Stortinget - Møte tirsdag den 13. april 2021

Dato: 13.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 317 L (2020–2021), jf. Prop. 65 L (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 8 [14:02:38]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven mv. (lovfestet opprettelse av klinisk etikkomité, utvidet varslingsplikt og enkelte unntak fra taushetsplikten mv.) (Innst. 317 L (2020–2021), jf. Prop. 65 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordfører, 3 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tuva Moflag (A) []: Da skal jeg legge fram saken på vegne av saksordfører Hege Liadal. I dag behandler vi en lovfesting av klinisk etikkomité og enkelte unntak fra taushetsplikten i helsepersonelloven, bl.a. hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger med klinisk etikkomité og unntak fra taushetsplikten ved underretning til andre land om tilsynsreaksjoner. Videre foreslås det en utvidet varslingsplikt til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten samt enkelte endringer i tobakksskadeloven.

Komiteen viser til at kliniske etikkomiteer i dag er opprettet ved alle offentlige sykehus samt ved de private ideelle sykehusene som har langsiktige driftsavtaler med regionale helseforetak. Komiteen er kjent med at det er utarbeidet et nasjonalt mandat for etikkomiteene, hvor det blant annet framgår at komiteene skal være frittstående og uavhengige, og at de skal være bredt sammensatt og ha medlemmer som representerer brukerne, samt ha kompetanse i medisinsk etikk og helserett. Komiteen har også merket seg at komiteene ikke har beslutnings- eller sanksjonsmyndighet og heller ikke er et klageorgan. De kliniske etikkomiteene skal bidra til økt bevissthet og kompetanse om verdispørsmål knyttet til pasientbehandling.

I proposisjonen fremmes det forslag om at det skal framgå av spesialisthelsetjenesteloven at helseforetakene har plikt til å opprette en klinisk etikkomité. Komiteen merker seg at det legges opp til at bestemmelsen skal si noe om sammensetningen av komiteene, at komiteene skal være selvstendige og uavhengige, og at komiteene skal bistå med råd på oppfordring fra helsepersonell eller pasienter.

Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at det er noen høringsinstanser som har hatt innvendinger mot å dele taushetsbelagt informasjon med en etikkomité. Flertallet presiserer i merknad at deling må skje i samsvar med pasientens ønske. Skulle det ikke være mulig å innhente samtykke fra pasient, må det komme klart fram i pasientens journal hvorfor det ikke var mulig.

For øvrig er det en samlet komité som står bak innstillingen, og jeg legger den herved fram.

Mari Holm Lønseth (H) []: Saken gjelder lovfesting av klinisk etikkomité og enkelte unntak fra taushetsplikten i helsepersonelloven. Jeg er glad for at dette forslaget ser ut til å få flertall i dag, og også at det er så tydelige begrensninger ved å dele taushetsbelagte opplysninger.

Jeg vil så presisere at ved en inkurie står ikke regjeringspartiene inne i den flertallsmerknaden som nettopp handler om hjemmel til å dele taushetsbelagt informasjon med klinisk etikkomité. Det er gode merknader med gode refleksjoner, som også vi kan stille oss bak.

Jeg vil også knytte en kort kommentar til Senterpartiet og SVs forslag om å lovfeste klinisk etikkomité for tilbydere av fritt behandlingsvalg. Senterpartiet og SV begrunner dette forslaget med at lovforslaget pålegger sykehus med avtale med det offentlige å ha klinisk etikkomité, men det stemmer ikke. Disse sykehusene pålegges ikke i dette lovforslaget å opprette en sånn komité, men som det framgår av innstillingen, har de en sånn komité. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mener det ikke vil være rimelig eller forholdsmessig å pålegge verken private eller ideelle med avtale med spesialisthelsetjenesten eller som tilbyr fritt behandlingsvalg, å opprette en sånn komité.

Kjersti Toppe (Sp) []: Denne saka handlar om å endra helsepersonellova og få til ei lovfesting av oppretting av klinisk etikkomité, utvida varslingsplikt og enkelte unntak frå teieplikta. Vi støttar forslaget som ligg føre, og eg vil knyta nokre merknader til forslaget om lovfesting av klinisk etikkomité. Det skal no verta ei plikt å oppretta det. Sjølv om det før har vore pålagt gjennom styringsdokumenta, vert det altså no eit lovfesta ansvar.

Eg vil òg få fram at eg synest det arbeidet kliniske etikkomitear gjer i helsetenesta, er veldig viktig, og at det kan hjelpa både helsepersonell og pasientar i vanskelege saker som ein garantert kjem borti, og som gjeld etiske og ofte vanskelege verdispørsmål som kjem opp til vurdering.

I forslaget står det at komiteane skal ha medisinsk og helsefagleg kompetanse, etisk kompetanse og helserettsleg kompetanse. Det er viktig kompetanse som vert peikt på, og som er nødvendig i ei slik tverrfagleg vurdering.

Det som har skapt mest debatt i forslaget, er heimel til å dela teiebelagde opplysningar med etikkomiteane utan at det ligg føre samtykke frå pasienten. Senterpartiet støttar under tvil denne. Vi ser at det kan vera situasjonar der dette er nødvendig, men vi vil presisera at det skal vera eit unntak, og at hovudregelen framleis skal og må vera at helsepersonell innhentar samtykke frå pasient eller eventuelt andre som har kompetanse til å samtykke på vegner av pasienten.

Datatilsynet var av dei som var svært kritiske til dette unntaket. Dei har spelt inn at det må gå fram av unntaksreglane i kva situasjon det er behov for å drøfta ei slik sak, og når det er nødvendig å dela teiebelagde opplysningar med etikkomiteen, skal det registrerast i pasientjournalen kvifor eventuelt samtykke ikkje er innhenta. Under desse føresetnadene, at det vert ei streng praktisering og ei god innramming av dette, støttar Senterpartiet det framlagte forslaget.

Til slutt fremjar eg det forslaget som allereie er omtalt, om å be regjeringa vurdera tiltak som kan sikra at tilbydarar innan fritt behandlingsval også vert pålagde å ha ei ordning med klinisk etisk komité. Vi meiner dette arbeidet er like viktig om det er ei offentleg teneste, ei privat teneste eller ei ideell verksemd som tilbyr pasientbehandlinga.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er bra og viktig at vi får en etikkomité. Det er viktig å lære mer, slik at helsetilbudet kan bli enda bedre. SV mener at pasientene også skal ha tilgang til komiteen for å reise saker. Mange ganger er det pasienten som kjenner aller best de problemene som har oppstått. Da er det svært viktig at komiteene også skal ha en brukerstemme.

Det er flere høringssvar som påpeker dette. SV mener det må komme på plass. Offentlige institusjoner skal ha etiske komiteer, og private som har avtaler med helsetjenesten, skal også ha det.

Høyrepartiene foreslår å privatisere mer av helsetjenestene med fritt behandlingsvalg. SV vil ikke privatisere tjenestene, men hvis det skjer, mener vi at alle pasienter, også de som bruker helseinstitusjoner som ikke er offentlige eller ikke har en avtale med staten, også skal ha en etikkomité i institusjonen de bruker. Derfor foreslår SV og Senterpartiet det.

Det er viktig at helsepersonell kan få unntak for at de kan dele taushetsbelagt informasjon med etikkomiteen. Når kunnskap og problemer skjules, blir det vanskelig å se helheten og bygge en bedre tjeneste. For SV er det svært viktig at informasjon om pasienter og problemene de har hatt, som hovedregel skal være med samtykke. Det er også svært viktig at helsepersonell kan snakke åpent med komiteen uten at ledere i helseforetakene skal overstyre og stoppe informasjon som helsepersonell deler med etikkomiteen.

Til slutt er jeg svært glad for at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, får tilgang til tannhelsetilbud og lokale helsetilbud, som sykehjem, og at det blir omfattet av varslingsplikten.

Statsråd Bent Høie []: Det er i dag opprettet kliniske etikkomiteer i de offentlige sykehusene og i de ideelle sykehusene som har en langsiktig driftsavtale med regionale helseforetak. De kliniske etikkomiteene bidrar til økt bevissthet og kompetanse om verdispørsmål knyttet til pasientbehandlingen. Komiteene bistår også med råd i konkrete saker på oppfordring fra helsepersonell eller pasienter.

I proposisjonen fremmer regjeringen forslag om å lovfeste helseforetakenes plikt til å opprette kliniske etikkomiteer, og i tillegg lovfestes sammensetningen av og oppgavene til disse komiteene.

Videre foreslås det at helsepersonell i særskilte tilfeller skal kunne dele taushetsbelagte pasientopplysninger med medlemmene av en klinisk etikkomité. Hovedregelen skal fortsatt være at det innhentes samtykke fra pasienten for deling av slike opplysninger. Hjemmelen er foreslått begrenset til konkrete saker der det er behov for å drøfte etiske utfordringer i en klinisk etikkomité, og der det ikke er praktisk mulig eller klart uhensiktsmessig å innhente samtykke fra pasienten.

Formålet med deling av pasientopplysningene er å sikre at de etiske problemstillingene blir belyst på en god måte. Jeg er derfor glad for at komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I proposisjonen foreslås det også å lovfeste et tydelig unntak fra taushetsplikten for Statens helsetilsyns underretning om tilsynsreaksjoner til myndigheter i andre land. Gjensidig utveksling av slike opplysninger er avgjørende for å kunne forhindre at helsepersonell fortsetter å gi uforsvarlig helsehjelp etter at de har mistet eller fått begrenset godkjenning i et annet land.

I tillegg fremmes det forslag om at varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, skal utvides til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer også at den kommunale helse- og omsorgstjenesten, den offentlige tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester får plikt til å varsle Ukom om alvorlige hendelser.

Til slutt foreslås det enkelte mindre, tekniske justeringer i tobakksskadeloven og et grunnlag for at Helsedirektoratet skal få tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret som direktoratet trenger for å utføre oppgaver etter tobakksskadeloven.

I proposisjonen er det fremmet flere ulike forslag som sikrer tilgang til nødvendige opplysninger, og jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til forslagene som er fremmet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit spørsmål som gjeld ideelle sjukehus. Det er jo helseføretaka som med denne lova får ei plikt til å oppretta kliniske etikkomitear. Eg vil spørja om kva helseministeren ser for seg vil koma til å skje med kliniske etikkomitear på dei ideelle sjukehusa. Mitt lokalsjukehus, Haraldsplass sjukehus i Bergen, er eit ideelt sjukehus. Det er eit stort sjukehus, som etter storleiken godt kunne ha sin eigen etikkomite. Korleis ser statsråden for seg at dette skal organiserast ved dei mindre sjukehusa i dei offentlege tenestene?

Statsråd Bent Høie []: Som representanten er inne på, er det helseforetakene som får denne plikten. Ved de større ideelle sykehusene som har langsiktige avtaler med det offentlige, som noen av våre store ideelle sykehus har, har de også etablert denne ordningen. Det vil de fortsatt kunne ha. Selv om de ikke omfattes av plikten, kommer det noen nye juridiske rammer rundt dette arbeidet, som har vært nødvendig.

Vi har en rekke mindre private helseinstitusjoner i Norge som også tilbyr spesialisthelsetjeneste, men som i mindre grad står overfor de samme etiske problemstillingene man gjør på større sykehus, og som dermed opplever at de har mindre behov for slike komiteer.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi vet at mange brukere vet best hva som skjer når det er veldig vanskelig. Vi har skrevet merknader om at det skal være en brukerstemme i etikkomiteene. Er helseministeren enig i at det skal være en brukerstemme i etikkomiteene?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er også opptatt av at brukerstemmen skal være representert. I disse sammenhengene vil nok det ofte handle om at pasientens eget syn formidles og tas med i vurderingene. Hovedhensikten for etikkomiteene er å gi god veiledning til helsepersonell i de vanskelige avgjørelsene som de skal ta, så dette vil nok variere litt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 20. april