Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 483 S (2020–2021), jf. Dokument 8:221 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [11:43:34]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen om å sikre at MS-pasienter får tilbud om stamcellebehandling, enten i Norge eller i utlandet, finansiert av staten (Innst. 483 S (2020–2021), jf. Dokument 8:221 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Representantforslaget Stortinget behandler, er fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen fra Fremskrittspartiet om å sikre at MS-pasienter får tilbud om stamcellebehandling, enten i Norge eller i utlandet, finansiert av staten. Forslagsstillerne ønsker at stamcellebehandling skal bli mer tilgjengelig for flere MS-pasienter.

Multippel sklerose er en kronisk betennelsessykdom i sentralnervesystemet, dvs. hjernen og ryggmargen. Hvert år får mer enn 500 nordmenn MS, mer enn 12 000 nordmenn lever med MS i Norge. Årsaken til sykdommen er fortsatt ukjent, og det finnes ingen behandling som kurerer MS.

Dette er den andre saken vi har i dag som viser hvor viktig det er å forske på hjernehelse. Det eksisterer allerede et forskningsprosjekt ved Haukeland universitetssjukehus som kalles RAM-MS-studien. Formålet med studien er å undersøke om det er forskjellig behandlingseffekt, sikkerhet og kostnad mellom autolog stamcelletransplantasjon og beste godkjente MS-medikament. RAM-MS-studien skal bidra til å øke dokumentasjonen av stamcellebehandling til pasienter med MS. Når resultatene foreligger, kan det være aktuelt å vurdere om behandlingen skal innføres som standardbehandling gjennom en vurdering i nye metoder.

Samtlige av komiteens partier arbeider for at flere pasienter med MS skal få tilgang til stamcellebehandling gjennom en nasjonal klinisk studie.

De siste årene har det kommet mange nye legemidler som har bedret prognosen ved MS betydelig. Det er derfor flere behandlingsmetoder som brukes som etablert og utprøvende behandling på MS i spesialisthelsetjenesten.

Det er viktig å legge til rette slik at flere MS-pasienter som kan ha nytte av stamcellebehandling, får tilgang til utprøvende behandling, både i utlandet og i Norge, eller at de får ta del i den nevnte RAM-MS-studien. Men behandlingen må være i tråd med kriteriene for kliniske studier. Kliniske studier vil sikre at pasientene får best mulig medisinsk oppfølging, samtidig som en gjennom studiene er med på å utvikle bedre behandling for MS-pasienter.

Hjernerådet sier i sitt høringsinnspill at den raskeste veien til å få stamcellebehandling i Norge er gjennom fortsatt økonomisk støtte til RAM-MS-studien. Dette er noe vi er enige om. RAM-MS-studien ble sikret en utvidelse gjennom budsjettenigheten mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Høyre støtter derfor ikke representantforslaget om økt tilbud i utlandet.

Ingvild Kjerkol (A) []: MS byr på en uforutsigbarhet som er svært krevende for dem som rammes og for deres pårørende. Sykdommen har ukjent årsak, og derfor er det så viktig å øke hjerneforskningen i Norge dersom vi skal få hjulpet MS-pasienter og andre hjernepasienter og få gitt dem best mulig behandling.

Norge har i dag kriterier for hvem som kan inngå i utprøvende behandling med stamceller. Det er viktig å merke seg at stamcellebehandling ikke er den rette behandlingen for alle MS-pasienter, og kan også i verste fall true pasientsikkerheten. Vi har merket oss at heller ikke Hjernerådet støtter en generell rett for MS-pasienter til stamcellebehandling i utlandet. Det må være en individuell vurdering av alle pasienter.

Det vi heller må vurdere, er at flere MS-pasienter som stamcellebehandling vurderes å være nyttig for, i større grad får tilgang til utprøvende behandling, både i utlandet og i Norge. Her vil jeg trekke fram RAM-MS-studien, som også saksordføreren viste til, som gjennomføres ved Haukeland universitetssjukehus. Vi er opptatt av at behandlingen er i tråd med kriteriene og gis innenfor rammen for kliniske studier. Praksis for henvisning av pasienter til kliniske studier i utlandet må bedres. Derfor vil vi anerkjenne at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å utrede en felles praksis for henvisning til kliniske studier i utlandet. Det er bra.

Også i denne saken vil jeg trekke fram svakheter ved kliniske studier i Norge. Også MS-pasienters tilgang til kliniske behandlingsstudier er langt fra god nok. Flere må rekrutteres, og rekrutteringen må skje hurtigere enn den gjør i dag. Her har vi et stort forbedringspotensial, og det haster for MS-syke og deres pårørende over hele Norge. Arbeiderpartiet står, som det står i innstillingen, inne i flertallets innstilling.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Fra første skoledag og gjennom hele livet har jeg hatt en bestevenninne. Hun fikk diagnosen MS for veldig mange år siden, og jeg har med egne øyne sett hvordan sykdommen stadig har tatt fra henne mer og mer av hennes vanlige liv. Jeg har i tillegg sett hvor mye smerter og følgeskader hun får, og hvor lite helsetjenesten kan gjøre for å bøte på den stadig svekkede helsen hennes. Hun har, som de fleste andre med MS, opplevd sorgen og usikkerheten om hvordan fremtiden vil bli, hvor vanskelig det er å leve med at sykdommen i dag ikke kan helbredes, men kun bremses noe og lindres noe. Derfor har jeg i veldig mange år engasjert meg i spørsmål rundt MS, og da særlig stamcellebehandling. Å sikre at MS-pasienter får tilbud om stamcellebehandling, enten i Norge eller i utlandet, finansiert av staten, er det viktigste grepet vi som politikere kan ta akkurat nå, mener jeg.

Haukeland universitetssjukehus har heldigvis startet et forskningsprosjekt, RAM-MS-studien, som har som formål å undersøke om det er forskjell i behandlingseffekt, sikkerhet og kostnad mellom stamcelletransplantasjon og beste godkjente MS-medikament. Jeg er veldig fornøyd med at Fremskrittspartiet fikk forhandlet mer penger inn i forskningsprosjektet på Haukeland. Det betyr at i hvert fall noen flere får et slikt tilbud.

Vi har våre egne metoder i Norge før vi implementerer nye behandlingsformer, men dette tar tid, tid som mange MS-pasienter ikke har. De er utålmodige, og de er sinte. Norge er for sent ute med å ta i bruk nye behandlingsmetoder som kan gi enkeltmennesker mange flere gode leveår. I mellomtiden reiser personer med denne sykdommen, og andre sykdommer, utenlands for egen regning og risiko.

Jeg har registrert at Hjernerådets høringsuttalelse ikke støtter en generell rett for MS-pasienter til stamcellebehandling i utlandet, begrunnet med at stamcellebehandling ikke er den rette behandlingen for alle MS-pasienter. Mange MS-pasienter er skuffet over den manglende støtten, og Fremskrittspartiet vil minne om at det gjøres grundige undersøkelser i Norge før man eventuelt blir henvist til RAM-MS-studien på Haukeland. Det er en selvfølge at de samme undersøkelsene gjøres før man eventuelt henvises til stamcellebehandling i utlandet.

Det er trist å konstatere at Fremskrittspartiets forslag ikke støttes av noen av partiene i komiteen. For min venninne er det uansett for sent, og for andre blir det også for sent når forslaget nå stemmes ned.

Vi stiller oss bak komiteens tilråding sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, og i tillegg tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet har.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Stamcellebehandling for multippel sklerose vert i dag sett på som utprøvande behandling. Måten å sikra at fleire MS-pasientar som stamcellebehandling vert vurdert å vera nyttig for, får eit tilbod, er å gjera det gjennom ein nasjonal klinisk studie. I dag går det føre seg ein slik studie, som fleire har vore inne på, den såkalla RAM-MS-studien. Når resultata ligg føre, kan det altså vera aktuelt å vurdera behandlinga som ei standardbehandling, gjennom ei vurdering i Nye metodar.

Senterpartiet er i innstillinga med i merknader som seier at faglege vurderingar skal leggjast til grunn for å vurdera i kva grad stamcellebehandling for MS-pasientar skal sest på som utprøvande behandling eller som standardbehandling. Hjernerådet har som sagt i høyringsuttala si påpeikt at slik behandling ikkje er den rette behandlinga for alle. Kunnskapsgrunnlaget viser til no at effekten er meir markant for attakkvis MS enn for andre typar MS.

Hjernerådet viser òg i høyringsuttala si til behovet for å styrkja hjerneforskinga i Noreg dersom ein skal få hjelpt MS-pasientar og andre hjernepasientar og få gitt dei best mogleg behandling. Da vil eg visa til Senterpartiets forslag i den førre saka om meir forsking, eit forslag som ser ut til å få fleirtal i dag sidan både SV, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet uttalte at dei ville støtta det.

I denne saka støttar Senterpartiet altså det fleirtalet som står bak innstillinga til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen snarest foreslå tiltak for å sikre at et økt antall MS-pasienter får delta i klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, og informere Stortinget på egnet måte.»

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det var et klokt initiativ fra Fremskrittspartiets side å ha en sak om MS, og det er bra at SV, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet kan samles og jobbe sammen for å få et flertallsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen snarest foreslå tiltak for å sikre at et økt antall MS-pasienter får delta i klinisk utprøving av stamcellebehandling i Norge, og informere Stortinget på egnet måte.»

Dette vedtaket støtter opp under norske forskningsmiljøer, og ikke minst: Det gjør at mange MS-pasienter slipper å måtte reise til utlandet. Det er bra.

Så er SV på MS-pasientenes vegne mer utålmodig enn flertallet i denne saken. SV mener vi allerede nå har tilstrekkelig kunnskap til at vi i komiteens innstilling uttaler at vi

«støtter MS-forbundet og Hjernerådets synspunkt om at stamcellebehandling bør bli standardbehandling for MS-pasienter som kan profitere på en slik behandling, og ber derfor regjeringen sikre nødvendig styrking av behandlingsapparatet».

De som har MS, kan ha mye smerter. Jeg må også si til regjeringen at jeg håper de også, i koronasituasjonen, jobber for at disse kan få den medisinen mange av dem får, og det er medisinsk cannabis. Det har vært viktig for dem for at de ikke skal ha så mange smerter hele tiden. Så jeg håper at regjeringen også jobber med denne saken.

Statsråd Bent Høie []: Stamcellebehandling for MS anses som utprøvende behandling i Norge og skal bare tilbys gjennom kliniske studier. Den nasjonale studien som nå gjennomføres i helseforetakene, RAM-MS-studien, vil bidra til å øke kunnskapen om stamcellebehandling til pasienter med MS. Studien gjennomføres i samarbeid med andre land. Når resultatet foreligger, kan det være aktuelt å vurdere om behandlingen skal innføres som en ordinær behandling gjennom en ny vurdering av nye metoder. Og jeg har tillit til at helseforetakene og fagmiljøene tar sitt ansvar for et best mulig behandlingstilbud for MS i Norge. Initiativet med den nasjonale studien viser nettopp dette.

Dersom norske pasienter med MS skulle fått stamcellebehandling i utlandet dekket av det offentlige, slik representantene foreslår, ville det undergrave vedtaket fra 2016 om at stamcellebehandling for MS skal gis innen rammen av en klinisk studie. I praksis betyr dette forslaget at alle pasienter med MS som ikke kan delta i den norske studien, skal få tilbud om stamcellebehandling i utlandet uten å vurdere kriteriet for hvem en slik behandling kan være aktuell for.

Vi har mange effektive legemidler som reduserer risikoen for utvikling av alvorlig sykdom. Skal man ta risikoen ved en slik behandling, er det viktig at fordelen oppveier ulempene sammenlignet med andre effektive behandlingsalternativer. Det er viktig å understreke at det har kommet mange nye legemidler mot MS de siste årene, og at mange pasienter med MS har god nytte av disse legemidlene som reduserer risikoen for utvikling av alvorlig sykdom.

Representantene ber regjeringen legge til rette for at norske MS-pasienter i større grad blir deltakere i studier på stamcellebehandling i inn- og utland, og at kostnadene dekkes av offentlige midler. Regjeringen har satt ambisiøse mål med den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Vi ønsker at flere norske pasienter med MS skal få tilgang til stamcellebehandling gjennom en nasjonal klinisk studie.

Etter budsjettbehandlingen i Stortinget er tilskuddet til programmet for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten økt med 30 mill. kr. 20 mill. kr brukes til å utvide den nasjonale studien på stamcellebehandling ved MS til flere pasienter. Studieledelsen oppgir at de dermed kan øke deltakelsen av norske pasienter betydelig. De har også endret kriteriene for deltakelse i studien slik at flere pasienter som tidligere ble ekskludert, nå kan være aktuelle for deltakelse. Dette er en behandling som dekkes av det offentlige, og – ikke minst – behandlingen kommer til nytte ikke bare for de pasientene som eventuelt får effekt av behandlingen, men for alle MS-pasienter – ikke bare i Norge, men i hele verden.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV har skrevet en merknad for å styrke behandlingsapparatet for å få mer stamcellebehandling i Norge. Har regjeringen noen planer for å styrke behandlingsapparatet for stamcellebehandling i Norge for at flere kan få det i Norge når alle testene er ferdige?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er gjort en rekke ting for at dette er blitt et styrket tilbud som tilbys i flere sammenhenger, ikke minst som en del av studier. Det som er viktig, er at hvis vi skal tilby det som en ordinær behandling, må det ha gått igjennom en studie som viser at effekten står i forhold til risikoen med behandlingen. Dessverre er det ikke den type studier ennå, verken i Norge eller internasjonalt, når det gjelder MS og stamcellebehandling.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Det er et faktum at det er svært mange mennesker som reiser til utlandet nå og betaler dette selv. Det betyr at mange som bor i Norge, har vært gjennom stamcellebehandling. I hvilken grad benytter vi oss av det å følge opp de pasientene og lære av hvilken effekt de har hatt av den behandlingen de har fått i utlandet?

Statsråd Bent Høie []: Disse pasientene får oppfølging i den norske helsetjenesten, men utfordringen er at den type tilnærming til medisinsk behandling ikke gir kunnskap som står seg vedrørende vurdering av om en behandling har effekt. Fordi om enkeltpasienter kan ha en positiv utvikling etter en slik behandling, er de ikke satt inn i en klinisk studie med de rammene det krever, og da vil det heller ikke kunne gi oss ny kunnskap. Noe av utfordringen er at det internasjonalt ikke er satt i gang tilstrekkelig gode nok studier for å kunne dokumentere effekten av denne behandlingen. Det rammer ikke bare MS-pasienter i Norge, men MS-pasienter i hele verden. Derfor er den kliniske studien som Fremskrittspartiet har vært med og styrket, så viktig, for den kunnskapen som kommer gjennom det studieprogrammet, vil ha stor nytte, både for norske MS-pasienter, og sannsynligvis også for MS-pasienter i hele verden.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se voteringskapittel