Stortinget - Møte tirsdag den 28. januar 2020

Dato: 28.01.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 109 S (2019–2020), jf. Dokument 8:173 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 6 [13:14:49]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maria Aasen-Svensrud, Lene Vågslid, Jan Bøhler, Hadia Tajik, Kari Henriksen og Ingvild Kjerkol om tiltak for å bekjempe netthets (Innst. 109 S (2019–2020), jf. Dokument 8:173 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Frida Melvær (H) [] (ordførar for saka): Først vil eg òg få nytte anledninga til å slutte meg til gratulasjonane til vår nye justis- og beredskapsminister. Eg ser veldig fram til eit godt samarbeid i tida framover.

Som presidenten refererte, handlar saka om Dokument 8:173 S for 2018–2019, eit representantforslag frå Arbeidarpartiet om tiltak for å kjempe mot netthets. Forslagsstillarane ber om at det vert sett ned eit offentleg utval for å greie ut rammene for den offentlege debatten på nett og i sosiale media, der ein særleg vurderer kvar grensa skal gå for anonym deltaking i offentleg debatt, og korleis ein betre kan stille til ansvar dei som legg til rette for offentleg debatt.

Forslagsstillarane meiner utvalet bør sjå på lovutviklinga i andre land og vurdere om denne har overføringsverdi til Noreg. Dei har vidare utarbeidd ti punkt som skal inngå i mandatet til utvalet.

Eg vil takke komiteen for eit godt samarbeid i denne saka og gje ros til forslagsstillarane for å reise eit viktig tema til debatt her i Stortinget. Vi kan alle stille oss bak den uroa forslagsstillarane uttrykkjer om utviklinga av ei ytringsform og ein debattkultur på nett og i sosiale medium som på mange måtar går i feil retning.

Ytringsfridomen står sterkt i vårt demokrati. Det er ein grunnleggjande rett og ein verdi som vi set høgt. Å kunne ytre meiningane sine i det offentlege rom har vi i lang tid teke for gjeve. Lenge var den offentlege debatten prega av nokre få samfunnsdebattantar som gjorde sitt syn kjent frå ulike talarstolar, aviser, radio og tv. Ordskiftet elles gjekk stort sett føre seg rundt kjøkenbordet, på arbeidsplassen eller andre relativt lokale møteplassar.

Digitalisering og utviklinga av ulike digitale plattformer har opna opp samfunnsdebatten og inkluderer i dag langt fleire enn før. Det er noko vi i all hovudsak skal sjå som positivt. Det er likevel slik at vi med denne utviklinga òg får ta del i meiningar og ytringar som grensar til – eller går over grensa til – det vi som samfunn kan og vil akseptere.

Hatefulle ytringar kan opplevast krenkande, skremmande og vere nedverdigande for enkeltpersonar eller for grupper i samfunnet. Når belastninga vert for stor, slik at ein vel å ikkje lenger delta i den offentlege debatten, mister vi verdifulle stemmer og perspektiv. Når hatefulle ytringar bidreg til å avgrense opplevinga vår av ytringsfridom, har det vorte ei utfordring for demokratiet.

I Noreg har vi fleire aktuelle heimlar i både straffelova og likestillings- og diskrimineringslova som forbyr hatefulle ytringar og trakassering. Det er først og fremst § 185 i straffelova som set grenser for kva som vert rekna som straffbart, men som statsråden i sitt svarbrev til denne saka er inne på, er òg fleire andre paragrafar i straffelova relevante. Strafferamma er bøter eller fengsel i inntil tre år.

Politiet har dei seinare åra fått tildelt nye verktøy og opparbeidd seg god kompetanse på området. Det er uttrykt frå både departementet og Riksadvokaten si side at hatefulle ytringar skal vere eit prioritert område for politiet. Etablering av sterkare fagmiljø, både i politidistrikta og hos Kripos, fokus på temaet i politiutdanninga, felles straffesaksinntak og utvikling av gode rettleiarar til politidistrikta bidreg til å styrkje handteringa av denne veksande problematikken. Domstolane har òg etter kvart utvikla god rettspraksis på området

Like mykje som politiarbeid og strafferammer er det viktig med eit godt førebyggjande arbeid. Eg er glad for at regjeringa har sett dette på dagsordenen i fleire departement, for hatefulle ytringar og netthets er noko som må arbeidast med og mot langs fleire linjer. Eg er svært glad for at regjeringa i sin digitaliseringsstrategi for grunnskulen har sett fokus på opplæring i gode og grunnleggjande digitale ferdigheiter og digital dømekraft.

Samstundes tenkjer eg at vi alle har eit samla ansvar for å vere gode førebilete, motkrefter og motstemmer til den ytringskulturen vi ser spreier seg på nettet. Gjennom det tek vi avstand frå hatefulle ytringar, og vi slår ring om ikkje berre den eller dei som vert utsette, men òg om ytringsfridomen som ein berebjelke i demokratiet.

I Høgre støttar vi opp om regjeringa sitt arbeid på området. Vi ser det ikkje som hensiktsmessig å setje ned eit eige utval som skal arbeide parallelt med liknande tema som dei ulike departementa alt arbeider med.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Internett er ikke en ting – det er et sted hvor vi lever livet vårt. For godt over et år siden satte Arbeiderpartiet i gang et arbeid for nøye å gjennomgå de utfordringene vi og vårt samfunn i dag opplever når det gjelder sjikane og hets på nett – noe som falt partiet naturlig, nettopp fordi våre grunnverdier hegner om friheten og folks mulighet til aktivt å påvirke og delta i sine egne samfunn.

Det var ikke mangel på tilbakemeldinger fra våre egne tillitsvalgte, politikere, folk i fagbevegelsen, organisasjoner og enkeltmennesker. Mange hadde opplevd problematikken med hets og sjikane på nett. Mange mente det nå var på tide at vi som et moderne samfunn tok tak i dette problemet ved å både styrke og sikre ytringsfriheten i landet vårt.

På bakgrunn av dette har Arbeiderpartiet ledet an i kampen mot netthets blant de politiske partiene, både når det gjelder vår rolle som organisasjon, og også ved å løfte debatten og fremme forslag her i Stortinget. Bakgrunnen var altså at i vårt samfunn er det et pågående og økende problem med hets og sjikane på nett, og da særlig i kommentarfelt og diverse sosiale medier. Vi står overfor en situasjon der samfunnsdebattanter, politikere og vanlige folk opplever et så stort ubehag og en så stor grad av trusler at de i enkelte tilfeller velger å ikke synliggjøre sitt standpunkt i den offentlige debatten. Hetsen rammer i stor grad kvinner, etniske minoriteter, personer med en annen religion eller LHBTIQ-personer. Sånn sett følger ofrene for hetsen de tradisjonelle linjene, mens virkemidlet er moderne.

Det er av stor betydning at samfunnet tar vare på og maner til en engasjerende, respektfull og saklig debatt. Man kan ikke akseptere at enkeltmennesker hetses til stillhet, da dette svekker den enkeltes og vår felles ytringsfrihet og på sikt kan skade demokratiet. Det må rettes oppmerksomhet mot forskjellene mellom hatefulle ytringer, trusler, netthets og uheldig debattkultur. At noe kan oppleves som ubehagelig, kan skille seg fra om det er alvorlig, og denne differensieringen bør ligge til grunn for hvilken oppmerksomhet og oppfølging som igangsettes.

Den digitale utviklingen reiser også nye problemstillinger rundt ytringsfriheten. I flere land, bl.a. Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sverige, utvikles og eksisterer det nå lover som regulerer redaktør- og tilretteleggeransvaret. Norge bør i likhet med disse landene gjennomgå denne problemstillingen og sørge for at landets lovverk tilpasses. Mye kan gjøres for å bekjempe ytringer som bryter med det lovverket vi allerede har i Norge. Det er avgjørende at politiet får tilført nok ressurser, slik at de kan styrke sin kompetanse og systematikk i dette arbeidet.

Fra Arbeiderpartiets side er vi selvfølgelig glad for at komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg den alvorlige situasjonen som hets og sjikane på nett er. Likevel er vi bekymret over at de samme partiene ikke tar inn over seg de store endringene som har oppstått med tanke på ytringer på nett, men nøyer seg med å være tilfreds med egen regjerings håndtering av temaet.

I svarbrevet fra departementet i denne saken vises det til at det gjennomføres mye godt arbeid knyttet til tematikken. Likevel mener vi at det ville være av stor verdi for vårt samfunn og vårt demokrati om et bredt offentlig utvalg ble satt ned for å utrede rammene for den offentlige debatten på nett og i sosiale medier, der grenseoppgangene for anonym debatt ble drøftet og vurdert.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Maria Aasen-Svensrud har teke opp det forslaget ho refererte til.

Petter Eide (SV) []: Når man leser innstillingen til denne saken, er det kanskje litt vanskelig å få øye på de store politiske motsetningene mellom partiene. Alle i denne sal – det er ikke så mange av oss igjen, men de som er her – er enige om at netthets er noe vi ikke liker, men vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med det. Vi mener også at sosiale medier har tilført oss en ny dimensjon ved måter å kommunisere på. Det har vært en demokratisering av det politiske rom. Det har utvidet scenene for politisk engasjement – og sånn sett er det viktig for oss at vi ikke begrenser de arenaene. Samtidig har vi sett, som flere nå har pekt på, en flom og en økende mengde av det vi oppfatter som netthets gjennom sosiale medier og kommentarfelt. Dette oppleves selvfølgelig veldig krevende og som en utfordrende situasjon.

Vi har også en prinsipiell debatt. Vi skal verne om retten til ytring. Vi skal også utvide scenene og arenaene for demokratiske ytringer. Samtidig skal vi lage reguleringer og rammer som gjør at dette skal være innenfor lovens grenser. Derfor ønsker Arbeiderpartiet og SV et offentlig utvalg som skal se på de grensene. Hvor går grensen mellom det som skal være lovlig, og det som skal defineres som ulovlig? Og hvordan skal det kunne følges opp på en ordentlig måte?

Vi er alle utsatt for dette. Jeg er helt sikker på at de som er igjen i salen, også opplever en del av dette. Selv blir jeg på nett stadig vekk kalt «sjuk», «gal» og «tufs», og jeg blir fortalt at jeg har overhodet ingenting på Stortinget å gjøre. Det skriver folk til meg stadig vekk hvis jeg ytrer meg om et eller annet i media. Dette er definitivt hatefulle ytringer, men er de ulovlige? Det vet jeg ikke, og det er heller ikke sikkert at den nye justisministeren, som også er jurist, kan si om de er ulovlige. Men de er definitivt hatefulle. Så vi kan heller ikke slå fast at alle hatefulle ytringer i sin intensjon nødvendigvis er ulovlige. Nettopp det å få avklart disse grensene vil være viktig for oss.

Amnesty gjorde i fjor en undersøkelse blant kvinnelige politikere. Det er ikke jeg, som mannlig politiker som har det verst, jeg har det antakelig ganske bra. Det er kvinner og kvinnelige politikere som har det verst. I undersøkelsen gjort blant disse kom det fram at to av tre kvinnelige politikere jevnlig blir utsatt for dette – type usanne påstander, sexistiske meldinger osv. Det ligger definitivt en diskrimineringsutfordring her. Det som også kom fram i den undersøkelsen, og som er mer alvorlig, er at åtte av ti av de som utsettes for dette, sier at det gjør dem mer forsiktige i deres politiske arbeid, de får konsentrasjonsvansker av det, og de mister selvtilliten. Vi har altså en utfordring her som er interessant: Vi lager et samfunn der vi ønsker å verne om retten til å ytre oss. Vi mener det er en demokratisk rett. Det står i konflikt med at den samme demokratiske retten til å ytre seg kan være en begrensning for andres ytringsmuligheter – og vil dermed også begrense demokratiet.

Det er krevende prinsipielle motsetninger som vi er nødt til å håndtere på en ny måte. Derfor mener forslagsstillerne, med støtte fra oss, at det er behov for å få dyktige folk til å se på og utforske grensene mellom hva som er lovlig og ikke, og at vi da innfører noen reguleringer. Det er definitivt også viktig å se på dette juridisk, slik at det blir klart for alle hva som er lovlige ytringer, og hva som er ulovlige ytringer.

Så tilbake til det jeg sa helt innledningsvis. Det er nok vanskelig å se de politiske motsetningene mellom partiene i dette. Alle som snakker om dette, sier at dette er ille – langt på vei langs de samme linjene som jeg gjør nå. Forskjellen på oss er nok at forslagsstillerne og SV er noe mer ivrig etter å gjøre noe. Det er et større engasjement og trykk, mens vi fra regjeringssiden opplever en noe avventende og tilskueraktig tilnærming til dette – uten den forventningen og det trykket for å prøve å løse denne samfunnsutfordringen.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Senterpartiet synes, i likhet med alle andre i denne salen, at dette er viktige temaer. Forrige taler avsluttet med å drøfte hva som er forskjellen på oss politisk. Jeg tror han har rett i at den politiske forskjellen ikke er så stor. Jeg tror ikke nødvendigvis at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er mer ivrige enn oss andre, men for Senterpartiets del er vi ikke helt sikre på om et nytt offentlig utvalg er riktig virkemiddel på det nåværende tidspunkt. Det er ressurskrevende, og det er ikke alltid at utredninger om forskjellige ting fører fram til en bedret situasjon. I tillegg er det en del punkter i mandatet til det offentlige utvalget de ønsker å sette ned, som vi ikke helt kan støtte, så vi har valgt å stå utenfor det forslaget.

Det handler bl.a. om at flere av punktene går på å instruere politiet i hva de skal prioritere og hva de skal bruke tid på. Det er en kjensgjerning at politiet allerede har veldig mange ting å prioritere mellom og trenger frihet til å kunne disponere ressursene sånn som de mener er hensiktsmessig. Vi har fått tilbakemeldinger fra politiet på at de har for mange ting de skal prioritere – det går ikke opp med alle de handlingsplanene de er bundet av og alle de tiltakene som de må gjøre, sett opp mot hvor mye ressurser de har tilgang på.

Så er det en annen ting, og det er spesielt det forslaget som dreier seg om om politiet skal få mulighet til å gi overtredelsesgebyr eller en annen administrativ sanksjon for netthets. Det mener Senterpartiet det er grunn til å være skeptisk til av flere grunner. Regjeringen har i sitt svarbrev vist til at det vil kunne føre til at denne typen kriminalitet ikke tas nok på alvor. Det kan man jo si, men en annen ting ved det er at vurderingen av om en ytring er ulovlig eller ikke ofte er veldig vanskelig. Det er en fin linje, det er en krevende juridisk avveining. Jeg mener det er riktig at det er en hjemmel for en grundig behandling og en domstolsbehandling. Hvis man begynner å gi politiet myndighet til å ilegge gebyr for sånne ting, vil man kunne risikere at personer som ikke har kompetanse til å gjøre de vanskelige avgrensningene, i realiteten må gjøre det – det blir politiet selv som skal gjøre det ute på gaten. Jeg tror at man må være veldig varsom med hvordan man utformer en sånn type hjemmel, og vi har derfor fremmet et alternativt forslag om å be regjeringen gjøre en vurdering av akkurat det, om det vil være formålstjenlig og forholdsmessig, og at man må avveie forskjellige hensyn til bl.a. ytringsfrihet og uskyldspresumpsjonen som gjelder i straffesaker.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Emilie Enger Mehl har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Regjeringen er også opptatt av å legge til rette for en god offentlig meningsutveksling med gjensidig respekt for hverandre. En åpen og fri samfunnsdebatt er en helt grunnleggende verdi for et fungerende demokrati. Ytringsfriheten har, som vi har hørt, også sine begrensninger, og derfor har Norge lover som forbyr hatefulle ytringer eller oppfordring til vold, selv om det innebærer et inngrep i ytringsfriheten.

Representantforslaget framhever særlig redaktør- og tilretteleggeransvaret knyttet til problemstillinger rundt ytringsfriheten. Det er også vist til hvordan andre land jobber. På dette punkt pågår det allerede en lovgivningsprosess i Norge. Problemstillingen er inngående drøftet i Kulturdepartementets høringsnotat om ny medieansvarslov. I høringsnotatet foreslås det bl.a. å videreføre redaktøransvaret og gjøre det plattformnøytralt.

I forslaget er det også pekt på at det bør rettes oppmerksomhet mot forskjellene mellom hatefulle ytringer, trusler, netthets og uheldig debattkultur. Jeg er nok i tvil om det er behov for å nedsette et utvalg som ser nærmere på hva som er gjeldende rett, og det er fordi grensen mellom ulovlige og lovlige ytringer kan utledes av forarbeidene vi har og en rikholdig rettspraksis.

Derfor mener jeg det ikke er behov for ytterligere oppfølging av vedtak 698 av 7. mai 2018 om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer til også å gjelde kjønnsidentitet. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 4. juli 2018 på høring et forslag om å følge opp anmodningsvedtaket. Under høringen er det kommet innspill fra et bredt spekter av høringsinstanser som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å følge opp dette vedtaket. Det lovarbeidet vil bli fulgt opp av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Kulturdepartementet.

Kripos har et døgnbemannet tipsmottak og mottar henvendelser om diskriminerende og hatefulle ytringer som videreformidles til lokalt politidistrikt for oppfølging.

I departementets styring av Politidirektoratet gjennom tildelingsbrev er departementet tydelig på, og har vært det gjennom år, et mål om effektiv straffesaksbehandling med høy kvalitet. Riksadvokaten har gjennom flere år løftet fram hatkriminalitet som en av de sakstypene som skal ha prioritet i alle landets politidistrikt, på lik linje med annen alvorlig kriminalitet.

Politidirektoratet har også utarbeidet en veileder for politidistriktene, slik at straffeskjerpende momenter kan legges til grunn slik loven forutsetter. Samtidig vil Politidirektoratet vurdere hvordan et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet kan bygges opp for å være til støtte for politidistriktene.

Politihøgskolen har et eget videreutdanningstilbud om forebygging og etterforskning av hatkriminalitet. Domstolene arbeider også med å sikre at dommere ikke skal la seg påvirke av faktorer som ikke har betydning for saken, f.eks. religion og etnisitet. Det jobber de altså med å øke bevisstheten om.

Når det gjelder bruk av konfliktrådene, er dette noe som bygger på gjenopprettende prosesser. Det forutsetter frivillighet av begge parter, men det er fullt mulig i dag også å benytte konfliktråd i saker som gjelder netthets, dersom begge parter ønsker det.

Strafferammen for å framsette hatefulle ytringer er bøter eller fengsel i inntil tre år, i henhold til straffeloven § 185. Ved uaktsom overtredelse er den øvre strafferammen fengsel i inntil et år. Det er altså alvorlig kriminalitet som må både etterforskes og behandles på en grundig og adekvat måte av politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Det å utferdige et forenklet forelegg i slike saker, vil kunne sende uheldige signaler om at slike handlinger ikke tas på alvor.

Riksadvokaten har i brev av 29. mai 2019 besluttet at Kripos skal etterforske, påtaleavgjøre og iretteføre straffbare handlinger i hele landet begått mot sentralstyremedlemmer i de politiske ungdomspartiene.

Regjeringen jobber på flere områder. Kunnskapsdepartementet har ansvar for utvikling av læreplaner i grunnskolen for å øke bevisstheten. Vi finansierer også forskning om hvordan barn håndterer risiko på internett, og vi har opprettet Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold ved Universitetet i Oslo. Vi har også vedtatt mandat for en ny ytringsfrihetskommisjon som bl.a. jobber for å se på tiltak som motvirker spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer. Vi sitter altså ikke og venter – vi ser at dette er alvorlig og jobber på mange ulike fronter.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: I Arbeiderpartiets arbeid med å bekjempe netthets har vi møtt mange mennesker som opplever hetsen på nett så sterkt at de velger å ikke lenger delta i den offentlige debatten. Andre organisasjoner, som også representanten Eide pekte på i sitt innlegg, som KS og Amnesty, har gjort de samme erfaringene når de også har rettet søkelyset mot dette problemet. Mener statsråden det er et problem at politikere og samfunnsdebattanter, ja, vanlige folk i gata, blir hetset i stillhet?

Statsråd Monica Mæland []: Ja, det mener jeg er et kjempeproblem. Dette er jo også noe vi tar på alvor. Dette er alvorlig kriminalitet, og vi må forebygge og bekjempe. Og i forbindelse med valgkampen sist høst inviterte jeg alle partiene, ungdomspartiene og moderpartiene, KS og flere for å diskutere tiltak mot dette, og det kom en god del tiltak. Men jeg tror man ikke må undervurdere problemet. Det er ingen kvikkfiks. Her må alle instanser bidra på sitt område og vi må gjøre flere ting, og det er det jeg har forsøkt å redegjøre for nå i mitt svar på forslaget.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Nei, noen kvikkfiks er det nok ikke på dette problemet. Det er også derfor Arbeiderpartiet har tatt til orde for at det bør settes ned et offentlig utvalg, med forholdsvis mange punkter i et forslag til mandat, som vi også har. Et av forslagene går på dette med politiet, som de siste årene har styrket sitt arbeid med å sikre folks rettssikkerhet på nett og hindre kriminalitet på nett. Komiteen erfarte dette da vi besøkte politiet i Stavanger sist, og fikk gode eksempler på deres arbeid. Likevel ser det ut til at enkelte kommentarfelt og meningsarenaer på nett får utfolde seg langt utenfor lovens rammer, uten inngripen fra politiet. Mener statsråden at politiet har gode nok virkemidler til å håndheve loven på nett?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror aldri dette er et arbeid som er ferdig, og jeg tror virkemidlene alltid må utvikle seg i takt med både problemet og ulike verktøy som blir tatt i bruk. Nå jobber altså Politidirektoratet med dette, med å øke kompetansen i politiet. Jeg tror bevisstheten er blitt mye større, men jeg tror alltid at vi kan jobbe bedre. Så kan man være enig i problemet og uenig i svaret. Er en handlingsplan eller et nytt offentlig utvalg svaret? Vi jobber nå på flere områder, og jeg mener vi skal fullføre det arbeidet, og jeg mener ikke at et utvalg er svaret – i hvert fall ikke akkurat nå.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Når det gjelder en eventuell utvikling – kanskje litt senere – av dagens lovverk for å trygge landets innbyggere, viste jeg i mitt innlegg til at den digitale utviklingen også reiser nye problemstillinger rundt ytringsfrihet, og at flere land, bl.a. Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sverige, utvikler lover eller har lover som regulerer redaktør- og tilretteleggeransvaret. Mener statsråden at Norge, i likhet med disse landene, bør gjennomgå denne problemstillingen, altså med redaktør- og tilretteleggeransvar, og sørge for at landets lovverk er tilpasset vårt digitale samfunn?

Statsråd Monica Mæland []: Nå redegjorde jeg i mitt svar for at dette er noe av det Kulturdepartementet har fått vurdert i forbindelse med medieansvarsloven, hvor det foreslås å gjøre endringer bl.a. knyttet til redaktøransvaret, og ikke minst gjøre det plattformnøytralt, som selvsagt er helt nødvendig.

Så er det slik at vi nylig har vedtatt et mandat for en ytringsfrihetskommisjon, og de vil også kunne foreta en veldig god og forhåpentligvis grundig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge og også se på tiltak som kan motvirke hatefulle ytringer, og om det er behov for andre typer tiltak her. Så det gjøres altså en jobb på dette området.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det er godt å høre at det gjøres et arbeid, og jeg håper ikke at representanten oppleves utidig ved å gjenta de samme spørsmålene. Men det er viktig for oss fra Arbeiderpartiet å få grundige og gode svar på dette. Det er et arbeid vi har holdt på med over tid og lagt mye ressurser i.

Så vil jeg bare understreke at dette med hets og sjikane på nett er et så alvorlig samfunnsproblem at folk rett og slett hetses til stillhet. Mennesker i Norge tør altså ikke å delta i den offentlige debatten i frykt for å møte hets og sjikane. Og nå fremmer Arbeiderpartiet et forslag – innholdsrikt, men forholdsvis beskjedent i sin form – om et utvalg som vil ta inn over seg alle disse problemstillingene vi har diskutert her i dag, og som jeg tror vi er opptatt av alle sammen, og som jeg synes flere av partiene har kommet med gode tilskudd til, og man kunne gjerne fremme flere forslag inn i dette mandatet, f.eks., hvis det var noe man var spesielt opptatt av. Tenker ikke statsråden at dette kunne være et godt virkemiddel både for å samle og løfte debatten, og kanskje til og med få inn verdifulle forslag som Stortinget kunne bidra til å løfte, og for å trygge folk i landet?

Presidenten: Presidenten vil bare bekrefte at det ikke oppfattes som utidig at representanten ber om replikker!

Statsråd Monica Mæland []: Jeg forstår godt motivasjonen til Arbeiderpartiet for å foreslå dette, og jeg forstår godt at når man sitter på Stortinget, er det hensiktsmessig å be f.eks. om et utvalg. Og jeg tror vi har det til felles at som politikere har vi møtt mange enkeltskjebner, og jeg har møtt politikere som ikke tør å si det de mener, også i forbindelse med valget, som sagt. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt at noen blir truet til taushet, at noen ikke tør å delta i demokratiske debatter, at noen ikke tør å ytre seg. Det er helt uakseptabelt. Men derfor er det så viktig at vi nå jobber på mange områder – jobber med barn, jobber med å avdekke, forebygge, håndheve og forfølge kriminelle som begår kriminelle handlinger, for det er det vi egentlig snakker om her.

Så jeg håper jeg har fått formidlet at regjeringen jobber på mange ulike områder. Det er ikke slik at vi nå sitter stille og håper at dette går over. Det er tvert imot slik at vi forstår at dette er et stort problem, og dette jobbes det med. Og bare det å få økt kompetansen i politiet mener jeg er helt avgjørende for at vi skal få tatt dette på alvor.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det er godt å høre gjennom denne debatten at regjeringen i likhet med Arbeiderpartiet er opptatt av problematikken. Det setter vi stor pris på.

Så har det kommet opp noen poenger i denne debatten som jeg har lyst til å understreke noe, bl.a. dette med administrativ sanksjon, altså å kunne ilegge overtredelsesgebyr for uttalelser på nett som bryter med loven. Dette har fått stor oppmerksomhet og har blitt debattert mye det siste året, og jeg er glad for at det trekkes fram også her i debatten i Stortinget.

Utfordringen vi fra Arbeiderpartiet opplever, er at avstanden blir så voldsom, for idet man opplever at man har blitt utsatt for hets eller sjikane på nett, står man i et valg om enten å ikke gjøre noen ting, eller å ta saken til domstolen og gå gjennom hele den prosessen. Derfor tror vi på at det både vil være allmennpreventivt og også ganske virkningsfullt å finne en løsning som kanskje ligger et sted midt imellom den store utredningen, den store saken i domstolene, og det å rett og slett ikke gjøre noen ting. Vi har jo andre eksempler i samfunnet hvor dette har vært nyttig, og kanskje kunne det være å anse som et bilbelte i den digitale verden.

Vi er glade for innspillene som er kommet til saken, men vi er selvfølgelig lei oss for at det ikke ser ut til å være flertall for forslaget vårt. Vi mener det ville vært nyttig.

Så vil jeg bare gi en liten stemmeforklaring til forslaget fra Senterpartiet. Det er godt at Senterpartiet tar opp denne problematikken, som vi mener det er viktig å få belyst grundig, nettopp dette med administrative sanksjoner. Vi er selvsagt ikke helt fornøyd med de vage formuleringene i forslaget slik det foreligger, men skulle det bli sånn, støtter vi gjerne dette subsidiært.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel