Stortinget - Møte tirsdag den 13. april 2021

Dato: 13.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 313 S (2020–2021), jf. Dokument 8:100 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 14 [18:41:20]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Sandra Borch, Ole André Myhrvold, Willfred Nordlund og Åslaug Sem-Jacobsen om mindre bruk og kast (Innst. 313 S (2020–2021), jf. Dokument 8:100 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Else-May Norderhus (A) [] (ordfører for saken): Jeg har skjønt at å være president på Stortinget er å lese og snakke fort. Det gjorde i hvert fall presidenten her tidligere da hun skulle gå gjennom klimaplanforslagene. Det gikk unna, skal jeg si deg!

I februar 2018 hadde energi- og miljøkomiteen sin første stortingsmelding til behandling i denne perioden, og det var «Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulærøkonomi». Det var veldig bra, mye av det som kom fra regjeringen som handlet om avfall som ressurs, men så var det også slik at komiteen reagerte på at det som handlet om sirkulærøkonomi, var mer en situasjonsbeskrivelse enn konkrete, helhetlige tiltak.

Da var det viktig å få sendt en melding tilbake til regjeringen om at her trengs det mer satsing, og det gjorde vi. Vi bestilte egentlig en sirkulærøkonomistrategi fra regjeringen, som så langt har latt vente på seg. Vi ser at det er et viktig mulighetsrom for å satse på både næringsutvikling, å skape nye arbeidsplasser og jobbe mer bærekraftig for å ta vare på kloden vår og miljøet, og det er viktig å få klarhet i hvordan Norge skal jobbe med dette framover.

EU har laget sitt program. Det kom i mars 2020 og er en viktig plan med hensyn til sirkulærøkonomi, og nabolandene våre har også gjort en viktig jobb med dette. Nå er vi da i april 2021 og venter fortsatt på at nasjonen Norge skal kunne få vedtatt en skikkelig offensiv strategi på dette området, og jeg tror det er i påvente av det at Senterpartiets representanter faktisk har kommet med et forslag til Stortinget nå, som vi skal behandle her i dag. Det omhandler offentlig sektor, hvor man skal kunne fokusere mer på gjenbruk i forbindelse med anskaffelser, på reklamasjonsrett og på en anskaffelsesstrategi som skal bidra til mindre transport og ressursbruk, og på lokale, regionale og nasjonale leverandører innenfor denne sektoren. De offentlige innkjøpene er på over 520 mrd. kr i sum, så det er jo en god mulighet til å bruke vår innkjøpsmakt til å påvirke markedet til å stille strengere krav på dette området.

Komiteens flertall består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, som i komiteens tilrådning har ni forslag som gjelder gjenbruksprofil.

Til slutt vil jeg ta opp forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Else-May Norderhus har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Aase Simonsen (H) []: Hvis vi skal nå våre mål om å bli et lavutslippssamfunn, vil det være helt nødvendig å få til verdiskaping som er bærekraftig, når det gjelder både forbruk og produksjon av varer og tjenester.

Økt velferd blant stadig flere mennesker i verden har gitt oss økt forbruk og mye mer bruk og kast, og alt dette bidrar til et stadig større press på jordens bæreevne. Regjeringen er godt i gang med sitt arbeid med å legge til rette for bærekraftig verdiskaping og utvikling gjennom den kommende strategien om sirkulær økonomi, der mindre bruk og kast innen flere områder er et mål. Forslagene som er fremmet i denne saken, om at det offentlige skal gå foran og være en drivkraft for endringer og innovative løsninger, er tiltak som allerede inngår i arbeidet med regjeringens strategi. Det er et strategiarbeid som er en direkte oppfølging av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, der målet er å redusere klimafotavtrykket fra produksjon og forbruk, samtidig som det er et mål at innslaget av sekundære råvarer skal øke.

Det er viktig for et lite land som Norge at vi samarbeider med EU også på dette området, nettopp for å kunne stå mye sterkere i arbeidet for å fremme felles europeiske regler som omhandler krav til hele livsløpet – eller fotavtrykket – til varer.

Høyre er enig i at det offentlige skal gå foran og stille krav. Det er også sant at det per i dag er lovfestet at offentlig sektor skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning, og at den fremmer klimavennlige løsninger.

Så finnes det ikke per i dag noen spesifikk instruks for gjenbruk av møbler og inventar i det offentliges eie, men vi er kjent med dagens praksis, der det gjennomføres grundige vurderinger omkring gjenbruk av innbo og inventar når man skal flytte, om det skal bygges nytt eller om man skal oppgradere lokalene.

Det betyr mye for oss alle at de produktene vi kjøper, holder god kvalitet over lang tid, og at det er mulig å spore informasjon om levetid og hvorvidt produktet lar seg reparere. Det er på den måten vi som forbrukere kan påvirke. Nettopp derfor vil arbeidet med reglene som omhandler reklamasjon og bevisbyrde for selger, være viktige når vi skal gjennomføre EUs direktiv om forbrukerkjøp i norsk rett.

Høyre mener at det er både riktig og viktig med et godt samarbeid med EU, slik at vi er mange som står samlet for å påvirke i riktig retning. Vi tror at det samarbeidet og arbeidet med vår egen nasjonale strategi for sirkulær økonomi vil bidra godt til at Norge skal nå sine mål i klima- og miljøpolitikken.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Dette er en debatt som egentlig er veldig interessant, for vi er alle sammen imot forsøpling, at man kaster ting i naturen, eller at man bruker opp råstoff og overforbruker kloden. Det er ikke noe noen her inne ønsker.

Grunnen til at vi forbruker mer, er helt åpenbart at vi er blitt rikere – heldigvis. Samtidig har Norge gode ordninger for retur og avfallshåndtering. Vi misbruker ikke våre naturressurser, og produkter kan ofte leveres inn der de er kjøpt, gå til gjenvinning, osv. I det offentlige er det viktig at vi har gode og fornuftige ordninger. Vi bruker skattebetalernes penger, og de skal ikke misbrukes. Det er viktig å gjenbruke der det går an, der det er naturlig, og der det passer seg sånn.

Ellers er det viktig med sterke forbrukerlover som gjør at man ivaretar forbrukeren på en god måte. Og så må man kunne sammenligne produkter med forskjellig kvalitet, osv. For eksempel har vi en sterk garantiordning som gjør at et produkt kan ha en sterkere garanti i Norge enn andre steder. Videre jobbes det kontinuerlig med sirkulærøkonomi. Fremskrittspartiet har vært med på å vedta en plan for det. Vi imøteser regjeringens arbeid med det og kommer til å stille krav til det når det kommer til Stortinget.

Vi må likevel erkjenne at folk i Norge i 2021 kjøper nye produkter. Det er helt vanlig at produkter som en sykkel, en tilhenger, fotballsko, en drill eller hva det måtte være, er noe man gjerne kjøper alene, og noe man har lyst til å eie, ikke som en del av et spleiselag eller en timeshare-ordning med nabolaget, som Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne foreslår. For Fremskrittspartiet er det åpenbart at det ikke er skattebetalernes oppgave å være med og dele fotballsko og muttertrekkere med ofte godt bemidlede mennesker. Når det er sagt, vil jeg ikke at det skal bli misforstått som at Fremskrittspartiet er imot en ordning som har en sosial innretning rettet mot barn og unge, der man låner ut sportsutstyr til dem som ikke har råd. Det er en ordning som Fremskrittspartiet bl.a. har styrket i regjering.

Grunnen til at man ikke reparerer ting i butikk lenger i dag, er jo at man har et kostnadsnivå som er skyhøyt. Da snakker jeg ikke om kostnadsnivået i Kina, for der åpner de jo kullkraftverk og fabrikker på løpende bånd og spyr CO2 rett ut i atmosfæren, noe de fleste klimapartiene i Norge ikke bryr seg så mye om når det er snakk om kostnadsnivået i Norge. Derfor bør vi slutte å pålegge norske bedrifter avgifter som deres konkurrenter i utlandet ikke har, og som igjen driver prisene opp.

I forrige uke diskuterte vi bl.a. klimaplanen, som vi har stemt over i dag, der Fremskrittspartiet bl.a. sa nei til en CO2-avgiftsøkning som ville gitt en håndsrekning til kinesiske fabrikker.

Ellers ser jeg fram til en god debatt om sirkulærøkonomi i dag.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Vi har akkurat behandlet klimameldingen. Noe som har blitt veldig åpenbart, er at vi dessverre ikke alltid ser ting i sammenheng, slik vi kanskje burde. Klima blir behandlet for seg, energi blir behandlet for seg, og regjeringen har egentlig varslet at vi skal få en melding om sirkulær økonomi, som også behandles for seg. Samtidig øker presset på naturressursene sterkt. Det er viktig klimapolitikk at ressursene brukes og gjenbrukes mest mulig effektivt.

Forbruk og varer og tjenester utgjør i sum hovedårsaken til de klima- og miljøutfordringene verden står overfor. Mengden produkter hver husholdning og person forbruker, øker, og den samlede størrelsen på ressursforbruk og avfallsmengde i samfunnet øker i takt med forbruksmønsteret. I min tidligere jobb i en av dagligvarekjedene mener jeg å ha hørt at det hvert tolvte minutt gikk en container fra Kina til det norske forbruksmarkedet. Det sier litt om størrelsene vi snakker om her.

Vi har gjort det vanskelig å gjøre kloke, klimavennlige valg når forbrukere velger å kjøpe nye produkter framfor å reparere den brukte varen. Ofte er det både billigere og enklere å kjøpe nytt, eller teknologi og design har utviklet seg, noe som gjør at man må kjøpe nytt. Hvis man skal klare å vri forbruksmønsteret, trenger man positive virkemidler som påvirker det. Det trengs økt kunnskap og informasjon som fremmer forbrukermakten, og som gjør det mulig for forbrukerne å ta bærekraftige valg. Vi må hjelpe forbrukerne til å sette sirkulær økonomi foran økt forbruk, bl.a. ved å øke kunnskapen om produktinformasjon, reklamasjon, gjenbruk, reparerbarhet og materialgjenvinning.

Forbrukerne må også vite at det er mulig å stille krav om kvalitet og holdbarhet. Det er gjort ganske klart, bl.a. gjennom NRK-serien Sløsesjokket, at vi har sovet i timen når det gjelder måten vi bruker og forbruker ressursene våre på. Det kom ganske klart fram at det er et behov for å endre regelverket slik at et produkts levetid øker. Det kan vi selvfølgelig gjøre på flere måter, bl.a. gjennom bedre design, teknisk standardisering, kostnadseffektive reparasjonsmuligheter og krav om mer tilgjengelige deler. For forbrukerne vil det være viktig bl.a. med økt reklamasjonsfrist for varer kjøpt i butikk og på nett, at holdbarhet og tilgang på reservedeler innarbeides i forbrukerkjøpsloven, og at det stilles strengere krav til produktdesign, slik at varene faktisk kan tas fra hverandre og repareres.

Krav om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer er viktig for å nå det grønne skiftet og den sirkulære økonomien. Nettopp derfor har det offentlige et særlig ansvar som innkjøper, en særdeles viktig rolle i det arbeidet, ved å stille strengere krav til hele livsløpet for et produkt eller en tjeneste. Offentlige innkjøp er en sterk drivkraft i den sammenheng og kan bidra til å endre markedets karakter og til å løfte og utvikle innovative løsninger.

Jeg tar med det opp forslaget Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: I fjor høst besøkte jeg Innherred Renovasjon utenfor Levanger. Her kom lastebilene inn med utrangerte kjøkkenskap og annet brukt trevirke. Trevirket ble her til flis som sendes nordover til trevarefabrikken i Hattfjelldal. Der blir flisa til nye sponplater. Veggen til administrasjonsbygget til Innherred Renovasjon utenfor Levanger er dekket av sponplater som er laget av resirkulert tremateriale.

Det jeg så, var noe av kjernen i miljøkampens nye «buzzord»: sirkulærøkonomi. Det vi inntil nylig så på som avfall, er nå en ressurs som kan brukes til å lage nye produkter. Tingene våre må vare lenger, brukes om igjen og kunne plukkes fra hverandre når de er oppbrukt, sånn at de kan bli nye ting – som i en sirkel. Egentlig er ikke dette noe nytt. Egentlig er dette noe ganske gammelt, det å ta vare på det man har.

Det offentlige kan spille en sentral rolle. Hvert år handler det offentlige inn varer og tjenester for 400–500 mrd. kr. Hvilke varer og tjenester staten og det offentlige velger, har stor betydning for markedet. Det er særlig tre ting vi kan gjøre.

Vi kan for det første stille krav om at de varene vi kjøper inn, skal vare lenger. Jeg tror nok det er flere enn meg som har opplevd at mobiltelefonene vi har brukt de snart fire siste årene, har måttet bli byttet ut etter relativt kort tid. De har ikke lang levetid før batteriet er blitt for dårlig eller de reagerer for tregt på kommandoer. Sånn var det ikke før. Mobilene vi hadde før, hadde betydelig lengre holdbarhet. Jeg er overbevist om at hvis mobilprodusentene kunne produsere mobiltelefoner med lang holdbarhet før, kan de det nå også. Vi kan derfor øke forbrukernes rettigheter og øke garantitiden for at varene skal holde lenger.

Det andre vi kan gjøre, er å stille krav om at varene må kunne repareres. De som produserer en vare, må ta ansvar for en lengre periode av varens levetid enn i dag. Kunder må kunne levere inn varer og få dem reparert dersom de går i stykker.

Det tredje er at varer som selges, må kunne plukkes fra hverandre etter endt bruk, og delene må kunne brukes om igjen. I våre teknologiske duppeditter er det verdifulle metaller som bør tas vare på og brukes igjen, men da må varene være bygd for resirkulering.

Jeg tar med det opp forslaget SV har sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tore Storehaug (KrF) []: Debatten, og for så vidt innstillinga som ligg føre, viser at det er eit felles engasjement for at vi skal bruke ting lenger og lage eit regelverk som gjer at vi treng å bruke mindre av ressursane på jorda for så å kaste dei. Det er sunn fornuft og ein politikk som eg trur det er brei tilslutning til i denne salen.

Det som er viktig om vi skal få det til, er at vi jobbar i lag med landa rundt oss og byggjer vidare på det samarbeidet vi står i, i EU, gjennom å sørgje for at det er like reglar, og at vi får sett standardar som er drivande internasjonalt for å få opp produktstandardane og gje ei betre levetid.

Det er òg viktig at Noreg har nasjonale tiltak, difor er det gledeleg og bra at regjeringa har varsla at ein kjem med ein nasjonal strategi. Det må vere ein strategi for sirkulær økonomi som bidrar til at Noreg når dei måla vi har i miljø- og klimapolitikken, og som tek vare på og styrkjer norsk konkurransekraft.

I debatten har òg det moglegheitsrommet som ligg i offentlege innkjøp, vore oppe, og med den handlingsplanen som er under utarbeiding, får ein òg ein god rettleiar som gjer at offentleg praksis kan gå i forkant og sørgje for at når kommunar, stat og fylke driv innkjøp, gjer dei det på ein slik måte at vi betrar standardane og sørgjer for meir sirkulærøkonomi.

Noko av det eg òg er veldig glad for at vi har klart å få til gjennom å bruke offentlege midlar i statsbudsjettet, er at vi har fått på plass ei løyving til Omatt, som er ein bransjeorganisasjon for gjenbruksorganisasjonane. Det er eit initiativ som kom etter at Kristeleg Folkeparti forhandla det inn i statsbudsjettet, og som har gjort at gjenbruksorganisasjonane og gjenbruksbutikkane har kunna styrkje arbeidet sitt gjennom å utveksle erfaringar, drive politikkpåverknad og styrkje den viktige bransjen dei er, òg inn i framtida.

La meg avslutte med å seie at eg har merka meg at det har blitt sett fram eit laust forslag, som òg har vore omtalt noko i media i det gamle fylket Sogn og Fjordane, som m.a. omhandlar nokre endringar i brukthandellova og brukthandelforskrifta, spesielt for personar under 18 år, og nokre forenklingar som ein ønskjer å få på plass for å hjelpe gode lokale initiativ. Eg synest det er eit prisverdig forslag som har ein veldig god intensjon i seg. Eg kan ikkje love noka tilslutning til det når det kjem som eit laust forslag litt seint i debatten, men eg synest det er eit positivt initiativ som vi bør sjå nærare på, og som fleire parti bør jobbe for å kunne få på plass på sikt.

Per Espen Stoknes (MDG) []: I går var det Norges «Earth Overshoot Day». Det betyr at hvis alle andre skulle hatt det samme forbruket som nordmenn, ville vi trengt over tre jordkloder for å produsere de ressursene eller den biokapasiteten som trengs for å opprettholde vårt forbruk. Miljøpartiet De Grønne vil bidra til å flytte den datoen til 31. desember hvert år, og det vil vi gjøre ved å kaste bruk-og-kast-samfunnet på historiens søppeldynge. Vi vil vri forbruket fra dagens miljøsløsende varer og tjenester til lønnsomme ressurssmarte løsninger samt kultur og opplevelser. Vi vil legge til rette for deling, oppsirkulering, gjenbruk og reparasjoner, slik at vi i enda større grad kan klare oss med de materialene vi allerede har tatt fra naturen.

Det er flere gode forslag i denne innstillingen. For eksempel har Senterpartiet nesten ordrett adoptert Miljøpartiet De Grønnes forslag fra 2018 om å forby produkter med innebygd planlagt foreldelse. Det er svært hyggelig at Miljøpartiet De Grønne kan inspirere Senterpartiet til et tett samarbeid om bedre miljøpolitikk, særlig når de selv insisterer på å framstå som en miljøpolitisk motpol. Miljøpartiet De Grønne står sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om til sammen ni forslag til vedtak, bl.a. vil vi øke støtten til utstyrssentralene og utrede en varedeklarasjon som viser klimagassutslipp og ressursforbruk fra produksjonen av varer.

Samtidig er det interessant å se hva Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ikke vil være med på. I merknadene er vi skjønt enige om at det ofte er både billigere og enklere å kjøpe nytt enn å reparere eller gjenbruke, og at det er blant hovedårsakene til et stadig økende forbruk. Likevel er det bare Miljøpartiet De Grønne som er villig til å gjøre noe med det, gjennom å fjerne momsen på reparasjoner og innføre en ny miljøavgift som favoriserer varer med lav miljøbelastning. Begge deler ville underbygget en rekke av de andre forslagene i innstillingen.

I Norge blir mange lurt til å kjøpe billig, nytt og dårlig. Slike varer produseres i lavkostland, men reparasjoner blir dyrt fordi reparatørene har norsk lønnsnivå. Hvis ikke vi gjør noe med dette, f.eks. gjennom å fjerne momsen på reparasjoner, kommer folk flest i hele Norge til å fortsette å både bruke og kaste som før. Vi fremmer derfor et forslag i dag fordi regjeringen har pålagt private brukthandlere en masse byråkratiske prosedyrer, slik som registreringsplikt for varer med lav verdi. Vi vil også la dem ta imot varer fra personer under 18 år. Dagens brukthandellov er en unødvendig byrde på private entreprenører som vil gjøre det vanskelig å drive en brukthandel. Med det tar jeg opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Representantane som står bak det forslaget vi behandlar i dag, peiker på tiltak som heng saman med arbeidet med å få til ein meir sirkulær økonomi med mindre bruk og kast. Det er noko eg er veldig oppteken av, og regjeringa skal seinare i vår leggje fram ein eigen nasjonal strategi for sirkulær økonomi, som også enkelte har nemnt i innlegga sine.

Sentralt i den sirkulær økonomien er det å gje insentiv og reglar slik at vi får betre produkt, som har lengre levetid, som kan reparerast, som kan gjenvinnast, og som kan innehalde sekundære råmateriale. Alt dette står sentralt i arbeidet vårt med ein strategi for sirkulær økonomi.

For å lukkast med å få betre produkt er det også viktig at mykje av dette arbeidet vert gjort i samarbeid med EU, og dermed sikre at dei insentiva og reglane vil bidra til betre produkt i heile den europeiske marknaden, som er den marknaden vi er ein del av. Dette er kjernen av handlingsplanen til EU for sirkulær økonomi frå mars i fjor. EU jobbar fram breie regelverk som dekkjer heile livslaupet til produkt. Målet er å redusere klima- og miljøfotavtrykket for produksjon og forbruk, og auke innslaget av sekundære råvarer. Dei peiker på sju sentrale verdikjeder i så måte: elektroniske og elektriske produkt, batteri og køyretøy, emballasje, plast, tekstil, byggjevarer og mat.

Forslaget til batteriregulering er den første heilskapelege reguleringa av heile verdikjeda. Nokre av dei tiltaka som i sum skal trekkje i same retning, er krav til innblanding av sekundære råstoff i nye produkt, dokumentasjon av klimafotavtrykk og bærekraftige leveransekjeder, skjerpa produsentansvar, nye rettar for forbrukarane og nye plikter for offentlege innkjøparar. Det vil direkte endre rammevilkåra for norske verksemder og forbrukarar.

Gjennom det gode samarbeidet med EU og ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi vil regjeringa føre ein aktiv politikk for at sirkulær økonomi i Noreg bidreg til måla i miljø- og klimapolitikken og styrkjer den norsk konkurransekrafta.

Samtidig kan vi alle som forbrukarar gjere mykje for at det skal verte mindre bruk og kast. Det er også mange bra private initiativ, som f.eks. byttesirklar på sosiale medium og gjenbruksbutikkar. Sentralar som låner ut utstyr, som f.eks. BUA og Skattkammeret, bidreg ikkje berre til at fleire barn kan delta i utandørs fritidsaktivitetar utan å måtte kjøpe dyrt utstyr, men er også viktige for å redusere forbruket.

Det offentlege har òg ei rolle i å leggje til rette for mindre bruk og kast. Gjennom nasjonal tilskotsordning for å inkludere barn og unge kan utstyrssentralane søkje om tilskot til etablering av drift. Ordninga er i dag på om lag 370 mill. kr og er ein av mange måtar regjeringa bidreg til å styrkje den sirkulære økonomien og få mindre bruk og kast i samfunnet på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Norderhus (A) []: I dag hadde jeg vel egentlig ønsket meg at statsråden hadde mulighet til å stemme i salen, for når jeg ser på brevet fra statsråden når det gjelder saken – hvis en f.eks. bare tar innstillingens punkt II – står det:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan staten og offentlig sektor kan ha en gjenbruksstrategi for egne bygg og inventar istedenfor å bygge og kjøpe nytt.»

I svaret fra statsråden står det veldig positive tilbakemeldinger. Der står det at «Regjeringa vil sjå på om det er tenleg òg å etablere ein strategi for gjenbruk av inventar.» Jeg tolker at statsråden er positiv til dette forslaget, et ja-menneske i så måte, mens regjeringspartienes representanter i komiteen sier nei til dette forslaget. Da lurer jeg på: Hvorfor er det et sprik mellom at vi faktisk har en regjering som er for, men så tør ikke representantene i salen å være for. Kan statsråden si noe om den kommunikasjonen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ja, eg er absolutt eit ja-menneske, og det oppfattar eg vel at dei fleste av regjeringspartia sine representantar i komiteen også er. Men det er klart at det er viktig å ha noko konkret å seie ja og nei til. Det forslaget gjer, er berre å be regjeringa om å kome med forslag om eitt eller anna, altså at regjeringa må tenkje ut noko lurt, og eg kan love at regjeringa tenkjer lure tankar heile tida, bl.a. om dette temaet. I klimaplanen, som Stortinget hadde gleda av å stemme over før i dag, skriv vi også ein del om korleis regjeringa vil at vi skal bruke noverande bygg vidare og sikre gjenbruk av fråflytt eigedom. Det er viktig også i eit klimaperspektiv, ikkje berre i eit sirkulærøkonomisk perspektiv. Vi jobbar også med ein heilskapleg strategi for bygg og eigedom i statleg sivil sektor, og vi ser på dette i strategi for sirkulærøkonomi. Så dersom representanten Norderhus er bekymra for at regjeringa ikkje jobbar med gode forslag, kan eg roe representanten med at det gjer regjeringa, og vi treng nok ikkje at Stortinget vedtek at vi skal gjere det vi allereie gjer.

Else-May Norderhus (A) []: Det er jo sånn at regjeringen jobber med, men regjeringen leverer ikke. Regjeringen har ikke levert svar på dette, og det er derfor jeg ønsker å stille spørsmål til statsråden om når vi kan forvente at regjeringen har tenkt å levere på dette, siden man er positiv og sier at man jobber med det. Det er klart at det er begrenset hvor lenge man skal jobbe med en sak. Samtidig er det viktig å jobbe nok. Så det er spørsmålet, når kommer svaret?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Som eg sa, jobbar vi med dette i litt ulike spor. Det eine er sirkulærøkonomistrategien, han kjem i vår. Det ligg i korta at han er heilt i innspurten i våre diskusjonar i regjering, så eg gler eg meg til å leggje han fram. Eg håpar han kan gje gode svar innanfor det som her vert peikt på. Det er også fleire prosessar som er relevante, f.eks. vert det no, som eg kort nemnde, jobba med ein heilskapleg strategi for bygg og eigedom i statleg sivil sektor. Denne er det er kommunal- og moderniseringsministeren som jobbar med, så eg har nok diverre ikkje no tidslinja for kvar det arbeidet ligg. Med det kan vi heilt sikkert gje representanten Norderhus svar på ved at ho rettar spørsmålet til rette vedkomande.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg ser også fram til at regjeringen skal komme med sin strategi for sirkulærøkonomi, og jeg håper at den kommer til å inneholde en rekke forpliktende tiltak bl.a. for det offentlige, knyttet til innkjøp av varer og tjenester som kan stimulere til mer ombruk, mer resirkulering, av de varene som kjøpes inn.

Så legger jeg merke til at statsråden i sitt innlegg legger stor vekt på hva vi kan gjøre sammen med EU, og at vi bør få til ting sammen med dem. Det er ikke noen tvil om at hvis man får til ting sammen med flere land, vil det være viktig. Men spørsmålet mitt er: Hvis man ikke får med seg EU i første omgang, vil det likevel komme nasjonale krav og regler i den sirkulære strategien som kommer til våren?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ja, i den sirkulærøkonomiske strategien som vi jobbar med, kjem vi til å sjå på ein del norske forhold – sjølvsagt – og om det er rom for og ønskjeleg å gjennomføre særreguleringar. Så det er klart vi ser på det. Men det er ingen tvil om at ramma for arbeidet med sirkulærøkonomi – og eigentleg ramma for all klima- og miljøpolitikk – er det internasjonale samarbeidet. Ikkje minst gjeld det her, for når vi snakkar om regulering av produkt, er det naturleg å snakke om det i den marknaden der produkta blir omsette og regulerte, og den marknaden er den europeiske marknaden.

Dersom Noreg hadde hatt veldig mange særreguleringar på f.eks. ei rekkje forbruksvarer, ville det for det første ha blitt veldig komplisert, og for det andre ikkje veldig effektivt. Vi er eit land med 5,2 millionar innbyggjarar, og det er klart at når ein marknad med 450 millionar innbyggjarar stiller tøffe miljøkrav, slik EU gjer f.eks. på kjemikalieområdet og ei rekkje andre område – høgare krav enn nokon annan marknad i verda – slår det verkeleg inn i forretningsmodellane og bidreg til ordentleg endring.

Lars Haltbrekken (SV) []: En trenger ikke å være uenig i det. Men la meg ta ett konkret eksempel som jeg også brukte i innlegget mitt, nemlig trevarefabrikken Arbor i Hattfjelldal som i dag produserer sponplater, bl.a. basert på gammelt trevirke opphugd ved Innherred Renovasjon. Arbor sier at de kan produsere sponplater med 70 pst. resirkulert trevirke. Hvis det offentlige, som jeg vil tro også kjøper inn en og annen sponplate i løpet av et år, hadde stilt krav om at de sponplatene de skal kjøpe, skal inneholde 60 pst. eller 70 pst. resirkulert tremateriale – er det en type krav som statsråden ser for seg at kan komme i den strategien han skal legge fram?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ja, det er klart at å stille krav til å bruke innsatsfaktorar som blir brukte på nytt, er ein ting ein kan vurdere politisk regulering av. Eg nemnde òg i innlegget mitt at det er eitt av elementa som no kjem inn i det arbeidet EU gjer med batteri, og at det kan vere klokt å gjere.

Når det gjeld nøyaktig i kva grad ein bør stille slike krav til sponplater i samband med det offentlege sine innkjøp i Noreg, trur eg ikkje eg skal ta stilling til det på ståande fot. Men eg kan seie at vi no jobbar med ein eigen handlingsplan for grøne offentlege innkjøp der slike spørsmål absolutt er aktuelle og viktige. Som representanten Haltbrekken òg er klar over, har vi òg nettopp levert og votert over ein klimaplan her i Stortinget, der det ligg ei rekkje nye grøne krav til offentlege innkjøp. Det blir rett nok mest på klimaområdet, men det er ingen tvil om at å bruke den offentlege innkjøpsmuskelen til både å fremje sirkulærøkonomi og å kutte klimagassar er noko denne regjeringa er oppteken av, og som vi skal gjere meir og meir av, og eg tar med meg innspelet om sponplater i så måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg tar ordet fordi representanten Else-May Norderhus i replikkvekslingen her sier at regjeringa ikke leverer på sirkulærøkonomi, f.eks. Da har det nok gått representanten Norderhus hus forbi, bokstavelig talt, at regjeringa har levert 150 mill. kr til å sette i gang tiltak på infrastruktur. Vi har fått et industrinettverk f.eks., ledet fra Agder, for å ta tak i infrastrukturdelen knyttet til industriparken i Norge, som har materialgjenvinning i dag i sin portefølje. Hvordan vi skal bygge ut industriparker i fortsettelsen også for å kunne ta i bruk de ressursene som er i omløp, er én del av det.

I likhet med det jeg nevnte i mitt forrige innlegg, da vi diskuterte flom og skred, er også her digitalisering veldig viktig. Finn.no har vært en av de viktige kanalene for mer gjenbruk, ombruk og deling. Deling er jo et annet nøkkelord for mindre bruk og kast, der en tilgjengeliggjør det som er til overs for noen, men til glede for andre.

Så er det offentlige en viktig aktør her. Statsråden pekte på bl.a. byggsektoren, hvor en av de store klimagevinstene vil være å rive mindre og gjenbruke gamle bygg mer. I Snertingdal, i min kommune, Gjøvik, har Senterpartiet ordføreren – absolutt ikke noe galt å si om det, Venstre har vært med på å sette ham inn. Men herredshuset, som er fra 1950-tallet, som er veldig godt vedlikeholdt, det ble skiftet vinduer for fire år siden, det ble lagt nytt tak for fem år siden, det er malt, det er en bitte liten næringshage i den bygda i dag, skal nå rives. Spørsmålet er da: Hva vinner en ved det, og hvor går de investeringene som er gjort for veldig få år siden, inn igjen i kretsløpet?

Det er mye å ta stilling til, og det er mange aktører som skal være med på å fatte beslutninger. Det er ikke bare et nasjonalt vedtak som skal til, i hvert fall ikke i en strategi for at vi som samfunn tar vare på de ressursene som vi har satt i omløp. Særlig for vårt kontinent, Europa, som har litt mindre naturressurser å ta av enn det en del andre kontinenter har, er det veldig viktig at vi må husholdere bedre med dem. Derfor blir også den strategien særlig viktig. Men pengene har allerede begynt å levere, og det er på Venstres vakt at sirkulærøkonomi er satt på kartet og har kommet på statsbudsjettet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se tirsdag 20. april