Stortinget - Møte tirsdag den 27. april 2021

Dato: 27.04.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 347 S (2020–2021), jf. Dokument 8:107 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [16:03:46]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Solveig Horne, Kari Kjønaas Kjos og Himanshu Gulati om voksen stebarnsadopsjon (Innst. 347 S (2020–2021), jf. Dokument 8:107 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for veldig godt samarbeid i denne saken, som også har resultert i at partiene har samlet seg om et felles forslag, som jeg vil komme tilbake til.

Saken gjelder et representantforslag om voksen stebarnsadopsjon, fremmet av Fremskrittspartiet. Dette er jo en sak som ikke gjelder særlig mange, men for dem det gjelder, er det veldig viktig. Det er forståelig at barn i voksen alder som ønsker å bli adoptert, forventer at deres mening tillegges tyngde i en sånn beslutning.

Samtidig er ikke vi i Kristelig Folkeparti enig i forslagsstillers ønske om at dette skal være noe som det voksne barnet skal bestemme selv, for det er gode grunner for at staten skal ha ansvar for adopsjon. Adopsjon endrer rettslige familiebånd med endelig virkning og har dermed store rettslige konsekvenser for alle de berørte i saken. Det er derfor ikke bare hensynet til den som søkes adoptert, som skal vektlegges, men også hensynet og dermed også rettssikkerheten til andre som berøres.

Selv om adopsjonsmyndighetene skal legge til grunn å vektlegge partenes eget syn på adopsjonsspørsmålet, framgår det av lovens § 16 og av forarbeidene at adopsjonsmyndighetene også skal vektlegge andre forhold. I svarbrevet fra statsråden 1. mars 2021 til komiteen peker han på at representantforslaget ser ut til å bryte med et langvarig prinsipp i norsk rett om at man ikke selv kan bestemme eller avtale hvem som skal være ens rettslige foreldre. Etablering og overføring av rettslig foreldreskap er i dag et offentlig ansvar, og voksne kan heller ikke kreve at rettslige familiebånd oppheves, selv om de mener å ha gode grunner for det.

Med bakgrunn i enkelthistorier som har blitt fortalt i media den siste tiden, er det grunn til å tro at man i noen saker burde ha vektlagt det voksne barnets mening noe mer. Derfor er Kristelig Folkeparti glad for at komiteen i Innst. 347 S har samlet seg om et felles forslag til vedtak. Men etter at innstillingen ble avgitt, har komiteen kommet til at vedtaket har en noe uheldig formulering, så på vegne av komiteen vil jeg derfor gjøre følgende retting i forslaget til vedtak nevnt på sidene 2 og 3 i innstillingen: Ordene «utrede og» tas ut. Dermed får forslaget til vedtak fra komiteen følgende ordlyd:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det myndige barnets mening vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.»

Jeg håper at Stortingets anmodningsvedtak kan bidra til at en i saker der voksne stebarn ønsker å bli adoptert, med alle hensyn ivaretatt, skal få en best mulig mulighet til å lykkes med nettopp det.

Silje Hjemdal (FrP) []: Av og til behandler vi i denne salen saker som ikke nødvendigvis angår så utrolig mange mennesker. Dette er likevel prinsipielt viktig, og det betyr veldig mye for de enkeltmenneskene det berører.

Det er en kjensgjerning at det ikke foretas særlig mange voksne stebarnsadopsjoner hvert år, ei heller er det mange saker som avslås. Av dem som avslås, er det enda færre som avslås med begrunnelsen barnets beste. Barnet er her også en voksen person. Det er egentlig sakens kjerne: Barnet er voksent.

I loven om stebarnsadopsjon har man som utgangspunkt i sånne saker at det dreier seg om stebarn som fortsatt er barn. Voksne stebarn omfattes også av loven og dermed også av bestemmelser som dreier seg om barnets beste.

Ikke i noen andre saker behandler vi voksne mennesker sånn. Kun mennesker som er utilregnelige eller demente fratas retten til å vite hva som er deres eget beste. Men i denne sammenhengen gjelder dette også voksne stebarn. Jeg mener det er en grov umyndiggjøring av voksne mennesker, og det er nettopp bakgrunnen for representantforslaget fra Fremskrittspartiet.

Statsråden argumenterer i sitt brev til Stortinget mot representantforslaget fordi han peker på at det ikke er opp til enkeltpersoner selv å bestemme eller avtale hvem som skal være ens rettslige foreldre, men dette er heller ikke det representantforslaget går inn for. Representantforslaget tar kun til orde for at voksne selv skal få bestemme hva som er til deres eget beste.

Det kan være andre årsaker til at statsforvalteren eventuelt avslår søknaden om voksen stebarnsadopsjon, men det er som sagt ikke det dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet dreier seg om.

Jeg er i dag glad for at en samlet komité langt på vei ser at dagens lov ikke vektlegger myndige barns mening nok. Så jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet løftet fram saken, for med det forslaget det er enighet om, vil det forhåpentligvis bety at det vil bli en endring for de enkeltmenneskene dette gjelder. Det neste steget, sånn Fremskrittspartiet ser det, er rett og slett naturlig, at man slutter å umyndiggjøre voksne folk.

Jeg vil takke komiteen likevel. Selv om Fremskrittspartiet i dag ikke får flertall for sitt primære, opprinnelige forslag, har vi enes godt likevel.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Silje Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk til forslagsstillerne for at de tar opp dette temaet. Vi er mange som reagerer på at voksne myndige personer ikke får gjennomført en adopsjon selv når alle involverte parter har gitt samtykke til det.

Saken er blitt aktualisert på bakgrunn av Dagbladets historie om Aurora, som ønsket å bli adoptert av sin stefar, som hun hadde hatt et tett og nært bånd til gjennom hele oppveksten, og som hun anser som sin far. Dette har de altså fått avslag på, og det forstår jeg at oppleves som urimelig. Det er uheldig når tolkningen av loven gir utilsiktede konsekvenser som fratar myndige mennesker retten til å avgjøre hva som er til beste for dem. Derfor er det veldig gledelig at en samlet komité nå ber regjeringen om å sikre at det myndige barnets mening vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.

Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang av det gode samarbeidet vi har hatt om saken i komiteen.

Jeg har videre registrert en uttalelse Sivilombudsmannen kom med i juni 2020, som gjaldt en annen sak om voksen stebarnsadopsjon. Her konkluderte Ombudsmannen med at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hadde tolket adopsjonsloven § 16 feil. I den konkrete saken ga Bufdir avslag fordi tidligere ektefelle, som er forelder til barnet, ikke hadde samtykket til adopsjonen. Det går fram av Sivilombudsmannens konklusjon at det ved voksenadopsjon etter § 16 ikke kan stilles vilkår om samtykke fra tidligere ektefelle som er forelder til barnet i saken.

Ombudsmannen anmodet videre Barne- og familiedepartementet om å redegjøre for et rundskriv, Q-1245, som gjelder saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon, slik at retningslinjene om adopsjon av voksne stebarn ble i tråd med Ombudsmannens forståelse av adopsjonsloven § 16.

Når det gjelder både den konkrete saken om Aurora, som Dagbladet skrev om, samt Ombudsmannens uttalelser og anmodning til Barne- og familiedepartementet, forstår jeg det dithen at feiltolkning av loven har funnet sted.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad har i svarbrevet til komiteen opplyst at Bufdir vil bli bedt om å gjennomgå retningslinjene til loven for å sikre at disse er i samsvar med loven og dens forarbeider. Dette mener jeg da bør følges opp snarlig.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk til komiteen for samarbeidet i denne saken. Jeg vil også si takk til forslagsstillerne for å ha reist en viktig sak for dem det gjelder. SV er enige med forslagsstillerne i at vi bør gjøre det enklere med voksen stebarnsadopsjon. For mange personer vil det, selv om de har fylt 18 eller 30 år, være viktig – og det er det viktig for meg å understreke fra denne talerstolen – med en rettslig anerkjennelse av de følelsesmessige båndene de er knyttet til en steforelder med over mange år. Vi har sett sakene i media, og folk har tatt kontakt med sine historier. I de historiene folk har fortalt meg, er det helt åpenbart at her må det være mulig å gjøre dette enklere. Dagens praksis er for restriktiv, og det voksne barnets mening om hva som er til det beste for seg, blir tillagt for liten vekt.

Så har det blitt tatt initiativ til et alternativt forslag i stedet for Fremskrittspartiets opprinnelige. Det mener jeg er klokt, fordi dette kan løses uten å endre på den langvarige praksisen i forvaltningen, hvor adopsjon er en myndighetsoppgave. Det er det nok gode grunner til å holde fast ved. Dette kan løses gjennom det anmodningsforslaget Stortinget kommer med nå, hvor vi altså ber regjeringen om å sikre at det voksne barnets mening tillegges større vekt i den vurderingen, i avveiningen, av hva som er klart sannsynlig til beste for personen – slik det står i loven i dag.

Derfor er jeg veldig glad for at en enstemmig komité fremmer det forslaget. SV og hele komiteen ser med det de folkene som har stått fram med sine historier, lytter og gjør noe med det. Det mener jeg er veldig fint. Så skal jeg på vegne av Arbeiderpartiet si at de også slutter seg til forslaget – så har jeg gjort det.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Først vil jeg si at jeg har stor forståelse for at berørte i en adopsjonssak blir skuffet når en søknad om adopsjon blir avslått.

Det er en forutsetning at en søker mener adopsjonen er til det beste for seg, men det kan heller ikke være avgjørende. Dette vil bryte med prinsippet om at en selv ikke kan bestemme hvem som skal være ens rettslige foreldre. Loven må også være godt i samsvar med menneskerettighetene og ivareta rettssikkerheten til foreldre som vil miste juridiske bånd til voksne barn.

En person som har fylt 18 år, kan adopteres bare hvis det er klart sannsynlig at adopsjonen vil bli til det beste for personen. Forslagsstillerne ber regjeringen fremme forslag om en lovendring, slik at det blir det voksne barnet selv som vurderer hva som er til det beste for vedkommende. Som det er blitt redegjort godt for, tilrår en samlet komité at Stortinget fatter vedtak om å be regjeringa utrede og sikre – nå eventuelt bare sikre – at det myndige barnets mening vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.

Adopsjon er inngripende, og det er irreversibelt. Ønsket om å bli adoptert er viktig, men myndighetene skal særlig legge vekt på tilknytningen mellom søker og den som søkes adoptert, den familietilknytningen som faller bort ved adopsjonen, og eventuelle søsken som søkeren skal adoptere samtidig.

Vurderingen bør videre ta hensyn til framtidsperspektiver og at relasjonene kan endres over tid. Adopsjonsmyndighetene skal også avslå søknader der primærformålet ligger utenfor adopsjonsloven. For å innvilge en adopsjon kreves det at det må være klart sannsynlig at adopsjonen vil bli til personens beste.

Adopsjonsloven er ikke til hinder for å legge større vekt på det det voksne barnet ønsker. Jeg vil takke forslagsstillerne for forslaget, for i arbeidet med representantforslaget ble retningslinjene til loven gjennomgått, og retningslinjenes omtale av beviskravet kunne oppfattes som for restriktive og er nå blitt presisert. Det er også presisert at kontakt med opprinnelig familie ikke skal utelukke at det likevel kan være naturlig å endre rettslige familietilknytninger. Sivilombudsmannen har videre klargjort at det med voksen stebarnsadopsjon ikke kan stilles vilkår om samtykke fra tidligere ektefelle som er forelder til barnet. Praksis er nå justert i tråd med dette.

Endringene som er gjort, vil føre til at praksis framover trolig vil bli mindre restriktiv, og vi trenger derfor etter mitt syn ikke å endre loven for å få til den ønskede justeringen som komiteen samlet gir uttrykk for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? Møtet er hevet.

Votering, se tirsdag 4. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel