Presidenten: Stortinget
går da tilbake til behandling av dagens kart.
Neste taler er
representanten Cecilie Myrseth.
Cecilie Myrseth (A) [15:27:27 ] : Først vil jeg selvfølgelig
takke ministeren for svaret. Veldig mange av de ambisjonene som
ministeren la fram, deler vi jo. Men jeg er usikker på om vi er
enige om virkemidlene, og derfor etterlyser Arbeiderpartiet en mer
aktiv næringspolitikk på dette området også.
Den tiden vi
står i, mener jeg tilsier at man burde hatt en sak på bordet i Stortinget.
Det er her vi burde blitt enige om rammebetingelsene for næringen
og diskutert framtiden og hvordan vi skal sikre den best mulig for
sjømatnasjonen Norge. Derfor skulle jeg ønske man i stedet for å
si at denne meldingen ikke kommer, kunne si litt om hvorfor man
ikke kunne tatt den inn i Stortinget og inkludert hele Stortinget
i det viktige arbeidet. Den begrunnelsen vil jeg gjerne høre.
Stortinget har
tatt flere initiativer for å sikre flere arbeidsplasser, mer bearbeiding
på land, fordi vi mener vi må tenke nytt. I fjor høst behandlet
Stortinget et forslag fra Arbeiderpartiet om at hvitfiskaktører
skal kunne leie oppdrettskonsesjoner til bruk i egenproduksjon.
Det var et innspill som kom fra Primex i Vesterålen, men skulle
selvfølgelig ikke gjelde bare Primex, men generelt. Det kom et veldig
tydelig vedtak fra Stortinget, hvor man vedtok at Stortinget ba
regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede
akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.
Jeg vet at ministeren
i utgangspunktet var veldig skeptisk til dette, men Stortinget var
heldigvis veldig enig. Men jeg er usikker på hvor denne saken nå
ligger.
En annen sak
gjelder det med variabel MTB, som skal bidra til jevnere råvaretilgang
for industrien. Det er også et forslag som fikk flertall, og det
man vedtok i Stortinget, var at regjeringen skal legge fram en sak
for Stortinget innen utløpet av fristen for behandling i vårsesjonen
2021, med sikte på å innføre en prøveordning som skal bidra til
økt bearbeiding og verdiskaping. Men jeg kan ikke se at det er lagt
fram noen sånn type sak for Stortinget, og nå er vi snart i mai
og er i innspurten av behandlingen. Det hadde vært fint å få høre
hva som skjer med sakene, og hvordan statsråden tenker å følge opp dette
overfor Stortinget.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [15:30:15 ] : Jeg har kastet
et blikk på Arbeiderpartiets stortingsvalgprogram, og jeg må si
at det var vanskelig å finne ting jeg ikke var enig i der. På mange
måter må jeg kunne si at det som ligger i programmet, egentlig er
en videreføring av regjeringens politikk. Så noe må regjeringen
ha gjort rett, og jeg oppfatter at det egentlig er ganske bred enighet,
selv om det ikke alltid høres sånn ut fra opposisjonens side. Men
jeg tror det er et viktig signal til næringen og næringsaktørene,
som har behov for stabile og forutsigbare rammebetingelser.
Jeg skal prøve
å få svart på en del av spørsmålene som er stilt. Jeg må bare si
at når det gjelder Seaspiracy-filmen, setter den også søkelyset
på viktige problemstillinger som er ute i verden, og som Norge også
er med på å bekjempe internasjonalt, f.eks. med Blue Justice-initiativet,
hvor vi legger til rette for at også f.eks. utviklingsland skal
kunne bruke den teknologien og de dataene vi har og overvåker havområder
med, og som er relevant for andre deler av verden, f.eks. ved slavedrift
på enkelte skip – det er forkastelig.
Jeg må si at
budskapet selvfølgelig var – på 30 sekunder – tilpasset et amerikansk
publikum, og det var ikke tid til å gå så mye i dybden. Men det
er veldig viktig at vi også er litt stolt av hva vi har fått til.
Det norske ordet «dugnad» er nærliggende når vi over tid har fått
til det vi har fått til i havbruksnæringen. Franskmennene er stolte
av sin rødvin og champagne, og vi bør være mye stoltere av det vi
har fått til med laksen. Men, som noe litt typisk norsk, synes jeg
det er for mange – ikke i denne salen, men generelt – som snakker
ned det vi faktisk har grunn til å være veldig stolte av. Det er
en historie om stå-på-folk som ikke gir seg, og det er også en historie
om godt samarbeid mellom myndigheter og privat næring.
Når det gjelder
mer offensiv satsing på teknologi, er det også viktig å si at regjeringen
nå i år har et rekordbeløp på ca. 2,4 mrd. kr som går til marin
forskning. Jeg vil også si at utviklingstillatelsesordningen har
vært en suksess. Vi har fått i gang en utvikling, en ny retning
i havbruk til havs, som følge av at det offentlige Norge har stimulert
for en sånn utvikling med laksetillatelser.
Når det gjelder
kosthold, bruker vi årlig mye ressurser på bl.a. noe som heter Fiskesprell,
som skal være med på å få barn- og unge til å spise mer fisk. Og
det er det behov for, for vi spiser for lite fisk i Norge.
Når det gjelder
hva vi gjør knyttet til bærekraft, er det et kontinuerlig, daglig
arbeid. Dødelighet er en stor utfordring. Fiskefôr er som nevnt
en stor utfordring, det å få en mindre soyaandel i det, og marin
forsøpling. Jeg vil også si at lønnsomhet over tid er en del av
bærekraftsbegrepet. Det er også en utfordring at særtillatelsene innenfor
lakseoppdrett er på ca. 192 000 tonn laks i sjøen utenom trafikklyssystemet.
Geir Pollestad (Sp) [15:33:28 ] : Eg lurde på om eg høyrde
rett då statsråden sa at han hadde kasta eit blikk på Arbeidarpartiet
sitt program og ikkje funne noko han var ueinig i. Og ettersom eg
høyrde, avgrensa han seg ikkje til havbrukskapitlet, men det gjaldt
programmet generelt. Då kan ein jo gjera to ting. Ein kan vurdera
om ein er i rett parti, eller ein kan gleda seg endå meir til å
lesa Senterpartiet sitt program, for det kjem til å skapa stor,
stor begeistring hos fiskeriministeren.
Og sjølv om dette
er ein debatt i Stortinget, og sjølv om dette er ein interpellasjonsdebatt
utan eit vedtak, trur eg ein skal vera forsiktig med å betrakta
det som eit innspelsmøte til ein strategi og ein strategiprosess
som skjer i regjeringa. Eg meiner det er uheldig at ein går i ei retning
der ein prøver å lata dei politiske prosessane knytte til havbruksnæringa
gå utanfor stortingssalen. Det er rett og slett fordi havbruksnæringa
er ei viktig næring, men det er òg ei omstridd næring. Det er ei
næring det er mykje diskusjon rundt, og eg trur det er så viktig
å lata dei diskusjonane kome opp i denne salen, få vedtaka, få fleirtal
på plass og på den bakgrunn gje næringa stabile og føreseielege
rammevilkår. Når ein køyrer ein strategiprosess lukka i regjering,
sjølv om ein har innspelsmøte o.a., vil det lett kunna reisast kritikk
mot prosessane som har vore, så eg håpar at mest mogleg av politikken
knytt til havbruk kan forankrast i Stortinget.
Det er slik for
havbruk at det er ikkje den som heiar mest ukritisk på næringa,
som er næringas beste ven. Eg trur næringas beste ven er den som
har ei positiv grunnholdning til næringa, som ønskjer ei vidareutvikling
og vekst i næringa, men som samtidig evnar å stilla krav til næringa.
For det er utfordringar i næringa, og dei avvegingane må Stortinget
gjera.
Ein av dei tinga
som uroar Senterpartiet, er den framtidige utviklinga i strukturen
i oppdrettsnæringa. Kan me stå i fare for på ulike måtar å bidra
til ei utvikling som gjer at me står att med nokre få aktørar innanfor havbruksnæringa?
Kapitalbehovet for å skapa vekst kan tyda på det. Ordninga med utviklingskonsesjonar
har nok kanskje vore god for dei større selskapa, og alt av reguleringar
og krav vil, forholdsvis, utgjera større belastningar for dei mindre
aktørane enn for dei store aktørane. Det er Senterpartiet si sterkaste
oppfordring at ein ved all regelverksutforming knytt til havbruksnæringa tek
omsyn til kva dette vil bety for strukturen i næringa.
Så har me hatt
nokre rundar i Stortinget som har vore unødvendige, og som har skapt
unødvendig uro i næringa. Runden med grunnrenteskatt på havbruk enda
med ingenting. Ein unødvendig prosess skapte uro. At ein finansminister
frå Framstegspartiet sette i gang denne prosessen, og at ikkje eit
borgarleg fleirtal på Stortinget stoppa den prosessen, er for meg
eit under. Men ein er trass i alt glad for at resultatet vart som
det vart.
Så har det skjedd
ein ting som eg og Senterpartiet meiner har fått altfor liten merksemd.
Det er bra at me har fått på plass eit havbruksfond, det er bra
at ein har fått på plass at kommunane skal få ei årleg inntekt ved
å ha havbruk. Men undervegs her skjedde det eg vil kalla eit ran
av 2 mrd. kr, fordi auksjonane gav 2 mrd. kr meir enn det som var
føresett då Stortinget hadde diskusjonen om fordeling mellom stat
og kommune for åra 2020 og 2021. Dei to milliardane hamna rett i
statskassen utan at kommunane fekk så mykje som eit øre av dei. Det
er ein urett som eg meiner at regjeringa burde ha retta opp i for
å greia det som er ei av dei viktigaste utfordringane for havbruksnæringa,
nemleg å ha kystkommunane med på laget, kystkommunar som legg til
rette, kystkommunar som stiller krav, men kystkommunar som stiller
krav med ei positiv grunnholdning. Det er det oppdrettsnæringa treng.
Dei treng ikkje ukritisk klapping, dei treng begeistra supporterar
som stiller krav.
Ruth Grung (A) [15:38:31 ] : Jeg er helt enig med interpellanten
og siste taler når det gjelder behovet for åpen debatt rundt nettopp
havbruksnæringen og fiskeriene. Tidligere i dag hadde energi- og
miljøkomiteen høring om marine vernesoner. Der ser vi også tydelig splittelse,
ulike holdninger og de største konfliktene knyttet til nettopp havbruksnæringen
og fiskeriene. Det er veldig sterke motkrefter mot næringer som egentlig
faktisk er blant de mest bærekraftige. De produserer proteinrik
mat med minst klimaavtrykk, så det burde egentlig vært motsatt,
for de som driver aktivitet, enten det er havbruk eller fiskeri,
vet at de er avhengig av rene vann og rene kystområder for å produsere
og klare å selge produktene.
Bærekraftig vekst
er næringens mantra, og alle vet at det blir ikke noe vekst uten
bærekraft. Men så har jeg også fått spørsmål fra næringen: Dere
politikere sier hele tiden «bærekraft», men hva er det dere legger
i det? Vi har vært dyktige til å utvikle et forvaltningssystem med trafikklys,
som har gitt klare føringer, men så har det ikke skjedd noe videre
utvikling etter det. Vi vet at fôr er noe av det som har det største
klimaavtrykket. Det gjelder både transport og innhold i fôret. Så
der også etterlyser næringen noe. Det som egentlig har vært utgangspunktet
for at Norge har lyktes med å utvikle en så bærekraftig og sterk
havbruksnæring, er nettopp at vi har brukt de naturgitte forholdene
våre i kombinasjon med et godt forvaltningssystem som har utfordret
næringene, og som egentlig har gjort at de har vært konkurransedyktige
og motstandsdyktige mot de endringene som har skjedd underveis.
Når vi sier «naturgitte
forhold», er det de gode strømforholdene, det rene vannet osv.,
og det kystnære, som også statsråden var inne på, mens veldig mange
av støtteordningene har støttet opp under store offshoreanlegg.
Nå ser vi at flere og flere snakker om landbaserte anlegg eller
at større deler av produksjonen skal skje på land, men det som kanskje
gir det laveste avtrykket, er å utvikle og utnytte våre fortrinn,
som er det kystnære, med semilukkede anlegg, som også er rimeligere,
og som også gjør at vi klarer å opprettholde et mangfold i næringen,
som bidrar til innovasjon ved at man har de familieeide selskapene
og ikke bare de som er avhengig av mye kapital. Det er riktig, som
flere har vært inne på, at veldig mye av premissene for næringen
kanskje er lagt opp vel mye for de store i disfavør av de mindre,
mens vi trenger begge deler for å utvikle næringen videre.
Så har det også
vært vist til EUs taksonomi, og der vil i framtiden kanskje mer
av det totale avtrykket – transport og fôrinnhold, men også inngrep
på land – egentlig påvirke hva som er lønnsomt å investere i i framtiden.
Så var statsråden
inne på det med den fragmenterte forvaltningen. Undertegnede og
Arbeiderpartiet har flere ganger løftet opp at det ofte kjennetegner
nye næringer at de liksom blir plassert oppå andre lovverk, mens det
man gjorde med petroleum, var å etablere helt egne institusjoner
som forsto egenarten og klarte å utvikle det der. Der har det skjedd
veldig lite, så det er også et viktig tema framover å klare å se
hvordan vi skal løse det mye bedre enn det vi har gjort fram til
nå.
Avslutningsvis:
Jeg er helt enig i at vi må framsnakke denne næringen. Jeg vet ikke
om det er fordi vi alltid skal være så kritisk til vårt eget, men
det er en fantastisk næring. Jeg vet at i fjor var det langt flere
som søkte på aktuelle linjer både på videregående og i høyskolesystemet som
er relevant. Det er et veldig godt tegn når ungdom søker mot de
retningene som de har tro på. Jeg har ikke fått tid til å undersøke
hvordan utviklingen har vært i år. Jeg håper at trenden har fortsatt,
for det er også en del av det bærekraftige å være sosialt bærekraftig.
Vi har sett hvordan verftsindustrien har vært sårbar nå, og det
å sikre rekruttering, at folk vil jobbe innenfor denne næringen,
etablere lærlingplasser og muligheter til å utvikle seg videre i
forhold til ulike posisjoner, er helt avgjørende, skal vi få både
en levedyktig næring og en viktig kystnæring.
Tom-Christer Nilsen (H) [15:43:41 ] : La meg starte med de
tonene som siste opus ble avsluttet med: Vi trenger å huske at det
er en fantastisk næring vi her snakker om. Vi definerer oss ofte
som oljenasjonen Norge, men vi er like mye sjømatnasjonen Norge.
Og vi har vært utrolig heldig på den måten at vi har hatt to næringer
som har utviklet seg på en så fantastisk måte parallelt.
Det er utrolig
å tenke på at på starten av 1990-tallet hadde vi en totalproduksjon
av oppdrettslaks på om lag 110 000–150 000 tonn. Det var på det
tidspunktet vi innfryste store deler av produksjonen vår fordi vi
mente det ville føre til markedsubalanse å slippe ut en så stor menge
laks på det internasjonale markedet. I dag leverer vi over én million
tonn laks til det samme internasjonale markedet. Det betyr at det
ikke bare har vært en utrolig utvikling av teknologi, praksis og
investering i Kyst-Norge uten sidestykke. Det har også vært en utvikling
i markedet som har gjort at i dag spiser japanere og kinesere –
og nordmenn – sushi med laks, noe de aldri egentlig gjorde noensinne.
Laks var et nisjeprodukt langt fra sushi-bordet, og er nå blitt
markedsleder i flere av segmentene innenfor sjømat. Det er en fantastisk
historie.
Det er også en
fantastisk historie å tenke over at dette er en av de mest bærekraftige
næringene innenfor husdyrhold – la meg kalle det husdyrhold, selv
om det er i sjøen. Vi snakker om en næring som har noe av det laveste
klimaavtrykket, noe av det laveste miljøavtrykket i forhold til
andre næringer. Når vi snakker om et høyt klimaavtrykk fra fôret
til laks, snakker vi ikke om det målt mot andre typer fôr. Vi snakker
om det målt i forhold til den forutsetning at dersom soyaen de bruker
i laksefôret ikke hadde vært kjøpt – som tross alt er bærekraftregistrert,
bærekraftsertifisert – ville det vært plantet skog på områdene.
Det er ingen realistisk forutsetning.
Uansett tror
jeg vi først skal huske å starte med at dette er en bærekraftig
næring, dette er en viktig næring for Kyst-Norge, dette er en lønnsom
næring, og det er en lønnsom næring med et stort potensial framover
hvis vi gjør tingene riktig. Ja, vi skal stille krav til næringen.
Det er viktig. Det gjør vi i alle sammenhenger. Men vi skal ikke
stille større krav til denne næringen enn til andre næringer. Vi
skal stille de samme kravene som vi forventer fra alle kanter. Og
vi skal skryte når vi ser at næringen gjør noe bra. Og virkelig:
Denne næringen gjør noe bra.
Vi har mange
eksempler på fantastiske produkter, fantastisk markedsarbeid og
fantastisk drift som kommer fram av dette. Det å se en næring som
faktisk leverer på alle de kriteriene vi ønsker at det skal leveres
på, er helt utrolig.
Framtiden kan
også være fantastisk når vi gjør de riktige tingene. Vi står på
terskelen av en helt fantastisk utvikling. Vi står på terskelen
av å lykkes med torsk. Torsk – hvis vi lykkes med det – kan bli
like stort og viktig som laks. Og om ti år, hvis noen står i denne
salen og diskuterer norsk fiskeripolitikk, vil man kanskje diskutere en
torskeoppdrett som er like stor som den totale trålerfangsten i
Norge. Det betyr at vi får en helt annen mulighet for fastlandsindustri
langs kysten. Tenk på at vi kan få levert torsk i den kvaliteten,
i den størrelsen og på det tidspunktet fersk, som hele industrien
etterspør. Det er en kjempemulighet, og slike store muligheter har
vi flere av med nye arter. Samtidig skal vi huske på at det er ikke
sånn at Norge er dømt til å lykkes med havbruk. De siste ukene har
vi sett gamle blåskjellanlegg bli ryddet opp på Sørlandet. Det er
et minne om at det er ikke sånn at alt lykkes og at alle trær vokser
inn i himmelen. Det krever innsats. Det krever framsnakking. Det
krever innsats og forskning. Og dette er en av de næringene som
er pålagt å avsette deler av sin omsetning til forskning. Det er
veldig bra.
Jeg skal nok
innrømme at jeg er glad for at vi har denne debatten og at det er
tatt initiativ til denne debatten, men jeg deler kanskje ikke fullt
ut den begeistringen fiskeriministeren har for Arbeiderpartiets
programforslag. Det må jeg innrømme. Jeg vil derfor si at det er
et programforslag med store målsettinger, men som punkt for punkt
sier hvordan det skal bli vanskeligere å gjennomføre den målsettingen
ved å gjøre kostnadene høyere, reguleringene strengere og mulighetene
for næringen vanskeligere framover.
Videre vil jeg
si at det er et interessant forslag – for å avslutte – om en klimaavtale.
Jeg vil minne om at en klimaavtale gjelder våre egne utslipp. De
utslippene vi her snakker om, som er de største for havbruksnæringen, nemlig
fôrutslippene, ville vært utenfor en slik klimaavtale fordi de opparbeides
i andre land.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [15:49:03 ] : Mulighetene for framtidens
havbruk er store, og det har jo flere sagt. Senterpartiet er opptatt
av at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen
samtidig som miljøet og livet i havet blir ivaretatt. Senterpartiet
vil intensivere tiltak og virkemidler for å hindre rømming og spredning
av lakselus. Reglene for næringen må bygge på nulltoleranse for
rømming og spredning av sykdommer fra merder. Dessuten må næringen
og myndighetene bidra med midler til forskning og utvikling slik
at en sikrer en enhetlig og bærekraftig forvaltning av havbruksnæringen.
Senterpartiet vil fjerne konsesjonen for produksjonsmetoder i havbruksnæringen
som ikke påvirker miljøet negativt, som oppdrettsanlegg på land
og lukkede anlegg til sjøs.
På kanten av
ishavet ligger Sørøya. Friskere og renere vann finnes ikke. Det
er ingen andre anlegg i nærheten. Likevel rammes oppdrettsanlegg
av den smittsomme sykdommen ILA. Dette skjedde for ikke så lenge
siden, og 2,3 millioner laks ble rammet. Dette representerte ca.
10 millioner kg, dvs. et tap på ca. 600 mill. kr. Vi kan konkludere
med at ILA ikke er påført anlegget av eksterne faktorer, men er
noe som helt ut skyldes driftsmåten ved intensiv oppdrett.
Jeg var så heldig
at jeg fikk besøke et lukket anlegg på Vevelstad, som ikke hadde
lus eller sykdom, og tok vare på slam og skitt. Fisken var i fantastisk
kondisjon. Det er et eksempel på hvordan oppdrett kan drives på en
bærekraftig måte.
Senterpartiet
vil fortsatt være en pådriver for at skatter og avgifter fra havbruksnæringen
i større grad skal tilbakeføres til kommunene som setter av areal
til havbruksanlegg. Senterpartiet vil opprettholde eierskapsbegrensninger
i oppdrettsnæringen, styrke offentlig FoU-innsats for bærekraftig
og økende produksjon av dagens oppdrettsarter, og initiere prosjekter
for annen havbasert produksjon.
At kommunene
skal få mer igjen for å avsette arealer til havbruksnæringen, er
også viktig. Det holder ikke bare å få godtgjort for vekst, men
det må også komme mer til kommuner som har avsatt sjøarealer til
oppdrett.
Hensynet til
villfisk må ivaretas på en god måte. Vi kan f.eks. ikke risikere
at torsk vil slutte å gyte i sine vanlige gytefjorder. Derfor må
det å styrke kontrollen av havmiljøet være en nasjonal oppgave,
som må gjøres på en tillitvekkende måte. Det må være nasjonens oppgave, og
det må være ressurser nok til å gjøre en god jobb.
André N. Skjelstad (V) [15:52:55 ] : Jeg kan selvfølgelig anbefale
ministeren mye annet godt lesestoff også. Selv har jeg ikke lest
det han refererer til, det må jeg kanskje gjøre på et eller annet
tidspunkt.
Dette er en interessant
interpellasjonsdebatt som på mange måter belyser flere aspekt, ikke
minst at fiskeri-, hav- og sjømatnæringen er noe av det største
og mest verdiskapende vi har i Norge – etter oljen. Denne næringen
har et stort, stort potensial for vekst, men en må også alltid ta
hensyn til naturens tåleevne.
Trafikklyssystemet
som er etablert som grunnlag for å styre utviklingen i havbruksnæringen,
må utvikles og etter hvert også styrkes med ny kunnskap. Vi er nødt
til å tørre å sette strengere krav til bedre dyrevelferd i oppdrettsnæringen,
kombinert med økt satsing på forskning og teknologiutvikling. Oppdrettsnæringen
er viktig for Norge og fører også med seg noen utfordringer vi må
arbeide sammen med næringen for å håndtere. Vi må derfor se på mulighetene
for å tilpasse regler for oppdretten for å sikre bærekraftige løsninger
for ikke minst å ivareta villaksbestandene, samt at vi må sikre
kommunene en rimelig kompensasjon for areal som blir brukt av oppdrettsnæringen.
Næringen har
også et stort potensial for å skape nye arbeidsplasser og blir derfor
viktig i det grønne skiftet. Det er også viktig å ha en fortsatt
mangfoldighet i oppdrettsnæringen, der en bør ha større fokus på
fôrproduksjon og ikke minst på slamhåndtering. Dette vil kunne skape
mange nye, spennende arbeidsplasser gjennom bærekraftig og sirkulær
tilnærming. Jeg var så heldig i fjor og var og så på en sånn type
anlegg i Brønnøy. Det er litt pilot fortsatt, men jeg har stor tro
på at her går det an faktisk å få til flere ting i ett: en fôrproduksjon som
er mer bærekraftig, og en slamhåndtering som også kan bli en industriell
satsing på land.
Så må man huske
på at lakseproduksjon er en matproduksjon med veldig lave CO2 -utslipp og fôreffektivt med
tanke på proteinproduksjon. Vi har noen store fortrinn med tanke
på at vi har stor kompetanse i næringen og et forskningsmiljø som
er verdensledende. Dette er definitivt en distriktsbasert næring.
Norskekysten har noen store fortrinn langs hele kystlinjen. Nå snakker
vi først og fremst om laks i dag, men også andre arter vil det definitivt
kunne være muligheter for i framtiden. Det har vært noen spede forsøk
på oppdrett av torsk, men jeg tror at vi vil kunne knekke de kodene
i løpet av noen år, og da vil det kanskje også bli en næring som
blir like stor som laksen.
Jeg håper at
vi i framtiden vil kunne se mer av utviklingskonsesjoner som vektlegger
det sirkulære og ikke minst i større grad er kystnært. Jeg tror
at gjennom de mulighetene der har vi også større muligheter til nettopp
det jeg sa om slamhåndtering og fôrproduksjon, som kan gi en stor
kraft framover. Jeg tror ikke det er noen grunn til å prate ned
norsk laksenæring og havbruksnæring, for norsk laks er en sterk
norsk internasjonal vare med tilhørende godt markedsapparat. Her
har ikke minst Norges sjømatråd gjort en sterk jobb i mange år.
Der våre naboland har IKEA, LEGO og Nokia, er vi så heldige at vi
har laksen.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her overtatt presidentplassen.
Cecilie Myrseth (A) [15:57:19 ] : Det er jo fint at Arbeiderpartiets
program ble tema også her, jeg er veldig stolt av det. Jeg er litt
usikker på om ministeren egentlig har lest Arbeiderpartiets program,
kanskje han egentlig tok en liten spansk en der, for er ministeren
enig i at man skal ha en målsetting om å doble verdiskapingen innen
2030? Er ministeren enig i at man skal innføre tidsbegrensede oppdrettstillatelser?
Er ministeren enig i at man skal videreutvikle trafikklyssystemet
med flere miljøindikatorer? Og er ministeren enig i at man skal gjøre
det motsatte av det regjeringen har gjort, nemlig å gjeninnføre
kravet om lærlinger, videreforedling og forskning for de største
aktørene innenfor havbruk? Jeg er litt usikker på det. Men det kan
jo hende, all den tid Høyre har begynt å kopiere Arbeiderpartiets
slagord, «Arbeid til alle», at det lå utenpå, at man tenkte at det var
Arbeiderpartiets program man leste, men det var kanskje Høyre sitt.
Det er ingen
tvil om at vi har god grunn til å være stolte av oss som havnasjon,
men det er også viktig å stille de kritiske spørsmålene skal man
komme framover, skal man få til framtidsrettet og bærekraftig utvikling
for kysten for dem som jobber der, for å sikre verdiskapingen for
landet vårt. Det er grunnen til at denne interpellasjonen er løftet.
Det er grunnen til at Arbeiderpartiet har et veldig tydelig, godt
program når det kommer til sjømat, fiskeri og havbruk, fordi vi
vil noe mer. Derfor er det fint at også Senterpartiet mener at det
er likheter mellom våre program. Det betyr at vi kan få til en ny
kurs for landet også når det kommer til havet, en mer aktiv politikk.
Men det var én
ting jeg stilte spørsmål om, som jeg mener det er viktig å få avklart
fra ministeren, nemlig forslaget som er vedtatt her i Stortinget
om variabel MTB. Vedtaket handler om at man skulle få behandlet denne
saken ferdig i salen denne sesjonen, at man skulle legge fram saken
for å kunne sikre det. Det var hele bakgrunnen for at man fikk til
så bred enighet som man gjorde. Jeg tror det er flere som vet at
det var muligheter for å få flertall for å gå mye lenger i de forslagene
som lå i denne salen, men man ønsket å stå sammen. Men man har ennå
ikke fått en sak på bordet, og jeg lurer på hva som har skjedd.
Så, helt til
slutt: Det å være tilhengere av næringen handler også om å stille
krav. De som stiller krav, er kanskje næringens beste venner, fordi
man må stille krav samtidig som man heier. Og dette med at noen
snakker ned, mens andre snakker opp, er også litt stråmannsargumentasjon,
for det må være mulig å ha politisk uenighet. Men jeg møter hovedsakelig
folk som snakker denne næringen bare opp.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [16:00:34 ] : Jeg må vel kanskje
presisere at det var Arbeiderpartiets program på fiskeri- og sjømatområdet
jeg refererte til, og jeg sa at det var vanskelig å finne noe å
være uenig i. Noe er det, men i all hovedsak er mitt inntrykk at
hvis vi ser bakom den politiske retorikken, er det ganske bred enighet
om ting.
Jeg kan ta poenget
med Havbruksfondet. Havbruksfondet handler om å finne en balanse
mellom verdiskaping og lokale ringvirkninger til det som skal ende
i storsamfunnskassen vår. På samme vis handler også utviklingen
av havbruksnæringen om å finne balanse mellom biologi, dyrevelferd
og arbeidsplasser. De små skritts forandringer er viktig fordi næringsaktørene
har behov for både stabilitet og forutsigbarhet i sitt virke.
Jeg er veldig
enig med representanten Pollestad i at vi skal stille krav, og det
gjør vi også. Det er også viktig å ikke glemme at vi må framsnakke
og vi må heie ikke minst på de mange familiebedriftene det her er
snakk om, som driver denne næringen framover. Jeg har lyst til å
minne en del av representantene om at den til dels respektløse diskusjonen
som går på norsk eierskap og formuesskatt på arbeidende kapital,
er direkte diskriminering av lokalt eierskap. Det er veldig viktig
at en legger seg det på minnet, for det angår dem som er kjernen
og ryggraden i akkurat denne næringen, akkurat som det angår en
annen viktig næring i Norge, som er landbruket.
Jeg vil si at
vi driver aktiv næringspolitikk. For eksempel vil jeg si at den
årelange satsingen på marin forskning har resultert i at vi har
lyktes med torskeoppdrett. Der skal det også sies at det har vært
private aktører som har gjort et grundig arbeid i Florø. Akkurat
det med torskeoppdrett er interessant fordi den nye arten kan bidra
til å skape flere helårige arbeidsplasser innenfor bearbeiding og
videreforedling, kanskje spesielt i Nord-Norge, hvor vi trenger
enda flere helårige arbeidsplasser hvis vi skal få folk til å flytte
dit. Det er ingen som flytter til en plass for en deltidsstilling.
Så har jeg lyst
til si at de anmodningsvedtakene som har kommet fra Stortinget,
er under oppfølging, og variabel MTB er nevnt fra interpellanten.
Der skal vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og jeg oppfatter
også at vi skal rekke det innenfor den tidsfristen som er satt. Det
er flere vedtak i Stortinget det er snakk om der.
Så til spørsmålet
om åpen debatt. Jeg opplever at det er en ganske åpen debatt. Selv
om vi legger fram en havbruksstrategi istedenfor en stortingsmelding,
handler det også om et tempo. Jeg opplever ikke at det avskjærer en
relativt åpen og bred debatt. Det er heller ikke noe i veien for
å gå enda grundigere til verks senere, og enkelte elementer i strategien
kan det være behov for å sende på høring. Jeg vil presisere at det
er relevante deler av den strategien som må sendes på høring.
Ellers vil jeg
takke for en bred og god debatt, og jeg opplever at det er ganske
bred oppslutning om retningen for næringen.
Presidenten: Med
det er interpellasjonsdebatten omme.