2017 viser jo at vi kanskje bør prøve å få rapportene litt tidligere. En ønskesituasjon hadde vært at revisjonen av et år kunne komme tidligere, f.eks. i juni eller oktober påfølgende år. Dette har jeg tatt opp med Riksrevisjonen før, og jeg kommer til å gjøre det på nytt.

Uansett, til slutt: Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll av departementene og statlig virksomhet er et omfattende og viktig dokument. Dette er trolig noe av den viktigste informasjonen vi får hvert år. Jeg synes helt personlig at dokumentet burde bli lest av alle som har tilhold i denne salen, uavhengig av posisjon eller komitétilknytning.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Nokre merknader til Riksrevisjonens rapport – rapportane er jo veldig nyttige for Stortingets arbeid, og eg går ut frå at dei er nyttige òg for regjeringa sitt eige arbeid, med underetatar osv.

Berre nokre få kommentarar utover det som saksordføraren trekte opp, og som er nemnt i tidlegare innlegg, om informasjonstryggleiken: Det er eit tilbakevendande tema for Stortinget. Det er eit område der sårbarheita ikkje blir mindre med åra, etter kvart som moglegheitene til å kunne påverke systema utanfrå berre aukar og det blir billegare og enklare å drive aktivitet utanfrå for å påverke og hente ut opplysningar som staten har om befolkninga. At arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet, Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, Direktoratet for økonomistyring, Statens kartverk og forskingssystema alle er trekte fram som problemområde når det gjeld informasjonstryggleik, er eit stort problem. Det gjer oss sårbare, det gjer at personopplysningar kan bli utnytta og kome på avvegar, og det er òg eit problem for heile forvaltinga av personopplysningar generelt.

Eg vil trekkje opp noko som Riksrevisjonen ikkje har valt å vektleggje i sin gjennomgang av uførereforma. Det er heilt riktig som Riksrevisjonen peikar på, at målet med uførereforma om at fleire uføre skal kunne kombinere arbeidsinntekt og trygd, ikkje har blitt nådd. Komiteen står samla om å peike på det misforholdet. Men eit anna område som òg var ein del av uførereforma, gjaldt dei økonomiske konsekvensane for dei uføre etter at uførereforma vart gjennomført. Reforma i 2011 hadde ein klar føresetnad om at folk etter reforma skulle få tilnærma den same ytinga som tidlegare. Tala viser at dei ikkje har fått det. I eit brev som blei sendt frå daverande arbeidsminister Robert Eriksson til stortingsrepresentant Kirsti Bergstø, omtalt i merknadene i innstillinga, blir det dokumentert frå regjeringa sjølv at 14 260 menneske tapte meir enn 6 000 kr i året etter skatt som direkte følgje av omlegginga til ny uførereform. Dei meir grelle eksempla var bl.a. 197 personar med ei inntekt på under 300 000 kr før skatt som hadde tapt heilt opp mot 24 000 kr i året som følgje av omlegginga i uførereforma. Det er i strid med det som var intensjonen med uførereforma, som var ein heilt klar føresetnad frå Stortinget, og som også var utgangspunktet for at SV føreslo ei varig kompensasjonsordning for uføre som har tapt inntekt som følgje av reforma. Men dette var altså ein føresetnad som låg i reforma, og eg ber difor Riksrevisjonen om å ta også dette med i sitt vidare arbeid med dei neste års revisjonar.

Det er dessverre ein gjengangar at politiet ikkje har god nok kontroll på våpen. Det ser komiteen svært alvorleg på. Så er det teikn til betring i rekneskapen til Forsvaret, men òg der er det framleis store svakheiter, som gjer at komiteen er bekymra for utviklinga der.

Statsråd Bent Høie []: Riksrevisjonen har i revisjonen av 2017 vært opptatt av informasjonssikkerhet i statlige virksomheter. Det er pekt på vesentlige mangler i styringen av informasjonssikkerhet og sikringen av IKT-systemer. Aktører som ønsker å angripe statlige virksomheter, tar i bruk stadig mer avanserte metoder. Det er, ifølge Riksrevisjonen, ofte vanskelig å se sammenhengen mellom identifiserte risikoer og risikoreduserende tiltak. Selv om ingen av de gjennomførte revisjoner omtalt i Dokument 1 retter seg mot Helse- og omsorgsdepartementets område, vil jeg likevel kommentere enkelte forhold knyttet til hva som er gjort på mitt ansvarsområde.

Jeg vil også be, og har bedt, Stortinget om en anledning til å redegjøre om IKT-arbeidet i Helse Sør-Øst, i tråd med Riksrevisjonens anbefaling. Jeg har også – i foretaksmøtet i januar – stilt krav om at helseregionene må lære av hverandre på dette området.

Riksrevisjonen har gjennom sin selskapskontroll for 2017 foretatt revisjoner i spesialisthelsetjenesten med fokus på informasjonssikkerhet. Riksrevisjonens kontroll omtaler to saker i Helse Sør-Øst spesielt. Den ene er arbeidet med Digital fornying, den tidligere samlede planen for arbeid på IKT-området. Den andre er regionens innføring av nytt røntgensystem.

Riksrevisjonen uttaler at målene som ble satt for Digital fornying, ikke er nådd. Det er for så vidt korrekt, men Helse Sør-Øst har forlatt strategien bak dette programmet. De har iverksatt flere tiltak: ny organisering, som skal gi tydeligere roller og ansvar, å sikre bedre involvering av helseforetakene og bedre forankringen av beslutninger i både helseforetakene og i ledelsen i det regionale helseforetaket.

Styret i Helse Sør-Øst får rapportering på gjennomføringen av de enkelte prosjektene i IKT-porteføljen og blir bedre i stand til å følge opp vedtatte prosjekter. Det fokuseres på avviksrapportering og tiltak for å lukke disse.

Riksrevisjonen mener at arbeidet med felles radiologiløsning kunne gi grunn til bekymring for pasientsikkerheten. Helse Sør-Øst påpeker imidlertid at det er viktig å skille mellom uønskede hendelser og brudd på pasientsikkerheten. De har lagt vekt på bl.a. supplerende manuelle tiltak for å sikre kvaliteten i pasientbehandlingen. Saken har ført til viktige endringer i måten anskaffelser gjennomføres på.

En digitalisert helse- og omsorgstjeneste stiller andre krav til informasjonssikkerhet og behandling av helseopplysninger. Pasientjournalloven fra 2014 var viktig, og med EUs personvernforordning går vi et skritt videre.

Helseregionene har lagt ned mye arbeid med å implementere personvernforordningen. Styringssystemet er gjennomgått og oppdatert, og helseforetakene har etablert personvernombud. Men arbeidet for bedre kvalitet i pasientbehandlingen, personvern og informasjonssikkerhet er kontinuerlige prosesser som aldri kan avsluttes.

Riksrevisjonen har bl.a. sett på hvordan departementet og Helsedirektoratet forvalter de ulike tilskuddsordningene. I 2017 forvaltet Helsedirektoratet 160 tilskuddsordninger med en samlet bevilgning på 14 mrd. kr. Revisjonen for 2017 omfatter seks tilskuddsordninger med en ramme på om lag 750 mill. kr og 18 tilskuddsmottakere med utbetalinger på totalt 48 mill. kr i 2016. Riksrevisjonen har valgt ut ordningene basert på en vurdering av risiko og vesentlighet.

Revisjonen viste at Helsedirektoratet ikke har dokumentert kontrollen av at tilskuddsmidler er brukt i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Videre fant Riksrevisjonen at rapporteringen om tilskuddsordningene som er undersøkt, i begrenset grad omhandlet oppnådde resultater. Revisjonen viser imidlertid at Helse- og omsorgsdepartementet har fastsatt regelverk for hver av tilskuddsordningene og gitt styringssignaler for tilskuddsforvaltningen.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Helsedirektoratet ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert om målet med det enkelte tilskudd er nådd, og at de ikke har innhentet regnskapsutskrifter fra de fleste av de undersøkte tilskuddsmottakerne. Jeg er enig i denne kritikken. Departementet har i etatsstyringsdialogen med Helsedirektoratet, herunder i tildelingsbrevet for 2019, presisert at virksomheten må forbedre sine kontrollrutiner basert på en vurdering av risiko og vesentlighet.

Jeg deler også Riksrevisjonens vurdering om at rapporteringen til Stortinget i større grad bør omtale oppnådde resultater, og at departementet kunne fulgt bedre opp at direktoratet utfører tilskuddsforvaltningen i tråd med regelverket. Departementet og direktoratet vil gjennomgå tilskuddsordningene og ta stilling til for hvilke ordninger det er størst behov for å forbedre rapporteringen til Stortinget gjennom omtalen i budsjettproposisjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg vil starte med å anerkjenne statsrådens tilbakemelding på de konkrete funn og påtaler som er i Riksrevisjonens rapport. Det blir vel da et eksempel på det jeg sa i min innledning – at noen ganger blir det påpekt ting som ikke er bra, og når det følges opp, viser det at Riksrevisjonens arbeid er nyttig.

Mitt spørsmål til statsråden blir heller på bakgrunn av at jeg og nestleder Svein Harberg i kontroll- og konstitusjonskomiteen var sammen med kollegaer fra hele Norden i Finland på torsdag og fredag. Et av de temaene vi var inne på der, gjaldt nettopp personopplysninger og IKT-sikkerhet. Statsråden sa litt om situasjonen i Helse Sør-Øst, osv., og jeg kunne tenke meg å spørre om statsråden kan tenke seg at outsourcing i seg selv, på områder der det er mulig å få tak i sensitiv informasjon, kan være et problem i et område som helsesektoren, der en skal ta vare på personopplysninger, og om han kan si noe om informasjonssikkerhet knyttet til det.

Statsråd Bent Høie []: Ja, dette er et spørsmål som opptar oss veldig mye, for det er helt åpenbart at outsourcing av denne type tjenester innebærer at en er nødt til å ha en utrolig høy bevissthet knyttet til håndteringen av personsensitiv informasjon.

Så har vi nettopp vært opptatt av om svaret på det er ikke å outsource denne type løsninger, som innebærer at en også kan ha tilgang på personsensitiv informasjon. For det første er Nasjonal sikkerhetsmyndighets svar på det: Nei, det er mulig å ivareta disse spørsmålene også i en outsourcing-situasjon. For det andre er det slik at i de nye løsningene som er i helsetjenesten, er personinformasjon digitalt tilgjengelig i nesten alle ulike medisinsk-tekniske løsninger, så det er en utenkelig strategi ikke å ha det outsourcet som svar på disse utfordringene. Vi må rett og slett løse det innenfor gode regimer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Anniken Hauglie []: Arbeids- og velferdsetaten forvalter store mengder personopplysninger og annen sensitiv informasjon. Det er grunnleggende viktig at borgerne har tillit til at arbeids- og velferdsetaten evner å sikre at opplysningene etaten innhenter i sin saksbehandling, ikke misbrukes eller kommer på avveier.

Jeg er tilfreds med at Riksrevisjonens undersøkelser viser at arbeids- og velferdsetaten har etablert flere sterke sikkerhetstiltak mot eksterne dataangrep. Riksrevisjonens undersøkelse viser likevel at etatens IKT-systemer har flere svakheter som kan utnyttes av interne eller eksterne aktører dersom de har kommet på innsiden av de ytre sikringstiltakene. Dette er forhold som jeg ser svært alvorlig på, og følger opp i dialogen med arbeids- og velferdsdirektøren. Jeg er forsikret om at etaten allerede har lukket flere av svakhetene Riksrevisjonen har avdekket i sin revisjon. Dette gjelder bl.a. risikoer knyttet til tilgangsrettigheter og programvare på mobile løsninger, inndeling av nettverk i nettverkssoner, dokumentasjon av brannmurregler og tilgang til sikkerhetskritisk informasjon for interne brukere.

Enkelte av svakhetene Riksrevisjonen har påpekt, vil ta tid å få orden på ettersom det krever grunnleggende modernisering av svært gamle systemer. Disse systemene tilfredsstiller ikke de kravene vi i dag må stille til informasjonssikkerhet. Som Riksrevisjonen peker på, har arbeids- og velferdsetaten et stort og komplekst IKT-miljø med over 300 ulike datasystemer. Kompleksiteten og alderen på etatens IKT-systemer gjør det vanskelig å etterleve regelverk med anerkjente standarder fullt ut. Jeg er derfor tilfreds med at Prosjekt 2 i IKT-moderniseringsprogrammet nå leveres etter planen, og at Prosjekt 3 nettopp er startet opp. At vi nå gjennomfører dette programmet på en trygg og raskest mulig måte, har vært en tydelig prioritering fra denne regjeringen, ikke minst fordi dette er helt nødvendig for å etterleve kravene til informasjonssikkerhet og kravene til behandling av personopplysninger. Ved utvikling av moderniserte løsninger er det et ufravikelig vilkår at systemene ivaretar krav til informasjonssikkerhet i lovgivning og anerkjente standarder.

Riksrevisjonen anbefaler at departementet følger opp at arbeids- og velferdsetaten utarbeider konkrete risikovurderinger som dekker sårbarheter og trusler som gjelder personopplysninger, i etatens ulike systemer. Jeg er enig i at det er behov for å følge opp dette på en mer strukturert måte, ikke minst fordi dette er et område som er i rask utvikling, og der det dukker opp stadig nye utfordringer og risikoer. Dette er nødvendig dersom vi framover skal være i forkant av trusselbildet og prioritere de rette tiltakene for å sikre personvern og informasjonssikkerhet. Jeg vil derfor sørge for at departementet forsterker sin oppfølging av dette i styringsdialogen med våre virksomheter.

Noen ord om uførereformen, som flere har tatt opp i sine innlegg. Først og fremst vil jeg si at regjeringen deler Stortingets ambisjon om at så få som mulig skal bli uføretrygdet i utgangspunktet, og at når noen blir det, skal de få anledning til å bruke sin restarbeidsevne. Utgangspunktet for uførereformen var nettopp at uføre ikke skulle tape på å jobbe, noe man gjorde i det gamle systemet.

Når det gjelder Riksrevisjonens gjennomgang, er det viktig å huske noen elementer. Det ene er at uføre i forkant av uføretidspunktet har gått igjennom omfattende dokumentasjonskrav på at de faktisk oppfyller vilkårene for å bli uføre. Det andre er at Riksrevisjonen undersøker en svært krevende periode på det norske arbeidsmarkedet. Det var en periode hvor ledigheten steg betydelig, og uførereformen hadde trådt i kraft svært kort tid før revisjonen ble gjennomført. Det er viktig at vi framover jobber systematisk og grundig, kanskje primært i forkant av at noen blir ufør, for å unngå at de kommer i den situasjonen. Men vi merker oss også Riksrevisjonens tilbakemeldinger og vil følge opp de kommentarene som har kommet.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: La meg først si at når det gjelder IKT og sikkerhet knyttet til personopplysninger, velger jeg å ta det som statsråden sier, til orientering, for historien viser jo at det er for tidlig å ta det til etterretning, altså tro at alt er i orden. Men jeg registrerer i hvert fall at statsråden har oppmerksomhet på dette og anerkjenner Riksrevisjonens kritikk på det punktet.

Så til det som statsråden var inne på til slutt, og det gjelder uførereformen. Den kritikken oppfatter jeg som ganske skarp, særlig når Riksrevisjonen skriver:

«I sin styring og oppfølging av etaten har Arbeids- og sosialdepartementet hatt lite oppmerksomhet på at målene i uførereformen nås»

Da må jeg stille følgende spørsmål til statsråden: Vil statsråden sørge for at forventningene og krav om rapportering om resultat blir styrket i årene framover, med tanke på de funnene Riksrevisjonen nå har påpekt?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det korte svaret på det er ja, vi skal selvfølgelig følge opp Riksrevisjonens merknader. Vi vil også følge opp etatene i etatsstyringsdialogen når det gjelder dette. Som jeg sa i hovedinnlegget mitt, deler jeg naturligvis Stortingets ambisjon om at flere uføre skal kunne utnytte sin restarbeidsevne. Reformen har ikke virket særlig lenge, og det er mange andre tiltak som vi også må holde trykket oppe på nå, for det første for å unngå at folk blir uføre, og for å sikre et inkluderende arbeidsliv og sørge for at de som blir stående utenfor, blir inkludert. Men vi skal selvfølgelig følge opp Riksrevisjonens merknader og ha tett dialog med etatene om oppfølgingen av de uføre også.

Dag Terje Andersen (A) []: Statsråden var i sitt innlegg inne på at det er viktig å sette inn tiltak før folk havner i uførhet. Det er jeg selvfølgelig helt enig i. Det er noe av grunnen til at vi er uenige når det gjelder bl.a. endringen av arbeidsavklaringspenger som er gjort. Men Riksrevisjonen peker også på at de som blir uføretrygdet, i liten grad – om i noen grad, altså nesten ikke i noen grad – følges opp av Nav i ettertid med tanke på å oppnå det som statsråden nå sa, og som lå til grunn for mitt første spørsmål, at også de som har uføretrygd, bør få bruke deler av sin arbeidsevne eller bør få bruke sin arbeidsevne på heltid, med trygghet for at det er mulig å komme tilbake til trygd dersom en vanskelig helsesituasjon igjen skulle oppstå. Så når det gjelder oppfølgingen av dem som har havnet på trygd, og det å analysere og hjelpe dem med å komme, helt eller delvis, inn i arbeidslivet – har statsråden en kommentar til hvordan en i større grad kan følge opp det? Når det gjelder innsatsen før folk havner på uføretrygd, er vi enige.

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er mange tiltak og initiativ det er viktig å ta for å redusere omfanget av utenforskap og ekskludering fra arbeidsmarkedet. Vi har gjort store endringer i kvalifiseringsprogrammet fra 1. januar. Vi har gjort endringer i arbeidsavklaringspengeordningen, som representanten Dag Terje Andersen viste til, hvor noe av hensikten var både tidligere og tettere oppfølging. Nå er det også lovpålagte stoppunkter for Nav med tanke på å følge opp dem som kommer inn på arbeidsavklaringspenger, og det er lettere å prøve seg i jobb mens man går på ordningen uten at man mister den. I tillegg er det selvfølgelig endringer for sosialhjelp. Så vi må gjøre mange ting.

Når det gjelder oppfølgingen av dem som har blitt uføre, er det også en viktig balansegang her. Alle som henvender seg til Nav, skal få hjelp, uansett om man er ufør eller ikke. Det er det viktig å huske på. Men det er også en avveining mellom oppsøkende virksomhet overfor folk som har fått dokumentert og kanskje hatt lange prosesser med å få bekreftet sin uførhet, og det å kunne hjelpe dem som har restarbeidsevne. Jeg er opptatt av at de som har restarbeidsevne og vil tilbake i jobb, selvfølgelig skal få bistand til det.

Dag Terje Andersen (A) []: Hovedpoenget mitt var ikke oppsøkende virksomhet, men at de som oppsøker Nav for å få mulighet til å utnytte sin restarbeidsevne, må få den hjelpen de kan få til det. Jeg oppfatter av Riksrevisjonens rapport at det er veldig varierende fra Nav-kontor til Nav-kontor i hvor stor grad de får den hjelpen.

Hvis jeg kan tolke statsråden sånn at de som ber om hjelp til helt eller delvis å komme tilbake i jobb, skal ha den samme retten til å få det om de er uføretrygdet, som om de ikke var uføretrygdet, vil jeg være fornøyd med et ja-svar på det.

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg kan bekrefte at alle som oppsøker Nav, uavhengig av om man går på ytelse eller ikke, har rett til å kunne få bistand tilpasset de ønskene man har.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: I innlegget mitt var eg inne på føresetnadene som låg til grunn for uførereforma – at folk etter reforma ikkje skulle få mindre yting, men tilnærma same yting. Så har det vist seg at det ikkje har vore tilfellet. 14 260 personar – dette er tal frå 2015 – hadde tapt meir enn 6 000 kr i året, og 197 personar hadde tapt over 24 000 kr i året. Dette er i strid med føresetnadene i uførereforma – at ein ikkje skulle tape stort, og at det skulle vere tilnærma same yting. Er dette noko som regjeringa har følgt opp?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det var flere forhold som var utgangspunktet for uførereformen. Det ene var at den også skulle tilpasses pensjonsreformen, og at de uføre ikke skulle tape på å begynne å jobbe. Tidligere var systemet utformet sånn at selv svært liten inntekt kunne gjøre at man mistet både hele uføretrygden og faktisk også retten til uføretrygd. Det verste eksempelet jeg hørte, var at man kunne ha et avisabonnement betalt av arbeidsgiver, og at det kunne være nok til at man faktisk mistet hele inntekten. Derfor gjorde man endringer som innebar at man bare mistet det man tjente over fribeløpet, og man fikk ikke endringer i selve uføregraden.

Undersøkelser viser at det store, store flertallet får enten like mye eller mer enn det de hadde tidligere. 60 pst. får mer i uføretrygd enn de hadde med den gamle reformen. Det kan være ulike årsaker til at noen får mindre. Det kan også være at skatteregler så litt annerledes ut, bl.a. fordi uføretrygden nå skattes som inntekt og ikke som trygd. Men vi følger utviklingen i uføretrygd nøye generelt, også for å se om det er andre utilsiktede konsekvenser som vi må informere Stortinget om og rette opp i.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg tenkte jeg skulle knytte noen få kommentarer til det som er omtalt under Finansdepartementets område. La meg begynne med informasjonssikkerhet i DFØ. Jeg ser alvorlig på merknadene fra Riksrevisjonen knyttet til datasikkerhet i DFØ og vil følge opp anbefalingene. DFØ er en leverandør av lønnstjenester til de fleste statlige virksomheter. Det er avgjørende at vi kan ha tillit til en slik aktør.

Jeg kjenner riktignok ikke til at det har oppstått situasjoner der sensitive personopplysninger har blitt misbrukt. Jeg kan også informere om at DFØ er allerede godt i gang med oppfølgingen av Riksrevisjonens merknader. Det er allerede gjennomført flere sikkerhetstiltak og laget en plan for gjennomføring av nødvendige tiltak. Finansdepartementet følger dette arbeidet nøye.

Så noen kommentarer til oppfølging av skatteoppkreverfunksjonen. Der merker jeg meg at Riksrevisjonen mener at Finansdepartementet og skatteetatens bruk av virkemidler i oppfølgingen av skatteoppkreverne i hovedsak fungerer, og jeg er generelt fornøyd med den faglige støtten og styringen som skatteetaten gir skatteoppkreverne. Jeg mener fortsatt at dagens organisering av skatteoppkrevingen hvor kommunene har det administrative ansvaret og staten det faglige, er utfordrende. Det er flere kommuner som bruker for lite ressurser på dette, og noen retter seg ikke etter pålegg fra skatteetaten.

Riksrevisjonens merknader om muligheten til å instruere kommunene om ressursbruk er interessante og noe vi vil vurdere nærmere. I motsetning til Riksrevisjonen har vi til nå ikke tolket de aktuelle reglene slik at skatteetaten kan instruere kommunene direkte om dette, men jeg vil følge opp Riksrevisjonens anbefaling om å avklare bruken av instruksjonsrett.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ulf Leirstein (FrP) []: Jeg er veldig glad for det som finansministeren var tydelig på nå. Det var et par merknader fra Riksrevisjonen knyttet til Finansdepartementet, og jeg synes Finansdepartementet og regjeringen har kvittert det ut på en god måte.

Det er en enstemmig komité bak alle merknadene vi har lagt inn i saken, men jeg har lyst til å utbrodere litt om den utfordringen det er ved at skatteoppkreverfunksjonen er kommunal. Det har regjeringen prøvd å løse ved å foreslå en statliggjøring av den, men det har blitt nedstemt av Stortinget. Hadde man fulgt regjeringens forslag, hadde denne problemstillingen ikke vært der. Jeg er glad for at man nå ser på muligheten for å instruere, og så er det vel en utfordring om man har sanksjoner eller ikke. Det får man komme tilbake til. Det er i hvert fall viktig at Finansdepartementet og regjeringen følger opp de merknadene som er så pass tydelige når det gjelder oppfølgingen av skatteoppkreverfunksjonen. Så får man se om man på et senere tidspunkt nok en gang kan fremme forslag om at dette burde være et helt statlig ansvar, som i hvert fall undertegnede mener. Det tror jeg hadde vært en god løsning.

Det er slik at komiteen er enstemmig i sine merknader i denne innstillingen. Det tror jeg er bra. Jeg har saksordføreransvaret for flere områder, men ett område som ikke er nevnt, er Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Jeg har lyst til, for referatets skyld, å vise til merknaden fra en enstemmig komité, hvor vi viser til at Riksrevisjonen ikke har noen bemerkninger til årsregnskapet eller administrativt regelverk for noen av virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Det er heller ingen andre forhold som Riksrevisjonen tar opp. Dette er komiteen godt fornøyd med.

De merknadene vi har, knyttet til Justisdepartementet, har min partikollega redegjort for på en god måte, og i tillegg har komiteen disse merknadene til Finansdepartementet, som statsråden vil følge opp på en utmerket måte. Således er dette en innstilling som det er lett å slutte seg til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.