Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 450 S (2020–2021), jf. Dokument 8:283 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 21 [14:20:35]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Hanne Dyveke Søttar, Terje Halleland og Roy Steffensen om forutsigbarhet og trygghet for petroleumsforskningen (Innst. 450 S (2020–2021), jf. Dokument 8:283 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ole André Myhrvold (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken og også takke forslagsstillerne for initiativet.

Det er relativt bred enighet om viktigheten av forutsigbarhet for petroleumsforskningen, som for resten av petroleumsnæringen. Dette forsknings- og utviklingsarbeidet har tjent landet godt og vil være grunnleggende viktig for å sikre mest mulig utvikling av næringen i tiden framover, men ikke minst for å sikre overføring av teknologi, kompetanse, innovasjoner og forskningsresultater til nye næringer og produkter som skal bygges og utvikles i forbindelse med at Norge og verden skal nå sine klimamål.

Vi klarer ikke å få til en grønn omstilling uten nettopp den teknologien, kompetansen og kapitalen fra petroleumsnæringen. Klimadebatten handler i altfor stor grad om energi og bør i framtiden handle mer om produksjon. Framtidens produksjonsindustri må bygge på fornybare prinsipper, men med kjent teknologi og kompetanse. Og det har Norge i stort monn.

Det store flertallet i komiteen peker også på de overordnede målene for forskning og næringsutvikling, som er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektoren i et lavutslippsperspektiv. Det er avgjørende viktig å kunne bygge den nødvendige overgangen til framtidens arbeidsplasser og næringer med reduserte miljø- og klimaavtrykk. Dette er viktig nasjonalt, så vel som internasjonalt. Norges omfattende naturressurser har dannet grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer og en stor leverandørindustri gjennom hele den industrialiserte historien vår. Samtidig skal støtte til forskning og utvikling øke mulighetene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i et internasjonalt marked for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Forskning og utvikling er således avgjørende for framtidig verdiskaping og norsk konkurranseevne i et krevende internasjonalt marked.

Forslagsstillerne ønsker seg en strategi for å gi bransjen forutsigbarhet. Da må vi understreke at det hvert år gis omfattende midler til petroleumsrettet forskning og utvikling. I tillegg har vi de siste årene brukt betydelige tiltaksmidler på sektoren, og i tillegg til det investerer næringen selv, ifølge Forskningsrådet, om lag 3–4 mrd. kr hvert år.

Den nasjonale helhetlige strategien for teknologi i petroleumssektoren er allerede satt under revisjon og er ventet ferdigstilt i november i år. Og med den nært forestående stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, der også forskningspolitikken er ventet å bli gjort rede for, har komiteen denne gangen anbefalt å avvise forslaget.

Ruth Grung (A) []: Som saksordføreren var inne på: Norge har tjent godt på olje- og gassproduksjon i mange år. Den sterke satsingen på forskning har bidratt til at vi har kunnet lete etter og utvinne olje og gass på en mer skånsom måte og redusere utslipp fra produksjonen. Det har også medført at vi har utviklet en leverandørindustri som har inntatt globale posisjoner og bidratt med store eksportinntekter utover inntektene fra rent salg av olje og gass.

Kompetanse knyttet til et så sterkt internasjonalt ledende miljø har gitt ringvirkninger til helt andre næringer, som havbruk, som er godt kjent, og pumper innenfor skipsfart, som også er godt kjent. Men jeg vet også at flere av de selskapene som oppsto rundt TV 2, som StormGeo og Vizrt, oppsto i samspillet mellom det gamle Hydro – som slo seg sammen med Statoil og ble til Equinor – og TV 2. Vi vet også at boreteknologien som er utviklet, bidro til å utvikle norsk spillteknologi. Robotisering og kunstig intelligens har bidratt til å utvikle medisinske behandlingstilbud. Eksemplene viser hvor bredt det egentlig favner når man klarer å investere og sette forskning opp mot områder hvor Norge har en så viktig ledende posisjon.

Arbeiderpartiet er tilhenger av fri forskning, men innenfor dette området er det viktig å kombinere begge deler – at vi har noen frie forskningsmidler, som gir de resultatene det ble vist til i sted, men også at vi kanskje er mer målrettet framover for å sikre at vi også har posisjoner innenfor nye markeder. Det kan være dekomponering av gamle oljeinstallasjoner – der finnes det et stort verdensmarked, hvor vi bør ta posisjoner i forkant. Det kan kanskje også være gjenbruk av eksisterende oljeinstallasjoner til enten havvind eller produksjon av alger, eller de hubene som kan være ute i Nordsjøen, hvor norsk og dansk industri er involvert.

Når det gjelder de konkrete forslagene, forventer Arbeiderpartiet at de også blir omtalt og beskrevet i den forventede energimeldingen, som vi nå vet skal komme den 11. juni.

Aase Simonsen (H) []: I denne saken er det fremmet forslag om at regjeringen skal legge fram en strategi for å sikre at petroleumsnæringen og de norske forskningsmiljøene fortsetter sitt lederskap innenfor teknologiutvikling, og dermed sikre at næringen forblir en drivkraft i Norge også i framtiden.

Høyre er enig i at oljenæringen i mange år framover vil være viktig for framtidig verdiskaping og gode inntekter til velferdssamfunnet vårt. Det er noe vi bl.a. synliggjør i våre årlige bevilgninger til petroleumsforskning, som fortsatt ligger på et høyt og stabilt nivå.

Vi vet også at oljeselskapene selv investerer i forskning og utvikling. Leverandørindustrien gjør det samme for å styrke både sin forretningsutvikling og sin konkurransekraft. Alt dette tilsier at næringen har et godt utgangspunkt for framtidig verdiskaping.

Det fremmes også forslag om å etablere en ny innretning av DEMO 2000, og det foreslås å gi en større andel som støtte i stedet for lån. Her er vi helt enige med statsråden, som i sitt svarbrev poengterer at statlige bevilgninger kun skal være utløsende for aktiviteten og gi risikoavlastning.

Petroleumsnæringen har tjent Norge godt de siste 50 år og gitt oss en velferd som de fleste mennesker i andre land bare kan drømme om. Og selv om vi vet at behovet for olje vil avta en gang i framtiden, har også vi i Høyre vært tydelige på at det vil være behov for olje i mange år framover, og at næringen er en del av løsningen for å omstille oss til et lavutslippssamfunn. Det er en omstilling som store deler av næringen selv er med på.

Vi ser fram til stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser som skal legges fram om kort tid. Der vil det også bli redegjort for hvordan både norske forskningsmiljøer og petroleumsnæringen kan være en drivkraft for framtidig verdiskaping i et lavutslippssamfunn.

Terje Halleland (FrP) []: I forrige uke var jeg saksordfører for et representantforslag fra Rødt. Til vedkommende sa jeg at selv om vedtaket i saken er negativt, er komiteen veldig positiv både i merknader og til intensjonen i forslaget. Jeg fikk uansett kjeft fra representanten fra Rødt, men jeg sitter allikevel med den samme følelsen i denne saken, at her er det bred enighet.

Med et par hederlige unntak – det ene unntaket så jeg hadde tegnet seg til talerlisten – sluttet komiteen seg til innholdet i forslaget og om viktigheten av forutsigbarhet for petroleumsforskningen. Jeg vil også takke statsråden for hennes svar, som er en sammenhengende hyllest til petroleumsnæringen og en forståelse av den betydningen den har for samfunnet vårt.

Vi ser fram til stortingsmeldingen om framtidig verdiskaping av norske energiressurser og hvordan vi framover skal sikre at norske forskningsmiljøer og petroleumsnæringen kan være drivkraften for framtidig verdiskaping.

Petroleumsvirksomheten er Norges desidert største næring. Den har gitt oss stor verdiskaping, inntekter, store investeringer og tusenvis av arbeidsplasser. Selv om vi ser et skifte ute i verden og forespørselen etter alternativer til olje og gass er økende, kommer etterspørselen etter olje og gass til å vare lenge ennå – selv om noen både håper og tror noe annet.

Den teknologiutviklingen som har vært i sektoren, har vært avgjørende for at denne sektoren fremdeles er ledende i Norge, og også blant de ypperste i global sammenheng. Forskningen har vært helt avgjørende både for å komme til nye funn, få store kostnadsbesparelser, ny teknologi, mindre utslipp og større fortjeneste. Det som er helt avgjørende, er den kunnskapsoverføringen som vi ser skjer i samfunnet i dag. Teknologiutvikling i én sektor, gir løsninger i andre sektorer. Vi ser det innen fornybar energi, vi ser det innen havbruk, helseteknologi og transport.

Derfor er det ekstra viktig i et samfunn som står foran omstillinger, at vi gir vår viktigste og mest framoverlente næring forutsigbarhet og trygghet for videre satsing på petroleumsforskning. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette for å ivareta sektoren for både videre drift og å bidra til omstilling.

Jeg ønsker også å ta opp våre forslag.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Terje Halleland tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Saksordføreren argumenterte med at vi ikke klarer å få til et grønt skifte uten kompetansen og kapitalen fra norsk olje og gass. Hva slags magi er det de har i Sverige? Hva er det som gjør at Sverige er en av lederne innenfor grønn omstilling og grønn kunnskapsutvikling? Hva er det danskene gjør? Investerer de i olje og gass fordi de skal bli verdensledende på vind? Er det det å bygge opp mer kunnskap om hvordan man kan drille – til høyre eller til venstre, nede i rør, horisontalt, «tracking» – og ulike geologiske modeller som vil gi oss et grønt skifte? Den logikken er, om jeg må si det, veldig rar.

Vi får ikke mer grønt ved å investere maksimalt i grått. Det årlige budsjettet for petroleumsforskning er på om lag 400 mill. kr, så vidt jeg har fått med meg, og de pengene kunne vi brukt vesentlig bedre på det vi vet vi kommer til å trenge framover – i henhold til analysene fra IAEA, i henhold til analysene fra de europeiske energimiljøene, og i henhold til analysene til verdens ledende finansmiljøer, som Bloomberg, og Carney – og til og med Wood Mackenzie begynner nå å snu der.

Til EU igjen: Vi må se litt ut over vår egen navle og se hva som skjer rundt oss. Er det slik at europeere satser hardt på forskning på petroleum og fossil energi? – Nei. Verdens største forskningsprogram heter Horizon Europe. Det er på ca. 100 mrd. euro – 1 000 mrd. norske kroner – som skal brukes til forskning og innovasjon. Hvor mye av det går til petroleum? Hvor mye av det går til gass? Det er ikke synlig engang. I stedet har de satt i gang fem store «missions», hvor jeg sitter som styremedlem i et av dem, nemlig Climate adaptation and social transformation. Det er det som vil bli pushet hardt, sammen med hundre nullutslippsbyer innen 2030, men også kreft. Det er en egen «mission» som heter Conquering cancer: mission possible. Helseforskningen trenger mer penger. Vannforskningen trenger mer penger. De kaller det også Mission starfish – hvordan vi skal restaurere hav og vann, og ikke minst jordsmonnet, hvordan vi skal restaurere de ødelagte jordsmonnene og bygge opp igjen karbonlagre i jorda, som suger det ned fra atmosfæren.

Problemet er at forskning på petroleum kun gir effekt typisk om ti år fra nye midler som investeres nå. Det er en lang «delay». Det hjelper ikke å forske på raskere hester eller bedre fotoapparater for film når det er nye teknologier som tar over.

Statsråd Tina Bru []: Først har jeg lyst til å si at jeg mener representantene fra Fremskrittspartiet stiller gode spørsmål og tar opp et viktig tema.

Regjeringen Solberg har brukt mellom 310 og 389 mill. kr per år på petroleumsforskning, hvis vi ser bort fra tiltakspakken mot covid-19. Disse offentlige bevilgningene retter seg både mot leverandørindustrien, instituttsektoren og akademia. I tillegg investerer oljeselskapene på norsk sokkel mye i forskning og utvikling. Oljeselskapenes egen FoU-innsats estimeres til 3–4 mrd. kr årlig og varierer selvfølgelig med konjunktursvingninger og oljepris. Næringens innsats er altså betydelig større enn det som er statens bidrag, og tilsvarer ca. 90 pst. av beløpet.

Den samlede FoU-innsatsen gir oss et godt utgangspunkt for fremtidig verdiskaping. Kunnskap og avansert teknologi er en forutsetning for sikker, miljøvennlig og kostnadseffektiv aktivitet på sokkelen. I tillegg bidrar petroleumsforskningen til svært viktig teknologi- og kompetanseoverføring til andre sektorer i økonomien vår. La meg få lov til å nevne to eksempler:

Geologisk kompetanse er helt nødvendig for CO2-håndtering, som igjen kreves for å kunne produsere hydrogen fra naturgass. Potensiell utvinning av havbunnsmineraler er også avhengig av denne kompetansen.

Droner og selvgående undervannsfartøy brukes i økende grad til vedlikehold og inspeksjon av installasjoner til havs. De brukes også til miljøovervåking og kartlegging av økosystemer og vil spille en viktig rolle for monitorering av havvindparker.

For at FoU-innsatsen i petroleumssektoren skal gi størst mulig verdi for samfunnet, har vi en helhetlig nasjonal teknologistrategi, OG21. Dette er et samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer. Strategien gir råd om hvordan forskningsinnsatsen bør innrettes og prioriteres. Den er nå under revidering og vil ferdigstilles i november.

Ellers vil jeg gjerne redegjøre for og utdype hovedtrekkene i forskningspolitikken i forbindelse med stortingsmeldingen som legges frem 11. juni.

Jeg vil fortsatt jobbe for at petroleumsforskningen skal ha stabile vilkår. Den er viktig for ressursutnyttelsen på sokkelen og har stor overføringsverdi til annen næringsvirksomhet som hydrogen, CCS, havbunnsmineraler og havvind. Den er også viktig for videreutvikling av en moden sokkel og utvikling av teknologi og metoder, til man etter hvert skal stenge ned felt og fjerne installasjoner, på en bærekraftig måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Forrige uke kom Det internasjonale energibyrået med en ny rapport der man slo fast at hvis verden skal klare å nå målet om å begrense den globale temperaturøkningen til maksimalt 1,5 grader, kan det ikke åpnes noen nye olje- og gassfelt etter 2021. Mener statsråden at de konklusjonene fra Det internasjonale energibyrået gjør at vi er nødt til å tenke annerledes rundt petroleumsforskningen i Norge?

Statsråd Tina Bru []: Som jeg også var inne på i innlegget mitt, mener jeg at mye av den forskningen som skjer innenfor petroleum, er kjempeviktig for andre ting som vi også skal gjøre – f.eks. CCS, havvind eller havbunnsmineraler. Så det handler ikke utelukkende om petroleum. Det er også en del av å bygge bro til det nye, det andre, som vi skal leve av i fremtiden. Jeg tror vi tvert om ville gjort oss selv en bjørnetjeneste om vi skulle skåret ned på den forskningen og ikke sett det i et helhetlig perspektiv.

Det er jo også greit å nevne at det som er hovedprioriteringen i OG21-strategien, er klima og miljø. Det er nummer én av de ting man skal jobbe ut ifra, og det gjelder også innenfor petroleumsforskning. Vi har lavutslippssenteret og andre eksempler på at man gjør mye godt også innenfor denne forskningen som er bra i et klimaperspektiv.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel