Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [14:33:56 ] (ordfører for saken):
Helse- og omsorgskomiteen har behandlet et representantforslag om
pårørendepolitikk. Regjeringen jobber med en pårørendestrategi og
vil følge opp strategien med en handlingsplan. Strategien er forventet
å se helhetlig på pårørendes situasjon og at sentrale områder i
pårørendes liv blir belyst, deriblant helse, tilknytning til arbeidslivet
og økonomi.
Helse- og omsorgskomiteen
vil understreke at pårørende er en viktig ressurs, både for sine
nærmeste og for samfunnet. Det er viktig å støtte og avlaste de
pårørende, slik at de kan ta vare på sin egen helse og ha mulighet
til å kombinere yrkes- og samfunnsliv med omsorg for sine nærmeste.
Det er 800 000 pårørende i Norge i dag. De gjør en uvurderlig innsats,
og dette er et viktig område å finne gode løsninger på.
Jeg vil med dette
legge fram komiteens innstilling. For Fremskrittspartiets del kommer
vi ikke til å støtte noen av de løse forslagene i saken, rett og
slett fordi vi venter på at regjeringen skal sluttføre arbeidet
med pårørendestrategien og handlingsplanen, som Fremskrittspartiet
igangsatte da vi var en del av regjeringen. Vi har store forventninger
til dette arbeidet og ser fram til en større debatt om dette i nær
framtid.
Tellef Inge Mørland (A) [14:35:18 ] : Jeg vil starte med å
rose representantforslaget fordi det styrker oppmerksomheten rundt
det å være pårørende. De fleste av oss vil en eller annen gang i
løpet av livet oppleve det å være pårørende. Egentlig er det fint
å kunne stille opp, fint å vite at en betyr noe for noen, men det
kan være utfordrende å klare å ta vare på seg selv i en situasjon som
pårørende til personer med sterke hjelpebehov. Da har vi som samfunn
en forpliktelse til å stille opp og se de pårørendes behov, slik
at ikke de selv ender opp med å få helsemessige utfordringer.
Vi som samfunn
må også ta høyde for at pårørende er i ulik alder og ulik fase av
livet. Mange pårørende har selv svært høy alder og derfor f.eks.
fysiske begrensninger, men også de som er i starten av livet, kan
oppleve å få en stor byrde lagt på seg som pårørende. Barn som blir pårørende
til sine egne foreldre, eller til søsken, må ha en særlig oppmerksomhet.
Vi må forstå hvorfor konsentrasjonen svikter på skolen, og vi må
følge opp som samfunn.
Jeg har ellers
lyst til å trekke fram to grupper pårørende som kanskje står overfor
ekstra store utfordringer, og det er pårørende til rusavhengige
og pårørende til mennesker med demens.
Å være pårørende
til noen med en rusavhengighet kan være særdeles utfordrende. Det
gir en usikker hverdag, der en kanskje skvetter hver gang telefonen
ringer, der en f.eks. risikerer å få ukjente folk på døra fra kriminelle
miljøer fordi søsteren eller sønnen har uoppgjort gjeld. Jeg har
selv hatt besøk av folk på mitt kontor som har blitt uføretrygdet
på grunn av den belastningen det er. Det er dårlig for livskvaliteten
til den enkelte, og det er dyrt for samfunnet. De etterlyser en
enklere tilgang på koordinert hjelp. Vi står nå foran en rusreform
med mål om hjelp framfor straff. Rusreformen bør også bli en behandlingsreform,
som igjen gjør hverdagen til pårørende litt enklere og tryggere
og gir dem muligheten til å senke skuldrene litt.
Avslutningsvis
vil jeg snakke om pårørende til mennesker med demens, pårørende
som litt etter litt mister den de er glad i. Den rød-grønne regjeringen
satte i gang en stor satsing på dagaktivitetsplasser for mennesker med
demens. Den blå regjeringen har fra nyttår fjernet det statlige
tilskuddet til disse plassene. Fra mitt område, Aust-Agder, får
jeg nå melding om at Inn på tunet-tilbud blir lagt ned. I Høyre-styrte
Grimstad er det fakkeltog fordi en må redusere dramatisk ved et
svært populært dagaktivitetstilbud der, som følge av at finansieringen nå
er vesentlig svekket.
Arbeiderpartiet
har hele tiden vært mot å fjerne denne statlige tilskuddsordningen
for disse dagaktivitetsplassene. Den avlastningen som dagaktivitetsplasser gir
pårørende til mennesker med demens, kan være nettopp det som gjør
at en klarer å få hverdagen til å gå i hop. Jeg håper derfor statsråden
lytter til fjellvettregelen «Vend i tide, det er ingen skam å snu».
Det ville vært en god håndsrekning til de pårørende til denne gruppen.
Med det vil jeg
ta opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Da
har representanten Tellef Inge Mørland tatt opp de forslagene han
refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [14:38:35 ] : Helse- og omsorgstenesta ville
ikkje ha gått rundt om vi som pårørande ikkje hadde brydd oss. Ifølgje
tal frå Pårørendealliansen er det i dag 800 000 pårørande i Noreg.
Det gjeld ektefellen som tar seg av kona si, som har fått demens.
Det gjeld søstera til den rusavhengige. Det gjeld dei pårørande
til den alvorleg psykisk sjuke. Det gjeld foreldra som tar seg av
sitt sterkt funksjonshemma barn. Desse gjer eit omsorgsarbeid tilsvarande
110 000 årsverk – om lag like stort som innsatsen frå det offentlege.
Pårørande til
personar med store omsorgsbehov gjer ein stor jobb. Det som er uforståeleg,
er at pårørandepolitikk likevel er så fråverande i det politiske
ordskiftet. Frå studiar med pårørande veit vi at opp mot 50 pst. av
dei pårørande sjølve utviklar helseproblem. Tilsyn viser at kommunar
ikkje vurderer dei pårørande si omsorgsbyrde eller behovet for avlastning.
Undersøkingar viser at pårørande er bekymra for at dei ikkje får
nok hjelp frå det offentlege. Dei er bekymra for eiga helse og eigen
økonomi og stressar med å klara både jobben og omsorgsrolla. Slik
kan vi ikkje ha det.
Omsorgsstønad
– tidlegare omsorgsløn – vart innført i 1988. I dag ser vi at ordninga
ikkje fungerer slik ho skal. Ifølgje Pårørendeundersøkelsen 2017
får dei fleste pårørande ikkje nokon form for økonomisk kompensasjon.
Det er stor variasjon mellom kommunar i praktisering av ordninga,
og det er stor ulikskap i betaling og utrekning av timar. Særleg
kjem det tilbakemeldingar om at foreldra til funksjonshemma barn
opplever situasjonen som tilfeldig og urettferdig.
Dette viser behovet
for ein ny og betre pårørandepolitikk. Senterpartiet har fremja
forslag for Stortinget om nettopp dette. Vi føreslår i dag ei reell
styrking av omsorgsstønadsordninga. Vi vil gi kommunar plikt til
å tilby pårørande ein avtale om fast kontaktperson, rett til avlastning,
opplæring, fridagar og tiltak for å ta vare på eiga helse. Vi føreslår
ein nasjonal opptrappingsplan for utbygging av dagaktivitetsplassar
og korttidsopphald, også for å sikra avlastning og tryggleik for
dei pårørande.
Ifølgje ei nyleg
undersøking frå Norske Kvinners Sanitetsforening svarte seks av
ti som vart spurde, at dei ønskte hjelp og støtte frå frivillige.
Undersøkinga viste at kvar veke bruker pårørande i Noreg i snitt
7,6 timar på å hjelpa ein pleietrengande slektning. Det viser at
det er mange som ønskjer å ta imot hjelp, og det er mange frivillige
som faktisk hjelper – i snitt ein heil arbeidsdag i veka.
I framtida vil
det verta enda viktigare å sikra pårørande betre rettar og støtte.
Det vil kosta staten pengar, men det vil vera mykje dyrare å la
vera.
Med det tar eg
opp forslaga Senterpartiet har saman med SV i saka.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Nicholas Wilkinson (SV) [14:41:40 ] : Pårørende skal ikke ha
ansvar for at Norge skal ha et godt helsetilbud, men de bør få bedre
hjelp enn nå. Jeg vet det, mer enn før, siden jeg har vært veldig
syk, og jeg trengte hjelp fra hele familien min. Jeg mistet språket
mitt. Jeg øvde på norsk med mamma og stefaren min. Jeg øvde på engelsk
med faren min og stemoren min. Mannen min, Sebastian, hjalp meg
hele tiden. Jeg var heldig som hadde dem, og foreldrene mine er
pensjonister, så de kunne bruke tid på meg. Men ikke alle er så
heldige som meg.
Pårørende skal
ikke ha ansvar for hele helsepolitikken; vi bør hjelpe dem mer enn
nå. Statsråden skrev i brev til komiteen:
«Dette er ikke tiden for opptrappingsplaner
for feltet, men videreføring av et arbeid som har pågått over mange
år.»
SV er veldig uenig
i dette utsagnet fra statsråden. Vi vet at noen kommuner hjelper
folk med god omsorgsstønad, men det er veldig forskjellig ut fra
hvilken kommune en bor i. SV mener at vi bør ha en nasjonal retningslinje
for tildeling og utmåling av omsorgsstønad. Det er trist at høyrepartiene
og Arbeiderpartiet har sagt at de vil stemme mot dette forslaget
fra Senterpartiet og SV.
I forslaget til
statsbudsjett foreslo SV å bruke mer enn 5 mrd. kr. Vi trenger bedre
politikk. Nå er jeg besøksvenn til Jan Wessel Bjørlin. Han bor på
et sykehjem, og han trengte en samtalepartner og en venn. Han har lært
meg å forstå hva det er å være gammel og bo på et sykehjem. Eldre
og syke bør leve hele livet, ikke bare være levende. Besøksvennen
min, Jan, sa at det ikke finnes noen aktiviteter på avdelingen på
dagtid, det er ikke lagt opp til noe som helst.
Regjeringen har
kuttet og kuttet for å få penger til skattekutt til de rike i Norge.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår en opptrappingsplan
for utbygging av dagaktiviteter og korttidsopphold. Det er så viktig
for de eldre, men også for de pårørende, siden det kan avlaste dem.
SV håper at de
andre partiene vil stemme for våre forslag.
Sveinung Stensland (H) [14:44:53 ] : Det blir sagt her at det
er trist at vi ikke vil støtte forslagene. Det er en ganske oppsiktsvekkende
påstand, all den tid Høyre er det eneste partiet som har et eget
kapittel om pårørende i sitt stortingsprogram, og Høyre tok initiativ
til å få på plass en pårørendestrategi. Det arbeidet er satt i gang.
Det ble noe forsinket. Tidligere statsråd Listhaug fikk ikke lagt
det frem før hun gikk av, men nå har helseministeren tatt tak i
det. Så det er ganske sterke ord mot det partiet som faktisk tok
initiativ til dette allerede før sist stortingsvalg.
Det er mye bra
i forslagene som kommer, og jeg er veldig glad for engasjementet
for pårørende. Det er et felt jeg opplever at partiene på Stortinget
står samlet om. Det er ikke greit at folk har så stor pårørendebelastning
at de blir syke. Det er vi nødt til å ta tak i. Så må vi huske at
pårørende er så mye mer enn pårørende til demente, det er pårørende
til mennesker med alle mulige slags sykdommer. Noen av dem som sliter
mest, er pårørende til pasienter som har psykiske helseutfordringer og
rusutfordringer, og innenfor det feltet har regjeringen virkelig
gjort en jobb.
Dagaktivitetsplasser
har vært en viktig satsing for regjeringen, og påstander som at
vi har kuttet, kuttet og kuttet, blir litt meningsløse når en ser
på hva som faktisk er gjort. Antall dagaktivitetsplasser har økt,
økt og økt under denne regjeringen. Jeg tror denne debatten er tjent
med at vi snakker mer om hva vi skal gjøre for å hjelpe dem det
gjelder, istedenfor å hive på med masse tom retorikk.
Jeg ser frem til
at planen kommer. Jeg er spent på hva helseministeren, som nå også
er eldreminister, kommer frem til. Jeg forventer en offensiv plan,
og jeg forventer også at det er noe vi kan jobbe videre med, for vi
kan ikke ha det slik i Norge at folk blir syke av å passe på dem
de er mest glad i.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:47:06 ] (komiteens leder):
Jeg har lyst å takke forslagsstillerne for å ha fremmet forslag
om et tema som det kanskje snakkes for lite om – der er jeg helt
enig med representanten Toppe – i det offentlige ordskiftet, nemlig
de pårørende. Vi sier veldig ofte, og det står også i komiteens
innstilling, at vi ser på pårørende som en ressurs for familien
og samfunnet. Men veldig ofte stopper vi der, og så ser vi ikke at
også pårørende er en gruppe som veldig ofte påtar seg så store oppgaver
at de sliter seg helt ut.
Dette er et faktum.
Jeg tenker spesielt på en gruppe pårørende som er en del av de 800 000
pårørende, nemlig barn og unge. Her har vi barn og unge som er pårørende
til foreldre som ikke bare sliter med somatiske sykdommer, men som
også sliter med rus og psykiatri. Dette er en gruppe som veldig
ofte påtar seg store ansvarsoppgaver som de ikke burde ha.
Det sies at regjeringen
nå jobber med en pårørendestrategi, som skal følges opp med en handlingsplan.
Jeg ser fram til at den kommer. Jeg håper spesielt denne gruppen
pårørende, altså barn og unge, blir viet stor oppmerksomhet i denne
strategien og denne planen, for her har vi en gruppe mennesker som
ofte har vært nødt til å ta på seg et stort ansvar, som vi som storsamfunn
må være med og bære byrden for.
Jeg ser fram til
både strategien og handlingsplanen, og det er nettopp fordi regjeringen
arbeider med en slik strategi og en handlingsplan at vi ikke stemmer
for opposisjonens forslag i dag. Jeg ser fram til å ha en bredere debatt
om dette temaet når strategien og handlingsplanen er ferdig utarbeidet.
Men som sagt: Jeg håper spesielt denne gruppen, barn og unge som
er pårørende, blir viet stor oppmerksomhet, for det fortjener de
virkelig.
Presidenten: Det
blir da en pause i debatten i sak nr. 8 for å gå til votering over
de debatterte sakene på dagens kart.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten: Stortinget
fortsetter da behandlingen av sak nr. 8.
Statsråd Bent Høie [15:08:35 ] : Når en person blir syk, rammes
også dem som står nærmest. 800 000 mennesker er pårørende til enhver
tid. Pårørendes omsorgsinnsats er av stor samfunnsmessig betydning
og er estimert til å utgjøre om lag 136 000 årsverk. Regjeringen ønsker
å løfte de pårørendes situasjon, og vi arbeider nå med å utarbeide
en egen pårørendestrategi. Strategien skal omhandle alle pårørende
– uavhengig av brukernes diagnose. Vi vil omtale utfordringer og
behov pårørende har når det gjelder helse, arbeidstilknytning og økonomi,
og se på hvordan vi kan gjøre det lettere å være pårørende. Regjeringen
vil legge fram strategi og handlingsplan samlet i løpet av våren
2020.
Pårørende står
også sentralt i arbeidet med Leve hele livet og likeverdsreformen.
Vi har mottatt over 300 innspill til arbeidet med strategien. Til
tross for at pårørende er forskjellige og står i ulike situasjoner,
er det også mange fellestrekk ved innspillene. Pårørende ønsker
bl.a. mer informasjon om hvordan de best kan støtte og hjelpe. Mange
trenger også mer støtte og avlastning. Innspillene vil danne grunnlaget
for det videre arbeidet med å utforme løsninger og tiltak framover.
Vi har allerede
gjort en del. I 2017 ble det innført en ny bestemmelse i helse-
og omsorgstjenesteloven, som samler og tydeliggjør kommunenes ansvar
overfor dem som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. I den forbindelse
foretok vi en grundig vurdering av omsorgsstønadsordningen. Bestemmelsen
legger nå opp til en fleksibel pårørendestøtte basert på pårørendes
individuelle behov.
Gode aktivitetstilbud
er viktig for avlastningen for pårørende og gjør det enklere for
pårørende ivareta egne forpliktelser, f.eks. eget arbeid. Regjeringen
har arbeidet med utviklingen av dette tjenestetilbudet over lang
tid. Utbyggingen av dagaktivitetstilbudet har vært blant hovedsatsingene
i Demensplan 2015 og i Demensplan 2020 og er nå en lovpålagt oppgave.
Pårørendes innsats
er av stor samfunnsmessig betydning. Det er viktig at denne uformelle
omsorgen består. Samtidig må ikke pårørende påta seg så store omsorgsoppgaver
at de blir utslitt eller faller ut av arbeidslivet. En må utforme
løsninger som støtter og avlaster pårørende og samtidig bidrar til
at de kan leve et godt eget liv, beholde egen helse og stå i arbeid.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) [15:11:33 ] : Pårørende til rusavhengige
står ofte overfor en svært krevende situasjon. I Agderposten i går
kunne man lese om en mor som nå må møte sin sønn i retten. Hun hadde
prøvd å få hjelp til å få sønnen på avrusning, men møtte stengte dører
og endte opp med selv å måtte ta ansvar for avrusningen – noe som
igjen førte til at han ble voldelig og hun måtte søke tilflukt hos
en nabo.
Statsråden pekte
i sitt innlegg på at også pårørende skal kunne leve et godt liv.
Jeg har møtt andre pårørende som har fortalt meg at det ble så belastende
å leve i en situasjon med en rusavhengig, at de har endt som uføretrygdet.
Vi står nå overfor en rusreform som i utgangspunktet har bred tilslutning
i Stortinget. Vil statsråden i den forbindelse også sørge for at
vi får en behandlingsreform som kan gjøre hverdagen for pårørende
til rusavhengige noe enklere? Og hvordan vil han konkret gjøre hverdagen
for pårørende til rusavhengige lettere?
Statsråd Bent Høie [15:12:30 ] : Arbeidet med støtte til de
pårørende er nettopp en del av både strategien og handlingsplanen
som vi skal legge fram før sommeren. Den støtten er uavhengig av
hvilken diagnose brukeren har, og vil selvfølgelig derfor også omfatte
pårørende til mennesker med rusavhengighet.
Når det gjelder
det representanten tar opp om behandlingstilbudet, er det noe vi
jobber med kontinuerlig, og som også har gitt gode resultater i
form av både en betydelig større reduksjon i ventetiden for å få
behandling for rusavhengighet og en større frihet og mulighet til
å velge mellom ulike tilbud. Det største løftet har skjedd i kommunene
med tanke på utbygging av tilbud for både arbeid og aktivitet og
helseoppfølging. Men jobben er ikke gjort ennå. Vi er fortsatt i
opptrappingsplanen, og tilbudet kommer til å bli utviklet videre.
Det er selvfølgelig også slik at pårørende alltid er opptatt av at
deres nærmeste skal få god hjelp og behandling.
Tellef Inge Mørland (A) [15:13:36 ] : Jeg takker for svaret.
Statsråden sa i sitt innlegg også at gode aktivitetstilbud er viktig.
Et felt der statsråden har handlet før handlingsplanen er lagt fram,
gjelder dagaktivitetsplasser for mennesker med demens. Der fjernet
regjeringen og Fremskrittspartiet statstilskuddet fra nyttår. I
mitt tidligere fylke, nå valgkrets Aust-Agder, blir det nå meldt
om at dagaktivitetstilbud blir lagt ned for mennesker med demens.
Og i Høyre-styrte Grimstad arrangerte de nylig et fakkeltog fordi
man ser det blir dramatiske kutt rundt viktige dagaktivitetstilbud
i kommunen.
Hva tenker Høie
når den typen tilbakemeldinger kommer som en konsekvens av regjeringens
endrede politikk på dette feltet? Dagaktivitetstilbud er en svært viktig
avlastning for veldig mange pårørende. Hvilke grep vil statsråden
nå ta for at man ikke skal få en reduksjon i dagaktivitetstilbudene
når et samlet storting har vært enig om at dette bør lovfestes?
Er han i så fall villig til å snu nå som Fremskrittspartiet har
forlatt posten som eldreminister?
Statsråd Bent Høie [15:14:43 ] : Det er ikke sånn at regjeringen
har kuttet støtten til dagaktivitetstilbud, men de pengene som kommunene
har fått øremerket dette, er nå overført til kommunene, samtidig
som kommunene nå har fått – som representanten var inne på – nettopp
en lovpålagt oppgave med å tilby dagaktivitetstilbud. Det betyr
at dette skal være en ordinær del av kommunenes tilbud, etter at
det gjennom mange år ikke har vært noe lovpålagt krav om å ha dagtilbud, men
en statlig øremerket ordning som har hatt til hensikt å forberede
kommunene på det lovpålegget som nå trådte i kraft. Nå er det et
lovkrav til kommunene at de skal ha et dagaktivitetstilbud til innbyggerne
sine.
Tellef Inge Mørland (A) [15:15:27 ] : Jeg takker for svaret.
Det vi har opplevd
når det gjelder dagaktivitetsplasser for mennesker med demens, i
hvert fall i mitt fylke, er at de kommunene og plassene der folk
har vært flinke til å få på plass nettopp den typen tilbud, nå får
lavere overføringer. Ta gjerne utgangspunkt i Grimstad kommune, som
er styrt av Høyre og Fremskrittspartiet politisk: De har tapt 4 mill. kr.
Der har den politiske ledelsen valgt å ikke kompensere for bortfallet
av inntekter, noe som gjør at dagaktivitetsplassene, som ved Øygardens
Institutt, har fått en dramatisk reduksjon når det gjelder finansiering.
Hva vil statsråden si til sine lokalpolitikere i Grimstad om denne
situasjonen, og er han enig i at man her ender opp med å straffe
de kommunene som har vært flinke og tidlig ute, ved at de får en
dårligere overføring i rammetilskuddet enn dem som ikke har fått
et ordentlig dagaktivitetstilbud på plass?
Statsråd Bent Høie [15:16:25 ] : Det jeg sier til kommunene,
er at de skal ha dagaktivitetstilbud, og derfor har vi et lovpålagt
krav om dette. Vi forventer selvfølgelig at kommunene følger opp
det.
Men det kan ikke
være slik at Arbeiderpartiet mener at hver gang staten innfører
et øremerket tilskudd for å begynne å bygge opp et tilbud i kommunene,
skal alt i det øremerkede tilskuddet avvikles og innføres i rammen.
Da kan vi i realiteten avvikle det kommunale selvstyret og gå inn
for det som andre partier mener, nemlig at dette skal være en statlig
finansiert og drevet oppgave som kommunene egentlig bare administrerer.
Det har jeg ikke oppfattet at er Arbeiderpartiets syn. Det betyr
at når vi har øremerkede ordninger, har vi det i en oppbyggingsfase,
og så faser vi det inn i kommunenes rammer.
Noe av utfordringen
med øremerkede ordninger er nettopp det som representanten tar opp,
at når de fases ut, vil de kommunene som har benyttet seg av dem,
ofte komme dårligere ut økonomisk enn dem som ikke har gjort noe,
og dermed opplever en det som en straff. Det bør være en viktig
påminnelse om at det å innføre øremerkede ordninger ofte har en
nedside som bl.a. stortingsflertallet av og til har oversett betydningen
av.
Tellef Inge Mørland (A) [15:17:31 ] : Jeg takker igjen for
svaret.
Nå er det ikke
sånn at Arbeiderpartiet har sagt at den ordningen skulle vare evig,
men det er ikke mer enn litt over et år siden Stortinget økte tilskuddssatsen
for denne typen dagaktivitetsplasser fordi man ikke hadde kommet
så langt som man skulle. Da er det litt underlig for meg at man
plutselig velger å redusere, fjerne hele tilskuddsordningen uten
å sørge for at i hvert fall de som hadde kommet i gang, er sikret
en ordentlig finansiering framover, slik at de ikke ender opp med
å legge ned de plassene de tross alt fikk bygd opp. Er statsråden
enig i at det har vært noe uforutsigbart med den ordningen og avviklingen
av tilskuddsordningen som man nå har sett, og er han også enig i
at vi trenger en videre utbygging av antallet dagaktivitetsplasser,
og at vi derfor bør følge nøye med på hva som skjer nå? Det handler
ikke bare om antallet, men det handler også om å gi god kvalitet
i de dagaktivitetsplassene som man har et ønske om. Sånn sett er
lovfesting én ting, men noe annet er å ha råd til å kunne drive
et godt tilbud innenfor ordningen med dagaktivitetsplasser i kommunene.
Statsråd Bent Høie [15:18:37 ] : Avviklingen av det øremerkede
tilskuddet har ikke vært uforutsigbar for kommunene. Det har vært
varslet i god tid at det skulle skje samtidig med lovfestingen.
Dette er en veldig gammel ordning. Noe av hovedutfordringen med
denne ordningen har vært at kommunene ikke har benyttet seg av den.
Det har vært satt av betydelige midler hvert eneste år til etablering
av dagaktivitetstilbud, statlige midler som kommunene ikke har søkt
på. Hvert år har disse pengene blitt trukket inn fordi kommunene
rett og slett ikke har brukt dem. Det har ikke manglet på regjeringens
vilje til å satse på etablering av dagaktivitetstilbud, men mange
kommuner har latt være å søke på ordningen. Det er noe av årsaken
til at vi tar det neste steget, når jeg sier at dette ikke er en
valgmulighet lenger. Nå er det et lovpålagt krav.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:19:34 ] : Det er mange pårørende
– 800 000. De gjør en utrolig stor jobb – 136 000 årsverk, som statsråden
sa. Det er trygt, det er god kvalitet, det er god samfunnsøkonomi,
og Senterpartiet vil forbedre forholdene. Representanten Sveinung
Stensland sa at Høyre hadde en pårørendestrategi i sitt stortingsvalgprogram.
Det er bra å ha en strategi. En strategi er en beskrivelse av en
felles virkelighetsoppfatning av den situasjonen en står oppe i.
Mitt spørsmål er: Hva er det i forslagene fra Senterpartiet som
er i strid med Høyres virkelighetsforståelse når det gjelder behovet
for å bedre situasjonen for de pårørende?
Statsråd Bent Høie [15:20:25 ] : Jeg oppfatter at det representanten
Stensland sa, ikke var at Høyre hadde en strategi i sitt stortingsvalgsprogram,
men et eget kapittel om pårørende som er viktig, og som inneholder mange
punkter. Mange av de punktene er videreført i regjeringens plattform,
som vi nå jobber med å gjennomføre. Bakgrunnen, slik jeg oppfatter
den, for at regjeringspartiene i dag stemmer ned Senterpartiets forslag,
er at dette er et representantforslag som er fremmet etter at en
er kjent med at regjeringen jobber med en strategi – men ikke bare
med en strategi, også med en handlingsplan for pårørendepolitikk.
Da er det ganske vanlig at regjeringspartiene ikke stemmer for opposisjonens
forslag, når man vet at regjeringen jobber med akkurat de områdene
man fremmer forslag om. Det er en kjent strategi for mange opposisjonspartier
å fremme representantforslag på områder der en vet at regjeringen
har et pågående arbeid, noe Senterpartiet ganske ofte gjør.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:21:25 ] : Det var det opposisjonen
kritiserte den rød-grønne regjeringa for, at den ikke kunne være
med på opposisjonens forslag når det ikke var noe feil ved de forslagene.
Her har vi ikke fått klarlagt hva som er felles virkelighetsforståelse
mellom Senterpartiets forslag og det som regjeringa tydeligvis arbeider
med nå. Vi er tilbake til at opposisjonens forslag skal nedstemmes,
og det er trist å erfare.
Mine neste spørsmål
er: Vil den pårørendestrategien og handlingsplanen som regjeringa
vil komme med, bli framlagt for stortingsbehandling? Og hva er det
i Senterpartiets forslag som statsråden nå kan se er i strid med
Høyres syn?
Statsråd Bent Høie [15:22:12 ] : Verken strategien eller handlingsplanen
blir lagt fram for Stortinget. Det er regjeringens strategi og handlingsplan,
men oppfølgingen av strategien og handlingsplanen, f.eks. i de tilfellene
det krever bevilgninger, vil bli lagt fram for Stortinget. Der det
kreves lovendringer, vil det bli lagt fram for Stortinget på vanlig
måte.
Jeg har ikke
tenkt å gjøre noen evaluering av Senterpartiets forslag. Jeg mener
det er mye bra i dette representantforslaget, som nettopp går inn
på de utfordringene som pårørende opplever i dag. Men det er ikke noen
grunn for regjeringspartiene til å stemme for et forslag fra opposisjonen
på områder der regjeringen allerede har et pågående arbeid og skal
legge fram en egen handlingsplan og strategi. Det har ikke bare
vært denne regjeringen og disse regjeringspartienes politikk, som representanten
var inne på, det har vært vanlig under skiftende regjeringer å håndtere
forslag på den måten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:23:17 ] : Det var interessant
å høre statsrådens siste svar. Det er som jeg fryktet, at verken
strategien eller handlingsplanen skal legges fram for Stortinget.
Dermed blir Stortinget avskåret fra å ta en helhetlig vurdering
av de pårørendes situasjon. Etter å ha sittet og hørt på diskusjonen
nå: Mange av dem som utgjør regjeringspartienes flertall, ga inntrykk
av at dette var noe en ventet skulle komme til Stortinget, slik
at Stortinget kunne behandle det. Men nå sier statsråden: Nei, dette
er en intern plan som regjeringa arbeider med, og så kommer regjeringa
med enkeltforslag til Stortinget seinere.
Dette er en viktig
sak for Senterpartiet. Fremskrittspartiet, med tidligere eldreminister
Listhaug, ønsket å legge fram en pårørendestrategi i 2019. Det ble
det ikke noe av, så Sylvi Listhaug fikk svært lite gjort på den
viktige posten for de eldres situasjon.
Som den som har
ansvaret for arbeids- og sosialpolitikken i Senterpartiet, er det
også fra min side viktig at en går inn på de eldres situasjon, for
det er mange av de pårørende som er knyttet til behovet for en varm
hånd for eldre mennesker. De pårørende gjør en uvurderlig innsats,
ikke bare for gamle, men også for unge som trenger bistand. Senterpartiet
har derfor fremmet forslag om en reell styrking av omsorgsstønadsordningen
i kommunene, fordi det som sagt gir et trygt og kvalitativt godt
og rimelig tilbud.
Vi går ikke inn
for at en skal styre dette med hard hånd, men vi går inn for at
en skal innføre nasjonale retningslinjer for tildeling, altså kriterier
for varighet og omfang, og også retningslinjer for utmåling av omsorgsstønad,
som går på timetall og timebetalingssatsen som skal brukes. For
Senterpartiet er det altså viktig å beholde skjønnet samtidig som
en kommer med klarere nasjonale retningslinjer, slik at det blir
enklere for begge parter å praktisere det hele.
Senterpartiet
går også inn for at vi skal få samarbeidsavtaler mellom pårørende
og kommunene knyttet opp mot jevnlig og åpen dialog. Det er noe
som alle de pårørende erfarer behovet for – at en har kontakt med det
offentlige, slik at en kan bistås på en bedre måte. Dagaktivitetsplasser
og avlastning ved korttidsopphold er sjølsagt sentralt for oss.
Når en er hjemme lengst mulig, presses en i mange tilfeller ut over
de forsvarlige grensene, og avlastning og dagaktivitetsplasser blir
da svært viktig. De pårørendes permisjonsmuligheter må også styrkes.
Det er viktig at arbeidsgiver er klar over det og setter inn vikarer
for å dekke opp de pårørende i situasjoner hvor en ikke kan fortsette
i sitt arbeid i en kortere periode.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [15:26:39 ] : Bare for å svare
opp representanten Lundteigens skuffelse over at dette er regjeringens
strategi og regjeringens plan, og sånn sett ikke en sak som naturlig
kommer til Stortinget, har jeg lyst til å si at det er mange måter
å reise en slik debatt på. Jeg roste representanten Toppe for å
ha reist denne debatten i Stortinget i dag, og jeg sa meg enig med
representanten Toppe i at det som har med pårørende å gjøre, fortjener
en bredere debatt. Den debatten er det ingenting i veien for at
vi igjen kan ha i Stortinget. Opposisjonen har alle muligheter til
å fremme et Dokument 8-forslag. Jeg synes også det ville vært naturlig
når regjeringen har gjort ferdig sitt arbeid, at regjeringspartiene
f.eks. inviterer til en interpellasjonsdebatt, slik vi ser i dag,
hvor Senterpartiets partileder skal ha en interpellasjonsdebatt
i salen med samferdselsministeren. Det finnes mange muligheter for
at vi igjen kan diskutere pårørendes situasjon i Norge. Det skal
i hvert fall ikke stå på regjeringspartiene å ha en slik debatt
her.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:28:05 ] : Ja, det var kanskje
nettopp det representanten Bekkevold sa, som gjorde at jeg hadde
mitt innlegg om det punktet. Representanten roste at Senterpartiet
reiste debatten her, og jeg fikk inntrykk av at Kristelig Folkeparti
ønsket å få en brei diskusjon. Jeg forstår av representantens innlegg
at det er ulike vurderinger blant regjeringspartiene omkring det
punktet. Jeg har respekt for det. Men jeg forstår representanten
Bekkevolds innlegg slik at skal denne saken komme til behandling
på en brei og fyllestgjørende måte, er det i dag sånn at det er
opposisjonen som må reise debatten. Sjølsagt kan en da ta det i
en interpellasjonsdebatt, men jeg vil nok heller si at den bør tas
i en forslagsdiskusjon, at vi kan ha det konkret, og dermed forpliktende.
Det er det som trengs – en forpliktende satsing for å forbedre de
pårørendes situasjon. Det er 800 000 mennesker som utgjør en utrolig
arbeidskraftsressurs for et kvalitativt godt tilbud, og da må vi
bruke tid på det og være konkrete. Det er Senterpartiets vurdering.
Heidi Greni hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se torsdag 27. februar