Stortinget - Møte tirsdag den 27. april 2021

Dato: 27.04.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 349 S (2020–2021), jf. Dokument 8:118 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [12:10:49]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nils T. Bjørke, Heidi Greni, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad om å ta bedre vare på matjorda gjennom å fastsette et nytt jordvernmål (Innst. 349 S (2020–2021), jf. Dokument 8:118 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Presidenten redegjorde for hva saken gjelder.

Komiteen viser i sin innstilling til FNs bærekraftsmål, som er førende for norsk politikk innenfor en rekke områder, inkludert utrydding av sult, økt matsikkerhet og bærekraftig utvikling av byer og lokalsamfunn.

Videre understreker komiteen at jordvern er en forutsetning for framtidig matproduksjon og for matsikkerhet. Vern av dyrka jord vil også bidra til mindre utslipp av klimagasser som følge av mindre behov for nydyrking og mindre karbontap fra jord og vegetasjon.

Det er i innstillingen en rekke merknader fra opposisjonen og fra mindretallet, men flertallet anbefaler at innstillingen ikke vedtas i dag.

Så noen kommentarer til saken:

Venstre ønsker at landbruket skal være på lag med naturen, og jordvern handler også om å ta vare på dyrka og dyrkbar mark. Og som komiteen peker på, er jordvern ifølge FNs bærekraftsmål en forutsetning for framtidig matproduksjon og ikke minst for matsikkerhet. Vern av dyrka jord vil også bidra til mindre utslipp av klimagasser som følge av mindre behov for nydyrking og mindre karbontap fra jord og vegetasjon.

Det er selvfølgelig beklagelig at mye dyrka jord blir bygd ned. Det er ikke noen tvil om det. Kampen om de beste områdene er prekær i mange områder. Det siste eksemplet jeg har, er at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker å bygge ned mye av den beste dyrkajorda rundt flyplassen i Namsos.

Det er klart at dette er en krevende situasjon i mange tilfeller. Derfor er vi nødt til å være veldig tydelige på at det skal særdeles gode grunner til for at vi i det hele tatt skal kunne bryte ned dyrka jord. Det jordvernmålet vi fikk på plass i 2015–2016, var viktig, og det er viktig at dette oppfylles framover.

Jeg tror at i dagens situasjon er det rett å vente til vi får en ny strategi framover, og jeg tror også det er viktig at den nye strategien gjennomgås på en skikkelig måte. Derfor støtter vi, og flertallet i komiteen, dagens innstilling.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Husker dere norgeskartet foran tavla i 1. klasse – det kartet som vi kunne trekke ned, og som ofte var vanskelig å få opp igjen, fordi rullen hang seg fast? På det kartet var det stort sett to fargenyanser som gikk igjen. Det var grått, og det var grønt – fjell og skog. Kun noen små flekker var gule. Det er vår dyrka mark. Hvis vi studerte det nærmere, kunne vi se at den var å finne rundt Oslofjorden, ved Trondheimsfjorden – og så en flekk ved Jæren. Ellers var de gule flekkene veldig små og lå spredt utover det langstrakte landet vårt.

Det er hele grunnen til at jordvern er så viktig i vårt land: Den fantastisk viktige ressursen er så knapp. Det er kun 3 pst. av det kartet som ble hengende foran tavla i 1. klasse, som er gult, og som er dyrka mark. Grunnen til at folk har bosatt seg f.eks. langs Oslofjorden og Trondheimsfjorden, er at det var der muligheten for å dyrke mark var særskilt god i dette landet. Der er jo presset på jorda også størst. Det gjør at det er viktig for Stortinget å ha en offensiv og framtidsrettet jordvernpolitikk, i kombinasjon med en god jordbrukspolitikk, som sørger for at vi både tar vare på og bruker den knappe jorda vi har.

Derfor er egentlig jordbrukspolitikk i Norge ganske enkelt, hvis vi er enige om målet om at innbyggerne våre skal ha trygghet, og at beredskapen skal bli bedre og ikke svakere. En fornuftig politikk må alltid ta utgangspunkt i nettopp det kartet, det landet vi er, og den naturen vi har. Derfor tar jeg opp forslag på vegne av Arbeiderpartiet, for å sørge for at de gule prikkene kan tas vare på og brukes også i framtiden.

De siste årene med ulike former for uforutsette hendelser, enten det er tørke eller korona, har lært oss at tilgangen på trygg mat er en avgjørende del av samfunnets stabilitet og innbyggernes trygghet. Derfor er jordvernpolitikk også en veldig viktig del av landets sikkerhetspolitikk.

Jeg håper på en god debatt, og jeg håper at vi sammen kan sørge for et mer offensivt jordvernmål i årene som kommer.

Presidenten: Representanten Nils Kristen Sandtrøen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Guro Angell Gimse (H) []: Denne regjeringen har gjort mye for å legge til rette for aktivt jordvern. Likevel er det behov for å holde denne fanen høyt. Vi hørte representanten Sandtrøen si her at kun 3 pst. av arealet i Norge er dyrket mark, og kun 1 pst. er til matkorn. Omdisponering av dyrket mark er nå på under 4 000 dekar i året. Til sammenligning har den gjennomsnittlige omdisponeringen vært på 7 600 dekar per år i perioden 2004–2013. I perioden 1994–2003 var den på 11 400 dekar per år. Her har det skjedd formidable ting.

Jordvern er viktig for å opprettholde matproduksjon, og det kan bli nødvendig med prioriteringer rundt hva som kan forsvares av omdisponeringer. Det har vi vært tydelige på i jordvernstrategien som foreligger nå.

Så må vi erkjenne at det er vanskelig å unngå alle omdisponeringer, bl.a. fordi det er nødvendig å gjennomføre prosjekter, f.eks. samferdselsprosjekter. Da er det en avveining mellom flere hensyn. Det gjelder å gjennomføre denne type prosjekter så nennsomt som overhodet mulig, slik at nedbyggingen av dyrket mark blir minst mulig.

Når det nå bygges ned, er det viktig å legge til rette for nydyrking. I 2019 ble det gitt tillatelse til å nydyrke 27 500 dekar. Det er rekordhøyt. Det er vi stolte av å ha bidratt til å få til i regjering.

Vi har en jordvernstrategi som har fungert godt, og vi må fortsette å holde jordvernfanen høyt. Skal vi fortsette å ha et bærekraftig landbruk over hele landet og sørge for at dette opprettholdes for generasjonene etter, må vi fortsette det gode arbeidet.

Geir Pollestad (Sp) []: Representanten Sandtrøen snakka om skulekartet som hang ned. På Sørvestlandet var det sånn at kartet over det heilage landet hadde hengt seg opp, så me fekk aldri ned dei andre karta. Men det var dårlege vilkår òg for jorda rundt Genesaretsjøen og Daudehavet, kan eg seia.

På Jesu tid, som i dag, var mat viktig, og skal me ha tilgang på mat, må me ta vare på den dyrka marka vår. Det er ein knapp ressurs. Me har gode erfaringar med den måten me har jobba på, med å setja oss eit mål og jobba for å nå det målet. Det målet kan òg verta brukt til billeg retorikk, som å laga tidsintervall som passar, og seia at det er betre no enn før – at me byggjer ned mykje, men me nydyrkar òg. Det er ikkje lov. Matjorda er for viktig til å verta triksa vekk gjennom retoriske knep.

Difor er det viktig for Senterpartiet å seia at me ønskjer eit nytt mål på 2 000 dekar per år, som ein veg mot nullvisjonen, som me ønskjer. Representantforslaget vårt har ikkje til hensikt å dra opp all verdas tiltak; det handlar om å setja seg eit mål, og så ber me regjeringa koma med tiltak for å nå det målet.

Men det handlar ikkje berre om målet, det handlar òg om å ha eit kritisk blikk på rapporteringa og måten me rapporterer dette på. Dagens system er ikkje perfekt, for det seier ikkje noko om kor mykje som vert nedbygd kvart år, det seier noko om kor mykje som vert omdisponert kvart år. Me har òg betydeleg med jord i dette landet som økonomisk og juridisk er tapt som dyrka mark, men som ikkje er innrapportert, fordi det skal meir regulering til. Ein har f.eks. ei områderegulering som er veldig detaljert, men på grunn at det her skal på plass ein reguleringsplan, vert det ikkje innrapportert. Men lokalpolitikarane har sannsynlegvis ikkje moglegheit til å stoppa og til å snu. Så det må me ta omsyn til.

I debatten om jordvern er det mykje kreativitet. Noko av det eg på det sterkaste vil åtvara mot, er omgrepet jordbytte – at éin kommune seier: Me byggjer ikkje ned dette området som står til nedbygging i vår kommunedelplan, men då kan de byggja ned desto meir.

Det er ikkje sånn det verkar. Om me skal vera i nærleiken av å nå jordvernmåla – alle partias jordvernmål – har me ikkje rom for å byggja ned alt som ligg til nedbygging i kommunedelplanar. Så det er ein valuta eller eit byttemiddel som ikkje har nokon verdi. Difor har den typen jordbytte berre negative sider.

Med det vil eg ta opp det forslaget Senterpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har teke opp det forslaget han refererte til.

Arne Nævra (SV) []: Det er knapt et år siden vi hadde omtrent samme debatt her i salen. Men det gjør den jo ikke mindre viktig. Det er bra at jordbrukspartier som Senterpartiet og SV holder denne saken varm. For, som det er sagt, matjord er en knapp ressurs, det er en livsviktig nasjonal ressurs, og landbrukspolitikken må sikre at matjorda er i god hevd, så man kan produsere minst like godt i framtida og aller helst i et tusenårsperspektiv.

Vi har ikke vært snille med jorda vår, med dyrkamarka vår; vi herjer med den – med hensyn til både utarming og nedbygging. Siden krigen har Norge bygd ned over én million mål dyrka og dyrkbar mark. Det er voldsomt.

Nå er det jo klart at jord ikke bare er jord. Det er stor forskjell på jord også. Bare 1,7 pst., f.eks., av arealet er i klimasonen som er godt egnet til matkorndyrking. Så kan en bare tenke seg hvor lite areal vi snakker om til frukt og grønt. Selveste juvelen her er jo grønnsaksjorda, gartnerjorda, som vi ikke har veldig mye av.

Grønne Lier, der jeg bor, forsyner hovedstaden og mye av Norge med bær og grønt. Heller ikke her holder man fingrene av fatet – eller skal vi si matfatet. Tvert om er det sånn at flere alternativ som Statens vegvesen utreder for nye firefelts E134 til E18, går gjennom noe av den beste matjorda vi har her i landet. Skal det være mulig å utrede sånne traseer i en statlig etat i 2021? Har vi ikke kommet lenger? Det er det naturlig å spørre om. Det samme gjelder Bane NOR, som sjølsagt heller ikke legger bånd på seg når traseer skal vurderes, og som ikke så langt unna anbefaler en løsning gjennom Steinberg i tidligere Nedre Eiker. Flere hundre mål går tapt, og jorder blir delt opp om den anbefalte traseen følges.

E6 nord for Trondheim skal jeg ikke nevne engang.

Om det er noen trøst: Vi var mye verre før. Da bygde vi ned for fote og tok de lettest tilgjengelige arealene først – naturlig nok. Vi kan delvis unnskylde dette med oppbyggingsperioden etter krigen, men nå kan vi ikke unnskylde oss lenger. Når vi nå har klart å komme under det gamle jordvernmålet, eller eksisterende jordvernmål, på 4 000 dekar, må vi kunne sette oss nye mål. SV er med på forslaget om å sette et mål på 2 000 dekar denne gangen for å få flere bak det kravet, sjøl om vi i fjor satte fram et eget forslag om 1 000 dekar.

Jeg skal helt til slutt nevne nye utfordringer som er kommet de siste årene, og det gjelder de nye industrisatsingene våre. Tenk bare på hvor stort areal datasentrene krever. Og jeg ser på statsråden, som bor rett i nærheten av et stort prosjekt på Kvernaland.

Steinar Reiten (KrF) []: I noen saker Stortinget får til behandling, er den reelle avstanden mellom de ulike partiene mindre enn debatter og medieoppslag kan gi inntrykk av. Representantforslaget vi nå behandler, omhandler en slik sak. Vi mener det er rett å si at det økte fokuset på jordvern de siste 15–20 årene etter hvert har utviklet seg til en bred tverrpolitisk dugnad.

Jeg kunne ha brukt dette innlegget til å polemisere om at jordvernmålet som den rød-grønne regjeringen satte i årene fram mot 2013, var mindre ambisiøst enn stortingsvedtaket fra 2015, om å sette et mål om at maksimalt 4 000 dekar dyrket jord skulle omdisponeres årlig fram mot 2020. Det velger jeg ikke å gjøre.

Det var Bondevik II-regjeringen som i 2004 fremmet forslag om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrket mark og satte måltallet til maksimalt 6 000 dekar per år. Det lå til grunn for jordvernpolitikken også for Stoltenberg II-regjeringen, og målet ble nådd i 2013.

Det er også grunn til å minne om at forslaget om en innskjerping av jordvernmålet til 4 000 dekar per år, som Stortinget fikk til behandling i desember 2015, ble fremmet av en samlet næringskomité og enstemmig vedtatt. Det unike er at også komitémerknadene til saken, som var ganske omfattende, ble fremmet av en samlet næringskomité, ned til siste komma. Det er ikke hver dag det skjer. Samlet sett viser det en svært gledelig utvikling i norsk politikk.

Hensynet til jordvern har blitt stadig viktigere på alle forvaltningsnivå, også i nasjonal politikk. Det skulle da også bare mangle. Matproduksjon er den mest grunnleggende forutsetningen for en bærekraftig utvikling og for å hindre konflikter og krig. FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, slår fast at den globale matproduksjonen må øke med 60 pst. fram mot 2050 for å holde tritt med befolkningsveksten. Da er vern av jordbruksareal en avgjørende forutsetning hvis målet skal nås.

Vi registrerer at Senterpartiet og SV vil definere en ytterligere skjerping av jordvernmålet til maksimalt 2 000 dekar omdisponert årlig fram mot 2026. Det spriker for øvrig i opposisjonen, der Arbeiderpartiet ikke går så langt og ønsker at måltallet skal være 3 000 dekar per år, mens Fremskrittspartiet lar være å sette et måltall, men understreker at de er imot en nullvisjon.

Men igjen: I denne saken mener vi at polemikk ikke er formålstjenlig. Poenget er ikke at det spriker i opposisjonen. Poenget er at en samlet komité står inne i følgende merknad i komiteinnstillingen:

«Komiteen forventer at regjeringen vurderer en innstramming av det fastsatte jordvernmålet når revidert jordvernstrategi legges frem. Komiteen merker seg at regjeringen varsler at de vil vurdere om de skal inkludere et mål for omdisponering av dyrkbar mark i den oppdaterte jordvernstrategien.»

Den varslede revisjonen av jordvernstrategien vil bli presentert for Stortinget om kort tid. Det er forståelig at opposisjonen prøver å ta initiativet nå på oppløpssiden. Vi tar likevel det med stor ro og ser fram til behandlingen av den nye jordvernstrategien når den foreligger. Da bør målet være et bredt forlik om en revidert strategi, slik det skjedde i 2015.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Matjorda er eksistensgrunnlaget vårt. Det synes alle å være enige om. Siden mennesket begynte å dyrke jorda for 10 000 år siden, har den vært selve fundamentet for sivilisasjonen. Mesteparten av maten til verdens nær 8 milliarder mennesker kommer fra dyrket jord.

Bare 1 pst. av Norge er egnet til å dyrke matkorn. Samtidig utgjør korn over en fjerdedel av energiinntaket vårt og er dermed den viktigste matvaren i norsk kosthold. Det vesle arealet med norsk kornjord er derfor avgjørende for våre barns matsikkerhet. Miljøpartiet De Grønne mener at Norge trenger et langt sterkere nasjonalt jordvernmål. Vi støtter derfor forslaget om å fastsette målet til maksimalt 2 000 dekar dyrket mark årlig innen 2026. Vi mener at det trengs et eget mål for dyrkbar jord, og vi støtter derfor forslaget om dette.

Men skal matjorda tas vare på for kommende generasjoner, må man gå lenger enn som så. Nedbygging av matjord bestemmes først og fremst lokalt, og når man sitter som lokalpolitiker i en økonomisk hardt presset kommune, er det ikke alltid lett å foreslå eller vedta tiltak som gjør byggeprosjektene dyrere eller begrenser skatteinntektene. Å ta vare på matjorda er et typisk sånt tiltak, så ofte innebærer jordvern å bygge andre steder enn der det er billigst.

Selv om jeg ikke tviler på de fine intensjonene og de fine ordene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som stadig fremmer gode forslag, som i den innstillingen vi debatterer her i dag, er jordvern vanskelig å følge skikkelig opp der det gjelder, nemlig i lokalpolitikken. Av de 25 kommunene som har bygd ned mest dyrket og dyrkbar jord i perioden 2017–2019, var 16 styrt av enten Arbeiderpartiet eller Senterpartiet.

Med svake nasjonale føringer er det lett å si ja til nedbygging. Men jordvern er en nasjonal interesse. Både for miljøet, matsikkerheten og barna våre er det avgjørende at vi slutter å bygge ned dyrket og dyrkbar jord.

Miljøpartiet De Grønne mener det er åpenbart at matjorda trenger et nasjonalt vern. Derfor fremmer vi to løse forslag i dag. Vi ber regjeringen foreslå endringer i jordloven som gir dyrket og dyrkbar jord et reelt vern gjennom en vesentlig innstramming i muligheten for å gi dispensasjoner. I tillegg ber vi regjeringen sørge for at dispensasjon fra vernet av dyrket og dyrkbar jord kun skal kunne gis av en nasjonal planmyndighet.

Med det tar jeg opp våre forslag, og vil for øvrig nevne at Une har fått barn i dag!

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Då har representanten Per Espen Stoknes teke opp dei forslaga han refererte til.

Presidenten vil òg gratulera Une Bastholm med barnet, som ho har fått på ein veldig ypparleg bursdag!

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Den aller mest grunnleggende forutsetningen for et aktivt, framtidsrettet norsk jordbruk og norsk matproduksjon er at vi tar vare på matjorda – uten jord, ikke noe jordbruk. Jeg er glad for alt positivt engasjement for matjorda vår. Økt bevissthet rundt verdien av å ta vare på dyrkbar og dyrket jord er viktig, og det gir resultater. I mars kom tall fra SSB som viser at vi ligger an til å nå det nasjonale jordvernmålet for fjerde året på rad.

God matjord er en knapp ressurs i Norge. Det har mange sagt på denne talerstolen. Vi har bare 3 pst. dyrket mark, og mye av det er små teiger og krevende terreng. Det er annerledes med f.eks. landet Danmark, hvor om lag 60 pst. av landarealet er dyrket mark. Jordvern er ikke bare viktig for jordbruket nå, det er også viktig for framtiden. Å ta vare på matjorda er viktig for oss alle.

Bærekraftsmålene vi har forpliktet oss til, handler bl.a. om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn. Hvis vi skal nå disse målene, er og blir også jordvern viktig. Derfor sendte jeg som statsråd, sammen med kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, et brev til alle kommunene og fylkeskommunene i vår der vi var tydelige på at jordvern er av nasjonal interesse, og at kommunene må bidra til å redusere omdisponering av dyrket mark. Det handler om grunnlaget for lokalt næringsliv, men det handler også om beredskap, og det handler til sjuende og sist om matsikkerhet. Jeg opplever at kommunene tok signalene, ikke bare da brevet kom, men også før det.

Jordvern er ikke noe vi kan krysse av på en liste og si at nå er vi ferdige med den saken. Vi må holde dette varmt hele tiden, være utrolig bevisste, og vi må gjøre det vi kan for å bli bedre også framover. Derfor kommer jeg snart med en oppdatert jordvernstrategi der vi også vurderer måltallet for årlig omdisponering. Jeg ser fram til å levere strategien til Stortinget før denne sommeren.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Sommeren 2018 fikk vi den verste tørken i Norge på mange tiår. Det ga oss en veldig viktig praktisk påminning om hvorfor det er avgjørende å ta vare på matjorda vår i hele landet. For mens kornåkre ble svidd her på Østlandet, var situasjonen helt annerledes i Nordland. Der kunne man produsere bra med grovfôr til dyrene våre, og det var også mer nedbør i løpet av sommeren. Det samme gjaldt andre deler av Distrikts-Norge.

Hvilke tanker har landbruksministeren gjort seg med tanke på de krisene vi har vært oppe i de siste årene når det gjelder behovet for en mer offensiv jordbrukspolitikk i Norge, som øker selvforsyningen korrigert for importen av fôrvarer – at man bruker jorda aktivt i alle deler av landet, hvor man også skal sørge for at vi tar vare på jorda?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Hvis representanten ser på de siste jordbruksoppgjørene, har vi vært ganske bevisst på hvordan vi gir tilskudd nettopp for å sikre kanalisering, som er det som representanten egentlig snakker om. Bare fra 2019 til 2020 økte produksjonen av korn i dekar med 65 000. Det viser en politikk hvor en kanaliserer. Vi må ikke ha gress der det er egnet for korn, for korn er en av de viktigste kaloribombene – holdt jeg på å si – vi spiser. Det gjør at det er utrolig viktig for oss å ha god kornproduksjon. Og så må vi bruke gressarealene der det er egnet for det, for der kan vi få beite til dyrene eller bruke gresset som fôr til dyrene, som er dyr vi skal spise. For vi er fortsatt ikke der at vi spiser gress, men vi spiser dyrene som beiter på gresset. Jeg mener det er en bevisst politikk og en riktig politikk.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er helt riktig.

Nettopp i kjølvannet av den sommeren ble det behov for å importere mer fôr til dyrene, bl.a. fra USA. Det som oppstår som en utfordring i det kjølvannet, er at da kommer det mikroorganismer, sopp, inn til Norge som vi i ikke har i plantefloraen vår fra før. Det er ekstremt kostbart, så det å ta vare på og bruke jorda aktivt, er en veldig rimelig forsikring som også sørger for arbeidsplasser i hele landet.

Over lengre tid har det vært press på distriktsjordbruket. Blant annet på Vestlandet og i Troms er det stor fare for at deler av jorda vår går ut av drift hvis ikke politikken nå forbedres. Derfor sitter landbruksministeren nå med en gyllen mulighet til å gjøre ord om til handling ved å sørge for å gi et krystallklart signal om at det skal være framtidsmuligheter for distriktsjordbruket, bl.a. på Vestlandet og i Troms.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Da ønsker jeg igjen å si til representanten at han må gå inn og lese de oppgjørene som jeg har hatt ansvar for, og som har fått avtale med begge lagenes organisasjoner. Det er nettopp at en har kanalisert. Det betyr at ja, det skal være bruk av ulik art og ulike størrelser, vi skal bruke vestlandslandbruket, vi skal bruke Nord-Norge. Og vi har gjort det, som jeg sier, på arealtilskudd, men vi har også gjort det på tilskudd til bygninger og investeringer – 45 pst. har gått til mindre bruk, under 30 kyr. Det handler om å prioritere og tenke – ja, det er riktig, en reduserer risiko, og en får et bedre landbruk hvis en bruker ressursene over hele landet. Noen steder, bl.a. på Vestlandet, har man frukt- og bærdyrkere på de områdene der det er aktuelt, og så ser vi at i de skrå bakkene ned mot fjordene er det beite og husdyrproduksjon som er det desidert beste. Det mener jeg er en god prioritering og en riktig landbrukspolitikk.

Geir Pollestad (Sp) []: Det gjeldande jordvernmålet gjekk ut i 2020, og iallfall i Senterpartiet har me stått og trippa og har hatt veldig lyst til å få eit nytt jordvernmål – nye tiltak for å hjelpa. Det har kome fram under behandlinga av denne saka at regjeringa har tenkt å leggja fram dette jordvernmålet før sommaren. Eg, og Senterpartiet, hadde ønskt at dette skulle verta behandla i Stortinget denne våren, sånn at me hadde det på plass i god tid før valet. Så spørsmålet mitt er eigentleg: Kvifor har ein valt å ikkje leggja fram jordvernmålet og ein oppdatert jordvernstrategi på eit tidspunkt som hadde gjort det mogleg for Stortinget å behandla saka no i vår?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For det første synes jeg det kjempebra at jeg og Pollestad deler engasjementet for jordvern. Det mener jeg er bra i seg selv.

Det andre jeg har lyst til å si, er at den jordvernstrategien som vi har, skulle virke, vi skulle ha den, i fire år. Jeg synes det er klokt å vente på tall. De fikk vi i mars. Det betyr at jeg nå jobber med ny jordvernstrategi for å skjerpe målene, for jeg mener at det å ha en jordvernstrategi som vi jobber etter, viser resultater, og det ønsker jeg å fortsette med. Og jeg tror at vi skal klare å bli enige om at dette er en viktig strategi for å ivareta norsk landbruk.

Geir Pollestad (Sp) []: Det neste spørsmålet skal vera litt meir konkret, og det tek utgangspunkt i ei lokal sak i Rogaland, knytt til Kalberg. Der har det dukka opp eit spørsmål: Kan me byggja eit datasenter, byggja ned dyrka mark, på Kalberg? Nokre andre kommunar seier at me kan ta ut området i vår kommunedelplan i bytte mot dette. Så det området som på kommunedelplannivå er regulert til omdisponering, vekslar ein konkret inn og bygg ned i ein annan kommune. Det er vel i overkant av 20 000 dekar på Nord-Jæren som er avsett til nedbygging eller utbygging av dyrka mark, altså summen av kommunedelplanar. Så spørsmålet mitt til statsråden er eigentleg; Synest statsråden at dette med jordbytte er ein god idé?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Først har jeg lyst til å vise til den saken som representanten viste til, fra Kalberg. Jeg ønsker ikke å gå inn i den saken, rett og slett fordi hvis det blir en anke, så ønsker ikke jeg i utgangspunktet å snakke meg inhabil. Men jeg håper at representanten har fått med seg at vi, våre partier, har stått samlet politisk lokalt i denne saken.

Når det gjelder den langsiktige grensen som er satt i felleskap for jordvern i Rogaland, er det også et utgangspunkt i denne saken. Jeg mener at bytte når det gjelder nedbygging av jord, løser ingen problemstillinger. Hvis vi kan regulere tilbake igjen, å bruke området til jordbruk, mener jeg det er det beste, fordi vi har knapphet på denne ressursen.

Geir Pollestad (Sp) []: Det siste spørsmålet går på noko som eg eigentleg ikkje liker, nemleg jordflytting. Jordflytting er jo eit alternativ når det er bestemt at ein skal byggja ned, det er ikkje eit faktisk jordverntiltak, men det har vist seg no for ein del bønder at det er ganske komplisert. Dei seier ja til å ta imot matjord for å bruka det til jordforbetring på eigedomen sin, men det har vist seg å vera ganske byråkratisk og kranglete å få tillating. Då er spørsmålet mitt om statsråden vil ta tak i dette og sjå på om det er mogleg å gjera forenklingar, slik at ein hindrar at dyrka mark vert deponert, men faktisk vert brukt til å forsterka og forbetra jorda for aktive bønder.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For det første er jeg enig med representanten i at det er ikke fullgodt å forflytte jorda og tro at det skaper den beste jorda. Men istedenfor å deponere den er det mye bedre å bruke den. Og ja, jeg vil gå tilbake igjen til departementet og spørre: Hvor ligger den hemskoen? Jeg vil gjerne be representanten om å vise til noen saker som vi kan gå inn og se på, for jeg mener at det skal ikke være vanskelig. Hvis alternativet er at jord blir forkasta, mener jeg at det er en ressurs vi skal bruke. Det skulle bare mangle.

Arne Nævra (SV) []: Pollestad mot Bollestad – det er en fin tittel det, president. Jeg har lyst til å følge opp Pollestads innlegg noe. Blant annet ser vi nå at vi får nye utfordringer, som nevnt i innlegget mitt her i stad, med det grønne skiftet. Det kommer nye, arealkrevende industrier. SV ønsker dem velkommen, men vi ser at vi er nødt til å sette betingelser, og da ser vi at bl.a. datasenteret som det var henvist til i forrige spørsmål fra Pollestad, er veldig arealkrevende. De ber om store arealer. Det gjør også batterifabrikker. Vi er inne i en bølge av utfordringer på arealer. Så mitt spørsmål til statsråden er om hun føler at regjeringa er forberedt på dette, også på bakgrunn av at innsigelsesinstituttet på mange vis nå er vingeklippet av denne regjeringa.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Når vi har 97 pst. annen type jord, er det god plass til datasenter eller annen type plasskrevende industri på utsiden av dyrka mark, hvis det er det vi vil. Jeg har også lyst til å utfordre systemet litt, for ofte tenker vi bare inn i vår egen kommune, men hvis vi ser på vår region, vil vi være kloke om vi bygger kanskje et sted som ikke vil ta den jorda, hvis vi mener det er en viktig ressurs for både nåtidens og framtidens jordbruk. Det er bærekraftig – det er riktig ut fra bærekraftsmålene våre både nasjonalt og internasjonalt. Så der mener jeg ja.

Så sier representanten at statsforvalterne og andre med innsigelse er vingeklippet. Hvis vi har et jordvernmål, er det faktisk statsforvalternes plikt å bruke innsigelse hvis de mener det er i konflikt med målsettingen i forhold til nedbygging av jord – eller omdisponering.

Presidenten: Replikkordskiftet er då omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Pollestad (Sp) []: Etter det venlege hintet frå presidenten tidlegare i debatten, vil eg starta med å gratulera presidenten med dagen.

Så har eg lyst til å bidra litt inn i historieforteljinga til representanten Reiten. Han framstilte det nærmast som at det var god stemning då eit samla storting gjekk inn for eit jordvernmål på 4 000 dekar. Det er nok rett å seia at ein vart einige om målet og verkemidla, men det var til betydelege protestar, særleg frå dåverande statsråd Listhaug og hennar parti. Men det var eit fleirtal på Stortinget som ønskte ei innskjerping av jordvernet, og det opplever eg at det er på Stortinget no òg.

Så håpar eg at statsråden i arbeidet med strategien tek på alvor dei utfordringane som har kome fram, bl.a. gjennom ein del oppslag i Nationen, knytt til korleis ein måler omdisponering. Dagens mål rapporterer ein inn gjennom KOSTRA på det tidspunktet eit areal ikkje skal regulerast ytterlegare, og dette gjer at det blir ein mismatch mellom den faktiske nedbygginga og nedbygginga som vert innrapportert. Over tid vil sannsynlegvis desse møtast, men ein har jo kommunar som kan få jordvernprisen eitt år, men tre år før hadde dei kanskje omdisponert eit par tusen dekar og har då ein utbyggingsreserve i lang, lang tid framover.

Det andre er å sjå på og kartleggja nasjonalt kor mykje jord det juridisk og økonomisk ikkje er handlingsrom til å behalda som dyrkamark, men som ikkje er innrapportert. Det trur eg i hovudsak handlar om områderegulerte område.

Så er det òg ein fare med å knyta dette for mykje til den fysiske nedbygginga, for då vil ein ikkje sjå på retninga av utviklinga før det kanskje er altfor seint. I tillegg vil eg understreka kor viktig det er å ha merksemd på jordvern i samband med både vegutbygging, jernbaneutbygging og flyplassutbygging. Som tiltak me ønskjer i ein sånn plan, er det mange ting ein kunne peikt på. Ein kan peika på tredje rullebane på Gardermoen som det mest konkrete eksemplet, og ein kan peika på openheit rundt opsjonsavtaler som eit viktig verkemiddel. Eg trur at ein òg må gjera eit verdival: Skal lokalpolitikarar fullt ut ha rett til å byggja ned livsgrunnlaget for komande generasjonar? Eller kva er viktigast av lokaldemokrati og jordvern? For Senterpartiet er matjorda ein nasjonal ressurs som krev ei nasjonal forvalting. Det kan statsråden ta med seg som eit innspel i det vidare arbeidet.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg takker representanten for kommentarene, for når det gjelder mål – hvor vi måler, og hva vi registrerer i – har jeg som statsråd bedt NIBIO, før denne diskusjonen kom opp i avisen Nationen, om å se på nye måter å kunne måle og registrere dette på, nettopp fordi det er en mismatch mellom det som er registrert, det som er omdisponert, og det som reelt er nedbygd hvert år. Den oppgaven har NIBIO allerede fått. Hvis representanten også, som jeg antar, er veldig opptatt av samferdsel, står det også i en kommentar i den nye NTP-en at jordvern skal være viktig videre inn når en skal velge traseer, enten det gjelder for vei eller for bane, for vi har ikke for mye av det i det hele tatt.

Så viser representanten også til opsjonsavtaler, jeg tror vi har et ganske felles engasjement der. Det er jo en utfordring i seg selv, og den vil jeg komme tilbake til på egnet måte, enten gjennom strategien – eller hvor jeg vil legge det. Men det er en viktig bit av det som er utfordringene.

Til slutt: Jeg hører representanten si at det er bedre vi trekker disse beslutningene til det nasjonale. Jeg mener vi skal ha nasjonale mål hvor statsforvalterne faktisk skal tilse at disse målene holdes. Jeg mener også at det er ganske god kompetanse i lokalbefolkningen og hos lokalpolitikerne, som vet hvor skoen trykker når det gjelder å klare å ivareta gode beslutninger – hvis vi legger gode rammer rundt dette og også er med og støtter opp om prosessene og vedtakene som blir gjort. Vi har de siste årene vist at vi faktisk også er i stand til å stå i den stormen, for det er en storm, og det er lobbyvirksomhet. Men lokalpolitikere som mener at denne jorda er det viktigste for dem, de gjør det, de gjør det gjerne og med glede.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se voteringskapittel