Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den
fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Sylvi Listhaug (FrP) [12:03:11 ] : Representanten Bruun-Gundersen,
som er saksordfører, er forhindret fra å være til stede, så jeg
holder innlegget for henne.
Blant annet som
følge av innvandring fra land med dårlig vaksinasjonsdekning er
meslinger i sterk framvekst i Europa. Ifølge Verdens helseorganisasjon
steg antall personer som er smittet, med 400 pst. i 2017. I Norge er
det likevel god vaksinasjonsdekning, og de fleste norske foreldre
slutter lojalt opp om det offentlige barnevaksinasjonsprogrammet.
Barn som kommer fra utlandet, inkludert flyktninger og asylsøkere,
inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet på lik linje med alle andre
barn. Disse følges opp på samme måte – med tilbud om vaksiner de
ikke allerede har mottatt.
Arbeiderpartiet
foreslår i representantforslaget at de kommunene som ønsker det,
skal gis mulighet for obligatorisk innkalling til MMR-vaksinering.
Det vises til at Oslo kommune lenge har ønsket å gjennomføre et prøveprosjekt
med obligatorisk innkalling til vaksinasjon av barn under 16 år.
Forslaget fra Arbeiderpartiet tar ikke til orde for obligatorisk
vaksinering av barn. Meg bekjent er det ingen partier som gjør det
i dag. Jeg har derfor problemer med å se at forslaget om obligatorisk
innkalling vil ha noen praktiske konsekvenser, ettersom alle barn
blir rutinemessig innkalt til kontroll hos helsestasjons- og skolehelsetjenesten
i dag.
Landsgruppen av
helsesøstre har vært kritisk til forslaget slik det foreligger.
Det er viktig å lytte til førstelinjetjenesten. Landsgruppen av
helsesøstre viser til at Norge har rekordhøy vaksinasjonsdekning,
og at den har vært stigende de siste årene. Vi ser også at nasjonale retningslinjer
for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble evaluert og oppdatert
i august 2018, og her er det en sterk anbefaling om regelmessig
innkalling til helsekontroll og hjemmebesøk.
Kommunene har
allerede det verktøyet de trenger for å sikre god vaksinasjonsdekning.
Ved Nasjonalt vaksinasjonssenter, SYSVAK, tas det to ganger i året
ut kvalitetslister fra systemet for vaksinasjonskontroll, henholdsvis
ved 2-, 8- og 15-årsalder. Listene sendes til helsestasjonene i
den enkelte kommune med formål om å følge opp de barna som ikke
har fulgt vaksinasjonsprogrammet, med tilbud om manglende vaksine.
All den tid ingen
partier har foreslått obligatorisk vaksinasjon av barn, har Fremskrittspartiet
vanskelig for å se den praktiske konsekvensen av forslaget. Kommunen
har allerede brede virkemidler, og vaksinasjonsdekningen i Norge
er generelt god. Vi slutter oss til Landsgruppen av helsesøstres
innvending om at det er uklart hvilke tvangsmidler forslagsstillerne
eventuelt ønsker å bruke for å håndheve en obligatorisk innkalling.
Uten slike tvangsmidler vil forslaget etter vårt syn ikke innebære
noen praktisk endring fra dagens system.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:06:17 ] : Barnevaksinasjonsprogrammet
er en rettighet for alle barn, uansett hvor de bor, uansett bakgrunnen
til foreldrene. Det er – som det er blitt sagt tidligere her – høy
oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet. Som vi kan lese av innstillingen,
er det også bred politisk tilslutning til nettopp dette.
Ifølge WHO er
meslinger i sterk framvekst i Europa. Utviklingen i land rundt oss
gjør at vi mener det er behov for en mer aktiv føre-var-holdning.
Når foreldre takker nei til å vaksinere barna sine, reduseres flokkbeskyttelsen,
og de som er forhindret fra å bli vaksinert – på grunn av sykdom
eller andre helsetilstander – utsettes for en unødvendig risiko.
Oslo kommune har
lenge ønsket å gjennomføre et prøveprosjekt med obligatorisk innkalling
til vaksinasjon av barn under 16 år. Vaksinedekningen varierer mellom
bydeler. I 2016 var den i én bydel på 94 pst., i en annen på 77 pst.
Folkehelseinstituttet er tydelig på at for å forebygge epidemier
av meslinger er vi avhengig av at 95 pst. av befolkningen er fullvaksinert.
Vaksineandelen er for lav enkelte steder, og de som lar være å vaksinere barna
sine, setter også andre barn i fare. Kommer dekningsgraden under
en viss prosent, kan hele folkehelsen settes i fare.
For å forebygge
og redusere ulikheten i vaksinasjonsgrad mellom bydeler mener Arbeiderpartiet
at det bør gjøres mulig å gjennomføre prøveprosjekt med obligatorisk
innkalling til MMR-vaksinasjon. Det vil også være nyttig for å innhente
mer kunnskap og erfaringer, som vi også kan bruke til å styrke barnevaksinasjonsprogrammet.
Som det er blitt
sagt tidligere her, handler ikke forslaget om obligatorisk vaksinasjon,
men om obligatorisk innkalling. Jeg tror det vil være nyttig. Det
kan ses som en sterkere anmodning om å benytte seg av dagens vaksinetilbud,
og dyktig helsepersonell kan bidra med faktabasert samtale om hva
vaksinasjonen innebærer.
I flere land rundt
oss vokser skepsisen til vaksiner. WHO var godt i rute med målet
om å utrydde meslinger innen 2010, slik de klarte det med kopper
i 1979. Men vaksinepropagandaen har satt en stopper. Det burde være
i vår felles interesse å innhente mer kunnskap gjennom å gjøre et
slikt prøveprosjekt mulig.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Presidenten: Då
har representanten Elise Bjørnebekk-Waagen teke opp forslaget frå
Arbeidarpartiet.
Kjersti Toppe (Sp) [12:09:28 ] : Det er bekymringsfullt at
meslingar er i sterk framvekst i Europa. Meslingar kan gi alvorlege
tilleggssjukdomar, og mange barn kan oppleva nedsett immunforsvar
i fleire år etter utbrotet. Vi veit ikkje kor heldige vi er som
no har tilgjengeleg vaksine mot meslingar. Eg hadde sjølv meslingar da
eg var lita – det hadde jo alle den gongen – og eg hugsar at eg
var veldig dårleg. Eg er glad for at mine ungar får vaksine og slepp
slik sjukdom, og at det er god vaksinedekning i Noreg, og eg er
glad for at norske foreldre sluttar lojalt opp om det offentlege
barnevaksinasjonsprogrammet.
Folkehelseinstituttet
si anbefaling er at minst 95 pst. av befolkninga bør vera fullvaksinert
for at vi skal kunna førebyggja epidemiar, og det nivået har vi
klart i Noreg til no. I andre land, som i Frankrike og Italia, er
det innført obligatorisk vaksinasjon for alle vaksinar i barnevaksinasjonsprogrammet
frå 2018. Eg vil åtvara mot at vi tenkjer slik i Noreg, for det
finst ingen haldepunkt for at obligatorisk vaksinasjon gir høgare
vaksinasjonsdekning. Landsgruppen av helsesøstre viser til at helsestasjon
og skulehelseteneste er eit frivillig tilbod som er basert på tillit,
og det å innføra obligatorisk vaksinering er i strid med dette frivilligheitsprinsippet
og òg prinsippet om at helsehjelp skal vera samtykkebasert. Dei
kan heller ikkje sjå kva sanksjonar ein kan tenkja seg utan å rokka
ved familiar sin tillit til helsetenesta.
I dag har familiar
plikt til å medverka til helsekontroll for barn, og gjennom barnevaksinasjonsprogrammet
SYSVAK har kommunar og bydelar oversikt over kva personar som manglar
vaksinasjon. Slik kan helsetenesta i dag kalla inn og følgja opp
det enkelte barn som manglar vaksine. Alle barn vert frå fødselen
innkalla jamleg til konsultasjon og vaksinasjon gjennom dette barnevaksinasjonsprogrammet.
Så kva er det
eigentleg Arbeidarpartiet føreslår i dag? Dei føreslår ikkje obligatorisk
vaksinasjon. Dei føreslår «obligatorisk innkalling» til vaksinasjon.
Men kva betyr det? For alle barn vert jo innkalla jamleg til konsultasjon
og til vaksinasjon. Er det obligatorisk oppmøte Arbeidarpartiet
meiner? Og kva skal dei endra i smittevernlova og forskrifter for
å få dette til? Eg forstår altså ikkje forslaget. Og så koplar dei
helsehjelp opp mot bruk av sanksjonar. Det meiner eg er oppsiktsvekkjande,
og Senterpartiet støttar ikkje eit slikt prinsipp i norsk helseteneste.
Vi er einige med Landsgruppen av helsesøstre i at god informasjon
er det beste verkemiddelet for å betra vaksinasjonsdekninga i Noreg.
Med dette fremjar
eg Senterpartiet og SV sitt alternative forslag.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho viste til.
Sheida Sangtarash (SV) [12:12:41 ] : Jeg vil først takke statsråden
for utfyllende svarbrev, som belyser viktige momenter i saken.
Det er ingen tvil
om at noe av det viktigste er å sikre høy vaksinasjonsgrad – det
tror jeg vi alle er enige om. Det å sikre at flere vaksinerer seg,
er særdeles viktig. Vi kjenner jo alle noen som er i risikogruppen
eller har dårlig immunforsvar, eller som ikke kan vaksinere seg.
Vi har et stort ansvar for å beskytte disse gruppene. Så la det
ikke være noen tvil om hvor SV står, eller om vårt engasjement i
denne saken.
I Norge er vaksinasjonsgraden
fortsatt høy, og det er bra. Jeg vil støtte intensjonen i Arbeiderpartiets
forslag, men samtidig vil jeg være veldig forsiktig med å gjøre dette
obligatorisk. I likhet med Senterpartiet forstår jeg ikke helt hvor
Arbeiderpartiet vil med forslaget. Studier viser at det ikke er
noen direkte sammenheng mellom graden av påbud og graden av deltakelse.
Vi slutter oss derfor til Landsgruppen av helsesøstre og Folkehelseinstituttet,
at det er andre og mer effektive virkemidler som bør prioriteres.
Det er utrolig viktig å ha mer informasjon om hvilke grupper som
ikke vaksinerer seg i dag, og om hvordan vi kan nå disse gruppene.
Derfor ønsker vi en utredning som retter seg mot nettopp dette,
for å finne målgruppene, årsakene og riktige tiltak.
Sveinung Stensland (H) [12:14:27 ] : Jeg vil ikke unne noen
opplevelsen av å våke over et dødssykt barn, der en ikke vet utgangen
av og ikke ser en ende på sykdommen, der en er usikker på om infeksjonen
vinner eller om kroppen vinner. Det vekker følelser som ikke er
til å beskrive. Derfor er jeg glad for at vi i Norge har et sterkt
vern mot infeksjonssykdommer. For et par generasjoner siden var
det infeksjonssykdommer en kunne dø av, i dette landet. En rift
i fingeren kunne bety amputasjon og det som verre var. Vi var faktisk
helt uten hjelp mot infeksjonene. Vaksinene har utryddet én sykdom,
kopper, men vi har også slått ned ganske mange andre sykdommer.
Snakker vi med generasjonen før oss, kan de fortelle om tuberkulosens
herjinger og om polio, som red Norge som en mare.
Likevel har vi
altså krefter i Norge som forfekter vaksinemotstand, som mener at
sykdom er sunt, som mener at det er bra for barn å oppleve disse
sykdommene vi vaksinerer imot. Jeg vil gjerne oppfordre dem til
å finne fram den personen som har blitt bedre og sterkere av å gjennomgå
tuberkulose, som har kommet godt ut av polio, som har sett at kikhoste
og meslinger har gitt dem et bedre liv. Dette er kjetteri som bør
bekjempes. Men det bør ikke bekjempes med påbud, det bør bekjempes med
kunnskap og holdninger, og det må være holdningene til alle oss
som er opptatt av det beste, som vinner over dem som forfekter sitt
forkvaklede syn. Jeg tror ikke flere påbud er veien å gå, med unntak
av for helsepersonell som jobber med syke mennesker. Vi må kunne
forvente at de blir vaksinert.
Jeg vil takke
Arbeiderpartiet for at de sammen med oss er opptatt av å få opp
vaksinedekningen, men jeg skjønner ikke dette forslaget, i likhet
med representanten Toppe. Jeg skjønner ikke sanksjonsmulighetene
en peker på, som f.eks. å nekte folk å reise til områder med utbrudd.
Hvordan skal det håndheves? En kommune kan jo kalle inn folk til
vaksinasjon, og de gjør det, det er ikke det som er problemet. Problemet
er at vi har folk i Norge som mener at vaksiner er skadelig. Problemet
er at vi har folk i Norge som mener at det er en sammenheng mellom
vaksiner og utvalgte sykdommer. Problemet er at vi har folk som
Donald Trump, som mener at Wakefield hadde et poeng når han pekte
på sammenhengen mellom trippelvaksinen og autisme, noe Lancet, som
publiserte den ulykksalige studien, har benektet gang etter gang
og beklaget.
Vi vinner ikke
denne kampen med flere påbud og reguleringer. Vi vinner denne kampen
med god folkeopplysning og ved at vi sammen står opp mot det meningsløse.
Statsråd Åse Michaelsen [12:17:37 ] : Nå synes jeg veldig mye
godt er sagt fra denne talerstolen i denne saken. Vaksiner, det
viser seg at dette er et viktig tema. Jeg vil til representanten
Stensland – med sin oppfordring til bevisstgjøring rundt det ansvaret
man har – si at dette er det betimelig å minne om.
Jeg vil også takke
forslagsstillerne for at de setter dette på dagsordenen, og jeg
støtter komiteens uttalelser om at vi ikke kan akseptere at barn
i Norge settes i fare ved en økende forekomst av dødelige sykdommer.
Vaksiner er en
av de mest effektive formene for sykdomsforebygging vi har. Etter
at barnevaksinasjonsprogrammet ble etablert, har – som det ble sagt
tidligere – bl.a. meslinger, røde hunder, difteri og polio nesten
blitt borte i Norge. I Granavolden-plattformen legger regjeringen
vekt på å arbeide for en fortsatt god oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet
og ikke minst også vurdere nye tiltak for å sikre dette. Jeg har
bl.a. bedt Folkehelseinstituttet om å kartlegge holdninger til vaksinasjon
i ulike målgrupper, og det vil svare uten del av de utfordringene
som andre representanter har løftet fram her. Men jeg har også bedt
Folkehelseinstituttet om å analysere risikoen og sårbarheten ved
en svekket oppslutning om vaksinasjonsanbefalingene av i dag, og
ikke minst hvordan dette vil se ut i årene som kommer.
Vi har god dekning
i barnevaksinasjonsprogrammet. Det nasjonale vaksinasjonsregisteret,
SYSVAK, forteller oss at oppslutningen faktisk har økt de siste
årene. Folkehelseinstituttet og landets helsestasjoner arbeider systematisk
og kontinuerlig med å informere befolkningen om nytten av vaksinasjon
og også motivere til deltakelse i barnevaksinasjonsprogrammet.
Det er noe uklart
hva som ligger i begrepet «obligatorisk innkalling». Foreldre har
i dag en plikt til å medvirke til helsekontroll for barn. Dette
følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Helsestasjonene
har også rutiner for å gi informasjon til foreldre som ikke ønsker
vaksinasjon, og også oppfølging av barn som ikke møter til timer
eller stadig forskyver timeavtaler.
Det er ikke dokumentert
at obligatorisk innkalling til vaksinasjon vil være et bedre virkemiddel
for helsekontroll og oppfølging av barn sammenlignet med dagens
regelverk og praksis. Det er en betydelig risiko for at obligatoriske
tiltak vil kunne svekke tilliten til helsepersonell og helsemyndighetene.
Folkehelseinstituttet er særlig bekymret for at det kan føre til
redusert tillit til kommunehelsetjenesten. Og er det noe som ikke
gagner dette området, er det redusert tillit. Jeg føler meg trygg
på at det per i dag ikke er grunnlag for å si at obligatoriske tiltak
er nødvendig.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:20:48 ] : Som vi nå har sett,
er det variasjon i vaksinegraden i bydeler og enkeltmiljøer. Selv
om totalen ser bra ut, er det enkelte lommer hvor vi ikke er oppe
i de 95 pst. der vi ønsker å være, og det er en stor utfordring
for dem som ikke kan vaksinere seg, og for barn under 15 måneder.
Nå har vi hørt
statsråden beskrive at hun har bestilt analyser og kartlegginger
av hvordan vaksineandelen ser ut. Vi i Arbeiderpartiet mener at
vi må ta i bruk nye verktøy for å være føre var og for å kunne innhente
ny kunnskap om hvordan vi skal innrette oss framover. Derfor ønsker
vi et prøveprosjekt. Men hva skal statsråden bruke disse analysene
og kartleggingene til framover? Har statsråden sett for seg noen
tiltak for hvordan vi skal møte denne vaksinemotstanden som vi ser
rundt oss, i årene som kommer?
Statsråd Åse Michaelsen [12:21:48 ] : Det som er viktig for
oss, er det vi også har igangsatt, og som jeg nevnte i mitt innlegg,
en kartlegging av hvilke grupper som ikke møter opp. Allerede i
dag ligger det ute i kommunene krav til tydelige retningslinjer
for hvordan man skal kunne innkalle, og hvordan denne samhandlingen må
være. Vi ser at framtidens IKT-løsninger også vil være med og gi
en bedre samhandling, der man i enda større grad kan kartlegge dem
som ikke møter, og ikke minst lage målrettede tiltak – slik man
ser i noen bydeler i Oslo, hvor man har informasjon også på andre språk
og muligheten til å gå målrettet etter de gruppene som det viser
seg ikke møter opp godt nok.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:22:37 ] : Det er positivt at
man målretter innsatsen, at man tar initiativ der initiativene trengs.
Men jeg tror ikke det er riktig å møte denne utfordringen med å
si: mer av det samme. Vi ser at andre land rundt oss har kommet
på hæla ved at man har gjort tiltak som handler om obligatorisk vaksinasjon,
som har blitt møtt på en uheldig måte. Da tror jeg det er riktig
av oss å bruke de mulighetene som er der, ved å innhente mer kunnskap
gjennom et prøveprosjekt for de kommunene som ønsker det, noe som
gjør at man kan rette en sterkere anmodning til foreldrene. Det
vil kunne gi en mulighet til å gi nettopp den informasjonen som
trengs.
Så mitt spørsmål
er igjen: Hvilke nye tiltak er det statsråden kunne se for seg tatt
i bruk i framtiden?
Statsråd Åse Michaelsen [12:23:23 ] : Det svarte jeg på i det
første svaret. Vi har allerede de verktøyene med kartlegging, vi
er i gang med å se på spesielle grupper som kanskje har en større
utfordring. Og det er ikke riktig at andre land som vi sammenligner
oss med, har større vaksinasjonsgrad på grunn av at de har obligatorisk
vaksinasjon. Hadde det vist seg at det var tilfellet, så er det
klart at det ville stilt seg helt annerledes. Men vi lykkes jo med
høye prosenttall når det gjelder vaksinasjonsdekningsgraden, på
den måten som vi har lagt opp til her i Norge.
Kjersti Toppe (Sp) [12:24:10 ] : Senterpartiet har fremma eit
alternativt forslag i innstillinga, der vi ber regjeringa greia
ut og gjennomføra tiltak som kan auka bevisstheita rundt barnevaksinasjonsprogrammet,
i eit samarbeid med helsefaglege instansar både nasjonalt og kommunalt,
og informera Stortinget på eigna måte. Dette forslaget er tatt ut
frå det som Landsgruppen av helsesøstre hadde som innspel til dette
representantforslaget. No får ikkje dette forslaget fleirtal, men
eg vil jo anta at fleirtalet ikkje er imot det som står der, uansett.
Eg vil spørja
statsråden kva ho ser for seg kan styrkjast i det arbeidet som skjer
kontinuerleg, og då tenkjer eg på kva ein kan gjera for å auka bevisstheita
nasjonalt. For eg trur at det som er viktig, er å hindra vaksinemostand
og auka kunnskapen.
Statsråd Åse Michaelsen [12:25:13 ] : Det synet deler jeg,
at det nå er viktig å se på nye tiltak når det gjelder å få ut kunnskap
og informasjon enda bedre enn slik det er nå. Det er et nytt punkt
i Granavolden-erklæringen som nettopp omhandler hvordan vi skal
se på og sikre det gode arbeidet som allerede er der. Derfor har
vi satt i gang en del tiltak, og jeg vil selvfølgelig ta med meg innspillet
her fra Senterpartiet og se på ulike måter for hvordan vi kan komme
enda bedre ut.
Vi kan godt kan
ha en målsetting om hundre prosent vaksinedekning. Målet for oss
er å få det best mulig og på den måten der det har størst mulig
virkning, så om akkurat det tror jeg nok vi har sammenfallende mening.
Kjersti Toppe (Sp) [12:25:56 ] : Vert det vurdert å ha nokon
nasjonale haldningskampanjar eller informasjonskampanjar, eller
tenkjer ein meir i retning av å informera småbarnsforeldre gjennom
helsestasjon, skule osv.? Eller vil vi sjå meir av begge delar?
Statsråd Åse Michaelsen [12:26:18 ] : Jeg kan ikke si konkret
akkurat hvilken retning vi kommer til å gå, men vi ser jo bredt
på det. Jeg tror vi skal løfte blikket litt og ikke bare se på barnevaksinasjonsprogrammet, men
se på vaksiner generelt, som en helhet, både for de av oss som kanskje
bør ha en oppfriskningsvaksine, og så har vi influensavaksine, som
har vært et tema her tidligere, og vi har også voksenvaksinasjonsprogrammer for
nye landsmenn som kanskje ikke har den bakgrunnen fra barnsben av.
Så jeg tror vi skal tilnærme oss denne utfordringen litt bredere.
Derfor vil jeg komme tilbake til hvordan vi skal innrette dette
etter hvert, men dette er et viktig område for oss å se på, ikke
minst i forhold til utviklingen internasjonalt. Vi skal være veldig
på, og vi følger veldig nøye den utviklingen som skjer der ute,
slik at vi er i forkant.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Ingelinn Lossius-Skeie (FrP) [12:27:25 ] : Vi er heldige som
har mulighet til å ta MMR-vaksine i Norge, som bl.a. beskytter mot
meslinger, som er en veldig smittsom barnesykdom og den alvorligste
av barnesykdommene. Derfor er jeg glad for at den norske befolkningen i
all hovedsak slutter opp om denne offentlige vaksinasjonspakken.
Likevel er det noen bydeler i Oslo som strever med at ikke alle
vaksinerer seg, og det er viktig å finne årsaken til dette. Det
kan være språkproblemer, det kan være kulturforskjeller, det kan
rett og slett være at man ikke vokste opp med vårt vaksinasjonsprogram, eller
det kan gå på tillit til helsevesenet, eller erfaringer fra hjemlandet,
eller frykt eller misforståelser. Derfor er det så viktig at vi
følger opp dette aktivt. Det handler ikke om hvordan vi innkaller,
men om hvordan vi følger opp og informerer om faren ved ikke å vaksinere.
Helsevesenet vårt
bygger på frivillighet, og det bygger på informert samtykke. Jeg
vil advare mot å stramme inn smittevernloven og begrense individets
valg – å gi et fritt, informert samtykke. Ifølge smittevernloven
§ 3-8 andre ledd kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen,
eller deler av den, skal ha plikt til å la seg vaksinere for å motvirke
et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.
I Norge har vi
ikke hatt dødsfall som følge av meslinger den senere tid. Ja, det
er mye av det på verdensbasis, og det er veldig trist, og det skyldes
bl.a. dårlig ernæring, og det skyldes bl.a. flyktninger som ikke
har tilgang til sykehus. I Norge har vi jo hatt innleggelser, senest
i 2017 ble tre innlagt med meslinger, men heldigvis har vi et så godt
sykehusvesen at vi kan håndtere det. Vi har til og med håndtert
ebola her til lands.
Da Frankrike innførte
obligatorisk vaksinering i 2018, førte det til at mange franskmenn
reagerte. Ifølge tall fra The Economist mener fire av ti franskmenn
at det ikke er trygt å vaksinere barna sine. En sånn utvikling ønsker
ikke vi i Fremskrittspartiet i Norge. Vi ønsker ikke en utvikling
der folk f.eks. må betale bot, hvis det er det noen ønsker – nå
er ikke det kommet som forslag her – vi ønsker ikke at det skal
være et kriterium for å gå på skole.
Få benytter seg
av retten til å reservere seg, på grunn av tillit, og å utfordre
denne kan lett føre til vaksinemotstand. Fagpersoner vil noe annet.
La oss ta i bruk det beste virkemiddelet – å bedre vaksinasjonsdekningen.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.