Stortinget - Møte mandag den 8. juni 2020

Dato: 08.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 271 S (2019–2020), jf. Dokument 8:74 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 28 [11:14:53]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Liv Signe Navarsete, Sandra Borch og Bengt Fasteraune om bedre flytilbud på kortbanenettet (Innst. 271 S (2019–2020), jf. Dokument 8:74 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Jonny Finstad (H) [] (ordfører for saken): Et bedre flytilbud på kortbanenettet – det er mye som har skjedd siden dette representantforslaget ble lagt fram, og vi kan neppe si at tilbudet har blitt noe bedre etter det som har skjedd i vårt samfunn.

Først vil jeg takke komiteen for det gode samarbeidet i denne saken. Det er utrolig viktig at vi har et godt og velfungerende flytilbud på kortbanenettet i Norge. Distriktene er spesielt avhengig av det. Det er distriktenes tog, buss og trikk – alt på en gang.

I komiteen diskuterte vi og ba for så vidt om en utsettelse av behandlingen av dette representantforslaget, for det er svært mye som bokstavelig talt henger i luften akkurat nå, og det er kanskje litt vanskelig å ha en konkret debatt når man ikke har oversikt over konsekvensene etter koronakrisen.

Forslaget kommer i kjølvannet av at Widerøe varslet nedleggelse av en rekke kommersielle flyruter, begrunnet i at det var et for høyt avgiftsnivå. Staten kjøper FOT-ruter på kortbanenettet for vel 700 mill. kr i året. Det er viktig å framheve at denne saken i så måte kanskje gjelder spesielt det foreslåtte kuttet fra Widerøe på de kommersielle delene av flyrutene.

Regjeringen har nylig foretatt en reduksjon i avgiftene, men aktører i bransjen sier at det er ikke nok. Etter korona ligger luftfarten med brukket rygg. Det er permitteringer og oppsigelser i bransjen, og mange avgifter er nå fjernet midlertidig. Det er gjort store statlige kjøp av flyruter over hele landet, også på stamrutenettet.

Det er litt for tidlig å si hva det langsiktige behovet for luftfarten og kortbanenettet er. Det må vi ha en god diskusjon om. Økt statlig kjøp er en mulighet, lavere avgiftsnivå er en annen mulighet. Vi ser også at korona har fått konsekvenser for internasjonalt samarbeid mellom aktører når det gjelder elektrifiseringen i luftfarten, og vi ser at dette arbeidet kan bli satt tilbake. Det er mulig at bransjen må revurdere strategier, og vi politikere for så vidt også ambisjonene knyttet til når utslippsfrie fly på kortbanenettet kan bli tilgjengelig.

Målet må uansett være å få tilbake et velfungerende flytilbud for og i hele landet. Det er ikke minst viktig for folk flest i distriktene og for næringslivet.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Arbeiderpartiet er veldig opptatt av å ha et kortbanenett i landet. Det norske kortbanenettet er unikt i verdenssammenheng og er veldig viktig for å opprettholde bosettingen i distriktene i landet. Det er deler av landet som bruker dette lufthavnnettet som det eneste funksjonelle tilbudet for å komme seg rundt i eget fylke og til fylkeshovedstedene. Avstandene i distriktene gjør at fly er det eneste tilbudet som er effektivt nok til å frakte folk til rådhus, til sykehus og til offentlige møteplasser.

I tillegg til funksjonen som kollektivtransport vil kortbanenettet i framtiden være veldig godt egnet til både å utvikle og benytte nullutslippsløsninger også ved flytransport. Av den grunn forventer Arbeiderpartiet at regjeringen sikrer et tilbud på dette nettet, og at vi også videreutvikler tilbudet på kortbanenettet når vi etter covid-19 kommer tilbake til mer normale tilstander. Men det er selvfølgelig beklagelig at smittevernhensyn, regler i forbindelse med det og regjeringens avgiftsøkninger har ført til et dårligere tilbud på de kommersielle rutene. Dette fører igjen til en dårligere inntjening for selskapene som driver de rutene, og da sier det seg selv at en er nødt til å gå ned på frekvens.

Arbeiderpartiet forventer at selskapene blir kompensert, i det minste for de ulempene som reglene knyttet til covid-19 fører til, samt at regjeringen går gjennom og evaluerer konsekvensene av avgiftsøkningene i luftfarten. De fiskale avgiftene og miljøavgiftene har jo økt med om lag 2,8 mrd. kr i den perioden som den borgerlige regjeringen har vært ved makten i landet.

Med det tar jeg opp forslaget som Arbeiderpartiet er en del av, mindretallsforslag nr. 1.

Presidenten: Da har representanten Øystein Langholm Hansen tatt opp det forslaget han refererte til.

Arne Nævra (SV) []: Denne debatten og mitt innlegg tar selvfølgelig utgangspunkt i en situasjon som har normalisert seg etter – luftfartskrisen, må vi vel kunne kalle det.

Det er ikke noen hemmelighet at SV ikke har særlig sans for verstingene innen transportbransjer som bruker fossilt drivstoff. Samtidig er det åpenbart at fly er et veldig viktig transportmiddel i deler av landet der det ikke finnes konkurransedyktige og miljøvennlige alternativer. Dette gjelder særlig kortbanenettet. Vi vet også at avgifter kan styre folks atferd i miljøriktig retning også innen transport. Det er selvfølgelig ikke heldig ut fra miljøhensyn at vi flyr like mye som et land med nesten 50 millioner innbyggere – om vi hadde vært et europeisk gjennomsnittsland.

SV har lenge forsøkt å finne løsninger for at flypassasjeravgiften kan økes samtidig med at kortbanenettet skjermes. Det er faktisk ganske viktig, for der er det altså sånn at flybillettene er så kostbare at de ikke kan økes, de er dyre nok som de er. Men nok en gang, må jeg si, møter vi dette hersens EØS-regelverket som vil at avgifter skal være like for alle destinasjoner innenfor Europa. Her skilles det ikke mellom nødvendige flyruter i distriktene og andre flyreiser, og dette fører til at billettprisene blir relativt sett for høye på kortbanenettet.

SV mener at luftfart i sin helhet bør innrettes på en måte som favoriserer nødvendig personaltransport og motiverer til andre løsninger der flyvninger ikke er nødvendig. I innstillinga viser vi til Avinors reisevaneundersøkelse fra 2017, som viser at en liten del av befolkningen står for en stor andel av flyreisene innenriks. Rundt 10 pst. av befolkningen står for rundt halvparten av innenriksreisene. Dette må vi ta inn over oss. Det er et viktig poeng.

En britisk klimakomité har foreslått en ny innretning på flypassasjerbeskatningen som de kaller «frequent flyer levy», som innebærer at passasjerer vil betale en eksponentielt høyere avgift jo mer de flyr i løpet av et år – eller kanskje i løpet av en periode på flere år. Dette synes vi i SV er et veldig interessant forslag, og vi ber regjeringa utrede dette for å unngå uheldige sosiale og geografiske konsekvenser. Det er viktig å gjøre unntak på kortbanenettet for fly under 20 tonn. Da skjønner de aller fleste her at vi skjermer i hvert fall de to minste flytypene til Widerøe i dag, og det er de fleste.

Jeg synes det er ganske skuffende at ikke flere partier blir med oss på en slik utredning, og at regjeringspartiene ikke blir med på en anmodning til regjeringa om å tilpasse avgiftsstrukturen for å stimulere til etterspørsel etter nullutslippsfly og starte arbeidet med å tilpasse infrastrukturen på Avinors flyplasser til nullutslipp.

Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har tatt de forslagene han refererte til.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Situasjonen for luftfarten har endret seg voldsomt etter at tiltakene for å møte koronaviruset ble innført 12. mars 2020 – voldsomt, det er altså en helt annen verden. Disse tiltakene har medført et dramatisk fall i antall reisende på både kortdistanse, mellomdistanse og langdistanse, og fallet i antall reisende har gitt store negative konsekvenser for flyselskapene. Den ekstraordinære situasjonen landet nå står i, med utbrudd av covid-19, understreker den store betydningen luftfarten har i vårt langstrakte land, og jeg håper dette vil føre til en tydelig bevisstgjøring av luftfartens viktige rolle i Norge både framover og i øvrige diskusjoner omkring luftfarten. Det er en bærebjelke for at dette landet skal fungere.

Regjeringen har gjennomført flere avgiftsøkninger som har svekket luftfarten og gjort selskapene mindre rustet til å håndtere den krisen som nå har oppstått. Senterpartiet har i flere år advart mot at økte avgifter vil føre til dårligere vilkår for luftfarten. Vi viser bl.a. til flypassasjeravgiften, som er lik for alle destinasjoner innenfor Europa, som ikke skjelner mellom nødvendige flyruter i distriktene og andre flyreiser, og at dette fører til at billettprisene blir for høye på kortbanenettet.

Det har blitt nevnt, og jeg gjentar det, at fiskal- og miljøavgifter har økt med over 2,8 mrd. kr i denne regjeringsperioden. CO2-avgiften har økt fra 200 mill. kr til nærmere 600 mill. kr, det har vært etablering og økning av flypassasjeravgiften, fra 0 kr til nesten 2 mrd. kr, og momsen er økt fra 8 pst. til 12 pst.

Stortinget behandlet Innst. 197 S for 2019–2020 den 19. mars og gjorde da flere vedtak for å bedre rammevilkårene for luftfarten. Blant disse vedtakene er fjerning av lufthavnavgiftene og fjerning av flypassasjeravgiften. I tillegg har Stortinget vedtatt at merverdiavgiftens lave sats, som bl.a. inkluderer persontransport, reduseres midlertidig fra 12 pst. til 6 pst., t.o.m. 31. oktober 2020. Det er positivt, og det har vært tvingende nødvendig, selv om mange av de tiltakene ikke får den effekten som man kunne tenkt seg, fordi aktiviteten har vært så lav.

Situasjonen er uavklart, og det vil helt sikkert bli behov for en forlengelse av allerede innførte tiltak og innføring av nye tiltak.

Ut fra denne begrunnelsen fremmer vi også et forslag sammen med Arbeiderpartiet og SV, som er tatt opp tidligere.

Presidenten: Representanten Fasteraune tar nok også opp Senterpartiets forslag i saken?

Bengt Fasteraune (Sp) []: Ja.

Presidenten: Representanten Bengt Fasteraune har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jon Gunnes (V) []: Flytilbudet bør være godt i hele Norge, og vi har gjort mange tilpassinger i norsk flytrafikk for å få til det. Man har f.eks. ca. 50 flyplasser i Norge i dag. Sju av dem går med overskudd, og 43 går med underskudd. Men det er viktig at de små flyplassene subsidieres av de store flyplassene. Vi har et system med FOT-ruter, som flere har nevnt, med 730 mill. kr årlig subsidiering av flytilbudet i distriktene. Det er veldig bra. Da får man et godt tilbud der også.

I tillegg ser man på avgiftsfordelingen mellom små og store fly. De seks første tonnene av flyet er avgiftsfrie når det kommer til startavgift. De store og tunge flyene må betale noe ekstra. Disse tilpasningene er gjort for at vi skal ha et distriktsvennlig flytilbud i hele landet.

Vi snakket om jernbane i forrige sak, og at det hele tiden er et alternativ. For min og Venstres del burde det ha vært et alternativ med høyhastighetstog, slik at f.eks. 70 pst. av all flytrafikken mellom Trondheim og Oslo kunne ha vært tatt med tog, med akkurat den samme tidsbruken. Fra jeg reiser fra Trondheim til jeg kommer her på Stortinget, bruker jeg ca. 3 timer og 15 minutter. Det er det som også toget må ned på etter hvert. Da blir det et alternativ.

Det finnes mange flotte tiltak som kan lette på flytrafikken, for den er ikke elektrisk ennå. Men i innstillingen til denne saken kan jeg lese at vi har blitt enige om – og det er veldig bra – store tiltak og har stor tro på at flytrafikken kan bli elektrisk. Det jeg synes er noe av det viktigste i hele innstillingen til denne saken, er at nesten hele Stortinget sier klart ifra om at vi forventer og har godt håp om at flytrafikken blir elektrisk. Da kan man lette litt på disse miljøavgiftene, som er strenge i dag.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Norge er et langstrakt land med store avstander, men med et for lite og for dårlig jernbanetilbud. For mange er fly grunnleggende infrastruktur, og kortbanenettet er helt nødvendig for kollektivtransport. Hvert år reiser 1,5 millioner mennesker på nettet. 1 million av disse reisene er på anbudsruter hvor staten går inn og finansierer flyrutene som ikke har kommersielt grunnlag. Mange av disse menneskene skal enten på sykehus, skal nå fram til offentlige tjenester eller skal besøke en slektning. Det er nødvendige flyreiser, og vi må sikre at dette flytilbudet finnes.

Samtidig ville Norge ha gjort det veldig godt i et verdensmesterskap i flyreising. Vi flyr i snitt mest innenriks i Europa og er på en fjerdeplass i totalt antall flyreiser i Europa. Fra 2005 til 2017 doblet Norge flytrafikken. Vi trenger infrastrukturen som fly gir oss, men vi trenger ikke en liten elite som flyr mye mer enn alle andre, på klimaets bekostning.

Så har vi en pågående krise som tvinger oss til å endre vanene våre, på godt og vondt. En uvane vi må kvitte oss med for godt, er unødvendige jobbreiser. Derfor går Rødt inn for å innføre en progressiv avgift på fly som øker jo flere reiser en har, for å få slutt på overflødige flyreiser mellom storbyene og uendelig med langhelger til London og New York til kampanjepris. Det skal ikke gjelde avgift på første reise tur–retur for å unngå at det blir umulig for en vanlig familie å reise på sommerferie, og avgiften må være høyere for dem som reiser på første klasse, som i snitt har mellom to og tre ganger så høye utslipp som de på økonomiklasse. Vi vil ha avgiften innført for de største byene og ikke ramme dem som bor i distriktene. Det er bare på strekninger der en kunne tatt toget, eller til utlandet, at en skal betale avgiften. Så er det jo sånn at 91 pst. av oss fløy færre enn tre turer tur–retur innenlands i 2017. Så avgiften vår vil ikke treffe folk flest.

Enkelte synes kanskje det er topp at flybransjen sliter på grunn av koronakrisa fordi vi kommer til å fly mindre, men vi risikerer en ganske dyster framtid hvor noen få har råd til å forurense masse når de flyr på mange og lange utenlandsferier, mens mange ikke får et ordentlig flytilbud for å komme seg på sykehus eller på besøk til bestemor. Det er urettferdig. Veien ut av koronakrisa kan også være en vei ut av klimakrisa. Da trengs det mer enn før samfunnsstyring for å få ned både forskjeller og utslipp. Vi må skape et mer rettferdig og kortreist samfunn, og vi må sette ned foten for «business class»-eliten.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Regjeringa har som mål å sikre at Noreg har eit godt og framtidsretta flyrutetilbod. I distrikta er jo kortbanenettet å rekne som eit kollektivtilbod, og flytilbodet er ein viktig føresetnad for verdiskaping i heile landet. Dette har blitt veldig tydeleg i den krisa me opplever no med covid-19. Me veit at nokre plassar er det utan fly ikkje mogeleg å kome seg til sjukehus utan at det tar fleire døgn på reise.

Derfor har regjeringa føreslått å bruke over 1 mrd. kr for å kjøpe flyrutetilbod i månadene framover dersom behovet er der. Me bruker i dag over 700 mill. kr knytt til det FOT-rutetilbodet me har i dag, nettopp for å gi eit godt tilbod i Distrikts-Noreg.

Eg vil òg takke Stortinget for eit godt samarbeid knytt til luftfartssektoren gjennom den krisa me har vore gjennom – og som me er i. Da tenkjer eg på lånegarantiar, på avgiftsendringar og på nettopp det å bidra til eit betydeleg statleg kjøp av flyruter.

Det vil ta tid før norsk luftfart er den same igjen og før samfunnet vil fly like mykje som me har gjort tidlegare – om me eigentleg nokon gong kjem til å gjere det. Det er derfor, som ein samla komité òg peikar på, viktig at dette òg blir tatt inn i måten me tenkjer om og utformer politikken for norsk luftfart på. Eg har sidan starten av mars hatt tett dialog med bransjen om situasjonen og om tiltak. Det vil eg naturleg nok fortsetje med.

Eg vil òg kommentere nokre av forslaga som komiteen har i innstillinga. Innanriks flytrafikk står for ein stor del av klimagassutsleppa frå transportsektoren og ein betydeleg del av Noregs samla CO2-utslepp. Det er derfor viktig å sikre finansiering til mange av dei klimatiltaka som trengst i luftfarten framover. Det er på generelt grunnlag òg meir effektivt å støtte gjennom kjøp og tilskot enn gjennom avgiftsfritak. Og som representanten Nævra nemnde i sitt innlegg, finst det òg statsstøtterettslege problemstillingar knytte til avgiftsfritak som vil gi ein stor fordel for nettopp eitt enkelt flyselskap. Flypassasjeravgifta gir staten viktige inntekter, og for å halde dei administrative kostnadene ved avgiftslegginga nede, både for næringslivet og for skatteetaten, er det tenleg med færrast mogeleg satsar og fritak.

Eg ser fram til mange gode og viktige diskusjonar om norsk luftfart i tida framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Steinar Karlstrøm (A) []: Takk til statsråden. Sist vi sto i denne salen, stilte jeg spørsmål om direktefly til Kirkenes og Alta. Det leverte du i løpet av fire timer, så det lover veldig bra.

Kortbanenettet er særlig viktig for folk og næringsliv i Nord-Norge. Det er få alternativ, og det er en effektiv måte å frakte nøkkelpersonell på for å spare tid. Det tror jeg vi alle her kan være enige om. Litt av utfordringen for næringslivet, som vi får tilbakemeldinger om, er at prisene er ekstremt høye. Det er priser som gjør at en nesten kan reise jorda rundt hvis en skal på langtur. Mitt spørsmål til statsråden er: Har du noen tanker om hvordan man kan få ned prisnivået på flyreiser i regionene?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er riktig at prisnivået er høgt, og det har vore spesielt høgt i den situasjonen me er i no. Det kjem også av at me, for at det skal vere trygt å fly, har ein rettleiar som gjer at me har mindre kapasitet. Derfor er det nok grunn til å tru at det prisnivået me har, kjem til å vere høgt i tida framover.

Generelt ser me at for å få eit lågare prisnivå er konkurranse det aller, aller beste verkemiddelet. Derfor er det viktig når me gir FOT-rutetilbod, å få betre konkurranse innanfor det tilbodet enn me har i dag. Når me ser på flyplassutbygging for enkelte regionar, er f.eks. Helgelandsregionen veldig opptatt av å få ein flyplass som kan gjere at dei får andre flytyperuter, og det har eg stor forståing for.

Steinar Karlstrøm (A) []: Nå er det jo sånn at ordningen med FOT-rutene skal overføres til fylkeskommunene. Tror du at det får noen positiv eller negativ innvirkning på flyprisene framover?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er riktig at frå 1. januar 2022 overtar fylka ansvaret for FOT-rutene. Eg trur at det vil vere fylke som er sterkt engasjerte i desse rutene. Eg har bl.a. hatt dialog med Nordland fylke og fylkeskommunen der, som sjølvsagt var spesielt opptatt av Evenes–Bodø, da Widerøe valde å leggje ned den kommersielle ruta. Eg opplever eit stort engasjement frå dei fylka, og dei ser behovet. Eg trur òg at det går på enkle ting som å tilpasse eksempelvis klokkeslett. For eksempel går Evenes–Bodø kl. 06.20 frå Evenes til Bodø. No er ikkje kl. 06.20 veldig tidleg, men når ein veit kor langt ein må reise til flyplassen, blir det eit tilbod som relativt sett få bruker, og eg trur mange vel å reise kvelden før.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at man adresserer presidenten når man har ordet i stortingssalen, og at statsråden ikke tituleres med «du», men med enten «statsråden» eller «ministeren».

Bengt Fasteraune (Sp) []: Statsråden var inne på dette med smitteveilederen som er utgitt for luftfarten. Den gir konkrete råd for hvordan virksomheter i luftfarten kan sørge for smittevernfaglig drift, og det er positivt. Blant annet er et tiltak i veilederen at det skal være et tomt sete mellom hver passasjer. Som statsråden også sa, har jo dette innvirkning på prisen og i prinsippet kanskje også på tilbudet. Hvilken kompensasjon ser statsråden for seg – både nå og hvis dette vedvarer – at selskapene som flyr på kortbanenettet vil få, for å unngå store tap, og for at alle som er avhengige av å fly, ikke får et dårligere tilbud?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er riktig, som representanten Fasteraune seier, at smittevernrettleiaren skaper nokre avgrensingar. Noreg var først ute med å lage ein slik rettleiar, og eg trur det var veldig klokt, for skulle folk vere villige til å fly, måtte dei vere trygge på at det var trygt å fly.

Det er no gjort eit betydeleg arbeid frå EASAs side. Dei europeiske myndigheitene har òg sett på dette, og dei har ei anna vurdering. Vi vurderer no ei tilpassing. Dette er eit arbeid som går føre seg no, og det er naturleg nok helsemyndigheitene som leier det arbeidet – i tett dialog med oss.

Det er jo sånn at det skaper avgrensingar, men det viktigaste for meg er at det skal vere trygt å fly. Nokre av føringane vi ser, er at på grunn av dei luftsystema, dei airconditioningsystema, som er om bord på fly, er det etter forholda veldig trygt å fly. Det har òg vist seg at ein del av den smitten som har skjedd, ikkje har skjedd om bord på fly, men på flyplassen.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Senterpartiet har over lang tid poengtert at det er svært uheldig med det høye avgiftsnivået i norsk luftfart. Nå er det midlertidig redusert eller fjernet, og virkningen er selvfølgelig noe begrenset fordi antall flyvninger er redusert. Derfor er det etter vår oppfatning svært viktig med kompensasjonsordninger som i tillegg kompenserer for deler av omsetningsbortfallet.

Norge kan og bør bli verdensledende på elektrifisering av luftfart. Norge er velegnet og anerkjennes som et meget interessant testområde og førstemarked for elektrifisering av luftfarten. Går bransjen ned i knestående nå, vil det kanskje aldri skje. Det tror jeg er en reell problemstilling. Vil nødvendige tiltak og virkemidler bli iverksatt til riktig tid for å stimulere den videre utviklingen, og at neste generasjons fly kan være elektriske på kortbanenettet?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg synest det er eit veldig godt spørsmål representanten Fasteraune tar opp – nettopp moglegheita for at Noreg kan vere testområde for elfly ein gong i framtida. Her er det jo sånn at resten av i alle fall Fly-Europa ser til Noreg. Noreg har tatt initiativ. Avinor og Luftfartstilsynet har vore framoverlente og er i gang med eit betydeleg og viktig arbeid her, ikkje minst i tett samarbeid med Widerøe.

Eg trur at nettopp dei områda der me har moglegheit til å fly mindre fly over kortare distansar, vil vere dei områda der me først vil få moglegheita til å få til elfly. Det er viktig for meg at me sikrar ei framdrift i dette arbeidet, og at iallfall ikkje covid-19-situasjonen skal gjere at vi kjem bakpå, men at vi fortset det viktige arbeidet. Eg ser òg positivt på dei signala som komiteen i dag peiker på knytt til det.

Arne Nævra (SV) []: Jeg la merke til at statsråden hadde lagt merke til at jeg pekte på problemet med EØS-regelverket med hensyn til å differensiere flyavgiftene innenlands og deler innenlands, f.eks. på kortbanenettet, i forhold til Europa. Mitt spørsmål er rett og slett om statsråden har vurdert dette og er enig i at dette er et problem. Og ønsker statsråden å ta litt tak i det og se på det handlingsrommet som måtte være i EØS-avtalen, for å differensiere avgiftene sånn at kortbanenettet blir skjermet i forhold til f.eks. ønskede høyere miljøavgifter?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg er glad i EØS-avtalen. Eg meiner det er ein avtale som står seg veldig godt., men eg er òg opptatt av at vi skal utnytte det handlingsrommet som er innan EØS-avtalen. Men det finst nokre faregroper her som eg vil åtvare mot, og det er klart at viss vi gir avgiftskutt som spesielt enten rammer eller kjem eitt flyselskap til gode, så vil det gi nokre utfordringar som vil vere krevjande, og som eg derfor ikkje vil anbefale. Men å sjå på kva handlingsrom EØS-avtalen gir oss, er eg villig til. Så vil eg vere opptatt av at vi må ha avgifter i denne sektoren. Dette er ein av dei sektorane som har store CO2-utslepp, og sjølv om vi er i ein unntakstilstand no for luftfarten, så forventar vi å kome tilbake til ein normalsituasjon, og da bør det vere avgifter – det bør vere normalsituasjonen.

Sverre Myrli (A) []: Nå dreier dagens forslag og dagens sak seg i utgangspunktet om kortbanenettet vår, men luftfartssystemet i Norge er slik at alt henger sammen med alt, både kortbaneflyplassene og de øvrige flyplassene innen Avinors rutenett, sammen med de ikke-statlige lufthavnene. Og summa summarum gjør dette at vi i utgangspunktet har rutetrafikk daglig fra ca. 50 flyplasser i Norge. Det er svært viktig, og det er svært viktig at vi viderefører dette luftfartssystemet vårt.

Den store operatøren på kortbaneflyplassene våre er Widerøe. Widerøe har også en stor base på Sandefjord lufthavn Torp, som er en av de store ikke-statlige flyplassene. Torp står nå i fare for å måtte stenge. Vi får daglig rapporter fra Torp og fra Vestfold. Er samferdselsministeren klar over den betydningen Torp har for Widerøe, og har han noen løsning for Torp?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Dette er òg eit godt spørsmål, fordi Torp har ei stor betydning for Widerøe. Dei har sin base der, og det har mykje å seie for på kva måte dei kan operere og fly på, og nettopp det at Widerøe kan ha sin base, har stor betydning. Da eg hadde dialog med Torp – rett nok nokre månader tilbake i tid – hadde eg i diskusjonen med dei eit ønske om at dei skulle ha opent, nettopp på grunn av behovet som Widerøe har. Vi ser på løysingar òg for Torp. Vi har jo funne gode løysingar i godt samarbeid med Stortinget knytt til Haugesund, og det er naturleg at vi ser på Torp for å få ei løysing også for dei.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Nævra (SV) []: Aller først en liten stemmeforklaring: SV vil støtte Rødts løse forslag, forslag nr. 6. Da er det sikkert notert av sekretariatet.

Jeg står her med innstillinga i saken, og det er noe som er underlig, og som jeg ber Fremskrittspartiets representanter – eller representant – følge med på: De er det eneste partiet, så vidt jeg kan se av innstillinga, som ikke er med på ønsket om at Norge skal ta en plass i førersetet når det gjelder elektrifisering av fly. Hvordan er det mulig? De er ikke med på en merknad som skal få Norge i gang, når det gjelder både næringslivet og miljøspørsmål, og få Norge til å ta en lederrolle i innfasingen av elfly.

Hvis en representant fra Fremskrittspartiet i framtida kommer hit på talerstolen og nevner ordene «miljøvern» eller «klimaspørsmålet» i positive ordelag – og det er jo ikke så ofte – blir jeg indignert, for nå har de på en måte satt seg fullstendig på sidelinja i det spørsmålet. Heretter må ikke «et grønt skifte» eller noe i den retningen nevnes av Fremskrittspartiets representanter. Jeg vil helst ikke høre det i løpet av det neste året eller så, hvis en ikke mener noe med det.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Senterpartiet mener jo det er behov for de grepene som gjør flybransjen i stand til å bygge seg opp igjen og etter hvert fungere i en normalsituasjon. Vi har kommet så langt at det må være målsettingen.

Ordningene som er innført for å hjelpe luftfarten, er midlertidige ordninger, med ulike utløpsdatoer, og nå trenger man etter hvert en avklaring på om disse ordningene blir videreført og hvilke andre tiltak som eventuelt kommer. Det er en del av den diskusjonen som foregår nå, både i saker som skal behandles senere, før sommeren, og selvfølgelig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og i forbindelse med den siste krisepakken – eller i hvert fall den neste krisepakken. Der vil vi i Senterpartiet følge opp dette.

Det var i tillegg et anmodningsvedtak som sa:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utløpet av april, komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre drift.»

Departementets oppfølging av anmodningsvedtaket synes vi i Senterpartiet ikke er tilfredsstillende. De ikke-statlige flyplassene står nå i fare for å måtte stenge, og det trengs en bedre oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak, slik at de ikke-statlige flyplassene ikke kommer uforholdsmessig dårlig ut av krisetiltakene. Statsråden snakket i replikkordskiftet om Sandefjord lufthavn Torp, og det er svært viktig at man har en enhetlig policy bak dette. Det er også en urimelig forskjellsbehandling mellom selskaper som eier, og som leier, egne anlegg, noe som er en kjent problemstilling. Dette må det også ryddes opp i før ferien, når vi skal behandle de forskjellige sakene her i Stortinget.

Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for innfasing av elektrifisering i luftfarten, og – som sagt – kortbanenettet er svært godt egnet til det. Jeg er meget godt fornøyd med det svaret som statsråden ga, og at man vil satse på dette, men jeg tror det er viktig, når man nå bevilger penger til disse såkalte grønne pakkene, at man klarer å få inn dette med elektrifisering på kortbanenettet som en del av det. Der ligger det penger som det er mulig å bruke. Vi har vært opptatt av at avgiftene skal ned, fordi vi ønsker at det skal være et rimelig og godt nok tilbud til dem som bruker det, men målsettingen når det gjelder CO2, er at det skal bli en elektrifisering. Da må selskapet være så robust at neste generasjons fly som de skal investere i, og som skal skje om 10–15 år, må være elektriske. Hvis ikke vil den prosessen forsinkes. Her er det svært viktig at vi kanskje bruker de tiltakene som vi har snakket om i denne salen.

Jonny Finstad (H) []: Det har vært en fin debatt. Og som vi har fått avslørt i dag, er mye uavklart når det gjelder framtiden for luftfartsbransjen og flytilbudet for befolkningen i Norge. Dette er en debatt som vi må ta, og som vi må komme tilbake til når situasjonen er mer avklart.

Signaler her i dag fra partier på venstresiden til luftfartsbransjen i denne vanskelige tiden, er at man vil øke avgiftene for å få folk til å fly enda mindre. Ja, i Norge flyr vi mye – mye mer enn gjennomsnittet – men det er jo en grunn til det: Norge er langt og bredt, det er fjorder, hav og fjell, avstandene er store, og reisetiden er viktig. Når representanten Moxnes, fra Rødt, nevner «business class»-eliten som reiser på 1. klasse, antar jeg at Rødt vet at ikke alle billetter er billigbilletter, og at man svært ofte er tvunget til å kjøpe fullprisbilletter.

«Unødige jobbreiser» – hva er egentlig det? Er det pendlerne som jobber i oljebransjen, er det bygg- og anleggsbransjen, eller er det bedrifter som ligger utenfor det sentrale østlandsområdet?

Kortbanenettet er innmateren til flyplassene i de største byene for å komme seg videre, og de vil jo også bli rammet av økte avgifter fra de største byene. Flynettet vårt henger nemlig godt sammen. Så jeg deler ikke ønsket om å begrense folks mobilitet ved å gjøre det dyrere å fly. Flyene og luftfarten bringer Norge sammen, og det er bygget opp for nettopp å gi muligheter for bosetting og aktivitet i hele landet vårt. Dette må vi ikke tulle med. Vi må heller satse på ny teknologi, utslippsfrie fly og økt innblanding av biodrivstoff for å komme oss videre og ha en god og lønnsom luftfartsbransje også i framtiden, som tjener befolkningen og næringslivet over hele landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 28.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel