Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tuva Moflag (A) [13:09:14 ] (ordfører for saken): Jeg vil
holde et innlegg både som sakens ordfører og for Arbeiderpartiet,
så her blir det litt begge deler i samme innlegg.
Jeg synes dette
er et spennende forslag som representantene fra SV har lagt fram.
Det er liten tvil om at det er stort engasjement blant ansatte i
helsetjenesten for at helsetjenesten også skal ta sitt ansvar for
å redusere klimagassutslipp og også utarbeide en klimaplan for helsesektoren.
For det er et paradoks at helsesektoren, som skal hjelpe oss til
å leve et godt liv, enten gjennom forebygging eller behandling,
også gjennom sin virksomhet bidrar til utslipp, til klimafotavtrykk,
som også kan bidra til å skade folkehelsen.
Det er en samlet
komité som peker på hvilken påvirkning helsesektoren har for klimagassutslippene,
og som også merker seg at helsetjenesten i Storbritannia har satt
seg som mål å være klimanøytral i hele verdikjeden innen 2050. Så
selv om disse forslagene ikke får flertall i dag, regner jeg med
at mange partier synes det vil være spennende å følge med på det
som skjer med helsetjenesten i Storbritannia, og hva de kan komme
til å få til.
Jeg tar opp de
forslagene som Arbeiderpartiet er med på. Arbeiderpartiet vil også
stemme subsidiært for forslag nr. 4, fra Senterpartiet. For øvrig
anbefaler jeg komiteens tilråding.
Presidenten: Da
har representanten Tuva Moflag tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Kjersti Toppe (Sp) [13:11:24 ] : Senterpartiet støttar intensjonen
i dette representantforslaget, men vi meiner at ein klimaplan for
helsesektoren i første omgang må gjelda for sjukehus og spesialisthelsetenestene.
Bakgrunnen for det er at vi meiner det vert feil og byråkratisk
å laga ein klimaplan der klimaomstillinga i helsetenesta i kommunane
ikkje skal vera ein del av den ordinære klimasatsinga som skal og
må skje i kommunal sektor. Difor meiner vi at ein klimaplan for
helsetenesta må omhandla spesialisthelsetenesta, og vi fremjar forslag
om det. Vi meiner at alle helseføretak må få plikt til å utarbeida
ein klimaplan med eit overordna mål om ein klimanøytral sektor.
Vi meiner òg at
klimaomsyn må vurderast når helseføretak planlegg for ny sjukehusstruktur.
Å sentralisera tilbod eller å byggja nytt storsjukehus til fordel
for lokalsjukehus kan føra til auka klimagassutslepp, både gjennom
auka pasienttransportar og gjennom auka reiseveg for eit stort tal
tilsette. Å ta vare på tenlege bygg framfor å riva og byggja nytt
vil òg kunne ha betyding for å redusera klimagassutslepp. Vi fremjar
difor forslag om at helseføretaka i utviklingsplanane sine for framtidig struktur
og tenestetilbod vert pålagde å synleggjera og leggja vekt på å
redusera klimakonsekvensane.
Med det tar eg
opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:13:20 ] : Klimaendringene er en
alvorlig trussel mot folkehelsen, både lokalt og globalt. Utslipp
av klimagasser har omfattende negative helsekonsekvenser. Dersom
den globale helsesektoren hadde vært et land, hadde det vært verdens
femte største produsent av klimagassutslipp. Helsesektoren står
for 4,3 pst. av Norges klimagassutslipp, noe som er mer enn flytrafikken.
Vi trenger en klimaplan for hele helsesektoren. Alle organisasjonene i
høringen støtter forslaget fra SV.
Helsevesenet har
direkte utslipp av klimagasser som primært stammer fra energi- og
pasienttransport, men sektoren står indirekte for store klimagassutslipp knyttet
til innkjøp av varer og tjenester. Globalt står legemiddelindustrien
for større klimagassutslipp enn bilindustrien. Norge har store muligheter
til å forhandle fram innkjøpsavtaler for medisiner og materiell
som stiller høye krav for klimaet. Hvis vi bruker dette, kan vi også
styrke norsk produksjon, siden norsk produksjon er renere enn i
mange andre land. Da får vi et forsprang.
SV har en plan
for et rettferdig grønt skifte. Dette forslaget vil hjelpe til på
veien ut fra oljealderen til et rettferdig grønt samfunn.
I England har
de en klimaplan for helsesektoren med mål om å være klimanøytral
i hele verdikjeden innen 2050. Jeg hadde håpet at Venstre og Kristelig
Folkeparti ville gitt flertall, men de har sagt at de vil følge Fremskrittspartiet
og Høyre.
Tidsskriftet for
Den norske legeforening spurte partiene om hvem som kan ta et initiativ
i Norge. SV tar ansvaret og fremmer, sammen med Arbeiderpartiet,
forslag om en klimaplan for helsesektoren.
SV stemmer sekundært
for forslag nr. 4, fra Senterpartiet, hvis forslaget om klimaplanen
for helsesektoren faller.
Carl-Erik Grimstad (V) [13:15:43 ] : En klimaplan for helsesektoren
høres tilforlatelig ut, men så er det slik at Stortinget har vedtatt
en omfattende og svært ambisiøs klimaplan for Norge for årene 2021–2030.
Der framgår det bl.a. i vedtaks form en helhetlig infrastruktur
for null- og lavutslippskjøretøy, flere teknologier for persontransport,
volum på avfall, osv. og, selvfølgelig, som alle er klar over, en
CO2 -avgift, som er av et
visst monn.
Det vises til
at Storbritannia har vedtatt en slik plan for helsesektoren, men
Storbritannia har ikke vedtatt en så ambisiøs plan for klimasektoren
totalt sett.
Så må jeg si til
Senterpartiet at dette må være et av de merkeligste forslagene Senterpartiet
noensinne har stått bak. Den beste måten å komme klimautslippene
i helsesektoren til livs på må være å slutte å kjøre rundt i dieselbiler
i Oslo sentrum. Det viser seg at det største klimautslippet som
er knyttet til helsesektoren, gjelder persontransport, og der henger
Senterpartiet så langt bak at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal
uttale meg om den saken.
Jeg tror jeg slutter
der.
Statsråd Bent Høie [13:18:22 ] : Kampen mot klimaendringene
krever en global dugnad. Norge meldte i fjor inn et forsterket klimamål
under Parisavtalen. Vi skal redusere utslippene av klimagasser med
minst 50 pst. og opp mot 55 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990.
Dette er et avgjørende steg for oss for å kunne bli et lavutslippssamfunn
i 2050. For å få til dette må også helsesektoren bidra.
Regjeringen la
nylig fram Klimaplan 2021–2030. Planen viser hvordan Norge skal
oppfylle klimamålet og samtidig skape grønn vekst. Virkemidler i
klimaplanen vil også forplikte helsesektoren. Helsesektoren består
av en rekke ulike aktører og virksomheter. Helse- og omsorgsdepartementet
har valgt å ha eierskapet til helseregionene, som igjen eier helseforetakene.
Den enkelte kommune har ansvaret for drift av ulike helse- og omsorgstjenester.
Alle aktørene
må ha et bevisst forhold til sin klima- og miljøpåvirkning. De må
være tydelige på sitt ansvar ved anskaffelser, byggeprosjekter,
oppvarming og energibruk og generelt i all ordinær drift og pasientbehandling.
Helseregionene har siden 2011 samarbeidet om å redusere spesialisthelsetjenestens
påvirkning på klima og miljø. Gjennom eierstyring har jeg stilt
krav om nye tiltak og stadig økt ambisjonsnivå. I 2015 ba jeg dem
sikre at det ble satt miljøkrav i anskaffelser, og at det skulle utvikles
miljøindikatorer. I 2017 ba jeg helseregionene om å etablere et
samarbeidsutvalg for miljø- og klimatiltak, hvor de også har med
seg Sykehusbygg og Sykehusinnkjøp. Jeg ba også om at det skulle
utvikles felles dokumentasjon og rapportering av spesialisthelsetjenestens arbeid
med samfunnsansvar.
Nå ser vi gode
resultater av dette. Det publiseres årlig en rapport om arbeidet
med samfunnsansvar i spesialisthelsetjenestens virksomheter. Senest
i 2019 ba jeg helseregionene i samarbeid med Sykehusinnkjøp og Sykehusbygg
om å legge økt vekt på klima og miljø ved innkjøp og ved bygg- og
vedlikeholdsprosjekter.
Det gjennomføres
mange gode tiltak for å redusere helsesektorens klimaavtrykk. Det
er fortsatt et stort potensial for å gjøre mer. Som nevnt har regjeringen
nylig lagt fram sin klimamelding som viser hvordan Norge skal oppfylle
klimamålet og samtidig skape grønn vekst. Regjeringen har valgt
en helhetlig klimamelding, og jeg er opptatt av å følge opp dette
gjennom eierskapet til spesialisthelsetjenesten, og jeg ønsker å
bygge videre på og videreutvikle det gode arbeidet som allerede
gjøres i sektoren.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:21:02 ] : Statsråden sier vi har
klimameldingen, at det er mange forslag, og det skal regjeringen
følge opp. Men organisasjonene sier veldig tydelig at det er veldig
få konkrete løsninger i helsevesenet for å redusere klimagassutslippene.
Derfor har mange land, f.eks. England, laget en egen plan for helsesektoren,
for de må vite hva de kan gjøre for å redusere utslippene. Det er
andre løsninger i helsevesenet enn for mange andre områder i samfunnet.
Hvorfor mener regjeringen at vi ikke skal ha en klimaplan for helsesektoren,
når alle organisasjonene sier det var veldig lite om helsesektoren
i den store nasjonale klimameldingen?
Statsråd Bent Høie [13:22:00 ] : Vi følger opp ambisjonene
våre i klimameldingen i styringen av spesialisthelsetjenesten, som
jeg redegjorde for i mitt innlegg, og det bidrar til at også spesialisthelsetjenesten
skal bidra med å redusere klimagassutslippene. Dette skjer allikevel
stort sett innenfor områder som omfattes av konkrete tiltak. For
eksempel på byggsiden vil det være slik at de tiltakene som gjennomføres
generelt i samfunnet når det gjelder bygg, energi osv., også gjelder
for helsetjenesten. Vi har etablert et eget selskap, Sykehusbygg, som
nettopp bidrar til at det utvikles god kompetanse på hvilke tiltak
som gir god effekt, og ikke minst at en sikrer at gode resultater
brukes i forbindelse med nye bygg. Slik kan en egentlig ta sektor
for sektor. Spesialisthelsetjenesten som sektor er i veldig stor
grad også preget av de andre sektorenes klimatiltak.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:23:03 ] : Jeg har snakket med flere
som jobber på sykehusene, som sier at det er svært vanskelig å få
løsningene igjennom. Lederne har mange store krav fra regjeringen
når det gjelder f.eks. helsebehandling, som er det viktigste, så
det er veldig vanskelig å få aksept fra lederne i helseforetakene.
Derfor mener SV at vi må ha en klimaplan for at også de som jobber
på gulvet, kan få litt hjelp for å få flertall.
Et annet forslag:
Venstre sa at nå skal regjeringen jobbe for å få nullutslippskjøretøy,
og da tenker jeg ambulanse. Men jeg fikk et angrep fra Høyre i avisen
om at det var vanskelig, og at det er så viktig å ha høyoktan for ambulansene.
Er regjeringen for å få flere nullutslippsambulanser i helsevesenet,
eller ikke? Det er to forskjellige historier, fra Høyre og Venstre,
i denne sal.
Statsråd Bent Høie [13:24:08 ] : Veldig mye transport i helsetjenesten
er ikke ambulansetransport, slik at det er fortsatt store muligheter
der, ikke minst i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det
går nå over til kommunenes egne klimamål. Helsesektoren er en viktig
del av kommunens egne klimamål, f.eks. at hjemmetjenesten, en tjeneste
som kjører mye, bruker fullelektriske biler. Jeg tror alle er enige
om ambisjonene om å ha nullutslippsbiler, elektriske biler, i framtiden.
Men de må selvfølgelig, til enhver tid, tilfredsstille de funksjonskrav
som er. Norges elbilpolitikk bidrar nettopp til å skape et marked
for utvikling av biler, som forhåpentligvis på et tidspunkt vil
tilfredsstille kravene for å være ambulanse.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 19.
Votering, se voteringskapittel