Liv Kari Eskeland (H) [13:39:36] (ordførar for saka): Stortingsarbeidet er til tider både spanande, krevjande og lærerikt. Saka me i dag skal drøfta, har ei lang historie som har utvikla seg gjennom dei siste tiåra, gjennom skiftande regjeringar og skiftande stortingsfleirtal. I korte trekk handlar saka om eit unntakspunkt i motorferdsellova. Av omsyn til natur og friluftsliv er i utgangspunktet all motorferdsel, herunder bruk av snøscooter, forbode i utmark. Forbodet er nedfelt i motorferdsellova § 3, som lyder:

«I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven.»

Det er ei rekkje unntak frå forbodet mot motorferdsel i utmark som i hovudsak gjeld ferdsel til ulike typar nytteføremål. Eit av unntaka gjeld rett til å frakta bagasje og utstyr til hytter som ikkje ligg ved vinterbrøyta veg. Det går fram av forskrift for bruk av motorkøyretøy i utmark og på islagde vassdrag § 5 første ledd bokstav c. Der står det at kommunestyret kan gje tillating til bruk av snøscooter for

«eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring».

Det er denne paragrafen me skal behandla i dag, basert på eit Dokument 8-framlegg frå Senterpartiet, der ein ønskjer å gå bort frå kravet om 2,5 km.

Eg kan gjerne innrømma at den siste runden har vore noko krevjande, ettersom framlegget me her drøftar, kom midt i ei pågåande høyring om korleis 2,5 km-grensa skulle tolkast. Handsaminga av denne saka vart sett i gang medan kommunane hadde førre sak på høyring, og merknadane frå regjeringspartia ber klart preg av det.

Som saksordførar ynskjer eg å takka komiteen for utvist tolmod og drøftingar i gjennomføringa av sakskomplekset, ettersom nye opplysningar har kome til etter kvart.

Høyringsinnspela vart leverte med frist den 4. mars 2020. Dei viste at fleire kommunar hadde innspel på at 2,5 km-grensa burde vore fjerna, og at det må vera opp til kommunane sjølve å avgjera om og kor lang avstanda frå veg til hytte må vera før ein kan søkja kommunen om løyve til å frakta bagasje og utstyr sjølv.

På bakgrunn av dette og det faktum at Arbeidarpartiet no har snudd i saka, og det er fleirtal i salen for å fjerna grensa, har departementet sendt framlegget ut på høyring. Det vert difor no opp til kommunane å køyra gode, demokratiske prosessar på kva grense ein ønskjer å leggja seg på. Høgre har alltid vore oppteke av lokaldemokratiet og lokal sjølvråderett.

Eg håpar me får ein god og ryddig debatt.

Runar Sjåstad (A) [13:42:57]: Stortinget behandler forslag om endring av forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark på islagte vassdrag. Samtidig sendte regjeringen sist fredag ut et lignende forslag på en bred høringsrunde. Det forslaget la så mange føringer for utformingen av den endringen, og har også spredt så mye usikkerhet rundt når den vil virke fra, at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet kommer med et løst forslag.

Forslaget vi behandler her i dag, går ut på å åpne for at kommunene kan gi dispensasjon for bruk av snøscooter for å transportere bagasje og utstyr til egen hytte, selv om avstanden mellom hytte og brøytet vei er mindre enn 2,5 km. Det betyr at kommunene selv kan vurdere lokale forhold og forvalte reglene på en ansvarlig måte. Totalbelastningen når det gjelder støyproblematikk, natur, dyreliv og trivsel, må vurderes, men det mener vi at den enkelte kommune er best i stand til å gjøre.

Også snøforholdene er viktige og avgjørende for om man åpner for snøscooterkjøring, og vi ser at det er store forskjeller i landet. Mens man har innført bålforbud for noen uker siden i sørlige deler av landet, har man altså metervis med snø – og selv den ivrigste snøscooterkjører er ganske lei – i nord, og mer snø er det lovet. Men det vi ser, er at enhver debatt om bruk av snøscooter og øvrig friluftsliv er preget av å være polarisert og normativ. Det skapes heftige debatter om hvorvidt man er for eller mot bruk eller endring i lov og forskrifter. Altfor ofte ser vi tendenser til å overdrive konsekvensene av enhver oppmyking eller tilpasning. Det blir brukt ord som fullt frislipp og liberalisering, men det er ikke det vi diskuterer her i dag.

Det er slik at motorisert ferdsel i utmark i utgangspunktet er ulovlig, og så har vi en god del unntak. De unntakene er bygd opp over tid. Det er fornuft, men det stilles også krav for at man skal få unntak fra et strengt lovverk. Det er også slik at vi har et rimelig høyt bøtenivå for dem som bryter det lovverket. Det vi debatterer i dag, er faktisk en liten endring i et stort og strengt regelverk, og forslaget vil neppe få store konsekvenser.

Med det tar jeg opp de løse forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Terje Halleland (FrP) [13:45:54]: Jeg er veldig glad for det flertallet som Fremskrittspartiet er en del av i dag. Vi er med på å forenkle, fornye og forbedre samfunnet vårt. Med dette forslaget om endring av forskriften for bruk av scooter, er vi med på å øke det kommunale selvstyret – føre makt og avgjørelser nærmere folket og nærmere dem som blir berørt. Det er nesten synd at vi måtte gå ut av regjering for å få det til. (Munterhet i salen.)

Jeg har fått mange reaksjoner, både fra dem som synes endringene er positive, og fra dem som mener at endringene er ødeleggende.

Før mine kamerater slipper til, er det viktig å si at denne endringen ikke fører med seg noen økt motorferdsel i utmark. Men den gir større mulighet for det, og også mulighet til å begrense det. Den tilliten gir vi våre kommuner – en kommunesektor som vi har gitt ansvar for å styre opplæringen av våre barn, ta vare på våre eldre og styre barnevernet, men som vi altså ikke gir tillit når det gjelder å bestemme over motorferdsel i utmark. Mange snakker om viktigheten av kommunene, at avgjørelser skal tas nærmest dem som blir berørt. Nå har Stortinget sjansen til å vise at dette er mer enn fagre ord. Eller er det virkelig slik at vi kun ønsker å gi kommunene muligheten til å bestemme over det som vi ikke er imot?

Jeg skal ikke skryte på meg for mye kunnskap om offentlig forvaltning, men når regjeringen klarer å sende ut et høringsskriv om en forskriftsendring som de for det første er imot, og som for det andre ennå ikke er vedtatt, virker det litt rart, og jeg lurer litt på motivet. Men når jeg leser og ser hva høringsskrivet inneholder, forstår jeg hvorfor flertallet i dag tar et oppgjør med den forvaltningen som er av eksisterende lover. Vi ønsker å gå vekk fra de ulike tolkningene – bruk av skjønn som skal overprøves av den ene eller den andre. Vi vil ha slutt på at næringsdrivende kjører rundt med en egen dokumentmappe med forskjellige tillatelser – til leiekjøring, vedkjøring, næringskjøring. Vi ønsker at kommunene selv skal få lov til å bestemme – bestemme ferdsel for sine egne innbyggere, i sin egen utmark. Og om kommunene ønsker å gi tillatelse for ett år eller fire år, om de ønsker en fastlagt trasé eller ikke, skal kommunene selv, helt alene, få bestemme.

Sandra Borch (Sp) [13:48:50]: Dette har siden fredag rukket å bli en nokså spesiell sak. Som kjent er det ikke første gang Senterpartiet fremmer forslag om å fjerne kravet om at det må være 2,5 km fra brøytet bilvei til hytta for at folk som eier hytta, skal kunne få kjøre scooter til hytta si. I motsetning til de andre gangene vi har fremmet denne saken, har saken nå flertall – det med stemmene fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.

I merknadene i saken sånn som den ligger nå, er det tydelig at denne saken er noe regjeringspartiene er imot. Men hva skjedde da media begynte å skrive om saken i forrige uke? Da får Høyre tydeligvis panikk. De kan ikke la Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ta æren for denne saken. Så på fredag fant tydeligvis regjeringspartiene ut at de skal sende saken ut på høring – en liten, søt manøver for å prøve å få folk til å tro at dette er forslag Høyre støtter. Realiteten er at Høyre har stemt ned dette forslaget to år på rad, og i dag vil gjøre det samme.

Høyre har også framstilt dette i media som et forslag som er fremmet for å få fortgang i saken. Jeg var til og med ute i media og sa at dette var bra – helt til jeg leste høringsbrevet. Når man leser høringsnotatet som regjeringen har sendt ut i denne saken, er det ingenting annet enn en trenering. I høringsbrevet fra regjeringen kommer det nemlig fram at det skal innføres en rekke nye krav før man kan lempe på 2,5 km-regelen. Det innføres krav om at det bare er tungt utstyr som skal kunne fraktes. Da må man jo spørre hva som defineres som tungt utstyr. Har regjeringen tenkt å innføre en regel for hvor mange kilo det skal være på scooteren for at man skal kunne få kjøre nødvendig utstyr til hytta? Det presiseres også at dette bare skal gjelde et få antall turer i året, og at det skal innføres streng kontroll ved håndhevelse av kjørebok.

Vårt forslag går ut på å fjerne kravet om 2,5 km, sånn at kommunene gjennom egne lokale retningslinjer kan vurdere dette og andre krav de måtte ønske å innføre. Dette vil lempe på byråkratiet og styrke selvråderetten til kommunene, som også er et av hovedpoengene i denne saken.

Det regjeringen nå gjør, er å innføre et enormt byråkrati overfor kommunene når de ønsker å legge om praksisen, ved at tillatelser bare skal gis for én sesong om gangen. I dag praktiserer kommunene dette på egen hånd og gir tillatelser for fire og fem år om gangen. Om regjeringen mot formodning etter den høringsrunden de nå har satt i gang, skulle fjerne 2,5 km-kravet, er det altså en haug med nye krav som skal innføres, og vi vil være like langt.

Jeg vil vise til de forslagene Senterpartiet er en del av, og jeg vil oppfordre Høyre til å stemme for de to løse forslagene som er fremmet i denne saken. Det vil gi fortgang.

Lars Haltbrekken (SV) [13:52:17]: Om vinteren går naturen på sparebluss. Derfor var bruk av snøscooter i utgangspunktet strengt regulert, men dagens regjering har tillatt mer motorstøy i naturen, og i dag står vi foran en ny runde hvor stillheten, naturen og friluftslivet blir taperne.

I det høringsutkastet som regjeringen har sendt ut i forbindelse med en tilsvarende regelendring som flertallet ønsker seg her i dag, kan vi lese at i enkelte deler av landet kan vi vente en til dels betydelig økning i antall tillatelser til bruk av snøscooter. Dette vil spesielt ramme de sårbare delene av naturen. Snøscooter brukes gjerne i perioder hvor dyr er spesielt sårbare. Senvinteren og tidlig vår er en krevende periode med tanke på tilgang til mat, og det er en viktig periode for reproduksjon. I disse periodene er dyrene ekstra sårbare for forstyrrelser.

Jeg er ikke spesielt overrasket over at Senterpartiet fremmer dette forslaget, selv om det er litt vanskelig å bli klok på partiet. I fjor mente de at det måtte være 2,5 km fra brøytet vei til hytta for å kunne bruke snøscooter. I år vil de ikke ha noen grense i det hele tatt.

Men partiet som jeg blir overrasket over, er Arbeiderpartiet. De hiver seg nå på Senterpartiets forslag, sammen med Fremskrittspartiet, og vil la det være fritt fram å få kjøre snøscooter til hytta dersom den ikke ligger kloss inntil en brøytet vei – riktignok etter en søknad til kommunen. Et av de virkelig store spørsmålene er: Hvorfor dette hastverket? Nå smelter snøen i store deler av landet, og snøscooterføret blir bare dårligere og dårligere for hver dag som går. Derfor kunne man latt friluftsorganisasjonene, kommunene, naturvernere og andre få lov til å si sitt om denne saken, som er sendt ut også på høring fra regjeringen. Man kunne ha latt demokratiet få fungere. Motorferdselloven er en lov som skal sikre dyr og oss fred i naturen. Denne beskyttelsen har blitt kraftig svekket de siste årene. Men hvorfor har man sånn hastverk med å svekke den enda mer? Jeg skjønner ikke hvorfor Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil overkjøre friluftslivets, naturvernets og kommunenes rett til å la seg bli hørt i denne saken. Hvorfor vil de ikke la demokratiet virke?

Ketil Kjenseth (V) [13:55:20] (komiteens leder): Det er blitt en tradisjonell debatt rundt påsketider å gjøre noe med regelverket for motorferdsel i utmark, og det er særlig snøscooter som har vært det store temaet de siste årene. De får stadig større effekt og lengre rekkevidde og kan selvfølgelig også være et hjelpemiddel.

Men motorferdsel i utmark har vi jo satt et regelverk for, ikke minst av hensyn til dyr og natur, og faktisk også oss selv. Det er ikke alle som vil ha den støyen innpå seg. Og det er ikke slik som representanten Sjåstad sa her tidligere i debatten, at vi har masse unntak. Vi fjerner nå rett og slett en restriksjon, eller, som representanten Sandra Borch sa, et krav, og det betyr at vi øker muligheten for frikjøring og mer bruk av snøscooter.

Så har det vært høring i denne saken. Det er litt uvanlig at Stortinget griper inn midt i en høringsrunde, og enda mer uvanlig er det at en tar enkelte av høringssvarene til inntekt for seg. Dette handler om et ganske geografisk avgrenset område i Norge, og det er særlig snøscooterorganisasjoner e.l. relatert til snøscooter som er for å fjerne de kravene, mens de nasjonale organisasjonene, som Norsk Friluftsliv, Norges Bondelag, DNT – og til og med KS, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet vanligvis lytter til, med sine mange ordførere – blir oversett i denne saken. Det synes jeg er en bekymring for det såkalte demokratiet, som jeg også hører i denne debatten i dag. Litt av grunnen til at vi har nasjonale regelverk knyttet til dyr og natur, er at når lokale interesser som skal styre mye, blir ikke de nasjonale interessene ivaretatt. Det er litt merkelig at vi senere i dag skal ha en sak om naturrisiko, når vi samme dag diskuterer å ha færre rovdyr og mer snøscooter. Jeg tror at den debatten kunne startet på noen partikontorer i stedet for her i stortingssalen.

Det gledelige er at det skjer mye teknologiutvikling som gjør det mulig å sjekke ut digitalt, uten så mye personalressurser, at regelverket blir overholdt. Nasjonalparker og andre er i ferd med å utvikle teknologi der du kan søke online, via mobiltelefonen, og du kan få godkjenning online der og da. Men det innebærer også at du må underlegge deg visse teknologiske krav, i disse dager kalt for Smittestopp, via en app.

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:58:31]: Av omsyn til natur og friluftsliv er motorferdsel i utmark strengt regulert. Det gjeld også bruk av snøscooter. Hovudregelen er at ferdsel i utmark med motorkøyretøy er forbode, og så er det ei rekkje unntak frå det. Unntaka gjeld i all hovudsak motorferdsel til ulike former for nyttekøyring, bl.a. for frakt av bagasje og utstyr til hytter som ikkje ligg til vinterbrøyta veg. Kommunar kan etter søknad gje hytteeigarar lov til å bruke snøscooter når hytta ligg minst 2,5 km frå brøyta veg, og når det ikkje er mogleg å leige transport. Den regelen som ein finn i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, er meint å dekkje transportbehovet til avsidesliggjande hytter i område der det ikkje finst gode nok moglegheiter til å leige transport.

Det har vore mykje debatt om 2,5 km-regelen dei siste åra, og det har vore fleire representantforslag om dette. På bakgrunn av eit representantforslag sende Klima- og miljødepartementet i desember 2019 på høyring eit forslag om å tydeleggjere det vi meinte var gjeldande rett, nemleg at dei 2,5 km ikkje må målast i luftline, men at ein kan ta omsyn til topografi og naturlege forhold. Høyringsfristen var 4. mars i år.

Det forslaget som Stortinget behandlar i dag, går ut på å fjerne heile avstandskravet. Det var ikkje ein del av høyringa. Forslaget går også ut på å oppheve kravet om at kommunen berre kan gje løyve dersom det ikkje er mogleg å leige transport. Det inneber dermed at kommunane kan gje løyve til å bruke snøscooter til hytte sjølv om det berre er nokre få hundre meter til hytta, og sjølv om det er tilbod om leigekøyring i området.

Eg meiner i utgangspunktet at det er lite heldig å gjere endringar i dei reglane allereie no, før vi ser resultatet av den høyringa vi har gjennomført. Og eg meiner vel også at vi burde venta med nye endringar til vi hadde fått evaluert den lovendringa som allereie er gjort, om at kommunar kan etablere snøscooterløyper. Sluttrapporten for den evalueringa er venta i år.

Samtidig ser eg at dette forslaget ligg an til å få fleirtal, og det same gjeld forslaget om å fjerne kravet om leigekøyring. Så eg har difor allereie sendt ut dette forslaget på allmenn høyring, slik at det i det heile skal vere teknisk mogleg å gjennomføre det før neste sesong, slik eg oppfattar at fleirtalet i Stortinget er opptekne av.

Det forslaget som Stortinget vart invitert til å ta stilling til, vil gjere at fleire hytteeigarar kan bruke snøscooter. Kor mange veit vi ikkje. Ifølge SSB er det ca. 440 000 hytter i Noreg. Vi veit ikkje kor mange av dei som ikkje har tilgang til veg, eller som dermed ligg mindre enn 2,5 km frå brøyta veg. Det einaste vi veit, er at dette forslaget vil føre til meir motorferdsel i utmark.

Mange hytteområde ligg i dei mest attraktive friluftsområda vi har. Det er derfor spesielt friluftslivet som vil kunne kome dårlig ut av det. Det kan bli konfliktar mellom snøscootertrasear og skiløyper, og ikkje minst er naturen for mange ein plass for ro og fred og for opplevingar fri for trafikk, og mange opplever scootertrafikk som sjenerande. Det gjeld ikkje minst naturen og dyra som bur der.

Det ligg med andre ord i sakens natur at eg er skeptisk til dette forslaget. Men vi er ei mindretalsregjering. Vi held oss til det som Stortinget bestemmer, og sjølvsagt også i denne saka.

Cecilie Myrseth (A) [14:13:48]: Man skulle tro at dette var en sak om frikjøring og frislipp. Det er det jo ikke. Denne saken handler om folk som vil på hytta. Og er det én ting vi har fått vite den siste måneden, er det at hytta betyr mye for folk. Det er ikke sånn at alle kan gå til eller komme seg på hytta uten hjelpemiddel, og scooter er nettopp et sånt hjelpemiddel. Det er heller ikke alle plasser man kan kjøre til hytta.

Det ble sagt her av SV at man var så overrasket over Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet har vært helt konsekvent i denne saken. Vi har prøvd å løse et problem nå i flere runder i Stortinget. Det har ikke gått, og regjeringen har ikke villet lytte.

Så må jeg minne om at dette landet er rimelig forskjellig. Her kan man jo gå ute i småsko, mens da jeg var hjemme i helgen, kunne jeg gå med skisko. Så våren er forskjellig, det er mulig å ha vinterglede fremdeles, og noen steder er man ennå avhengig av scooter.

Det har altså vært et stort engasjement i denne saken, og vi har prøvd å løse den på mange måter. Jeg er faktisk veldig glad for at Fremskrittspartiet har gått ut av regjering. Jeg tenker at de for alltid burde forbli utenfor regjering, for da får vi faktisk ting gjort. Så det synes jeg er veldig bra. Honnør til Fremskrittspartiet for at de stemmer sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne saken – derav navnet scooteralliansen.

Folk er lei. Folk er kjempelei av at man ikke lytter til denne typen problemer. Nei, det er ikke de store verdensproblemene vi diskuterer nå, men det er vanlige folk som har utfordringer i hverdagen, og da burde vi som politikere lytte til dem.

Jeg vil si at dette er en god dag for lokaldemokratiet. Det er en god dag for lokalt engasjement og for lokalt gjennomslag. Som min gode venn og leder i Senja Arbeiderparti, Martin Ness, ville ha sagt: Det er en god dag for gressrota. For man må jo lytte til gressrota, og det er det vi har gjort i denne saken. Jeg vil gratulere alle dem som har stått på, med gjennomslag.

Så kunne jeg sagt mye om Høyre og regjeringens småflaue forslag og forsøk de siste dagene, men det er sånn at om man er enig, burde man bare stemme med flertallet. Det kunne ha blitt en god dag, det også.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:16:36]: Stortinget vedtar i dag en riktig endring som er et lite skritt i riktig retning, og som på ingen måte er det frislippet som jeg registrerer at noen prøver å fremstille det som i media og på venstresiden i politikken.

Vi registrerer at her er Klima- og miljødepartementet forbilledlig effektive. De sender altså ut på høring en sak som ikke er vedtatt av Stortinget ennå. Da vil jeg legge til at dersom Klima- og miljødepartementet hadde vært like effektive tidligere, hadde vi overhodet ikke behandlet denne saken i dag, for det er nettopp det som er problemet. Hele diskusjonen om luftlinje eller faktisk kjørelengde har brakt denne saken opp og gjør at Stortinget nå må gripe inn fordi man har dratt beina etter seg – det jeg tolker som motvilje i Klima- og miljødepartementet mot å gjøre noe med denne saken.

Det er viktig å minne litt om historien. Lov om motorferdsel i utmark ble endret i forrige stortingsperiode. Det var fremmet av Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, og Høyre og Fremskrittspartiet sto sammen om det. Det fikk også tilslutning fra Senterpartiet, som skaffet flertall for det som skulle være en mer liberal innretning av loven. Vår erfaring er dessverre ikke sånn, og igjen er det byråkrati, hindringer og overstyring som er blitt fasiten. Dessverre ble ikke lov om motorferdsel i utmark så liberal som Stortinget faktisk ønsket. Det er nettopp det som er problemet. Departementet har ikke levert på det Stortinget har bedt om, verken når det gjelder lov om motorferdsel i utmark, eller i denne konkrete saken, som er en liten sak i den store sammenhengen, men viktig for dem det angår.

Det er veldig rart. Det er veldig rart at man kan stå her og diskutere og mene at kommunene ikke kan ta disse beslutningene. Det er liksom problematisk at kommunene skal ta så viktige beslutninger som det om folk får lov til å kjøre til hytta si eller ikke på snøscooter. De samme kommunene som kan ta barna fra foreldrene, skal ikke få bestemme om man skal ha lov å kjøre med snøscooter til hytta si eller ikke. Det er merkelig, og det viser bare hvor håpløs denne debatten er.

Men historien er viktig å huske. Fremskrittspartiet har stått på en liberal scooterpolitikk gjennom hele historien. Vi har også hatt med oss Høyre og Senterpartiet på det i forrige periode. Nå rydder vi opp i det som er helt nødvendig, fordi regjeringen og Klima- og miljødepartementet ikke har levert. Det rydder Stortinget i dag opp i.

Anne Karin Olli (H) [14:19:53]: Høyre i Finnmark har i lang tid jobbet for økt lokalt selvstyre, også når det gjelder saken som diskuteres i dag. Derfor er jeg glad for at regjeringen har sendt på høring forslag om å fjerne avstandskravet på 2,5 km for frakt av utstyr med snøskuter til egen hytte. Det er også gledelig at det nå ser ut til å være flertall for dette i Stortinget. Høyre og Fremskrittspartiet foreslo en oppmyking av loven allerede i 2015, men fikk ikke den gang tilslutning til forslaget.

For de fleste finnmarkinger er hytta og det å ferdes fritt i naturen selve symbolet på det gode liv. Mange oppgir det som grunnen til at de velger å bo i Finnmark. I Nord-Norge, og i Finnmark spesielt, har vi snø store deler av året. Denne vinteren har ikke vært noe unntak – snøen ligger fortsatt godt i Troms og Finnmark. Det er det vi kaller et skikkelig snøår. Når man investerer i en hytte, så ønsker de fleste å bruke den mest mulig. Det å komme seg til hytta, enten du er 85 år eller 3 år, må være overkommelig også de vintrene det er mye snø. 2,5 km til fots eller på ski i dyp snø, med alt av proviant og utstyr, kan bli en strabasiøs ferd for de fleste av oss.

Med forslaget som nå er sendt på høring, kan hver enkelt kommune gjøre sine selvstendige vurderinger. Jeg registrerer at mange i nord mener at dette er rett vei å gå. Noen har innvendinger og frykter mer støy – og det er innvendinger som er høyst relevant. For Høyre er det viktig at alle skal bli hørt og at demokratiske prosesser blir fulgt på en skikkelig måte. Jeg har stor tiltro til at også kommunene tar med dette i sine vurderinger og forvalter reglene på en forsvarlig måte. Det vil fortsatt være sånn at kommunene må gi særskilt tillatelse til den enkelte hytteeier etter en egen søknad.

Avslutningsvis vil jeg gi ros til regjeringen som har sendt ut forslaget om å fjerne grensen på 2,5 km. Det vil føre til at man allerede neste vinter kan åpne opp for gode og fornuftige løsninger rundt omkring i hele landet.

Liv Kari Eskeland (H) [14:22:20]: Eg vil retta merksemda mot at det er sett fram ytterlegare to framlegg i denne salen i dag. Det går på datofrist for når endringane i forskrifta skal gjelda frå, samt at ein skal syta for at forskriftsendringane fører til forenklingar i regelverket og auka kommunalt sjølvstende.

Regjeringspartia er opptekne av at når me no sender saka ut på høyring på ny, så lyttar me til kva kommunane og organisasjonane vil spela inn. Me er òg for stor grad av lokalt sjølvstyre og vel difor å avventa kva kommunane seier før me i vedtak i dag på førehand vil prosedera for korleis forskriftsendringane skal utformast – slik framlegg nr. 2 gjev uttrykk for. Vi vonar at kommunane tek seg god tid til å gje oss gode innspel, som vil gje tenlege formuleringar i forskrifta.

Når det gjeld datofesting av forskriftsendringane, har me tillit til at prosessen går så effektivt som mogeleg, slik statsråden også tok til orde for, så det vert jobba godt med saka fram mot ei forskriftsendring. Me ser det ikkje nyttig å driva med detaljstyring av regjeringa, slik framlegget her legg opp til, og me har tiltru til at regjeringa ser verdien av å halda ei god framdrift, slik at endringane kjem på plass i rimeleg tid etter at høyringsfristen har gått ut.

På bakgrunn av dette kjem regjeringspartia til å røysta mot også desse framlegga.

Heidi Greni (Sp) [14:24:07]: Dette er en underlig debatt. Nå har mange av Høyres representanter vært på talerstolen og fortalt at endelig styrker vi lokaldemokratiet, nå skal det bli mer lokalt selvstyre, og dette er en seier for lokaldemokratiet. Jeg kan love salen at hver eneste kommunestyrerepresentant i Holtålen ble ganske sjokkert da de så dette høringsutkastet. Det er en liten liberalisering, som jeg selvsagt er enig i, fordi jeg har vært med på å fremme dagens forslag. Samtidig er det en sju–åtte begrensninger som er helt ødeleggende for lokaldemokratiet. Det er ødeleggende for hyttelivet og næringsutviklingen i min hjemkommune, og det vil føre til en voldsom verdiforringelse for dem som har kjøpt seg hytte der.

Det skal nektes å kombinere leiekjøring og løyve til egen hytte. Det skal stilles krav om at bagasjen skal være tyngre – hvor mange kilo det skal være, aner ikke jeg. Det skal være krav om mengde og utstyr. Det foreslås å begrense antall turer, og at dette antallet skal settes lavt. Det skal pålegges kjørebok, og det skal pålegges at kommunen tegner et løypekart. Og ikke minst skal det føre til en enorm ekstra arbeidsbelastning på kommunene, fordi det skal søkes om nytt kjøreløyve hvert eneste år.

I min kommune har vi 400–500 løyver til å kjøre til egen hytte, i tillegg til at vi har 15 leiekjørere, som gjør en god jobb. Det vil si at i stedet for å behandle i underkant av 100 kjøreløyver, skal vi nå behandle i underkant av 500 hvert år. Disse hyttene flytter sjelden på seg. Det er sjelden eierskifte, og ved eierskifte forsvinner dette automatisk, og ny eier må søke. Det er helt meningsløst at vi skal bruke byråkratiske ressurser på noe så «tullat».

Når det gjelder å kombinere leiekjøring og løyve til egen hytte, er det en selvfølge i mange kommuner. Hos oss ville det overhodet ikke fungere hvis vi ikke kunne fortsette den praksisen. Noen påstår at det er en praksis i strid med lovverket. Da har i tilfelle Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sovet de siste 30 årene, for vi har praktisert dette i 30 år, og det har fungert helt utmerket. Hvis vi ikke skulle fortsette med den kombinasjonen, ville vi bli nødt til å si at vi ikke har leiekjøringspraksis i kommunen. De som ikke har egen scooter, ville da helt miste mulighet til tilgang til en leiekjører. For det er ikke sånn at 15 leiekjørere kan kjøre for 500 stykker fredagen før palmehelgen og fredagen før vinterferien. Det er ikke slik dette fungerer i praksis. Skulle man hatt 50 leiekjørere til å fordele det, ville det ikke blitt noe igjen til noen. Ingen ville sittet med ansvaret å være tilgjengelig, hvis det ikke ble noe igjen av det. Dette er et voldsomt angrep på lokaldemokratiet.

Kent Gudmundsen (H) [14:27:35]: Sånn blir det vel når vi har mange distriktsrepresentanter oppe på talerstolen! Selv kommer jeg fra en fargerik landsdel i så måte, men jeg skal besinne meg i dag, og si at i dag er det all grunn til å glede seg over det uttrykket som kommer i denne sal, ved at det er et solid og bredt flertall for at man skal styrke lokaldemokratiet i spørsmålet om motorferdsel i utmark.

Det har selvfølgelig vært ulike tilnærminger og argumenter i denne saken, men det er ingen tvil om at i hvert fall regjeringspartiene i lang tid har jobbet for økt lokalt selvstyre i mange spørsmål. Og når vi sendte denne saken på høring i forrige uke, er det fordi vi selvfølgelig skal bidra til at vi får en best mulig forskrift.

Jeg er, sammen med partiet mitt, stor tilhenger av at vi får en styrking av det lokale selvstyret. Jeg mener at det dette egentlig koker ned til, er at vi erkjenner de store forskjellene som finnes rundt omkring i Kommune-Norge. Det finnes f.eks. ikke i mitt fylke veldig mange store hyttefelt med asfalterte veier, der man kan kjøre SUV-en sin opp og parkere utenfor døra, og der man har innlagt vann og strøm. Man har ikke det. At vi på den ene siden skal si: Det er greit, bare rull ut asfalten, grav opp grøfta, bygg svære hyttefelt, legg ut infrastruktur, mens vi som er i Troms, og som har langt mellom husveggene – man har kanskje utedass, og er man heldig, har man solcellepanel på taket – skal spenne på oss skiene, ta med en sekk med ved og dra med oss masse proviant, fordi det er langt til en brøytet bilvei – det mener jeg er mangel på respekt for det mangfoldet og den variasjonen vi har i dette landet vårt. Derfor mener jeg det er helt riktig, og klokt, at vi gir denne muligheten til kommunene, nemlig å se på det behovet man har. For det er forskjell rundt omkring.

Jeg mener at i forbindelse med den endringen som er sendt ut på høring nå, er det nødvendig at vi forsøker å ivareta høringssvar som gir en enklest mulig forskrift. Jeg er veldig stor tilhenger av at det ikke gir ekstra byråkrati. Jeg tilhører dem som er enig i at det er ganske ulogisk at man skal måtte søke hvert eneste år, all den tid man tross alt har den samme hytta, eieren er den samme, og man har samme behov for å komme seg opp, enten i helga eller på påskeferie, for å bruke hytta, enten man er gammel eller ung, eller er en familiefar med unger på slep.

Det handler egentlig bare om å ha respekt for at vi skal få ta i bruk hytta vår, at vi skal få ta i bruk friluftslivet vårt. Og dette er jo ikke noe frislipp. De som mener det, har misforstått. Dette er rett og slett noe så enkelt som å gi kommunene mulighet til å gi den som eier en hytte, muligheten til å ta den i bruk. Så enkelt er egentlig dette. Derfor håper jeg også at regelverket blir like enkelt når det skal utføres i en forskrift.

Elin Rodum Agdestein (H) [14:30:47]: Når det nå endelig har blitt flertall på Stortinget for å fjerne avstandskravet på 2,5 km i snøscootersaker, og regjeringen allerede har sendt nye forslag om det på høring, er dette det mange av oss som vil kalle en god dag på jobben. Det er faktisk mange som er veldig glad for og fornøyd med det.

Dette har vært et veldig viktig tema for Høyre i lang tid, det kan ingen være i tvil om. Mange av oss har faktisk jobbet i mange år for å få bedre løsninger på dette. Og det er altså først nå det har blitt flertall på Stortinget for å endre regelverket for motorferdsel i utmark på dette punktet. Dagens regelverk har vært for stivbeint og for lite tilpasset lokale forhold. Kommunene er ulike, svært ulike, og behovene er ulike, og det må reglene ta høyde for.

Det er et stort engasjement blant folk rundt reglene for snøscooterkjøring, ikke bare i min region i Trøndelag, men i store deler av Distrikts-Norge. Som representanten Gudmundsen var inne på, snakker vi om områder av landet der Hytte-Norge fortsatt er preget av spredt bebyggelse, der hyttene verken har vintervei, strøm eller vann og avløp – altså standarder som ligger langt unna det vi ser mange plasser i landet i mer sentrale strøk, i form av hytteurbanisering.

Svært mange bruker utmarka og fjellet til fritidsformål. Det er en del av fritidskulturen å gjøre det, og man benytter da snøscooter i forbindelse med opphold på hytta om vinteren. Det gjelder frakt av materialer, utstyr, proviant, ved, osv. Verdiene av dette enkle hyttelivet er faktisk noe vi ønsker å understøtte, også for nye generasjoner, og nå vil det altså bli mye enklere for flere enn det er i dag, å bruke hyttene sine på vinterstid. Det er bra.

Jeg er veldig glad for at det lokale selvstyret kan styrkes på dette området. Det har vært en viktig sak for Høyre. Vi har vært en pådriver for det både i denne saken og generelt. Jeg håper at kommunene i denne runden med høringer vil gi klare og tydelige tilbakemeldinger, og at vi får en effektiv prosess, sånn at forskriftsendringer kan komme på plass så raskt som mulig.

Å få på plass nye forskrifter sånn at man allerede til neste vinter kan få mer fornuftige regler for bruk av snøscooter mellom hytte og vei, uansett avstand, er gledelig. Det er et stort framskritt som vil gjøre hyttelivet mer tilgjengelig for flere, øke livskvaliteten og bolyst og attraktivitet i store deler av Distrikts-Norge, og det er veldig gledelig. Det burde man også glede seg over i en del av partiene som har gått høyt på banen, og som jo vet hvor krevende slike saker kan være i regjering. En bør heller glede seg over det enn å fokusere på kritikk.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:33:58]: Jeg kan innledningsvis nevne at jeg var på fjellet i helgen med snøscooter, på samme måte som store deler av befolkningen i nord.

I min hjemregion Finnmark er bruk av snøscooter friluftsliv, det er samhold, det er rekreasjon og det er ikke minst kultur. Man tar med seg familie og barn ut på tur – også dem som normalt ikke kommer seg ut på tur – og i enkelte ekstreme tilfeller også svigerfamilien. Jeg kan rapportere om fantastiske forhold med flere meter snø. På fjellet i nord er det fortsatt full vinter. For å sitere Arthur Arntzen: Det trengs flere gode somre for å klare å tine denne snøen.

Fremskrittspartiet er for en liberalisering av scooterpolitikken. Dagens vedtak er et lite skritt i riktig retning, hvor vi flytter beslutningsmyndighet til lokaldemokratiet. Vi forenkler, vi fornyer, og vi forbedrer. Jeg er veldig glad for det flertallet Fremskrittspartiet er en del av i dag, som gir det lokale selvstyret mulighet til å gi tillatelse til å gi dispensasjon for å benytte snøscooter til hytte som ikke ligger tilknyttet brøytet bilvei, selv om hytta ligger nærmere enn 2,5 km.

Vi fikk det ikke til da vi satt i regjering, som representanten Halleland var inne på. Det gjorde heller ikke Arbeiderpartiet eller Senterpartiet da de satt i regjering. Så det er veldig bra at vi nå kan danne politisk flertall for disse forslagene – når alle tre partier er ute av regjering. Fremskrittspartiet er for en ytterligere liberalisering av scooterpolitikken og har store forventninger til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet også vil støtte en ytterligere forenkling og forbedring i tiden framover når vi jobber videre med dette.

Dagens vedtak er en seier for lokaldemokratiet. Fremskrittspartiet mener at i et lokaldemokrati er det de som har best kunnskap om lokale forhold, som er best til å kunne vurdere om det skal gis tillatelse eller ikke.

Så må jeg avslutningsvis si at det er skuffende at Høyre som sammen med Fremskrittspartiet foreslo en oppmyking i 2015, i dag har snudd og stemmer imot forslaget og imot å gi bedre bestemmelsesmakt til lokaldemokratiet.

Arne Nævra (SV) [14:36:50]: Jeg vil si som kollega Lars Haltbrekken at det ikke er overraskende at Senterpartiet kommer med sånne forslag, eller at Fremskrittspartiet, først og fremst, kommer med sånne forslag. Vi har jo sett det på all transportvirksomhet. Det har vært fart og spenning, til lands og til vanns og – jeg holdt på å si – i lufta med. Dette kjennetegner jo på mange måter liberalismens høyborg i transportsektoren, Fremskrittspartiet. Men at vi har fått en allianse mellom Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, er leit. Det er vanskelig å svelge. Jeg må si at hvis det er sånn vi skal ta opp kampen, ved å konkurrere på liberalisme ute i utmarka, så er det trist.

At det er en taper her, er det liten tvil om. Det er naturen. Og så er det faktisk de som ønsker et enkelt friluftsliv. Taperne er de som driver friluftsliv i Norge på en mer tradisjonell måte, dvs. ikke motorisert. For dette er en alvorlig sak. Det er en rekkevidde som er større enn man aner i første omgang. Hvis det er sånn at man heller får mindre kjøring, som det ble sagt – jeg tror det var Senterpartiet som nevnte det – så er det en underlig analyse. Alle friluftsorganisasjoner sier det motsatte. Har man ingen respekt for disse organisasjonenes dømmekraft? Det er vel ingen som tror det blir mindre kjøring av dette? Det blir mye mer. Hvordan man enn snur og vender på det: Har man en scooter og skal til en hytte: – Jeg skal bare opp til hytta mi, jeg kommer fra hytta mi. Det er veldig vanskelig å kontrollere. Det er nærmest håpløst. Det er vanskelig å unngå å kalle dette noe annet enn et tilnærmet frislepp i hvert fall.

Så er det en del poeng her som må nevnes. Det ene er det også kollega Haltbrekken nevnte – sårbar natur om våren. Jeg har vært mye der ute om våren, og jeg har vært mye i fjellstrøk der snøscooter er aktuelt, og jeg har vært på kloss hold av villrein, tamrein, elg og annet vilt som er helt på sparebluss. De er helt på felgen. Den siste energien er på våren – i april, mai og kanskje i juni nordpå er de veldig utsatt.

Det siste poenget jeg har lyst til å komme med, er at ved en liberalisering av snøscootertrafikken får vi et nytt press på hyttebygging i Norge. Nå er det lettere å bygge hytte litt lenger fra veien, husk på det! Vi har nesten 500 000 hytter fra før. Dette er et poeng vi skal ta med oss.

Lars Haltbrekken (SV) [14:40:04]: Jeg må si det er en litt underlig seanse vi er vitne til i dag – en underlig seanse hvor Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet nærmest virker skuffet over at regjeringen iverksetter deres forslag før det er vedtatt i Stortinget. Jeg skulle vært glad hvis regjeringen hadde lyttet til alle de gode miljøforslagene SV fremmer, før de ble vedtatt i Stortinget. Jeg skulle ha brukt den anledningen til å juble fra Stortingets talerstol, men i stedet får vi et politisk spill fra de tre partiene, hvor de er misfornøyd med at regjeringen gjør som de sier. Det er helt utrolig.

Så får vi høre at snøen fortsatt ligger nordpå – ja, det gjør den. Snøen ligger fortsatt også i Trøndelag. Men ingen av de representantene som har snakket om det, har foreslått at denne forskriften skal tre i kraft i morgen. Nei, de har i dag fremmet et forslag om at forskriften skal tre i kraft 1. oktober. Da vil jeg tro at vi har hatt en sommer også nordpå, og at det har vært relativt dårlig snøscooterføre, så de argumentene må jeg si er relativt tynne.

Vi hører fra Arbeiderpartiets representant Cecilie Myrseth at dette ikke er et frislipp. Nei vel, kanskje Arbeiderpartiet kan fortelle oss andre hvor mange flere enn før det er som nå vil få lov til å søke om å bruke snøscooter til hytta – eller for å bruke Arbeiderpartiets retorikk: Hvor få er det som vil få lov til det?

Når man i dag fremmer forslag om å sørge for at denne forskriftsendringen ikke skal gjelde før 1. oktober, hvorfor i alle dager tar man seg da ikke tid til å høre på demokratiet og la det virke? Høringsfristen som regjeringen har satt, er i begynnelsen av august. Man kunne her latt demokratiet virke, man kunne her ha tatt med seg de innspillene som kommer fra kommunene, fra friluftsorganisasjonene og fra andre, men man velger i stedet å se totalt bort fra det.

Heidi Greni (Sp) [14:43:28]: Til representanten Haltbrekken om hvorfor vi ikke velger at dette skal igangsettes i dag: Hvis Haltbrekken hadde kikket på kalenderen, er det 5. mai i dag, og ifølge motorferdselloven er det 5. mai som er siste dagen for dispensasjonskjøring – det kan ha en viss sammenheng med det.

Det blir hevdet at dette er et fullstendig frislipp, og at det vil bli mye tullekjøring, mye ulovlig kjøring og enormt mye støy i naturen. Det er ikke måte på hvor mange plager det skal bli med dette. Er det mange som har blitt tatt for tullekjøring og ulovlig kjøring – oppi alle fjell og med en henger med bagasje på? Den statistikken hadde jeg gjerne villet se. I min kommune er det i hvert fall ingen som blir tatt for tullekjøring med henger. Som vi alle vet, er det påbudt å kjøre med henger, det er ikke lov å drive persontransport. Man kjører kun med henger med bagasje, eventuelt med personer det er plass til i tillegg. Det er ikke denne gjengen som driver med tullekjøring noe sted i landet.

Så ble det sagt at det var en trussel for villreinen. Sist jeg sjekket, var villreinen stort sett i nasjonalparker og en del i landskapsvernområder. Og sist jeg sjekket, var både landskapsvernområder og nasjonalparker underlagt et helt annet motorferdselsregime enn det vi diskuterer her i dag, som er det kommunene rår over per i dag. Dette er en krisemaksimering som ikke har noen rot i virkeligheten.

Til representanten Agdestein, som holdt et veldig godt innlegg her i dag: Jeg var enig i alt, bortsett fra det at høringsuttalelsen var det som vi har foreslått her i salen. Det er det absolutt ikke. Det er én liberalisering i den høringsuttalelsen, og så er det sju innskjerpinger, som jeg på ingen måte vil være med på. Så jeg oppfordrer representanten Agdestein til å gjøre rede for hva hun mener om innskjerpingene som står i den høringsuttalelsen: Det skal være forbudt for kommuner å fortsette dagens praksis med å kombinere leiekjøring og løyve, det skal være krav om tyngde på bagasje, det skal være krav om mengde bagasje, det skal være krav om at kommunene skal begrense antall turer til et minimum, det skal være krav om å pålegge kjørebok, det skal være krav om å pålegge løypekart – og kommunene skal bli plaget til å behandle søknadene hvert år i stedet for hvert femte år, slik det er i dag. Mener representanten Agdestein det er en styrking av lokaldemokratiet, eller mener hun det er en svekkelse av lokaldemokratiet?

Fra statsråden vil jeg gjerne ha svar på om han lover å følge opp forslag nr. 2 i dag. Da er alle forslagene som er i høringsuttalelsen, bortsatt fra 2,5 km-grensen, fullstendig ugjennomførbare.

Kent Gudmundsen (H) [14:46:42]: Jeg vil minne representanten Greni om at forslaget som er en del av representantforslaget, og som står i innstillingen fra komiteen, står i høringsbrevet som er sendt ut på høring. Men det er riktig, som også representanten Greni var inne på, at det er andre alternativ som også er med i det høringsbrevet. Nå er det viktig at kommunene, som tross alt skal forvalte dette nye regelverket når forskriften er stadfestet, gir sin klare tilbakemelding. Jeg skal være ærlig på at jeg er tilhenger av første alternativ, av den enkle grunn at jeg har tillit til at kommunene innenfor det mangfoldet, som jeg var inne på i mitt første innlegg, skal finne gode lokale løsninger. Jeg håper at kommunesektoren er enig i det. Det har jeg all grunn til å tro at den er når man ser på den høringsrunden som ble gjennomført tidligere i år, der kommunene helt uoppfordret – selv om det ikke var spurt om det – mente at denne 2,5 km-regelen har vært unødvendig og veldig byråkratisk og ikke treffer det behovet og den variasjonen som flere har vært inne på i denne salen.

Det som fikk meg til å ta ordet, var at representanten Strifeldt påsto at Høyre har snudd i denne saken. Da må jeg – med respekt å melde – få lov til å si at det er så langt fra sannheten som man kan komme. Er det noen partier – nå skal jeg være raus tilbake – som har stått sammen og hatt et ensrettet syn i denne saken siden 2000-tallet, er det Høyre og Fremskrittspartiet. Vi fremmet en rekke representantforslag under den rød-grønne perioden, og noe av det første vi gjorde som Høyre–Fremskrittsparti-regjering, var å fremme et forslag om lovendring i Stortinget. Vi sikret også flertall på en rekke punkter sammen med Senterpartiet da komiteens innstilling endelig var behandlet her i Stortinget på nyåret i 2015. Loven var i Stortinget allerede året før, i 2014.

Det er verdt å bemerke at i forhandlingene og det arbeidet som ble gjort i komiteen, foreslo Høyre og Fremskrittspartiet å redusere 2,5 km-grensen til 0,5 km. Det var ikke mulig å få gjennomslag for det. Det var ingen flertallsmerknader som ga regjeringen en klar instruks om å redusere denne avstanden. Dermed ble Høyre og Fremskrittspartiet stående alene i denne saken.

Tidligere har vi her behandlet hvordan man skal forstå denne 2,5 km-grensen. Det har hele tiden ligget til grunn at det skal være faktisk trasé, noe som også var bakgrunnen for den forskriften vi sendte på høring tidligere år.

La det være helt klart: Alle forslag som er sendt ut på høring, fjerner 2,5 km-grensen. Jeg er tilhenger av at vi skal ha et sterkt lokaldemokrati, som ivaretar det mangfoldet som er der ute.

Til dem som er kritiske og peker på frikjøring: Jeg har mange ganger begrunnet hvorfor dette ikke er det – det er snakk om fornuft. Jeg undrer på om SV hadde vært for motorferdsel i utmark hvis snøscooterne hadde vært elektriske og lydløse.

Tor André Johnsen (FrP) [14:49:53]: Det er ikke ofte jeg skryter av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, i hvert fall ikke begge partiene samtidig, men i dag føler jeg faktisk litt behov for det. Det er nemlig gledelig å se at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå ønsker å liberalisere kjøring med snøscooter. Tradisjonelt sett er det vel bare Fremskrittspartiet og Senterpartiet som har en liberal tilnærming til bruk av snøscooter, og følgelig er det da ekstra gledelig å se at Arbeiderpartiet også støtter forslaget til Senterpartiet, slik at det nå blir flertall for å gi kommunene full frihet til å bestemme selv om det skal være tillatt å bruke snøscooter til hytta, uavhengig av avstanden til hytta – om den er over eller under 2,5 km fra nærmeste bilvei. Kommunene får nå økt selvråderett, så dette er en gledens dag for lokaldemokratiet.

Etter sju år med godt samarbeid i regjering med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti må jeg si at det oppleves litt unaturlig å være på samme side – for å si det slik – som Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Men når både SV og MDG er imot forslaget og heller støtter regjeringen, ringer varselklokkene. Det burde de kanskje gjort for flere.

Forskriften som nå endres, er fra 1980-tallet, og det er mye bra å si om 1980-tallet. Selv var jeg ungdom da – det var mye bra musikk som jeg synes det er verdt å ta vare på, men denne forskriften som skrotes i dag, er det absolutt ikke verdt å ta vare på. Så dette er veldig positivt. Det er meningsløst å ha en helt vilkårlig og kunstig grense med krav til avstand fra kjørbar bilvei til hytta for å kunne få kjøre snøscooter eller ikke og for å kunne ha med bagasje eller ikke. Dagens kunstige grense har ført til mye byråkrati, ført til mange tilfeldigheter, ført til mye forskjellsbehandling og urettferdighet, og det blir det nå slutt på.

Det å gjøre det enklere å få kjøre snøscooter til hytta er viktig for mange hyttekommuner rundt omkring i hele Norge. Jeg er overbevist om at det vil få positive ringvirkninger for flere lokalsamfunn, vil bli positivt for reiselivet og kan føre til økt hyttebygging, økt verdiskaping og ikke minst økt livsglede for den enkelte. Det at man kan komme seg enklere på hytta, og at det blir enklere å ta med seg alt fra bagasje til svigermor, vil forhåpentligvis føre til at flere familier kan få brukt hyttene sine mer, og at de får kost seg mer med det gode liv, både på hytta, i skogen og på fjellet – nettopp det som SV prinsipielt også er veldig opptatt av.

Sandra Borch (Sp) [14:52:49]: Jeg vet ikke om det var en tilfeldighet, siden jeg kom opp … (Munterhet i salen) Men: Dette som vi vedtar i dag, er en liten endring i et svært omfattende regelverk, men det er en endring som betyr veldig mye for veldig mange hytteeiere.

Jeg reagerer på at enkelte i denne salen sier at dette vil føre til masse ulovlig scooterkjøring. Det høres for meg ut som om man skjærer alle over en kam. Det er ikke sånn at en barnefamilie som drar på hytta i helga, bruker helga til å kjøre villmann i fjellet – sånn er det ikke. Man må ta inn over seg realitetene i hvilken gruppe mennesker dette faktisk handler om. Dette omhandler hytter som ligger spredt i terrenget. Det er hytter med utedo, uten innlagt strøm og uten vann. Dette må jo være noe av det beste vi gjør for klimaet og naturen, for alternativet til dem som ikke får løyve til å kjøre scooter til hytta vinterstid, er at de vil måtte bygge vei til hytta, noe som er en mye større inngripen i naturen.

Jeg merker meg at statsråden er opptatt av å høre på kommunene, og at han derfor allerede har sendt saken ut på høring med en ganske bred høringsfrist. Det er litt spesielt at man i større, inngripende saker som regionreform og domstolstruktur haster gjennom høringer på kort tid – i denne saken tar man seg derimot god tid. Men det har allerede vært høring om lov om motorferdsel i år, og der handler nesten tre fjerdedeler av høringssvarene om å fjerne 2,5 km-regelen. Så kommunene har allerede gitt mange innspill i denne saken.

Så merker jeg meg Høyres innlegg i denne saken, og de gjemmer seg bak høringen som nå er sendt ut. Men realiteten i dag er at Høyre stemmer ned alle forslag som blir behandlet i Stortinget – konkrete forslag som ville ha gitt klare instrukser til regjeringen.

Dette er en god dag for mange hytteeiere, og det er takket være Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiets forslag, som i dag vil få flertall. Heldigvis er vi ikke avhengig av Høyre for å få flertall i denne saken.

I fjor lovte Høyre i denne sal at denne endringen ville være på plass innen ett år, og jeg sa til en representant som sitter i denne salen, at skjer det, skal jeg invitere på kakefest. Ja, i morgen kan Høyre gå ut og ta seg en gravøl når skjenkestedene åpner, og så kan jeg invitere Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet på kake.

Cecilie Myrseth (A) [14:55:51]: Jeg vet hvem som ikke ble invitert på den kaka, og jeg gleder meg til å gå på kakefest.

Jeg vet ikke om jeg har det som jeg vil kalle «noe nytt» å si, men jeg kommer til å si det allikevel, for denne saken er det mange som bryr seg om, og det er viktig for dem som har engasjert seg. Det er en viktig dag for lokaldemokratiet, for lokalpolitikere og for folk som har engasjert seg. Denne debatten sendes faktisk direkte på folkebladet.no, og jeg kan love dere at det er ikke alle stortingsdebatter som skaper like stort engasjement, så det skal vi jo være glade for som kollegium.

Det blir likevel en noe merkelig debatt når Høyre er skikkelig, skikkelig for – ja, de har vært for kjempelenge – men de er ikke for akkurat på denne måten, for de vil ikke detaljstyre regjeringen. Bra er det jo da at de har fått en rygg å stå bak, for det er jo sendt ut et høringsforslag. Og representanten Olli viser til gjennomslag for Høyre i et forslag fra Senterpartiet, som de også kommer til å stemme imot. Ja, dette blir en noe merkelig debatt. Venstre er bare forundret i saken, forundret over at man ikke lytter, forundret over Arbeiderpartiet – forundret over at man ikke lytter til KS, har det til og med blitt sagt. Det er det samme partiet som på et bakrom tegnet et regionkart. Da kunne vi ha snakket om å involvere lokaldemokratiet.

Så dette er en bra sak, hvor vi har fått Fremskrittspartiet på lag, og det sier jeg veldig sjelden. Det er ikke sånn at vi er enige med Fremskrittspartiet i scooterpolitikken generelt – det er ikke sånn at Arbeiderpartiet ønsker fullstendig frislipp av scooter. Men scooter er jo ikke noe kriminelt, og vi må ikke snakke om det som det heller.

SV lurer på om ikke Arbeiderpartiet er opptatt av friluftslivet, det å kunne gå i stillhet på ski eller på tur uten å høre motorstøy. Jo, det er vi, vi er opptatt av å kunne gjøre det, men vi er også opptatt av at det er mange andre som trenger en scooter for å komme seg på hytta. Det er noen problemer som vi kan løse, og det er mulig å få til begge deler. Det er Arbeiderpartiet for: å få til begge deler. Så jeg er veldig glad for at vi endelig har løst denne saken, selv om Stortinget måtte instruere regjeringen for å få det til.

Kirsti Leirtrø (A) [14:58:38]: Dette er en underlig debatt. Man skulle tro, når en hører på debatten, at dette dreier seg om fullt frislepp av scooterkjøring. Jeg vil bare si at retten til å gå i fjellet uten motordur fra snøscooter ikke blir endret. Men det vil bli betydelig enklere for kommunene å håndheve regelverket. Det blir mer rettferdig og mindre byråkrati. Det vil fortsatt være svært enkelt å kontrollere at det er kjøring inn til egen hytte det dreier seg om. Man har en godkjent trasé, og er man utenfor den, kjører man ulovlig.

Ved leiekjøring i dag kan det bli dobbelt så mange turer inn til hytta enn etter en endring av regelverket, for man må først fram og så tilbake, og så må man fram og tilbake igjen ved henting.

I dag er reglene slik at hvis man brøyter veien inn til hytta, kan man kjøre så mye snøscooter man vil.

Åpning av rekreasjonsløyper har endret bildet helt når det gjelder snøscooterkjøring. Er man heldig og har hytte ved løypenettet, kan man kjøre helt inn til hytteveggen om den ligger mindre enn 30 m unna løypa. Ligger hytta derimot 170 m unna, må man parkere 140 m unna hytta og gå de siste meterne, men man kan likevel kjøre så mye man vil i det offentlige løypenettet.

I enkelte områder er det hyttefelt der halve hyttefeltet har egen snøscooter inn til hytta, mens den andre halvdelen ikke har det, på grunn av avstandsreglene.

Vi opplever i dag at det er færre hytter som har behov for snøscooter for å komme seg på hytta, all den tid det bygges mer vei. Derfor blir det også mindre attraktivt med leiekjøring.

Grunneierne vil fortsatt ha den hele og fulle rett og plikt til å gi tillatelse til motorferdsel over sin eiendom. Ingen får utstedt løyve før grunneier har gitt tillatelse til det, og en endring av avstandsreglene vil ikke rokke ved denne retten.

Elin Rodum Agdestein (H) [15:01:17]: Jeg må si det var litt spesielt å høre representanten Myrseths siste innlegg etter den snuoperasjonen Arbeiderpartiet har hatt i denne saken. Vi som har vært med noen år, vet jo litt om det – hvem det er som egentlig har endret politikk.

Det var representanten Greni som utfordret meg på høringen og på lokaldemokratiet. Det stemmer ikke, som representanten Greni påsto, at ikke det forslaget som det skal voteres over i salen i dag, er sendt på høring. Det er det. Som representanten Gudmundsen redegjorde for, er det sendt på høring, i tillegg til et annet alternativ. Jeg er også tilhenger av det enkle. Det enkle er ofte det beste, i tråd med det Høyre har ment gjennom alle år. Men nå vil vi høre kommunenes syn, i tråd med gode prosesskrav.

Jeg er ikke redd for noe frislipp i denne saken. Jeg er heller ikke noe redd for at det skal bli alvorlige miljøkonsekvenser. Det er også sånn at snøscooterteknologien faktisk utvikler seg, med lavere utslipp og lavere lyd. Folk der ute er veldig glad i naturen. Det vet jeg etter å ha tilbrakt massevis av år i trønderske fjell. Folk ønsker å ta vare på viktige naturverdier. Som flere har vært inne på, tror jeg heller vi må se på i hvor stor grad den urbane hyttekulturen setter kraftige miljøavtrykk i naturen og utgjør en belastning som er langt større enn det kanskje litt økt trafikk av snøscooter i Distrikts-Norge vil medføre. Jeg er ikke noe redd for det. Jeg tror dette blir en kjempegod løsning som veldig mange vil være glad for.

Kent Gudmundsen (H) [15:03:27]: Da jeg hørte at jeg ikke fikk kake, måtte jeg nesten ta ordet, men det var altså jeg som var lovet den.

Det som jeg synes er beklagelig, er egentlig den dobbeltkommunikasjonen som Senterpartiet åpenbart driver i denne saken. Når representanten Borch står her og sier at dette var en forskriftsendring man skulle fikse – som om det man nettopp hadde sendt ut på høring, var å fjerne 2,5 km-kravet – viser det bare at man glatt overser og blander sammen fjerningen opp mot det som var spørsmålet for bare et år siden, nemlig hvordan man skal regne 2,5 km – luftlinje eller faktisk trasé. Det var det vi debatterte for et år siden, og det var det som var ute på høring, og som var bakgrunnen for at kommunene sendte en del svar som gjør at vi nå følger opp med ny forskriftsendring, som er å fjerne hele dette avstandskravet. Det er faktisk sånn at vi sitter i regjering. Vi trenger ikke be vår egen regjering starte et arbeid som allerede er i gang.

Runar Sjåstad (A) [15:04:44]: Presidenten sa at det meste måtte vel snart være sagt i denne debatten. Jeg er såpass enig at jeg skal begynne med å gjenta noe jeg sa i mitt tidligere innlegg. (Latter i salen)

Det er sånn at enhver debatt om bruk av snøscooter og øvrig friluftsliv er preget av å være polarisert og normativ. Det skapes heftige debatter om hvorvidt man er for eller mot bruk eller endring i lov og forskrifter. Altfor ofte ser vi tendenser til å overdrive konsekvensene enhver oppmyking eller tilpasning måtte medføre. Fullt frislipp og liberalisering er det som blir nevnt først. Jeg skal ikke påberope meg å være den nye Snåsamannen, men jeg synes jeg fikk litt rett. (Munterhet i salen) Det handler ikke om frislipp og liberalisering, det handler om en liten oppmyking.

Det høres her ut som om snøscooteren er i ferd med å overta alt. Det er ikke sånn det oppleves der ute. Tvert imot opplever vi at Fylkesmannen ofte strammer inn, pålegger kommunene å stramme inn praksisen rundt dispensasjoner. Det er også sånn at man har pålagt kommunene med etablert løypenett, med lovlig godkjente løyper, å ha en full gjennomgang i henhold til plan- og bygningsloven, noe som påfører kommunene våre millionutgifter.

Det er mange som prøver å skille mellom dem som bruker naturen riktig, og dem som bruker den galt. Hvis man går og er svett, bruker man den riktig. Hvis man kjører scooter – de som har stått fast i overvann, vet at man blir rimelig svett av det også, og man får en naturopplevelse av de sjeldne. (Munterhet i salen) Det er sånn at mange har scooter, men de er også medlemmer av en friluftsorganisasjon, så det betyr ikke at man nødvendigvis har full enighet der. Privat har jeg to ski og én snøscooter. Mange bruker naturen på mange forskjellige måter gjennom hele året. Det er ikke sånn at folk kun er ute når de kan kjøre scooter.

Jeg tror at det er plass til alle, og jeg skulle ønske at det også var mer romslighet og plass i debattene rundt snøscooterbruk. Det tror jeg alle ville være tjent med.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:07:22]: Aldri tidligere har vel et regjeringsparti blitt så glad for å bli nedstemt som i dag – når man hører på Høyre. Og jeg tror det er ektefølt. For vi vet hvor denne uenigheten går. Den går ikke mellom Høyre og Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet på den andre siden. Den går mellom Høyre og Venstre. Det er nok en intern kamp i regjeringen vi ser et utslag av her.

Når vi snakker om historikken her, om hvem som mente hva, når, først og alt dette, vil jeg bare minne om at jeg tror jeg er en av dem her i denne salen som var tidligst ute med å foreslå en liberalisering av scootertrafikken. Det skjedde allerede for 12–15 år siden, sammen med mitt parti. Det har vært en konstant kamp for Fremskrittspartiet, og jeg er veldig glad for at denne lille saken – viktig nok for dem det angår – får flertall i dag.

Så skal man ikke late som, som jeg oppfatter at enkelte gjør, at dette er noe man har ment hele tiden. Den forrige regjeringen gjorde ingenting med lov om motorferdsel i utmark. Snarere tvert imot – den gjorde det vanskeligere. Det var en regjering som Senterpartiet satt i. Der var det sikkert litt dragkamp innad i regjeringen, kan vi tenke oss, mellom Senterpartiet og SV. Nå er det mellom Høyre og Venstre.

La oss være litt edruelige midt oppe i det hele: Her er det mange som ønsker denne liberaliseringen, og jeg stiller spørsmålet: Dersom Arbeiderpartiet hadde visst at Fremskrittspartiet kom til å være med på å gi regjeringen et nederlag i denne saken – for det er det det er snakk om, regjeringen får et nederlag i denne saken – er jeg jammen ikke sikker på at de hadde støttet forslaget i dag. Jeg er ikke sikker. Jeg er ikke overbevist. For det er – igjen – et politisk spill.

Men la oss legge det politiske spillet til side og konstatere at i dag gjør vi faktisk en endring som bidrar til å gjøre livet enklere for folk der ute i distriktene som ønsker å ta seg til hytta si på en enkel og grei måte.

Jeg vil våge den påstand at hadde dette vært en problemstilling som gjaldt Frogner og Oslo vest, hadde dette vært løst for lenge siden, rett og slett. Men nå gjør vi noe med det. Det er bra, og så får vi legge til side historikken. Stortinget fatter i dag et klokt vedtak.

Heidi Greni (Sp) [15:10:18]: Representanten Rodum Agdestein prøver igjen å skape inntrykk av at det som er sendt på høring, er det samme som det vi vedtar her i dag. Jeg utfordret statsråden i mitt forrige innlegg – jeg prøver igjen: Kan statsråden bekrefte at det vi nå vedtar her i dag, der Stortinget ber regjeringen sørge for at forskriften fører til forenklinger i regelverket og økt kommunalt selvstyre, blir fulgt opp? Eller kan vi risikere det som regjeringen foreslår i høringsutkastet, med kraftige begrensninger på kjøring både for dem som har hytte innenfor 2,5 km-grensen, og for dem som har hytte mye lenger unna, f.eks. med å stille krav til et fåtall turer, med å nekte å ha løyvekjøring kombinert med leiekjøring, med å pålegge kjørebok og med å behandle hvert eneste år? Kan statsråden bekrefte at det ikke er en trussel som kommunene skal leve i usikkerhet om det neste året?

Ketil Kjenseth (V) [15:11:33]: Norges eneste liberale parti har ikke dominert denne debatten – det er det de som såkalt vil ha liberalisering, som har gjort. Etter mine begreper handler ikke denne debatten om liberalisering i det hele tatt, eller om en liberal ideologi, men jeg skal ikke sette ord på hva jeg tenker om det. I denne debatten synes jeg likevel at bl.a. siste taler, representanten Heidi Greni, må ta inn over seg at en legger jo til rette for at kommuner kan opprettholde dagens regelverk, eller vedta et strengere.

Representanten Johnsen, fra Innlandet, hadde sikkert hørt litt mye på Modern Talking og var begeistret over at vi nå går inn for en liberalisering, men i de høringsuttalelsene jeg har sett, er det vel ingen kommuner fra Innlandet som støtter at en skal fjerne den grensa, så distriktskommunene i Innlandet, som har store avstander, og som har snøscootere – vi sørpå også – ønsker altså ikke en slik endring.

Slaget i disse debattene har reelt sett ikke stått, og derfor kan ikke statsråden garantere det representanten Greni etterspør når det gjelder hva som nå blir vedtatt i kommunene. Det blir en spennende debatt rundt omkring i de mange kommuner. Jeg unner for så vidt lokaldemokratiet å få de oppgavene. Som et lokaldemokratiparti er Venstre opptatt av at det ansvaret skal ligge til kommunene, og ta beslutninger nærmest mulig innbyggerne, men en skal også ha med seg noen nasjonale føringer i de debattene, for hvis konsekvensen er at det i naturen blir stadig flere snøscootere og stadig færre rovdyr, vil på et tidspunkt den nasjonale lovgivende forsamlingen tre inn igjen. Det er jo en boomerang i denne debatten som vil komme tilbake på et tidspunkt.

Statsråd Sveinung Rotevatn [15:13:49]: Eg og regjeringa følgjer sjølvsagt opp alt Stortinget måtte ønskje å vedta, også det punktet som representanten Greni viser til. Men det er nok også slik som representanten Kjenseth viser til, at uansett korleis ein no gjer dette, vil det framleis vere betydeleg rom for kommunar til å stille dei krava dei måtte ønskje, så nokon garanti mot at alt byråkrati berre skal fordunste, med kjelde i Klima- og miljødepartementet, men at kommunar ikkje skal få rom til å gjere slik dei vil, kan eg nok ikkje gje. Men eg vil følgje opp alt det Stortinget gjer, og så trur eg også det vil vere rom til å vere for at vi har sendt ut ulike alternativ på høyring, slik at vi kan få tilbakemeldingar frå desse som det faktisk angår, nemleg kommunane.

Elles vil eg på slutten av debatten seie takk for mange gode og eg får nesten seie entusiastiske innlegg frå mange representantar. Det er kjekt å sjå at representantar frå både Framstegspartiet, Arbeidarpartiet og Senterpartiet finn så stor glede i å vere fritekne frå regjeringsansvaret og kunne finne saman i skjøn harmoni. Det får ein vel eventuelt late seg inspirere av til framtidige stortingsperiodar – det verkar som om det er kjekt for alle involverte. (Munterheit i salen)