Sak nr. 7 [10:05:16]
Innstilling
fra finanskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet,
Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet,
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings-
og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet,
Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet
(økonomiske tiltak i møte med pandemien) (Innst. 233 S (2020–2021), jf.
Prop. 79 S (2020–2021), unntatt kap. 605, 634, 2650 og 2651)
Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5
minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [10:06:35 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): La meg først takke komiteen for godt samarbeid i en
viktig sak.
Regjeringen la
i slutten av januar fram en kraftfull tiltakspakke for jobber, bedrifter,
unge og andre som er særlig rammet av krisen. Etter intensivt arbeid
i finanskomiteen er jeg veldig glad for at forslagene både har fått flertall
og har blitt ytterligere forsterket gjennom Stortingets behandling.
Elever og studenter
har tapt mye verdifull undervisning, og mange unge og nyutdannede
har utfordringer med å finne seg jobb. Utdanning, flere arbeidsplasser
og tettere oppfølging skal bidra til at unge mennesker ikke faller
helt utenfor og blir langtidsledige. Derfor er jeg glad for at et
samlet storting i dag vedtar regjeringens forslag på totalt 2,2 mrd. kr
til tiltak for barn, unge og studenter.
Barn og unge har
betalt en høy pris under koronakrisen. Jeg er urolig for at koronakrisen
kan bli avløst av en psykisk helsekrise. Derfor er det viktig for
oss å styrke apparatet rundt dem som har det ekstra vanskelig nå.
Derfor setter vi av 100 mill. kr ekstra til barne- og ungdomspsykiatrien,
100 mill. kr til kommunale lavterskeltilbud til personer med rusproblemer
og psykiske helseproblemer under pandemien og 1 mill. kr til Mental
Helse Ungdoms chattetjeneste. Jeg håper dette vil sikre at ungdom
som har behov for å prate med noen i denne tunge tiden, faktisk
får det. Det gis videre støtte til regjeringens forslag om 1,5 mill. kr
til Mental Helse for opprettelse og drift av en nasjonal studenttelefon.
Norsk næringsliv
og alle som jobber der, kjemper en hard kamp. Jeg vil at de skal
vite at vi spiller på lag med dem. For oss har det vært verdifullt
å lytte til bedriftene og kommunene, ikke bare i forbindelse med
de krisepakkene vi behandler, men også mellom slagene. Jeg er derfor
veldig glad for at regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet
sørger for å styrke tildelingene til kommunene og kompensasjonsordningen
til bedriftene, og jeg håper at pengene kommer raskt fram til dem som
trenger det.
Nå vil det etter
Stortingets vedtak i første omgang gå ut 1 mrd. kr i første runde.
Vi har 750 mill. kr i beredskap til en ny runde.
La meg også knytte
en kort kommentar til diskusjonen om ferjer. Store deler av befolkningen
langs kysten er avhengige av et godt og rimelig ferjetilbud. Regjeringspartiene
er åpne for å vurdere forslag knyttet til dette, men vi mener, som
vi har sagt hele tiden, at denne diskusjonen hører hjemme i ordinære
budsjetter og ikke i en koronakrisepakke. I dag får regjeringen
flertall for en stor pakke av kraftfulle tiltak som vil bidra til
å redde jobber, ta vare på de unge og få Norge trygt ut av krisen.
Akkurat nå er det viktigst.
Fordi smitteverntiltakene
nå er mer inngripende, er det behov for bredere tiltak. Vi vil derfor
kompensere mer og flere i en periode. Vi følger nøye med på utviklingen,
og regjeringen skal gjøre det som trengs. Vi har gjennom generasjoner
bygd opp økonomiske muskler til å stå imot og klare oss i vanskelige
tider. Samtidig må vi unngå å sende en for stor del av regningen
til framtidige generasjoner. En dag skal vi kunne ønske velkommen bedre
tider og reversere de ekstraordinære tiltakene. Dette vil gå over,
men akkurat nå er det viktigst å holde hjulene i gang.
Eigil Knutsen (A) [10:11:43 ] : Jeg vet ikke om jeg skal takke
for samarbeidet i komiteen, men jeg skal i hvert fall takke for
iherdig innsats blant komiteens medlemmer for å komme i mål med
denne saken. Hovedoppgavene i den krisepolitikken vi bedriver i
Stortinget nå, er å sikre trygghet og forutsigbarhet – trygghet
for arbeidsfolk som har mistet jobben eller er permittert, og forutsigbarhet
for bedriftene, sånn at de kan trygge arbeidsplassene.
Den 19. januar
gjorde flertallet i denne sal en rekke kloke vedtak mot regjeringens
vilje som vil bøte på noen av konsekvensene krisen skaper for folk.
Arbeiderpartiet er særlig fornøyd med 1 mrd. kr til tiltak for arbeidsledige
og permitterte. Nå settes pengene i sving for bedre opplæringstiltak
og oppfølging.
Ingen skal stå
alene gjennom denne krisen, enten man er arbeidsledig og nå har
fått tilgang til kurs og opplæring, eller om man er en av de stadig
flere som får problemer med den psykiske helsen. Psykisk helsehjelp
var helt glemt i forslaget som kom fra regjeringen. Det Stortinget
kommer sammen om nå, vil gi bedre hjelp til mange. Mange sliter
kraftig med isolasjon og hverdagen under nedstengingen. De må ikke
bli stående alene.
Vi vet at denne
krisen rammer skjevt. Det var de med de laveste lønningene som først
mistet jobben, og det er de som fra før hadde løsest tilknytning
til arbeidslivet, som sliter mest. Da må vi i det minste sørge for
at krisepolitikken prøver å rette opp disse forskjellene, ikke forsterke
dem. Men det er helt åpenbart at regjeringens politikk forsterker
disse forskjellene. To ganger i fjor var det nye kutt i formuesskatten
som måtte gjennomføres, midt under krisen. Samtidig som de med store
formuer får store skattegaver, har regjeringen strittet iherdig
imot å gi feriepenger på dagpenger. Nå har vi en midlertidig ordning
på plass for i år, men å gi dette som en rettighet er for mye for
høyresiden. Sånn kan man ikke ta seg råd til når en planlegger nye
skattekutt.
Å rette opp i
skjevhetene krisen skaper, krever en rettferdig krisepolitikk på
alle plan. Arbeiderpartiet har vært pådriver for og er fortsatt
for kompensasjonsordningen for næringslivet, men store overføringer
fra fellesskapet til bedriftene må ledsages av tydelige krav og forventninger
om at det er arbeidsplassene som skal reddes, ikke aksjonærene.
Da må vi si nei til utbytter og oppsigelser i bedrifter som kompenseres
av fellesskapet. Store utbytter skaper større forskjeller og ødelegger
tilliten til kriseordningene. Derfor opptrer de aller fleste bedrifter
på en ansvarlig måte, mens noen få utnytter kompensasjonsordningen
og andre krisetiltak.
For å ta et eksempel:
Det er ikke tillitvekkende når et selskap som mottar over 300 mill. kr
i krisestøtte, takker for det med å gå til oppsigelse av over 1 000
ansatte. Det er heller ikke tillitvekkende når selskaper både permitterer
ansatte og tar ut utbytte. Dette kunne vært unngått, men Høyre har
stilt seg i veien for enhver begrensning i støtteordningene. Nesten
et år inn i krisen ville det vært en gylden anledning til å innføre
begrensninger på utbytter og oppsigelser, men det ser ut som det
blir nedstemt også i dag.
Arbeiderpartiet
er bekymret for at ledigheten nå biter seg fast på et høyt nivå,
og vi ser med uro på at vi ikke klarer å få flere unge inn i arbeidslivet.
For halvannen uke siden framla finansministeren regjeringens perspektivmelding.
Vi har mange store utfordringer i Norge vi må løse, og ved siden
av å nå klimamålene er kanskje det å få flere unge i arbeid den
største utfordringen. Her var ikke utgangspunktet godt før pandemien
traff oss, med en dobling i antall unge uføre de siste årene. Man må
ikke være medlem av et opposisjonsparti for å fastslå at politikken
ikke har virket.
Vi vet at disse
trendene forsterker seg med pandemien. Det er de unge som blir rammet
av ledigheten i størst grad og i stor grad av ensomheten som nedstengingen
medfører. På Ytring i går kunne vi lese en bekymringsmelding fra
250 barnepsykologer, som sier at de ikke klarer å gi god nok helsehjelp
til dem som trenger det mest, og at store utfordringer ikke møtes
med økte ressurser. Derfor er det bra at det nå kommer bevilgninger
til psykisk helse, men fra Arbeiderpartiets side mener vi at det
er behov for et varig løft, og at lavterskeltjenestene i kommunene
også prioriteres.
Framover må krisepolitikken
i større grad handle om ressurser ute i kommunene til psykisk helsehjelp, skole,
barnehage og eldreomsorg. Det må handle om frivilligheten, idretten
og kulturen, som etter pandemien skal få oss ut og i aktivitet igjen,
alle de små og store fellesskapene som skaper gode liv i hele Norge,
og ikke minst alle de unge som står utenfor, og som skal inn igjen
i arbeid etter pandemien.
Med dette vil
jeg ta opp Arbeiderpartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Eigil Knutsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:17:04 ] : Det er vel på sin plass
å gratulere med dagen, president!
Hans Andreas Limi (FrP) [10:17:09 ] : Den åttende krisepakken
fra regjeringen, Prop. 79 S, leverer på mange viktige områder i
henhold til det Stortinget vedtok 19. januar. Den er ikke like god
på alt, og det er også ting som ikke er levert i tilstrekkelig grad
for å følge opp Stortingets vedtak. Derfor har det vært nødvendig
å gjøre forbedringer og styrkinger.
I forbindelse
med nysalderingen for 2020 fikk Fremskrittspartiet i samarbeid med
regjeringspartiene gjennomslag for en støtteordning til bedrifter
som var utsatt og rammet av smitteverntiltak, og det var en støtteordning
som skulle gå via kommunene. Det viste seg å være en veldig effektiv
ordning – den traff veldig bra, og pengene ble raskt utbetalt.
Nå er situasjonen
mer kompleks på grunn av nye smitteutbrudd i Oslo-regionen og Bergen,
og det er nå langt flere bransjer enn bare serveringsbransjen som
er eller har vært nedstengt. Kombinasjonen av arbeidsledighet, folketall
og smitteverntiltak på nivå 4 eller 5 gir en bedre treffsikkerhet,
som eksempelvis at Asker og Bærum vil motta midler til å kompensere
sine lokale bedrifter og butikker som har vært fysisk nedstengt
i en lang periode. Midlene som tildeles innenfor rammen på 1 mrd. kr,
kan bl.a. benyttes til dekning av tapt varelager i påvente av at
tapt varelager blir en del av den generelle kompensasjonsordningen,
og kan benyttes til destinasjonsselskap og reiseliv som forbereder
tiden etter pandemien, når samfunnet igjen åpner opp.
Situasjonen er
forskjellig fra kommune til kommune. Den varierer, og det som er
fordelen med ordningen, er at den gir veldig stor grad av fleksibilitet.
Samtidig blir
denne ordningen en beredskapsordning som kan benyttes hvis behovene
oppstår på grunn av nye nedstenginger i andre byer eller områder.
Da blir det bedre sammenheng mellom smitteverntiltak og økonomiske
tiltak, og det er noe Fremskrittspartiet har etterlyst gjentatte
ganger når Stortinget har behandlet ulike krisepakker. Det gir bedre
forutsigbarhet for dem som rammes, og større økonomisk trygghet
for å komme igjennom pandemiens ulike faser.
Fremskrittspartiet
har i tillegg sikret at Svalbard får en egen pott på 40 mill. kr
for å hjelpe reiselivet, som blir den viktigste næringen for svalbardsamfunnet.
Det blir hevdet
at store deler av norsk næringsliv har klart seg bra i koronatiden,
og det er nok riktig. Men samtidig vet vi at det er mange små og
mellomstore bedrifter som har det skikkelig tøft på grunn av sviktende omsetning
og anstrengt likviditet. Spesielt nye virksomheter og vekstselskap
har enorme utfordringer fordi de faller utenom de generelle kompensasjonsordningene. Fremskrittspartiet
vil primært ha en nasjonal ventilordning som inkluderer dem som
er i denne kategorien, men i denne omgang får vi flertall for å
styrke den kommunale ordningen, som vil hjelpe mange bedrifter i
en kritisk fase. Og vi får flertall for å styrke Innovasjon Norges
ordninger, som er spesielt innrettet mot selskap i utviklingsfasen.
I en periode da
mange har blitt permittert eller arbeidsledige, har den ekstraordinære
økningen i strømprisene blitt en stor belastning. Kostnadene for
dette tar ingen hensyn til inntekt eller økonomisk situasjon. Fremskrittspartiet
vil derfor at regjeringen skal komme med tiltak for å avhjelpe situasjonen.
Subsidiært vil vi stemme for forslagene om en engangsutbetaling
til dem som mottar bostøtte, men vi mener at tiltakene burde favnet
bredere.
Fergepriser ble
en thriller inn mot denne stortingsbehandlingen. Det synes å være
et flertall som mener at fergeprisene har blitt altfor høye, og
at de månedlige utgiftene for næringsliv og pendlere må reduseres
kraftig. Da burde det vært mulig for Arbeiderpartiet og Senterpartiet
å støtte vårt forslag om halvering. Men det vil de ikke. Fremskrittspartiet
opprettholder sitt primærforslag, men subsidiært støtter vi forslaget
om å be regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med
forslag til reduserte fergetakster allerede for inneværende år.
Løsningen for lavere takster for pendlere skal prioriteres, og reduksjonen
skal finansieres av staten.
Med dette tar
jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Hans Andreas Limi har tatt opp de forslagene han refererte til.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:22:10 ] : Arbeidsfolk og bedrifter
rundt omkring i hele Norge er blitt hardt rammet av pandemien, og
det har vært helt avgjørende viktig, helt fra Norge stengte ned
i mars for snart et år siden, å komme med målrettede tiltak, for
både å sørge for inntektssikring for arbeidsfolk, å sørge for kompensasjonsordninger
for hardt rammede bedrifter og å sørge for en egen ordning for inntektssikring
for selvstendig næringsdrivende og frilansere.
På alle de områdene
har det vært viktig at Stortinget har gått inn og tatt grep og kommet
med nye forslag og forsterket forslag. Én ting var i starten, da
pandemien rammet hardt, kom overraskende på oss alle og det var krevende
å se både hva som måtte gjøres, og langsiktigheten i det. Men da
en var kommet mange måneder inn i pandemien, burde en kunne forvente
at regjeringen og deres støtteparti Fremskrittspartiet viste større
vilje til faktisk å gi dem som er hardt rammet, forutsigbarhet for at
en skal få hjelp gjennom hele pandemien, sørge for å rette opp åpenbare
skjevheter i ordningene som rammer mange ulike bransjer, og sørge
for å ta grep når en kommer med stadig nye eksempler på urettmessig
bruk av ordningene.
Til det siste:
Vi har sett flere eksempler på det, og jeg har registrert at næringsministeren
mener regjeringen ikke har mulighet til å gjøre noe som helst hvis
f.eks. boligeiere lar være å leie ut for dermed å få større omsetningsfall
og kunne få koronastøtte. Det er jo klart i strid med formålet med
kompensasjonsordningen. Kompensasjonsordningen skal jo dekke tap
som hovedsakelig er begrunnet i koronapandemien. Urettmessig bruk av
ordningen skal slås ned på.
Derfor fremmer
vi, sammen med Arbeiderpartiet, i dag forslag som nettopp ber regjeringen
sørge for å følge opp dette, sånn at ingen skal sitte og sko seg
på urettmessig bruk av ordninger. Ordningene er etablert for å redde
arbeidsfolk og bedrifter som ikke er i stand til å skaffe seg inntekt,
som ikke er i stand til å ivareta sitt livsverk på grunn av smittevernrestriksjoner
som er innført. Men da må vi samtidig vise vilje til å gripe inn
overfor dem som forsøker å utnytte og sko seg på ordningene, og
det er en klar forventning til regjeringen om at de følger opp det,
og ikke sitter passive og sier at de har generelle ordninger, sånn
at de ikke har noen mulighet til å gripe inn overfor dem som forsøker
å misbruke ordningene.
Så til de svakhetene
som er i ordningene: Vi gjorde noen viktige vedtak i januar – noen
klare bestillinger til regjeringen – fordi statsbudsjettet som før
jul ble vedtatt av regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet,
på mange områder ikke var bra nok. Derfor var det behov for å få
et tydelig vedtak om å forlenge inntektssikringsordningene, forlenge
perioden med permittering og også sørge for bedre kompensasjoner
for hardt rammede bransjer. Vi fikk bl.a. en tydelig bestilling
til regjeringen. Omsider stilte et stortingsflertall seg bak at en
skulle ha en kompensasjonsordning for luftfarten. Når vi kommer
hit i dag, er det dessverre ikke et flertall som fortsatt opprettholder
presset på regjeringen om å stille en tydelig tidsfrist.
På andre områder
gjelder det å rette opp den urimelige forskjellsbehandlingen som
er mellom dem som eksempelvis leaser turbusser, som får dekket leasingkostnader,
både renter og avdrag, gjennom kompensasjonsordningen, og dem som
eier selv, som ikke får tilsvarende dekning for tilsvarende kostnader.
Det er en klar urimelighet som er blitt påpekt fra starten av, og
som det også er blitt sagt av regjeringen og finansministeren fra starten
av er ting en skal se på. Det skjer ingenting konkret. Det som dessverre
skjer, er jo at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vekselsvis
gir støtte til regjeringen for å sørge for at det ikke kommer målrettede
tiltak på dette helt avgjørende området.
Tilsvarende gjelder
eksempelvis for en hardt rammet eventbransje og for destinasjonsselskaper.
Vi må sørge for på bred basis å innrette ordningene sånn at de treffer.
Jeg er glad for at det blir en økning både når det gjelder psykisk
helse, og for å hjelpe folk som sliter med høye strømpriser, men
det hadde vært behov for å gjøre mye mer for å hjelpe arbeidsfolk
og bedrifter gjennom krisen. Jeg vil med det ta opp de øvrige forslagene
som Senterpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:27:39 ] : Vi er snart ett år
inne i Norges håndtering av denne pandemien. Selv om vaksinene nå
rulles ut i varierende tempo, vet vi ikke hvor lenge vi vil ha smitten,
hvor lenge vi vil ha strenge smitteverntiltak, og hvordan smitten
vil utvikle seg. Gitt hvor store konsekvenser tiltakene og pandemien
får for folk og bedrifters økonomi og framtid, mener jeg at vi har
en plikt til å vurdere hvordan de økonomiske tiltakene og kompensasjonen
treffer, og justere kursen der det blir skjevt.
Dessverre er vi
nødt til å konstatere at flertallet ikke er særlig villig til det.
Representanten Kapur snakket om at Høyre lytter til næringslivet.
Men det gjelder nok i størst grad for de største bedriftene med
de mektigste lobbykreftene i ryggen. Kompensasjonsordningen for bedriftene
er rigget for de største bedriftene og konsernene og eierne deres.
I fjor vår fikk de fem største selskapene like mye penger som 27 000
små og mellomstore selskaper. I år har så langt de fem største selskapene
fått halvparten av støtten, og resten deles av 2 800 bedrifter. Regjeringen
sier at dette skyldes at de største bedriftene har så mange ansatte.
Men som Klassekampen viser i dag, får de største konsernene langt
mer støtte per ansatt enn de små.
I går hadde jeg
kontakt med to eiere av små bedrifter her på Østlandet. De tok kontakt
fordi de begge to var regelrett både ganske forbanna og veldig,
veldig fortvilet. De opplever at støtteordningene rett og slett
ikke treffer dem. Den ene av dem hadde akkurat måttet si opp en
ansatt fordi hun ikke hadde råd til å holde på henne. Da får vi
altså enda en arbeidsløs i statistikken fordi de statlige ordningene
ikke treffer de små bedriftene. En kan altså bare tenke seg selv
hvordan det er å frykte for at livsverket skal smuldre opp, og med
det kanskje egen personlig økonomi, mens konserner med pengesterke
eiere i ryggen, også internasjonalt, henter ut millioner på millioner
fra de statlige støtteordningene. I denne innstillingen vil flertallet
gi regjeringen fullmakt til å redusere taket i kompensasjonsordningen
noe, men på ingen måte så mye at det vil ha noen praktisk betydning
for selskapene.
Det er heller
ingen vilje til å begrense muligheten til å ta ut utbytte for selskapene
som mottar statlig støtte, til å forby dem å si opp ansatte mens
de mottar støtte, eller til å forhindre at mottakerne av kompensasjonsordningen
ikke erstatter fast ansatte med midlertidig ansatte, selv om vi
nå hører bekymringene fra tillitsvalgte som opplever det, f.eks.
i hotellnæringen.
Det er heller
ingen vilje til å støtte forslagene for å gjøre støtteordningene
langt mer treffsikre for små og mellomstore bedrifter, og det begynner
å bli ganske stor frustrasjon, både der ute og her inne blant opposisjonen,
over at regjeringen og flertallet ikke er villige til å lytte til
de forslagene.
I forrige uke
kunne vi se på NRK at eiendomsselskaper og boligeiere lar boliger
stå tomme for å få støtte fra kompensasjonsordningen, men på regjeringen
hørtes det i forrige uke ikke ut som om det var noe problem. I dag
fremmer SV forslag om å unnta eiendom fra kompensasjonsordningen.
Det bør flere partier her støtte.
Der vi tidligere
var enige om at det er et nasjonalt ansvar å sørge for at bedrifter
får kompensasjon som følge av strenge smitteverntiltak, går flertallet
i dag i retning av å skyve det ansvaret over på kommunene. Gjennom
først og fremst å lene seg på at kommunene skal gi støtte til sine
lokale bedrifter som sliter, skyver man altså ansvaret over på dem,
for å redde de små og mellomstore bedriftene ute i landet. Men man
er ikke villig til å legge nok penger på bordet til kommunene for
å følge opp det ansvaret, og man er heller ikke villig til å støtte forslag
om bl.a. å øke de kommunale næringsfondene, som gir kommunene en
mulighet til å gi langsiktig støtte og ikke bare akutt nødhjelp
der fellesskapet og staten svikter i sitt ansvar. Jeg skulle ønske
at flertallet var villig til å gå mye lenger for å sørge for at
de statlige støtteordningene blir rettferdige, at vi ikke prioriterer
de største, men det var altså ikke mulig i dag.
Jeg tar opp SVs
forslag.
Presidenten: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Ola Elvestuen (V) [10:32:55 ] : Som flere har påpekt: Krisen
har vart lenge, nesten i ett år, og det er en omfattende krisepakke,
den åttende i tallet, som regjeringen nå legger fram. Den er forsterket
av finanskomiteen, og det er bra. Men selv med denne støtten er
det viktig å huske på at krisen fortsetter, og det er veldig mange som
kommer til å være i en vanskelig situasjon.
Det er mange ting
som er tatt opp som er bra. Det er en omfattende pakke til studenttiltak:
Vi styrker støtten til psykisk helse, og her forlenges stimuleringsordningene
for kultur, frivillighet og idrett. Jeg er også glad for enigheten
i komiteen om 40 mill. kr i støttetiltak til Svalbard, og det er
500 mill. kr til sommerskole for barn og unge, og det er også flere
tiltak som kunne vært nevnt.
Men den viktigste
støtten til næringslivet er gjennom kompensasjonsordningen, som
ble opprettet i Brønnøysundregistrene den 18. januar. Man får dekket 85
pst. av faste kostnader. Det er mange diskusjoner om kompensasjonsordningen
og innretningen på den, men jeg vil understreke at det er viktig
at vi ikke gjør vedtak som gjør ordningen mer komplisert og dermed forsinker
utbetalingene til alle som nå står i en veldig vanskelig situasjon.
Det er viktig at denne er slik innrettet at utbetalingene kan være
forutsigbare, og at de kan gå raskt ut.
Så har vi jo,
også i diskusjonen før jul, vært klar over at den ikke treffer godt
nok for mange bransjer, særlig utelivsbransjen og småbedrifter.
Derfor gjorde vi i nysalderingen før jul et vedtak om å gi støtte
til utelivsbransjen og småbedrifter via kommunene, og vi gjorde
det i kommuner med forhøyet arbeidsledighet. Dette viste seg å være
et vellykket tiltak. Kommunene klarte å få ut midlene – 250 mill.
kr – raskt, og nå har regjeringen foreslått å bygge videre på denne
ordningen. Jeg er også veldig glad for at vi i finanskomiteen har
kommet fram til en enighet om å øke støtten, i første omgang til
1 mrd. kr, via kommunene, og med 250 mill. kr til en senere utbetaling.
Selv om vi nå
også gir mest støtte til bedrifter i kommuner som har hatt de strengeste
smitteverntiltakene, og som har økt arbeidsledighet, vil likevel
halve beløpet gis til bedrifter i alle kommuner, og med 250 000
kr som minstebeløp til bedrifter i de minste kommunene. Det er bra,
for vi vet jo ikke hvor bedriftene som sliter mest, er. Det er stor
variasjon rundt i landet, og dette gir en fleksibel ordning, der
vi kan treffe dem som kompensasjonsordningen ikke gir den riktige
støtten, eller der det blir mest rettferdig, men der mange av de
som nå sliter, får muligheten til å få en støtte via kommunene.
Det er også viktig
å gi støtte til kommunene slik at disse midlene kan komme ut raskt.
Det klarte de med det vedtaket vi gjorde før jul. Dette er en ordning
som jeg håper også avhjelper situasjonen noe for et hardt prøvet
uteliv, særlig her i Oslo-området og i Oslo. Jeg har selv snakket
med mange i utelivsbransjen som er i en veldig vanskelig situasjon.
Det er ingen tvil om at den ordningen de fikk på plass via kommunene,
har gjort det enklere, men det er ikke tilstrekkelig. Men med kompensasjonsordningen
og også med den støtten som vi gir i dag, håper jeg at dette vil
være tilstrekkelig for at disse bedriftene kan komme seg gjennom
en vanskelig situasjon, og at de kan være med på å holde i live
det tilbudet som denne byen og også andre trenger når vi endelig
kommer ut av den krisen som vi nå er i.
Tore Storehaug (KrF) [10:37:51 ] : Eg vil begynne med å takke
komiteen for eit godt samarbeid. Det er, som enkelte påpeiker, heilt
riktig at det er lagt ned ein stor innsats, men eg meiner at den
innstillinga som no ligg føre, har avklart nokre viktige fleirtal,
som eg òg meiner vitnar om at ein har klart å samarbeide godt. Det
er viktig i ei tid då landet framleis står overfor ein krevjande
situasjon, at vi klarar å jobbe i lag for å få på plass gode løysingar.
Eg vil begynne
med å understreke at den pakka som no ligg føre, er ei god pakke,
det er ein god heilskap, som byggjer opp under den strategien vi
som land har i måten vi skal takle dette virusutbrotet på. Vi seier
at å setje helse først er det viktigaste. No skal vi handtere smitteutbrotet,
og då må vi òg følgje opp med dei økonomiske tiltaka for å kompensere
for at det blir inngripande tiltak. Så seier vi at når vi kan kome
med lettar, skal ein prioritere barn og unge, og sist men ikkje
minst skal ein ta vare på og sørgje for at flest moglege arbeidsplassar
kan kome seg gjennom den krevjande situasjonen vi no står i.
Eg meiner òg at
dei løyvingane som no får eit fleirtal i Stortinget, støttar opp
under den same prioriteringa. Det er ei tydeleg prioritering av
barn og unge og av tiltak som skal hjelpe inn mot arbeidslivet for
å ta vare på dei arbeidsplassane vi har, f.eks. når det kjem ei
tilslutning til dei 500 mill. kr til sommarskule, som skal støtte
opp under barn og unge som har behov for ekstratiltak for å klare
å halde oppe progresjonen i utdanninga si. Det er gode tiltak, og
eg er glad for at vi har fått dei på plass no.
Den pakka som
regjeringa har lagt fram, har jo i stor grad fått tilslutning, og
så er det nokre plassar det er kome nokre viktige og gode påplussingar.
Eg vil f.eks. understreke, som fleire har gjort før meg, dei ekstraløyvingane
som kjem til psykisk helse, der ein har klart å rette det inn mot
tiltak som er mellombelse, og som kjem på grunn av den situasjonen
vi ser har oppstått no. Det er bra, det er viktig. Det same er det
når ein, i tillegg til det, klarar å få på plass mellombelse tiltak
for å auke bustøtta, når ein ser den ekstra straumrekninga som mange
har fått denne vinteren. Då har ein fått på plass eit tiltak som
er mellombels, og som difor òg er eit tiltak som høyrer heime i
denne krisepakka. Det meiner eg er bra, det er viktig, og det viser
at partia har jobba godt i lag.
Den store ekstraløyvinga
som har kome i løpet av komiteens behandling, er jo pengar til kommunane
for å kunne bidra til ein del av dei bedriftene som slit ekstra i
den situasjonen vi står i no. Der har vi landa på ei fordeling som
gjer at alle kommunar kjem til å få noko, og med eit minimumsgolv
på 250 000 kr. Det betyr at alle no har litt pengar i verktøykassa
til å stille opp for sine bedrifter lokalt. Den utbetalinga vi hadde
før jul, meiner eg viser at kommunane kan handtere det på ein god
måte, Og ikkje berre det: Ein har òg ei 500 mill. kr løyving på toppen,
som gjer at dei kommunane som slit mest og har den mest krevjande
situasjonen hos seg, og har hatt det dei siste månadene, får meir
midlar til å kunne handtere det dei har stått overfor. Det er viktig.
Det er òg bra at ein har dei 750 mill. kr i bakhand om det skulle
oppstå situasjonar der det er nødvendig at vi riggar kommunane for
å kunne ta endå større ansvar, eller bidra med meir til sine lokale
bedrifter i tida framover.
Det er ein stor
debatt som no har kome, om makstak av avkorting. Eg meiner det er
bra at vi har eit stortingsfleirtal no som gjev regjeringa ei fullmakt
til å kunne ta dei ned. Eg vil òg understreke den merknaden som
ligg inne frå fleirtalet, der ein ber regjeringa følgje situasjonen
og vurdere dette fram mot sommaren. Det meiner eg er viktig. I nokre
av innlegga før meg her har ein understreka det føreseielege og
kor viktig det er at enkelte ordningar er føreseielege. Det var
òg argumentet då stortingsfleirtalet sa ein skulle utvide fram til
sommaren, med gjeldande makstak på 80 mill. kr. Eg meiner det er
bra at vi tek det ned no, og eg meiner regjeringa må følgje opp
den merknaden som ligg, om å følgje og vurdere tiltaka vidare.
Som i dei fleste
andre saker er det ikkje alle forslag som får fleirtal, men eg meiner
det er noko dei forslaga som har fått fleirtal, har klart å understreke.
Det er at tiltaka må vere mellombelse, og at dei ikkje må komplisere
enkelte av dei ordningane vi no har. Det ligg mange gode intensjonar
bak mange av mindretalsforslaga, f.eks. når det gjeld ting ein skal
ha inn i kompensasjonsordningar. Men åtvaringa har heile vegen vore
at det kan bety at enkelte av utbetalingane blir forseinka, og at statsstøtteregelverket
blir stramma inn. Det har fleirtalet tatt inn over seg i dei forslaga
og dei merknadene som ligg inne, og det meiner eg er viktig at vi
understrekar – at vi ikkje må la dei gode intensjonane enkelte gonger øydeleggje
for det større bildet. For det må ikkje vere slik at summen av alt
vi er for, er noko som vi blir imot.
Med dette meiner
eg vi har levert ei god pakke, som leverer mellombelse tiltak for
å handtere det virusutbrotet som vi står i, og som gjev ein god
verktøykasse til å handtere dette fram mot sommaren.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:43:18 ] : Krisenes tid er ikke
over bare vi får vaksinasjon mot koronaviruset. Vi må bygge et samfunn
som kan håndtere mye større kriser i tiden framover.
Koronapandemien
har rammet en hel verden i et år nå, men måten vi har håndtert den
på, har vært veldig ulik. Smittevernstrategiene har vært ulike,
men det har de økonomiske krisepakkene som ulike stater har valgt, også
vært. EU besluttet tidlig at 30 pst. av koronakrisepakkene skulle
gå til klimarelaterte tiltak. Det har ført til at de i EU konkurrerer
om klimatiltak. Frankrike har satt seg som mål å bli Europas største
produsent av elbiler, og Tyskland har fulgt opp med støtte til tysk
elbilproduksjon.
I Norge har vi
brukt nærmere 200 mrd. kr på å støtte norsk næringsliv gjennom pandemien.
Kun 4 mrd. kr av disse har gått til å hjelpe næringslivet med å
bli grønnere, dvs. 2 pst., i motsetning til EUs 30 pst. I Norge
har vi valgt motsatt strategi. Vi har gitt milliardstøtten til oljenæringen.
Med oljeskattepakken har investeringene i olje og gass holdt et
veldig høyt nivå i 2020, mens andre sektorer har ligget med brukket
rygg.
Miljøpartiet De
Grønne har i et år nå fremmet mange ulike forslag for å styrke et
grønnere næringsliv i et kriseår. I denne runden har vi særlig fokusert
på forslag inn mot den maritime industrien og verftene for å øke de
grønne oppdragene og dermed de trygge jobbene. Vi foreslo en finansieringsordning
for offshorevind, økte bevilgninger til teknologiutvikling for utslippsfrie
hurtigbåter og finansiering av CCS på Klemetsrud. Det siste er viktig
i seg selv, men også for å gi norsk CO2 -håndteringsindustri
et viktig hjemmemarked.
De unge må ikke
bare bære byrden av klimaendringer og klimatiltakene vi ikke tør
å innføre; de er også blitt dårlig behandlet i krisepakkene. Derfor
er tallene for ensomhet og psykiske plager ekstra alvorlige for ungdom
og unge voksne. Ifølge studiebarometeret for 2020 sliter 20 pst.
av studentene nå økonomisk. Det er ikke et lite tall, det er snakk
om rundt 60 000 mennesker som nå sliter med å betale regningene.
Studenter står
utenfor grunnleggende velferdsordninger, som dagpengeordningen.
Under koronapandemien har denne urettferdigheten blitt avslørt og
dessverre forsterket. Mens de fleste andre, selv utleiebaroner,
får tilskudd fra staten, har studentene i hovedsak fått lån, og
selv lånebeløpene er langt lavere enn den inntekten mange har mistet,
og langt, langt lavere enn det andre arbeidstakere har krav på.
For å rette opp i det foreslår MDG å kompensere studenter for opptil 6 100 kr
i tapt inntekt per måned. Vi er skuffet over at ingen andre partier
ser ut til å ville støtte dette.
Av alle bransjer
er utelivet blant dem som har merket smitteverntiltakene aller mest.
I Oslo har det vært stengt i snart fire måneder. Heldigvis skal
kompensasjonsordningen nå også dekke mat og drikke som går ut på
dato og må kastes, men likevel er det unødvendig med matsvinn som
kan unngås. Derfor har vi fremmet forslag om at alkoholloven må
justeres noe, slik at serveringsstedene som ikke får skjenke under
koronaen, heller kan selge ut øl og cider med lav alkoholprosent
til kunder som tar det med hjem. Dette vil ikke konkurrere med Vinmonopolet,
kun med dagligvarekjedene, og ivaretar målet om en restriktiv alkoholpolitikk.
Serveringsbransjen må også ha mer hjelp. Vi trenger dette viktige
tilbudet av kulturarenaer og møteplasser over hele landet. I tillegg
er det arbeidsplassene til tusenvis av mennesker. Når verden åpner
igjen, vil mange av disse stedene ha stor gjeld. Derfor foreslår
vi, sammen med Senterpartiet, at moms på servering settes til det
samme som maten man kjøper i butikken.
Til slutt vil
jeg si at det dessverre har blitt tydelig at vi ikke har truffet
godt nok med kompensasjonsordningen. Tap har blitt sosialisert,
gevinst har blitt privatisert. Det er ikke så rart at ordningen
har hatt svakheter, den har tross alt blitt til på rekordtid. Samtidig
må vi nå ta inn over oss den kritikken som har kommet fra en rekke fagøkonomer.
Bedrifter som har muskler til å hente kapital i markedene, trenger
ikke store almisser fra staten. Derfor foreslår vi i dag et tak
på 10 mill. kr per tomånedersperiode. Dette mener vi vil målrette
ordningen, for å redde arbeidsplasser som ellers ville gått tapt.
Med dette tar
jeg opp de forslag Miljøpartiet De Grønne er en del av.
Presidenten: Representanten
Kristoffer Robin Haug har tatt opp de forslagene han refererte til.
Seher Aydar (R) [10:48:13 ] : Rødt har gjennom hele pandemien
sagt at det er fellesskapets ansvar å stille opp for familier med
dårlig råd. Når vi nå på toppen har fått en periode med skyhøye
strømpriser, er vi i Rødt fornøyd med at det blir flertall for å
betale ut 260 mill. kr ekstra i bostøtte. Det gjør at noen av de
som har aller minst, kan få hjelp til å betale strømregningen.
Samtidig er det
synd at det bare er Senterpartiet og SV som støtter vårt forslag
om å gi en tilsvarende håndsrekning til langt flere av alle de med
dårlig råd, og som er rammet av krisen. Vi kommer til å jobbe videre
med det og for at de som mottar en slik utbetaling, ikke samtidig får
trekk i andre ytelser. Det ville vært grovt urettferdig.
Kommunalt ansatte
har en ekstraordinært stor arbeidsbelastning det siste året, både
på grunn av de ekstra tiltakene som kreves for å gi innbyggerne
et trygt velferdstilbud, og på grunn av dårlig grunnbemanning. Rødt
foreslår en ekstra milliard til kommunene for å øke bemanningen.
Kommunene må få kompensasjon for å styrke velferden.
Flertallet har
kommet fram til en økning utover regjeringens altfor lave opprinnelige
forslag til den lokale kompensasjonsordningen, men behovet er sannsynligvis
mye større. Det er også på tide at regjeringen nå vil gi bedrifter
kompensasjon for kostnader til tapt varelager. Det er viktig for
at serverings- og utelivsbransjen skal kunne åpne opp igjen når
forholdene tillater det, uten nok en gang å risikere å tape alt.
Rødt vil også
sikre et godt transporttilbud til folk i hele landet. I vårt alternative
budsjett satte vi av penger til billigere buss, bane og båt og økt
støtte til å finansiere nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter.
Vi er glad for at det ble flertall for en plan for å redusere ferjeprisene,
spesielt for pendlerne.
Selv om Stortinget
her i dag vedtar økte bevilgninger til mange gode formål, er det
synd at ikke flere partier ser det skrikende behovet for å stramme
inn på pengestrømmen som går til toppen av næringslivet.
For det første:
Selv etter høylytt kritikk fra det som kan krype og gå av Høyre-økonomer
om at kompensasjonsordningene er en stor melkeku for noen av landets aller
rikeste personer, gjøres det ingenting med problemet. Det kommer
fortsatt ingen konkrete krav om begrensninger på utbytte, lederlønninger
og bonuser, og det er provoserende at fellesskapet skal fortsette
å dele ut titalls og hundretalls millioner til selskaper eid av milliardærer
som burde blitt bedt om å ta regningen selv.
For det andre:
Det kommer ingen reduksjoner i hvor mye et selskap kan motta i måneden.
Vi foreslår et tak på 10 mill. kr per måned. Med det ville små og
mellomstore bedrifter fortsatt få støtte, men vi hadde unngått å dele
ut minst en halv milliard ekstra til de rikeste fram mot sommeren.
For det tredje:
Flertallet beholder fortsatt sin beskyttende hånd over de store
eiendomsbaronene. Nylig kom tall som viser at Olav Thons selskaper
begrenset seg til å gi sine leietakere 1,7 pst. husleiekutt i fjor.
Det er åpenbart at myke formaninger fra finansminister Jan Tore
Sanner ikke er nok. Nå må regjeringen sørge for at husleien blir
satt ned.
Til slutt: Som
NRK har avdekket, fører kompensasjonsordningen til at store utleieselskaper
kan tjene mer penger på å sitte på leiligheter som de lar stå tomme.
For hvis de leier ut til redusert pris, kan de «risikere å tape
for lite til å kvalifisere til støtte». Dette vitner om et system som
er overmodent for opprydding. Nå må regjeringen sørge for redusert
husleie, både for bedrifter og for leietakere, og for at fellesskapet
ikke lenger skal gi støtte til selskaper som lar utleieleiligheter
stå tomme.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag.
Presidenten: Representanten
Seher Aydar har tatt opp de forslag hun refererte til.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:52:40 ] : Koronapandemien preger
fortsatt mange bedrifter og arbeidsplasser. Arbeidsledigheten er
langt høyere enn før pandemien, og over 200 000 mennesker er nå
registrert som arbeidssøkere. Usikkerheten om utviklingen den nærmeste
tiden er stor. Utbruddet av en ny variant av viruset som smitter
lettere, har vist at utviklingen er skjør. Det kan fortsatt bli
tøft en stund til.
Regjeringen har
hele veien understreket at vi vil ha økonomiske tiltak så lenge
krisen varer, men vi er nå på oppløpssiden, og vi må også forberede
oss for at det kan gå bedre enn vi frykter, at vaksinen rulles ut
raskere, at smitten går raskere ned, og at økonomien skyter fart.
Da må vi kunne trappe ned de økonomiske tiltakene. Støttetiltak
som varer lenger enn nødvendig, vil kunne bremse oppgangen og hindre
omstilling og ny aktivitet i næringslivet. Vi må planlegge for ulike
scenarioer, og det gjør regjeringen.
I tillegg må vi
løfte blikket. I møte med krisen må vi, så langt det er mulig, gjennomføre
tiltak som ikke bare løser de akutte utfordringene, men som også
bidrar til å møte de langsiktige utfordringene vi står overfor.
Derfor satser vi tungt bl.a. på utdanning og kompetanse.
Jeg er spesielt
bekymret for ungdom og de med svak tilknytning til arbeidslivet.
Tendensen til økt langtidsledighet er også urovekkende. Derfor setter
vi inn nye tiltak for å hjelpe disse gruppene. Vi forsterker innsatsen med
opplæring og oppfølging av ledige og innfører tilskudd for å ansette
ungdom i sommerjobb. Vi utvider sommerskoletilbudet til barn og
unge og setter av penger til mer fleksible utdanningstilbud og tiltak
for lærlinger i utsatte sektorer og ulike tiltak for å hjelpe særlig sårbare
grupper. Vi gjør alt vi kan for å bidra til at det er jobber å gå
til når krisen er over.
Mens store deler
av næringslivet har klart å holde aktiviteten oppe, har noen tjenesteytende
næringer blitt hardt rammet. De står til sammen for rundt 10 pst. av
verdiskapingen i Norge og én av seks arbeidsplasser. Vi trenger
disse jobbene i fremtiden også.
Regjeringen har
i denne proposisjonen foreslått å forlenge den midlertidige ordningen
for utsatt innbetaling av skatt og avgift ut juni. Vi forlenger
kompensasjonsordningen for næringslivet ut juni, og vi har foreslått
en ordning der kommunene kan utbetale støtte tilpasset lokale forhold,
f.eks. til hardt rammede reiselivsbedrifter eller restauranter.
I tillegg foreslår vi tilskudd til Avinor og viderefører omstillingsordningen
for reiselivs- og eventnæringen.
Jeg vil takke
Stortinget for en rask og god behandling av tiltakene, og jeg er
glad for at det er tilslutning til regjeringens forslag. I tillegg
har det kommet flere forslag fra flertallet i komiteen, som utfyller
regjeringens forslag på en god måte.
Regjeringens forslag
til nye og midlertidige koronatiltak var på 16,1 mrd. kr. Det er
mye penger. Det kommer på toppen av et svært ekspansivt budsjett.
Denne summen har nå blitt omlag 1,5 mrd. kr høyere. Jeg registrerer
at noen partier ønsker å gi enda mer gass. Det vil jeg advare mot.
Pengebruken er nå svært høy, og vi har de verktøyene vi trenger
for å håndtere situasjonen ut over vinteren og våren. Høy pengebruk
under krisen har vært nødvendig, men det er viktig at vi bruker
pengene riktig, at vi hjelper dem som trenger det mest, og investerer
i veien ut av krisen, og at tiltakene reverseres når vi beveger
oss ut av krisen og aktiviteten igjen tar seg opp.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Eigil Knutsen (A) [10:57:10 ] : Fra finanskomiteens flertall
kommer det om lag 200 mill. kr ekstra til psykisk helse, som er
midlertidige penger. Arbeiderpartiet ønsker å øke tildelingene til
psykisk helse, vi ønsker å varig støtte det psykiske helsetilbudet,
og vi ønsker mer penger til tjenestene i kommunene. På NRK Ytring
i går kunne vi lese en tekst fra 250 barnepsykologer som kom med
en bekymringsmelding om at flere barn og unge blir syke under pandemien,
og at ressursene ikke kommer fram. For oss i Arbeiderpartiet var
ikke dette noen ny informasjon. Dette visste vi. Vi visste at dette
er det krisen gjør med den psykiske helsen til folk, men da vi så
regjeringens forslag til tilleggsproposisjon, lurte vi jo på om
denne informasjonen ikke hadde tilfalt regjeringen.
Derfor er mitt
spørsmål til statsråden om informasjonen om den psykiske helsetilstanden
der ute og ressursene i tjenestene ikke hadde kommet regjeringen
for øre før de la fram tilleggsproposisjonen?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:58:15 ] : Jeg er glad for det
brede politiske engasjementet for dem som nå sliter, både de som
har mistet jobben, de som er sårbare, de som er ensomme, og også
de som sliter psykisk. Derfor har regjeringen gjennomført en rekke
tiltak for å hjelpe barn, ungdom, studenter, pensjonister og befolkningen
generelt. Det ligger tiltak i de forslagene som regjeringen har
fremmet, og ikke minst ligger det et stort budsjett i bunnen, der
regjeringen over mange år har trappet opp innsatsen.
Men jeg er helt
enig med representanten Knutsen i at vi er nødt til å prioritere
innsats overfor dem som sliter psykisk, utover våren, utover året
og jeg tror også i mange år fremover. Vi har en jobb å gjøre også
med ettervirkningene av krisen.
Eigil Knutsen (A) [10:59:25 ] : Over til et litt annet tema:
Mindretallsregjeringen er jo så heldig at den fra stortingsflertallet
i dag får en fullmakt til å stramme inn på kompensasjonsordningen,
taket på den. Det er jo flere forslag fra mindretallet. Fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet foreligger det et etter min mening ganske moderat
forslag om å senke taket fra 80 mill. kr til 30 mill. kr, og å senke
innslagspunktet for avkortingen fra 30 mill. kr til 10 mill. kr.
Regjeringen får altså fullmakt av stortingsflertallet til å senke
taket fra 80 mill. til 50 mill. kr. Det er jo bare symbolsk, for
det er svært få eller ingen som kommer over det taket, og innslagspunktet
–fra 30 mill. kr til 20 mill. kr – vil vel bety 5 mill. kr i redusert
støtte for de største mottakerne.
Så spørsmålet
mitt til statsråden er: Når kommer han til, i alle fall, å øke avkortingen
i ordningen? Hvor fort kan han få det på plass, og hvor langt ned
mener han selv den avkortingen bør gå når vi er på oppløpssiden
av krisen, som han kalte det?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:00:38 ] : Jeg er veldig glad for
den fullmakten, og det er helt i tråd med det regjeringen hele tiden
har sagt, nemlig at kompensasjonsordningen må trappes ned. Det gjorde
vi med den første kompensasjonsordningen. Vi trappet den ned da vi
tok smitteverntiltakene ned og aktiviteten tok seg opp. Så har det
vært et ikke ubetydelig press, ikke bare fra næringsdrivende, men
også fra Stortinget, for å øke både kompensasjonsgrad og tak.
Når Stortinget
nå gir regjeringen fullmakt til å kunne trappe ned, er jeg glad
for det, og jeg mener at det er helt riktig og nødvendig. Det skyldes
jo særlig at de aller største bedriftene i større grad vil kunne
hente penger i markedet nå enn det man kunne våren 2020. Så dette
er også en del av en naturlig utfasing og en exit-strategi på vei
ut av krisen – å legge til rette for at bedriftene etter hvert må
leve av egne inntekter når vi tar smitteverntiltakene bort.
Eigil Knutsen (A) [11:01:44 ] : Det er helt korrekt at Stortinget
har vært engasjert i å ha gode og kraftfulle støtteordninger for
næringslivet. Arbeiderpartiet støtter kompensasjonsordningen, og
vi støtter at den skal vare så lenge krisen varer. Men i det ligger
det også at vi er opptatt av at tilliten til ordningene skal opprettholdes,
og jeg frykter, og Arbeiderpartiet frykter, at vi nå ser at den
tilliten er i ferd med å forsvinne. Det har jo lenge vært foreslått
i denne sal at en skal sette begrensninger på utbytter, på oppsigelser,
på bonuser og på lederlønninger for bedrifter som mottar krisestøtte
fra fellesskapet, men det har blitt stemt ned hver eneste gang.
Hadde det ikke
vært en god idé, nå som vi er på oppløpssiden, å innføre i hvert
fall noen begrensninger, særlig for de største bedriftene, som også
har alternative finansieringskilder i kapitalmarkedene? Kunne ikke
de fått noen begrensninger på utbytter og oppsigelser? Det er helt
greit å ta utbytter, men da kan de finansieres på andre måter enn
via fellesskapet.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:02:49 ] : Det forsøkes skapt et
inntrykk av at det bare er de store bedriftene som har fått støtte
fra kompensasjonsordningen. La meg bare vise til at små og mellomstore
bedrifter har fått utbetalt 60 pst. av støtten. Små og mellomstore
bedrifter har opptil 50 ansatte, og det er til sammen 35 000 forskjellige
bedrifter som har mottatt støtte. Det viser det store mangfoldet
blant dem som har mottatt støtte fra de ulike ordningene.
Jeg forstår hvorfor
Arbeiderpartiet reiser debatten om utbytte, men spørsmålet er hvor
lenge Arbeiderpartiet mener at man skal utsette det. Er det til
august? Er det til oktober? Er det til november? Det vil jo ikke
løse noen utfordringer at en bedrift utsetter utbyttet i noen måneder
og så tar et enda større utbytte. Det er mange eiere som er avhengige
av å ha utbytte for å betale skatt, som egen inntekt. Jeg tror rett
og slett ikke at det er et egnet virkemiddel for å oppnå det også
Arbeiderpartiet ønsker. Vi er enige om at bedriftsledere og eiere
skal vise moderasjon, og vi har en tydelig forventning om at de også
gjør det.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:04:09 ] : Stortinget behandler
nå den åttende krisepakken. Det har blitt ganske mange på under
ett år. Det kan tyde på at tidshorisonten, i hvert fall i de foregående,
kanskje har vært litt for kort, eller at smittesituasjonen har vært
ekstremt uforutsigbar. Det er sannsynligvis en kombinasjon. Uansett
må vi se fremover i tid. Vi må forberede for tiden etter koronaen.
Det var finansministeren litt innom i sitt innlegg da han snakket
om at man må planlegge for ulike scenarioer. Da er mitt spørsmål
til finansministeren: Hvilke tiltak forbereder regjeringen? Hvilke tiltak
vil regjeringen prioritere for å få opp aktiviteten i økonomien
og samfunnet generelt når smittetallene gjør det mulig? Er det f.eks.
aktuelt å komme med noen gode skatte- og avgiftslettelser som bidrar
til at man får fart på økonomien når situasjonen normaliseres?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:05:08 ] : Det er helt riktig at
koronapandemien og smitten er uforutsigbar. Vi har også vært veldig
tydelige på at de økonomiske tiltakene må tilpasses den situasjonen
som er når det gjelder smitte og smitteverntiltak. Vi la allerede
våren 2020 frem vår strategi for Norges vei ut av krisen, som handler
om å skape mer og inkludere flere. Der har vi spisset de tiltakene
som vi mener er nødvendige og riktige. Det handler om kompetanse.
Det handler om utdanning. Det handler om det grønne skiftet. Og
det handler om å legge til rette for omstilling.
Når smitteverntiltakene
tas ned, vil aktiviteten ta seg opp. Det så vi gjennom sommeren
og i fjor høst, da antall permitterte og ledige gikk nedover. Aktiviteten
i økonomien tok seg opp. Det vil den også gjøre nå, men det vil
være behov for tiltak, særlig for å hjelpe langtidsledige og ungdom,
og ikke minst den nødvendige satsingen på kompetanse og det grønne
skiftet.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:06:19 ] : Jeg registrerte i svaret
fra finansministeren at han ikke tok min utfordring om skatte- og
avgiftslettelser. Jeg tolker det dit hen at det kanskje er litt
tidlig å si noe om det nå, men kanskje finansministeren kan bekrefte
at vi kan se frem til revidert nasjonalbudsjett?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:06:37 ] : Jeg ser frem til at
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet kan sette seg ned og forhandle
om revidert nasjonalbudsjett når vi kommer dit.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:06:53 ] : Det er mange solide
tradisjonelle bedrifter som har hatt et særdeles tøft år. Da vi
vedtok en kompensasjonsordning i fjor vår, var det nettopp fordi
vi skulle sikre at solide og veldrevne selskaper kom seg gjennom
denne krisen. Det som har vært en urettferdighet i kompensasjonsordningen
hele tiden, er at de som har drevet tradisjonelt, f.eks. et turbusselskap
som har drevet tradisjonelt og har eid sin buss, sammenlignet med
et turbusselskap som isteden har leaset, er blitt straffet. Jeg kan
ta et konkret eksempel fra et busselskap i Alta. Hvis de eier bussen,
får de 4 800 kr i kompensasjon når den er lånefinansiert. Hvis de
leaser, får de 24 000 kr i kompensasjon for den ene bussen. Dette
er grunnleggende urettferdig, og alle som har drevet næringsvirksomhet, ser
hvor urettferdig dette er, for det handler bare om finansieringsform,
og ofte er det de som har litt dårlig egenkapital som bruker leasing
som verktøy, mens de som klarer å finansiere det selv, blir straffet
for det. Hvorfor mener Jan Tore Sanner som finansminister at det
er korrekt at de som eier, skal straffes framfor de som leaser?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:08:03 ] : Dette handler ikke om
å straffe dem som eier, spørsmålet er hvilken eieform eller leieform
som øker konkursfaren. Avskrivningsregler er såkalte ikke-betalbare
kostnader, i motsetning til når man leier. Hvis man skulle følge
Senterpartiets resonnement, ville det oppstå nye urettferdigheter,
mellom dem som har kjøpt en ny traktor, og dem som har en gammel
traktor. Det ville bety at de som har en ny traktor, ville få mer
penger fra kompensasjonsordningen enn de som har en gammel traktor.
Det som er formålet med ordningen, er å sikre at bedriftene får støtte
for de faste, uunngåelige kostnadene, og vi mener at avskrivninger
ikke er en del av dette.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:09:03 ] : I fjor vår da vi
hadde diskusjon om kompensasjonsordningen i stortingssalen, uttrykte
Sanner forståelse for hvor urettferdig dette kom til å slå ut. Og
det slår urettferdig ut hvis man tar bort retorikken – veldig urettferdig,
for det er veldig tilfeldig om en person velger å lease eller eie
f. eks. en buss, som er en solid del av den norske turistnæringen.
Det er veldig mange turbusselskaper rundt omkring i Norge. Noen
leaser, andre eier, og i praksis er det sånn at hvis man har leaset,
får man hjelp, og hvis man eier, får man ikke hjelp.
Ser Sanner at
dette også kan ha en uheldig effekt, at framover vil enhver som
skal kjøpe seg den typen driftsmidler, lease fordi staten stiller
mye mer opp hvis man bruker leasing og finansieringsselskaper enn
hvis man bruker den tradisjonelle, lokale banken og ikke leaser? Er
Sanner bekymret for den typen effekter? Dette har vært en gavepakke
til alle norske leasingselskaper kontra den tradisjonelle måten.
Jeg er ikke imot leasing, men jeg er imot at vi skal hjelpe den
type selskaper mer enn den tradisjonelle formen, der man bruker
avskrivninger.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:10:09 ] : Svaret på det spørsmålet
er nei. Det frykter jeg ikke. Når noen skal investere i en ny traktor,
en ny turbuss eller en ny lastebil, spekulerer de ikke i om vi får
en ny krise og en ny kompensasjonsordning. Sånn er det ikke. Dette
handler ikke om at man ikke skal få støtte, men man skal få støtte
for faste, uunngåelige kostnader.
Det er helt riktig
at jeg lovte at vi skulle se på det for et år siden. Det har vi
gjort, og vår konklusjon er at vi ikke skal inkludere den typen
avskrivningssatser i kompensasjonsordningen. Det ville også kunne
innebære at betalingene kom senere, fordi man da måtte endre ordningen
vesentlig.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:11:14 ] : Jeg har lyst til å
fortsette litt i samme gate som Slagsvold Vedum, for realiteten
er at ett år inne i pandemien treffer støtteordningene skjevt. Det
har vært et sentralt premiss for behandlingen av kompensasjonsordningen
hele veien at vi skulle gjøre justeringer for nettopp å håndtere
de skjevhetene som er der, både når det omhandler at noen selskaper
og bedrifter med mektige kapitaleiere i ryggen får veldig mye støtte,
og når det gjelder at små og mellomstore bedrifter i liten grad
gjør det. Opposisjonen opplever rett og slett ganske stor motvilje
fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mot å finne de løsningene
som er nødvendige for at små og mellomstore bedrifter får tilstrekkelig
støtte. For selv om mange har fått det, er det også mange som ikke
har falt inn under kompensasjonsordningen, og som ikke får tilstrekkelige
midler gjennom den til å kunne overleve. Så hva vil regjeringen
gjøre for å treffe dem? Eller skal de ikke få noen støtte?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:12:20 ] : Det er ingen tvil om
at det er mange som sliter. Mange sliter veldig, og noen bedrifter
har også gått over ende. Men det er ikke riktig at små og mellomstore
bedrifter ikke treffes av kompensasjonsordningen. Jeg redegjorde
i mitt innlegg for at over 60 pst. av utbetalingene har gått til
små og mellomstore bedrifter. Over 35 000 bedrifter har fått støtte.
Det er jo heller ikke slik at kompensasjonsordningen er den eneste
støtteformen. Vi har lånegarantiordningen, som har utbetalt til
et stort antall små og mellomstore bedrifter – over 11 mrd. kr utbetalt
i lån. Vi har svært gode ordninger gjennom Innovasjon Norge, både
til omstillingsstøtte og til oppstartsbedrifter. Så man må også
se på bredden i de tiltakene vi har, og jeg mener at vi nå har gode
verktøy for å hjelpe bedrifter gjennom krisen.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:13:26 ] : Jeg tror finansministeren
forstår at det i liten grad hjelper innehaveren av en hudpleiesalong
i Drammen eller et serveringssted på Grønland at andre små og mellomstore
bedrifter har mottatt støtte, når de faller utenfor. Da er det ganske
stor frustrasjon blant dem – med rette, etter min mening – over
at det ikke gjøres noen forsøk på å finne ordninger som treffer
dem bedre. Det å snakke om lånegarantiordninger er, med respekt
å melde, helt irrelevant for de bedriftene.
Men tilbake til
replikkvekslingen som finansministeren hadde med Arbeiderpartiet
om tak. Nå vil stortingsflertallet gi finansministeren en fullmakt
til å sette ned taket, selv om det vel allerede ligger i ordningen
en fullmakt, gitt at det er en forskrift om å kunne senke det taket.
Vil regjeringen vurdere å senke taket ned til et nivå der det faktisk
får en praktisk konsekvens? Eller ønsker man egentlig bare å senke
det symbolsk for å gi et slags signal, men ikke i realiteten kutte
støtten til de største?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:14:30 ] : Nå er det helt naturlig
at næringsministeren, når det forslaget forhåpentligvis blir vedtatt
i Stortinget, ser på helheten i forslagene, og så vil vi veldig
raskt kunne fatte beslutninger om det. Som jeg har uttalt ved flere
anledninger, mener jeg at ordningen må trappes ned når vi ser at smitteverntiltakene
kan tas ned og aktiviteten kommer opp. Og regjeringen har i utgangspunktet
ønsket et lavere tak enn det som er vedtatt i Stortinget.
Men la meg gå
tilbake igjen til starten på spørsmålet og til det forrige spørsmålet:
Det er helt åpenbart at det er bedrifter som faller utenfor. Det
var grunnen til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i nysalderingen
ble enige om 250 mill. kr til de hardest rammede kommunene, som
raskt kunne utbetale det til bedrifter som falt mellom flere stoler.
Det gjorde kommunene på en veldig effektiv og god måte – i all hovedsak,
vi har sett noen unntak. Nå er den ordningen utvidet betraktelig, og
jeg håper og har stor tillit til at kommunene vil finne gode løsninger,
som gjør at de bedriftene som trenger det, også får denne støtten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Iselin Nybø [11:15:56 ] : Gratulerer med dagen fra
meg også, president!
Regjeringen følger
nøye med på konsekvensene for næringslivet av de smitteverntiltakene
som er satt i verk. Vi har etablert flere låne-, kompensasjons-
og støtteordninger som på en effektiv måte skal hjelpe bedrifter
som opplever en vanskelig situasjon nå. Som følge av nye nedstengninger
og usikkerhet foreslår vi også å forlenge flere ordninger som hadde
varighet fram til våren, og jeg er glad for at Stortinget slutter
seg til mange av regjeringens forslag til forlengelser og endringer.
Stortinget har
anmodet regjeringen om å vurdere flere endringer i den generelle
kompensasjonsordningen for næringslivet. Formålet med denne kompensasjonsordningen
er å bidra til å unngå unødvendige konkurser og å gi bedriftene
tilskudd når pandemien og smitteverntiltak begrenser mulighetene
til å drive næringsaktivitet. Samtidig er det viktig at kompensasjonsordningen
ikke svekker insentivene til næringsvirksomhet og omstilling. Regjeringen
valgte å etablere en bred ordning med rask behandling, sånn at bedriftene
kan få pengene raskt inn på konto. Det er viktig for at bedriftene
skal ha likviditet i det som er utfordrende tider for mange.
Siden ordningen
ble åpnet for søknader 18. januar, har nærmere 5 000 foretak fått
støtte, fordelt på nærmere 7 000 tilskudd, og samlet beløp for tildelinger
er på i overkant av 1,3 mrd. kr. Eventuelle justeringer i denne ordningen
bør ikke gå ut over fordelen med det som er dagens automatiserte
ordning. Etter anmodning fra Stortinget legger regjeringen til grunn
en kompensasjonsgrad på 85 pst. i ordningen, med mulighet til å
sette ned kompensasjonsgraden for mai og juni hvis smitteverntiltakene
og smittesituasjonen tilsier det.
Det foreligger
et forslag om å sette ned taket i kompensasjonsordningen sånn at
maksimal støtte per måned kan reduseres fra 80 til 50 mill. kr,
og at innslagspunktet for avkorting kan settes ned fra 30 til 20 mill. kr. Siden
18. januar er det fem tilskudd fordelt på tre selskaper som har
oversteget grensen for innslagspunktet på 30 mill. kr per måned,
og ingen har oversteget det maksimale beløpet.
Jeg vil også bemerke
at pakkereisearrangørene er viktige for reiselivsnæringen, og regjeringen
har i proposisjonen som ble lagt fram, skissert to mulige løsninger for
å fylle opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 191, om garantimarkedet
for pakkereisearrangører. Finanskomiteen tar omtalen til orientering
i innstillingen sin. Samtidig ser det ut til at opposisjonen fremmer
et forslag til vedtak med samme innhold som det Stortinget vedtok
3. desember 2020. Det er ikke helt åpenbart for meg hva Stortinget
nå ber oss om å gjøre. Det er mulig at det blir mer klargjort utover
i debatten.
Til slutt vil
jeg si at jeg er glad for at Stortinget nå velger å støtte og forbedre
et forslag om å bevilge penger til bedriftene gjennom kommunene.
Tilbakemeldingene jeg har fått fra bedrifter som har fått penger
fra de 250 mill. kr som ble utbetalt til kommunene før jul, er at det
er en ubyråkratisk ordning som treffer godt, som gir kommunene muligheten
til å målrette tilskuddene til de små og mellomstore bedriftene.
Og det er en ordning som har vist seg å gi penger raskt ut til dem
som trenger det. Jeg er veldig glad for at den blir videreført og
styrket.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Åsunn Lyngedal (A) [11:20:30 ] : En og en halv million nordmenn
har arbeidsplassen sin i tjenesteytende næringer, og reiseliv og
servering er en stor del av disse. De var i stor grad nedstengt
våren 2020, tjente litt i fjor sommer, og mange har nå i praksis
vært helt nedstengt siden november. Det var en ganske dårlig høst
for denne bransjen.
Dette er en bransje
preget av lav avanse eller inntjening, ikke all verdens egenkapital,
lite å pantsette for å få lån. I snitt får de 46 pst. av godkjente
faste kostnader kompensert i kompensasjonsordningen. Det klarer
de ikke å leve med når dette varer så lenge.
Arbeiderpartiet
foreslo i november at de må få en andel av den inntekten de vanligvis
bruker å ha, og den de hadde før pandemien, fordi de er særlig rammet
av smitteverntiltak – for ikke å måtte permittere alle, for å forsøke
å ha en aktivitet og for å være der når vi kan åpne. Ser ministeren
at vi vil miste mange arbeidsplasser hvis vi ikke målretter hjelpen
mer mot disse særlig koronarammede og ofte små bedriftene?
Statsråd Iselin Nybø [11:21:37 ] : For det første mener jeg
at vi målretter en del av de ordningene vi har, særlig inn mot reiselivet,
inkludert serveringsbransjen.
Kompensasjonsordningen
gjelder hele næringslivet vårt. Det er liksom grunnplanken. Men
vi har målrettede ordninger, som f.eks. omstillingsordningen, mot reiselivet.
Vi har jo lagt fram et forslag nå som Stortinget slutter seg til,
der vi vil se litt bredere på det, der vi også kan gjøre mer innen
f.eks. serveringsbransjen. Jeg har hatt flere møter for å få innspill
til hvordan vi kan gjøre det. Det er 1 mrd. kr som er lagt på bordet
der. I tillegg har kommuneordningen, altså de pengene som betales ut
gjennom kommunene, i mange kommuner vært målrettet mot akkurat de
bransjene som sliter mest.
Så jeg mener at
vi gjør begge deler – vi gir generelt, og så gir vi spisset mot
dem som har størst utfordringer. Men vi har valgt i den generelle
kompensasjonen å dekke kostnader og ikke omsetningstap. Det tror
jeg vi skal være glade for i dag var den ordningen vi varslet.
Åsunn Lyngedal (A) [11:22:39 ] : Nytt tema: Up Norway, en ny
innovativ digital reisearrangør, skaffer eksportinntekter til landet
ved at de henter inn kunder som både spiser norsk mat og drar på
norske naturopplevelser. De har alt vi ønsker oss for framtiden.
I sitt andre leveår har de sittet og refundert og refundert avbestilte
reiser uten nødvendigvis å få tilbake fra underleverandørene mange
flyreiser som de har lagt ut for – de har ikke fått refundert. Nå
krever Reisegarantifondet 5,5 mill. kr i garanti fra dem for at
de skal kunne drive i det hele tatt fra 1. mars. Garantimarkedet
har under koronaen brutt helt sammen.
I dag vil Stortinget
vedta at staten må bidra til å reetablere og bidra i garantimarkedet
for pakkereiser. Hvor raskt vil ministeren kunne klare å levere?
Vi vet at det ligger en viktig frist der: 1. mars.
Statsråd Iselin Nybø [11:23:43 ] : Som jeg var inne på i mitt
innlegg, er jeg litt usikker på hva Stortinget egentlig ønsker av
regjeringen i denne saken, for vi har i proposisjonen vurdert både
en direkte garantiordning og en reforsikringsordning. Det framgår
at av dem mener vi at reforsikringsordningen er den som medfører minst
forstyrrelser i markedet når vi skal tilbake igjen til normalsituasjonen,
og som også er enkel å – la oss si – drive rent administrativt.
Men istedenfor at stortingsflertallet bestemmer seg for hva de vil,
og vedtar noe på dette, kommer de med et nytt anmodningsvedtak.
Det kan jeg for så vidt forstå, for situasjonen er uoversiktlig. Det
vi vet nå, er at det er en garantist som har trukket seg ut av markedet.
Noen av dem som var der, har fått nye garantier andre steder, noen
har ikke det. Vi har altså gjort en vurdering av ulike tiltak vi
kunne ha satt i verk. Stortinget har valgt ikke å gå for det, men
isteden bedt om at vi skal gjøre det en gang til.
Åsunn Lyngedal (A) [11:24:46 ] : Det er jo ikke sånn at opposisjonen
er en helt homogen enhet, i hvert fall ikke for tiden. Så jeg tror
nok at regjeringen nå skulle kunne komme med et helt konkret forslag
som vi kan ta stilling til. Jeg kan jo gi et innspill: Det går faktisk
an å overta en del av refusjonskravene som disse pakkereiseaktørene
sitter på, og kanskje prøve å drive inn pengene, hjelpe dem med
det for å lette dem.
Jeg tenker også
at når det gjelder omstilling, som ministeren peker på, er det det
viktige som reiselivet nå skal vende seg mot. Vi vil jo at alle
kokkene våre skal lage mat til oss også etter pandemien, vi vil
at utestedene i Oslo skal være her, vi vil ha en levende flora av
små og mellomstore bedrifter. Jeg vil be ministeren vurdere om det
går an å målrette enda mer mot dem som er særlig hardt koronarammet,
slik at de kan være her etter at pandemien er over.
Statsråd Iselin Nybø [11:25:46 ] : Som jeg sa i mitt forrige
svar, har vi vurdert både en direkte garantiordning og en reforsikringsordning,
og det ligger det en omtale av i proposisjonen.
Jeg er helt enig
med representanten i at disse innovative, moderne, framtidsrettede
delene av reiselivet vil vi fortsatt ha etter at pandemien er over.
Jeg opplever egentlig at vi har en hel reiselivssektor som er der,
som ønsker å omstille seg, som ønsker å være bærekraftig og framtidsrettet,
og som har mange prosjekter på gang. Det viser bare de omstillingsordningene
vi har hatt til nå. De har vært veldig populære, det har vært veldig
stor søking. Derfor kommer den milliarden ekstra veldig godt med.
Vi må hele veien se på: Klarer vi å innrette dette sånn at det treffer
best mulig? For her er det mange gode prosjekter også framover.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:26:51 ] : Jeg registrerer at det
av og til avsløres at det ikke er alle som mottar statlige penger
via kompensasjonsordningen, som opptrer like ryddig. Det er en ordning
som i veldig stor grad er tillitsbasert, men det er også krav til
revisorattestering. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvordan
vil hun sikre bedre kontroll, avdekke misbruk og sikre at hvis det
skjer forsøk på misbruk og utnyttelse av en tillitsbasert ordning,
får det også konsekvenser for dem som gjør den type handlinger,
som ligger på siden av det som er ordningens formål og intensjon?
Statsråd Iselin Nybø [11:27:36 ] : Ja, det er helt riktig at
her stiller fellesskapet opp med betydelige summer for å redde bedrifter
fra å gå konkurs, og da har vi også et regelverk som de må søke
innenfor. Det har vært viktig for oss for å få plass denne ordningen
at vi ikke klarer å ha samme type kontrollvirksomhet i Brønnøysundregistrene
som det skatteetaten har. Skatteetaten er en stor organisasjon som
til vanlig driver med kontroll, mens Brønnøysundregistrene er en
organisasjon med under 500 ansatte. Vi var helt avhengige av å ha
en automatisk ordning hvis vi skulle klare å få til dette. Da laget
vi den løsningen at revisor og regnskapsfører må gå god for søknaden,
godkjenne den i forkant, før den blir sendt inn og behandlet av
Brønnøysundregistrene. Men det er også en ordning for at man kan
drive kontroll i ettertid. Fram til nå har det vel først og fremst
handlet om å få behandlet søknadene, men som sagt er det også en
mulighet for å drive kontroll i ettertid.
Geir Pollestad (Sp) [11:28:49 ] : Ei av dei næringane som er
hardast ramma, er reiselivsnæringa. Ein kan gjera mykje no, men
det ein er avhengig av, er å få turistane tilbake. Då er det bygd
opp ganske mange gode verkemiddel og strukturar for å få folk til
å koma til Noreg, få folk til å reisa i Noreg. Ein av dei tinga
er at landet vårt har ei rekkje destinasjonsselskap som gjer ein
veldig god jobb med å marknadsføra sin region, med å få folk til
Noreg. Dei har jo ikkje vorte omfatta av dei ulike ordningane, samtidig
som dei som har finansiert destinasjonsselskapa, lid under at turistane
er vekke. Dei har dårleg økonomi, så moglegheita til å betala partnarbidrag
eller innskot har vorte svekt.
Då er mitt spørsmål:
Er det eit mål å bevara destinasjonsselskapa, og ser statsråden
behov for ei eiga ordning retta mot destinasjonsselskap?
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Iselin Nybø [11:29:52 ] : Det er ikke helt riktig
at de ikke er omfattet av dagens kompensasjonsordning eller andre
ordninger, for det er destinasjonsselskaper som har fått innenfor
både kompensasjonsordningen og omstillingsordningen. Men det er
klart at den strukturen de har, legger nok ikke til rette for at
de får så mye ut av f.eks. kompensasjonsordningen, ettersom inntektene
fra medlemmene ikke regnes som en kostnad. Så vi har nå i proposisjonen
prøvd å omtale dem litt spesielt, sånn at vi kan målrette de ordningene enda
mer mot destinasjonsselskapene. Omstillingsordningen kan være aktuell
for dem, som på en måte driver for mange og har store prosjekter
på gang, men også ordningen gjennom kommunene kan være aktuell for destinasjonsselskapene.
Men jeg er helt enig med representanten i at det også er viktig
framover at vi har destinasjonsselskaper som kan jobbe for medlemsbedriftene
sine. Det vil gagne hele reiselivet.
Geir Pollestad (Sp) [11:30:57 ] : Eit viktig prinsipp ved handteringa
av krisepakka, er at dei som prøver å unngå tap, ikkje skal tapa
på å gjera ein heiderleg god jobb for å prøva å unngå tap. Me har
ein situasjon der enkelte pakkereiseselskap, som i staden for å
avlysa reisene, har valt å utsetja reisene. Men no viser det seg
at dei er nøydde til å avlysa dei likevel med det resultat at dei
har hamna utanfor den tilskotsordninga som var gjeldande. Det betyr
i praksis at på grunn av at dei prøvde å redda dette, prøvde å utsetja
det, prøvde å få til at folk skulle få gjennomført og betalt for
reisene sine, har dei enda opp med at dei ikkje får dekt det tapet
dei lir.
Då er spørsmålet
mitt: Ser statsråden at dette er grunnleggjande urettferdig, og
at det er behov for å rydda opp i det?
Statsråd Iselin Nybø [11:31:54 ] : Ja, det er noen utfordringer
– det er ikke til å stikke under stol – særlig når det gjelder reiselivet
og disse aktørene. Jeg forstår at det ligger et mindretallsforslag
på bordet i dag som ikke får flertall, men dette er en del av reiselivet
som jeg mener vi må ha litt oppmerksomhet knyttet til framover nettopp
fordi ting endrer seg. Det er vanskelig å ha en full oversikt over
hva situasjonen er. Det samme gjelder det forrige spørsmålet fra
representanten fra Arbeiderpartiet. Vi har ikke helt oversikt over
hvor mange aktører dette gjelder, og hvilke beløp det er snakk om.
En må bare ha fortsatt oppmerksomhet rettet mot den delen av reiselivet.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:32:53 ] : Krisepengebruken i
Norge ser ut til å være blant de verste i verden når det gjelder
grønn omstilling. Av nesten 200 mrd. kr i krisepenger er det kun
rundt 4 mrd. kr, altså 2 pst., som er brukt på grønn omstilling
ifølge tall fra regjeringen selv. På toppen av det kommer også oljestøttepakken.
Regjeringen har
selv sagt i sin plan for å få Norge gjennom pandemien at det å skape
en grønn framtid er et av målene til regjeringen. I EU har man øremerket 37 pst.
av krisepengene til grønne formål, og 12 pst. er snittet i verden,
mens det altså i Norge er bare 2 pst.
Mener statsråden
at dette er gode nok grønne tall for Norge? Har man i det hele tatt
vurdert å stille grønne krav i kompensasjonsordningen eller i lånegarantiordningen,
eller til f.eks. flybransjen, som har mottatt over 20 mrd. kr totalt
i kompensasjon?
Statsråd Iselin Nybø [11:33:58 ] : For å ta kompensasjonsordningen
først: Der er konseptet at hele næringslivet skal kompenseres for
deler av faste kostnader hvis de har et omsetningsfall som er koronarelatert,
på 30 pst. eller mer. Det har vært omforent i Stortinget, at vi
skal hjelpe bedriftene gjennom. Det er ikke noe annet enn å dekke
deler av de kostnadene de har.
Jeg mener vi har
hatt en ganske offensiv tilnærming når det gjelder det grønne skiftet
også inn i dette. Jeg er enig i at den oljepakken kanskje tipper
det litt, men det er jo, som representanten Kaski vet, noe Stortinget
gjorde på egen hånd og som ikke var regjeringens forslag. Men innenfor
f.eks. maritim sektor tar vi nå viktige grep med kondemneringsordningen
– 150 mill. kr på offshore-segmentet i tillegg til den kondemneringsordningen som
var på 75 mill. kr fra før av. Vi har lagt fram en grønn plattform
på 1 mrd. kr, og det skjer veldig mye spennende også i virkemiddelapparatet
på de ordinære ordningene.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:35:04 ] : Statsråden kan ikke
skyve ansvaret over på Stortinget når det kommer til oljestøttepakken.
Det var med utgangspunkt i en sak som kom fra regjeringen, og Venstre
var også med i forhandlingene og en del av flertallet for den subsidiepakken
som ble vedtatt, der SV ikke var med.
Jeg må si jeg
blir litt undrende når statsråden mener at regjeringen har en offensiv
tilnærming til grønn omstilling i krisepolitikken. 2 pst. kan da
vel ikke kalles offensivt når man skal se på om det er en grønnfarge
i de krisemidlene. Spørsmålet framover er: Hvordan kan man vri krisepengebruken
i grønnere retning? Én ting er hva man la på bordet i fjor vår.
Da visste vi ikke hvor lenge denne krisen kom til å vare. Nå er
vi ett år inne i krisen, og vi vet at det vil kunne fortsette utover.
Det er store summer som går ut fra staten. La oss sørge for at de har
grønne krav knyttet til seg og en grønnfarge ved seg, sånn at vi
kan akselerere den grønne omstillingen.
Statsråd Iselin Nybø [11:36:08 ] : Jeg er absolutt for å akselerere
den grønne omstillingen. Nå skal vi i gang med en ny runde på den
omstillingspakken som tidligere har vært til reiselivet. Nå skal
vi bredde den litt ut. Dette er også et av de temaene vi ser på
i den forbindelse. Som sagt har vi akkurat delt ut de første forprosjektene
på grønn plattform, og der kommer det mer penger etter hvert.
Jeg mener at det
å ha det grønne skiftet som en del av alt vi gjør, er viktig. Men
det er ikke bare viktig for regjeringen, det er også viktig for
næringslivet. Prosess21 la nettopp fram sin rapport der prosessindustrien
selv peker på at den grønne omstillingen kan gjøre at vi kan doble
eksporten vår de neste årene.
Vi ønsker å ligge
langt framme. Vi ønsker å levere det som er verdensledende grønn
teknologi, for slik kan vi vinne konkurransen i et verdensmarked.
Seher Aydar (R) [11:37:12 ] : Eiendomsinvestorene fortsetter
å tjene store penger gjennom pandemien. Vi ser at det har hjulpet
forsvinnende lite å bare be disse aktørene pent om å bidra i dugnaden.
Utleieselskapene spekulerer i å la leiligheter stå tomme framfor
å redusere husleien for å få dem leid ut. Det må sies å være milevis
unna Stortingets intensjon om at pengene skal gå til å redde flest
mulig arbeidsplasser.
Mitt spørsmål
er: Hva vil statsråden konkret gjøre framover for å sørge for at
ikke både bedrifter og leietakere blir skvist av eiendomsselskapene
som nekter å sette ned leien?
Statsråd Iselin Nybø [11:38:07 ] : Jeg registrerer at det er
noen forslag som ligger på bordet fra Stortinget. Det ene, som jeg
tror er SVs forslag, foreslår f.eks. å ta ut den ene NACE-koden
av kompensasjonsordningen. Det vil føre til to utfordringer. For
det første har man en statsstøtteproblematikk knyttet til at det
er grenser for hvor mange prioriteringer vi kan gjøre før det blir
en skjevfordeling som gjør at det blir ulovlig i så måte. Det andre
er at i den ene NACE-koden som går på utleie av egen eller leid
fast eiendom, går 17 av 104 tilskudd til Oslo, 3,3 av 14,2 mill. kr
fra september til desember. Hvis vi tar ut den, tar vi kanskje ut
disse boligene som representanten viser til, men da må vi også si
til Lofoten Basecamp, Trysil Apartment Eiendom og Solastranden Gård
at de heller ikke får støtte, selv om de verken har turister eller
arrangører for øyeblikket.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Jonas Gahr Støre (A) [11:39:34 ] : Finansministeren sa at vi
må forberede oss på at det kan gå bedre, og det er jeg enig i. Det
er gitt et mandat til regjeringen å følge med på ordningene, slik
at de er tilpasset situasjonen.
Det må da legges
til at vi må også kunne forberede oss på at det kan gå verre når
det er muterte virus. Jeg synes det er en av lærdommene vi kan ta
med oss fra i fjor. Da vi kom til sommeren i fjor, var det i grunnen
en holdning om at nå var det over, kompensasjonsordningen ble avviklet.
Og da andre smittebølge kom, selv om den var varslet, sto det ikke
klar en kompensasjonsordning. Mange bedrifter gikk i flere uker
og flere måneder før vi kom til januar og det kom en ny ordning
på plass.
Så vet alle at
for et år siden, før koronaen kom, hadde vi nok vært svært forundret
over de ordningene vi nå har vedtatt, de pengene vi har brukt, disse
tiltakene. Jeg vil berømme Stortinget for å ha funnet løsninger
som har supplert og gjort regjeringens løsninger mer rettferdige,
mer treffsikre. Finansministeren sa han var glad for at det var
tilslutning til regjeringens forslag. Det ligger vel i bunnen også
her at stortingsvedtaket i januar la klare føringer for det.
Så er det et mandat
til å tilpasse underveis, og det er klokt. Jeg synes det er forunderlig
at høyresiden og regjeringen fortsatt holder seg til at de har en
tydelig forventning om anstendighet og moderasjon og ikke om utbytter,
ikke oppsigelser og ikke store bonuser, når vi har sett erfaringen
med at det er det motsatte som skjer. Det hadde vært mulig nå, i
forbindelse med dette vedtaket, å gjøre en innstramning på det.
Så sier finansministeren at da kan de utbyttene komme senere. Det
kommer sikkert utbytter senere, det er normal del av praksis, men midt
under ordningen svekker det tilliten og legitimiteten.
Min hovedbekymring
nå er faktisk på et annet område. Vi har tiltak mot korona for å
hindre at vårt helsevesen blir overbelastet – eller overveldet,
som det sies fra helsemyndighetene. Det er en utvikling innen psykisk helse
som uroer meg. Vi har tall på hvor mange som er innlagt, hvor mange
som er på intensiv, hvor mange som er smittet når det gjelder korona.
Men vi har altså ikke presise tall på hva som skjer på den psykiske
helsefronten. FHI, som vi stoler på i mange anledninger nå, sier
at flere sliter. Jeg har i disse dagene snakket med psykologer,
de som jobber i BUP, de som snakker om behovet for en psykososial
beredskap – rett og slett – i møte med det vi nå ser. Det er sprengt
kapasitet, ungdom med spiseforstyrrelser, flere varsler om uro for
selvmord, vold i nære relasjoner, osv. Det er avgjørende å treffe
vedtak om penger som kommer fram til disse som trenger hjelp. Vi
hører nå om folk som må prioritere bort de nest sykeste for å kunne
prioritere de som har aller størst problemer. Vi trenger et krafttiltak,
og det er urovekkende at det ikke var mulig å få støtte til en pakke
som faktisk nådde, med de lavterskeltilbudene som opposisjonen hadde
foreslått. Dette må vi rett og slett følge videre og ha fleksibilitet
til å trappe opp.
Audun Lysbakken (SV) [11:42:57 ] : Det blir tydeligere og tydeligere
at pandemien også er en forskjellskrise. Når det gjelder fordelingen
av byrdene ved den økonomiske nedturen, er de systematisk skjevt
fordelt. Mens det fortsatt bygges formuer på toppen av det norske
samfunnet, mens det går bra på børsen, er det lavtlønnede arbeidsfolk
som betaler den høyeste prisen for krisen. Derfor trengs det nå
en krisepolitikk som er for de mange, ikke for de få.
Det er gjennom
hele denne krisen helt gjennomgående sånn at det er opposisjonen
som har presset regjeringen til å føre en mer sosial krisepolitikk.
Igjen og igjen har opposisjonen drevet fram tiltak mot arbeidsløsheten,
mot konkursras når regjeringen har latt være å handle. Og sånn er
det også denne gangen. Vi er glad for at vi kan bidra til kraftigere
tiltak når det gjelder innsatsen for psykisk helse, det er utrolig
viktig, ikke minst for ungdommen vår akkurat nå. Og vi er glad for
at det nå blir vedtatt en midlertidig økning i bostøtten for å hjelpe
de mange som sliter med skyhøye strømpriser.
Likevel er det
sånn at urettferdigheten i krisepolitikken fortsetter. På torsdag
ble vårt forslag om å øke dagpengene for de arbeidsløse som sliter
med å betale regningene, avvist. I dag blir vårt forslag om en mer
varig og større økning i bostøtten på linje med det Stortinget vedtok
i fjor, avvist. Mens vanlige folk som blir syke eller arbeidsløse
møtes med tøffe krav, er regjeringens tilnærming til de rikeste
og mektigste i dette landet ikke tøffe krav, men tillit. Det er
underlig hvordan tilnærmingen skal være så annerledes til dem på
toppen.
Derfor burde Stortinget
i dag vedtatt et ordentlig tak på støtte til de store selskapene,
sånn at vi ikke får en så kraftig skjevfordeling mellom store og
små bedrifter, sånn at vi i praksis ikke bidrar til at krisestøtten
er med på å forsterke forskjellene i dette landet. Vi burde tatt
de store boligutleierne ut av kompensasjonsordningen for ikke å
ha et system som gjør at det lønner seg å la boliger stå tomme.
Vi burde stilt krav om null oppsigelser og null utbytte til dem
som får krisestøtte, fordi fellesskapets krisestøtte også må komme
arbeidsfolk til gode.
Det blir en form
for sosialisme for de rike, der staten tar risikoen for dem på toppen,
men legger til rette for at når bedre tider kommer, skal gevinsten
igjen privatiseres, f.eks. gjennom lavere skatter på formue som
regjeringen allerede legger opp til. Men vitsen med sosialisme er
jo at en skal hjelpe arbeidsfolk og dem som har minst, ikke de som
har mest.
Helge André Njåstad (FrP) [11:46:11 ] : Reiselivsnæringa er
ei av dei næringane som er hardast ramma i pandemien. Framstegspartiet
har hatt tett og god dialog med næringslivet undervegs i situasjonen,
og me har fått mange innspel og ikkje minst bekymringar frå denne
næringa. Difor føreslår Framstegspartiet ting i dag som er meint
å avhjelpa reiselivsnæringa. Det er viktig at me skapar arbeidsplassar
og sikrar arbeidsplassar i heile Noreg, og det er eit stort potensial
i reiselivsnæringa. Når pandemien er ferdig og folk er klare til å
reisa igjen, må me ha ei reiselivsnæring som står klar til å ta
imot folk som ønskjer å koma til Noreg.
I fjor bad Stortinget
regjeringa vurdera ulike løysingar for Reisegarantifondet. Næringsministeren
var i sitt innlegg inne på at ho ikkje forstod kva Stortinget meinte.
Eg skal forsøka å forklara det. I fjor bad ein regjeringa vurdera,
no er det eit forslag om at regjeringa skal setja i verk. Det er
stor forskjell når ordet «vurdera» ikkje er med i ordlyden, så mi
klare haldning er at Stortinget no er komen til den erkjenninga
at vurderinga som regjeringa gjorde, med å venta og sjå, ikkje var
god nok.
Me ønskjer handlekraft
og å få på plass garantiar raskt. Difor er ordet «vurdera» vekke
frå det forslaget som ein samla opposisjon støttar i dag. Då synest
eg det er rart at ikkje regjeringa les dei to forslaga ulikt og
sørgjer for at ein er ferdig med vurdering og no skal setja i verk
og få på plass ei ordning. Det er Framstegspartiets klare haldning,
og eg trur òg at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og dei andre opposisjonspartia
vil bekrefta at når ordet «vurdera» ikkje er med, betyr det at no
skal regjeringa leggja fram eit forslag til Stortinget om ei ordning som
avlastar garantien til alle aktørane, sånn at dei skal sleppa å
binda opp stor kapital i garantistilling, men at staten avhjelper
dei i den situasjonen.
Destinasjonsselskapa,
som fleire har vore inne på, er viktig òg for Framstegspartiet.
Me har eit forslag inne om å la kontingenten inngå i kompensasjonsordninga, noko
som vil vera veldig bra og treffa godt. Det ser ikkje ut som at
det har fleirtal, med mindre Arbeidarpartiet snur i løpet av debatten
og kjem oss i møte. Difor har me – inspirert av Norsk Reiseliv og
Per-Arne Tuftin sitt forslag – lagt inn eit kompromissforslag som
varetek både moglegheita til å gje direkte tilskot og å innlemma
dette i ordninga og spela den ballen over til regjeringa. Eg ser at
Senterpartiet òg har klipt og limt og levert inn eit likt laust
forslag, så det er mogleg at det kan få fleirtal. I alle fall vil
det vera eit viktig bidrag til destinasjonsselskapa, men det aller
beste er å stemma for Framstegspartiets primære forslag, som ligg
i bordet.
I tillegg vil
eg visa til den kommunale ventilordninga, som er viktig for destinasjonsselskapa
og reiselivet elles. For eksempel har bedrifter som skal selja Noreg
til utlandet, hatt stort fall, og det er viktig at dei blir trefte
av denne ordninga, så me håpar at kommunane prioriterer det.
På tampen vil
eg visa til våre forslag om å forbetra ordninga for eventbransjen
med å utvida støtteordninga til òg å inkludera dei, som er eit viktig
tilskot.
Eg tek opp forslaget
frå Framstegspartiet.
Presidenten: Representanten
Helge André Njåstad har tatt opp det forslaget han viste til.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:49:28 ] : Et av de sterkeste
møtene jeg hadde i fjor, hadde jeg i avgangshallen på Gardermoen.
Det var nesten ikke folk der i det hele tatt. Det var koronastille
i den store, litt tomme hallen, men da så jeg i et hjørne to karer
som drev og samlet sammen trillevogner til å ha bagasje på. Jeg
gikk bort og begynte å prate litt, og så sa han ene karen, som snart
fylte 60 år, at dette var siste uka hans på jobb. Den 1. november
var det slutt. Han hadde fått oppsigelsen 1. august. Han fortalte
videre at i den delen av Gardermoen der han jobbet før, med å samle
inn bagasjetraller rundt omkring på hele området, var det 75 personer som
jobbet i starten av mars. Da 1. november kom, var det 5 personer
igjen – fra 75 til 5. Han lurte litt på hva han skulle gjøre, om
han skulle ta sertifikat eller utdannelse, for han fylte jo snart
60.
Dessverre er han
ikke alene. Jeg leste en artikkel i FriFagbevegelse, jeg tror det
var tidligere i uka, der det sto at det var 1 000 ansatte bare av
bakkemannskap som hadde mistet jobben sin – 1 000 skjebner. Og hvis
en begynner å snakke med folk som jobber i SAS, hører en om mange
kollegaer som har mistet jobben eller blitt permittert eller delvis
permittert, hvis en snakker med folk som jobber i Norwegian, har
mange der blitt sagt opp eller er permittert, og som er usikre på
hvordan de skal få hverdagen til å gå i hop. Det samme gjelder folk
som jobber i Widerøe.
Det er enormt
mange folk i norsk luftfart som har et kjempeproblem. Én ting er
selskapene, men ikke minst handler det om alle de ansatte og de
som var ansatt. Derfor er det dypt, dypt skuffende at regjeringen
ikke vil komme med en kompensasjonsordning for norsk luftfart, for
det er så viktig at vi har norsk luftfart i enden av denne krisen,
og at det ikke er Wizz Air, Ryanair eller andre aktører som skal
dumpe norske lønns- og arbeidsvilkår, og som ikke kjenner godt nok
norske forhold. Vi trenger en levende norsk luftfart, vi trenger
disse arbeidsplassene etter denne krisen, og jeg synes det er veldig
skuffende at regjeringen ikke i det hele tatt er lydhøre overfor
denne næringen, som jeg ser det. Og også i dag: at verken Arbeiderpartiet
eller Fremskrittspartiet blir med og stemmer for en ny anmodning
om at regjeringen skal komme tilbake med en kompensasjonsordning
fort.
Så må jeg bare
ta det opp igjen, og jeg vet at regjeringen synes det er slitsomt
at vi maser om dette med leasing kontra eie. Men det handler om
folk jeg får e-poster fra og snakker med, de som har bygget stein
på stein i selskapet sitt over tid, brukt privat egenkapital og
finansiert det med oppsparte midler, at de ikke skal få hjelp, mens
de som leaser og leier, de skal få hjelp. Det er urettferdig. Så
jeg oppfordrer representantene for regjeringspartiene til selv å
ringe noen av de lokale selskapene og høre hvordan det slår ut.
Jeg tror at hvis de snakker med enkeltaktører i næringen, kommer
de til å skifte standpunkt, for da ser de at det blir feil. Vi i
Senterpartiet, selv om vi i dag lider et nytt nederlag på vegne
av dem som er i denne situasjonen, kommer til å ta det opp igjen
på nytt, og da håper jeg at medrepresentanter har tatt seg en prat
med dem som faktisk blir rammet av den urettferdigheten vi nå ser.
Fredric Holen Bjørdal (A) [11:52:47 ] : Finanskomiteen har
no to store saker på sitt bord. Den eine, perspektivmeldinga, er
eit 300 siders varsku om framtida for statsfinansane, og så har
vi det vi i dag diskuterer, nye milliardbeløp ut av den same statskassa.
Ved første augnekast er det eit paradoks, men ved grundigare refleksjon
er det ingen tvil om at det er tvingande nødvendig. Dei neste perspektivmeldingane
vil ikkje behandle oss pent dersom arven etter dagens politikarar vart
at vi ikkje gjorde det som var nødvendig for å få folk tilbake i
arbeid og sikre inntektene til vanlege arbeidstakarar, eller dersom
vi lét ein psykisk helsesmell blant barn og unge skje framfor augo
på oss.
Pandemien rammar
skeivt, og krisepolitikken må rette opp i desse skeivskapane framfor
å forsterke dei. Difor har Arbeidarpartiet hatt perspektivet til
vanlege folk gjennom alle åtte krisepakkene her i Stortinget. Vi har
ei prioritering som er til å kjenne att, for å kjempe imot arbeidsløyse
og hjelpe dei som slit med isolasjon og einsemd under nedstenginga.
Vi er mindre opptekne av krisehjelp til aksjonærane og meir opptekne
av feriepengar for arbeidsledige, utdanning og kompetanseheving,
krisepengar til kulturlivet og satsing på frivilligheit og idrett.
Dette er god sosialdemokratisk politikk.
Så har vi sikra
eit historisk gjennomslag for lågare ferjeprisar, som regjeringa
må kome tilbake og levere på allereie i revidert budsjett til våren.
Dette er klokt, men eg registrerer at særleg enkelte hovudstadsmiljø,
regjeringa inkludert, set kaffien i halsen av denne pengebruken.
Til det er det berre eitt å seie: Kystfolket er vane med å finne
seg i mykje: lang veg til sjukehus, uendelege responstider for blålysetatane
og ein stat som sentraliserer og trekkjer seg tilbake. Vi har også
akseptert å betale ein for høg skatt på å bruke vegen, for det er
jo det ferjene er: ein del av vegen, der ein må stoppe opp, vente
og betale hundrevis av kroner for å få køyre vidare til jobb og
besøke vener og familie. Dette har ein akseptert lenge, men no har
det nådd eit brestepunkt. Den dramatiske auken i ferjeprisane under
høgreregjeringa, ei klimaomstilling der fylka må ta for mykje av
rekninga for nytt materiell, dyrare anbod og innføring av autopass
– kombinasjonen av alt dette og konsekvensane av ein pandemi som har
gjort alle fattigare, er ikkje lenger til å bere. Difor er det å
kutte ferjeprisane ei satsing på folk, arbeid og verdiskaping langs
kysten vår. Det er rettferdig politikk, og eg er veldig glad for
at opposisjonen no har funne saman for å redusere rekninga for kyst-
og fjordfolk som er avhengige av ferjer i kvardagen.
Nina Sandberg (A) [11:55:53 ] : Studentene har båret en stor
byrde under pandemien. Arbeiderpartiet har stått på studentenes
side fra dag én og jobbet for å ivareta dem økonomisk og på andre
områder. Det vi vil, er å forhindre at økonomisk krise tvinger studenter
til å slutte, at pandemien skaper større sosial ulikhet.
Vi bidro til den
første studentmilliarden i mars og sørget for at regjeringens støtteordning
ble omgjort fra rent lån til å ha en stipendandel. I juni ba vi
regjeringen videreføre krisestøtten til studentene, men regjeringen sa
nei. Statsråden med ansvar for studenter henviste studentene til
sosialhjelp.
Da det ble klart
at den første studentmilliarden bare kom et mindretall til gode,
mente vi at dette tilsa at ordningen ikke var god nok. Statsråden
mente det betydde at studentene ikke trengte hjelp. Vi etterlyste
forgjeves en ny kriseordning for studenter da regjeringen la fram krisepakken
sin i høst, og i statsbudsjettet for 2021 foreslo vi igjen en kriseordning,
men ble nedstemt.
Først nærmere
jul snudde statsråden og ville likevel jobbe fram en løsning, men
det drøyde så lenge at opposisjonen gikk sammen om en ny studentmilliard.
Vi i Arbeiderpartiet vil at den gis på en måte som treffer, i motsetning
til regjeringens ordning. Vi øker stipendandelen til minst 45 pst.
og inkluderer også førsteårsstudentene.
Til slutt litt
om noe annet, nemlig det nye Livsvitenskapsbygget, som i dag er
den største og viktigste satsingen til Universitetet i Oslo. Bygg
er en innsatsfaktor på lik linje med andre ressurser i forskning
og høyere utdanning. Derfor er det påfallende og uheldig at regjeringen
i denne proposisjonen uten nærmere begrunnelse går inn for at Statsbygg
skal forvalte bygget.
I mai la regjeringen
bort sitt eget forslag om sentralisert eiendomsforvaltning. Nå relanserer
regjeringen den samme modellen, på tvers av det standpunktet både
sektoren og stortingsflertallet inntok. Vi i Arbeiderpartiet ser
ikke at regjeringen har godtgjort hvorfor forvaltningsansvaret for
universitetets del av bygget skal overføres, og vi håper dette ikke
er første steg på veien mot å avvikle prinsippet om selvforvaltende
institusjoner.
Karin Andersen (SV) [11:58:33 ] : Jeg tør egentlig ikke tenke
på hvordan det hadde sett ut hvis det hadde vært regjeringens forslag
som hadde blitt gjennomført helt fra koronakrisen slo til. Stortinget
har forbedret mye, men på en del områder virker det som om regjeringen
er helt blind.
Det ene er det
som skjer på boligleiemarkedet nå. Jeg hører statsråden nå argumenterer
mot SVs forslag med at det er feil her, og at det kanskje rammer
litt skeivt. Regjeringens ordninger rammer forferdelig skeivt og
gir masse støtte til bedrifter som ikke skulle hatt det. Og mange
som skulle hatt støtte, får det ikke. Så kom med egne forslag, er
min oppfordring til regjeringen. For det kan da ikke være meningen
at man skal kunne holde leiligheter tomme for å unngå å ta del i
den markedsmekanismen som man sjøl sier man er tilhenger av, nemlig
at prisene går ned når det er for mange leiligheter. – Dette ødelegger.
Det er samfunnsødeleggende, for det er behov for boliger nå.
Det andre er:
Det virker som om regjeringen er helt blind for behovene i grensekommunene.
Det står i grell kontrast til hvor liberale man har vært når det
gjelder arbeidsinnvandrere, som faktisk har utgjort en smitterisiko.
Det har aldri grensependlerne gjort.
Forrige uke stemte
stortingsflertallet ned SVs forslag om at de som pendler inn i Norge,
skal få en ytelse når de ikke kommer på jobben, for det får de ikke
lov til nå. I tillegg til det omdefinerte regjeringen ansatte i
barnehager og skoler fra «samfunnskritisk» til «samfunnsviktig». Det
betyr at da sitter kommunene i grenseområdene uten nødvendig personell
– og for dem er dette nøkkelpersonell. Det gjelder mange kommuner,
og jeg kjenner mange av dem godt.
Det virker som
om regjeringen ikke enser grenseområdene i det hele tatt. Til og
med i forrige uke måtte jeg holde på i lang tid for å få til at
elever som bor på svenskegrensa, skal få lov til å komme på skolen
i Norge. Ikke engang det hadde regjeringen ordnet opp i. Derfor foreslår
SV i dag å gjøre unntak fra innreiseforbudet for grensependlerne
– de som er reelle grenseboere og pendler att og fram over grensen
hver dag til jobb i Norge. EU-kommisjonen har anbefalt at det skal
skje. Regjeringen har ikke påvist at det har vært noen smittespredning
i disse arbeidstakergruppene. Dette er altså folk som ikke får komme
på jobben, og som ikke får et rødt øre i kompensasjon! Dette synes
tydeligvis regjeringen og flertallet er helt greit. Her er det bedrifter
som ikke får sitt nøkkelpersonell, og det er kommuner som ikke får sitt
nøkkelpersonell.
Så hører jeg at
representanter for regjeringen sier at barn og unge er rammet, og
at nå skal vi ta vare på deres psykiske helse. Ja, da må barnehageansatte
og lærere få komme på skolen.
Terje Aasland (A) [12:02:01 ] : Rettferdighet er vel et stikkord
og kanskje et nøkkelord i ettertiden ut fra de utallige gangene
vi har diskutert konsekvensene av pandemien både for folk og for
næringslivet. Men det er ingen tvil om at når fellesskapets midler
brukes, er det først og fremst for å sikre folk og jobbene til folk.
Det er det det handler om for Arbeiderpartiet, og det er det som
er det avgjørende viktige. De største byrdene må det ikke være tvil
om. Når vi nå i dag nok en gang oppsummerer milliarder, bæres byrdene
av dem som er blitt arbeidsledige, av dem med lavest lønn, av kvinnene,
hvor likestillingen utfordres, og av de unge, som mange har vært
innom.
Det handler altså
om å trygge jobbene, å lage en samfunnskontrakt rundt det. Og jeg
bare gjentar det som mange har sagt tidligere: Det er helt ufattelig,
helt uforståelig, at en ikke har et sterkt flertall i denne salen for
å si nei til utbytte, si nei til å si opp folk i den tiden da de
mottar støtte, eller for den saks skyld å stille seriøsitetskrav
til de bedriftene som mottar støtte via kompensasjonsordningen.
Det er ingen tvil
om at kompensasjonsordningen treffer for dårlig. Den er godt egnet
for de store virksomhetene, det har vi sett mange kommentere i det
siste. Derfor foreslår vi en betydelig nedgradering av kompensasjonsordningen
for de største virksomhetene. Men det ser ikke ut som om vi får
flertall for det.
Så er det ingen
tvil om at de minste bedriftene, som direkte gjennom konkrete smitteverntiltak
er hardest rammet, ikke treffes godt nok av kompensasjonsordningen.
Kompensasjonsordningen er åpen for det, ja, men treffes de? Nei.
Det er situasjonen, og det er ganske krevende for folk og folks
jobber.
SMB Norge har
gjort en undersøkelse som viser at 60 pst. – kun 60 pst. – av SMB-ene,
som er det store hopetallet av norske bedrifter, treffes av kompensasjonsordningen.
Det er bra at 60 pst. treffes, men det er usedvanlig krevende at
40 pst. ikke treffes, at ikke de kommer innunder ordningen, og at
de ikke har noe støtte å hente. Det er krevende. Vi hørte finansministeren
snakke om garantiordningen for lån. Ja, det er kun 2 pst. av SMB-ene
som får tilgang på den – 2 pst. – ut fra undersøkelsen til SMB Norge.
Da er jeg glad for at Arbeiderpartiet sammen med flere har foreslått
en rekke tiltak nettopp for å treffe bedre, trygge folks jobber
og trygge folk, og ikke minst sørge for at det er de minste bedriftene, som
er hardest rammet av vedtak gjort av myndighetene for å begrense
smitten, som må få mer i kompensasjon.
Anne Kristine Linnestad (H) [12:05:26 ] : Pandemien har gått
fra å være en maraton uten målstrek til en skiskytterstafett uten
fastsatt antall runder eller strafferunder. Men jeg håper inderlig
at vi i løpet av våren ser en målstrek komme til syne der fremme.
De aller fleste
av oss har en drøm om hva vi ønsker mest når pandemien slipper taket.
Vi vil gi noen en klem, kunne invitere gjester hjem uten å tenke
på antallet, eller gå på kino eller en konsert. Men viktigst av
alt, i hvert fall for alle dem som nå er permittert, er det at man har
en jobb å gå til, at nettopp deres arbeidsplass fortsatt er der
når krisen er over. Derfor er det nødvendig at Stortinget bevilger
1 mrd. kr til næringslivet nå, og at det blir satt av ytterligere
750 mill. kr i beredskap for å sikre næringslivet framover. Disse
midlene er i tillegg til at kommunene får økt rammetilskudd på 500 mill. kr.
Det er kommunene
over hele landet som nå skal fordele 1 mrd. kr til næringslivet.
Og hvorfor er det så viktig for oss at det er kommunene som fordeler
disse midlene? Jo, fordi det er i kommunene næringslivet og jobbene
er, og det er kommunene som vet best hvilke bedrifter som nå må
få en ekstra håndsrekning for å komme gjennom denne krisen.
Jeg har siden
nyttår drukket mange digitale kaffekopper med representanter for
hotellbransjen, restaurantbransjen, transportbransjen og andre leverandører til
reiselivsnæringen og mange andre næringer, i tillegg til kaffekopper
med kommunepolitikere landet over. De har alle forskjellige behov
og forskjellige forslag til løsninger. Derfor er jeg helt sikker
på at ordningen med at det er kommunene som skal tildele midlene,
er den beste måten for å sikre at midlene kommer raskt og mest mulig
treffsikkert fram.
Jeg håper derfor
at alle landets kommuner har et enkelt, ubyråkratisk system på plass,
slik at bedriftene får pengene raskt, og at bedrifter som Barents
Safari i Sør-Varanger f.eks. kan få utbetalt midler som kan sørge
for at de har en minimumsbemanning, klarer å betale sine faste kostnader
framover og er klare til å starte opp så fort samfunnet vårt åpnes
opp igjen og turistene kommer tilbake.
Arne Nævra (SV) [12:08:00 ] : Jeg hadde lyst til å kommentere
dette løse forslaget som foreligger om ferjetakster, og som ser
ut til å få flertall her i salen. SV er jo glad for at vi får et
sånt flertallsforslag, men ellers synes vi det har vært ganske uforberedte
forslag – ikke spesielt dette, men de som forelå i innstillinga.
Det lukter litt valgår av dette, en slags overbud, kanskje spesielt
fra Fremskrittspartiet, i denne saken.
Det at Fremskrittspartiet
ville ha helt gratis ferjer, har noen underlige og sterke sideeffekter.
Har Fremskrittspartiet i det hele tatt vurdert det? Skal også turister,
innenlandske og utenlandske, reise gratis på de norske ferjene og
skape lange køer for lokalbefolkningen sommerstid? Det er jo sånne
spørsmål en skulle ha stilt seg, og som hadde krevd litt større,
grundigere utredning, ikke gjennom en krisepakke og litt sånt hastverksarbeid
med valget som bakteppe.
Dessuten: Det
koster rundt 3 mrd. kr å la folk reise gratis på alle ferjene. Hva
med de høye prisene på togreiser og øvrig kollektivtransport? Bekymrer
ikke det Fremskrittspartiet i det hele tatt? Sannsynligvis ikke.
De har jo ikke akkurat noen spesiell forkjærlighet for kollektivtransport
og tog, det har vi lagt merke til. Men med ferje er det litt annerledes,
for der er det en bil som skal fraktes, helst én og én.
SV har hatt et
annet utgangspunkt for å sette ned ferjetakstene. Vi ville først
og fremst redusere takstene for de hyppige brukerne av ferjene,
de som bruker ferjene til og fra jobb. For dem blir utgiftene til
reise altfor høye. Derfor var det viktig for SV å få inn i forslaget
at pendlerne skulle prioriteres, og jeg ber kanskje spesielt samferdselsministeren,
hvis han hører på dette, legge merke til det. Det er f.eks. mulig
å sette et tak for årlige eller månedlige ferjekostnader for hver
enkelt bilist. Dette er greit å administrere, og siden det kanskje
bare er 15–16 pst. av bilførerne som reiser mer enn to–tre ganger
i uka med ferjene, ville det også vært økonomisk greit og mulig.
Årsaken til prisøkningen
og ferjeopprøret vi har sett langs kysten, kan delvis forklares
på to måter:
Det er økte kostnader
til nullutslippsteknologi når dette kreves ved nye anbud i fylkeskommunen,
og det har jo grenset til uredelighet at det ikke har fulgt med penger
på veien til fylkeskommunene når Stortinget har vedtatt et delvis
påbud om dette.
Så er det dette
med AutoPASS, som delvis var en følge av koronapandemien. Det innebærer
en veldig høy forskuddsbetaling å komme inn i AutoPASS-ordningen for
ferjer. Derfor har SV foreslått å sette avgiften på 3 600 kr ned
til 800 kr, og det burde være noe alle partier her i salen kunne
støtte.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:11:22 ] : Reiselivet skaper
mange viktige arbeidsplasser, og vi må sikre at vi har en oppegående
reiselivsnæring etter pandemien.
I proposisjonen
fra regjeringen kommer det fram at de ikke er villige til å avhjelpe
reiselivet med garantier til Reisegarantifondet. I mellomtiden rulles
regningene for garantier ut til bedriftene. Regjeringen sier at
de vil avvente situasjonen i markedet for garantier, og at de først vil
ta affære dersom det på et senere tidspunkt skulle vise seg at knapphet
på garantier er til hinder for en positiv utvikling i bransjen.
Det blir som å tegne forsikring først når huset har brent ned. Det
viser også at regjeringen ikke ønsker å følge opp anmodningsvedtaket
fra Stortinget som Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for, om å
vurdere tiltak som bidrar til at garantimarkedet fungerer i 2021.
Allerede rammer dette norske pakkereiseselskaper, som må binde kapital
i garantier framfor å holde driften gående under krisen. Det får
enorme konsekvenser – ikke bare for pakkereiseselskapene, men også
for de mange mindre reiselivsbedriftene som leverer sine tjenester
til pakkereiseselskapene.
Jeg er glad for
at et flertall på Stortinget støtter Fremskrittspartiet i på nytt
å be regjeringen så snart som mulig komme tilbake på egnet måte
med forslag om en midlertidig ordning der staten bidrar til å reetablere
et fungerende garantimarked for pakkereiser. Jeg håper derfor at
regjeringen nå evner å forstå at dette er noe Stortinget vil ha
på plass.
Svalbard er en
viktig del av Norge, og Svalbard-samfunnet har stått i omstilling
de siste ti årene. En næring som før pandemien har bygd seg opp
til å bli en viktig næring på Svalbard, er reiselivsnæringen. Fremskrittspartiet
fikk heldigvis gjennomslag i statsbudsjettet for å øke bevilgningene
til Visit Svalbard for å sikre drift av destinasjonsselskapet når
kontingentene fra medlemmene uteblir. En undersøkelse gjort av Visit
Svalbard viser at et representativt utvalg av lokale bedrifter har
hatt et gjennomsnittlig fall i omsetningen på 65 pst. under pandemien.
Svalbard har hatt strengere koronarestriksjoner enn resten av landet,
og da er man nødt til å se på en løsning som sikrer at man har en
reiselivsnæring på Svalbard som er fullt ut i stand til å gjenoppta
aktiviteten når pandemien er over.
Tidligere krisepakker
til norsk næringsliv treffer ikke reiselivsnæringen på Svalbard.
Skatte- og avgiftslettelser er tiltak som ikke når Svalbard, da
de har et helt annet skatte- og avgiftssystem enn resten av landet.
Midler tilført næringsfond for å understøtte lokalt næringsliv er
ikke relevant, og Svalbard fikk heller ikke penger fra kommunemilliarden,
da Longyearbyen lokalstyre ikke er en kommune. Det er godt å se
at et enstemmig storting velger å støtte Fremskrittspartiets forslag
om en målrettet krisepakke for Svalbard og at regjeringspartiene
på Stortinget ser at regjeringen ikke leverer på dette.
Stein Erik Lauvås (A) [12:14:41 ] : Vi ser at krisen rammer
skjevt, og da må en ha en politikk for å rette opp i skjevheter
og ikke forsterke dem. Jeg mener at regjeringen ikke har tatt inn
over seg hvordan krisen rammer dem med minst fra før, og regjeringen
har heller ikke vist forståelse for vanlige folks situasjon, som opplever
permitteringer og oppsigelser i krisen. Statsministerens råd om
at det bare var å søke seg en ny jobb, får stå som et eksempel på
den manglende forståelsen for vanlige folks situasjon i krisen som
vi står i.
Kommunene sliter
med økonomien. De siste to årene har vært de dårligste kommuneoppgjørene
på svært mange år – vi snakker 15–16 år. Så kom koronakrisen på toppen
av det hele og ga mange ekstra oppgaver til kommunene samtidig som
inntektene falt. Det har vært helt nødvendig å få regjeringen til
å garantere for at kommunene får dekket tapte inntekter og økte
utgifter som følge av krisen. Vi kommer til å følge meget nøye med
på om regjeringen faktisk nå gjør opp regningen, slik vi har hørt
regjeringen si i Stortinget flere ganger at de skal gjøre. Vi har
signaler om at enkelte kommuner mener at så ikke skjer.
Så er det nødvendig
å øke bostøtten. Bostøtten har blitt svekket av regjeringen de seneste
årene, og det er en utfordring på lang sikt. Med de kalde vinterukene
vi har sett nå, og en galopperende strømpris, er det helt nødvendig
å ta grep. Det er det forslag om her i dag, i denne omgang en engangsutbetaling
for å hjelpe til med å dekke den sterke økningen i strømutgiftene
som folk har opplevd.
Det kan jo ikke
være riktig at vanlige folk ikke skal få hjelp i en krisesituasjon,
mens enkelte bedrifter opplever å få store utbetalinger fra staten
i krisestøtte, uten at man f.eks. krever stopp i utbytter. Det er
helt uforståelig at regjeringen ikke kan være med på et slikt opplegg.
Det er en urettferdig fordeling av våre felles midler, og regjeringen
burde som sagt blitt med på det.
Så en siste ting
til slutt, som jeg vil betegne som – jeg vil kalle det – en nasjonal
skam. Det går rett og slett ikke an at vi stiller oss i en sånn
situasjon som vi nå har gjort med tanke på grensependlerne våre.
De bor i Sverige, kort unna, noen kanskje bare noen hundre meter
på den andre siden av grensen. De har jobbet i Norge – noen kort
tid, andre kanskje så lenge som både 15, 20 og 25 år – betalt sin
skatt, gjort opp for seg og gjort rett for seg. Nå blir de altså
bare avstengt, uten muligheter for inntekt. Dette skaper store problemer.
Dette er en nasjonal skam som ligger på regjeringens skuldre. Nå
må regjeringen få ryddet opp i dette – ikke i morgen, de må rydde
opp i dette nå i dag. Det er helt nødvendig å få det gjort.
Åsunn Lyngedal (A) [12:18:03 ] : Kompensasjonsordningen for
næringslivet har vært avgjørende viktig, og den var veldig god.
Den var best fordi den var rask. Den er dessverre ikke god lenger.
Tiden har gått, og det betyr veldig mye for de små og mellomstore
bedriftene at de i ett år har tært på egenkapitalen sin. 60 pst.
av SMB-bedriftene sier at de ikke treffes av ordningen.
Reiseliv og servering
var stengt våren 2020. De var åpne og fikk tjent litt penger sommeren
2020, men på høsten var kundene borte igjen. Den lave inntjeningen de
har levd med, den lave egenkapitalen i den type næringer, med veldig
lite de kan pantsette for å låne penger, gjør at dette ikke er tilstrekkelig
etter ett år med pandemi. Derfor foreslo Arbeiderpartiet i november,
da det ble klart at det ble skjenkestopp for veldig mange av bedriftene
våre, at de måtte få en andel av den inntekten de brukte å ha før
pandemien. Vi mener fortsatt at det vil være viktig, fordi den støtten
vi gir til bedriftene våre, må oppfattes som rettferdig. Nyheten
om at kompensasjonsordningen utnyttes av bransjer som ikke er truffet av
smittevernbestemmelsene, svekker tilliten og rettferdighetsfølelsen
i den dugnaden vi er inne i. EU begynner også å reagere på at det
er bedrifter som utnytter ordningen, som ikke er rammet av korona,
og det er ikke begrunnelsen deres. Vi må sikre dem som er særlig
rammet av korona.
Reiselivet er
en stor sysselsetter, og en andel av inntekten ville være veldig
rettferdig. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet i dag fremmer forslag
om å berge destinasjonsselskapene, en viktig infrastruktur når vi
skal åpne igjen. Det viktigste vil være gode støtteordninger for dem.
For Arbeiderpartiet er det ikke riktig å ta dette inn i kompensasjonsordningen.
Det er veldig
viktig at gründere – og det er det mange av innenfor reiseliv, det
er veldig mange som starter egen bedrift – får en nasjonal ordning
og ikke er avhengig av å være i en kommune som er særskilt rammet, som
får uttelling på kommuneordningen. Når det gjelder pakkereiser,
er det viktig at Stortinget i dag samlet ber om et konkret forslag
fra regjeringen om hvordan vi skal ordne det – og det haster.
Det er også veldig
viktig for Arbeiderpartiet at vi har klart å få med noe om Svalbard,
at vi klarer å berge Visit Svalbard og gi en egen ordning til det
hardt rammede Svalbard-samfunnet.
I den byen der
jeg bor, Narvik, er et av årets høydepunkter Vinterfestuka. Den
skal starte fredag 5. mars. Der var det solgt billetter til 18 arrangementer
som skulle ha 200 publikummere. Så kom forrige fredag, og de måtte
refundere billetter og omkalfatre publikum. Da er det veldig kritikkverdig
at ingen av kulturstøtteordningene er åpnet – ikke stimuleringsordningen,
ikke kompensasjonsordningen – når man må nedskalere. Tiltak og støtte
må gå hånd i hånd.
Elin Rodum Agdestein (H) [12:21:24 ] : Det er nå snart ett
år siden viruset rammet Norge. Ingen kunne i mars i fjor forestille
seg at det skulle innebære så langvarige og alvorlige konsekvenser
for oss og hele verden. Det har vært et uvirkelig år, et langt år
og et svært krevende år for veldig mange. Det har satt oss på prøve,
en prøve vår generasjon tidligere ikke har vært utsatt for, prøvelser
vi kun har hørt om i fortellinger fra generasjonene før oss.
Helt siden i fjor
vår har det viktigste målet vært å slå viruset tilbake og holde
kontroll på smittespredningen. Takket være nettopp effektive smitteverntiltak,
høy tillit og bidragene til hver enkelt i kombinasjon med kraftfulle
økonomiske tiltak er Norge langt mindre rammet både helsemessig
og økonomisk enn andre land. Som sentralbanksjefen sa i sin årstale
forleden, skal finanspolitikken brukes aktivt når økonomien utsettes
for store sjokk. Slik det ser ut nå, vil vi ha en ekstra oljepengebruk på
om lag 240 mrd. kr i 2020 og 2021 sett under ett. Og pengebruken
har vært og er fortsatt nødvendig og riktig.
I tillegg til
å forlenge inntektssikringsordningene og justere, utvide og videreføre
kompensasjonsordningene er et av de viktige grepene vi gjør i denne
runden, å øke rammen til kommunene betydelig, sånn at de kan støtte lokale
bedrifter som enten er ekstra hardt rammet som følge av smitteverntiltakene,
eller som faller utenfor de standardiserte kompensasjonsordningene.
Unge og studenter
har hatt et tøft år og har betalt en høy pris. Derfor øker vi nå
rammen for tiltak som kan avhjelpe noen av de verste konsekvensene
av de inngripende tiltakene. Det samme gjør vi for de eldste.
Samtidig som vi
skal ha økonomiske tiltak mens krisen varer, må de tilpasses smittesituasjonen.
Viruset fortsetter å gi oss overraskelser, og selv om vi ser lyset
i enden av tunnelen, vet vi ennå ikke hvor lang resten av tunnelen
er. Utsiktene framover for norsk og internasjonal økonomi er også
usikre. Høyre vil fortsette å gjøre det som trengs for å ta vare
på folks trygghet og familienes økonomi, ta vare på jobbene, sikre
kompetanse og omstillingsevne og trygge velferden.
Selv om vi står
i en krise, midt i vanskelighetene, kan vi finne nye muligheter.
Koronakrisen tvinger oss til å tenke nytt og vil bli et springbrett
for nye, grønne næringer og økt verdiskaping, bl.a. gjennom digitalisering. Derfor
er planen for veien ut av krisen og hvordan vi legger til rette
for nødvendig omstilling, ny aktivitet og vekst framover, så viktig
– at vi hindrer at ledigheten biter seg fast. For pandemien og konsekvensene
av den forsterker de underliggende utfordringene i norsk økonomi.
Vi kommer til å bestå denne prøven, men det som er klart, er at
vi må skape mer og inkludere flere om vi skal ha bærekraft for velferden
framover.
Sverre Myrli (A) [12:24:33 ] : La meg starte med å si noen
ord om luftfarten. Jeg hører mange bruker begrepet «flybransjen».
For meg er det usikkert hva som menes med flybransjen. Jeg går ut
fra at de mener luftfarten. Jeg sier i alle fall luftfarten, for
det er en svært viktig bransje – både de som jobber på flyplassene
våre, de som jobber i flyselskapene, og de som jobber i tilknyttede
bransjer og næringer. Det er nå en bransje i knestående. Den er
svært hardt rammet etter tiltakene som ble innført for et år siden,
og nærmest over natta forsvant nesten hele markedet.
For Arbeiderpartiet
har det vært viktig at vi kommer ut av den situasjonen vi nå er
i med alle de tre norske flyselskapene i behold: SAS, Norwegian
og Widerøe. Det er bra at regjeringen nå er i god dialog med Norwegian, men
det kan ikke være slik at en nå jobber så lenge for å finne en løsning
med Norwegian at en ikke får på plass en ordning som favner de andre
flyselskapene. En må huske på at flyselskapene ikke har fått ta
del i noen av de andre støtte- og kompensasjonsordningene som øvrig næringsliv
har fått ta del i. Riktignok har staten økt flyrutekjøpet, men det
er en utgift som staten har tatt fordi en er helt avhengig av et
visst rutetilbud i landet vårt. Det har hjulpet situasjonen for
flyselskapene. Jeg har tidligere brukt begrepet «førstehjelp», men
det er klart at når en har holdt på med førstehjelp i et år, må
en over på andre typer behandlinger. Derfor er det så viktig at
en får på plass en kompensasjonsordning for flyselskapene.
Så vil jeg nevne
de siste dagers debatt om ferjetakster. Det er bra at det nå er
et bredt flertall i Stortinget som vil gjøre noe med ferjetakstene,
både på riksvegferjene og på fylkesvegferjene våre. Vi i Arbeiderpartiet gikk
inn i dette etter at vår programkomité startet debatten. Vi gikk
inn i debatten med åpent sinn og har vært konstruktive for å finne
et bredt flertall i Stortinget. Da finanskomiteen la fram sin innstilling,
var det klart at det var flertall i Stortinget for å gjøre noe med
ferjetakstene, som mange steder har økt voldsomt de siste årene.
Jeg har ved et par anledninger tidligere nevnt riksvegferjesambandet
over Tysfjorden i Nordland, hvor ferjetakstene fra 2013 er fordoblet.
Slik kan vi ikke ha det. Det viste seg altså at det var flertall
i Stortinget for å gjøre noe med ferjetakstene, men det var ikke
flertall for noe forslag. Det fikk vi altså på plass i går. For
Arbeiderpartiet har det vært viktig at vi skal få på plass en varig ordning.
Det skal være en ordning der det blir halv takst på ferjene ut fra
dagens situasjon, og det er staten som skal finansiere det.
Så vil jeg ta
opp forslag nr. 109, og det betyr at vi trekker forslag nr. 41 i
innstillingen.
Presidenten: Representanten
Sverre Myrli har tatt opp det forslaget han refererte til.
Helge André Njåstad (FrP) [12:28:05 ] : Ferjeprisar er noko
som sjølvsagt opptek meg, òg som øybuar. I heimkommunen min, Austevoll,
har me lidt under høge ferjeprisar i svært mange år. Lenger enn
Arbeidarpartiets programkomité har vore oppteken av dette, har det
vore ei sak som har oppteke øyfolk og oss i Framstegspartiet.
Det er faktisk
slik at det har vore billegare for ein bergensar å ta fly til London
enn å ta ferje til Austevoll i mange år, og slik går det ikkje an
å ha det.
Framstegspartiet
har lenge meint at ferjeprisane er for høge. Grunnane til at dei
er for høge, er mange. Ein er at ein har innført AutoPASS-regime
i mange fylkeskommunar, som betyr at næringslivet og pendlarar må
betala meir. Ein annan grunn er at ein i 2010 overførte ansvaret
til fylkeskommunane, som har gjort at det har vorte dyrt gjennom
fylkeskommunale prioriteringar. Framstegspartiet har adressert dette
lenge. I det alternative statsbudsjettet vårt la me inn meir pengar
til ferjepriskutt enn noko anna parti. Me prioriterte 200 mill. kr i
2021-budsjettet. Så ingen skal seia at me har kome etter Arbeidarpartiet
– det er Arbeidarpartiet som har teke denne ballen etter oss.
Eg kallar utspelet
deira for eit valkamputspel, når me ser på responsen dei gav til
forslaget vårt i innstillinga. Hadde dei vore opptekne av å senka
ferjeprisane, hadde dei jo stemt for det forslaget som senka ferjeprisane
raskt. Då hadde dei ikkje vore opptekne av å halda saka levande
og halda debatten i gang og seia at ein skulle koma tilbake til
det seinare. Ein hadde berre stemt for det forslaget Framstegspartiet
la inn, nemleg å senka ferjeprisane til halv pris frå 1. mars –
altså neste måndag. Det er framleis mogleg å gjera det. Om ein er
genuint oppteken av å setja ned ferjeprisane, er det faktisk den beste
måten å oppnå det på, og så ha eit verbalvedtak som seier at dette
er eit permanent tiltak, som skal fortsetja fram til me har fått
innført målet vårt om gratis ferje– ei ordning som er heilt logisk
fordi ein betaler vegavgift for vegar, og ferjerutene er ein naturleg
del av vegen vår.
Difor er det foreløpig
berre Raudt og Framstegspartiet som støttar det beste forlaget i
dag, om å bruka 1,5 mrd. kr på å setja ned ferjeprisane frå måndag.
Eg registrerer at Arbeidarpartiet og Senterpartiet og andre som
gjev inntrykk av at dei er veldig opptekne av dette, ikkje støttar
det forslaget som er det aller beste forslaget for kystfolket og
for dei som er opptekne av låge ferjeprisar.
Så er det mange
som spør om inndekninga. Eg synest det er litt rart at det blir
sett spørsmålsteikn ved å dekkja inn 1,5 mrd. kr til kystfolket
og viktige næringsaktørar. Om ein har ein klimadebatt eller debatt
om å ta imot fleire kvoteflyktningar eller gje bistand, er det ingen
som snakkar om inndekning. Inndekninga er ganske openberr: Kystfolket
vil generera meir verdiskaping, skapa fleire arbeidsplassar og sørgja
for at det blir meir i skatteinntekter. Så det å setja ned ferjeprisane
vil vera eit gode for landet vårt.
Eg håper framleis
at debatten kan få nokon til å snu, slik at det er mogleg å setja
ned prisane frå 1. mars. Det er Framstegspartiets primære mål. Det
er det me seier til veljarane, at me vil setja ned og halvera ferjeprisane
allereie frå 1. mars. Om ikkje det går, er løysinga som er framforhandla
– som Bård Hoksrud har gjort ein god jobb med, og som ein fekk på
plass i går kveld – den nest beste løysinga: å gjera dette i revidert
nasjonalbudsjett.
Cecilie Myrseth (A) [12:31:32 ] : Jeg kan først bare bemerke
at i forrige uke sto jeg i spørretimen, sammen med foregående taler,
og snakket om nettopp fergepriser. Det var med en litt annen tone
da enn det var nå. Så det kan man jo huske på, eller gå tilbake
og se på hva man sa da, siden man sier det man sier nå.
Jeg har lyst til
å snakke om dem som ikke er invitert inn til Teams-møter, de som
ikke møter opp med plakater utenfor, og de som rett og slett ikke
har kapasitet til så mye annet enn å få hverdagen til gå rundt så
vidt.
I går kom det
et veldig viktig varsku fra 245 barnepsykologer. De slo alarm om
de mest sårbare ungene, ungdommer som kan ende opp som de største
taperne i samfunnet etter pandemien. Det er et blålys og en alarm som
vi alle må ta inn over oss. Man kan stille spørsmål om man har glemt
den psykososiale beredskapen gjennom pandemien. Den psykiske helsen
var ikke prioritert høyt nok i en normalsituasjon, og når det da
kommer en pandemi, hvor nedstenging og sosial isolasjon blir normalen,
er jeg bekymret for at man skal gå på en psykisk helsesmell i dette
landet. Tiden som kommer, kommer til å være viktig for bedrifter,
arbeidsliv og for oss alle, men for dem som allerede nå har det
vanskelig, trenger man en kraftfull satsing.
Jeg er glad for
at vi får på plass over 230 mill. kr mer til psykisk helsehjelp
nå enn vi ville ha fått med regjeringen. Det er ikke nok, for vi
trenger varige endringer, varige satsinger. Når vi hører om hjelpetelefoner
som overstrømmes av folk i dyp krise, og når FHIs egne undersøkelser
viser at fra november og desember er det en av fire som sier at
de ikke er fornøyd med livet, så sier det at dette er livsviktige
prioriteringer. Jeg og Arbeiderpartiet mener at regjeringen er nødt
til å legge fram en pakke til nettopp dette. Jeg mener vi må snakke
mer om det. Det er selvfølgelig enklere å snakke om krisepakker,
som vi gjør hele tiden her, men dette kommer til å bli den store
krisen etter pandemien dersom vi ikke gjør noe nå.
Geir Pollestad (Sp) [12:34:37 ] : Det er ei glede å registrera
kva litt gode meiningsmålingar for Senterpartiet gjer med Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og dei andre partia sin vilje til å satsa på gode
distriktssaker. Eg er veldig glad for at når det var eit fleirtal
i denne salen som ønskte å gjera noko med ferjeprisane, så har me fått
til ei løysing på det.
Det er eit par
andre saker der det òg er eit fleirtal i salen, men så vidt eg ser
av innstillinga, vil ikkje politikken få fleirtal. Det er veldig
dumt når ein har ein politikk som har fleirtal i Stortinget, men
vedtaket ikkje speglar av det.
Det fyrste gjeld
pakkereiseselskap, altså dei som har gjort ein innsats med å utsetja
reisene, og då har kome ut av ordninga. Der har Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, SV og Raudt eit forslag som tek opp dette. Samtidig
er Framstegspartiet og Senterpartiet einige om eit forslag som er
nesten likt, som omhandlar det same. Ergo er Stortinget villig til
å hjelpa dei pakkereiseselskapa som har gjort ein skikkelig innsats,
og det bør òg speglast av når Stortinget voterer. Senterpartiet
står inne i begge forslaga. Eg håpar det kan vera ein dialog, sånn
at minst eitt av dei forslaga får det fleirtalet som det har i Stortinget.
Det andre er forslaget
om å hjelpa destinasjonsselskapa. Der har Senterpartiet eit laust
forslag, Framstegspartiet eit likelydande laust forslag, og i innstillinga
ligg det eit forslag frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet
Dei Grøne som òg seier at me ønskjer å hjelpa destinasjonsselskapa.
Det er eit stort fleirtal på Stortinget som ønskjer å gjera dette,
og då meiner eg at me som parti må snakka saman og sørgja for at
dette forslaget òg får fleirtal.
Det betyr noko
for destinasjonsselskapa, men det vil vera ein hån mot dei som jobbar
i desse selskapa viss alle i Stortinget seier at me ønskjer å gjera
noko med det, men me ønskjer ikkje å gjera det på den måten som
det andre partiet føreslo, for vårt forslag er litt betre. Der må me
vera rause, sånn som me var i ferjesaka. Me fekk til eit fleirtal,
me fekk til ei endring. Det meiner eg at ein skal gjera òg for destinasjonsselskapa
og for dei pakkereisearrangørane som gjorde alt rett.
Dei tenkte: Me
skal spara storsamfunnet for denne rekninga – me kan «casha» ut
pengane, men me vel å utsetja turen, me vel å utsetja reisa, me
vel å ta det igjen seinare. Men så gjekk det ikkje over, og så måtte
ein avlysa. Då å oppleva at staten kjem og seier ædda bædda, de
var for seint ute – det går ikkje an. Det må me rydda opp i. Det
er som sagt eit fleirtal i denne salen, så eg håpar at når voteringa
kjem, vil problemstillingane når det gjeld både pakkereisearrangørane
og destinasjonsselskapa, få ei løysing gjennom eit fleirtalsvedtak.
Anders Riise (H) [12:37:57 ] : Som vara til Stortinget er eg
faktisk imponert over alt det arbeidet som vert lagt ned her på
dette huset og i komiteane og det politiske miljøet generelt for
å få oss nettopp gjennom denne koronakrisa.
Her er veldig
mange gode formål, og vi jobbar hardt for å tilfredsstille mange
av dei. Men det er ein veg å gå. Det har vore mange møte for min
del med både næringsliv og interesseorganisasjonar, og det er heilt
nødvendig. Det er nødvendig for dei folkevalde, det er nødvendig
for innbyggjarane og næringsliv. Dei treng å verte høyrde.
Vegen ut av koronakrisa
skal sikre at vi byggjer kompetanse, at vi inkluderer fleire og
bevarer tryggheita og tilliten til det norske samfunnet og ikkje
minst det politiske miljøet. Vi skal få folk i arbeid, sørgje for
at næringslivet har fleire bein å stå på, og at vi har ein jobb
og eit godt samfunn å gå til etter koronakrisa.
Satsing på kompetanse
og dei mest sårbare i samfunnet er nødvendig. Vegen vidare må innrette
tiltaka slik at vi sikrar at ein får skuleplass, arbeid og ei berekraftig
framtid både sosialt og økonomisk.
Så til ferjesaka.
Det har vore mange diskusjonar rundt den, og spesielt i mitt fylke.
Vi er kanskje landets største ferjefylke, med 24-25 ferjer. Eg er
glad for at debatten no har kome inn på eit nivå der han høyrer
heime – i statsbudsjettet og i revidert budsjett. Det er der vi kan
gjere prioriteringane. Ferjeprisane treng å verte eit varig tiltak
og ikkje eit koronatiltak.
Ferjeprisane har
også vore ein hemsko for veldig mange både ved at det har vorte
dyrt, og at det hindrar gode bu- og arbeidsmarknadsregionar, som
vi er heilt avhengige av i tida framover. Dette er godt beskrive
av demografiutvalet ved Victor Norman, som peiker på mange av dei
paradoksa som dagens ferjeprisar medfører. Eg ser fram til forhandlingane
om revidert nasjonalbudsjett og effekten av desse tiltaka.
Så vil eg berre
kort seie litt om koronamidlane til kommunane og næringslivet. Det
har vore ein debatt her i salen om korleis ein treffer godt med
koronamidlane, spesielt til enkeltmannsføretak og små bedrifter.
Eg er heilt trygg på den innretninga som vi gjer no, med dei pengane
som vi gjev til kommunane, som skal omfordele dette til næringslivet.
Dei har skoen på og kjenner til korleis dette fungerer, og treffer
kanskje dei bedriftene som ikkje vi alltid treffer med dei generelle
ordningane. Så det må eg setje stor pris på, og eg veit at det vert
sett stor pris på også ute i landet.
Bård Hoksrud (FrP) [12:41:09 ] : Det er alltid greit å starte
med noe positivt. Det er sånn at Stortinget igjen drar regjeringen
og sørger for flertall for å sikre Torp flyplass og Haugesund flyplass
med midler, noe som er kjempeviktig for de to private flyplassene.
Det å få på plass en løsning og sikre drift ut juni er viktig, og
derfor er vi glad for at vi nå får fullt gjennomslag i Stortinget, og
at alle partiene nå støtter forslaget som Fremskrittspartiet har
stått alene om lenge, men heldigvis klart å samle et flertall om
i Stortinget hele veien.
Så til det tragiske:
Når jeg hører arbeiderpartirepresentantene snakke varmt om viktigheten
av å ivareta og sikre arbeidsplasser og sørge for at vi har arbeidsplasser i
tiden framover, er det synd at Arbeiderpartiet sammen med regjeringspartiene
sørger for at det blir flertall for at det fortsatt skal være forskjell
på om man leaser busser eller om man eier busser. Man kommer altså
dårlig ut fordi man eier selv og har bygd bedriften sin stein på stein
og lånt penger, og ikke leaset. Det er svært uheldig, og det er
mange, mange bekymrede turbusseiere rundt omkring i hele landet
som ser at bedriften deres er i ferd med å gå over ende fordi man
ikke får på plass dette og støtter Fremskrittspartiets forslag i
denne saken. Heldigvis er det noen partier som gjør det.
Så må jeg innom
raushet og Senterpartiet og ferjer. Hvis Senterpartiet hadde vært
opptatt av at vi skulle halvere ferjeprisene – eller Arbeiderpartiet,
for den saks skyld – hadde man stemt for Fremskrittspartiets forslag i
dag, som vil sørge for en halvering fra 1. mars i år. Dessverre
fikk vi ikke flertall for det, fordi de andre partiene ikke ville
være med. Det er litt rart at man har vært ute og sagt at man ønsker
å halvere ferjeprisene, men altså ikke kan støtte forslag som sørger
for at det gjennomføres. Det er sånn at i nabolandet vårt er det
faktisk gratis å reise med ferjer, men i Norge skal det ikke være
gratis.
Så har man da
klart å komme fram til et kompromiss, og jeg er glad for at man
i hvert fall gir klar melding tilbake til regjeringen om å komme
tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med forslag
til en nedtrappingsplan og sørge for at man skal redusere ferjeprisene
ned til det halve. Men Fremskrittspartiet mener at dette burde vi
gjort med en gang. Det er andre partier som har vært ute og sagt
at de ønsker å gjøre det, men det er tydeligvis sånn at når pengene
skal på bordet, har man plutselig ikke vilje til å finne pengene.
Det er trist, og det er trist av både Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som
har sagt det. Det betyr egentlig når man sa det var raushet, og
at man måtte være enige om forslagene i denne sal, at de faktisk
burde støttet det.
Så bekymrer det
meg at SV foreslår å kutte 1,7 mrd. kr til Avinor. Det kommer til
å få store konsekvenser for både flytrafikken og – ikke minst –
infrastrukturen til flytrafikken. Det handler om vanlige arbeidsfolk
som jobber på flyplassene rundt omkring i landet, som skal drive
og bygge og sikre at vi har gode, nye flyplasser i framtiden. Det
er et svært dårlig forslag fra SV og vil ramme helt vanlige folk.
Dag Terje Andersen (A) [12:44:23 ] : Dette er, som flere har
vært inne på, den åttende pakken vi har til behandling i Stortinget
for å kompensere for koronasituasjonen. Og nok en gang er pakken
er blitt endevendt i Stortinget. Det har vært nødvendig også denne
gangen, for de forståelige koronatiltakene av helseårsaker har fått
for dårlig kompensasjon etter forslagene fra regjeringa. Det har
vært for dårlig for arbeidsfolk når det gjelder mulighetene til
permittering, når det gjelder ytelser ved permittering, og ikke
minst når det gjelder forutsigbarhet. Det var ganske spesielt å
høre statsministeren i tida før jul sterkt avvise at vi skulle forlenge
permitteringstida. Heldigvis har det kommet på plass. Jeg har inntrykk
av at det er manglende forståelse for at de som eventuelt må vurdere
å si opp folk, må gjøre det tre måneder før oppsigelsen inntreffer.
Det samme har
vært nødvendig overfor næringslivet for å gi de mange som har falt
utenfor regjeringas foreslåtte kompensasjonsordning, en mulighet
til å få den hjelpa de fortjener. Det er for å gi forutsigbarhet,
og når regjeringa svikter, er det godt at Stortinget regjerer.
Men det er én
ting som er forutsigbart med denne regjeringa, og det er at de har
et eller annet imot Torp. Gjentatte ganger har Stortinget presisert
at Torp skal få ytelser som kan bidra til at de kan overleve i den
nedstengningsperioden vi nå er i – gjentatte ganger – men når regjeringa
kommer tilbake, har de ikke fulgt opp påleggene. Det vil si: Denne
gangen fulgte de opp det som allerede var vedtatt, med 35 mill. kr.,
men det er altså ingenting for perioden etter første tertial.
Derfor er jeg
veldig glad for at det er et flertall – ja, jeg tror til og med
at regjeringspartiene kanskje får lov til å stemme for når de har
skjønt at de er overkjørt – som nå bevilger de 45 mill. kr ekstra
til Torp og for så vidt også 12 mill. kr til Haugesund.
Det har vært helt
nødvendig å få det på plass, men det som bekymrer meg, er at det
er et forslag til vedtak som sier:
«Stortinget ber regjeringen komme
raskt tilbake til Stortinget hvis det skulle være behov for ytterligere
midler for å sikre drift av Haugesund og Torp lufthavner.»
Det støtter ikke
regjeringspartiene, og det er en bekymring. Jeg vil her og nå takke
Fremskrittspartiets representant Morten Stordalen for et godt samarbeid
og for at vi på vegne av Vestfold har klart å overkjøre regjeringa
denne gangen. Men det at regjeringa ikke støtter vedtaket, er et
signal om at vi i framtida kan bli nødt til å ta et oppgjør med
ei regjering som så langt ikke har fulgt opp når det gjelder Torp
og Haugesund.
Hege Haukeland Liadal (A) [12:47:44 ] : Alarmen går hos organisasjonene
og spesialisthelsetjenesten som jobber med barn og unges psykiske
helse. Vi vet at mange sliter med hverdagen nå under pandemien,
og i de siste ukene meldes det om rekordpågang av unge som sliter
med f.eks. sitt forhold til mat.
Jeg sjekket i
går med ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. De hadde før pandemien
«kun» kø i Stavanger. Nå har de køer ved alle sine sentre i Norge. Chattefunksjonen
slår nye rekorder hver måned, og de fortviler over ikke å strekke
til. Jeg siterer fra en mail jeg fikk fra dem i går:
Vi har langt flere alvorlige henvendelser
i disse dager. Det renner inn med forespørsler om vi kan holde foredrag
for barneskoler, ungdomsskoler, Røde Kors, frisklivssentraler med
mer. Vi må dessverre takke nei altfor ofte på grunn av ressursmangel,
selv om vi trolig er Norges fremste kompetanse på dette området.
Hvis vi ikke evner
å gi nettopp denne typen organisasjoner med flere større statlige
bevilgninger så de kan overleve hverdagen, sender vi folk inn i
køen til spesialisthelsetjenesten om få år. Vi må ta det mer på
alvor, og jeg skulle ønske regjeringen evnet å bidra mer til arbeidet
med mennesker som nå sliter med psykisk uhelse, spesielt barn og
unge, og spesielt med tanke på at vi må støtte organisasjoner som
jobber i førstelinjen og har et lavterskeltilbud til nettopp denne
målgruppen.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:49:56 ] : Jeg har lyst til å
komme tilbake til det som flere representanter har vært opptatt
av i dag, og det er psykisk helse og særlig situasjonen for barn
og unge – jeg må også si særlig i de største byene, som Oslo og
Bergen, som har vært hardest rammet og i stor grad har vært nedstengt
over lengre tid.
Det går på stumpene
løs for mange nå, tror jeg, men vi er også veldig mange som tross
alt er heldige i den situasjonen vi er i – som har familie, og,
som oss, som får lov til å møte så mange andre mennesker i løpet
av en arbeidsuke. Men det er altså utrolig mange som sliter nå. Vi
ser på tallene at veldig mange opplever symptomer på depresjon.
Mange er ensomme, og psykologer og andre som jobber med psykisk
helse hos barn og unge, melder om at unger som før har vært helt
friske, nå sliter alvorlig.
Derfor er det
på høy tid at Stortinget vedtar en krisepakke for psykisk helse.
Men det kommer så altfor sent, og jeg skulle ønske at regjeringen
hadde kommet med dette til Stortinget tidligere. SV foreslo det
også i høst, for allerede da slo ekspertene alarm. Vi fikk flere
rapporter som viste at utviklingen gikk i veldig feil retning. Derfor er
dette altså på høy tid, for det kommer til å ta tid å bygge opp
den nødvendige kapasiteten til å ta unna alle de menneskene som
har behov for hjelp nå.
Jeg er også bekymret
– og egentlig ganske skuffet – over at regjeringen ikke søkte sammen
med opposisjonen for ytterligere å øke denne krisepakken for psykisk helse.
Det var en vilje fra den rød-grønne opposisjonen til å doble den
psykiske helsepakken, til over 400 mill. kr. Med tanke på de store
summene som vi diskuterer her, mener jeg vi burde ha funnet rom
til å gi økte bevilgninger for nettopp å møte folks psykiske helse
skikkelig.
I forslaget fra
de rød-grønne ligger det mer penger inne særlig til lavterskel psykisk
helsevern – at man ikke skal være avhengig av å måtte gå til fastlegen
for å få henvisning. Det ligger inne forslag om å senke eller kutte egenandeler
for unge under 25 år, slik at de kan få den hjelpen de trenger.
Det ligger også bl.a. et forslag om å la privatpraktiserende psykologer
få refusjon for å ta unna den køen som er nå for å få psykisk helsehjelp,
bl.a. her i Oslo, der man vil kunne oppleve å ha en ventetid på
opp mot 12 måneder for å komme til psykolog. Det skjønner alle er
for lenge.
Jeg vil oppfordre
regjeringen til raskt å komme tilbake til Stortinget med ytterligere
forslag, ytterligere bevilgninger, opprioritere dette arbeidet.
Det haster, for den hjelpen trengs nå.
Mudassar Kapur (H) [12:53:18 ] : Jeg tenkte jeg bare skulle
knytte noen refleksjoner til debatten så langt, uten at jeg skal
begi meg ut på den farefulle ferden det er å prøve å oppsummere
den, i hvert fall når flere fortsatt kan tegne seg.
Vi har gjennom
hele krisen sagt at regjeringen skal gjøre det som trengs for å
få Norge trygt gjennom krisen. Vi har sagt at vi ønsker å bruke
hele verktøykassen, men det som er viktig, er at vi må bruke de
riktige verktøyene til riktig tid. Det betyr at når vaksineringen
fortsetter å gå oppover, og smittetallene forhåpentlig går nedover, vil
vi kunne åpne samfunnet mer, aktiviteten vil ta seg opp. Da er det
viktig å kunne justere underveis.
For bare fire
uker siden vedtok en samlet opposisjon en rekke anmodningsforslag
som nettopp gikk på kompensasjonsordningen. Jeg vil bare minne om
at man den gang ble enig i opposisjonen om å gi bånn gass på høyt
nivå for kompensasjonsordningen, når det gjelder både makstak og
innslagspunkt, helt fram til sommerferien. Man ønsket ikke å vente
på nye vurderinger, man ønsket ikke å vente til regjeringen hadde
lagt fram sin proposisjon. Men det var det opposisjonen mente for
fire uker siden, og da var begrunnelsen at man må ha forutsigbarhet
i næringslivet. Nå, fire uker etterpå, ønsker man å legge seg på
helt andre nivåer.
Jeg synes det
er bra at vi har denne debatten, særlig når det gjelder at man må
ta ting ned, så det er ikke ment som noen kritikk mot opposisjonen,
men jeg mener at det er en viktig refleksjon fordi det viser betydningen
av å kunne ha et løp hvor regjeringen kan følge med på situasjonen
og gjøre de nødvendige justeringene underveis, i stedet for at man
kappes om å låse ordningene i lange strekk av gangen.
Så jeg vil anmode
partiene om å trekke lærdom av dette, se på egne forslag fra fire
uker siden og det man legger fram nå, og kanskje være med på en
refleksjon og en tanke om at det kan være lurt at vi framover legger opp
løp hvor man får tid til å ta en fot i bakken, se hva som skjer
i næringslivet og samfunnet, justere ordningene underveis og differensiere
dem. Som jeg sa i sted, skal vi gjøre det som trengs for å få Norge
ut av krisen, men det er viktig at vi har ordninger som gjør at
vi også tenker på neste generasjon.
Svein Roald Hansen (A) [12:56:35 ] : Det mest påfallende i
denne debatten er at regjeringspartienes talspersoner på rekke og
rad og med stor glede egentlig erklærer at regjeringens pakke ikke
var god nok, at tiltakene ikke var tilstrekkelig brede, og at det
ikke var tilstrekkelig med midler.
Representanten
Kapur sa at tiltakene er blitt ytterligere forsterket gjennom Stortingets
behandling, at det var viktig å styrke apparatet rundt og tiltakene
overfor barn og unge, og var glad for at hjelpen til bedriftene gjennom
kommunene ble forsterket. Representanten Elvestuen sa at det er
bra at denne pakken er forsterket gjennom finanskomiteens innstilling.
Og finansministeren sa at Stortingets endringer utfyller regjeringens forslag
på en god måte.
Dette er i realiteten
en sterk dom over regjeringens evne til å håndtere denne krisen
gjennom tiltakspakkene. Mye av det som ble foreslått fra regjeringen,
var på bestilling fra Stortinget i januar. Men når regjeringspartienes
representanter her i Stortinget og finansministeren nok en gang
erkjenner at regjeringens forslag ikke er gode nok – ja, hvorfor
evner ikke regjeringen da å treffe bedre?
Representanten
Storehaug forsøkte å maskere regjeringens tilkortkommenhet ved å
peke på at det er viktig å samarbeide godt i en slik krise. Ja,
det er det. Men hvorfor evner ikke regjeringen å stå i spissen for
et slikt bredt samarbeid om tiltakene? Svakhetene, som bare delvis
er rettet opp i denne behandlingen, er jo ikke nye. De har vært
påpekt nesten gjennom alle de foregående sju tiltakspakkene. Men
fortsatt mangler det tiltak som kan forhindre at pengene går til
feil formål. Det er arbeidsplassene vi skal hjelpe gjennom de problemer pandemien
skaper, ikke aksjonærene og bedriftslederne ved store utbyttebetalinger.
Vi så det i realiteten
under budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i fjor høst: Regjeringens parlamentariske grunnlag var i oppløsning.
Regjeringen har mistet styringsgrepet. Og når Fremskrittspartiets
Limi i replikkrunden med finansministeren skaper en forventning
om ytterligere kutt i skatter og avgifter i revidert nasjonalbudsjett,
er det åpenbart at ikke hele regjeringens parlamentariske grunnlag
har tatt inn over seg varsellampene fra perspektivmeldingen – at
framover må voksende utgifter håndteres med synkende inntekter.
Det er bare for finansministeren å stålsette seg.
Karin Andersen (SV) [12:59:31 ] : Hvis regjeringen hadde lagt
fram ordninger som hadde vært gode nok, og vist vilje til å begrense
misbruk og bøte på de stygge usosiale konsekvensene som pandemien
forårsaker – ja, da hadde vi sluppet mange av disse rundene vi har nå,
f.eks. på psykisk helse og helsevesenet i det hele. Midt i en lungepandemi
lar regjeringen – og det ser ut som om de synes det er greit – kapasiteten
på lungebehandling på Sykehuset Innlandet bli redusert. Samtidig,
midt i en pandemi der barn og unge sliter med psykisk helse, vedtas
det også reduksjon i behandlingsplasser i Innlandet på psykisk helse
for barn og unge. Dette er noe Stortinget må gripe inn i for å stoppe.
Det virker som om regjeringen lar dette skje som om ingenting har
hendt, og det er fra før fire måneders ventetid for de menneskene
som trenger hjelp på DPS i Innlandet.
Og jeg vet ikke
hvorfor regjeringen har noe imot de VTA-bedriftene, kinoene, idrettsanleggene,
badeanleggene og samfunnshusene som er i kommunal regi. De får nemlig
ikke støtte på linje med dem som er organisert som private virksomheter.
Dette er uhyre viktige institusjoner i hverdagen uansett om det
er pandemi eller ikke, men nå er de viktigere enn noen gang. Så
vi er nødt til å sørge for at det ikke blir mindre virksomhet på svømmehaller
og kulturhus og i VTA-bedrifter og idrettsanlegg framover. Dette
handler om hverdagsaktiviteter for barn og unge og folk som sliter
med både fysisk og psykisk helse, så dette er uhyre viktig.
Jeg hører regjeringen
gjentar og gjentar at de skal inkludere flere. Ja, hva er da grunnen
til at VTA-bedriftene ikke er inkludert i disse ordningene? Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer forslag om at dette skal
inn i ordningen. Dette er noen av de viktigste inkluderingsarenaene
for folk med store utviklingshemninger eller andre fysiske eller
psykiske funksjonsnedsettelser. Men de skal altså ta tap nå i denne
koronaperioden istedenfor å sikres virksomhet, slik at de kan tilby
plasser til flere, for det er nemlig behov for veldig mange flere
plasser.
Til slutt har
jeg behov for en forklaring fra regjeringen og regjeringspartiene
på hva de egentlig har imot grensependlerne, når det ikke er registrert
noen smittespredning knyttet til dem.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:03:01 ] : Jeg tror at for veldig
mange, både arbeidsfolk og hardt rammede bedrifter rundt om i Norge
som sitter og følger denne debatten, framstår dette som ganske frustrerende.
For dem er det ikke antall forslag som blir fremmet, som er avgjørende,
det er antall kroner som en til sjuende og sist får på konto. Når
det blir uttrykt vilje fra ulike partier til eksempelvis å støtte
pakkereisearrangører som har måttet avlyse eller utsette, er det
viktig at en prøver å samle seg om noen forslag som kan få flertall.
Jeg vil innstendig anmode om det. Senterpartiet ønsker å være fleksible.
Vi har stilt oss bak forslag både sammen med Fremskrittspartiet
og sammen med Arbeiderpartiet, men nå må vi sørge for å danne flertall
for noe som faktisk kan gi reell hjelp for dem som er hardt truffet
av pandemien.
På samme måte
er det for destinasjonsselskapene. Der ligger det også ulike varianter
av forslag som er relativt likelydende, men da må Stortinget klare
å samle seg, slik at en får et flertall og en tydelig bestilling
til den mindretallsregjeringen som sitter, og som tydeligvis ikke
har vilje til å stille opp verken for destinasjonsselskapene eller
pakkereisearrangørene.
Det samme gjelder
eventbransjen, som jeg hører ulike partier argumentere med at de
er positive til. Men da må vi sørge for at det blir flertall for
konkrete forslag som faktisk vil gi hjelp i den virkelige verden,
sånn som Senterpartiet har bidratt med i denne saken.
Så er det noen
forslag i innstillingen som heldigvis har flertall bak seg. Jeg
registrerte at næringsministeren i stad kommenterte det forslaget
som har flertall bak seg i innstillingen, og som går på en ny garantiordning
for pakkereiseselskapene. Det er ikke bare en vennlig henstilling
til regjeringen. Det er et vedtak i Stortinget som næringsministeren
har et ansvar for å følge opp, og jeg forventer at en setter seg
ned sammen med næringen for å få en rask oppfølging av det.
Det har vært en
god del oppmerksomhet knyttet til det som går på eie kontra leie
og leasing. Jeg hørte bl.a. representanten Hoksrud i stad bruke
utestemme på å si konkret hvor viktig det er å rette opp den forskjellsbehandlingen.
Men igjen ligger det ulike forslag i innstillingen som kan få flertall
hvis både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er villige til å
vurdere forslag fra hverandre, og som Senterpartiet er inne i. Vi
må sørge for konkret hjelp til dem som er rammet.
Så hører jeg regjeringspartiene
si at det viktigste er at pengene kommer raskt ut. Vel, det var
det i starten. Det viktigste nå er at pengene kommer ut til dem
som er hardt rammet, og som så langt ikke har fått god nok hjelp.
Ja, en ordning via kommunene er viktig nok, men det er ikke nok.
Vi må sørge for bedre og riktigere krisehjelp.
Cecilie Myrseth (A) [13:06:16 ] : Vi må snakke litt til om
ferger, for nå blir det sagt så mange ting fra Fremskrittspartiet
som overhodet ikke kan bli stående uimotsagt. La meg begynne med
å si at Fremskrittspartiet og Høyre over lang tid nå har sultefôret
fylkeskommunene. Man la om inntektssystemet i 2015, og det gjør
at Nordland fylkeskommune får over 480 mill. kr mindre å rutte med.
Det får selvfølgelig konsekvenser.
Det er nå et faktum
at fra i år av blir fergene billigere, og det kommer en plan som
gjør at man skal halvere fergeprisene. Det er det som nå skjer gjennom
vedtak i salen. Det er bra for kysten. Så mener jeg at Fremskrittspartiet
må bestemme seg: Er det bra, eller er det dårlig? Er det bra å få
lavere fergepriser, eller er det dårlig? For det er jo resultatet
av det arbeidet som ble startet av Arbeiderpartiet, som nå ligger
i salen.
Jeg synes den
argumentasjonen som kommer, blir litt hul. Det som er et faktum,
er at Arbeiderpartiet har lagt fram sitt forslag til nytt partiprogram,
og i det ligger det et forslag om å halvere fergeprisene. Det har
vi selvfølgelig gått ut og snakket om og sagt hvorfor vi ønsker. Forrige
uke ble vi kritisert i denne salen for nettopp det forslaget, men
så skjønte Fremskrittspartiet, som jo heller ikke ligger så veldig
godt an om dagen, at det var et godt forslag – så da må vi begynne
med en overbudspolitikk. Hvordan skal vi gjøre det? Jo, la oss bruke
krisemidler for å gjøre det med en gang. Sånn skulle man gjøre det.
Men det som er
situasjonen, er at vi nå får flertall i denne salen. Det er jeg
veldig glad for, og jeg vil anerkjenne alle partiene som er med
på å sikre det. Vi kan godt snakke om valgkamputspill. Det er jo
valgkamp i år. Alle skal komme med et program, og alle skal presentere
sin politikk. Sånn er det for alle partiene. Det er bra at man får
vite hva de ulike partiene mener, det er redelig. Men et lite råd
fra et annet parti, som også har kjent på hvordan det er å ligge
litt lavt på meningsmålingene om dagen: Det er lurt å bruke tiden
på å utarbeide politikk i stedet for bare å skyte mot alle andre,
og så er det generelt lurt å være litt raus i stedet for å være
smålig.
For kysten fortjener
det som blir vedtatt i dag. Det er bra. Fergeprisene blir lavere
fra i år. Fergeprisene kommer til å bli halvert, og Arbeiderpartiet
startet det ballet.
Ingrid Heggø (A) [13:09:20 ] : Det er avgjerande viktig at
ingen står åleine i denne krisa. Det må vera trygt og føreseieleg
så lenge pandemien varer. Det å ikkje vite, den gnagande uroa, for
enkeltpersonar, for familiar, for bedrifter – det er med undring
eg konstaterer at dette er ikkje regjeringa opptekne av, dei er
ikkje einige i det. Dei ynskjer ein månad-for-månad-politikk, med manglande
vektlegging av ein føreseieleg kvardag for folk og bedrifter. Difor
var det viktige vedtak som kom på plass i januar, som bl.a. feriepengar
på dagpengar, men også her mellombels, ikkje ei permanent løysing, slik
Arbeidarpartiet ville. Difor er det òg viktig no å få på plass ordningar
som kan hjelpa dei som har falle mellom to stolar. Arbeidarpartiet
meiner det vi sa, at vi ville tryggja arbeidsplassane og gje inntektssikring
og føreseielegheit til dei som vart permitterte, og vi viser det gong
på gong i både ord og handling.
Kuldeperioden
over lengre tid har medført høge straumprisar, svært høge i forhold
til det vi er vane med. Vi som er samla i denne salen, har nok ikkje
problem med å betala straumrekninga vår, men når økonomien er anstrengd
i utgangspunktet, kan høge straumrekningar fort velta familieøkonomien.
Den mest treffsikre og effektive måten å avhjelpa dette på, er auke
i bustønad.
Fellesskapet sine
ressursar skal sjølvsagt ikkje misbrukast eller brukast i utrengsmål,
men det er vanskeleg å forstå måtehaldsstrategien frå regjeringa
når det gjeld dei som har minst, om å få støtte frå fellesskapet
til høge straumutgifter, i sterk kontrast til uviljen mot måtehald når
det gjeld å setja grenser for utbyte når bedriftene får støtte frå
fellesskapet. Kvar er faren for misbruk størst?
Det er mange selskap
som er hardt ramma, og eg vil trekkja fram dei små bedriftene, kultur
og reiseliv og VTA-bedriftene. Det er utruleg mange som fell utanfor kompensasjonsordningane.
Difor er nye ordningar, endring i ordningar og ventilordningar så
viktige, slik at også dei kan få hjelp. Ingen skal stå åleine. Incoming-selskap
og reisearrangørar bør også koma inn under kommunal kompensasjonsordning.
Det tek framleis tid før reiseverksemda er tilbake på nivået før
koronaen.
Eg må også få
slå eit slag for flyruta Florø–Bergen, som no er kommersialisert.
Men det er ikkje nok trafikkgrunnlag. No vert næringslivet der ekstra
straffa ved at denne ruta ikkje kjem inn under rutekjøp.
Aleksander Stokkebø (H) [13:12:30 ] : Det har vært et krevende
år for mange, og studentene har betalt en spesielt høy pris. Mange
flyttet til en ny by, klare for et nytt kapittel i livet, med faglig
mestring og nye vennskap. Så kom korona. Det ble et grått og trått
år for mange, alene på en trang hybel i en fremmed by. Derfor er
den nye studentpakken på 1,1 mrd. kr så utrolig viktig.
I møte med Studentsamskipnaden
i Stavanger og studentledere fikk jeg mange gode innspill, og det
er spesielt tre viktige tiltak vi nå setter inn. Det første er å sikre
studentenes økonomi. Mange er helt avhengige av en ekstrajobb for
å få råd til strøm og mat, men har under koronapandemien mistet
både arbeid og inntekt. Derfor er Høyre glad for at vi nå fikser
en tilleggsstøtte på 26 000 kr, med en betydelig stipendandel.
Det har vært et
år med avstand, karantene for noen og ensomhet for mange. Derfor
gjennomfører vi for det andre et skikkelig løft for studentenes
psykiske helse. Regjeringen har tidligere gitt samskipnadene 10 mill. kr til
sosiale lavterskeltilbud, og Høyre har i denne krisepakken vært
med og sikret mer til sosiale tilbud, psykisk helse og Mental Helses
studenttelefon.
Inntektssikring
og sosiale tiltak er viktig, men vi må også bidra til at studentene
kan holde den faglige progresjonen, for manglende tilgang på campus
gjør det krevende. Derfor skal vi for det tredje, i tillegg til
inntektssikringen og de sosiale tiltakene, lønne studenter for å
gi sine medstudenter faglig oppfølging. Med det løser vi to utfordringer:
Flere studenter får jobb, og flere får hjelp til å fullføre studiene.
Jeg er veldig
glad for at regjeringen har vært utålmodig på studentenes vegne,
og at vi så snart smittesituasjonen tillot det, åpnet for at de
kunne få fysisk undervisning, sitte på lesesalen og møtes i mindre
grupper for å diskutere og sosialisere. Sammen med den hjelpepakken
vi i dag vedtar, gjør det godt. Det er studentenes tur.
Presidenten: Neste
talar er Eigil Knutsen, som er den førebels sist innteikna talaren
i denne saka.
Eigil Knutsen (A) [13:15:32 ] : Det gjenstår å se om jeg er
sist inntegnede taler etter at jeg har snakket ferdig. Jeg skal
gjøre mitt beste.
Først litt stemmeforklaring:
Forslag nr. 67 kommer Arbeiderpartiet til å støtte. Det er bra med
flertall for tapt varelager. Vi må også se på dem som har vært nedstengt
lenge, men understreker der at når det gjelder november–februar,
kan ikke alt dette tvinges over i de kommunale ordningene. Så kommer
vi også til å stemme for de løse forslagene nr. 108 og 112. Arbeiderpartiet er
imot å legge alle utfordringer og problemer inn i kompensasjonsordningene.
Det opprinnelige forslaget fra Fremskrittspartiet om å redde destinasjonsselskapene gjennom
kompensasjonsordningen var et dårlig forslag. Det er kostnader som
ikke dekkes fullt ut, og det kompliserer hele kompensasjonsordningen.
Men vi stemmer for disse forslagene og legger til grunn at regjeringen
løser det gjennom tilskudd.
Så har jeg lyst
til å si generelt at bak mange forslag som fremmes her i dag, er
det mange gode intensjoner som ikke alltid får Arbeiderpartiets
støtte likevel, fordi det er ulemper med å komplisere ordninger.
Det er ulemper for de andre støttemottakerne, og det er ulemper
som ødelegger rettferdigheten i ordningene. Særlig peker vi på at
alle problemer ikke kan løses med kompensasjonsordningen. Den må
være automatisert og så enkel som mulig. Eller f.eks. når det gjelder
helt nye bransjespesifikke ordninger som er designet av bransjene
selv: Det å fremme dem i Stortinget og ned til hver minste detalj
bestemme hvordan de skal utformes, vil ikke Arbeiderpartiet være
med på. Men det er et varsku til regjeringen om å fremme tiltak
overfor de bransjene som sliter, og som faller utenfor ordningene.
Hvis ikke blir Stortinget utålmodig og fremmer den type detaljforslag.
Så har jeg til
slutt lyst til å adressere Kapur, som sa at Stortinget ga bånn gass
på kompensasjon 19. januar. Det er for så vidt sant. Arbeiderpartiet
støtter kraftig kompensasjon til bedrifter med omsetningsfall. Det
ønsker vi også i fortsettelsen. Vårt anliggende er at vi må ha tillit
til ordningene, og tillit til ordningene har vi når vi også setter
noen begrensninger på utbytter, oppsigelser og bonuser.
Med det takker
jeg for debatten og samarbeidet om denne saken.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:18:14 ] : Jeg har merket meg at
denne debatten etter hvert har blitt en debatt om hvem som er mest
for billigere ferjer i Norge. Jeg tenker, for å se stort på det,
at det er fantastisk at vi har kommet dit hen. Etter at Senterpartiet
har fått nedstemt forslag etter forslag om reduserte ferjepriser
i Norge, og bare et par måneder etter at regjeringspartiene og støttepartiet
Fremskrittspartiet vedtok et statsbudsjett der det ikke ligger en
krone til reduserte ferjepriser, er det fantastisk at et flertall
på Stortinget nå gir en tydelig marsjordre om at ferjeprisene i
Norge skal ned.
Så håper jeg også
at når Senterpartiets forslag, som er enda mer konkret og omfattende
– om at vi må sørge for en makspris for pendlere, vi må sørge for
gratis ferje til øysamfunnene som ikke har fastlandsforbindelse,
og en del andre plasser, vi må også konkret sørge for et bedre ferjetilbud
–kommer opp i transportkomiteen, er de partiene også med på å sikre
flertall for det, sånn at vi virkelig får et bedre og billigere
ferje- og hurtigbåttilbud for folk i Norge. Det fortjener folk og
bedrifter rundt omkring i Norge som har høye kostnader og et for
dårlig tilbud i dag.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel