Stortinget - Møte tirsdag den 27. april 2021

Dato: 27.04.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 344 L (2020–2021), jf. Prop. 82 L (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 9 [10:04:48]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak) (Innst. 344 L (2020–2021), jf. Prop. 82 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Masud Gharahkhani (A) [] (ordfører for saken): Bakgrunnen for saken er anmodningsvedtaket fra 2017:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i utlendingsloven § 95. Forslaget går ut på å lovfeste Utlendingsdirektoratets omsorgsansvar for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Videre foreslås det at nærmere bestemmelse om innkvartering og omsorg for denne gruppen skal fastsettes i forskrift. Det vises i proposisjonen til at Stortingets vedtak ikke gir føringer når det gjelder nivået på tilbudet.

Så langt som saksordfører.

Arbeiderpartiet mener lovforslaget ikke følger opp vedtaket. Vi registrerer at departementet mener vedtaket ikke gir noen føringer når det gjelder nivået på tilbudet. Vi mener det kom tydelig fram av innstillingen at bakgrunnen for forslaget bl.a. var bekymring for rapporter fra mottakene om selvskading og selvmordsforsøk blant enslige mindreårige, og at situasjonen viste at oppfølgingen av mindreårige asylsøkere var for dårlig, og at tiltak måtte iverksettes.

I tillegg sier ordlyden i selve vedtaket tydelig at det som skal lovfestes, er hvilken omsorg disse barna har krav på, og hvilke krav som skal stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere. Vi mener at det å tolke dette som noe annet enn at stortingsflertallet ønsket en lovfesting av nivået og krav til innholdet i omsorgen, ikke kan forstås som noe annet enn bevisst uvilje mot å gå inn i dette temaet fra regjeringens side.

Regjeringen foreslår at nærmere krav til innhold og nivå på omsorgen skal fastsettes i forskrift, herunder krav til bemanning, kompetanse og utforming. I høringsnotatet framgår det at hensikten med en slik forskriftsfesting vil være å regelfeste dagens standard og gjeldende krav til omsorg. En forskriftsfesting av status quo er etter vårt syn ikke en tilfredsstillende oppfølging av anmodningsvedtaket.

Arbeiderpartiet mener det er gode grunner til at omsorgsansvaret for enslige mindreårige over 15 år fortsatt bør ligge hos Utlendingsdirektoratet. Det vises bl.a. til at UDI har hatt mange års erfaring med å utvikle og drifte et mottaksapparat særlig tilpasset enslige mindreårige asylsøkere. Dette er kompetanse det bør bygges videre på i arbeidet med å styrke omsorgen for denne gruppen ytterligere.

Vi er ikke fornøyd med regjeringens oppfølging her. På den bakgrunn foreslår Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, følgende:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer enslige mindreårige asylsøkere under offentlig omsorg et forsvarlig omsorgstilbud på bakgrunn av barnefaglige vurderinger.»

Herved tar jeg opp forslaget Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Da har representanten Masud Gharahkhani tatt opp det forslaget han refererte til.

Ove Trellevik (H) []: Barnevernstenesta er ansvarleg for einslege mindreårige asylsøkjarar, ifølgje rundskriv frå Barne- og likestillingsdepartementet i 2010. Det betyr at lov om barnevernstenester gjeld alle barn. Det er altså ikkje slik som enkelte hevdar i media, at me bryt menneskerettane ved å vedta denne lovendringa. Kven som yter tenestene, har sjølvsagt ingenting med menneskerettar å gjera, det er tenestene i seg sjølve som betyr noko.

Me varetek behova til alle barn, og på mottak legg dei til rette for integrering og busetting for dei det gjeld, og dei legg til rette for retur for dei som skal returnera. Barna får vera med andre familiar, ofte med sitt eige språk og eigen kultur, samtidig som dei vert fagleg varetekne av fagfolk. Å yta denne tenesta på mottak har heilt klart fordelar framfor å bu på ein barnevernsinstitusjon.

Barn har rett på likeverdig omsorg, uavhengig av alder og opphaldsstatus, jf. barnevernskonvensjonen. Så er det slik at forskjellar kan førekoma når det er saklege, objektive grunnar. Dette vert støtta av høyringsuttalene, f.eks. frå Noregs institusjon for menneskerettar. Ved ulikt omsorgsbehov kan ein gje ulike og forskjellige tenester. Likevel, ved særskilde behov kan ansvaret for tenestene overførast frå UDI til barnevernsmyndigheitene likevel. Det er dette som vert tilbydd i dag, og som vil verta vidareført når me vedtek lovendringa.

Det kjem fram av proposisjonen, som attgjeve i innstillinga på side sju, punkt 1.7.7, om høyringsinnspela som gjeld krav til innkvartering, bemanning og kompetanse, at høyringsinnspela vil verta følgde opp av departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet, så bekymringane til saksordføraren føler eg er vel varetekne og beskrivne i proposisjonen.

Høgre støttar lovendringa her i dag og regjeringa sitt arbeid med forskriftsendringane med omsyn til eksempelvis bemanning og kompetanse, som det vert påpeikt i høyringsinnspela. Me ser fram til at me også får på plass ei flott tilsynsordning for einslege mindreårige asylsøkjarar etter kvart.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter denne saken. Vi mener det er helt riktig å lovfeste det som egentlig er dagens praksis, og at det også ivaretar det som var anmodningsvedtaket. Det er ikke noen føringer i det vedtaket på hvem som skal ha den omsorgen. Det viktigste bør og skal være at omsorgen er tilstrekkelig og god.

Jeg ser at det i forslag som fremmes i saken, argumenteres for at man skal la være å forskjellsbehandle, og at asylsøkere mellom 15 og 18 år skal få samme rettigheter som alle andre barn. Nå er det ikke sånn at alle andre barn er under barnevernets omsorg. Det er unntaksvis at man er det. Det viktige er at man har den tilstrekkelige kompetansen i den etaten som skal ta dette ansvaret.

Den fordelingen som er nå, at man har et noe høyere tiltaksnivå for de yngre aldersgrupper enn for dem mellom 15 og 18 år, er fornuftig. Det har vært fokusert mye på å få bedre barnefaglig kompetanse inn i UDI, som skal ha ansvaret, og det har blitt gjort beregninger som viser at det ville vært fryktelig dyrt å overføre alle asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet, uten at det kan vises til at det ville hatt noen merkbar positiv effekt.

Dette er en god sak som forhåpentligvis legger den ballen død, og som sørger for en fortsatt tilstrekkelig og god omsorg for alle asylsøkere under 18 år som kommer til Norge.

Heidi Greni (Sp) []: I proposisjonen legges det opp til en lovfesting av Utlendingsdirektoratets omsorgsansvar for enslige mindreårige som bor på mottak, og det foreslås at nærmere bestemmelser om innkvartering og omsorg for denne gruppen skal fastsettes i forskrift.

Proposisjonen er ment å svare opp et anmodningsvedtak, vedtak nr. 938 for 2016–2017, der vi sier:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»

Det kom tydelig fram under behandlingen at flertallet forventet en tydeliggjøring av kvalitet og omfang på omsorgstilbudet for enslige mindreårige i asylmottak, på bakgrunn av barnefaglige vurderinger. Dette er ikke fulgt opp.

Omsorgsansvaret for enslige mindreårige under 15 år ligger til barnevernet. Flere av høringsinstansene mener omsorgsansvaret også for aldersgruppen 15–18 år bør overføres barnevernet.

Senterpartiet mener det er gode grunner til at omsorgsansvaret for enslige mindreårige over 15 år fortsatt bør ligge hos Utlendingsdirektoratet, og at dette bør lovfestes. Det er UDI som har erfaring med å utvikle og drifte et mottaksapparat spesialtilpasset enslige mindreårige, og den kompetansen bør vi bygge videre på. Opphold i asylmottak er midlertidig og tidsbegrenset, og rammene for omsorgen skiller seg vesentlig fra rammene for omsorgstilbudet for enslige mindreårige som er bosatt i en kommune.

Senterpartiet mener som sagt at ansvaret fortsatt skal ligge hos UDI, men en forutsetning for at dette kan lovfestes, er at kriteriene for å sikre et forsvarlig omsorgstilbud på bakgrunn av barnefaglige vurderinger er på plass.

Vi fremmer derfor forslag sammen med Arbeiderpartiet der vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer enslige mindreårige asylsøkere under offentlig omsorg et forsvarlig omsorgstilbud på bakgrunn av barnefaglige vurderinger. Dette må være på plass før en eventuell lovfesting kan skje.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Barn som flykter til Norge alene, skal ikke forskjellsbehandles og diskrimineres i forhold til norske barn som ikke har foreldre og foresatte. Det er det denne saken handler om. Den handler om at man vil lovfeste det bruddet på barnekonvensjonen det er å lovfeste denne forskjellsbehandlingen. Det er det som skjer.

Det vi vet om barns utvikling, er at barn trenger kjærlighet, orden og trygghet. Et omsorgsløst liv skader hjernen. Man er i kampmodus for å overleve, ikke for å utvikle seg. Ved god omsorg og alminnelig daglig liv kommer hjernen ut av kampmodus. Dette lærte jeg av Magne Raundalen, kjent barnepsykolog, som er opptatt av barnehjernevernet. Det er jeg også, og det burde Stortinget være.

Dette er barn som har vært alene lenge, uten foreldre og foresatte. De har vært uten den nødvendige omsorg som skal til for at man klarer seg godt resten av livet. De har vært i krise, fullstendig krise, og er det ennå. Hjernen er i kampmodus.

Det er ikke forskjell på hva barn trenger – på hva man trenger om man er enslig asylsøker mellom 15 og 18 år, og det norske barn trenger når de er uten foreldre. Ja, kanskje tilbudet kan være litt forskjellig, men nivået er ikke forskjellig. De trenger ikke mindre trygghet og mindre omsorg. Mange av dem trenger kanskje mer. De skal ikke forskjellsbehandles og diskrimineres. Det har vi lovet når vi har undertegnet barnekonvensjonen. Det sier Norges institusjon for menneskerettigheter, at ved å følge det regjeringen nå foreslår, er det brudd. Norske Kvinners Sanitetsforening, Røde Kors, Redd Barna, UNHCR – jeg regner med at mine medrepresentanter har lest høringsinnspillene.

Regjeringen foreslår at vi skal forskjellsbehandle, at vi skal lovfeste at de skal ha et dårligere tilbud. Det står også i proposisjonen. Man mener tilbudet i dag er bra nok, med alle de rapportene vi alle har fått om at det fører til sjølmord, sjølskading, vanskelige liv.

Dette handler om å ta vare på de ungene som er under vårt ansvar, på en slik måte at de klarer seg best mulig resten av livet sitt, enten de skal bli i Norge eller de skal ut. Derfor foreslår SV en rekke forslag som jeg skal komme tilbake til, men jeg vil fremme dem nå.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torhild Bransdal (KrF) []: Jeg har levd et langt og godt liv, og mye lærdom har jeg fått med meg i dette livet. Jeg har lært meg forskjellen på rett og galt. Jeg har lært at en skal holde det en lover, og jeg har lært at små mennesker er de største menneskene vi har, og at ærlighet varer lengst. I dag vil jeg være tro mot alt dette.

Jeg har lært meg forskjellen på rett og galt. For meg og Kristelig Folkeparti er det galt å forskjellsbehandle de barna som er under statens omsorg. Derfor skulle vi i dag helst sett at enslige mindreårige asylsøkere ble lovfestet under barnevernets omsorg og ikke UDIs, men når det først er slik det nå er blitt, har i hvert fall Kristelig Folkeparti jobbet for å få det så godt som mulig innenfor de rammene som er.

Jeg har også lært at en skal holde det en lover. Kristelig Folkeparti var en del av regjeringsforhandlingene på Granavolden og tapte denne saken. Vi vant mye på Granavolden også, men det er ikke relevant for de enslige mindreårige asylsøkerne. Men vi skal holde det vi lover, på godt og på vondt, i gode dager og i litt dårligere dager. Så vi skal være tro mot de forhandlingene og vedtakene som er fattet.

Jeg har lært meg at de små menneskene er de største menneskene vi har. Derfor er det ekstra viktig at vi som voksne skaper gode vern for alle barn, også enslige mindreårige asylsøkere. Jeg er derfor glad for at jeg kan være tro mot denne lærdommen, og Kristelig Folkeparti får i dag gjennomslag for følgende i det videre arbeidet:

Ved utforming av forskriftsteksten skal det sikres en rettslig standard for forsvarlighet i omsorgstilbudet, og den skal ivareta hensynet til barnas beste under hele oppholdet i asylmottak. Den enslige mindreåriges rett til å bli hørt og til medvirkning, deltagelse og innflytelse under oppholdet i asylmottaket skal forskriftsfestes, og enslige mindreåriges medbestemmelsesrett skal ivaretas i det videre forskriftsarbeidet. Utlendingsdirektoratets og asylmottakenes særskilte aktivitetsplikt skal forskriftsfestes for å bidra til at den mindreårige får nødvendige tjenester fra andre sektormyndigheter, som helsevern, skolevesen, barnevern mv., under oppholdet i asylmottaket. Det skal etableres en tilsynsordning for omsorgen til enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Jeg har også lært meg at ærlighet varer lengst, og dette er den store og fulle ærligheten. Ja, jeg er litt slukøret i dag og skulle gjerne sett det annerledes. Samtidig er jeg glad for at vi har klart å få til endringer som vil bety noe for de enslige mindreårige asylsøkerne på mottak i dag.

Statsråd Monica Mæland []: Proposisjonen som behandles av Stortinget i dag, inneholder forslag til endringer i utlendingsloven § 95. Endringene innebærer at Utlendingsdirektoratets omsorgsansvar for enslige mindreårige som bor i asylmottak, lovfestes. Det foreslås også å lovfeste at den daglige omsorgen for de enslige mindreårige i mottak kan utøves av asylmottaket ved driftsoperatøren, og at nærmere bestemmelser om innkvartering av og omsorg til denne gruppen kan gis i forskrift. Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 938 av 14. juni 2017.

En lovfesting av Utlendingsdirektoratets omsorgsansvar for enslige mindreårige som bor i asylmottak, vil klargjøre dagens rettstilstand. En slik klargjøring vil gi de enslige mindreårige større forutsigbarhet og danne grunnlaget for økt ekstern kontroll og en mer helhetlig tilrettelegging av bo- og omsorgstilbudet til denne gruppen.

Videre vil regulering av Utlendingsdirektoratets omsorgsansvar bidra til å klargjøre hva Utlendingsdirektoratet har – og ikke har – ansvar for, sett hen til sektoransvarsprinsippet, slik at rette myndigheter kan ansvarliggjøres. På lengre sikt kan det føre til mer effektiv samhandling mellom Utlendingsdirektoratet og andre sektormyndigheter og en mer effektiv forvaltning.

Departementets forslag om forskriftsfesting av de nærmere kravene til den omsorgen som skal gis, vil styrke rettssikkerheten til de enslige mindreårige under oppholdet i asylmottak. En slik forskriftsfesting vil også bidra til å gi de enslige mindreårige som bor i mottak, og deres representanter, bedre mulighet til å ivareta sine rettigheter ved eventuell svikt i omsorgstilbudet fra asylmottakets side.

I det videre forskriftsarbeidet vil derfor departementet tydeliggjøre dagens krav til bl.a. forsvarlig omsorg, bemanning og kompetanse hos de ansatte i asylmottak, samt de enslige mindreåriges rettigheter under oppholdet i asylmottak.

Dette lovforslaget vil sikre at de enslige mindreårige får et forsvarlig omsorgstilbud under oppholdet i asylmottak. En lovfesting av Utlendingsdirektoratets omsorgsansvar for denne gruppen vil også innebære en styrking av rettssikkerheten for alle enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Masud Gharahkhani (A) []: Hvordan kan statsråden mene at dette lovforslaget er å følge opp det Stortinget vedtok? For det første: Man ba regjeringen om å fremme et lovforslag om ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere. Ja, det leverer man på. Men for det andre: Hvilken omsorg disse barna har krav på, og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere, det leverer ikke regjeringen på, det skal man komme tilbake til gjennom en forskrift. Man sier også at dette vil handle om å regelfeste dagens standard.

Statsråd Monica Mæland []: Ja, jeg oppfatter at det er en uenighet om det lovtekniske her. Vi har svart på en lovfesting, en kodifisering av det som er gjeldende praksis. Det er det vi har svart på. Så har vi sagt at når det gjelder det nærmere innholdet, er det helt naturlig at det er forskriftsfestet. Nå er jo forskrifter hele tiden basert på at Stortinget delegerer slik myndighet til regjeringen, og hvis Stortinget ikke vil det, står man fritt til å la være å gjøre det. Men dette er den vanlige måten å gjøre det på, nemlig å lovfeste det overordnede, mens detaljene utferdiges i en forskrift – i tillegg til at departementet og direktoratet gjør dette på en god og forsvarlig måte.

Når det gjelder nivå, sto det ingenting i anmodningsvedtaket om at nivået skulle heves. Vi baserer oss altså på dagens nivå når vi skal utarbeide forskrifter.

Masud Gharahkhani (A) []: Hele formålet med at et flertall på Stortinget ba om denne saken, var jo at man mente at tilbudet var for dårlig, og at man ønsket å heve standarden. Arbeiderpartiet har fremmet et forslag i dag som jeg registrerer ikke får flertall, fordi Venstre og Kristelig Folkeparti, som vanlig, i forrige runde ikke lenger sto bak det. Det er vel ikke første gangen Venstre og Kristelig Folkeparti går vekk fra de lovnadene de har gitt, når de har vært med i et flertall i tidligere runder.

Men kan statsråden si noe om hva som faktisk vil komme i forskriften? Vil det bety noe høyere standard, eller er det slik at det er status quo?

Statsråd Monica Mæland []: Hvis meningen og hele formålet til de som fremmet anmodningen, var å endre standarden, burde man kanskje sagt det. Det har man ikke gjort. Vi oppfattet at meningen her var å tydeliggjøre hva som gjelder, hvilke omsorgstilbud, og hvem som skal ha ansvaret for omsorgstilbudet for dem under og over 15 år, altså en kodifisering av det som har vært gjeldende praksis.

Når det gjelder innholdet, redegjorde jeg for det. Det skal selvsagt inneholde krav både til kompetanse, til innholdet i omsorgstilbudet, til bemanning og den type ting. Det kommer vi tilbake til. Dette er et arbeid vi skal utferdige, og som nettopp er ment å sikre en god og forsvarlig bemanning og et godt og forsvarlig omsorgstilbud til dem over 15 år som er i asylmottak.

Karin Andersen (SV) []: I høringsuttalelsen fra Norges institusjon for menneskerettigheter, som både er Stortingets og regjeringens rådgivende organ for hvordan vi skal forvalte våre menneskerettigheter, står det:

Norges institusjon for menneskerettigheter mener at forslaget i Prop. 82 L ikke sikrer et likeverdig omsorgstilbud for enslige mindreårige over 15 år, og at forslaget derfor er i strid med menneskerettighetene.

Hvordan begrunner statsråden at dette er feil? Og hvor er den faglige begrunnelsen for at disse barna skal ha et dårligere omsorgstilbud enn norske barn som er uten foreldre og foresatte?

Statsråd Monica Mæland []: Dette kodifiserer gjeldende praksis. Det er en praksis som SV i regjering førte, og det er en praksis som er videreført. Det er ikke en praksis noen har dømt Norge for å ha i strid med menneskerettighetene.

Vi erkjenner at barn over og under 15 år har ulike omsorgsbehov. De skal ha forsvarlig omsorg, barnets beste gjelder, men det er ulike behov for barn over og under 15 år. Det gjelder enten de har asylstatus eller ikke. Og i erkjennelsen av dette kodifiserer vi nå det som er gjeldende rett, nemlig at barnevernet skal ha ansvar og hovedansvar for dem under 15 år, mens Utlendingsdirektoratet skal ha ansvar for dem over 15 år. Men de skal ha forsvarlig og likeverdig behandling.

Karin Andersen (SV) []: At praksisen har vært feil før, er ingen god begrunnelse. Vi fikk flyttet grensen opp til 15 år; det var Høyre imot den gangen.

Poenget her er: Hva er riktig for disse barna? Jeg har ikke hørt statsråden gi ett faglig forsvarlig argument for hvorfor man skulle trenge mindre omsorg når man er over 15 år. Alle som har vært borti barn og unge, vet jo at i den alderen er det kanskje enda viktigere enn noen gang å ha faste omsorgspersoner som kan veilede en. Man har altså vært alene i mange år, man aner ingenting om framtida, og man trenger voksne som kan veilede en.

Ser ikke statsråden og regjeringen dette store behovet for disse ungdommene, også ut fra nettopp det Magne Raundalen lærer oss om barnehjernevernet, nemlig at da bruker man alle kreftene sine til å være i kampmodus bare for å overleve, og ikke til å kunne utvikle seg positivt – fordi man ikke er trygg.

Statsråd Monica Mæland []: La meg bare få tydeliggjøre: Jeg mener ikke at praksisen har vært feil. Det var ikke det jeg sa. Jeg sier at vi kodifiserer det som er gjeldende praksis.

Så sa jeg heller ikke at barn over 15 år trengte mindre omsorg, men jeg sa at de trenger en annen omsorg. Det vet alle som har hatt ungdommer i huset. Det er en annen form for omsorg man trenger når man har passert 15 år – når man skal forberedes på voksenlivet, forberedes på et selvstendig liv, forberedes på skole, arbeid og helt andre ting enn det barn under 15 år gjør.

Det viktige for oss er at det skal gis et forsvarlig og godt tilbud, enten man er over eller under 15 år.

Karin Andersen (SV) []: Men vi vet jo at det ikke gjøres i dag. Det er det denne saken handler om, at man nå skal lovfeste en praksis som ikke er god nok, og som til og med er et brudd på menneskerettighetene.

Da skal jeg gå videre og spørre om dette med tilsynsordning. Det har SV jobbet for veldig lenge. Under behandlingen i komiteen trodde jeg at de merknadene regjeringspartiene sto inne i, betød at vi skulle ha en uavhengig tilsynsordning. Men jeg forsto etter hvert at det ikke var meningen.

Vi fremmer nå et forslag om at det skal etableres en uavhengig tilsynsordning, og da ber jeg statsråden klargjøre: Er det slik at tilsynsordningen skal være uavhengig? Og hvis det faktisk er slik, hva er da grunnen til at man ikke kunne finne en enighet med SV om dette? For det sies nå to forskjellige ting, både at det skal være uavhengig, og at det kan man ikke skrive i innstillingen.

Statsråd Monica Mæland []: For det første: Når det gjelder å kodifisere gjeldende praksis, er praksis i endring. Det stilles i dag helt andre krav til innholdet i et asylmottak som huser ungdom over 15 år, enn det gjorde f.eks. for fem og ti år siden. Det er blitt stadig strengere krav til bemanning og kompetanse og hvilken omsorg barna får. Det mener jeg er veldig bra. Og de forskriftene vi skal utarbeide, kommer til å være i tråd med de strengere kravene vi i dag har.

Når det gjelder spørsmålet om uavhengig tilsyn, foreligger det et anmodningsvedtak som vi skal svare ut. Det er jo slik i dag at UDI har tilsynsansvar med asylmottakene. De inngår avtaler, følger opp og kontrollerer at avtalene og innholdet i dem følges. Så det er en kontrollvirksomhet knyttet til dette. Men det er også gode grunner for å si at et uavhengig tilsyn vil være mer nøytralt, og det har vi sagt vi skal komme tilbake til.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Når det gjelder tilsynsordning, mener SV at den må være uavhengig. Det fungerer ikke når man holder tilsyn med seg selv. Her vet vi jo at det er en vanskelig situasjon for de menneskene som er der.

Så hører jeg altså at statsråden i sitt innlegg sier at man skal se mer på rettssikkerheten i systemet. Det er bra, men det er også omsorgsnivået som må heves. Til det som blir sagt nå, at regjeringen altså har tolket dette forslaget som det var flertall for i Stortinget, og som er bakgrunnen for dette: Det må jo være en lærdom for Stortinget at man må være tydeligere i forslaget, for regjeringen bryr seg ingenting om de merknadene som er skrevet, som sier at poenget til flertallet nettopp var at omsorgstilbudet skulle bedres og komme på nivå med det som er i barnevernet.

Jeg hører også at det er noen i debatten som prøver å spre en slags historie om at SV vil at disse barna skal inn på norske barnevernsinstitusjoner og få det samme tilbudet. Det er ikke det vi snakker om. Vi snakker om at de skal ha et tilbud som er på samme nivå og har samme kvalitet, men som er tilpasset dem. De kan trenge andre ting. Det er ikke sånn at norske barn under barnevernet heller skal ha akkurat det samme tilbudet. Det dreier seg om kvaliteten på tilbudet. Vi kunne også sikkert se på kvaliteten i barnevernet, det er ikke alltid godt nok det heller. Men her vet vi at det er mye dårligere, og det er ingen barnefaglige grunner til at det skulle være sånn, for disse barna trenger omsorg like mye som andre for å kunne komme ut av barnelivet og inn i voksenlivet med huet opp og beina ned og klare seg godt. De har opplevd ting jeg tror de fleste av oss ikke tør å tenke på engang. Derfor foreslår SV at dette ansvaret skal ligge hos barnevernet, slik det er for dem under 15 år. Det er ingen grunn til å lage det skillet – ingen, ingen fornuftig faglig grunn til å lage det skillet, sjøl om det har vært gjort slik før.

Vi ber også om at de kravene til kvalitet som skal være i omsorgen, må lovfestes. Det er alle organisasjonene som jobber med disse barna, dundrende enig med SV i.

Og vi ber om at de kravene må tilsvare bemanning, kompetanse og tilbud i mottak og institusjoner under barnevernet.

Helt til slutt: SV kommer subsidiært til å stemme for Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag.

Ove Trellevik (H) []: Eg tek ordet berre for å oppklara litt av det som førre representant var inne på når det gjeld uavhengig tilsynsordning. Det er heilt klart at Høgre støttar eit uavhengig tilsyn, men at tilsynet skal vera uavhengig, er noko anna. Me ønskjer eit tilsyn som skal vera underlagt regjeringa og Stortinget, og ikkje eit uavhengig tilsyn som slikt. Men sjølve tilsynet må vera uavhengig, sjølvsagt må det det.

Me ønskjer òg at einslege mindreårige asylsøkjarar på asylmottak skal venda seg til eit uavhengig organ, altså ikkje eit uavhengig tilsynsorgan utanfor politisk kontroll, men eit tilsyn underlagt storting og regjering. Det er det som er bakgrunnen for at det vart ordkløyveri i komiteen, slik representanten Andersen viser til. Det er inga stor sak, men det er viktig for Høgre å vera presis i ordlyden på dette.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Jeg har nesten lyst til å si i all verdens land og rike, det er da ingen som har foreslått et tilsyn utenfor myndighetenes kontroll. Hvor kommer slike tanker fra? Til uavhengig tilsyn, slik regjeringspartiene skrev i sine merknader, sa SV at dette er vi enig i, kan vi ikke bare skrive «uavhengig tilsyn» gjennom hele merknaden, for vi mener jo uavhengig av den instansen som i utgangspunktet har ansvaret. Det er ingen som har foreslått å etablere tilsyn som liksom skal være en satellitt uten politisk forankring. Dette er skinnargumentasjon fra ende til annen bare for ikke å være helt sikre på at dette blir gjennomført.

Jeg må innrømme at jeg blir ganske opprørt når jeg hører slike historier, akkurat som jeg også har hørt Trellevik i debatter si at SV mener at disse barna skal plasseres på norske barnevernsinstitusjoner. Nei, vi har aldri sagt det. Vi mener de skal ha egne tilbud, men på nivå med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel