Stortinget - Møte torsdag den 10. juni 2021

Dato: 10.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 562 S (2020–2021), jf. Dokument 8:291 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 23 [21:05:15]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Nils T. Bjørke, Sigbjørn Gjelsvik, Ole André Myhrvold og Liv Signe Navarsete om at mentorordningen i Nav utvides til å gjelde jordbruksvirksomheter som ansetter arbeidstakere bosatt i Norge (Innst. 562 S (2020–2021), jf. Dokument 8:291 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i en viktig sak som engasjerer, også når det begynner å bli sent på kveld.

Det er mange bransjer som har hatt utfordringer under pandemien, og spesielt landbruket opplever nå store utfordringer med å få arbeidskraft fra utlandet. Smittevern og streng grensekontroll har førsteprioritet, og det er bred politisk enighet om behovet for å redusere importsmitten. Flere tiltak er innført for å avhjelpe mangelen på arbeidskraft i næringen:

  • Det er opprettet en egen søknadsbasert ordning for unntak fra innreiserestriksjonene for utlendinger som er strengt nødvendige for å opprettholde forsvarlig drift innenfor virksomheter som produserer grønnsaker, frukt og bær.

  • Det er også gjort midlertidige endringer i utlendingsforskriften, slik at sesongarbeidere fra land utenfor EØS-området som allerede oppholder seg i Norge, kan få fornyet oppholdstillatelse for sesongbasert arbeid utover seks måneder.

  • Det er videre innført midlertidige endringer i dagpengeregelverket, som innebærer at stønadsmottakere som tar jobb i landbruket, får mindre avkortning i dagpengene.

  • Erstatningsordningen for avlingsskader er videre utvidet til også å gjelde dersom avling ikke kan høstes på grunn av mangel på arbeidskraft.

  • Videre er det innført et nytt arbeidsmarkedstiltak fra 2021 med tilskudd til sommerjobb for arbeidsgivere som tar inn unge arbeidssøkere med behov for arbeidsrettet bistand, i en sommerjobb. Denne ordningen kan også benyttes i landbruksnæringen.

  • Regjeringen har nylig satt av 40 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett til bøndene i grøntnæringen som ansetter norsk arbeidskraft. Dette skal kompensere for utgifter til opplæring gjennom sesongen.

Flertallet i komiteen framhever at bøndene i større grad må søke å erstatte arbeidskraft med mange av dem som nå står utenfor arbeidslivet. Det er lagt til rette for tettere dialog mellom Nav og næringen for å finne norsk arbeidskraft, og hvert fylke har en egen kontaktperson i Nav. Arbeidsgivere som tar kontakt med etaten, vil få hjelp til å finne aktuelle kandidater. I dette arbeidet kan Nav bistå med tilrettelegging, oppfølging og kvalifisering av arbeidssøkere. Meldingen fra Nav er imidlertid at det ennå er få bønder som har meldt inn sitt behov for arbeidskraft. Det er viktig at de gjør det.

Mentorordningen og andre tiltak, som f.eks. lønnstilskudd, kan benyttes når arbeidsledige settes i arbeid gjennom Nav. Det er viktig at Nav følger opp dette. Et flertall i komiteen ber derfor regjeringen påse at virksomheter som ansetter arbeidssøkere tilknyttet Nav, og som gis arbeid i jordbruksbedrifter, sikres lik tilgang som andre virksomheter til å benytte seg av mentorordning, lønnstilskudd og andre tiltak som bidrar til å få folk raskt tilbake i arbeid.

Vi har historisk høy arbeidsledighet, og det er avgjørende at denne ledigheten ikke biter seg fast. Nå gjelder det derfor å rekruttere så mye norsk arbeidskraft som mulig, samtidig som en fortløpende jobber for å løse andre utfordringer for næringen. Alt ligger til rette for at Nav skal kunne bistå i dette arbeidet.

Rigmor Aasrud (A) []: Det er ingen tvil om at landbruket er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, og at koronasituasjonen har gjort det synlig at det er en sårbar situasjon å være i. Derfor mener vi det er viktig at Nav får en mer aktiv rolle som offentlig arbeidsformidler. Mange ungdommer må kobles sammen med næringen dersom rekrutteringen skal lykkes.

Dersom rekrutteringen skal gå raskt nok, sånn at matproduksjonen sikres og mange ungdommer får sommerjobb, må Nav kunne ta en aktiv rolle for å rekruttere ute på de videregående skolene og studiestedene. Blant annet har Bondelaget tatt positive initiativ rettet mot elever på naturbruksskolene. Men det trengs et langt større antall hender i arbeid denne sesongen enn det er elever på naturbruksskolene. Vanligvis er det opp mot 18 000 utenlandske sesongarbeidere som jobber i jordbruket i løpet av en sesong. Elevtallet på naturbruksskolene samlet sett i hele landet er i overkant av 4 000, og noen av disse ungdommene har selvsagt sommerjobb eller jobber hjemme på gård.

Vi i Arbeiderpartiet er derfor bekymret når vi ser det er eksempler på at stillinger i landbruket har veldig få søkere, og at det samtidig mangler arbeidskraft innenlands. Derfor mener vi at regjeringen må gå i en aktiv dialog med partene og Nav for å kunne løse de akutte bemanningsutfordringene i bransjer med sesongsvingninger. Vi støtter derfor innstillingen om at vi skal sikre at virksomheter i jordbruket kan benytte seg av de samme ordningene som andre bedrifter som ansetter arbeidssøkere som er tilknyttet Nav.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Først vil jeg ta opp Senterpartiets forslag.

Jordbruket har over år gjort seg avhengig av gjestearbeidere. Det er det vi snakker om her – gjestearbeidere som ikke bor i Norge. Det er tilrettelagt av Stortinget, og bakgrunnen er at Stortingets flertall hele tida har ønsket å få billigere mat, og det får en dess flere gjestearbeidere som er i Norge.

Dette er blitt veldig sårbart, og det har vi fått fram i dagens situasjon. Senterpartiet har da sagt at vi må løse arbeidskraftsbehovet gjennom et mangfold, ved at en får inn en rekke gjestearbeidere, men at en også får flere som er bosatt i Norge. Derfor kom forslaget om mentorordningen opp. Det innebærer at de som er ansatt, får en bedre lønn, og at de som står for opplæring, får betaling for det.

Ifølge allmenngjort tariffavtale – og jeg understreker: allmenngjort tariffavtale – for jordbruk og gartneri er minstesats i timelønnen for voksne ufaglærte over 18 år 129 kr og 40 øre, og dagpengene i dag for en person som har et dagpengegrunnlag på 300 000 kr, er på om lag 125 kr. Der har vi realitetene. I allmenngjort tariffavtale for byggfag er satsen for ufaglærte uten bransjeerfaring på 198 kr og 30 øre. Her ser vi virkeligheten. En rekke av dem som nå er kommet inn som gjestearbeidere til jordbruket, går derfor ganske direkte fra jordbruk og over i bygg og anlegg på grunn av at lønnsomheten er annerledes der.

Det er beklagelig å erfare at det ikke er vilje til å gjøre noe med dette, sjøl i denne situasjonen. Den sterkeste støtten for forslaget har Senterpartiet fått fra Fellesforbundets Jørn Eggum. Men selv om Fellesforbundets Jørn Eggum er den sterkeste støttespilleren for det, har det i denne saken tydeligvis ikke gjort noe inntrykk på Arbeiderpartiet, og de stemmer da mot forslaget. Det borger ikke bra for den rød-grønne alliansen framover hvis det fortsatt skal være sånn at det som gjelder betalingen for matproduksjon – det som i mange sammenhenger blir kalt kritisk viktig arbeidskraft – er en ikke villig til å gjøre noe med, annet enn at det skal fortsette i det samme sporet.

En kan ikke være overrasket over at en ikke får arbeidskraft blant dem som er bosatt i Norge, når betalinga er som den er, for dette er ganske hardt arbeid, det er krevende arbeid. Men det er ingen genfeil på dem som bor i Norge som gjør at en ikke arbeider her, det er lønnsomheten. Her snakker vi om bedring av lønnsomheten for de ansatte, og sjølsagt er også bedring av lønnsomheten for gårdbrukerne helt nødvendig for å sikre matproduksjonen. Men jeg erfarer at det ikke er vilje til å gjøre noe med det. Diskusjonen fortsetter.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: La meg først slå fast at det er en selvfølge at de ordningene som Nav har, inkludert mentorordningen, også gjelder for næringsvirksomhet innenfor jordbruket.

Jeg er også helt enig med forslagsstillerne – og det er helt åpenbart for alle som kan se situasjonen – i at det er en veldig vanskelig situasjon for mange som driver både i grøntnæringen og i andre deler av landbruket, knyttet til innreiserestriksjonene. Så er de kvotene og ordningene som er blitt gitt for å få inn noe utenlandsk arbeidskraft, blitt nevnt. En viktig ordning er også endringene i dagpengeregelverket, for selv om Nav har hatt mulighet til å hjelpe folk igjen, ville det ha vært veldig vanskelig å få inn folk som gikk på dagpenger, hvis man ikke også gjorde en tilpasning i dagpengeregelverket. Mentorordningen er også aktuell å bruke hvis man ønsker å inkludere arbeidssøkere og ha en opplæring av dem.

Men jeg tenkte jeg skulle avslutte med å si at det er et representantforslags skjebne at det ofte tar tid å behandle. Så dette representantforslaget, som bl.a. representanten Lundteigen fremmet den 8. april, kom først til behandling nå i slutten av juni, og det er klart at da er mye av situasjonen i hvert fall blitt mer prekær. Det som er mitt poeng med denne mumlende fremstillingen, er å si at da dette forslaget kom, var vi midt oppe i en diskusjon om nettopp hvilke tiltak det er vi trenger. Da skal representanten Lundteigen og de andre som har fremmet det, vite at dette var en av de tingene vi så på – om vi skulle gi gruppeunntak for mentorordningen.

Så ble det rett og slett vurdert slik at det er mer kronglete å gjøre det på den måten enn å gjøre det vi endte med, nemlig en egen tilskuddsordning til opplæring av arbeidstakere i sesongbasert arbeid i grøntnæringen, gjennom Landbruks- og matdepartementet. 40 mill. kr ble satt av til det i revidert nasjonalbudsjett. Det var en raskere og mer effektiv måte, også fordi Landbruksdirektoratet forvalter midlene og på den måten sannsynligvis vil kunne få dem ut raskere enn om vi skulle begynne å legge om Navs ordninger.

Så selv om ikke representanten Lundteigen har fått støtte for det helt konkrete forslaget sitt, har det i praksis vært behandlet. Regjeringen har sett på også det, men endte på en litt annen løsning for å adressere det samme problemet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Vi har hatt mange saker, og det som har vært gjennomgående fra Høyre og Fremskrittspartiet, er at det skal lønne seg å arbeide. Representanten Dale og statsråden har vært forkjempere for at det skal lønne seg å arbeide.

Jeg refererte til hva som var dagpengene i forhold til allmenngjort tariffavtale. Statsråden sa i en tidligere debatt at norsk landbruk er blant dem som har lavest lønn. Tariffavtalen for gartneri og jordbruk er allmenngjort. Og mitt spørsmål til statsråden er: Hvilken allmenngjort tariffavtale har en lavere betaling enn gartneri- og jordbruksvirksomheter?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg tror vel ikke jeg kommer på noen, men det er mulig det fins. Om ikke det er den laveste allmenngjorte satsen, er det nok helt sikkert blant de aller, aller laveste.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er den laveste. Og det er ikke det arbeidet som er enklest i den betydningen at det er minst slitsomt.

Statsråden refererer til en rekke ordninger innenfor Nav-systemet. Næringen er etter hvert så lei av å høre dette, for virkeligheten er en annen. Navs evne til å få gjort noe fungerer ikke. Så en må ha kraftfulle tiltak. Situasjonen er så alvorlig at Færder kommune, f.eks., har sagt at de ikke klarer å bistå på dette området.

Hvor lenge skal det vare at kritisk viktig arbeidskraft skal betales på denne måten fordi lønnsomheten i næringen er så svak? Det er det store spørsmålet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er jo ikke Stortinget som setter lønninger i dette landet. Det er det partene som gjør. Og en allmenngjort tariff er nettopp det – det er en allmenngjort tariff. Det innebærer i praksis – ikke bare i praksis, det betyr at det er den lovbestemte minstelønnen. Men det betyr ikke at Stortinget har satt den lovbestemte minstelønnen, det er det partene som gjør. Det er mulig man kan få andre statsråder til å synse om lønnsnivået, men det er ikke noe en statsråd burde synse om.

Så vil jeg si at noen av dem som har det tøffest nå, er selvfølgelig grøntnæringen, for der er det mye arbeidskraft fra utlandet. De har det kjempetøft. Smitteverntiltakene treffer hardt. Jeg er nok usikker på om politikken til Per Olaf Lundteigen med uforutsigbarhet, politisk bestemte kvoter hvert eneste år for hvor mange som skal komme inn, vil gjøre at forutsigbarheten for en lønnsom del av landbruksnæringen vil bli bedre i årene som kommer.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg kan forsikre statsråden om at Per Olaf Lundteigens jordbrukspolitikk går ut på at vi skal holde oss med arbeidsfolk som skal sikre oss maten sjøl, og de skal bo i Norge, og så skal vi ha et supplement. Jeg har respekt for tariffavtaler, og derfor var forslaget at mentoravtalen skulle gi en mulighet for en inntekt for den som tok jobben, og en inntekt for den som sto for opplæringen, som var sånn at det ble interessant. Det var det som var kjernen i det hele. Men det som er den store utfordringen nå, er at regjeringa, med statsministeren i spissen, har sagt at det er kritisk viktig arbeidskraft, det var så vesentlig å få dette på plass, og så er det ikke vilje til på en offensiv måte å endre situasjonen, sånn at vi kan få flere bosatt i Norge, sammen med gjestearbeiderne, til å løse oppdraget.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er helt riktig at regjeringen mener at faren for importsmitte har gjort det nødvendig å begrense arbeidskraftinnvandringen til Norge. Det gjelder for alle. I praksis har det ikke vært mulig å komme inn som arbeidsreisende. Det var utgangspunktet da innreiserestriksjonene ble innført. Det mener jeg var nødvendig, og jeg mener det var viktig i en situasjon hvor importsmitte utgjorde en stor trussel. Det er for øvrig fortsatt en stor trussel, og det er fortsatt slik at når smittetallene er lavere i Norge, og har gått nedover, tilsier trusselen med importsmitte at vi burde ha innreiserestriksjoner en god tid fremover.

Mitt poeng var rett og slett at det representanten Lundteigen gjentatte ganger tar til orde for, er politisk styrte kvoter for utenlandsk arbeidskraft hvert eneste år, og da er det ikke representanten Lundteigen som får bestemme alene akkurat hvilken bransje som skal få den hvert eneste år. Det må være et paradoks når en av de lønnsomme delene av landbruket da krever forutsigbarhet og opplever manglende forutsigbarhet i år på grunn av smittevernrestriksjoner.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet har hele tida stått bak de smittevernregler som regjeringa har innført. De har ført til at det har blitt en kritisk mangel på arbeidskraft. Vi har tatt det på alvor og prøvd å komme med forslag som skulle bedre tilgangen på arbeidskraft som er bosatt i Norge. Det har ikke vært noen spesiell vilje fra regjeringa til å gjøre det.

Det har nå f.eks. ført til at de som leverer agurker til konservesindustrien, har måttet gå vekk fra sine kontrakter, noe som har ført til at leveransene som nå kommer til konservesindustrien, blir altfor lave, for konservesindustrien har holdt prisene på kontraktene nede. Dermed har en rekke gårdbrukere sett at det ikke er lønnsomhet med de høye kostnadene og den risikoen som er. Så kommer vi nå i den situasjonen at de samme bedriftene da ønsker å importere råvarer uten toll.

Det som skjer, er ikke noen overraskelse. Det er noe som en kunne forutsi for lenge siden. Her har vi et system som er sånn at prisene på råvarer skal holdes nede, lønninger skal holdes nede, det blir ikke attraktivt for folk som bor i Norge, produksjonen går nedover, og sjølforsyningsgraden og matvaresikkerheten går nedover hele tida. Dette er et av de viktigste spørsmålene en ny regjering må rydde opp i, for det kan ikke fortsette på den måten. En kan i hvert fall ikke da snakke om at en skal ha en bedring av matvaresikkerheten og tro at en kan greie å få gjort det med en betaling som altså er av de aller laveste i Norge når det gjelder lønna arbeidskraft, og som også er den aller laveste for dem som er gårdbrukere.

Jeg er veldig takknemlig for at vi nå har fått et bondeopprør som har ført til at vi har fått oppmerksomhet rundt dette, sånn at vi kan få fram det faktiske tallmaterialet og få en diskusjon omkring den linja som er ført over ganske mange år, som innebærer at billig, billig, billig har vært overordnet når det gjelder mat. Som jeg sa: Svært mange av dem som har kommet inn på disse kvotene som regjeringa har satt for gjestearbeidere til jordbruket, har, når de har kommet, gått vekk fra kontraktene sine med gårdbruker og tatt arbeid innenfor bygg og anlegg og har da kunnet få en betaling som i forhold til allmenngjort tariffavtale er om lag 60–70 kr høyere.

Dette er ganske kritisk, men jeg ser at det ikke er noen vilje til å gjøre noe med dette, uten at vi får et annet storting, og at vi får et senterparti som tør å sette makt bak kravene, sånn at det blir en jamstilling mellom jordbruksarbeid og annet arbeid i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.

Votering, se fredag 11. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel