Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutt.
Kristian Tonning Riise (H) [20:35:11 ] (ordfører for saken):
Dette representantforslaget føyer seg inn i rekken av en lang rekke
forslag fra de rød-grønne og det som verre er, i denne perioden,
der gjennomgangstonen er at alt som ikke er i offentlig regi, skal
mistenkeliggjøres og snakkes nedsettende om, sammen med en blind
tro på at det eneste saliggjørende når man leverer velferdstjenester,
er å drive på en slik måte at man ikke sitter igjen med et overskudd.
Nå er det altså private tiltaksarrangører som står for tur.
Arbeidsmarkedstiltak
utgjør et bredt spekter av arbeidsrettede tiltak og tjenester for
å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg arbeid.
Dette omfatter både direkte tilskudd til enkeltplasser hos ordinære
arbeidsgivere, direkte standardiserte tilskudd til tiltaksplasser
hos forhåndsgodkjente leverandører i skjermet sektor, tiltak som
leveres etter anbudskonkurranse, og oppfølgingstjenester som Nav
gjennomfører i egen regi.
Private kursarrangører
er i dag en sentral del av verktøykassen over arbeidsrettede tilbud
og tjenester og viktig for å gi relevant kompetanse til unge ledige,
innvandrere og langtidsledige i et arbeidsmarked som krever rask
tilpasning til skiftende behov. I perioden 2013 til 2018 ble det
utbetalt mellom 4 og 5 mrd. kr til leverandører av arbeidsmarkedstiltak.
I motsetning
til venstresiden mener vi at målet med arbeidsmarkedstiltakene må
være å tilby Navs brukere best mulig tjenester ved å slippe til
alle kompetente miljøer i konkurransen om å levere disse. I dag
har vi en god blanding av gamle kommunalt eide attføringsbedrifter og
nye private leverandører med ny kompetanse, kunnskap og bred kontaktflate
ut mot arbeidsliv og arbeidsgivere. Å erstatte dette med gjeninnføringen
av en ny monopolsituasjon er det vanskelig å se noe annet enn ulemper
med.
Tilgangen på
private tjenester gir et større mangfold av tiltak og er særlig
viktig når tilbud må skaleres raskt opp eller ned for å tilpasses
skiftende behov i arbeidsmarkedet. Dersom man skulle avveket anbud
i arbeidsmarkedstiltak og disse skulle vært lagt til Nav i sin helhet,
ville det innebære at Nav måtte ha tidoblet kapasiteten sin. Tilsvarende
måtte de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene ha doblet sin kapasitet.
Det er helt avgjørende
at man har muligheten til å kjøpe inn tiltak som varierer både i
omfang og innretning, for raskt å tilpasse kapasiteten til behov
i arbeidsmarkedet og behovene til de arbeidsledige eller personer
med nedsatt funksjonsevne. Det er vanskelig, jeg vil si nær sagt
umulig, å se for seg at en avvikling av anbud, konkurranse og innkjøp
av arbeidsmarkedstiltak er oppskriften på noe annet enn en dyrere,
dårligere, mer byråkratisk og mindre tilpasningsdyktig tjeneste.
Vi anbefaler derfor at forslagene avvises.
Lise Christoffersen (A) [20:38:18 ] : Takk til forslagsstillerne
og til saksordføreren.
SV reiser prinsipielle
spørsmål i denne saken som også er viktige for Arbeiderpartiet.
Under Solberg-regjeringa har privatisering av offentlige tjenester
skutt fart på en rekke områder, ofte på bekostning av arbeidsfolks lønns-
og pensjonsvilkår, men også til ulempe for brukerne av tjenestene,
samtidig som offentlige velferdsmidler i økende grad går til privat
profitt istedenfor å gå til å forbedre tjenestene og stønadsordningene
til vanlige folk.
Denne konkrete
saken gjelder profitt og anbud i Navs tiltaksapparat. Tiltaksapparatet
er der for å bistå mange av dem som står lengst unna arbeidsmarkedet. Da
er det ekstra viktig at midlene kommer brukerne til gode på en god
måte.
Arbeiderpartiet
går til høstens valg med tre klare løfter til velgerne. Ett av dem
er å gjøre vår felles velferdsstat sterkere. Den skal omfatte alle,
uavhengig av hvem man er, og hvor man bor. Skal vi klare det, må
vi styrke fellesskapets velferds-, helse- og omsorgstjenester og
si nei til privatisering og økte klasseskiller. Grunnleggende velferdstjenester
er ikke markeds- og konkurranseutsatt produksjon. Det gjelder også
arbeidsmarkedstiltak for dem som står lengst unna arbeidsmarkedet.
Erfaringer fra de utvidelsene av anbudspraksis i skjermet sektor
regjeringa allerede har gjort, viser tydelig at det ikke har ført
til mer mangfold i tilbudene, men til en konsentrasjon hos færre
og større private og kommersielle leverandører, og til at de som
har størst behov for oppfølging, havner lenger bak i køen. Et tidligere
forslag fra oss om å få erfaringene fra anbudsutvidelsene til behandling
i Stortinget, er nedstemt. Regjeringspartiene ønsker ikke en slik
sak, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Dessuten har Riksrevisjonen
også hatt kritiske merknader til hvorvidt kontrollen med tiltaksmidlene
er god nok.
Arbeiderpartiet
følger hovedlinjene i SVs representantforslag, men vi tar noen forbehold.
Vi mener det er litt for drastisk å avvikle alle anbud innen hele
tiltakssektoren. Også i den rød-grønne regjeringsperioden var noen
tiltak på anbud, men ikke i skjermet sektor. Vi er også redd for
at noen av forslagene kan få en uheldig innvirkning på driftsmulighetene
i de forhåndsgodkjente bedriftene, som ofte er i kommunalt eie.
Vi mener også dette taler for en gjennomgang av anbudsordningene
sett under ett.
Arbeiderpartiet
har derfor valgt å ikke stemme for forslagene her og nå, men har
uttrykt støtte til dem med de forbeholdene jeg nå har redegjort
for. Unntaket er det som opprinnelig var forslag nr. 5 i representantforslaget,
om å stanse alle planer om å konkurranseutsette arbeidsforberedende
trening. Det ligger innbakt i innstillinga i saken.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:41:29 ] : Arbeidsmarkedstiltakene
er bistand til mennesker. De som driver det, har behov for langsiktig
erfaring, og de menneskene som trenger bistand, har et stadig skiftende
behov. Det er viktig at det ikke er et spørsmål om å tjene penger
på slik virksomhet, og derfor er Senterpartiets grunnholdning tydelig
og klar: Det er offentlige og ideelle virksomheter som bør drive
det, ikke kommersielle – og i stadig flere tilfeller børsnoterte
– som bygger på anbud. Anbudssystemet fører til mindre mangfold,
og det må være et tankekors for Kristelig Folkeparti som er med
på denne ferden, for veldig mange av de ideelle bedriftene som driver
i dette området, er venner av Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
De får en meget vanskelig situasjon hvis en går videre langs den
veien, og allerede er det betydelige ulemper.
Vi er glad for
at Arbeiderpartiet er med på å stanse alle planer om konkurranseutsetting
av arbeidsforberedende trening, AFT-tiltakene. Men det er interessant
å erfare at Arbeiderpartiet ikke er med på å fortelle hvorfor anbudsutsetting
er blitt en slik farsott i Norge. Bakgrunnen ligger sjølsagt i EØS-avtalen,
som er en pådriver og en drivkraft bak anbudsutsettelsene. Det fører
til betydelige vanskeligheter, ikke minst for de mange attføringsbedriftene
innenfor ASVL-familien, Arbeidssamvirkenes Landsforening. Senterpartiet
er her tydelig på at det er avtaler, ikke anbud, vi må kjøre etter.
Vi har også noen
forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti som jeg tar opp. Det
ene er at de økonomiske verdiene opparbeidet gjennom drift av arbeidsmarkedstiltakene
forblir i tiltaksbedriftene som skal videreføre tiltakene ved en
konserndannelse. Så er det et forslag om Navs rolle i å drive arbeidsformidling,
og det er også spesielt at ikke Arbeiderpartiet kan være med på det.
En har jo i en del sammenhenger gjort seg til talskvinne for arbeidsformidling
innenfor Nav, og så foreslås det her fra vår side, nettopp for å
styrke Navs førstelinje på arbeidsformidlingsområdet. Det er helt
avgjørende at de kan drive arbeidsformidling, og i Senterpartiets
tenkning skal det skje også sammen med private, eksempelvis vikarbyråer.
Når Nav skal ha en slik rolle, er det for å styrke og beholde arbeidslivskompetansen
i virksomheten, fordi en lokalt har god erfaring i å formidle arbeidssøkende
til bedrifter som trenger arbeidshjelp.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [20:44:53 ] : Om lag 9 mrd. kr går årleg
gjennom Navs tiltakssystem. Det er grunn til å stilla spørsmål ved
kor god kontroll det eigentleg er med desse pengane. Eg er ikkje
i tvil om at mykje av desse pengane vert brukt riktig, men eg er
heller ikkje i tvil om at mykje av desse pengane går til svært høge
leiarløningar, aksjeutbyte og dels unødvendige tiltak som kostar
svært lite for produsenten, men som Nav likevel betaler høge prisar
for.
Her har det i
mange år med ujamne mellomrom kome fram nokså utidige eksempel.
Ein kandidat i Nav-systemet kan verta send på fire cv-kurs etter
kvarandre, til éin leverandør, utan at behovet for fire cv-kurs
etter kvarandre nødvendigvis er til stades, eller at det vil føra kandidaten
nærmare jobb. Me har høyrt om kurs som kandidatar må delta i, og
som Nav betaler for, som handlar om å setja farge på tankane sine.
Private tiltaksleverandørar har me høyrt om har hatt som forretningsmodell
å ha oppfølgingsmøte i bilen på ein parkeringsplass med Nav-kandidatane
som dei skal følgja opp, slik at dei skal klara å pressa inn flest
mogleg på éin dag. I slike tilfelle er det stort sett ikkje eit
snev av kvalitet, og det er ikkje vanskeleg å sjå at det sit eigarar
og sjefar bak desse private tiltaksleverandørane som tener grovt
gode pengar på dette.
Ei av årsakene
til at dette ikkje har vorte belyst i like stor grad som velferdsprofitørane
i barnehagesektoren, er at tiltaksleverandørane på dette feltet
i mindre grad er nasjonale og i større grad regionale. Dei rettar
seg kanskje inn mot éin eller to ordningar i Nav, og på den måten
vert det meir fragmentert.
Til representanten
Tonning Riise: Me vil ikkje at Nav skal driva alt, men me vil ta
vekk sugerøyret ned i statskassa som velferdsprofitørane sit på.
Det har vore openbert ganske lenge. Dei verksemdene me vil styrkja i
dette systemet, er f.eks. Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Blå
Kors, som gjer ein utmerkt god jobb på feltet, men dei er ikkje
offentlege.
Eg vil til slutt
ta opp forslaga som SV står åleine bak.
Presidenten: Da
har representanten Solfrid Lerbrekk tatt opp de forslagene hun viste
til.
Jon Georg Dale (FrP) [20:48:15 ] : Eg vaks opp på Sunnmøre
med ei bestemor som var i Indremisjonen, og kvar gong det var noko
gale i verda, sa ho at det var styggemannen sitt ansvar. Det er
nesten det same forholdet som representanten Per Olaf Lundteigen
synest å ha til EØS-avtalen. Det illustrerer for så vidt mange av dei
problema vi har i fleire av desse diskusjonane. Ein tillegg andre
aktørar, som ein frivillig har inngått avtaler med som tener norske
interesser, ulempene, slik ein oppfattar dei. Det er på tide at
Senterpartiet ryddar i sin EØS-argumentasjon. Det har heile denne
debatten òg på mange måtar vist.
Det som er fantastisk
med anbod, er at når kvaliteten på tenestetilbodet som vert tilbydd
er for dårleg, så byter ein ut dei leverandørane. Det ingen eingong
forsøkjer å argumentere med frå venstresida i nokon av desse debattane,
er kva som er alternativet til det. Kva er det reelle alternativet
til å byte ut leverandørar som leverer for dårlege tenester til
staten eller kommunane?
Det er tunge
omstillingsprosessar i offentleg sektor, store byråkratiserande
omstillingsprosessar, som ofte tek lang tid, og der ein vil få leverandørar
som fortset å levere tenester utan det kvalitative grunnlaget som
ein treng, med seg vidare. Dette er kjernen i kvifor anbod vert
vald – ikkje som ei ideologisk overtyding om at alt må vere privat.
Tvert imot – statlege, kommunale, kommersielle og ideelle aktørar
konkurrerer på like vilkår basert på nokre klare kriterium. Normalt
gjeld det så enkle ting som målbar kvalitet på tilbodet, kor mykje
av tilbodet ein kan gje den enkelte, og til kva pris ein kan gjere
det.
Anbod er ikkje
noko skummelt og vanskeleg. Det er den enklaste måten å sørgje for
at vi har ein offentleg sektor som tilbyr gode tenester til innbyggjarane
så kostnadseffektivt som mogeleg, slik at vi kan tilby meir tenester
på andre prioriterte område.
Difor er det
ein god idé å stemme ned alle desse forslaga i dag.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [20:51:08 ] : Eg vart litt ivrig
då representanten Lundteigen var på talarstolen. Han var veldig
omsorgsfull for Kristeleg Folkeparti og korleis vi har reagert.
Eg kan fortelja at på slutten av 1990-talet sat eg seks år i Helse
Vest-styret. Arbeidarpartiet var i regjering saman med SV og Senterpartiet. Det
som skjedde, var at vi fekk beskjed om, ifølgje gjeldande politikk,
at avtalane med dei ideelle organisasjonane innan rusomsorga skulle
seiast opp. Det medførte at på Askøy sa dei opp avtalen med Blå
Kors, og i Stavanger sa dei opp avtalen med Frelsesarmeen. Og kva
skjedde når dei skulle ta over sjølve? På Askøy i alle fall hadde
dei ikkje lokale, så dei måtte kjøpa bygningsmassen til Blå Kors
og setja i gang der ute med si eiga behandling.
Det er ikkje
svart-kvitt korkje når det gjeld den eine regjeringa eller den andre
regjeringa.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [20:52:35 ] : I dag har vi fire
modeller for tiltak: Det er direkte tilskudd til enkelte plasser
hos ordinære arbeidsgivere, det er direkte tilskudd per tiltaksplass
hos forhåndsgodkjente leverandører, det er tiltak som leveres etter
anbudskonkurranse, og det er oppfølgingstjenester i arbeids- og
velferdsetatens egen regi.
Jeg kan bare
avkrefte en ting først som sist, og det er at anbud i denne sektoren
handler ikke om EØS. I så fall er det pussig at et av tiltakene,
så vidt jeg husker var det arbeidsrettede tiltak, ble bestemt overført
fra Nav og lagt ut på anbud av den, jeg må vel kunne si, solide
sosialdemokraten Dag Terje Andersen i 2008, av en regjering hvor,
så vidt jeg husker, også Senterpartiet satt. Jeg tror ikke det var
fordi EØS tvang dem. Jeg tror det var fordi man mente at det ga
et bedre tilbud.
Det er nettopp
kombinasjonen av disse forskjellige måtene å gjøre ting på, som
gir oss et godt tilbud. Jeg må innrømme at jeg lurer litt på det
– annet enn å markere seg mot det man kaller for velferdsprofitører,
som jeg mener er et ord som er, ja, ganske spesielt når man vet hvilke
konnotasjoner det har til mørke tider i norsk historie – sånn rent
praktisk. Når SV, som for øvrig også satt i regjering i 2008, la
tiltak ut på anbud: Hvordan skal de rent praktisk gjøre det, når
2,5 mrd. kr som brukes på tiltak, anskaffes gjennom anbud i dag,
plutselig skal drives i Navs egen regi, eventuelt med bare forhåndsgodkjente tiltaksleverandører?
Jeg lurer på
hvorfor man ikke er interessert i det som har vært av evalueringer
på tiltakene som Anniken Hauglie bestemte skulle anbudsutsettes.
Proba samfunnsanalyse blir referert til i representantforslaget, men
bare på intervjuer med Nav-ansatte – ikke det som var Probas veldig
grundige kvantitative analyse, altså basert på tall, hvor de konkluderte
med at anbudsbaserte oppfølgingstiltak både har bedre resultater
i form av jobbsannsynlighet for alle grupper enn tidligere oppfølgingstiltak,
og samtidig er kostnadseffektive. De tiltakene som var bedre, var
tiltakene i etatens egen regi, altså Navs tiltak, men de er altså
til gjengjeld mye dyrere. Vi burde ha mange av dem også, men de
var i tillegg mye dyrere.
Så er det noen
som har sagt at det er fordi disse tiltaksleverandørene, som om
det var noe dårlig, tok bare de letteste brukerne. Ja, men statistikerne
har en måte å sjekke det på. De kontrollerer for bakgrunnsvariabler. Og
selv kontrollert for bakgrunnsvariabler var resultatene bedre. Da
er mitt spørsmål: Hvem er det som er ideologisk her i negativ forstand?
Er det venstresiden, som ønsker å kutte ting som fungerer, eller
er det vi, som har en praktisk tilnærming og lar gode krefter slippe
til?
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [20:55:50 ] : Vi har hatt et par runder
i salen her for ikke så veldig lenge siden om statsrådens flørting
med tanken om å anbudsutsette AFT. Jeg har ikke tenkt å dra den
på nytt, men heller ta opp noe jeg mener er like urovekkende, nemlig
det at Nav for tida aktivt tvinger fram fusjonering av bl.a. ASVL-bedriftene,
med sentralisering og dårligere tilbud innen arbeidsforberedende
trening som resultat. Det skjer særlig i de minste kommunene. Det
jeg lurer på, er om det er noe Nav har funnet på av seg selv, eller
om det er noe Nav har fått beskjed av statsråden om å sette i gang
med.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [20:56:39 ] : Nav har ikke fått
noen beskjed av oss om aktivt å tvinge frem fusjonering. Jeg må
innrømme at jeg heller ikke kjenner til problemstillingen.
Det Nav har fått
beskjed om, er det representanten Lundteigen bl.a. berørte i sitt
innlegg, nemlig at det har vært en del spørsmål fra bl.a. Riksrevisjonen
knyttet til konsernbidrag og hvordan man håndterer det. Det er mulig
det kan ha noe med saken å gjøre.
Så nei, det er
ingen beskjed om det meg bekjent, i hvert fall, og det burde jeg
vært bekjent med. Snarere er det sånn – hvis man leser stortingsmeldingen
som regjeringen la frem forrige fredag – at det er et veldig tydelig mål
for oss å ha flere mindre anbud, nettopp for at flere nye aktører
skal få komme til og flere nye ideer slippe til. Etter min mening
er et av problemene med anbudspraksisen til Nav at det er for mange
av anbudene som er for store. Selv de som er små og har 20–30 plasser,
er ofte for store til at små, nye, innovative aktører kan få lov
til å prøve seg.
Lise Christoffersen (A) [20:57:42 ] : Jeg takker for svaret.
Det er for så vidt interessant at statsråden ikke er kjent med den
praksisen som Nav har satt i gang overfor ASVL-bedriftene, så det
håper jeg statsråden følger opp.
For øvrig har
jeg skumlest meldinga, lest den sånn i full fart, uten at jeg fant
de helt konkrete, klare, tydelige svarene på hvordan en skulle gå
fram for å forbedre tilbudet for dem som står langt unna arbeidsmarkedet. Bare
for å konkretisere: Det vi har fått tilbakemeldinger fra ASVL om,
er at Nav sier at fagmiljøene er for små i de små bedriftene. ASVL
har derfor foreslått for Arbeids- og velferdsdirektoratet en modell
som sikrer faglig samarbeid på tvers av bedriftene, men Nav har
altså avslått. Det betyr at en del av de kommunale vekstbedriftene som
har god kompetanse på en del av dem som står lengst unna, er i ferd
med å forsvinne. Så jeg vil gjerne høre statsråden si at han vil
følge opp dette.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [20:58:49 ] : Jeg ser alltid
på saker som kommer opp i Stortinget hvis jeg ikke har sett på dem
på forhånd.
Det Nav selvfølgelig
har en klar bestilling om, er at man ikke bare skal være opptatt
av pris; man skal også være opptatt av kvalitet. Det vil si at kvalitet
og resultater som man følger over tid, er ekstremt viktig, og det
er også en av de viktige delene i stortingsmeldingen at vi må ha
enda bedre systemer for å måle kvalitet over tid.
Apropos diskusjonen
tidligere er et annet av de viktige grepene i meldingen nettopp
dette å få inn flere små, innovative aktører. Det kan være private,
det kan være ideelle, mange vil være sosiale entreprenører. Der er
det et dilemma ved denne velferdsprofitør-retorikken til deler av
venstresiden. For mange av de sosiale entreprenørene, selv om de
har et sosialt siktemål, er også virksomheter. Noen av dem tar også
ut beskjedne overskudd. Det å bannlyse dem fra å bidra tror jeg
neppe fører til bedre tjenester.
Lise Christoffersen (A) [20:59:56 ] : Jeg takker nok en gang
for svaret. På den ene sida er det positivt at flere mindre kan
komme med tilbud. Samtidig er det også en fare for at det blir en
god del popup-tilbud som på en måte aldri får opp kvaliteten, som
faller bort igjen, og som kommer og skal inn på statsbudsjettet
etterpå, og noen av dem kommer sikkert til å klare det også.
Hvordan har statsråden
tenkt å styre det kvalitative innholdet i tiltakene i framtida –
basert på et sånt system og mindre basert på de bedriftene som har
årelang kompetanse, vet hva de driver med, og driver med ryddige
forhold og tariffavtaler og hele pakka?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [21:00:47 ] : Dette får vi kanskje
anledning til å snakke om senere, men det er klart at vi også trenger
dem som kan levere store kvanta. Det er viktig. Det er ikke sånn
at vi kan ha bare innovative innkjøp. Det er også helt sentralt
at det å ha innovative innkjøp hvor man lar nye aktører får prøve
seg, forutsetter at man leverer.
Hovedtanken i
stortingsmeldingen som Stortinget vil behandle etter hvert, er at
dagens system sperrer for muligheten til å få prøve seg i det hele
tatt. Derfor er det litt for mange, f.eks. sosiale entreprenører,
som er henvist til å søke om prosjektstøtte eller be politikerne
om et tilskudd her og der. Vi bærer et glass vann til dem en gang
iblant i stedet for å lede dem mot elven. Det er hovedpoenget, men
det forutsetter at man faktisk klarer å levere.
Det betyr også
at vi i en del av disse anbudene er nødt til å prøve å bryte opp
de litt for rigide kriteriene for hva man skal kjøpe inn. Det er
egentlig den samme tankegangen som for innovative anbud og innkjøp
i andre deler av offentlig sektor.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:02:12 ] : Som representanten Solfrid
Lerbrekk sa, er det mye penger vi snakker om her – om lag 9 mrd.
kr når det gjelder Navs arbeidsmarkedstiltak.
Det er helt korrekt
som statsråden sier, at det med anbud begynte – ikke minst fikk
det fart på seg – under den rød-grønne regjeringa. Det har ført
til at det har blitt store endringer, og det har ført til at vi
har fått en diskusjon omkring det, og det har ført til at vi i Senterpartiet har
fått en mye større bevissthet om hva det egentlig er som skjer.
Det som er sagt
fra regjeringa i den nåværende perioden, er at denne anbudspolitikken
skulle føre til større mangfold. Det er dokumentert at det ikke
har blitt noe større mangfold. Det som er blitt dokumentert, er
at ikke minst ideelle organisasjoner har kommet enda vanskeligere
ut. Det er riktig som representanten fra Kristelig Folkeparti sier,
at dette startet tidlig, og Senterpartiet har vært medansvarlig
for det. Det har ført til at det er blitt en stadig heftigere diskusjon
i våre rekker omkring det, og dermed at vi har gått grundigere inn
i det, ikke minst på bakgrunn av det som For velferdsstaten har
arbeidet fram. De har gjort en forbilledlig god jobb og går grundig
inn i sakene.
Senterpartiet
avviser ikke anbud prinsipielt, og vi støtter derfor ikke forslag
nr. 4 fra SV, men vi ønsker altså at en i større grad skal ha avtaler.
Når noen nå prøver å si at EØS-avtalen ikke er en drivkraft – pådriver
– i anbudssystemet, så er ikke det korrekt, for det er det som er
hele poenget, som vi erfarer på en rekke områder. De som har gått
grundig inn i diskusjonen om arbeidsforberedende trening, vet jo
her hva som har vært regjeringas plan for det, med begrunnelse i
EØS-avtalens anbudskrav.
Det er ikke noen god utvikling
og gode krefter når stadig flere av disse tiltakene utføres av kommersielle børsnoterte
selskaper. Kommersielle børsnoterte selskaper har ett formål, og
det er å ha en høy avkastning på innsatt kapital. Dette har ført
til en radikalisering – en kan gjerne si det – i Senterpartiets
rekker. Dette er noe vi ikke ønsker, og derfor har vi blitt tydeligere
og tydeligere på at dette er et offentlig og ideelt ansvar med et
visst supplement. Men de kommersielle børsnoterte selskapene må
vi ha en klar holdning til, for ellers vil det bli mindre mangfold
og enda færre muligheter for de ideelle.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.
Referanse til votering