Stortinget - Møte mandag den 8. juni 2020

Dato: 08.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 349 S (2019–2020), jf. Dokument 8:100 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 31 [13:46:14]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Kari Elisabeth Kaski, Mona Fagerås, Nicholas Wilkinson, Karin Andersen og Freddy André Øvstegård om å sikre omsorgspenger til foreldre som må jobbe mindre på grunn av reduserte åpningstider i barnehagene og SFO (Innst. 349 S (2019–2020), jf. Dokument 8:100 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [] (ordfører for saken): I representantforslaget som vi har til behandling her nå, foreslås det å sikre at alle arbeidstakere har rett til å ta ut omsorgspenger som enkelttimer eller halve dager, med begrunnelse i kortere åpningstider i barnehage og SFO.

Det foreslås også å be regjeringen å øke den midlertidige kvoten med omsorgsdager.

Tidligere i vår vedtok Stortinget en dobling av ordningen med omsorgspenger. Det var helt nødvendig i den situasjonen som vi sto i. Mange familier ble påvirket av stengte barnehager og stengte skoler. Men det har vært en mulighet for foreldre å kunne bruke omsorgspenger ved stengte barnehager og stengte skoler og ved reduserte åpningstider nå som man igjen har åpnet opp.

De siste månedene har vi vært vitne til at situasjonen har endret seg raskt, og det har den igjen gjort nå. Smitteverntiltakene er lettet på, og det er grunn til å forvente at flere igjen kan gå tilbake til mer normale åpningstider.

Men behovet for å ta ut omsorgspenger som enkelttimer er ikke alene knyttet til behovet under covid-19-pandemien. Statsråden skriver selv i svarbrevet til komiteen at han ikke anbefaler et vedtak med den ordlyden som representantene foreslår, men han mener at det kan være aktuelt med en endret lovregulering på området.

I saken har komiteen mottatt ett skriftlig innspill. I innstillingen er det fremmet fire ulike forslag. Jeg vil nå gå over til å redegjøre for forslaget fra Arbeiderpartiet og SV. Arbeiderpartiet støtter forslagsstillerne i at flere bør ha muligheten til å ta ut omsorgspenger som enkelttimer. Og der det er mulig å legge til rette for det, er det urimelig å måtte bruke en hel dag, hvis man kun er borte en kortere tidsperiode. Arbeiderpartiet og SV har derfor fremmet forslag om nettopp en presisering av dette i lovverket, sånn at omsorgspenger kan besluttes lokalt, dersom det skal tas ut som enkelttimer, men at det skal drøftes med tillitsvalgte. Det mener vi er nødvendig for å ivareta lokale variasjoner.

Det er verdt å merke seg at statsråden selv peker på en sånn løsning i sitt svarbrev til komiteen. Men likevel ser det ikke ut til at hans eget parti støtter Arbeiderpartiet og SVs forslag her i salen i dag.

Arbeiderpartiet er glad for at det har kommet på plass en avklaring for omsorgspenger for resten av året.

Med dette tar jeg opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV, og jeg meddeler samtidig at Arbeiderpartiet vil stemme subsidiært for Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Presidenten: Representanten Elise Bjørnebekk-Waagen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Som resultat av smitteverntiltak i forbindelse med covid-19-pandemien ble det innført en midlertidig forskrift som ga rett til omsorgspenger ved stengte barnehager og skoler, ikke bare ved barnets sykdom, som omsorgspenger er ment til. Flere barnehager og SFO-er har fortsatt begrensede åpningstider etter at de åpnet opp. Det er en del som ikke får jobbet full arbeidstid når SFO og barnehagetilbud er redusert.

De fleste løser dette gjennom avtaler med arbeidsgiver, men ikke alle har et yrke eller en familiesituasjon som gir mulighet for denne type fleksibilitet. Jeg er helt enig i at det er urimelig å bruke en hel omsorgsdag på å måtte gå f.eks. én–to timer tidligere fra jobb for å hente barn før barnehagen eller SFO stenger. De fleste arbeidsgivere gir denne fleksibiliteten uten å bruke av hele omsorgsdager eller godkjenner enkeltdager, halve dager eller samler opp omsorgsfravær og rapporterer disse som hele omsorgsdager.

Etter hvert som smitteverntiltakene for barnehager og skoler nå reduseres, vil også grunnlaget for den midlertidige ordningen med omsorgspenger på grunn av åpningstider gradvis bortfalle. Med tanke på hvor vi er nå, og hvor vi forventes å være om kun kort tid, støtter derfor ikke Høyre forslaget slik det foreligger. Derimot ønsker vi å se på de ordinære reglene for omsorgspenger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å erkjenne at det i enkelte situasjoner eller i deler av arbeidslivet kan være mindre fleksibilitet med tanke på å legge til rette for fleksibilitet i forbindelse med sykt barn. Derfor foreslår de nevnte partiene at regjeringen bør vurdere å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst. for foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen. Jeg er også takknemlig for subsidiær støtte fra Arbeiderpartiet til dette forslaget. Forslaget er tatt inn i innstillingen.

Presidenten: Representanten Heidi Nordby Lunde har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: På grunn av smitteverntiltak har no mange barnehagar og SFO-ar avgrensa opningstider. Desse opningstidene varierer frå kommune til kommune og frå barnehage til barnehage. Mange barnehagar praktiserer no seks eller sju timar opningstid, og mange foreldre har vore nøydde til å henta og levera ungane sine på andre tidspunkt enn det som passar med arbeidstida.

Det betyr sjølvsagt mykje for den enkelte arbeidstakaren og òg for den enkelte bedrifta at mange arbeidstakarar ikkje har kunna jobba fulle dagar på grunn av henting i barnehagen. Arbeidstakarane har fått signal frå regjeringa tidlegare om at dette må dei ordna opp i sjølve, saman med arbeidsgjevaren, men det er ikkje like enkelt for alle verksemder å få til dette. SV meiner at dette i større grad må takast hand om gjennom eit felles regelverk, og at kostnaden må takast av fellesskapet. Det må vera ein rett å kunna ta ut halve dagar og enkelttimar når fråværet kjem av sjukt barn eller koronatiltak som gjev fråvær. Eg tolkar forslaget frå regjeringa i denne saka som ei innrømming av manglande fleksibilitet i dagens system. SV stemmer difor subsidiært for dette forslaget, og me håper det kjem fort på plass.

Eg er òg klar over forbetringane i ordningane med omsorgspengar som er fremja i Prop. 127 L, nærmare kjend som krisepakke 3. Dette er bra, spørsmålet er berre om det er godt nok. Har regjeringa oversikt over dei forskjellige behova som barnefamiliar har i denne situasjonen? Det ser ut som foreldre med barn i risikogruppene vert godt tekne vare på i dette forslaget, og det er fint.

Heilt til slutt: Det er ikkje den enkelte arbeidstakaren og foreldra som skal måtta ta ansvar når barnehagen eller SFO ikkje er open for å dekkja tilsynsbehovet til ungane. Dei aller fleste har verken au pair eller betalt barnepass. Fellesskapet må inn og sikra at løysingane vert like gode for alle arbeidsfolk, også dei som ikkje har fleksitidsordningar og heimekontor.

Eg tek opp forslaga som SV står aleine bak.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har tatt opp forslagene hun refererte til. .

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Begge forslagene vi diskuterer her, gjelder regelverket for omsorgspenger for foreldre som er borte fra arbeidet i forbindelse med reduserte åpningstider og stengte skoler knyttet til koronaepidemien. Så er det også kommet inn forslag som er mer generelle. De forskjellige forslagene kan vurderes uavhengig av hverandre.

Først skal jeg si litt om forslaget knyttet til reduserte åpningstider og behovet for fleksible løsninger for redusert arbeidstid og omsorgspenger.

Det er ingen tvil om at fleksible ordninger for fri når det er reduserte åpningstider i barnehager og skoler, gjør hverdagen enklere for småbarnsforeldre. Derfor er det mange arbeidsgivere som har en praksis hvor de teller timer fremfor dager ved uttak av fri med omsorgspenger. Mange kan derfor komme på jobb litt senere eller gå litt tidligere uten at det trekkes en hel dag fra kvoten med omsorgspenger. Også når trygden skal refundere omsorgspengene, kan det avtales på den enkelte arbeidsplass at det telles enkelttimer opp til full dag, og at dette så meldes inn til arbeids- og velferdsetaten som én dag. Det er altså ingen formelle eller systemmessige grunner hos Nav som er til hinder for fleksibilitet her.

Med retten til omsorgspenger følger også retten til permisjon fra jobb for disse timene. Forslagsstillerne ønsker å sikre alle arbeidstakerne denne rettigheten. Men da glemmer de den andre parten her, nemlig arbeidsgiveren. Det er ikke alle arbeidsplasser der det lar seg gjøre å gi alle ansatte fleksibel arbeidstid. Det kan f.eks. gjelde den butikkansatte som åpner alene om morgenen, eller produksjonsarbeideren som må stå i produksjonslinjen til den som skal overta, faktisk er der. Vi kan ikke pålegge arbeidsgiverne til disse arbeidstakerne å hyre inn vikarer for 30 minutter her og der.

Jeg mener det ville være en uforholdsmessig byrde å pålegge alle arbeidsplasser å tillate at omsorgspenger og omsorgspermisjon tas ut på timebasis. Jeg vil også advare mot å gi alle arbeidstakere rettigheter som ikke er praktisk mulig å organisere på alle arbeidsplasser. Det vi derimot har sett, er at de fleste arbeidstakere og arbeidsgivere er fleksible. De prøver å gjøre det beste ut av den vanskelige situasjonen. De bygger på tillit og samarbeid i arbeidslivet. Det mener jeg er det beste, også i denne saken.

Vi har en bestemmelse i folketrygdloven som åpner for å avtale lokalt at de ansatte skal ha økt rett til bruk av egenmelding. Spørsmålet skal drøftes med de tillitsvalgte i virksomhetene, og man finner løsninger som passer lokalt. En slik modell vil kunne fungere også for omsorgspenger. Da kan de ansatte kreve at dette blir drøftet, slik at fordeler, ulemper og mulige løsninger på den enkelte arbeidsplass kommer frem.

Jeg får ikke nå mulighet til å kommentere forslaget om å gi alle ytterligere 20 dager med omsorgspenger, men viser til at regjeringens forslag er fremmet i første del av fase 3-proposisjonen, som ligger til behandling på Stortinget nå.

Så vil jeg si at jeg oppfatter regjeringspartienes og Fremskrittspartiets forslag som et ønske ikke om å skape mindre fleksibilitet sammenlignet med det man har mulighet til i dag, men at arbeidsgiver også kan melde inn halv dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Statsråden har tatt opp i svarbrevet, og også her på talerstolen, at det ikke er noen praktiske hindre for å kunne innføre en teknisk løsning i dag som gjør at man kan rapportere inn enkelttimer. Det betyr at man også i dag har mulighet til å ta ut enkelttimer, men det er opp til arbeidsgiveren å vurdere om det er en mulighet man skal få. Så jeg lurer på, uavhengig av en lovendring: Vil statsråden ta initiativ til en slik teknisk omlegging, slik at det blir mer praktisk mulig for arbeidsgivere å tilby nettopp dette til sine arbeidstakere?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: La meg først si at jeg ikke har vært kjent med at det har kommet mange tilbakemeldinger om at dette er et stort og vanskelig problem for arbeidsgiverne rent innmeldingsmessig. Det jeg derimot vet, er at det er et problem for en del arbeidstakere, særlig i en situasjon da barnehagene åpner senere – f.eks. hvis man må være på jobb kl. 8 og barnehagen ikke åpner før kl. 9.

I og med at det nå kommer et forslag som ber oss om å utrede én mulighet, nemlig generelt at arbeidsgiveren kan melde inn halv dag i stedet for bare hel dag, er det naturlig å benytte den anledningen til å se på også en del av de andre tingene som jeg har skissert eller nevnt i brevet til komiteen. Jeg kan ikke love at det blir en omlegging, men jeg kan love at vi skal kikke på det.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: På talerstolen tok også statsråden opp løsninger han selv skisserte i sitt svarbrev til komiteen, nettopp det at man kunne se på den modellen som også kom fram for egenmeldingsdager etter IA-forhandlingene i forrige runde. Det er en modell som også tar hensyn til partene i arbeidslivet. Er det en grunn til at statsråden ikke forfølger den tanken videre og inviterer partene og det lokale initiativet med på en slik omlegging, slik at flere kan få mulighet til å ta ut omsorgspenger som enkelttimer eller halve dager?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Bare så vi er klare på det: Det er, slik jeg oppfatter det, ingen av partiene, bortsett fra SV, som ønsker at man skal pålegge alle arbeidsgivere å måtte gi omsorgsdager for å ha omsorgstimer og enkelttimer. Det man spør om, er om man skal synliggjøre i lovverket det som i realiteten er en mulighet i dag, og som veldig mange bruker, nemlig at man har stor grad av fleksibilitet selv om arbeidsgiveren melder inn og får refundert omsorgsdager.

Så er det sånn at som statsråd gjør jeg det Stortinget ber meg om å gjøre, ikke det Stortinget ikke ber meg om å gjøre.

For øvrig er det litt som i Kardemomme by, at man kan gjøre som man vil. Det betyr at når jeg skisserer dette til komiteen, er det ikke sånn, selv om det ikke kommer et flertallsvedtak på det, at det ikke er noe jeg har tenkt å kikke litt på videre – for det har jeg tenkt å gjøre.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Der fikk jeg svar, og det tolker jeg som at statsråden fortsatt vil gjøre som han vil, og at vi kommer til å se mer presisering i lovverket fremmet for Stortinget.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Som jeg sa, kommer jeg i hvert fall til å kikke på det, og så får vi se. Spørsmålet er jo her hvor mye. Det man må være forsiktig med, er der det er systemer som åpner for stor grad av fleksibilitet, og som i en normalsituasjon vil fungere for de aller fleste. Man må bare passe på at man ikke gjennom å kodifisere eller endre lovverket i praksis gjør ting mer fleksibelt eller vanskeligere. Men dette er en av de tingene som jeg, i kjølvannet av koronaen og problemene som har kommet med den, mener det er fornuftig å kikke på.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Statsråden har vel barnehagebarn sjølv, så eg reknar med at dette ikkje er ei veldig fjern problemstilling. Men har statsråden oversikt over dei forskjellige behova til arbeidstakarar i sektorar som ikkje har høve til å ha heimekontor og fleksitid? Og veit han f.eks. kor mange som har brukt opp kvoten sin og må ta kostnaden for det resterande behovet for omsorgsdagar sjølve?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Til spørsmål nummer 2 først: Vi har ikke noen oversikt over det, og det har heller ikke Nav. Meg bekjent samles det ikke inn statistikk over det. Det betyr også, når det gjelder det første spørsmålet, at vi ikke har oversikt i den forstand at det finnes en analyse eller en liste over alle problemstillinger for alle yrkesgrupper som man oppdaterer med jevnlig statistikk eller tall.

Når det er sagt, både kjenner jeg folk og har folk i nær omgangskrets som ikke har benyttet hjemmekontor. Det tror jeg de aller fleste har. Det blir lett en myte at hele Norge kan sitte på hjemmekontor. Litt over 50 pst., enda litt mer når det er korona, har mulighet for hjemmekontor. Men for veldig mange er ikke det noen mulighet. Hvis man er renholder, kan man ikke holde på med hjemmekontor, og man kan heller ikke starte på jobb når alle de andre kommer på jobb. Nettopp for de gruppene er man i dag avhengig av også fleksible arbeidsgivere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 31.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel