Stortinget - Møte tirsdag den 23. februar 2021

Dato: 23.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 244 S (2020–2021), jf. Dokument 8:129 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [17:57:31]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om etnisk profilering (Innst. 244 S (2020–2021), jf. Dokument 8:129 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (ordfører for saken): Dette er et forslag fra Sosialistisk Venstreparti som tar utgangspunkt i hendelsene i mai 2020 i USA, der George Floyd døde i forbindelse med en pågripelse som genererte en del demonstrasjoner i USA, men som også etter hvert skapte demonstrasjoner i Norge der det ble fremsatt påstander om norsk politi, og da i sammenligning med politiet i USA.

Det SV foreslår, er konkret:

  • «1. Stortinget ber regjeringen sikre kravet om loggføring av alle ID-kontroller, i tråd med Rundskriv for Politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet, herunder i grenseområdene (RPOD-2020-11 – RPOD-2001-21).

  • 2. Stortinget ber regjeringen sikre at statistikken over ID-kontrollene etter utlendingsloven blir offentlig tilgjengelig og søkbar.»

Dette får ikke flertall i komiteen og heller ikke her i salen. Jeg er veldig glad for at komiteen slår fast enstemmig at det ikke finnes rapportering eller forskning som støtter at norsk politi er preget av omfattende institusjonell eller strukturell rasisme. Forslagene fra SV blir stemt ned.

Så vil jeg ta av meg saksordførerhatten og velge å være litt mer tydelig. Jeg skulle gjerne sett at vi unngikk å behandle denne typen forslag i denne salen. Man har vært med på å skape et bilde, et inntrykk av norsk politi som overhodet ikke tilhører virkeligheten. Man trekker paralleller til den situasjonen man har sett i USA, som er svært annerledes enn i Norge. De demonstrasjonene vi så i Norge i fjor, og en del påstander som verserte i media, fremsatt fra særlig venstresiden i norsk politikk, var direkte useriøse og skadelige for norsk politi, og totalt uten noe som helst fundament i virkeligheten. Man kan ikke sammenligne situasjonen med politivold og pågripelser i USA med situasjonen i Norge. Norge har kanskje verdens beste politi; godt utdannet, tilbakeholdne med å anvende maktmidler der det ikke er nødvendig – svært tilbakeholdne, ja, noen vil kanskje si for tilbakeholdne. Det å prøve å hevde at man driver med etnisk profilering eller på noen som helst slags måte prøve å sammenligne norsk politi med den rasismen som hevdes andre steder i verden, blir direkte uriktig. Jeg mener, fra mitt partis perspektiv, at det bidrar til å senke debatten til et lavmål. Jeg skulle ønske at dette forslaget fra SV aldri så dagens lys, for det blir hengende igjen et slags inntrykk av at norsk politi driver med etnisk profilering, og at det – underkommunisert – ligger noe mer her, som slett ikke er riktig. Fremskrittspartiet er stolt av det politiet vi har. Vi har en god politiutdanning, vi har dyktige politifolk – politikvinner, politimenn – som gjør en viktig jobb i samfunnet hver eneste dag, og de fortjener ikke å bli mistenkeliggjort i den jobben de gjør.

Derfor er jeg veldig glad for at det er et ganske stort flertall her i dag. Det er ikke bare Fremskrittspartiet og regjeringspartiene som bidrar til å stemme dette forslaget ned, det er faktisk også Senterpartiet. Det er godt, for vi må ha en kontinuerlig tilnærming til norsk politi. Vi kan ikke akseptere at norsk politi, som sitter på monopolet på maktbruk, skal bli et offer for politisk debatt, som vi har sett i andre land. Det tjener ikke politiet, det tjener ikke samfunnet, og det tjener ikke tilliten til staten som sådan.

Disse forslagene blir avvist, og det er godt. Så får vi være glad for at vi i Norge har en helt annen situasjon enn det man dessverre ser mange andre steder i verden.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Martin Henriksen (A) []: Denne saken handler om å være sikker på at politiet gjennomfører ID-kontroller på en riktig måte, og på en måte som ikke bidrar til større avstand mellom politiet og deler av befolkningen. Det tror jeg politiet selv også er interessert i. Vårt inntrykk av norsk politi er at de er opptatt av å framstå ryddig og ikke øke konfliktnivået, og også å ha god kommunikasjon med alle deler av befolkningen.

For Arbeiderpartiet handler denne saken om å sikre legitimitet til politiets arbeid. Vi er glad for at hele komiteen i en felles komitémerknad understreker at det ikke finnes rapportering eller forskning som støtter at norsk politi er preget av omfattende institusjonell eller strukturell rasisme. Vi har også stor tiltro til politiet. De er kompetente, faglig dyktige og også i stand til å tåle en saklig samfunnsdebatt her i stortingssalen.

For Arbeiderpartiet er det viktig at det ikke legges unødvendige hindringer i veien for politiets arbeid med å foreta identitetskontroll for å hindre at personer oppholder seg i landet ulovlig, men vi mener at det er hensiktsmessig at man sikrer riktig loggføring og statistikkføring. At politiet loggfører kontroller i tråd med det Politidirektoratet selv har sagt i sine retningslinjer, og at statistikken gjøres offentlig, mener Arbeiderpartiet vil kunne gi legitimitet til politiets arbeid – eventuelt gi myndighetene mulighet til å rette opp dersom det skulle vise seg å være en urettmessig praksis ved at man avdekker at en andel ID-kontroller kan hevdes å være basert på etnisk profilering. Det har vi ingen forskning eller statistikk på, men det bør ikke være kontroversielt at denne debatten tas opp, at man gjøres oppmerksom på det, og at man sier at ID-kontroller bør reguleres, og også være sikker på at det reguleres og loggføres i tråd med de retningslinjene Politidirektoratet selv har satt opp. Det er langt fra mistenkeliggjøring av et dyktig norsk politi.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Ingunn Foss (H) []: Å hindre at personer oppholder seg ulovlig i landet, er en viktig oppgave for politiet, særlig med tanke på sikkerhet og for å forebygge og hindre kriminalitet. Kontroll av utlendingers identitet og oppholdsgrunnlag er også en viktig del av Norges folkerettslige forpliktelser, og det er viktig at vi har mekanismer på plass som sikrer at disse forpliktelsene kan overholdes.

Som følge av utlendingsloven § 21 kan politiet stanse en person og kreve legitimasjon når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger, og tid, sted og situasjon gir grunnlag for slik kontroll. Statsråden opplyser i sitt svarbrev til komiteen at når politiet utfører slike kontroller, tilstrebes det at kontrollen er kunnskapsstyrt og retter seg mot steder hvor politiet av erfaring eller på bakgrunn av tips har kjennskap til at personer uten lovlig opphold oppholder seg eller jobber uten nødvendige tillatelser.

Forslagsstillerne hevder at det har vært flere hendelser i Norge som gir grunn til mistanke om at personer med minoritetsbakgrunn kontrolleres uten at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for det. Det er i denne forbindelse viktig å understreke at det ikke finnes rapportering eller forskning som støtter at norsk politi er preget av omfattende institusjonell eller strukturell rasisme.

Jeg er glad for at Norge har et av verdens best utdannede politi, og jeg har full tillit til at de utfører denne jobben i tråd med vedtatt lov.

I statsrådens svarbrev til komiteen vises det også til at Politidirektoratet planlegger å revidere de gjeldende retningslinjene for gjennomføring av utlendingskontroll etter utlendingsloven, og at behovet for tydeligere rutiner for loggføring med sikte på å få en enhetlig praksis vil bli vurdert i dette arbeidet.

Jan Bøhler (Sp) []: Vi er opptatt av å støtte politiet, og jeg vil gjerne si at alt jeg har sett av politiets praksis på dette området, gir grunnlag for tillit og for å tro at de tar disse spørsmålene på største alvor. Jeg er også glad for at et flertall i komiteen uttrykker respekt for den krevende hverdagen som politiet står oppe i.

Jeg har i mange år fulgt Oslo politidistrikts arbeid i utsatte områder – når de opptrer på senteret i nærmiljøet mitt eller andre steder i byen. Jeg har vært i veldig mange situasjoner der politiet har jobbet med ungdom og møtt dem hvor det har vært hendelser og andre ting, og jeg må si at jeg aldri har sett noe som ikke har vært i tråd med hvordan jeg mener politiet opptrer på en god måte i situasjonene.

Jeg har heller aldri opplevd at noen har kommet bort til meg og sagt at politiet har vært rasistiske eller drevet med etnisk profilering. Sånne ord bruker de kanskje ikke, men dere skjønner hva jeg mener. Jeg har aldri opplevd det. Tvert imot har jeg sett et politi som prøver å begrunne og forklare hvorfor de er der, og hva de gjør.

Jeg har fulgt med på og gått gjennom med politiet et kurs de har i Oslo-politiet: et dagskurs de har utviklet som kalles «Et rettferdig politi», og som de også jobber med å få ut til andre politidistrikter i samarbeid med Politidirektoratet. Det er et endagskurs som alle operative mannskaper, alle forebyggere osv. i politidistriktet har vært gjennom, og hvor man får fram at det er politiet som skal være den voksne parten i disse situasjonene, i de vanskelige situasjonene de er ute i. De skal ikke bli frustrerte, de skal bygge gode holdninger internt, ikke snakke feil om menneskene de jobber med, men de må samtidig finne ut hvordan de skal greie å nå fram og håndtere lover og regler når f.eks. ungdommer ikke vil prate med dem, har bestemt seg for å ha en «fuck the police»-holdning eller har en fiendtlig innstilling til politiet.

Det politiet selv sier da, er at de får utfordret menneskesynet sitt hver dag ved å jobbe med det, for de møter trusler, de kan bli spyttet i ansiktet, de møter til og med steinkasting. I 2019 var det ifølge Avisa Oslo 1 071 hendelser med trusler, vold, hindring av politiets arbeid og forulemping av politiet, som avisen innhentet tall på før jul.

Politiet er i vanskelige situasjoner når de møter forutinntatte holdninger – når man drar rasismekortet mot politiet og har forutinntatte holdninger til politiet. De er så nøye med å bygge holdningene sine og menneskesynet sitt, men de får ikke en sjanse hvis det er folk som sprer sånne «fuck the police»-holdninger, altså gangstermiljøer som sprer denne trenden blant ungdom. Da får ikke politiet en sjanse til å opprette kontakt. De sier til meg at hver gang de skal inn i gode samtaler, er det noen miljøer som møter dem på en sånn måte at samtalene ikke kommer i gang, fordi det blir oppfattet som kontroll og som at politiet er fiender.

Det Oslo-politiet har bedt meg om, er at vi politikere og vi som er samfunnsdebattanter, må gjøre alt vi kan for ikke å forsterke mistenkeliggjøringen av politiet i disse miljøene, for å bygge dialog, for å få ungdommene, dem de står overfor, og de som blir kontrollert, til å forstå at politiet har en jobb å gjøre på vegne av samfunnet, på vegne av Stortinget, på vegne av demokratiet. Dette mener jeg vi i denne salen også må få fram når vi diskuterer disse spørsmålene.

Jeg har spurt politiet i Oslo hva som er tilfellet, hva politimesteren i Oslo har sagt. Da fikk jeg til svar at hun ikke har sagt at det foregår rasisme i Oslo politidistrikt, men at hun har sagt at det er kommet inn klager om rasisme, som hun tar på største alvor.

Det har også vært spørsmål om de sier at det er en planmessig etnisk profilering. Nei, Oslo-politiet sier at det kan være en skjevhet i hvor politiet opererer på grunn av boligbyggingen i Oslo, integreringen i Oslo, forskjellene mellom øst og vest, på grunn av hvor de som det er aktuelt å kontrollere, bor, f.eks. når det gjelder hvem som kan være utenlandske statsborgere. Det er en forskjell i byen, sånn byen er bygd opp, som gjør at det blir en skjevhet. Men det er altså ikke etnisk profilering. Det er snakk om at politiet skal gjøre en jobb på vegne av demokratiet, på vegne av oss, som vi må ha respekt for, og vi må ikke sette den jobben i et dårlig lys.

Presidenten: Presidenten vil gjera merksam på at «fuck the police» nok ikkje er eit parlamentarisk uttrykk.

Jan Bøhler (Sp) []: Nei, men det var et sitat, president. Det var ikke mine ord.

Presidenten: Likevel anbefaler eg at ein prøver å bruka slike uttrykk minst mogleg.

Petter Eide (SV) []: Jeg tror vi skal ta denne diskusjonen litt ned og ikke basere den på karikaturer om hva SV måtte mene, om hva som er – jeg holdt på å si – vår intensjon med å sverte politiet eller påstå at politiet i Norge er rasistisk osv., som kom fram i innlegget til Per-Willy Amundsen. Jeg vet ikke om det er parlamentarisk å si, men det er bare tull, president. Det er ikke parlamentarisk, men jeg må si det likevel.

Jan Bøhlers personlige erfaringer er heller ikke så veldig verdifulle. Det er veldig mye vi jobber med her på Stortinget, som vi ikke kan dokumentere at vi har personlige erfaringer med. Derfor må vi også heve oss litt over det. Det er egentlig ikke så veldig relevant.

Dette forslaget er basert på at det har kommet en rekke rapporter fra enkeltmiljøer, må vi si, om at folk har blitt unødvendig kontrollert og sjekket av politiet. Det er ikke dokumentert – det er helt riktig – men det har kommet rapporter om det, som også forrige politimester i Oslo forteller.

Etter de store demonstrasjonene som var i sommer, ble det uttrykt bekymring for enkeltpolitipersonells opptreden i møte med minoritetsmiljøer, og da skal jeg sitere statsminister Erna Solberg, som sa følgende til Dagbladet 9. juni i fjor da hun ble spurt om det pågår etnisk profilering, noe Jan Bøhler totalt avviser, men statsministeren sa altså:

«Ja, det har skjedd og skjer. Jeg har også venner fra andre land med en annen hudfarge, som bor i Norge og er blitt stoppet av politiet og spurt om de har oppholdstillatelse. Særlig i ungdomstiden. Adopterte som blir stoppet fordi de har en fin sykkel», osv.

Statsministeren bekrefter det som Bøhler mener at han selv personlig ikke har noen erfaring med, men det får nå bare være.

Det er helt riktig at politiet selvfølgelig har anledning til å sjekke om det er ulovlige innvandrere i landet, så denne kontrollordningen er da hjemlet i utlendingsloven. SV ønsker ikke å fjerne denne ordningen – for all del – vi ønsker bare å regulere den, sånn at vi unngår en del av de utfordringene vi har rundt det. Av mange oppleves denne kontrollordningen som et problem, spesielt i minoritetsmiljøer, og jeg har møtt – det er mine personlige erfaringer, til Jan Bøhler – mange ungdom som stadig blir kontrollert, og som tolker det som en diskriminering. Men mine personlige erfaringer og hva jeg har hørt, er altså ikke relevant i dette.

Norge har fått internasjonal kritikk for dette. FNs menneskerettighetsråd har skrevet at det er et problem at Norge «is concerned that section 21 of the Immigration Act» – de kritiserer her altså Norge for å drive etnisk profilering. Så jeg vil fraråde at man bagatelliserer det. Vi har en utfordring også i det norske politi. Det betyr selvsagt ikke at vi har et strukturelt rasismeproblem i norsk politi, men vi har en utfordring som vi bør ta på alvor, helt i tråd med det representanten Henriksen tok opp i stad.

Vi ønsker å regulere dette på en enkel måte ved at politiet skal gjøre det de egentlig er pålagt å gjøre: De skal føre en skikkelig logg over dette og statistikk, og det skal også være offentlig tilgjengelig. På den måten vil politiet, og vi andre også, kunne bidra til en bedre kontroll av politiet.

I tillegg til dette ønsker SV at det lages en kvitteringsordning som er slik at hvis man blir kontrollert av politiet, kan man med en enkel mobilapp bare få en kvittering på appen av politiet på at man har blitt kontrollert, og når da en time eller to etterpå et nytt politimenneske kommer bort og skal sjekke en, kan man vise den: Jammen, herr/fru/frøken politi, se her, jeg ble kontrollert for en time siden. En slik ordning, som er innført i flere andre land, vil kunne skape en helt annen tillit til politiet og vil kunne bidra til å bedre tilliten mellom politiet og minoritetsmiljøene.

Den litt overordnede grunnen til at vi ønsker å ta opp dette, er at vi er opptatt av at minoritetsmiljøene i Norge har tillit til politiet. Vi vet at i mange minoritetsmiljøer og i deres familier kommer en kanskje fra land hvor politiet blir sett på som en fiende. Det er en utfordring at disse miljøene ikke har tilstrekkelig tillit til politiet, og vi kan da få uønskede reaksjoner, sinne mot politiet, noe som også kan skape en type økt kriminalitet. Dette er ikke et tiltak for å kritisere politiet, men for å bidra til å bygge bro mellom politiet og minoritetsmiljøene og for å skape tillit til at de også blir tatt på alvor.

Med dette legger jeg fram SVs forslag.

Presidenten: Representanten Petter Eide har teke opp dei forslaga han refererte til.

Representanten har heilt rett i at «tull» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk, så då er det best ikkje å bruka det.

Statsråd Monica Mæland []: Etnisk profilering er ikke en arbeidsmetode i politiet. Alle skal møtes med respekt og toleranse, og jeg legger til grunn at det slås ned på all diskriminerende adferd.

Politiets kontakt med publikum må ha en lav terskel. Denne kontakten er en nødvendig del av politiets forebyggende virksomhet, og den som er i kontakt med politiet, kan ha et legitimt ønske om ikke å kunne gjenfinnes i et register.

Noe av denne kontakten kan bli fulgt opp ved at den går over i en kontrollsituasjon. Jeg har forståelse for at denne overgangen kan oppleves som belastende.

Når det gjelder identitetskontroll etter utlendingsloven § 21, vil jeg framheve at det å hindre at personer oppholder seg i landet ulovlig, er viktig, ikke minst med tanke på sikkerheten i samfunnet og for å forebygge og hindre kriminalitet. Kontroll av utlendingers identitet og oppholdsgrunnlag er også en viktig del av Norges forpliktelser etter Schengen-avtalen.

Disse kontrollene skal loggføres. Det følger av politiets rundskriv 2010/011. Slik loggføring foretas primært i politiets grense- og territorialkontrollsystem og -register, GTK, men kan avhengig av kontrollsituasjonen også skje i andre systemer, noe som skaper utfordringer når det gjelder søkefunksjoner og føring av statistikk.

Jeg legger til grunn at kravene til loggføring etter utlendingsloven blir fulgt opp. Jeg mener det ikke er naturlig at regjeringen skal instrueres til å følge opp et rundskriv i politietaten, slik forslaget legger opp til. Jeg forventer imidlertid at etaten griper fatt i avvik som identifiseres.

Selv om intensjonen er den beste, vil jeg også være tilbakeholden med å støtte forslaget om at statistikken etter utlendingsloven gjøres offentlig tilgjengelig og søkbar. Siden loggføring skjer i flere systemer, vil en slik løsning forutsette en gjennomgang og sammenstilling fra flere systemer, og det mener jeg ikke vil være en riktig ressursbruk.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se torsdag 25. februar