Stortinget - Møte tirsdag den 13. april 2021

Dato: 13.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 323 L (2020–2021), jf. Prop. 64 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:10:18]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova (endret regelverk for eksisterende byggverk og oppdeling av boenheter til hybler mv.) (Innst. 323 L (2020–2021), jf. Prop. 64 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hvert partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): Prisveksten i boligmarkedet er hett om dagen, og politikere, eksperter og akademikere fyller spaltemeter med analyser og gode råd til særlig ungdom. For Arbeiderpartiet er det aller viktigste at flest mulig får mulighet til å eie egen bolig, og svar nummer én er derfor at det må reguleres og bygges nok boliger, særlig der etterspørselen er høy.

En effektiv kommunal byggesaksbehandling er ett av svarene for å få opp boligforsyningen her i landet. Vil byggesaksbehandlingen bli mer effektiv i og med at forslagene som i dag fremmes, skal gi et klarere språk og en klarere begrepsbruk, eller ved at boligbygging innføres som et sentralt hensyn i planleggingen etter loven? La oss i det minste håpe at dette vil være med og bidra til økt boligforsyning framover.

Det er bra at regjeringen i dag fremmer forslag som gir kommunene handlingsrom til å stille krav som lar seg oppfylle i praksis, og jeg skal gi statsråden rett i at bolig- og bygningseiere i Norge har stor vilje til å oppgradere boliger og byggverk.

Når det gjelder utvidelsen av formålsparagrafen til plan- og bygningsloven, mener vi endringen ikke medfører et redusert kravsnivå for tilgjengelighet i boliger, men er en tydeliggjøring av dagens formålsparagraf, og dermed får vi med dette forslaget en klargjøring av dagens rettstilstand.

Våren 2015 ba Arbeiderpartiet regjeringen legge fram forslag der sameiene skulle få større mulighet til å hindre spekulative oppkjøp og ombygging av leiligheter for utleie til et uforsvarlig antall beboere. Hvorfor dette har tatt seks år, er en gåte, og vi kan bare spørre oss om regjeringen har hatt det litt vondt med å etterkomme Stortingets vilje, men i dag er vi her. Vi er glade for regjeringens forslag, men vi mener regjeringen kunne strukket seg lenger, og viser til vårt forslag om at det kun skal kunne bo to husstander i én boenhet.

I innstillingen adresserer vi regjeringens manglende ønske om å belyse utfordringene med at flere kjøper leiligheter der eier ikke planlegger å bo i boligen som kjøpes, men heller leie ut til andre. Tall fra SSB viser at andelen som eier egen bolig, synker. For Arbeiderpartiet er det et mål at flest mulig skal eie egen bolig.

Jeg vil til slutt gi en stemmeforklaring der Arbeiderpartiet melder at vi vil stemme for SVs forslag nr. 3, der vi, som SV, ønsker å få utredet muligheten til å foreslå endringer i lov eller regelverk for å sikre at boliger som bygges for eiermarkedet, ikke selges til kommersielle utleiere. Dette kan gi kommunene flere verktøy i verktøykassen for å sikre at de som ønsker å eie egen bolig, får mulighet til det. Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding i denne saken.

Så vil jeg gjerne gjøre salen oppmerksom på at det i denne saken foreligger en beriktiget versjon.

Torill Eidsheim (H) []: Det er om lag 4,2 millionar bygningar i Noreg, og denne proposisjonen omhandlar regelverket som har betyding for bruk og forvalting av desse. Det er både private og profesjonelle eigarar, byggenæring og offentlege myndigheiter som blir påverka av dette regelverket.

Regelverket skal sikre at byggverk er i forsvarleg stand, og at sikkerheit, helse og miljø blir vareteke. For å sikre ei god utnytting av ei mangfaldig og samansett bygningsmasse, må regelverket både gje rom for fleksibilitet og stille eit kravsnivå som lèt seg oppfylle i praksis.

Dagens regelverk har vist seg til tider å vere innvikla og vanskeleg å forstå. Det er noko som kan bidra til at bygningsmassen ikkje blir utnytta i sitt fulle potensial. Målet her er å leggje til rette for at bygningane er i bruk, at dei blir gjorde tilgjengelege, og at dei ikkje forfell.

Under Stortinget si behandling av Prop. 39 L for 2016–2017, eigarseksjonsloven, og Innst. 308 L for 2016–2017 vedtok Stortinget eit oppmodingsvedtak der regjeringa blei beden om å kome tilbake til Stortinget med eit heilskapleg lovforslag som vurderer dei ulike problemstillingane om hyblifisering både i eigarseksjonsloven og i plan- og bygningsloven. Oppmodingsvedtaket om hyblifisering blir følgt opp i denne proposisjonen, og det blir òg føreslått endringar i både eigarseksjonsloven og plan- og bygningsloven.

Målet med desse endringane er å motverke negative konsekvensar av hyblifisering, som dårleg bukvalitet og dårlege bumiljø. Forbetringar skal oppnåast ved at både kommunane og det enkelte sameiget får betre verktøy til å handtere og påverke omfanget av uønskt hyblifisering.

Som saksordføraren nemnde, føreligg det ein retta versjon av denne saka. Det var ved ein inkurie plassert eit avsnitt feil, slik at det framkom ei feil innstilling mot forslaget om sameiget sin rett til å gjere vedtak om bueininga si innvendige utforming av rom. Dette er no retta opp.

Avsluttingsvis: Som nemnt er det over 4 millionar bygningar i Noreg. Det er viktig å sikre butilhøve og stimulere til at vi sørgjer for ei oppgradering òg av desse bustadane.

Helge André Njåstad (FrP) []: Takk til saksordføraren for ein ryddig og grundig gjennomgang av ei sak som har som hensikt – høyrde eg – å gjera ting enklare. Eg veit ikkje om alle aktørane som les proposisjonen og den nye lova, føler at ting blir så veldig mykje enklare og mindre kompliserte. Eg trur vel heller at dette er med og skaper endå meir papir og endå meir som må gjerast. Men la no det liggja.

Eg er einig i det overordna, at me skal ha ein politikk som legg til rette for at folk skal kunna eiga sin eigen bustad, og der var saksordføraren inne på kjernen i problemet, at det blir bygd for lite og planlagt for lite. Hovudansvaret for det er vel delt mellom lokalpolitikarane i den byen som me er i no, hovudstaden, der saksordføraren sitt parti sit som byrådsleiar. Der blir det planlagt, regulert og bygd for få bustader. I mange kommunar blir det òg bygd og regulert for lite. Hovudproblemet for mange distriktskommunar er at staten og Statsforvaltaren gjer det vanskeleg for dei å realisera dei bustadene dei ønskjer, så det er eit overordna utfordringsbilete.

Når det kjem til denne saka konkret, er det to tema som har prega debatten. Det eine er innspel om universell utforming frå ulike organisasjonar. Eg trur det er viktig å understreka at me ikkje kan ha eit system der absolutt alle bustader skal vera tilrettelagde for absolutt alle. Det må vera mogleg å ha dagens bustadmasse utan å ha fordyrande krav overalt, noko som vil påleggja private eigarar enorme kostnader. Der er eg einig i den linja som regjeringa har lagt seg på, og ønskjer ikkje å gå i den retninga som SV antydar i merknader og forslag, at absolutt alt skal vera universelt utforma, for det vil bli veldig dyrt.

Så er det eit punkt der Framstegspartiet skil seg frå resten av komiteen og Stortinget. Det gjeld kva som er lov å gjera innanfor eigen seksjon i eit sameige. Der har me grunnleggjande respekt for den private eigedomsretten og meiner at det er den private eigaren av ein seksjon som skal bestemma korleis eiga leilegheit i ei eining skal utformast innanfor lov og forskrifter. Det vil vera feil å gje sameigestyret utvida fullmakter og rett til å bestemma innhaldet i eininga til ein privat mann eller dame, så me vil stemma imot dei forslaga som går på å flytta makt og myndigheit frå den private eigedomsretten over til eit sameige.

Elles støttar me dei lovendringsforslaga som ligg føre.

Heidi Greni (Sp) []: Regjeringen fremmer i denne proposisjonen flere forslag til lovendringer som skal tydeliggjøre eksisterende lovverk, forsterke tiltak mot hyblifisering samt gi kommuner og sameier bedre verktøy til å påvirke omfanget av hyblifisering.

Oppdeling av leiligheter til flere boenheter, såkalt hyblifisering, er et økende problem og medfører dårligere bomiljø og redusert bokvalitet. Når en boenhet blir til flere, medfører det en rekke utfordringer. Fellesområder, ventilasjon, brannsikkerhet mm. er ikke dimensjonert for å kunne serve så mange personer. Hyblifisering er ofte en enkel, men lite hensiktsmessig måte å skape husrom for flere personer på. Det må heller bygges mer.

En del av problemstillingen er at det i byområder er et omfattende oppkjøp av boliger der seksjonseier ikke bor selv, men driver omfattende og hyppig korttidsutleie gjennom Airbnb o.l. Flere sameier har allerede utfordringer med slik utleie – utleien fører til økt belastning på fellesområder, økt forbruk av fellestjenester, økt støy, økt fremmedgjøring i naboforhold samt økte kostnader til vedlikehold, administrasjon osv., og økte nabokonflikter og et mindre trivelig bomiljø.

Dette er en problemstilling det er viktig å følge opp videre. Derfor har flertallet fremmet forslag i dag om at bruken av bruksenheten ikke uten samtykke fra styret kan endres slik at det vil kreve en endring av felles installasjoner eller fellesareal for øvrig dersom bruken av alle bruksenheter endres på samme måte.

I vedtak kan det fastsettes at boligseksjoner ikke kan bygges om eller på annen måte fysisk tilrettelegges for utleie til mer enn to husstander innenfor én bruksenhet. Det betyr i praksis at leiligheten ikke kan endres vesentlig uten samtykke fra styret. Det er en oppfølging av anmodningsvedtak i Innst. 308 L for 2016–2017.

Videre utvides kommunens adgang til å gi unntak for tekniske bestemmelser, noe som er en positiv endring som fører til at kommunene får større adgang til lokalt tilpassede løsninger. Det bygger på lokalkunnskap og det styrker lokaldemokratiet. Senterpartiet presiserer at det er en forutsetning i loven at unntakene som gis, vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. De forutsetningene må ligge til grunn for all boligbygging og utvikling.

Til slutt til debatten om universell utforming. Etter min mening svekker ikke denne lovendringen kravet til universell utforming, da den allerede er godt ivaretatt bl.a. i byggteknisk forskrift TEK-17.

Videre viser vi til Innst. 47 S for 2020–2021, der Senterpartiet fremmet en rekke forslag om å ivareta universell utforming.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Først til den delen av lovendringene som handler om bolig. SV er helt enig med Arbeiderpartiet når det gjelder hyblifisering.

Litt til debatten om eiendomsrett til egen bolig: Ja, det er viktig, men når man bor i sameie eller borettslag, vil en endring som hyblifisering og oppdeling, der det plutselig blir veldig mange inne i leiligheter som egentlig er beregnet til familieleiligheter, selvfølgelig påvirke andres eiendom og ikke bare forringe bokvaliteten, men kanskje også til og med belaste infrastrukturen i bygget. Så det er veldig viktig at vi får strammet inn på det.

Vi mener at regjeringen ikke går langt nok. Når det gjelder å få utredet en mulighet til å kunne si at boliger som er bygget til eie, skal brukes i eiemarkedet, er det kjempeviktig, for jeg har sett noen eksempler nylig, der OBOS solgte en boligblokk til et kommersielt utleieselskap. Da vil det være kommunen som skal regulere hvor mye som skal være leie og hvor mye som skal være eie. Da kan man få en bra miks.

Så til debatten om universell utforming. Hele Stortinget har fått henvendelser nå fra funksjonshemmedes organisasjoner. De er enig med SV og ser at disse endringene som legges inn fra regjeringens side nå, kan svekke kravene til universell utforming. Det er fordi man på en måte legger seg på en tolking der man kan virkeliggjøre universell utforming gjennom tilrettelegging og individuell tilpassing, og det er å snu prinsippet på hodet. Det er et sterkt behov for at vi nå i alt vi gjør, faktisk legger til rette for at det er universelt utformet. Det er ikke bare for funksjonshemmede, for de fleste av oss vil i løpet av livet trenge at ting er tilrettelagt. Det er mer enn nok arealer i dette samfunnet som ikke er tilgjengelig og tilrettelagt. Vi trenger ikke mer av det. Vi trenger å sørge for at alt nytt vi gjør nå, faktisk holder den standarden framover. Da er det ikke riktig verken å endre formålsparagrafen eller å åpne opp for mer kommunale dispensasjoner, slik som flertallet nå gjør.

Så hører jeg at alle sier at de har ment at dette ikke er en svekkelse, og jeg er jo glad for det. Men det betyr at vi er nødt til å følge med nå og ikke ha en generell aksept for at vi fortsetter å bygge ting som ikke er universelt utformet. I boligsektoren er det veldig viktig fordi det er så store deler av boligmarkedet som ikke er tilgjengelig for folk som trenger f.eks. universell utforming som standard. For oss andre er ikke universell utforming et problem, og heller ikke så dyrt som noen påstår at det er.

Jeg tar opp SV og Arbeiderpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torhild Bransdal (KrF) []: Dette er en samleproposisjon som omhandler litt ulikt av justeringer og lovendringer i lovverket. Jeg vil konsentrere meg om de endringene som gjøres med tanke på å forhindre uheldige konsekvenser av hyblifisering. Det er et nyord som dukket opp i forrige stortingsperiode, og som beskriver at leiligheter kjøpes opp og deles opp i mindre enheter som hybler, ofte med tanke på korttidsansatte tilreisende arbeidskraft i f.eks. bygge- og anleggsbransjen. Det er ikke noe galt med tilreisende arbeidskraft og pendlere som må innlosjeres en plass, men vi forstår at det byr på utfordringer i et borettslag når en leilighet som var tiltenkt å være én boenhet, deles opp i tre eller fem. Da forrykkes liksom balansen, og selv om de impliserte menneskene er helt ok, er det et faktum at bolig- og bofellesskapet i blokka er blitt til noe helt annet.

Denne proposisjonen legger opp til å motvirke negative konsekvenser av hyblifisering, som dårlig bokvalitet og bomiljø mv. Dette skal oppnås ved at både kommunene og det enkelte sameiet får bedre verktøy til å håndtere og påvirke omfanget av hyblifisering. Det foreslås lovendring i både eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven som redskaper for dette. Dette er også en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak i Stortinget.

I eierseksjonsloven foreslår regjeringen å innta en ny regel som fastsetter at bruksenheter ikke kan bygges om eller på annen måte tilrettelegges som bolig for flere personer enn det som er vanlig for bruksenheter med tilsvarende størrelse og romløsning, uten at seksjonseier først har fått samtykke fra årsmøtet med to tredjedels flertall. I plan- og bygningsloven foreslås at det gis hjemmel til å vedta bestemmelse om oppdeling av boenhet til hybler både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan.

Begge deler er god justering av lovverket og balanserer godt det som er det prinsipielle i disse spørsmålene. Det hele koker nemlig ned til å finne det riktige balansepunktet mellom eiers rettigheter og fellesskapets påvirkning og påføring av ulempe for andre. Dette er en av kjernegrensegangene i politikken generelt og har ofte slagside den ene eller den andre veien, ut fra hvilken isme de ulike partiene er mest knyttet til. Det ser vi også i denne innstillingen.

Vi som kristendemokratisk sentrumsparti er tilfreds med løsningen som er funnet. Det koker ned til at eiendomsretten er sterk i Norge og skal være det, men i det øyeblikk min frihet fører til problemer eller går ut over andre, må det politikk til for å sikre balansen. I hverdagslivet løses ofte slike utfordringer med alminnelig folkeskikk – takk og pris! – men når det er så sterke økonomiske sider i saken som det er knyttet til bolig, må det store fellesskapet som denne forsamlingen representerer, lage kjøreregler. Jeg er glad for at flertallet er med på dette, så får vi se når det har virket en stund om dette blir formålstjenlig.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Nikolai Astrup []: Regjeringen vil gjøre det lettere å bruke, vedlikeholde og modernisere eksisterende bygg slik at folk kan benytte byggene etter egne behov og ønsker. Hvis man vil endre boligen eller bygget sitt, kan det være vanskelig å vite hvilke regler og krav som gjelder. I tillegg må man ofte oppfylle tekniske krav som er beregnet for nybygg, og mange eiere har erfart at det er både vanskelig og kostbart å få til. Dette vil regjeringen rydde opp i. Derfor har vi foreslått enklere regler ved endring på boliger og bygg. Proposisjonen går ut på å tydeliggjøre hva slags arbeid som er omfattet av plan- og bygningsloven, og hvilke krav som gjelder. Kommunene skal få større adgang til å gi unntak fra tekniske krav så lenge sikkerhet, helse og miljø er godt ivaretatt.

Det er bedre at bygg oppgraderes til bedre standard enn at de ikke endres og i verste fall står tomme og forfaller. Vi har også foreslått å gjøre det enklere f.eks. å bruksendre en hytte til bolig, eller å ta i bruk et tomt lokale til noe nytt og verdiskapende. Regjeringen foreslår også endringer som skal hindre at bygg er farlige eller sjenerende for omgivelsene, f.eks. etter naturskade, ulykke eller manglende vedlikehold. Kommunens muligheter til å gi og få gjennomført pålegg blir flere og tydeligere.

Etter lovens formålsbestemmelse skal prinsippet om universell utforming ivaretas i planlegging og byggesaksbehandling. Regjeringen foreslår å inkludere hensynet til tilgjengelighet i bestemmelsen, som er kravet som gjelder for boliger. Det har vært tatt opp i denne salen, bl.a. fra representanten Andersen, at man er bekymret for om dette er en svekkelse av regelverket slik det er, men det er viktig å presisere at lovforslaget ikke endrer gjeldende krav til universell utforming og tilgjengelighet.

Mindre og rimeligere hybler kan være en god løsning for bl.a. studenter. Samtidig kan oppdeling av boenheter i hybler, det vi kaller for hyblifisering, føre til dårligere bomiljø, mer støy og redusert brannsikkerhet. Uønsket hyblifisering hindrer kommunene i å styre utviklingen i boligmassen. Regjeringen foreslår derfor lovendringer som vil gi både kommunene og sameiene bedre verktøy for å styre hyblifisering – kommunene gjennom planer og sameiene gjennom vedtak på årsmøtet.

Et flertall i komiteen har fremmet et forslag om et tillegg i eierseksjonsloven § 25. Forslaget er ikke utredet og vil kunne føre til uklarhet om hvilke regler som gjelder, både fordi man ikke har definert hva «en husstand» er – og dermed kan komme i konflikt med f.eks. studentkollektiv, som man ønsker fortsatt å kunne ha – og fordi det potensielt vil være konflikt mellom styre og årsmøte i forslaget slik det nå ligger. Der vi har foreslått at årsmøtet skal ha bestemmende makt, ligger det i tillegg at det er styret som skal ha denne makten, og det kan føre til en uklar rettstilstand. Jeg mener uansett at regjeringens forslag er nok til å møte utfordringene med hyblifisering. Takk for oppmerksomheten.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: I seks år har vi purret og purret på regjeringen for at statsråden skulle legge fram forslag der sameiene skulle få større mulighet til å hindre spekulative oppkjøp og ombygging av leiligheter for utleie til et uforsvarlig antall beboere.

Det må være lov til å undres over hvorfor det har tatt seks år å etterkomme Stortingets vilje. I høringsrunden knyttet til forslagene om hyblifisering har flere pekt på utfordringer knyttet til dårlige og lite stabile bomiljøer som følge av gjennomtrekk, mange beboere per boenhet samt økt brannrisiko. Hvorfor har regjeringen brukt så lang tid på til fulle å etterkomme vedtaket fra Stortinget? Har det vært liten vilje i regjeringskontorene til å bidra til mer stabile og mindre brannfarlige bomiljøer?

Statsråd Nikolai Astrup []: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, og i dag er dagen kommet. Men fra spøk til alvor: Dette er kompliserte juridiske problemstillinger. Jeg skulle selvfølgelig gjerne sett at vi hadde klart å legge frem dette tidligere.

Det skal også sies at det i det siste har vært andre, koronarelaterte problemstillinger som nok har måttet prioriteres foran dette, så det har vært noe forsinket. Jeg er enig i at det har tatt for lang tid, men nå er vi her, og det er det jo grunn til å glede seg over.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Ja, jeg er enig i det.

I innstillingen adresserer vi regjeringens manglende ønske om å belyse utfordringen med at flere kjøper leiligheter der eier ikke planlegger å bo i boligen som kjøpes, men heller leier ut til andre. Tall fra SSB viser jo at andelen som eier egen bolig, synker. For Arbeiderpartiet er det et mål at flest mulig skal eie egen bolig. Boligprisveksten har økt dramatisk det siste året, og ungdom må låne mye mer enn min generasjon måtte for å kjøpe sin første bolig, og flere må nå leie bolig.

Hva gjør egentlig regjeringen for å få opp boligforsyningen? Er det noen konkrete endringer på gang, eller vil regjeringen bare fortsette å skyve alt ansvar over på kommunene uten å drive noen politikkutvikling selv for å få opp boligforsyningen?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det er viktig å minne om at det faktisk er kommunene som har ansvaret for å regulere og legge til rette for boligbygging, ikke regjeringen. Men vi skal selvfølgelig gjøre vårt for å bidra til at kommunene kan gjøre en så god jobb som mulig på dette området. Blant annet har vi systematisk gjort et arbeid for å gjøre det enklere og billigere å føre opp nye boliger, forenklet regelverket, unntatt en rekke tiltak fra søknadsplikt, noe som frigjør kapasitet hos plan- og bygningsetatene. Men det er klart at når det tar fire og et halvt år å få frem en reguleringsplan i f.eks. Oslo kommune, tar det også tid å få bygget. Det er det vanskelig for regjeringen å gjøre noe med, men det vi gjør, er å bidra med f.eks. digitale verktøy som skal sette kommunene i stand til å saksbehandle raskere og dermed også få planene frem raskere.

Det er en utfordring at boligprisene går opp, men det er viktig å understreke at åtte av ti bor i sin egen bolig i Norge. De eier den selv. Det er bra, men vi må selvsagt bidra til at det blir enklere også for unge mennesker å komme seg inn på boligmarkedet.

Heidi Greni (Sp) []: For Senterpartiet er det uaktuelt å være med på en svekkelse av kravet til universell utforming, så når vi går for innstillingen, er det med en forståelse av at denne endringen ikke fører til et dårligere vern når det gjelder universell utforming. Statsråden var inne på det i innlegget sitt, men jeg vil gjerne at statsråden nok en gang bekrefter at dette ikke er en svekkelse av kravet om universell utforming, og at han kan gå litt dypere inn i hvorfor vi kan være trygge på at det kravet står ved lag.

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg kan forsikre representanten om at proposisjonen ikke endrer de konkrete kravene til universell utforming og tilgjengelighet som gjelder i dag. Å tilføye hensynet til tilgjengelighet i lovens formålsbestemmelse vil ikke svekke krav om hensyn til universell utforming og samfunnsmessig likestilling eller være i strid med menneskerettighetene. Tilføyelsen skal fremheve at også tilgjengelighet i bolig er viktig, og det mener jeg sånn sett er en god tilføyelse med tanke på det representanten er opptatt av. Det er altså ingen svekkelse av de kravene som gjelder i dagens lovgivning, i det forslaget som behandles i dag.

Karin Andersen (SV) []: Jeg tror dessverre det er det, og det har de funksjonshemmedes organisasjoner påpekt, både da forslaget var ute på høring og nå, og de er helt tydelige på det. Problemet er at det står at prinsippet om universell utforming skal «ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet». Det er det som er problemet. Da tolker man et mye mer omfattende begrep, som er universell utforming, slik at det kan ivaretas gjennom noe som er mye mindre, og som er tilgjengelighet. Ser ikke statsråden sjøl at det er en endring, altså at man sier at universell utforming er prinsippet, men når det gjelder boliger, skal det ivaretas på en mye mer begrenset måte? Det vil selvfølgelig svekke kravet til universell utforming, ikke styrke det, fordi man legger en tolkning i begrepet som er begrensende.

Statsråd Nikolai Astrup []: I mitt svar til representanten Greni fastslår jeg at denne proposisjonen ikke endrer de konkrete kravene til universell utforming og tilgjengelighet som gjelder i dag. Her er stikkordet «i dag». For det er ikke og har aldri vært slik at det har vært et krav om universell utforming for alle boliger i Norge. Det har vært et krav om tilgjengelighet. Det videreføres uforandret. Kravet til universell utforming videreføres uforandret. Den eneste forskjellen er at man tar det kravet som allerede gjelder til tilgjengelighet i boligene, inn i lovens formålsparagraf. Sånn sett synliggjør man at dette er viktig, men kravet forblir det samme som det har vært hele tiden, og det er altså ingen endring i rettstilstanden.

Vi er helt enige om viktigheten av universell utforming som gjelder i dag for arbeidsbygg og publikumsarealer i offentlige bygg og for enkelte utearealer, og det må vi selvfølgelig fortsette å jobbe med hver eneste dag.

Karin Andersen (SV) []: Jo, problemet gjenstår fordi man her legger inn en begrensende definisjon av hva universell utforming skal være, og det betyr at man legger inn at det blir en definisjon som kommer til å bli styrende framover. Men vi får se. Vi må følge med på dette.

Jeg har enda et spørsmål til statsråden, og det handler om det forslaget SV har fremmet om å utrede muligheten for at plan- og bygningsloven skal kunne sikre at boliger som bygges for eiemarkedet, ikke selges til kommersielle utleiere. Det er et redskap som kommuner burde ha for å kunne sikre seg at det blir nok boliger i eiemarkedet, for en viktig del av markedet er jo at det finnes boliger der. Det gjør ganske mye med prisen hvis de som er profesjonelle eiere, kan kjøpe opp de boligene som er bygd til eiemarkedet, for de har mulighet til å presse priser, og det blir færre boliger i eiemarkedet.

Ser statsråden at det kunne være bra om kommunene hadde en slik mulighet?

Statsråd Nikolai Astrup []: Når det gjelder det første som representanten tok opp, det at vi nå fremmer en begrensende definisjon av universell utforming som gjelder for boliger, er ikke det riktig, for den definisjonen har vært der hele tiden. Det er altså ingen forandring. Det eneste er at vi synliggjør at dette er viktig i boliger, men det kravet gjelder jo, som det alltid har gjort, for boliger. Det er altså ingen endring i det, og det er ingen grunn til å bekymre seg for det, så jeg kan berolige representanten på det punktet.

Så ser vi på hvilke muligheter kommunene skal ha til å regulere for ulike formål, utover det de har i dag, bl.a. om man skal ha muligheten til å regulere en større andel sosiale boliger, utleieboliger i den forstand. Når det gjelder et forbud mot profesjonelle utleiere, er jeg usikker på om det tjener en hensikt, slik representanten tar til orde for, for vi er jo tjent med at de som må leie, har et profesjonelt marked å forholde seg til, og at det ikke kun er privatpersoner som leier ut.

Karin Andersen (SV) []: Men det er ikke det dette forslaget går ut på. Det går ikke ut på et forbud mot profesjonelle utleiere. Det går ut på at en kommune kan si i reguleringsbestemmelser at boliger som er bygd for eie, skal være for eie, og da kan man også regulere for profesjonelle eiere eller private eiere. Det vil også være en mulighet til utleie. Spørsmålet er bare om statsråden ser at det kan være et virkemiddel som kommunene trenger når det er knapphet på arealer. Det som virkelig trengs, er at det er nok eieboliger også i markedet til at det kan få en viss virkning på prisen. Det har ikke noe å gjøre med om utleier er profesjonell eller ikke.

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg tolket «kommersielle utleiere» som «profesjonelle». Men det er klart at hvis det er slik at en privatperson, f.eks. representanten Andersen, kjøper seg en leilighet i Oslo med tanke på å bo der, og så må representanten Andersen i en periode bo et annet sted, er det kanskje for rigid at det da ikke skal være mulig å leie ut den boligen. I så fall må et slikt forslag avgrenses veldig tydelig, slik at det ikke får utilsiktede konsekvenser.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Jan Bøhler (Sp) []: Denne saken henger sammen med den forrige saken vi behandlet i Stortinget i dag, nemlig områdesatsingene, for det er i de samme områdene hvor vi har problemer med at hyblifisering skaper dårligere bomiljøer. At vi får oppkjøp av leiligheter og inndeling i mange hybler, er en stor belastning på nærmiljøet på ulike måter, på alt fra infrastruktur til det sosiale miljøet, dugnadsinnsats osv.

Beskjeden om dette har kommet nedenfra. Dette er et av de beste eksemplene vi har, de vedtak som fattes her i dag, på spørsmål som tas opp av befolkningen. Når det gjelder hyblifisering, var det flere representanter fra flere partier på Stortinget som var på folkemøte på Rommen i Groruddalen høsten 2014, hvor bevegelsen med å ta opp disse spørsmålene startet. Selv jobbet jeg med interpellasjon i Stortinget, det kom representantforslag fra oss, og regjeringen kom med sitt forslag til ny eierseksjonslov – det er referert til anmodningsvedtak fra behandlingen av det.

Jeg var saksordfører for eierseksjonsloven den gangen vi behandlet den i Stortinget. Det som det bar preg av, var at regjeringen i første omgang den gangen – det var statsråd Sanner som hadde saken da som kommunalminister – nølte med å ta stilling, men var med på noen forslag som man skulle be regjeringen å vurdere. Ett av de forslagene kommer det da endelig tilbakemelding på i dag.

Men jeg vil også si at forrige kommunalminister, kommunalminister Mæland, fremmet et forslag som er viktig. Regelen om at man bare kan kjøpe opp to leiligheter i ett sameie, ble omgått så mye at det ble lagt fram et forslag som vi behandlet her i Stortinget, om en innstramning av denne regelen, slik at én person f.eks. ikke kan delta i flere AS-er, opprette flere AS-er og kjøpe opp flere boliger, eller at slektninger kan kjøpe opp flere boliger, altså at det er felles interesser, eller ulike andre metoder som ble brukt til å omgå den regelen. Vi så f.eks. i området nord i Groruddalen at det var noen som eide opptil ti leiligheter, og kanskje mer enn det, som bare ble brukt til utleie ved oppdeling i mange hybler i ett sameie. Så det er også gjort en viktig innstramning i muligheten til å kjøpe opp leiligheter i sameiene. Det er flott hvis statsråden kunne være obs på også kontrollen med vedtaket og de nye reglene, om de iverksettes.

Så vil jeg si til slutt når det gjelder hyblifisering, at det er viktig å være obs på at dette også er et problem i villastrøk, ikke bare i sameier, hvor man kjøper opp villaer og deler dem opp i mange hybler. Jeg tror at de forslagene som ligger her i plan- og bygningsloven, kan gi kommunene bedre redskaper for å gjøre noe med det, men det er en del av denne problemstillingen som også vil melde seg med økt tyngde.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Som allerede nevnt, mener også Arbeiderpartiet at når det gjelder utvidelsen av formålsparagrafen til plan- og bygningsloven, vil den foreslåtte endringen ikke medføre et redusert kravsnivå for tilgjengelighet i boliger, men være en tydeliggjøring av dagens formålsparagraf. Dermed får vi med dette forslaget en klargjøring av dagens rettstilstand. Vi mener videre det er viktig at arbeidet med forskrift for universell utforming kommer på plass.

Jeg vil også vise til Arbeiderpartiets merknader og forslag i ulike sammenhenger her i Stortinget. Vi har fremmet en rekke forslag for satsing på universell utforming. Vi har fremmet forslag om at regjeringen skulle legge fram en handlingsplan for et tilgjengelig Norge i 2025 og et universelt utformet samfunn innen 2035, inkludert en konkret plan for finansiering. Vi har også fremmet forslag om at Stortinget skal stille seg bak målet om at alle barn skal kunne gå på sin nærskole innen 2030, og ba regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legge fram en plan for Stortinget for hvordan regjeringen med konkrete virkemidler skal følge opp veikart for universelt utformet nærskole 2030 – for å nevne noen av forslagene vi har vært med på å jobbe fram her i Stortinget i denne perioden.

I juni 2008 behandlet Stortinget et forslag fra regjeringen Stoltenberg om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Videre la regjeringen fram en handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet i mai 2009. Regjeringen Stoltenberg viste der til at den daværende regjeringens visjon var at Norge skulle være universelt utformet nettopp innen 2025. Regjeringen Stoltenberg viste til at målet var ambisiøst, men mulig. Handlingsplanen viste hvordan daværende regjering ville legge grunnlaget for å oppnå denne ambisjonen gjennom ulike tidsfastsatte mål og tiltak i ulike sektorer.

Mye tid har gått tapt med regjeringen Solberg i dette arbeidet, og tidsfristen for et universelt utformet Norge ble fjernet. Men vi har foreslått en fornyet frist, og den er i 2035. Mye må utredes og ny politikk utvikles skal vi nå målet om et universelt utformet Norge i 2035.

Torill Eidsheim (H) []: I lys av debatten her i dag er det viktig å understreke at det er heilt vesentleg at vi vidarefører dei høge ambisjonane vi har på område som inkluderer utbygging av bustader, infrastruktur og uteområde, og at vi sørgjer for ei god etterleving av regelverket om tilgjengelegheit og universell utforming.

Det gjeld ei plikt til universell utforming for dei delane som er retta mot allmenta etter likestillings- og diskrimineringslova § 17. Det betyr at alle nye byggverk for publikum og arbeidsbygningar skal vere universelt utforma etter dagens krav i TEK17. For alle nye møtelokale vil omsynet til universell utforming framleis vere godt vareteke.

Eg har merka meg at i debatten i dag kan det synast som om representanten frå SV legg til grunn at det i dag er eit krav om at bustader skal vere universelt utforma. Det må kome av ei misforståing. Plan- og bygningslova har ikkje og har heller aldri hatt eit krav om at bustader skal vere universelt utforma, men det er eit tilgjengelegheitskrav som er gjeldande for bustader. Kravet om universell utforming gjeld i hovudsak publikums- og arbeidsbygg og uteområde av ulike dimensjonar.

Denne proposisjonen endrar ikkje dei tilgjengelegheitskrava som i dag er i byggteknisk forskrift, og vil heller ikkje medføre eit redusert kravsnivå for tilgjengelegheit i bustader.

Karin Andersen (SV) []: Arbeidet med et universelt utformet Norge går altfor seint, og noe av det første denne regjeringen gjorde, var å fjerne tidsfristene for at det skulle være mulig. Så er det diskusjonen om formålsparagrafen i denne loven.

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at alle funksjonshemmedes organisasjoner som har jobbet med dette, oppfatter det som at man nå stadfester en definisjon av universell utforming på en begrensende måte, og at det vil endre situasjonen og på en måte legge et nivå og en list for universell utforming som er mye lavere enn det vi burde ha. Jeg har ikke sagt at dette har stått som et krav til boliger før, men nå stadfester vi at det heller ikke i framtida skal være noe krav om det knyttet til boliger. Det burde det bli. Man burde heve standarden framover og sikre at flere boliger faktisk blir universelt utformet og tilgjengelig for markedet for dem som har ulike typer funksjonsnedsettelser – enten gjennom livet eller medfødt.

Problemet er at man på en måte tar et skritt tilbake og definerer universell utforming som tilgjengelighet. Det er hovedproblemet. Jeg vil bare si at alle partier har fått dette brevet der organisasjonene samstemt går imot dette fordi de opplever at det blir svekket. De erfaringene de har, tror jeg vi skal merke oss, for de sliter med dette rundt omkring i alle kommuner, knyttet til alle bygg. Det går forferdelig sakte, og det er for mange steder også slik – sjøl der kravene er enda tydeligere – at man enten hopper bukk over det, eller ikke har nok kompetanse til å gjennomføre det tilstrekkelig. Det er ikke en bra måte å utvikle et samfunn på, for hvis samfunnet blir universelt utformet, vil det være en kjempefordel for oss alle sammen på alle samfunnsområder.

Til slutt til dette forslaget om å gjøre endringer i plan- og bygningsloven, slik at boliger som er bygget for eiemarkedet, kan reguleres slik at de forblir i eiemarkedet. Problemet er at det er for få eieboliger i markedet. Hvis man da tillater at profesjonelle oppkjøpere kan kjøpe opp hele blokker, vil de som trenger en bolig, være avhengig av å måtte leie – til like høy pris og aldri komme seg inn i boligmarkedet, rett og slett fordi det har vært noen der og tatt unna de boligene man skulle kunne kjøpe, begynne å eie sjøl og betale ned på sin egen eiendom.

Jeg synes dette burde være et forslag vi vedtok enstemmig, for jeg hører alle sier at de ønsker at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Det er grunnen til at dette forslaget blir fremmet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel