Stortinget - Møte tirsdag den 13. april 2021 *

Dato: 13.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering.

Presidenten gjør oppmerksom på at i dag blir det en lang votering, så det er bare å legge bort mobiltelefonene, være fokusert og trykke på de grønne og røde knappene når presidenten sier fra at man skal gjøre det.

Stortinget skal først votere over de resterende saker fra torsdag 8. april, dagsorden nr. 65.

Votering i sak nr. 13, debattert 8. april 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Klimaplan for 2021–2030 (Innst. 325 S (2020–2021), jf. Meld. St. 13 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 8. april

Presidenten: Åsmund Aukrust har bedt om ordet til en stemmeforklaring før vi går til votering.

Åsmund Aukrust (A) []: Fra Arbeiderpartiet melder vi fra om to ting. Det ene er at forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ser ut til ikke å få flertall, derfor kommer Arbeiderpartiet også til å stemme for forslag nr. 186, som er tilnærmet det samme.

Så gjelder det forslag nr. 63, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Det er et forslag som har fått en del misvisende tolkninger i media, så jeg vil bare presisere også fra Stortingets talerstol før vi går til votering, at når det står «private parkeringsarealer», er det selvsagt snakk om offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg, i tråd med bl.a. det som har vært KS’ storbynettverk, og det er en presisering fra alle de tre partier som står bak forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 329 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 4–10, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 11–138, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 139, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 140–151, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 152–154, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 155–162, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 163–165, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 166–188, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 189–201, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 202–324, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 325–328, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 329, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Ved en inkurie har Arbeiderpartiet blitt stående som medforslagsstiller til forslag nr. 48.

Det voteres over forslag nr. 329, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide sektorvise klimaplaner som utreder hvilke tiltak som må gjennomføres for å redusere klimagassutslippene med 80 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 325, 327 og 328, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 325 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 komme tilbake til Stortinget med forslag om en grønn folkebonus. Det skal tas utgangspunkt i at folkebonusen skal utbetales til folk med lave og vanlige inntekter og at samlet utbetalt beløp skal tilsvare økningen i CO2-avgiften.»

Forslag nr. 327 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at inntektene fra økningen i CO2-avgiftene, med unntak av økningen for petroleumssektoren, motsvares av et minst like stort beløp på statsbudsjettets utgiftsside til en grønn folkebonus.»

Forslag nr. 328 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan utslippene fra sokkelen skal reduseres med minst 50 pst. sammenlignet med utslippene i 1990. Planen skal også inkludere en strategi for hvordan man kan bygge opp en havvindproduksjon som på sikt produserer minst like mye strøm som kreves for å elektrifisere sokkelen. Havvindproduksjonen må også knyttes til strømnettet på land slik at det kan komme til nytte når plattformene fases ut.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 326, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettene vurdere kompenserende tiltak for grupper som særlig rammes av økningen i CO2-avgift.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 304, 313 og 322, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 304 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om en produksjonsavgift for oljeselskapene i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Produksjonsavgiften skal bidra til finansiering av nullutslippsteknologi som havvind.»

Forslag nr. 313 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en modell for å sikre lønnsom utbygging av storskala flytende havvind.»

Forslag nr. 322 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til risikoavlastning og forutsigbare inntekter for havvindselskapene, for eksempel basert på den vellykkede britiske modellen med differansekontrakter som deler risiko og gevinst mellom industrien og staten.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 298–303, 305–312, 314–321, 323 og 324, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 298 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til CO2-kompensasjonsordningen som stimulerer til energieffektivisering, reduksjon i klimautslipp og omstilling til klimavennlige prosesser.»

Forslag nr. 299 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om Norges Bank og pengevesenet, slik at klimaomstilling blir en del av formålet til Norges Bank. Sentralbanken skal pålegges å bidra til at klimamålene Norge er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler nås, og gjennomføre fortløpende vurderinger av hvordan klimaendringene, og de økonomiske og politiske endringene dette medfører, påvirker norsk økonomi.»

Forslag nr. 300 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre rammevilkårene og reguleringen av finansbransjen slik at de fremmer omstilling og klimakutt, ved å sikre at det tas hensyn til klima og klimarisiko i kredittprosessen.»

Forslag nr. 301 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forhindre grønnvasking gjennom å utvikle eller ta i bruk klare standarder for produkter som grønne boliglån og forby markedsføring av ‘grønne’ finansprodukter som ikke reelt sett er grønne.»

Forslag nr. 302 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på mulighetene for at Norge forsterker EUs definisjoner på grønne investeringer.»

Forslag nr. 303 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at kommunale og fylkeskommunale pensjonspenger og andre fondsmidler trekkes ut av fossil energi innen 2024.»

Forslag nr. 305 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avlyse TFO 2021 og 25. konsesjonsrunde, og ikke tildele noen nye lete- eller utvinningstillatelser.»

Forslag nr. 306 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om nye oljelisenser er i tråd med 1,5-gradersmålet og avvise lisenser som kan stride mot 1,5-gradersmålet.»

Forslag nr. 307 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Norges planer for framtidig oljeproduksjon er i tråd med 1,5-gradersmålet og hvordan oljeproduksjonen bør utvikle seg framover om verden skal ha en god sjanse for å nå 1,5-gradersmålet. Utredningen bes vurdere både Norges historiske ansvar, muligheten for globale utslippskutt ved redusert norsk oljeutvinning og realismen i ulike 1,5-gradersscenarioer.»

Forslag nr. 308 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille strengere klimakrav i plan for utbygging og drift (PUD) enn det som gjøres i dag, for eksempel et krav om utredning av eksporterte utslipp.»

Forslag nr. 309 lyder:

«Stortinget ber regjeringen synliggjøre eksporterte utslipp fra norsk olje- og gass i utslippsregnskapet og rapportere tilbake om dette til Stortinget i forbindelse med fremleggingen av fremtidige statsbudsjett og klimaplaner.»

Forslag nr. 310 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en avtale mellom olje- og gassproduserende land om frivillig redusert produksjon og eksport som et supplement til Parisavtalen, for å redusere karbonlekkasje. Norge må gå foran med å kutte sin produksjon.»

Forslag nr. 311 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne skattefordelene oljeindustrien har sammenlignet med andre næringer, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nøytralt petroleumskattesystem.»

Forslag nr. 312 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til klimaavtaler mellom ulike deler av industrien (både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri) og myndighetene, etter modell fra NOx-fondet, hvor industrien som deltar forplikter seg til å kutte utslippene ned mot null innen 2030.»

Forslag nr. 314 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og opprette et fond som skal sikre produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen i Norge.»

Forslag nr. 315 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan fjerne utslippene fra alle store punktutslipp innen 2030 gjennom en storstilt satsing på karbonfangst- og lagring (CCS), hydrogen fra fornybare energikilder, avfallsbasert biogass, fornybart råstoff og brensel i industrien, samt CCS på store avfallsforbrenningsanlegg.»

Forslag nr. 316 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for insentiver som forsterker lønnsomheten av CCS på avfallsforbrenning, inkludert kreditering av karbonfangst på biogene CO2-utslipp.»

Forslag nr. 317 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for nasjonale rammebetingelser for avfallsforbrenning som gjør at forbrenning med CCS får et fortrinn foran forbrenning uten CCS, samtidig som man iverksetter tiltak for å hindre at avfallet blir eksportert til billigere forbrenning i utlandet.»

Forslag nr. 318 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et forbruksbasert klimaregnskap som omfatter utslipp som følge av vårt forbruk av importerte varer.»

Forslag nr. 319 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav til CO2-merking av forbrukerprodukter.»

Forslag nr. 320 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en lovfestet rett til reparasjon for forbrukeren og plikt til reparasjon for forhandlere.»

Forslag nr. 321 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette tiltak for å øke tings levetid.»

Forslag nr. 323 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om Norges klimafinansiering internasjonalt, slik at man får et mer helhetlig bilde av Norges totale klimainnsats, hvor økt karbonlagring i jord her hjemme og i land som mottar norsk bistand og klimafinansiering, bør sees i sammenheng og følge samme prinsipper.»

Forslag nr. 324 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at drivstoffstasjoner som får støtte gjennom Merkur-programmet, pålegges å etablere hurtiglader for elbil.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 279–282 og 296, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 279 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at næringslivet som et alternativ til økt CO2-avgift kan inngå sektorvise avtaler med staten, etter modell fra Næringslivets NOx-fond, der de forplikter seg til å kutte minst like mye utslipp som en avgiftsøkning vil gi.»

Forslag nr. 280 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at økningen i CO2-avgift ikke kompenseres med lavere veibruksavgift, noe som vil drastisk redusere utslippseffekten.»

Forslag nr. 281 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke gis avgiftslettelser som reduserer miljøvirkningen av den økte CO2-avgiften.»

Forslag nr. 282 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en naturavgift på arealbruk for å begrense nedbygging av norsk natur, og komme tilbake til Stortinget med et forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 296 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre forbud mot bruk av all fossil energi i industrien.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.08)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 283–295 og 297, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 283 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en klimatoll på varer som importeres til Norge og følge prosessen i EU.»

Forslag nr. 284 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre veiprising på tungtransport, som en alternativ form for innkreving av drivstoffavgifter.»

Forslag nr. 285 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighet for å pålegge klimaavgifter på flyvning i norsk luftrom og skipsfart i norske farvann og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Forslag nr. 286 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at opptrappingen av CO2-avgiften fram mot 2030 skal skje minst i samme takt som legges til grunn for effektberegningene i regjeringens klimaplan.»

Forslag nr. 287 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til at alle offentlige utredninger bruker en karbonpris på minimum 2 000 kroner per tonn CO2-ekvivalenter for å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene av klimagassutslipp.»

Forslag nr. 288 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner skal utarbeide et klimabudsjett etter modell fra blant andre Oslo kommune, som har som mål å kutte utslippene med minst 60 pst. innen 2030.»

Forslag nr. 289 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides klimaregnskap for alle statlige virksomheter fra 2022 og at det planlegges med mål om nullutslipp i 2030.»

Forslag nr. 290 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og inngå flere forpliktende samarbeidsavtaler med ulike sektorer i næringslivet for å redusere utslippene av klimagasser i tråd med Parisavtalen, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 291 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne kommunenes mulighet til å gi dispensasjon fra nydyrking av myr.»

Forslag nr. 292 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for å redusere nedbygginga av skog, myr og jordbruksareal.»

Forslag nr. 293 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot nedbygging av myr i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 294 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle et nasjonalt klimabudsjett, og komme tilbake til Stortinget med forslag til klimabudsjett i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 295 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og forby bruk av all fossil energi på byggeplasser og til oppvarming og kjøling.»

Forslag nr. 297 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en tydelig standard for klimaregnskap som på sikt gjøres til en obligatorisk del av årsregnskapet for alle regnskapspliktige virksomheter.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 262 og 274, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 262 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en premiering av de mest miljøvennlige leverandørene til oppdrag for det offentlige, og komme tilbake til Stortinget med forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Forslag nr. 274 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til tiltak for å redusere forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt til det nivået kostholdsrådene anbefaler.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 261, 263–273 og 275–278, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 261 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten må ta en lederrolle, og tidfeste mål for når statens egen virksomhet skal være utslippsfri. Dette bidrar både til å utvikle ny teknologi og nye løsninger og til å sette eksempel.»

Forslag nr. 263 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om utslippsfri kollektivtransport for alle kommende anbud i løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 264 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke innkjøpsmakten til det offentlige for å påskynde utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger.»

Forslag nr. 265 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre krav om fossilfrie og etter hvert utslippsfrie anleggsplasser fra 2023, og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett.»

Forslag nr. 266 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede premiering av fangst og lagring av biogent CO2 i påvente av en eventuell endring av internasjonale bokføringsprinsipper.»

Forslag nr. 267 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en eksportavgift på avfall, på samme nivå som en eventuell CO2-avgift på avfall.»

Forslag nr. 268 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere økt statlig finansiering av avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud og komme tilbake med forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Forslag nr. 269 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke det nasjonale jordvernet, og innføre en nullvisjon for nedbygging av dyrka og dyrkbar mark, og at regjeringen i jordbruksoppgjøret må komme tilbake med en virkemiddelpakke for å sikre dette.»

Forslag nr. 270 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en proteinplan etter modell fra Sverige og Frankrike, som staker ut veien til økt produksjon og konsum av planteproteiner i Norge, både direkte til folk og som innsatsfaktor i husdyrholdet.»

Forslag nr. 271 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og innføre obligatorisk, kvalitetssikret merking som gjengir det totale miljøfotavtrykket til en matvare.»

Forslag nr. 272 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre tilskudd for å få folk til å spise mer plantebasert mat, etter modell fra tilskudd til sjømattiltak.»

Forslag nr. 273 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en kommisjon for kosthold og jordbruk. Kommisjonen skal utrede hvordan norsk jordbruk kan hjelpes til en positiv omstilling i takt med at kjøttforbruket går ned, og hvordan norsk selvforsyning kan sikres ved at vår egen produksjon gis ønsket konkurranseevne sammenlignet med importerte plantebaserte råvare.»

Forslag nr. 275 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at kjøttforbruket reduseres til det nivået kostholdsrådene anbefaler, og innrette jordbrukspolitikken på en måte som styrker distriktslandbruket samt sikrer reduserte klimagassutslipp, god ressursbruk og ivaretakelse av biomangfold, og komme tilbake til Stortinget med et forslag i forbindelse med behandlingen av jordbruksavtalen for 2021–2022.»

Forslag nr. 276 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ved fremleggingen av hvert statsbudsjett vurdere om det er behov for ytterligere økning i CO2-avgiften for å nå de til enhver tid gjeldende klimamålene.»

Forslag nr. 277 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en årlig lineær kronemessig opptrapping av CO2-avgiften.»

Forslag nr. 278 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der ikke-kvotepliktige bedrifter får anledning til å avsette beløpet som utgjør forskjellen mellom kvotepris i EU og CO2-avgift i Norge, i et internt Klimafond. Klimafondet skal brukes til å finansiere klimatiltak i bedriftens egen verdikjede, fra innhenting av råvarer, egen produksjon og distribusjon frem til kunde.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 243–260, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 243 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal regel om at elvarebiler får fritak i bom fram til de utgjør 25 pst. av varebilpasseringene i det aktuelle bomsnitt.»

Forslag nr. 244 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne rabatten på CO2-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøy med forbrenningsmotor slik at man øker andelen elvarebiler.»

Forslag nr. 245 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre nullutslippsløsninger på de gjenværende dieseltogstrekningene i Norge og innføre en prøveordning med hydrogentog fra samme år.»

Forslag nr. 246 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om utslippsfri kollektivtransport for alle kommende anbud i løpet av 2021 og nullutslipp fra alle eksisterende anbud fra 2025.»

Forslag nr. 247 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre redusert fartsgrense på motorveier som et klimatiltak.»

Forslag nr. 248 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav til nullutslippstransport i leveranser til det offentlige fra 2022, for all transport der nullutslipp kjøretøyer er tilgjengelig.»

Forslag nr. 249 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest revidere regelverket for effekttariffer i nettleien med sikte på å gjøre hurtiglading kommersielt lønnsomt i hele landet. Dette kan gjøres gjennom å fastsette en ny nettleiestruktur som gjør at ladetilbud med årlig forbruk inntil 400 000 kWh kan energiavregnes, og at et eventuelt inntektsbortfall for nettselskapene kompenseres gjennom økt energiledd.»

Forslag nr. 250 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre omsetningskrav for bruk av biodrivstoff i anleggsdiesel og sjøfart fra 2022.»

Forslag nr. 251 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp omsetningskravet til avansert biodrivstoff i anleggsdiesel til 100 pst. i 2030.»

Forslag nr. 252 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et mål om 10 TWh årlig biogassproduksjon i 2030 og legge frem en forpliktende handlingsplan for biogass med snarlig opptrapping av produksjonen.»

Forslag nr. 253 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for produksjons- og leveringsstøtte til biogassanlegg for å sikre flere større anlegg.»

Forslag nr. 254 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som gjennomgår rammevilkår for biogassproduksjon i Norden, med sikte på å legge til rette for økt konkurransekraft og likeverdige rammevilkår for produsenter i Norge som i resten av Norden. Utvalget bør være bredt sammensatt, og ha deltakere fra både norske kommersielle biogassprodusenter, samt internasjonale fagmiljø.»

Forslag nr. 255 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre snarlig utbygging av fyllestasjoner for biogass langs de viktigste transportkorridorene i landet og komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å utløse investeringer i infrastruktur for dette.»

Forslag nr. 256 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en klimalov for kommunene. En slik lov kan bygges etter samme lest som dagens klimalov, men med stedlig virkeområde for kommuner og fylkeskommuner.»

Forslag nr. 257 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner og fylkeskommuner må ha et eget forpliktende, politisk vedtatt klimabudsjett som styringsdokument.»

Forslag nr. 258 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til en egen klimalov for kommunene. Loven skal tydeliggjøre kommunens ansvar for klimakutt, og gi kommunen styringsverktøy for å sikre utslippsreduksjon i tråd med klimamålene, der klimaeffekten av alle større beslutninger må vurderes.»

Forslag nr. 259 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene å synliggjøre og vurdere klimakonsekvensene i alle relevante saker til politisk behandling.»

Forslag nr. 260 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene å fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 205, 235, 239, 240 og 242, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 205 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en modell for såkalt karbonavgift til fordeling, der provenyet fra den økte CO2-avgiften på bensin og diesel betales ut igjen til alle innbyggere som en klimabelønning. Det skal tas geografiske og sosiale fordelingshensyn i graderingen av utbetalingen.»

Forslag nr. 235 lyder:

«Stortinget ber regjeringen løfte byenes rolle som en av hovedprioritetene i det internasjonale klimaarbeidet sammen med bevaring av regnskog og fornybar energi.»

Forslag nr. 239 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring av vegtrafikkloven § 7, slik at kommunene kan etablere nullutsleppssoner av hensyn til klimaet.»

Forslag nr. 240 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med støtte til kjøp, bildeling eller leasing av elbiler for husholdninger med lav inntekt.»

Forslag nr. 242 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre elbilfordelene på en slik måte at elbil blir stadig mer konkurransedyktig sammenlignet med fossilbil i alle kategorier.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 222–234, 236–238 og 241, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 222 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav til nullenergi eller plusshus i byggeforskriftene innen 2030.»

Forslag nr. 223 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et mål om at trafikken i de store byene reduseres med minst 40 pst. innen 2030.»

Forslag nr. 224 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at prosjektene i NTP bidrar til raske utslippskutt og miljøforbedringer og baseres på kunnskap om blant annet nyskapt trafikk og klimakonsekvenser av bygging og arealbruksendringer.»

Forslag nr. 225 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen handlingsplan for nullutslipp i lufta og rapportere tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 226 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse Avinors bonusordninger til nye langdistanseruter og flyselskap som har passasjervekst, og i stedet bruker disse pengene på elfly-satsing og belønning av de selskapene som vil delta i utvikling av dette.»

Forslag nr. 227 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordninger som subsidierer flyselskapene, slik som taxfree.»

Forslag nr. 228 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle lojalitetsprogrammer som bonuspoeng.»

Forslag nr. 229 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Avinors mandat må tydeliggjøres slik at selskapet ikke skal jobbe for trafikkvekst.»

Forslag nr. 230 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre passasjeravgiften til en flyseteavgift, så det blir mer lønnsomt å fylle alle flyets seter.»

Forslag nr. 231 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om en progressiv flypassasjeravgift som øker jo flere flyvninger man tar i året. Nødvendige flyvninger på kortbanenettet skal skjermes.»

Forslag nr. 232 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for å gjøre luksusforbruk av klimagassutslipp dyrere, slik som å innføre høy CO2-avgift på drivstoff til yachter og bruk av privatfly.»

Forslag nr. 233 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en flyavløsningsavgift på strekninger med togtilbud og der toginvesteringer kan erstatte fly fullstendig, etter modell fra ferjeavløsningsavgift.»

Forslag nr. 234 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om økt flypassasjeravgift på flygninger mellom de store byene i Sør-Norge hvor det finnes gode alternativer til fly.»

Forslag nr. 236 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre parkeringsavgift for ansatte på alle statlige arbeidsplasser, som høyere utdanningsinstitusjoner.»

Forslag nr. 237 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet innføre parkeringsavgift for parkering i Stortingsgarasjen.»

Forslag nr. 238 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for lavutslippssoner, slik at de kan opprettes med klimabegrunnelse.»

Forslag nr. 241 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å redusere kollektivprisene med 20 prosent i hele landet.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 202–204 og 206–221, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 202 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at CO2-avgiften på sokkelen skal økes til minst samme nivå som den generelle CO2-avgiften, uavhengig av kvoteprisen.»

Forslag nr. 203 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke klimamålet til å redusere Norges totale utslipp med minst 60 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.»

Forslag nr. 204 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke klimamålet til at Norge skal være fossilfritt innen 2040, og legge fram en plan som viser hvordan vi kan oppnå negative utslipp innen 2040. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til oppdatert utslippsbudsjett i tråd med Stortingets vedtak om klimamål.»

Forslag nr. 206 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en forutsigbar opptrapping av miljøavgifter, og en bruk av inntektene fra avgiften, som sikrer nødvendig effekt og samtidig oppslutning i befolkningen til miljøavgifter som klimapolitisk virkemiddel, og som oppleves sosialt og geografisk rettferdig.»

Forslag nr. 207 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge utslipp fra bunntråling i Norge, og komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å redusere disse utslippene i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 208 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i utredningen av konkrete krav til utslippskutt fra havbruksfartøy, offshorefartøy og fraktefartøy, som fremdeles er likelydende med handlingsplanen for grønn skipsfart fra 2019, og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett 2021.»

Forslag nr. 209 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi svært begrenset mulighet til unntak fra utslippskravene for havbruksfartøy, offshorefartøy og fraktefartøy.»

Forslag nr. 210 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om full elektrifisering eller bruk av fornybart drivstoff i nye konsesjoner til oppdrettsnæringen.»

Forslag nr. 211 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og innføre CO2-avgift på bruk av drivstoff i all konsesjonsbelagt virksomhet (petroleumsrelatert virksomhet, havbruk og fiske), samt all annen skipsfart i norske farvann. Det gis mulighet for næringen til å inngå en avtale med staten, etter modell fra Næringslivets NOx-fond som et alternativ til en slik CO2-avgift.»

Forslag nr. 212 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene innføres så raskt som mulig, slik at næringen får tid å omstille seg til kravet trer i kraft senest innen 2026.»

Forslag nr. 213 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utvidelse av kravene om nullutslipp av klimagasser også til andre norske fjorder, i tråd med stortingsvedtaket fra 2018 om utslippskrav for alle fjorder.»

Forslag nr. 214 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at krav om lav- og nullutslipp for ferger og hurtigbåter forskriftsfestes, med svært begrenset mulighet til unntak fra kravene. For ferger bør kravet være nullutslipp. Kravene bør innføres så raskt som mulig, senest i hhv 2023 og 2025, som foreslått i klimameldingen (Meld. St. 13 (2020–2021)).»

Forslag nr. 215 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at krav om lav- og nullutslippsløsninger i offentlige innkjøp av sjøtransporttjenester forskriftsfestes og innføres senest i 2023.»

Forslag nr. 216 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne dokumentavgiften ved totalrehabilitering og når deler av bygget består.»

Forslag nr. 217 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvite sertifikater eller energispareforpliktelser, som er grønne sertifikater for energisparing.»

Forslag nr. 218 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et eget energispareprogram i sameier og borettslag og for lavinntekts familier og leietakere. Utredningen skal vurdere økonomisk støtte og energilån for å gjennomføre enøktiltak.»

Forslag nr. 219 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en belønningsordning for kommunene etter hvor mange kWh de har spart i egen bygningsmasse. Ordningen må være enkel og ubyråkratisk og også belønne de kommuner som tidligere har gjennomført energitiltak.»

Forslag nr. 220 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre egnet prøveprosjekt der man i et område gjennomfører energi- og effektreduserende tiltak som alternativ til oppgradering av lokal trafo og linjenett. Dette kan redusere energiutgiftene for den enkelte husholdningen, og samtidig redusere nettleien for alle husholdninger.»

Forslag nr. 221 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav til nesten nullenerginivå i byggeforskriftene i 2021 hvor krav til energibruk reduseres med 40–60 prosent sammenlignet med dagens kravsnivå.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 189, 191, 195 og 197–201, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 189 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ved oppdatering av klimaloven legge fram en vurdering av hvilke konsekvenser det vil ha at Norges mål for 2050 er et mål om et ‘lavutslippssamfunn’ framfor et ‘klimanøytralt samfunn’, samt et forslag til hvordan opptak i skog- og landarealer kan inkluderes i Norges klimamål for 2030 og 2050.»

Forslag nr. 191 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avtalebasert ordning for reduksjon av klimagassutslippene fra norske skip, hvor rederne forplikter seg til å halvere utslippene av klimagasser innen 2030 i forhold til utslippene i 2005 og hvor CO2-avgiften settes lik EUs kvotepris når avtalen trer i kraft.»

Forslag nr. 195 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre beregningsmetoder ved rapportering av våre utslippsforpliktelser som skiller mellom utslipp av kortlivede og langlivede klimagasser.»

Forslag nr. 197 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan skogen i større grad kan brukes i klimasammenheng, og presentere tiltak for kraftig økning av det langsiktige opptaket av karbon på norske skogarealer, skogplanting på nye arealer og hvordan råstoff fra skogen kan bidra til å kutte klimautslipp i andre sektorer. Planen må innebære en utredning av hvilke verdiskapingstiltak og konkrete klimatiltak som gjør at skogen utnyttes optimalt for å nå våre langsiktige klimamål, og hvordan disse kan settes i verk.»

Forslag nr. 198 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for planting av skog i klimasammenheng, for å øke skogens CO2-opptak.»

Forslag nr. 199 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvise et generelt mål om å tredoble CO2-avgiften innen 2030. Innretning og eventuell økning av CO2-avgift og kompenserende tiltak bestemmes i de årlige budsjettene.»

Forslag nr. 200 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med aktuelle næringer og komme frem til konkrete løsninger og realistiske målsetninger basert på tilgjengelige virkemidler for de enkelte sektorene.»

Forslag nr. 201 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å forhandle fram og inngå avtaler med ulike sektorer med mål og virkemidler tilsvarende som for landbruket, der dette er hensiktsmessig.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 77 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 190, 192–194 og 196, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 190 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å redegjøre for hvordan de ulike endringene i strukturen i EUs klimaregelverk vil kunne påvirke de norske klimamålene og gjennomføringen av disse.»

Forslag nr. 192 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for bygging av 10 000 hurtigladere over hele landet innen 2030, og innen utgangen av 2022 ha en plan for utrulling av fyllestasjoner for hydrogen og biogass.»

Forslag nr. 193 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er rom for overgangsordninger når det stilles krav om utslippsfrie løsninger i offentlige ferger og hurtigbåtanbud, og at merkostnader i den forbindelse dekkes av staten.»

Forslag nr. 194 lyder:

«Stortinget ber regjeringen føre en klimapolitikk som balanserer Parisavtalens målsetninger om å redusere klimautslipp, og forutsetningen om at dette ikke skal gå på bekostning av matproduksjon og målet om matsikkerhet og bekjempelse av sult.»

Forslag nr. 196 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere tiltak for å redusere klimagassutslipp eller øke opptak av karbon i jord i regjeringens årlige rapportering til Stortinget dersom tiltakene har vitenskapelig dokumenterbar klimaeffekt. Dette gjelder også tiltak som foreløpig ikke har en ferdigutviklet bokføringsmetodikk i Norges offisielle klimaregnskap.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 76 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.29)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 166–170, 172, 175, 176, 178–183, 185, 187 og 188, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 166 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det skal dokumenteres for hvert enkelt tiltak som har klima som begrunnelse hvor store utslippskuttene vil være.»

Forslag nr. 167 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å følge prinsippet om å prioritere de tiltakene som gir størst utslippskutt til lavest mulig pris i gjennomføringen av klimapolitikken.»

Forslag nr. 168 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det legges til rette for å kunne bruke kvotefleksibiliteten når det etter en kost/nytte analyse er mer lønnsomt enn å gjennomføre tiltak i Norge.»

Forslag nr. 169 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å harmonisere verdien av stående skog med EU.»

Forslag nr. 170 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et påskogingsprosjekt som gjør at Norge innen 2030 kan bokføre maksimalt tillatt karbonopptak fra nyplanting i tråd med regelverket i LULUCF.»

Forslag nr. 172 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bilen skal være et attraktivt transportmiddel for folk i både by og bygd.»

Forslag nr. 175 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at drivstoffavgift for varebil og tungtransport, der det ikke finnes lavutslippsalternativ, harmoniseres med avgifter innen EØS området.»

Forslag nr. 176 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastslå at økninger i CO2-avgiften kompenseres gjennom redusert veibruksavgift slik at avgiftsbyrden på drivstoff ikke øker.»

Forslag nr. 178 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre drivstoff til eldre biler ved at det innføres 98E0 som sikringsstandard for bensin.»

Forslag nr. 179 lyder:

«Stortinget ber regjeringen være teknologinøytrale i utformingen av virkemiddelapparatet.»

Forslag nr. 180 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kompensere for eventuelle økt CO2-avgift på flybilletter på innenlands flytrafikk.»

Forslag nr. 181 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede reduksjonsplikt som en teknologinøytral metode for å redusere klimagassutslipp fra veitrafikken.»

Forslag nr. 182 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sette teknologinøytrale mål og ikke favorisere enkelte teknologier.»

Forslag nr. 183 lyder:

«Stortinget ber regjeringen føre en offensiv skogbrukspolitikk der man benytter skog fullt ut for å oppnå Norges forpliktelser om klimagassutslipp.»

Forslag nr. 185 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å redusere innhold av rødt kjøtt fra offentlig innkjøp av mat og serveringstilbud.»

Forslag nr. 187 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en CO2-pris som ikke overstiger kvoteprisen i markedet på noe tidspunkt, men heller har som mål å harmonisere med kvoteprisen.»

Forslag nr. 188 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en miljøavtale med berørte næringer for etablering av et CO2-fond.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 177, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre skattlegging på private parkeringsplasser eller fordel av tilgang på parkeringsplass hos arbeidsgiver.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 171, 173, 174 og 184, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 171 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag om hvordan sektorer eller næringer som ikke har mulighet for å skifte til alternativ teknologi kan skjermes for økt CO2-avgift.»

Forslag nr. 173 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke innføres forbud mot import av bensin- og dieselbiler, verken nye eller brukte.»

Forslag nr. 174 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre krav til nullutslippsbiler i offentlige innkjøp av person- og varebiler.»

Forslag nr. 184 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at vitenskapelig dokumenterbar effekt som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser eller øke opptak av karbon i jord skal synliggjøres i regjeringens årlige rapportering til Stortinget.»

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 186, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen slå fast at økt skattelegging av norsk kjøttproduksjon ikke skal gjennomføres som en del av klimapolitikken.»

Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble bifalt med 77 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 163–165, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 163 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et grønt investeringselskap som skal bidra til strategiske investeringer og langsiktige lån i selskap som satser på klimavennlige løsninger og produkter, basert på grønt fornybart karbon.»

Forslag nr. 164 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en melding for hvordan man kan sikre beredskapen i et samfunn som i stadig større grad skal elektrifiseres.»

Forslag nr. 165 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et «Bionova», et klimafond på 10 mrd. kroner for landbruket, hvor utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift slik at klimautslippene reduseres per produsert enhet. Fondet skal også bidra til å finansiere tiltak for økt binding av CO2 i skog og jord.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 155–162, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 155 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke reklamasjonsretten på ny bolig fra fem til ti år i bustadsoppføringslova for å sikre lengre holdbarhet på materialer.»

Forslag nr. 156 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede insentiv i byggeforskriftene til å bruke varmepumper til oppvarming og komme tilbake til Stortinget med forslag.»

Forslag nr. 157 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå et forpliktende samarbeid med aktørene innenfor næringstransport for å få på plass løsninger som gir muligheter innenfor tungtransport, og ta opp igjen forhandlingene om et CO2-fond for næringstransporten.»

Forslag nr. 158 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for å elektrifisere, innføre hydrogentog eller hybridløsninger på alle jernbanestrekninger der det i dag går dieseltog.»

Forslag nr. 159 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan vi skal nå målet om at 30 pst. av godstransporten med lastebil over 300 km skal flyttes til sjø og bane innen 2030. Planen skal legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 160 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å reforhandle Chicago-konvensjonen, slik at det blir mulig å øke avgiftene på internasjonal luftfart.»

Forslag nr. 161 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest iverksette det vedtatte fritaket i bomringen for tunge kjøretøy på biogass og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett.»

Forslag nr. 162 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere importkvotene på landbruksvarer.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 70 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 153 og 154, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 153 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe for at norsk nærskipsfart har like konkurransevilkår som andre land i EU, og ber om at de kommer tilbake med forslag på hvordan vi kan sikre at CO2-avgiften ikke på noe tidspunkt overstiger kvoteprisen i EU.»

Forslag nr. 154 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastslå at det ikke skal være nullutslippssoner som hindrer folk å kjøre sin bensin- eller dieselbil i deler av norske byer.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 152, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen få på plass og iverksette kondemneringsordningen for utrangerte offshorefartøy.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 140, 141, 146 og 150, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 140 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å bygge ut vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept, i tråd med våre posisjoner i vindkraftmeldingen fra høsten 2020, og ha en storsatsing på flytende havvind.»

Forslag nr. 141 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at konsesjonssystemet er dimensjonert for å levere miljømessig gode konsesjoner for sol- vann- og vindkraftprosjekter i takt med forventet forbruksutvikling.»

Forslag nr. 146 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utbygging av mer ren energi og infrastruktur gjennom en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft og andre energiutbygginger som krever konsesjon.»

Forslag nr. 150 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for i samarbeid med næringen, sikre at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050, målt mot 2005.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot 26 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 142–145, 147–149 og 151, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 142 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå forpliktende klimapartnerskap med særskilt utsatte næringer. Disse avtalene skal være på plass tidlig og før CO2-avgiften trappes opp. Disse klimaavtalene skal med en opptrappingsplan ta hensyn til industriens konkurransekraft.»

Forslag nr. 143 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at tiltakene i klimapartnerskapene skal stå i forhold til det næringene bidrar med, og skal ta hensyn til det som trengs for å kutte utslipp av klimagasser, bevare arbeidsplasser og drive fram ny teknologi. Tiltakene finansieres over de årlige statsbudsjettene.»

Forslag nr. 144 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kompensasjonsordningen for fiskerinæringen til det foreligger tilfredsstillende alternative løsninger eller forpliktende avtaler.»

Forslag nr. 145 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs med strenge krav til bærekraft og sameksistens mellom ulike næringer til havs.»

Forslag nr. 147 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gradvis redusere fordelene på de dyreste elbilene, og øke CO2-komponenten for nye bensin- og dieselbiler for å nå målet om at det bare skal selges nullutslippsbiler innen 2025.»

Forslag nr. 148 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere veibruksavgift med en geografisk differensiering, slik at bensin- og dieselprisen har liten eller ingen økning i distriktene, men noe større i sentrale strøk hvor det finnes bedre utbygd kollektivtransport. Avgiftsøkningen vil ikke være lineær, men være lavere i starten av perioden og øke etterhvert som utslippsfrie biler blir mer aktuelle alternativer over hele landet.»

Forslag nr. 149 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til grunn at behovet og virkningsgraden av kompensasjonsordninger for CO2-avgiften skal evalueres innen 2025 for å måle effekten av utslippsreduksjon.»

Forslag nr. 151 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at elektrifisering på norsk sokkel skal så langt som mulig, skje med havvind, balansert med kraft fra (og til) land. Det bør være et langsiktig mål at det produseres like mye kraft på sokkelen som sokkelen selv bruker. Dette må imidlertid ikke forsinke arbeidet med elektrifisering.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 139, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at petroleumsselskapene integrerer klimarisiko i sine investeringsbeslutninger og i sin ordinære virksomhet og rapporterer på dette.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 136, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et system med årlige konsesjonsutlysninger for havvind etter havenergiloven, basert på kartlegging av både naturpåvirkning og vindforhold.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.49)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 116–135, 137 og 138, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 116 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi med delmål og virkemidler for ulike sektorer og naturtyper, der både arealforvaltning, tiltak i skog- og jordbruk, og restaurering av natur inngår.»

Forslag nr. 117 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en naturkur som en omfattende utredning som gir beslutningsgrunnlaget vi trenger for å sikre karbonlagrene i norsk natur. Utredningen bør sammenstille kunnskap og foreslå løsninger som ser klima og naturmangfold i sammenheng, og fremmer begge.»

Forslag nr. 118 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at naturbaserte løsninger på klimakrisen økes, blant annet ved å bevare og forbedre naturlige karbonlagre som myrer og våtmarker, øke karbonlagringen i matjorda, reetablere tareskog og øke rotasjonstiden i skogbruket.»

Forslag nr. 119 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en konkret strategi innen utgangen av 2022, med nødvendige juridiske begrensninger, for å hindre nedbygging av myr.»

Forslag nr. 120 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes rolle og kompetanse i natur- og klimaarbeidet, med særlig vekt på bærekraftig arealforvaltning.»

Forslag nr. 121 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at effekten av karbonlagring og -opptak for hele økosystemet legges til grunn når klimanytten av tiltak i skog og andre økosystemer vurderes, og at den totale effekten for klima og naturmangfold skal være positiv for at de skal iverksettes. Og at det legges til grunn for tiltak med faglig uenighet rundt klimanytten og negativ effekt på naturmangfoldet, at føre-var-prinsippet skal gjelde, og at utvikling av kunnskapsgrunnlaget må prioriteres.»

Forslag nr. 122 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide mekanismer som gjør at utbyggere som bygger ned skog, jord eller annen natur, skal kompensere for det ved å restaurere natur andre steder gjennom et såkalt naturbidrag og komme tilbake til Stortinget med et forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 123 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et belønningssystem i skog- og jordbruket som gjør det lønnsomt for bønder og skogeiere å drive på en måte som gjør at den naturlige karbonlagringen i jordsmonnet øker.»

Forslag nr. 124 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av naturrisiko for norsk økonomi etter modell fra Klimarisikoutvalget.»

Forslag nr. 125 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan for å opprettholde og restaurere natur i tråd med internasjonale forpliktelser.»

Forslag nr. 126 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norske statlig eide selskaper skal redusere naturrisiko for sin virksomhet, i tråd med FNs bærekraftsmål.»

Forslag nr. 127 lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å redde truede norske arter og naturtyper.»

Forslag nr. 128 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide rapporteringsrutiner slik at kommunal rapportering gjennom KOSTRA inkluderer arealregnskap og oversikt over eventuell konvertering av natur, samt at det utarbeides et nasjonalt naturbudsjett basert på innrapporterte data.»

Forslag nr. 129 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en konkret plan for opptrapping av CO2-avgiften fram mot 2030 for å sikre forutsigbarhet.»

Forslag nr. 130 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte stille tydelige forventninger til kommunene om å fullt ut utnytte mulighetene til å stille klimakrav i reguleringsplaner.»

Forslag nr. 131 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om eget klimamål for skogens CO2-opptak slik at dette ikke svekker arbeidet med å kutte fossil energibruk.»

Forslag nr. 132 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en klimaplan for offentlig sektor, med forslag til hvordan man skal kutte utslipp fra politi, brannvesen, sykehus, Nav, fengsler osv.»

Forslag nr. 133 lyder:

«Stortinget ber regjeringen håndheve forbudet mot fakling og andre utslipp (som NMVOC) og iverksette tiltak for å sikre dette og rapportere tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 134 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og etablere et system for differansekontrakter, som et supplement til Enova.»

Forslag nr. 135 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre Statnetts mandat til også å legge til rette for elektrifisering og næringsutvikling.»

Forslag nr. 137 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke kartleggingen av havbunnen gjennom MAREANO, spesielt i de områdene i Nordsjøen som er egnet for bunnfast havvind.»

Forslag nr. 138 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke overvåkningen og kartleggingen av sjøfugl i områder som er aktuelle for havvindutbygging gjennom SEAPOP/SEATRACK-programmet.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 83 og forslagene nr. 98–100, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 83 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes mulighet til å innføre egne klimatiltak i transportsektoren, som for eksempel nullutslippssoner og større lokalt selvstyre i parkeringspolitikken.»

Forslag nr. 98 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide og styrke produsentansvaret slik at produsentene betaler en større andel av kostnadene for håndtering av plastavfall og komme tilbake med forslag til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.»

Forslag nr. 99 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som ledd i arbeidet med varslet ny strategi for sirkulær økonomi særlig vurdere tiltak og virkemidler som kan øke materialgjenvinning av plast og redusere mengden plast i restavfallet.»

Forslag nr. 100 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede avgift på plastemballasje som ikke gjenvinnes, tilsvarende avgiften som er innført i EU. Avgiften bør stimulere bruk av resirkulert og fornybart plastråstoff.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 101–104, 106–108 og 110–115, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 101 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre virkemidler som stimulerer til en mer bærekraftig kjøttproduksjon basert på bruk av lokale ressurser, og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»

Forslag nr. 102 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag til støtteordninger for å stimulere til mer grøntproduksjon i Norge i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»

Forslag nr. 103 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene med forslag til vridning av støtteordninger fra importerte fôrråstoffer til økt bruk av utmarksbeite.»

Forslag nr. 104 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forbedre utslippsregnskapet for jordbruket.»

Forslag nr. 106 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at råstoff prioriteres til fôr der det er mulig, og at råstoff som ikke kan brukes til fôr blir brukt til energiproduksjon, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»

Forslag nr. 107 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre føringer i produksjons- og detaljistledd som får ned matsvinnet hos forbruker, slik som bedre emballasjeløsninger og mindre forpakninger.»

Forslag nr. 108 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre virkemidler for å redusere bruken av soya og komme tilbake til Stortinget med forslag i forbindelse med statsbudsjettet.»

Forslag nr. 110 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at matkasteloven som regjeringen utarbeider forplikter hele verdikjeden til å forebygge matsvinn, og at deltagelse i bransjeavtalen for matsvinn gjøres obligatorisk for alle relevante deler av bransjen.»

Forslag nr. 111 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at tiltak i landbrukssektoren som bidrar til energieffektivisering og redusere utslipp i bygg og landbruksmaskiner skal få støtte over Enova.»

Forslag nr. 112 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre bærekraft i landbruket gjennom økt tilskudd til bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpasning og investering i jord.»

Forslag nr. 113 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gode ordninger for industrielle lån, tilskudd og risikoavlastning innen bioøkonomi.»

Forslag nr. 114 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for skogkulturtiltak for å sikre fornying, karbonbinding og et fremtidig ressursgrunnlag for industrien og utarbeide et belønningssystem som gjør det lønnsomt for bønder og skogeiere å drive slik at den naturlige karbonlagringen i jordsmonnet øker.»

Forslag nr. 115 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt mål og en strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i alle sektorer, norsk natur og landskap.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 105 og 109, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 105 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede belønningssystemer for økt karbonlagring på det enkelte gårdsbruk i Norge, for å mobilisere bønder som ønsker å bidra, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»

Forslag nr. 109 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en årlig rapport for Stortinget om tiltak for utslippskutt i jordbrukssektoren, som inkluderer tiltak som ikke fanges opp av det offisielle utslippsregnskapet.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 79–82 og 84–97, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 79 lyder:

«Stortinget ber om at regjeringen sørger for at kommuner tillegger klimahensyn stor vekt i kommunal virksomhet.»

Forslag nr. 80 lyder:

«Stortinget ber om at regjeringen utarbeider metoder og verktøy som gjør det enkelt for kommuner å vurdere og gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere utslipp.»

Forslag nr. 81 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det kommunefordelte klimagassregnskapet videreutvikles til et enda bedre verktøy for kommune.»

Forslag nr. 82 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommunene kan utvikle klimabudsjett slik at de kan sette seg konkrete og forpliktende klimamål og utvikle bedre ordninger for å rapportere utslipp.»

Forslag nr. 84 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette gjennom regelverket at kommunene sikrer at grønne og trivelige gater og byrom bidrar til overvannshåndtering i møte med klimaendringer.»

Forslag nr. 85 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en mer treffsikker klimastatistikk for kommunene, som publiseres påfølgende kalenderår.»

Forslag nr. 86 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at tilskuddsordningen Klimasats videreføres fram til 2030, på minst samme nivå som i 2020.»

Forslag nr. 87 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensynet til natur og klima tillegges større vekt i plan- og bygningsloven.»

Forslag nr. 88 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte stille tydelige forventninger til kommunene om å fullt ut utnytte mulighetene til å stille klimakrav i reguleringsplaner for blant annet å sikre fossilfrie og etter hvert utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.»

Forslag nr. 89 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at all statlig bygg- og transportvirksomhet m.m. skal bli fossilfri.»

Forslag nr. 90 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp, innføre krav om at all statlig virksomhet skal være fossilfri, og tidfeste mål for når statens egen virksomhet skal være utslippsfri. Planen må innrettes slik at de mest miljøvennlige leverandørene premieres i konkurranse om oppdrag for det offentlige.»

Forslag nr. 91 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre merkeordning av alle komponenter i bygg slik at det bli mulig å gjenbruke komponentene.»

Forslag nr. 92 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å revurdere kommunens hjemmel til å stille krav om fossilfri og utslippsfri byggeplass, og dersom det likevel ikke er en hjemmel, gjøre nødvendige justeringer av plan- og bygningsloven slik at kommuner kan stille et slikt krav.»

Forslag nr. 93 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette piloter også på utslippsfrie byggeplasser i transportsektoren.»

Forslag nr. 94 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten inngår avtaler med næringslivet med egne årlige prosentmål for reduksjon av nye råmaterialer.»

Forslag nr. 95 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt legge opp til at byggeplasser blir utslippsfrie.»

Forslag nr. 96 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp av klimagasser det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan arbeidsforholdene er for de som lager produktene.»

Forslag nr. 97 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konkrete virkemidler for hvordan Norge kan realisere 8–10 nye fangstanlegg innen 2030.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 59–78, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke tiltakene som legger til rette for nullutslippskjøretøy i hele landet og at lademulighetene styrkes for dem uten fast parkering i byene.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonal budsjett 2021 komme med forslag til hvordan vi kan øke salget av elbåter i fritidssegmentet.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det kommunefordelte klimagassregnskapet videreutvikles til et enda bedre verktøy for kommunene.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og styrke plan- og bygningsloven og underliggende forskrifter som klimaverktøy, og oppfordre kommuner til å stille klimakrav i reguleringsplaner.»

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner som ønsker det, får hjemmel til å pålegge betaling også på private parkeringsarealer.»

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt målrettet samarbeidsprogram mellom staten og storbyene om bruk og utvikling av nye virkemidler for å få ned klimagassutslippene.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal elektrisk transportplan for å legge til rette for at virkemidlene blir forutsigbare og målrettet, slik at ladeinfrastruktur, produksjon- og nettkapasitet, og kostnader bidrar til å nå målet om elektrifisering av transportsektoren.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for leasing for å sikre at ulike skatteregler i personbilmarkedet og næringsmarkedet ikke er et hinder for å nå målet om at nybilsalget skal være nullutslipp i 2025.»

Forslag nr. 67 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at det offentlige kjøper nullutslippsbiler og mindre varebiler fra senest 2022 og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest revidere regelverket for effekttariffer i nettleien og anleggsbidrag med sikte på å gjøre hurtiglading kommersielt lønnsomt i hele landet.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innfri løftene og få på plass en nasjonal støtteordning for lading i borettslag og sameier.»

Forslag nr. 70 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en konkret plan for omstilling til nullutslipp på tyngre kjøretøy.»

Forslag nr. 71 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og iverksette tiltak for å øke bruken av elektriske varebiler og lastebiler.»

Forslag nr. 72 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav som sikrer nullutslipp i offentlige kjøp av personbiler og lette varebiler fra 2022.»

Forslag nr. 73 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeide med de største byene for å legge til rette for at de innfører krav til nullutslippstransport i leveranser fra 2022, for all transport der nullutslipp kjøretøy er tilgjengelig.»

Forslag nr. 74 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at palmeolje og soya og andre råstoffer med høy avskogingsrisiko utelukkes fra norsk biodrivstoffpolitikk.»

Forslag nr. 75 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig plan for bruk av de knappe bioressursene våre, som viser hvor mye som kan høstes på bærekraftig vis, uten at det svekker naturens opptak og lagring av CO2

Forslag nr. 76 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at all bruk av biodrivstoff skal være avansert biodrivstoff, og ikke bare ‘i hovedsak’. I tråd med dette avskaffes dobbelttelling av avansert biodrivstoff.»

Forslag nr. 77 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner tillegger klimahensyn stor vekt i kommunal virksomhet.»

Forslag nr. 78 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide metoder og verktøy som gjør det enkelt for kommuner å vurdere og gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere utslipp.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.08)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 51 og 52, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre midlertidig fritak fra alle flyplassavgifter for elfly.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at elfly får fritak fra passasjeravgiften.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 48, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge myndigheten til å opprette og bestemme størrelsen på nullutslippssoner til kommunene, uavhengig av om veiene er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. Sonene skal opprettes i tett dialog med næringsliv og innbyggere, samt Statens vegvesen og fylkeskommuner i de tilfeller hvor statlig og fylkeskommunalt veinett blir berørt.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 41–47, 49, 50 og 53–58, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for smart energibruk ved å stille krav om å utnytte ulike typer varmekilder og energilagringsløsninger, som fjernvarme, spillvarme, batteri og ulike typer termiske løsninger, der det ligger til rette for det.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram planen for hvordan vi skal frigjøre 10 TWh i bygg innen 2030, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om å halvere energibruken i bygg innen 2050, og iverksette tiltak for å nå denne målsettingen.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at minimum 300 mill. kroner blir utbetalt til energitiltak i husholdningene gjennom Enova, frem til en konkret nedtrappingsplan for energibruken i bygg er utarbeidet og godkjent av Stortinget.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at all bynær busstrafikk skal gå på nullutslippsløsninger eller biogass innen 2028.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal plan for elektrifisering av transportsektoren med målrettede virkemidler som bidrar til forutsigbarhet og effektive utslippskutt.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal elektrisk transportplan og elektrifiseringsstrategi, som en del av Nasjonal transportplan.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til at utenlandske kjøretøy som utfører kommersiell godstransport på vei må fylle kravene til eurostandard 5 som et minimum, som også vil gjelde for norskregistrerte biler.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det blir lønnsomt og attraktivt å frakte gods med utslippsfrie lastebiler, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova og Avinor utarbeider en plan som vil sikre at flyplassene på kortbanenettet er ladeklare innen 2025.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkeskommunene som nå har ansvaret for kortbanenettet, får mulighet til å stille krav om bruk av lav og nullutslippsteknologi på kortbanenettet når teknologien er på plass.»

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et krav til energieffektivitet og nullutslipp ved alle offentlig innkjøp av flystrekninger. Det benyttes utviklingskontrakter for å bidra til å utvikle nullutslippsløsninger, som i fergesektoren.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre CO2-avgift på bruk av drivstoff i norsk luftrom og mellom norske flyplasser.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et opptrappingskrav til bruk av 100 pst. biodrivstoff i all flytransport i Norge i 2030.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at forpliktende avtaler på tvers av forvaltningsnivåer også innføres for mindre og mellomstore byområder og tettsteder og ber om at dette må følges opp i kommende Nasjonal transportplan.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16 og 28, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke støtten til satsinger som karbonfangst- og lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi og grønn skipsfart, blant annet ved å gjennomføre en skattereform slik at det blir mer attraktivt å investere i klimavennlige næringer.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk, attraktive rammebetingelser for investeringer og et tett samarbeid mellom Norge og EU.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22–27, 29–32, 34 og 36–40, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle trafikklyssystemet i havbruksnæringen med flere miljøindikatorer, både lusenivå, rømming og fiskehelse, og vurdere eventuelle endringer i systemet for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide i IMO for å sikre nullutslipp i global skipsfart.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til at offentlig innkjøp sikrer utnyttelse av sjøtransportens miljømessige fordeler.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fylkeskommunene har forutsigbar støtte for ekstrakostnader ved å stille lav- og nullutslippskrav i ferge- og hurtigbåt- og bussanbud. Kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene må innrettes slik at de dekker de reelle kostnadene for lav- og nullutslipp for kollektivtrafikk i fylkene.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag til endring i regelverk for nettariffer, slik at det blir lønnsomt å bruke landstrøm for skip i norske havner.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for at solkraft, vannkraft, havvind, vindkraft og biogass sees i sammenheng med behov for opprusting av kraftnettet i en samlet plan for fornybarutbygging.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til et forutsigbart og aktivt eierskap slik at Statkraft blir en spydspiss i utviklingen av fornybar energi i Norge og internasjonalt, og blir en industriell utvikler innen grønn hydrogen- og batterivirksomhet og trekker med seg norsk leverandørindustri til utlandet.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utvikle modulbaserte bygg- og vedlikeholdsprodukter, og stille krav om at en større andel byggematerialer er modulbaserte løsninger som enkelt kan demonteres og gjenbrukes.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide systemer for å benytte eksisterende bygg som materialbanker.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre klimakrav til materialer i teknisk forskrift, basert på livssyklusanalyser.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova i sin helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene gjennom Enova.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre plusskundeordning hvor flerbolighus kan bruke egenprodusert strøm, senest innen fremleggelse av statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne regulatoriske hindre for solkraft og lokalt produsert strøm.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve begrensninger på plusshus, borettslag og nabolagsstrøm.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering i industri og transport.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre et kompetanseløft i byggenæringen for å ta ut potensialet for energieffektivisering i bygg ved å:

styrke fagutdanningen

utrede hvorvidt flere yrker bør lovreguleres, og om det må stilles tydeligere krav til fagkompetanse

utrede hvor godt dagens ordning med utstrakt bruk av egenkontroll fungerer, og om det er hensiktsmessig med mer bruk av uavhengig tredjepartskontroll»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 35, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi med mål om at alle offentlige anbud på bygg- og anleggsplasser i alle byggeprosjekter skal være utslippsfrie innen 2025. Strategien må ta opp i seg en løsning til kostnadsfordeling eller finansieringsmodell mellom stat og kommune for eventuelle merkostnader og innebære et virkemiddelapparat som ivaretar et bredt spekter av entreprenører.»

Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.48)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11–15, 17–21 og 33, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at klimamålene nås gjennom nasjonale utslippskutt, uten kjøp av kvoter fra EU.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å benytte muligheten til å gjennomføre engangsoverføringen på om lag 6 millioner tonn utslippsenheter fra kvotepliktig til ikke-kvotepliktig sektor.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å ta i bruk bilaterale avtaler om kjøp av utslippsenheter for ikke-kvotepliktig sektor i EU-land som erstatning for utslippsreduksjoner i Norge.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemiddelbruken i klimaplanen undervegs, og justere den ved behov, sett i lys av hvordan Norge ligger an til å nå klimamålet for 2030.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at all energibruk i Norge avkarboniseres. Det som kan elektrifiseres, skal elektrifiseres og annen energibruk skal bli utslippsfri gjennom for eksempel hydrogen, ammoniakk eller biomasse.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at etater som NVE og Miljødirektoratet kommer i gang med reformene av konsesjonssystemet for vindkraft slik at behovet for redusert miljøavtrykk og sterkere lokal forankring ivaretas.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn forurenser-betaler-prinsippet og at behovet for effektive utslippskutt av klimagasser skal ledsages av tiltak for høyest mulig sosial og geografisk rettferdighet for privatpersoner, samt tiltak som styrker konkurranseevnen til norsk næringsliv.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan eksportbedrifter i ikke-kvotepliktig sektor kan få tilrettelagte støttetiltak for omstilling for å kompensere for eventuelle ulemper med ikke å være i kvotepliktig sektor, og for å sikre at eksportbedrifter i ikke-kvotepliktig sektor reduserer utslipp samtidig som de opprettholder sin konkurransekraft ift. bedrifter i kvotepliktig sektor.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette inn målrettede tiltak mot skipene med de største innenriks CO2-utslippene.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide bærekraftindikatorer i havbruksnæringen som stimulerer til lavere miljø- og klimaavtrykk fra fôr.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om maskinlesbar produktinformasjon og tilpasse forskrifter (DOK/TEK) til de standardiserte produktdatamalene.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–7, 9 og 10, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan installasjoner på norsk sokkel kan være elektrifisert, ha et system for fangst og lagring av CO2 eller andre former for karbonnøytral produksjon.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren, og legge frem en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en plan for hvordan øke satsingen på karbonlagring i jord og skog. Aktiv skogsdrift, beiting og bruk av grasressursene, økt bruk av fangvekster og biokull som jordforbedring må prioriteres i en slik plan.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre avgift på mineralgjødsel.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tilskudd for uttak av hogstavfall som stimulans til produksjon av biodiesel og bioenergi.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 51 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.36)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 8, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå forpliktende avtale med Sjømatnæringen etter modell fra landbrukets klimaavtale for å redusere klimagassutslipp og miljøfotavtrykket, og samtidig bidra til å skape flere jobber langs norskekysten.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre avgift på norsk kjøtt som klimatiltak.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 50 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.56)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over hvilke muligheter som ligger i å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for nye, store investeringer i klimavennlig industri.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at tariffmodellene for kraft ivaretar norsk industri på en bedre måte, og at rimelig og ren norsk kraft gjør det attraktivt å etablere ny kraftforedlende industri i Norge.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.15)

Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for elektrifisering og komme tilbake til Stortinget med denne.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen legge til rette for nye grønne verdikjeder gjennom sektoroverskridende satsinger på områder som karbonfangst, -lagring og -bruk, og produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen.

II

Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for energieffektivisering på 10twh i bygg for å frigjøre energi til å utfase fossile energikilder i bl.a industrien.

III

Stortinget ber regjeringen sikre en videreføring av CO2-kompensasjonsordningen for å sikre at bærekraftig industri ikke flytter ut av Norge.

IV

Stortinget ber regjeringen legge til rette for en storstilt satsing på havvind. Det må lages en konkret havvindstrategi og handlingsplan for utvikling av en norsk havvindindustri der hovedmålene må være å skape norske arbeidsplasser, øke eksportpotensialet for norsk næringsliv, kutte klimagassutslipp og realisere potensialet i naturressurser i Norge.

V

Stortinget ber regjeringen sørge for forutsigbare rammevilkår, sikker krafttilgang og bærekraftig vekst i prosessindustrien.

VI

Stortinget ber regjeringen endre Enova-avtalen slik at Enova kan støtte reduksjon i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktige utslipp.

VII

Stortinget ber regjeringen endre virkemiddelapparatet slik at det tilpasses omstilling.

VIII

Stortinget ber regjeringen satse på karbonfangst- og lagring og stimulere til raskere utvikling og implementering av fangstteknologi på flere anlegg og utvikle ny industri i tilknytning til lagring.

IX

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan med tilhørende konkrete virkemidler for utrulling av en verdikjede for hydrogen.

X

Stortinget ber regjeringen gjøre solenergi til en del av energimiksen ved å sette et konkret produksjonsmål fram til 2030.

XI

Stortinget ber regjeringen øke støtten til solcelleanlegg og legge bedre til rette for produksjon av solcelleanlegg i Norge.

XII

Stortinget ber regjeringen bidra til at to fullskala CCS-anlegg blir utviklet før 2025, og komme tilbake til Stortinget med en strategi for utvikling av ytterligere CCS-anlegg ved norske avfallsforbrenningsanlegg og andre industribedrifter som ikke har alternativ teknologi.

XIII

Stortinget ber regjeringen sikre ENOVA rammebetingelser som bidrar til realisering av lavutslippsteknologi og ren produksjonsteknologi innen alle de viktigste industrigrenene.

XIV

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ENOVAs mandat med sikte på å endre dette for i større grad å bidra til å støtte investering i klimateknologi som muliggjør overgang til utslippsfrie løsninger.

XV

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 styrke ENOVAs bevilgninger betydelig med mål om økte investeringer i ny klimateknologi.

XVI

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan arbeidslivets parter kan involveres tett i planlegging, utforming og gjennomføring av omstilling slik at arbeidstakere blir godt ivaretatt, og komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre dette.

XVII

Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidslivets parter får plass i ekspertutvalget som skal følge opp Stortingets oppmodning om å se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge.

XVIII

Stortinget ber regjeringen formalisere og systematisere arbeidslivets påvirkning i nasjonalt klimaarbeid i klimaloven og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.

XIX

Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som styrker vareeiers ansvar for miljøavtrykket ved transport.

XX

Stortinget ber regjeringen sørge for at statlige anbud på transport av varer vektlegger det totale miljøavtrykket, slik at fordelene med sjøtransport ivaretas.

XXI

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fiskerinæringen utvikle tiltak som reduserer miljøavtrykket og at mer fisk blir landet i Norge.

XXII

Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bearbeiding av laks og ørret i Norge for å redusere miljøavtrykket ved eksport og bidra til økt verdiskaping og sysselsetting.

XXIII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt innenlands bearbeiding, blant annet ved å øke tilgangen på restråstoff som grunnlag for utvikling av ny norsk industri.

XXIV

Stortinget ber regjeringen øke forskningen og stimulere til økt satsing på tang og tare og på nye marine ressurser.

XXV

Stortinget ber regjeringen utarbeidet et eget program for produksjon av bærekraftig fôr til oppdrett av fisk.

XXVI

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for ladeinfrastruktur, med mål om at alle norske havner har lademuligheter fra 2030.

XXVII

Stortinget ber regjeringen legge frem en egen klimaplan med tilhørende tiltakspakke for grønn nærskipsfart.

XXVIII

Stortinget ber regjeringen legge frem en egen strategi for å flytte gods fra vei til sjø og bane.

XXIX

Stortinget ber regjeringen utrede krav om at alle nye supplyskip fra 2024 har teknologi som minst halverer utslippene.

XXX

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med havbruks- og fiskerinæringen med mål om en forpliktende avtale om reduksjon av klimagassutslipp frem til 2030.

XXXI

Stortinget ber regjeringen legge frem en ordning som bedre legger til rette for miljøvennlige nybygg og tilpasninger/forbedringer på eksisterende fartøy.

XXXII

Stortinget ber regjeringen se på og forbedre ordninger som kan bidra til å utvikle lettere og mer energieffektive fiskeredskaper.

XXXIII

Stortinget ber regjeringen legge frem et eget industriprogram for utvikling og oppskalering av fiskefôrråvarer med lave miljøfotavtrykk.

XXXIV

Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bearbeiding av fisk i Norge med sikte på å redusere det samlede transportbehovet.

XXXV

Stortinget ber regjeringen etablere effektive og forutsigbare ordninger som stimulerer til teknologi for videre vekst av havbruksnæringen i sjø for å sikre at fisken produseres med lavest mulig bruk av energi.

XXXVI

Stortinget ber regjeringen utrede insentiver til ombygging og nybygg av utslippsfrie løsninger i kystfiskeflåten og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

XXXVII

Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med en helhetlig strategi som svarer på hvordan energisystemet skal utvikles for å nå klimamålene vi har satt oss i 2030 og 2050.

XXXVIII

Stortinget ber regjeringen øke norsk vannkraftproduksjon, gjennom å legge til rette for økt vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg, for å unngå kraftunderskudd og økte kraftpriser.

XXXIX

Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt lokal solenergiproduksjon på kommersielt grunnlag.

XL

Stortinget ber regjeringen utarbeide en elektrifiseringsplan som ser Norges samlede kraftbehov fram mot 2030 basert på mål om utslippskutt, energieffektivisering og grønn næringsutvikling.

XLI

Stortinget ber regjeringen legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge, blant annet gjennom gode arealplaner og tilgang til ren og rimelig energi.

XLII

Stortinget ber regjeringen endre TEK og lage en nasjonal veileder slik at det blir enklere å rehabilitere og unngå riving og stille klimakrav og krav til sirkularitet i TEK.

XLIII

Stortinget ber regjeringen avklare og justere regelverket knyttet til anvendelse og til kjøp og salg av brukte byggevarer. Stortinget ber regjeringen snarlig utarbeide en veiledning for generelle dokumentasjonskrav rettet mot brukte byggevarer, uavhengig om de skal omsettes eller ikke.

XLIV

Stortinget ber regjeringen sørge for teknologinøytrale rammevilkår og at regelverket tilpasses ny teknologi for nullutslippsbygg, ulike former for nabolagstrøm og lokalt produsert strøm som solkraft, biogass, fjernvarme, bergvarme og andre relevante energikilder.

XLV

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan man skal realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 fra dagens nivå på 80 TWh i tråd med Stortingets vedtak fra 30. mai 2017. Planen må inneholde en konkret nedtrappingsplan for energibruk og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.

XLVI

Stortinget ber regjeringen videreføre nåværende støtteordninger for yrkesbygg og boligblokker gjennom Enova, frem til en konkret nedtrappingsplan i bygg blir lagt fram for Stortinget.

XLVII

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjett for 2022 sette av egne midler i Enova til energieffektivisering, egenproduksjon av strøm, ladeinfrastruktur og smarte styringssystemer i borettslag og sameier.

XLVIII

Stortinget ber regjeringen bidra til mer effektiv bruk av energi i næringslivet og husholdninger gjennom støtteordninger, økt kompetanse og offentlige krav og at dette blir en del av mandatet til Enova.

XLIX

Stortinget ber regjeringen endre byggeteknisk forskrift slik at den i større grad vektlegger klimavennlige løsninger i bygg.

L

Stortinget ber regjeringen innføre krav om at miljø og klima skal vektes minst 30 prosent i offentlige anskaffelser der innkjøpene har miljø- og klimapåvirkning.

LI

Stortinget ber regjeringen innføre klimaberegninger i større byggeprosjekter i offentlig regi.

LII

Stortinget ber regjeringen snarest følge opp stortingsvedtak nr. 714, 30. mai 2017, om å legge frem en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030.

LIII

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan stille krav om synliggjøring av livsløpskostnader i offentlige innkjøp, med mål om sterkere vektlegging av varighet, kvalitet, mulighet for ombruk og vedlikehold.

LIV

Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle støtteordninger for oppgradering og rehabilitering av boliger og forlenge levetiden på bygg, gjennom ENOVA og Enøk-tilskudd.

LV

Stortinget ber regjeringen sikre at borettslag og sameier slipper å betale nettleie og elavgift for bruk av egenprodusert strøm og rapportere tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

LVI

Stortinget ber regjeringen utarbeide en Nasjonal handlingsplan for solkraft.

LVII

Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova opprettholder støtten til energisparing i husholdninger, yrkesbygg og boligblokker fram til Stortinget har behandlet planen for redusert energibruk i bygg.

LVIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at de midlene Enova stiller til disposisjon til energitiltak i husholdningene, faktisk utbetales i støtte.

LIX

Stortinget ber regjeringen om å videreføre nåværende støtteordninger for yrkesbygg og boligblokker gjennom Enova, frem til en konkret nedtrappingsplan i bygg er utarbeidet og godkjent av Stortinget.

LX

Stortinget ber regjeringen bygge ut ladestasjoner for elbil i hele landet.

LXI

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at tilknytningskostnader til overføringsnettet bidrar til å nå målet om elektrifisering av transportsektoren på vei og sjø.

LXII

Stortinget ber regjeringen utvikle nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder med spredt bosetting.

LXIII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for hel- eller delelektrifisering, eller bruk av annen teknologi, for å redusere utslipp fra gjenværende dieselstrekninger på jernbanen.

LXIV

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at innkjøpsmakten i stat og kommune brukes for å utvikle og ta i bruk ny teknologi for klimavennlig maritim transport, og legge til rette for overføring av gods fra vei til sjø.

LXV

Stortinget ber regjeringen bygge ut godsterminaler, kryssingsspor og annen nødvendig infrastruktur på jernbanen, slik at mer gods kan overføres fra vei til bane.

LXVI

Stortinget ber regjeringen etablere landstrøm ved de største havnene, og åpne for differensiert havneavgift for å stimulere skip til å gjøre nødvendige investeringer for å kunne benytte landstrøm.

LXVII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at klimavennlige energibærere som hydrogen og ammoniakk utvikles for tungtransport og store skip.

LXVIII

Stortinget ber regjeringen sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy.

LXIX

Stortinget ber regjeringen tilrettelegge støtteordninger for etablering av nødvendig infrastruktur for realisering av flere teknologier innen person- og godstransport.

LXX

Stortinget ber regjeringen etablere offentlige pilotprosjekter for el-fly og andre null- og lavutslippsløsninger, i ulike deler av landet, med mål om at de første innenriks ruteflygningene med nullutslipp bør skje innen 2030.

LXXI

Stortinget ber regjeringen sørge for fortgang i sertifiseringsprosessene for å sikre snarlig sertifisering av elektriske fly for kommersiell luftfart.

LXXII

Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi. Strategien må sikre nok utbygging av ladeinfrastruktur i tråd med den opptrappingen Norge planlegger av elbil, sikre bedre koordinering mellom offentlige myndigheter og bidra til at infrastrukturen kommer på plass til lavest mulig kostnad. Ladestrategien må også sikre god forbrukerpolitikk for at det skal være enkelt å lade.

LXXIII

Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere om det bør etableres en utjevnings/tilskuddsordning for høye anleggsbidragsutgifter i de tilfellene der manglende tilgang på grunnleggende el-infrastruktur er til hinder for utbyggingen av ladetilbud.

LXXIV

Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige byggherrer i større grad sørger for samordning slik at infrastruktur for etablering av ladetilbud etableres parallelt med utbygging/rehabilitering av annen infrastruktur på vei-området.

LXXV

Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir enklere å få innvilget søknader om plassering/bruk av skilt 609 Hurtiglading av motorvogn i tilknytning til ladetilbud etablert langs riks- og fylkesveier.

LXXVI

Stortinget ber regjeringen i samråd med relevante næringsaktører og forskningsmiljø utarbeide et veikart for biogassbransjen for å utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser i en bransje i vekst som representerer fremtidens klimavennlige sirkulære samfunn.

LXXVII

Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for at høyinnblandet avansert biodrivstoff som anskaffes spesifikt, ikke skal telle med som en del av det generelle omsetningskravet.

LXXVIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at biodrivstoff som anskaffes spesifikt ikke skal telle med som en del av det generelle omsetningskravet.

LXXIX

Stortinget ber regjeringen legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2021 et forslag om at omsetning av avansert biodrivstoff ut over omsetningskravet fritas for veibruksavgift.

LXXX

Stortinget ber regjeringen sørge for at økt bruk av biodrivstoff skal skje uten bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.

LXXXI

Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for biodrivstoff i forslag til statsbudsjett for 2022, som fastsetter årlig omsetningskrav frem mot 2030.

LXXXII

Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig handlingsplan for bruk av biogass som innebærer forslag til tilskuddsordninger og forskningsmidler til produksjon og verdikjeder for biogass.

LXXXIII

Stortinget ber regjeringen sette ned en arbeidsgruppe, bestående av både norsk og internasjonal ekspertise, for å oppdatere Norges anslag for hvilket potensial som eksisterer for biogassproduksjon i Norge.

LXXXIV

Stortinget ber regjeringen se på Enovas støtteordninger for bygging av fyllestasjoner, og revidere og styrke disse.

LXXXV

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en plan for hvordan biogass kan sidestilles med el og hydrogen i offentlige innkjøp.

LXXXVI

Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for biogass, og etablere et mål om å produsere opp til 10 TWh biogass årlig i Norge.

LXXXVII

Stortinget ber regjeringen sikre at stat, fylkeskommuner og kommuner gjennom sine offentlige anskaffelser sidestiller biogass med elektrisitet- og hydrogenalternativene knyttet til miljø- og klimahensyn.

LXXXVIII

Stortinget ber regjeringen gjøre Klimasats til en varig ordning fram mot 2030, med årlig opptrapping.

LXXXIX

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren legge fram en strategi med klare mål og verktøy for kutt av klimagassutslipp i norske kommuner.

XC

Stortinget ber regjeringen sørge for en raskere opprusting og rehabilitering av vann og avløpsnettet.

XCI

Stortinget ber regjeringen sørge for at tilskuddsordningen Klimasats gjøres permanent og trappes opp.

XCII

Stortinget ber regjeringen forlenge NOx-avtalen med næringslivet for en ny periode fram til 2027.

XCIII

Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en grønn statlig investeringsbank.

XCIV

Stortinget ber regjeringen innføre krav til økt andel klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp.

XCV

Stortinget ber regjeringen i handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp, innføre krav om nullutslippsteknologi der denne er tilgjengelig, og lavest mulige tilgjengelige direkte og indirekte utslipp der nullutslippsalternativer ikke finnes.

XCVI

Stortinget ber regjeringen opprette materialdatabaser for en sirkulær bygg- og industriproduksjon.

XCVII

Stortinget ber regjeringen stille krav om ombruk og bruk av resirkulert materiale ved offentlige anskaffelser og komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av loven om offentlige anskaffelser som sørger for dette.

XCVIII

Stortinget ber regjeringen stille strengere krav til utsortering av treavfall, samt at det offentlige etterspør treprodukter laget av resirkulert materiale.

XCIX

Stortinget ber regjeringen som ledd i arbeidet med varslet ny strategi for sirkulær økonomi særlig vurdere tiltak og virkemidler som kan øke materialgjenvinning av plast og redusere mengden plast i restavfallet.

C

Stortinget ber regjeringen stille strengere krav til garantitid og at produsenter har deler på lager.

CI

Stortinget ber regjeringen stille krav om at produkter designes for å vare lenger, gjenbrukes, repareres og resirkuleres.

CII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for å utvikle markeder for restråstoff og sirkulære produkter gjennom krav i offentlige innkjøp.

CIII

Stortinget ber regjeringen skjerpe kravene til avfallshåndtering, slik at avfallet sorteres, videreforedles og brukes på nytt som råstoff.

CIV

Stortinget ber regjeringen legge til rette for CO2-fangst og -lagring på større forbrenningsanlegg, og utnytting av CO2 og CO i industriell produksjon.

CV

Stortinget ber regjeringen utrede avgift på fossil plast, innføre en ordning med produsentansvar og sporing av plast og gjenvinne halvparten av plastemballasjen i Norge innen 2025.

CVI

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at alle batterier som skal brukes i Norge, skal kunne resirkuleres.

CVII

Stortinget ber regjeringen sikre at avfall i størst mulig grad håndteres og gjenvinnes lokalt eller regionalt heller enn å bli transportert over større avstander.

CVIII

Stortinget ber regjeringen utarbeide et veikart for biogassbransjen for å utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser i en bransje i vekst som representerer fremtidens klimavennlige sirkulære samfunn.

CIX

Stortinget ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.

CX

Stortinget ber regjeringen innføre krav om synliggjøring av livsløpskostnader i offentlige innkjøp, med mål om sterkere vektlegging av varighet, kvalitet, mulighet for ombruk og vedlikehold.

CXI

Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle støtteordninger for oppgradering og rehabilitering av boliger og forlenge levetiden på bygg, gjennom ENOVA og Enøk-tilskudd.

CXII

Stortinget ber regjeringen stille krav om resirkulerte råvarer i offentlige innkjøp.

CXIII

Stortinget ber regjeringen innføre en belønningsordning for bruk av resirkulert plast i produkter og for andel av produkt som faktisk lar seg resirkulere.

CXIV

Stortinget ber regjeringen om å utvide produsentansvarsordningen til å omfatte et krav om bruk av fornybar og resirkulert plast i emballasje som selges i Norge.

CXV

Stortinget ber regjeringen stille krav om bruk av resirkulert plast i offentlig byggeprosjekter.

CXVI

Stortinget ber regjeringen sørge for insentiver som forsterker lønnsomheten av CCS på avfallsforbrenning, inkludert kreditering av karbonfangst på biogene CO2- utslipp, dvs. for forbrenning av organisk materiale.

CXVII

Stortinget ber regjeringen opprette en ordning for finansiering av klimarådgivning på gårdsnivå i samarbeid med Landbrukets klimaselskap.

CXVIII

Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle statlige ordninger som legger til rette for at landbruket kan bidra til energiproduksjon ved hjelp av bioenergi, småkraft og solcelleanlegg.

CXIX

Stortinget ber regjeringen gjennomgå støtteordningene for grøfting og drenering slik at de er tilpasset målsettingene om klimakutt og klimatilpasning.

CXX

Stortinget ber regjeringen innføre tydeligere matmerking av importprodukter i varegruppene kjøtt, meierivarer, samt frukt og grønt.

CXXI

Stortinget ber regjeringen øke satsingen på forskning og utdanning for å ta i bruk ny kunnskap om mer klimasmart matproduksjon.

CXXII

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Enovas virkemidler i større grad kan målrettes for å utløse tiltak som reduserer klimagassutslipp og øke karbonopptaket i jordbrukssektoren, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.

CXXIII

Stortinget ber regjeringen stille krav til tydelig merking av hvor maten er produsert samt det totale miljøavtrykket til matvaren.

CXXIV

Stortinget ber regjeringen innføre et mål om at det offentlige skal etterspørre sunn, bærekraftig mat produsert i Norge og på norske ressurser.

CXXV

Stortinget ber regjeringen reversere grepene som ble gjort i 2014 med blant annet fjerning av tak på tilskudd, slik at landbrukspolitikken kan legge til rette for en mer bærekraftig grøntproduksjon i forbindelse med jordbruksforhandlingene.

CXXVI

Stortinget ber regjeringen sikre at finansiering av klimatiltak ikke går på bekostning av inntektsvekst hos bonden, og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.

CXXVII

Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for å øke karbonbinding i jord og komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler i forbindelse med jordbruksforhandlingene.

CXXVIII

Stortinget ber regjeringen etablere en tiltakspakke for grønn landbruksteknologi, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.

CXXIX

Stortinget ber regjeringen sikre at de begrensede jordbruksarealene Norge har til disposisjon skal utnyttes til matproduksjon. Jord som er egnet til det brukes til matvekster. Regjeringen bes rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene 2021.

CXXX

Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene med forslag til tiltak for å øke andelen norskproduserte fôrråvarer.

CXXXI

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om økt støtte til klimatiltak i jordbruket, både i og utenfor jordbruksoppgjøret.

CXXXII

Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag til matkastelov i løpet av vårsesjonen 2021.

CXXXIII

Stortinget ber regjeringen legge Landbrukets klimaplan til grunn for klimaarbeidet i sektoren.

CXXXIV

Stortinget ber regjeringen opprette et klimafond for landbruket etter modell fra skogbruket med utsatt skatt.

CXXXV

Stortinget ber regjeringen følge opp og utarbeide en matkastelov i tråd med Stortingets vedtak fra 2018, som sikrer at butikker og restauranter ikke kaster spisbar mat.

CXXXVI

Stortinget ber regjeringen etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg.

CXXXVII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for et anlegg for gjenvinning av brukt tremateriale fra bygg, som sikrer at materialet kan brukes til nye industriprodukter for å øke sysselsettingen og verdiskapingen.

CXXXVIII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at offentlig innkjøp, herunder Statsbygg, styrker etterspørselen etter produkter basert på norsk skog.

CXXXIX

Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige grep slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og renovering.

CXL

Stortinget ber regjeringen forlenge avtalen om NOX-fondet til 2027.

CXLI

Stortinget ber regjeringen snarest mulig lansere sin veileder for konsesjon for havvind.

CXLII

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig strategi for batteriutvikling i Norge.

CXLIII

Stortinget ber regjeringen stille krav til bruk av spillvarme fra industri, avfallsforbrenning, datasentre og hydrogenproduksjon.

CXLIV

Stortinget ber regjeringen utrede merkeordninger som opplyser om produkters levetid og reparerbarhet så det blir enklere for forbrukere å redusere bruk og kast.

CXLV

Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av produsentansvaret slik at det gis insentiver til lengst mulig levetid av produktene, til størst mulig ombruk og egnethet for materialgjenvinning og til å redusere innhold av helse- og miljøfarlige forbindelser i produktene.

CXLVI

Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om norsk klimafinansiering i utviklingsland, saken skal inkludere en forpliktende opptrappingsplan.

CXLVII

Meld. St. 13 (2020–2021) – om Klimaplan for 2021–2030 – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres først over IV.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.09)

Presidenten: Det voteres over I-III og V–XVII.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.30)

Presidenten: Det voteres over XVIII–XXXIV.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.24)

Presidenten: Det voteres over XXXV.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.52)

Presidenten: Det voteres over XXXVII–LV.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.18)

Presidenten: Det voteres over LVI–LXVII og LXX–LXXIII.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.40)

Presidenten: Det voteres over LXXVII–LXXIX og LXXXI.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.02)

Presidenten: Det voteres over LXXIV–LXXVI og LXXX–XCII.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.24)

Presidenten: Det voteres over XCIII–CVIII og CX–CXIII.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.21)

Presidenten: Det voteres over CXIV–CXXXIII.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.45)

Presidenten: Det voteres over CXXXIV–CXXXIX og CXLII–CXLVI.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.10)

Presidenten: Det voteres over LXVIII, LXIX og CXL.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over CIX.

Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.10)

Presidenten: Det voteres over CXLI.

Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.36)

Presidenten: Det voteres over CXLVII.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Sak nr. 14 var redegjørelse.

Votering i sak nr. 15, debattert 8. april 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen) (Innst. 308 S (2020–2021), jf. Prop. 76 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 15, torsdag 8. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen).

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 16, debattert 8. april 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen, Hans Andreas Limi, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland om noen kjøretøytekniske forenklinger (Innst. 311 S (2020–2021), jf. Dokument 8:106 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 16, torsdag 8. april

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Jonny Finstad på vegne av Høyre og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at adgangen til å endre tillatt totalvekt for kjøretøy uten teknisk endring utvides også til kjøretøy over 7 500 kg.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre unntak fra hovedregelen om side- og underkjøringshinder for N3G-kjøretøy.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen delegere myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll til godkjente tungbilverksteder.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 23 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å overføre myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll til godkjente tungbilverksteder.»

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble bifalt med 44 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en forskriftsendring knyttet til endring av tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til tilrådingen.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.42)

Votering i sak nr. 17, debattert 8. april 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 2 i Agder og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gisle Meininger Saudland, Bård Hoksrud, Morten Stordalen og Tor André Johnsen om nedskalering av Gartnerløkka og helhetlig samferdselsplanlegging i Kristiansand (Innst. 320 S (2020–2021), jf. Prop. 95 S (2020-2021) og Dokument 8:109 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 17, torsdag 8. april

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Bengt Fasteraune på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 5, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget avviser delvis bompengefinansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 2 i Agder, jf. Prop. 95 S (2020–2021) og ber regjeringa snarest mulig fremme en ny bompengeproposisjon for Kristiansandsregionen, med innkrevingsnivå i tråd med lokale vedtak og samme innkrevingsperiode som i Prop. 95 S (2020–2021). Pengene skal brukes på sykkel- gange og kollektivtiltak med lokal porteføljestyring, samt økte bevilgninger til drift av kollektivtrafikken lokalt. Målet er at bompengeproposisjonen bidrar til å nå regionens nullvekstmål for biltrafikken og Kristiansand kommunes mål om 80 pst. reduksjon av klimagassutslippene innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 85 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen overtar ansvaret for alt av vegutbygging i Kristiansandsregionen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen overføre prosjektet E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen til Nye Veier AS. Nye Veier bes nedskalere prosjektet som del av en helhetlig samferdselsplanlegging i Kristiansand. Det legges til grunn at fase 2 av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen finansieres uten bruk av bompenger.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet.

«Stortinget ber regjeringen sørge for en helhetlig samferdselsplanlegging i Kristiansand, der utbyggingen av prosjektene Gartnerløkka-Kolsdalen og Ytre Ringvei sees i sammenheng.»

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette planene for utbygging av Gartnerløkka til det er gjennomført betydelige kutt i foreliggende planer.»

Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I
  1. Stortinget slutter seg til delvis bompengefinansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 2 i Agder.

  2. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet Ferde AS får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 2. Vilkårene går frem av Prop. 95 S (2020–2021).

  3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet Ferde AS om delfinansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 2. Avtalen gir bompengeselskapet rett til å kreve inn bompenger innenfor de vilkårene denne proposisjonen fastsetter.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.14)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:109 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gisle Meininger Saudland, Bård Hoksrud, Morten Stordalen og Tor André Johnsen om nedskalering av Gartnerløkka og helhetlig samferdselsplanlegging i Kristiansand – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.36)

Votering i sak nr. 18, debattert 8. april 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Solveig Horne, Terje Halleland og Roy Steffensen om tilslutning til forskuttering av prosjektet E39 Hove-Osli og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø og Torstein Tvedt Solberg om å legge til rette for forskuttering av utbyggingen av E39 Hove-Osli (Innst. 310 S (2020–2021), jf. Dokument 8:112 S (2020–2021) og Dokument 8:113 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 18, torsdag 8. april

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • Forslagene nr. 1 og 2, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti,

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Ålgårdbanen beholdes som en del av det nasjonale jernbanenettet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette planlegging av gjenåpning, bygging og reetablering av Ålgårdbanen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget gir sin tilslutning til at utbygging av strekningen Hove–Osli på E39 kan igangsettes snarest mulig. Regjeringen gis fullmakt til å inngå avtale om forskuttering med lokale myndigheter. Dersom det er behov for ytterligere behandling i Stortinget før prosjektet kan startes opp, bes regjeringen legge fram sak for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.23)

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–7 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 13. april 2021

Stortingets vedtak til lov om endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring) (Lovanmerkning 6 (2020–2021), jf. Lovvedtak 87 (2020–2021), Innst. 303 L (2020–2021) og Prop. 66 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Sak nr. 1 er tredje gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 87 med den vedtatte anmerkning i Stortingets møte 8. april 2021.

Det voteres dermed over lovvedtaket med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling.

Votering:

Lovvedtaket med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved tredje gangs behandling og blir å sende Kongen i overenstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 2, debattert 13. april 2021

Presidenten: Sak nr. 2 er andre gangs behandling av lovforslag og gjelder lovvedtak 91.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overenstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 3, debattert 13. april 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i utlendingslova (strafferamme for ulovleg opphald m.m.) (Innst. 322 L (2020–2021), jf. Prop. 60 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i utlendingsloven (strafferamme for ulovleg opphald m.m.)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her vert det gjort følgjande endringar:

§ 108 andre ledd bokstav a skal lyde:
  • a) Forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av disse bestemmelsene:

    • § 8 første ledd

    • § 9 første og fjerde ledd

    • § 14 første og annet ledd

    • § 16 første og tredje ledd

    • § 19 første og annet ledd

    • § 20 tredje ledd

    • § 21 første ledd

    • § 27 første ledd, jf. fjerde ledd

    • § 55 første og annet ledd, med mindre overtredelsen rammes av tredje ledd bokstav f

    • § 83 første og annet ledd

    • § 90 sjette ledd

    • § 93 første ledd annet punktum

    • § 100 b første ledd annet punktum

    • § 105 første ledd

    • § 126 første ledd

    • § 130 første ledd, jf. § 105

§ 108 tredje ledd bokstav e og ny bokstav f skal lyde:
  • e) forsettlig eller uaktsomt overtrer innreiseforbudet i § 71 annet ledd eller § 124 første ledd. Dersom utlendingen ikke har lovlig opphold i et Schengenland, straffes overtredelsen bare med bot, med mindre vedkommende er utvist på grunn av straff, utreise fra Schengenområdet har funnet sted eller returprosedyrer er anvendt uten at slik utreise har funnet sted,

  • f) er utvist som følge av ilagt fengselsstraff, forvaring eller særreaksjon etter andre bestemmelser enn annet ledd, og forsettlig eller uaktsomt overtrer kravet om oppholdstillatelse i utlendingsloven § 55 annet ledd ved ikke å forlate riket.

II

  • 1. Lova gjeld frå den tida Kongen avgjer. Kongen kan setje i kraft dei ulike føresegnene til ulik tid.

  • 2. Departementet kan gje nærare overgangsreglar.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 13. april 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Marit Knutsdatter Strand, Åslaug Sem-Jacobsen, Trygve Slagsvold Vedum, Kjersti Toppe og Willfred Nordlund om nye områdesatsinger mot utenforskap blant barn og unge (Innst. 309 S (2020–2021), jf. Dokument 8:62 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Jon Engen-Helgheim satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av måloppnåelsen for midlene som brukes til områdesatsing, samt undersøke om midlene benyttes til ønskede formål.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en målretting av områdesatsingene mot utenforskap blant barn og unge ved å skaffe praktiske arbeidsoppgaver fra første dag, eller så snart som mulig, for elevene som dropper ut av skolen.

II

Stortinget ber regjeringen utvide områdesatsingene til å gjelde flere områder i landet hvor det er behov for innsats mot utenforskap blant unge.

III

Stortinget ber regjeringen innrette områdesatsingene mot utenforskap blant barn og unge slik at de også kan brukes til å styrke oppsøkende tjenester og forebyggende politiarbeid tett på de stedene som inngår i områdesatsingene.

IV

Stortinget ber regjeringen sikre at de praktiske jobbene som tilbys ungdom som har falt ut av opplæringsløpet, er fleksible og varierte og er innen flere sektorer. Ungdom som får tilbake motivasjon til videre skolegang, skal få muligheten til å komme raskt tilbake i skolen.

V

Stortinget ber regjeringen senke aldersgrensen for ordningen med tiltakspenger og muligheter for å få plass på tiltak til 16 år.

VI

Stortinget ber regjeringen sikre at elever som faller ut av skolen, men som kommer seg inn i stabile arbeidsforhold, kan få praksisbrev etter tre år.

VII

Stortinget ber regjeringen sørge for at lovvedtak nr. 93 fra juni 2016 om at alle fylker skal opprette ordningen med praksisbrev og bygge opp et reelt tilbud (jf. Prop. 72 L (2015–2016), Innst. 336 L (2015–2016)), blir gjennomført.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.07)

Votering i sak nr. 5, debattert 13. april 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova (endret regelverk for eksisterende byggverk og oppdeling av boenheter til hybler mv.) (Innst. 323 L (2020–2021), jf. Prop. 64 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan med stimuleringsmidler gjennom Husbanken for å øke tilgjengelighet og universell utforming i boligmarkedet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå endringer i plan- og bygningsloven og/eller annet regelverk slik at det blir mulig å sikre at boliger som bygges for eiemarkedet, ikke kan selges til kommersielle utleiere.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova (endret regelverk for eksisterende byggverk og oppdeling av boenheter til hybler mv.)

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer:

§ 1-1 femte ledd skal lyde:

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. For boliger skal prinsippet om universell utforming ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet.

§ 3-1 første ledd bokstav d skal lyde:
  • d) legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling og tilstrekkelig boligbygging

§ 11-9 nr. 5 skal lyde:
  • 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28-7 og oppdeling av boenheter til hybler,

§ 12-7 nr. 2 skal lyde:
  • 2. vilkår for eller forbud mot former for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, som oppdeling av boenheter til hybler og byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller utenfor planområdet,

§ 16-3 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 20-1 første ledd skal lyde:

Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov:

  • a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg

  • b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under bokstav a

  • c) fasadeendring

  • d) varig eller tidsbestemt bruksendring, vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt under bokstav a

  • e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a

  • f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner

  • g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger

  • h) oppføring av innhegning mot veg

  • i) plassering av skilt- og reklameinnretninger

  • j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg

  • k) vesentlig terrenginngrep

  • l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass

  • m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova

  • n) hovedombygging.

§ 21-4 andre ledd skal lyde:

Kommunen kan utsette behandlingen av en søknad om tillatelse i inntil 12 uker dersom eieren har fått forhåndsvarsel om ekspropriasjon etter oreigningslova og det omsøkte tiltaket etter kommunens skjønn kan fordyre et eventuelt ekspropriasjonsinngrep. Er det ikke fattet vedtak om ekspropriasjon innen 12 uker, må kommunen behandle søknaden etter tidsfristene som følger av § 21-7.

Nåværende andre til sjuende ledd blir tredje til nytt åttende ledd.
§ 21-6 skal lyde:
§ 21-6 Privatrettslige forhold

Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av søknad om tillatelse. En søknad skal avvises dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Dette gjelder likevel ikke når det er reist sak for jordskifteretten om det privatrettslige forholdet. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for supplering av søknaden.

Forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring gjelder ikke for bygningsmyndighetenes avgjørelser om ikke å ta stilling til privatrettslige forhold.

Ny § 25-4 skal lyde:
§ 25-4 Tilsyn med eksisterende byggverk og arealer

I tillegg til tilsynsplikten etter § 1-4 og § 25-1, kan plan- og bygningsmyndighetene også føre tilsyn med eksisterende byggverk og arealer. Tilsyn etter denne bestemmelsen kan bare føres dersom det

  • a) er grunn til å tro at det foreligger bruk eller forhold som er i strid med denne loven, og som kan føre til fare eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, eller

  • b) skal vurderes pålegg etter §§ 31-6, 31-7 og 31-12.

Tilsyn i private hjem krever forhåndsvarsel. Tilsynet skal begrenses til den delen av hjemmet der det foreligger forhold som nevnt i første ledd andre punktum bokstav a, eller som kan bli omfattet av pålegg som nevnt i første ledd andre punktum bokstav b.

Ny § 25-5 skal lyde:
§ 25-5 Eier eller brukers plikter ved tilsyn etter § 25-4

For at plan- og bygningsmyndighetene skal kunne gjennomføre oppgaver etter § 25-4, har eier eller bruker plikt til å gi adgang til arealet eller byggverket og å legge frem tilgjengelig dokumentasjon og nødvendige opplysninger.

§ 29-2 nytt andre punktum skal lyde:

Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier.

Ny § 29-12 skal lyde:
§ 29-12 Ekspropriasjon som avslagsgrunn

Dersom et tiltak kan fordyre en vedtatt ekspropriasjon, kan kommunen avslå en søknad om tillatelse.

Kapittel 31 med §§ 31-1 til 31-8 og nye §§ 31-9 til 31-13 skal lyde:
Kapittel 31 Krav til eksisterende byggverk
§ 31-1 Plikt til å holde byggverk og installasjoner i forsvarlig stand

Eieren eller den ansvarlige skal holde byggverk og installasjoner som reguleres av denne loven, i forsvarlig stand, slik at det ikke oppstår vesentlig ulempe for eller fare for skade på personer, eiendom eller miljø.

§ 31-2 Krav som skal være oppfylt ved tiltak på eksisterende byggverk

På eksisterende byggverk skal tiltak etter § 20-1 prosjekteres og utføres i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i loven. Ved hovedombygging gjelder kravene etter denne loven for byggverket i sin helhet. Ved øvrige tiltak gjelder relevante krav i loven for de delene av byggverket som tiltaket omfatter.

Kommunen kan sette som vilkår for tillatelse at også andre deler av byggverket enn det tiltaket omfatter, oppfyller krav etter denne loven, dersom kommunen vurderer at byggverket er i så dårlig stand at det ellers ikke vil være forsvarlig å tillate tiltaket av hensyn til sikkerhet, helse eller miljø.

Departementet kan gi forskrift om hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk.

§ 31-3 Tiltak på eksisterende byggverk som er eller brukes i strid med en senere vedtatt plan

På byggverk som er eller brukes i strid med en senere vedtatt plan, jf. §§ 11-6 og 12-4, kan det gis tillatelse til følgende tiltak, dersom planen følges for det aktuelle tiltaket:

  • a) hovedombygging

  • b) tilbygging, påbygging eller underbygging

  • c) varig eller tidsbegrenset bruksendring

  • d) vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift.

Følgende tiltak er uansett tillatt uten krav om dispensasjon fra plan:

  • a) fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse

  • b) reparasjon av byggverk

  • c) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner.

Departementet kan gi forskrift om andre tiltak det kan gis tillatelse til uten krav om dispensasjon fra plan.

§ 31-4 Kommunens adgang til å gi helt eller delvis unntak fra krav

Ved tiltak etter § 20-1 på eksisterende byggverk kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav, dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Ved vurderingen skal kommunen legge vekt på følgende:

  • a) byggverkets alder, formell vernestatus, type, formål, plassering, varigheten av tiltaket og nåværende tekniske tilstand

  • b) forhold som kan redusere negative konsekvenser ved at det gis unntak

  • c) fordeler som oppnås med tiltaket.

Innen rammen av de hensyn loven skal ivareta, kan kommunen stille vilkår som kan redusere ulemper eller skadevirkninger tillatelsen kan føre til.

Departementet kan gi forskrift om kommunens adgang til å gi tillatelse etter første ledd.

§ 31-5 Kommunens adgang til å avslå søknad om riving inntil det foreligger igangsettingstillatelse for nytt tiltak

Kommunen kan avslå en søknad om riving inntil det foreligger igangsettingstillatelse for nytt tiltak på tomta. Dette gjelder ikke dersom reguleringsplanen forutsetter at byggverket rives.

§ 31-6 Plikt til å frakoble vann- og avløpsledninger

Eieren eller den ansvarlige skal koble vann- og avløpsledninger fra et felles privat eller offentlig ledningsanlegg hvis ledningen tas ut av bruk permanent eller for et lengre tidsrom og hensynet til forsvarlig helse, miljø eller sikkerhet krever det.

Blir frakoblingsplikten ikke overholdt, kan kommunen pålegge frakobling. Eieren eller den ansvarlige skal varsles etter reglene i § 32-2 før pålegg gis.

§ 31-7 Pålegg om tiltak for å avverge fare for skade eller vesentlig ulempe

Hvis eieren eller den ansvarlige ikke overholder plikten etter § 31-1, kan plan- og bygningsmyndighetene gi pålegg om tiltak som avverger fare for skade på eller vesentlig ulempe for personer, eiendom eller miljø. Eieren eller den ansvarlige skal varsles etter reglene i § 32-2 før pålegg gis.

§ 31-8 Pålegg om øyeblikkelig sikring

Hvis et byggverk eller en installasjon utgjør en umiddelbar fare for skade på personer, eiendom eller miljø, kan plan- og bygningsmyndighetene gi eieren eller den ansvarlige pålegg om øyeblikkelig sikring. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel etter § 32-2. Eieren eller den ansvarlige skal gis en kort frist for selv å gjennomføre sikringen.

§ 31-9 Plan- og bygningsmyndighetenes rett til å gjennomføre øyeblikkelig sikring

Hvis eieren eller den ansvarlige ikke etterkommer pålegget etter § 31-8, kan plan- og bygningsmyndighetene selv sørge for at pålegget gjennomføres.

Dersom det ikke kan påvises noen eier eller ansvarlig, kan plan- og bygningsmyndighetene sørge for øyeblikkelig sikring uten forhåndsvarsel og pålegg.

Dersom det kan påvises en eier eller ansvarlig, kan plan- og bygningsmyndighetene kreve at eieren eller den ansvarlige dekker utgiftene til øyeblikkelig sikring. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 31-10 Pålegg om riving og fjerning

Plan- og bygningsmyndighetene kan gi eieren eller den ansvarlige pålegg om å rive og fjerne byggverk eller installasjoner som er i en slik stand at det er fare for skade på eller vesentlig ulempe for personer, eiendom eller miljø, og tilstanden på byggverket krever hovedombygging eller tilstanden på installasjonen krever utskifting.

Eieren eller den ansvarlige skal varsles etter reglene i § 32-2 før pålegg gis. I varselet skal det gis en nærmere angitt frist til å sette byggverket eller installasjonen i en slik stand at det ikke lenger er fare for skade eller vesentlig ulempe.

Det kan i pålegg etter første ledd gis tillatelse til riving. Plan- og bygningsmyndighetene skal da sikre at hensynene som begrunner søknadsplikten for riving, blir ivaretatt.

§ 31-11 Plan- og bygningsmyndighetenes rett til å sørge for riving og fjerning der det ikke kan påvises noen eier eller ansvarlig

Dersom et byggverk eller en installasjon oppfyller vilkårene i § 31-10 første ledd, og det ikke kan påvises noen eier eller ansvarlig, kan plan- og bygningsmyndighetene sørge for riving og fjerning av byggverket eller installasjonen.

Varsel etter § 21-3 tredje ledd skal bare sendes til de som har tinglyste pengeheftelser i eiendommen. Dersom deres adresser ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen, kan varslingen unnlates.

§ 31-12 Forskrift om kommunens adgang til å pålegge dokumentasjon og utbedring

Departementet kan gi forskrift om kommunens adgang til å pålegge eieren eller den ansvarlige å dokumentere tilstanden til og å utbedre eksisterende byggverk og installasjoner.

Kommunen kan bare gi pålegg der utbedring vil gi en vesentlig forbedring av byggverkets eller installasjonens funksjon og tungtveiende hensyn til universell utforming, helse, miljø, sikkerhet eller bevaringsverdi tilsier det. I vurderingen av om det skal gis pålegg om utbedring, skal det legges vekt på kostnadene ved pålegget, antallet brukere, hvilke farer eller ulemper brukerne utsettes for, og avstanden mellom den faktiske tilstanden og gjeldende krav.

§ 31-13 Forskrift med krav om universell utforming

Kongen kan gi forskrift om at bestemte typer tiltak eller bestemte typer eksisterende bygninger, anlegg eller uteområder skal oppfylle kravene til universell utforming innen en gitt frist.

§ 33-2 tredje ledd første punktum skal lyde:

Eieren skal gjøres oppmerksom på ulovlige forhold som oppdages ved tilsyn.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering gjøres følgende endringer:

§ 6 tredje ledd skal lyde:

Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter § 18 eller fastsetjing av samla fast eigedom etter § 20.

§ 19 første ledd skal lyde:

Kommunen kan utan oppmålingsforretning ta inn i matrikkelen referansar til avtalar om eksisterande grenser for ei matrikkeleining dersom grensa ikkje er tidlegare fastlagd i ei oppmålingsforretning eller i ei tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lov. Det same gjeld for avtalar om lokalisering av eksisterande og ikkje fastlagde punktfeste og for avtalar om stadfesting av varige stadbundne rettar som ikkje er omfatta av § 6, og som gjeld ein del av ein grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn eller ein del av eit jordsameige eller eit uteareal til ein eigarseksjon.

§ 27 skal lyde:
§ 27 Komplettering av opplysningane i matrikkelen

Departementet kan gi forskrift om at ein eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel kan leggje inn opplysningar om eigedomen, bygningen eller bygningsdelen i matrikkelen, under dette om krav til elektronisk registrering og legitimasjon for den som skal kunne gjere slik komplettering.

Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje ein eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å skaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser som det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde. Departementet kan gi forskrift om slik komplettering, under dette bestemme kva for organ som skal føre opplysningane i matrikkelen, og offentlege organ si plikt til å rapportere slike opplysningar.

Departementet kan gi forskrift om at dersom ein eigar eller rettshavar til fast eigedom har plikt til å gi opplysningar som nemnt i andre ledd til skattestyresmakta, kan skattestyresmakta rapportere opplysningane vidare til sentral matrikkelstyresmakt. Skattestyresmakta kan utføre slik rapportering utan hinder av teieplikta etter skatteforvaltningsloven.

III

I lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner gjøres følgende endring:

§ 25 annet ledd nytt annet, tredje og fjerde punktum skal lyde:

Bruken av bruksenheten må ikke uten samtykke fra styret endres slik at det vil kreve en endring av felles installasjoner eller fellesareal for øvrig dersom bruken av alle bruksenheter endres på samme måte. I vedtektene kan det fastsettes at boligseksjoner ikke kan bygges om eller på annen måte fysisk tilrettelegges for utleie til mer enn to husstander innenfor én bruksenhet uten styrets samtykke. Samtykke etter annet punktum kan bare nektes dersom det er fare for at slik utleie kan være til vesentlig ulempe for andre beboere eller føre til en vesentlig forringelse av bomiljøet.

§ 49 annet ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde:
  • f) samtykke til sammenslåing av eierseksjonssameier som nevnt i § 22 a

  • g) ombygging eller annen tilrettelegging som fører til at bruksenheten kan brukes som bolig for flere personer enn det som er vanlig for bruksenheter med tilsvarende størrelse og romløsning.

IV

I lov 20. januar 2012 nr. 7 om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. oppheves endringen i matrikkellova § 27 første ledd i del I.

V

  • 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid. Endringene i plan- og bygningsloven § 21-6 trer i kraft straks.

  • 2. Kommuneplanbestemmelser gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven § 31-6, slik denne lød frem til denne loven trer i kraft, gjelder inntil de erstattes av nye planbestemmelser, men faller bort senest åtte år etter at denne loven trer i kraft.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom I § 31-4 og forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«I lov 27. juni 2008 nr.71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endring:

§ 31-4 skal lyde:

§ 31-4 Kommunens adgang til å gi helt eller delvis unntak fra krav

Ved tiltak etter § 20-1 på eksisterende byggverk kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav, dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse, miljø og universell utforming. Ved vurderingen skal kommunen legge vekt på følgende:

a) byggverkets alder, formell vernestatus, type, formål, plassering, varigheten av tiltaket og nåværende tekniske tilstand,

b) forhold som kan redusere negative konsekvenser ved at det gis unntak,

c) fordeler som oppnås med tiltaket.

Innen rammen av de hensyn loven skal ivareta, kan kommunen stille vilkår som kan redusere ulemper eller skadevirkninger tillatelsen kan føre til.

Departementet kan gi forskrift om kommunens adgang til å gi tillatelse etter første ledd.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.55)

Presidenten: Det voteres over I § 11-9 nr. 5 og § 12-7 nr. 2 og III § 49 annet ledd ny bokstav g.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.44.21)

Presidenten: Det voteres over III § 25 annet ledd nytt annet, tredje og fjerde punktum.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 43 stemmer for og 43 stemmer mot innstillingen.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.11)

Presidenten: På grunn av stemmelikhet vil presidenten foreslå at Stortinget voterer over denne saken i et senere møte. – Det anses vedtatt.

Det voteres over øvrige paragrafer i I, II og III.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Som følge av stemmelikhet ved voteringen over III § 25 annet ledd nytt annet, tredje og fjerde punktum vil det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 13. april 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk (Innst. 324 S (2020–2021), jf. Meld. St. 12 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 12 (2020–2021) – Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 13. april 2021

Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker (Redegjørelsen hold i Stortingets møte 8. april 2021)

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker holdt i Stortingets møte 8. april 2021 vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.