Stortinget - Møte fredag den 11. juni 2021 *

Dato: 11.06.2021
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 552 L (2020–2021), jf. Prop. 147 LS (2020–2021), L-delen)

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 9 [10:09:39]

Innstilling frå finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (kapitalkravs- og krisehåndteringsregler for finansforetak mv.) (Innst. 552 L (2020–2021), jf. Prop. 147 LS (2020–2021), L-delen)

Talere

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Fredric Holen Bjørdal (A) [] (ordførar for sakene): I mai 2019 vedtok EU nye reglar for bankar og andre kredittinstitusjonar om bl.a. kapitalkrav og krisehandtering, og samla vert desse gjerne omtala som EUs bankpakke.

Eit mindretal i finanskomiteen står utanfor fleirtalsmerknaden og tilrådinga i denne saka, og eg vil i det vidare gjere greie for fleirtalsinnstillinga. Eg går ut frå at mindretalet kjem til å fremme sitt syn i debatten.

Desse reglane vi har til behandling her, har som ambisjon å klargjere reguleringar, justere reglar som har hatt utilsikta verknader for enkeltpersonføretak, og gjere det enklare for mindre og ikkje-komplekse føretak å oppfylle krav til m.a. informasjonsplikt. Proposisjonen viser korleis gjeldande norsk regelverk må endrast for å gjennomføre dei forventa EØS-reglane som svarar til EUs bankpakke, og fleirtalet i komiteen stiller seg bak forslaget frå regjeringa til korleis rettsaktene kan gjennomførast i norsk rett, gjennom endringar i finansføretakslova, verdipapirhandellova og finanstilsynslova.

Vidare gjev fleirtalet i komiteen sitt samtykke til å ta del i ei komande avgjerd i EØS-komiteen om innlemming av nødvendige rettsakter i EØS-avtalen.

Eg ønskjer å knyte ein kommentar til endringane i kapitalkravsregelverket. Her er det for fleirtalet i komiteen heilt sentralt at den regulatoriske byrda vert redusert for mindre føretak, og at det same gjeld rapporteringsbyrda. Eg vil difor understreke at det nasjonale handlingsrommet må utnyttast med sikte på å redusere dei regulatoriske kostnadene for mindre og ikkje-komplekse finansføretak, sånn at desse kan vere konkurransedyktige overfor dei store nasjonale og internasjonale finansføretakskonserna.

Fleirtalet i komiteen er oppteke av å gje norske lokalbankar gode rammevilkår, sånn at dei kan konkurrere mot dei store regionbankane og dei utanlandske bankane i Noreg. Ein legg til grunn at regjeringa vil følgje opp dette perspektivet i vidare arbeid med forskriftsendringa.

Til slutt har eg ein kommentar til eit stridstema i denne og liknande saker, nemleg at forslaget frå regjeringa inneber førtidig gjennomføring av forventa EØS-reglar. For fleirtalet i komiteen er det viktigaste å unngå eit langvarig konstitusjonelt atterhald eller utsetjing av innlemminga av desse rettsaktene, og vi må sikre at norske finansføretak er underlagde reglar som i størst mogleg grad svarar til reglane for utanlandske finansføretak i EU.

Fleirtalet i komiteen gjev difor si tilslutning til forslaget frå regjeringa, men eg vil samtidig understreke at viss den endelege avgjerda i EØS-komiteen skulle avvike vesentleg frå utkastet i proposisjonen, må saka sjølvsagt leggjast fram for Stortinget på nytt.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Først vil jeg gi en takk til saksordføreren for en god gjennomgang av saken. Gjennomføringen av EUs bankpakke har bl.a. som formål å redusere risikoen for kriser i det finansielle systemet og redusere negative konsekvenser dersom en finansiell krise likevel skulle oppstå. EU-reglene bygger på anbefalinger fra Baselkomiteen for banktilsyn og fra Financial Stability Board. Forarbeidet til proposisjonen er gjort av en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Finansdepartementet, og som har vært ledet av Finanstilsynet. Finans Norge og en rekke norske banker har vært referansegruppe for arbeidet.

Bankpakken består av endringer i eksisterende kapitalkravs- og krisehåndteringsregelverk som allerede er gjennomført i norsk rett, og innebærer i hovedsak noen justeringer av det eksisterende regelverket. Gjennomføringen av bankpakken krever – som saksordføreren sa – endringer i finansforetaksloven, verdipapirhandelloven og finanstilsynsloven og omfatter lovregler som er basert på forventet EU-rett.

Hensikten med å vedta deler av pakken, forordningene, på dette tidspunktet, altså ved forhåndssamtykke og en førtidig gjennomføring av forventede EØS-regler, er at reglene i bankpakken skal kunne tre i kraft i Norge raskest mulig etter ikrafttredelse i EU. Dette er viktig både for finansnæringen og for norske myndigheter. Det er viktig for å sikre likest mulig regler for norske og utenlandske finansforetak. Med en gjennomføring av bankpakken vil såkalte mindre og ikke-komplekse banker – det er jo i realiteten et flertall av norske banker – få lettelser i rapportering og krav til offentliggjøring av informasjon. De vil også kunne forholde seg til en enklere versjon av det nye kravet til stabil finansiering.

Samlet kan dette gi lettelser for mange sparebanker. Endringene i krav til myndighetsrapportering og offentliggjøring av informasjon er noe som er viktig også for tilsynsmyndighetene. Den utvidede SMB-rabatten er én av lettelsene som følger av bankpakken og reglene som ble satt i kraft i EU i fjor sommer. Alle SMB-lån omfattes av den utvidede rabatten, mens rabatten nå er noe lavere for lån over 25 mill. kr. Norske banker vil ikke kunne bruke den utvidede SMB-rabatten før EØS-komiteens beslutning er satt i kraft. Derfor er det så viktig for Norge raskt å få satt i kraft endringene i kapitalregelverket i EØS-avtalen. Her er vi altså avhengige av framdriften i de øvrige EØS-/EFTA-statene, så det er viktig og veldig bra at finansministeren er i dialog med de andre EØS-partnerne våre om behovet for en snarlig ikrafttredelse.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker saksordføreren Bjørdal for arbeidet han har gjort for saken, og for innlegg. Det er helt riktig som representanten Bjørdal sier, at denne saken føyer seg inn i rekken av flere saker der Stortinget gjør vedtak før en sak er behandlet i EØS-komiteen.

Representanten Bjørdal og – jeg registrerte – representanten Agdestein viser til forventede EØS-regler. Det virker nærmest som flertallet nesten synes det er litt plagsomt at Senterpartiet gang etter gang tar opp dette spørsmålet knyttet til hvordan vi som landets nasjonalforsamling behandler saker som berører hva slags handlingsrom vi som nasjon har på viktige områder.

Det ligger definitivt mye viktig i regelverket som Senterpartiet er opptatt av å drøfte på en ordentlig måte. Men før saken er behandlet i EØS-komiteen, vet vi ikke fullt ut hva de norske forpliktelsene vil innebære. Det er jo nettopp hele poenget med behandling i EØS-komiteen – som er fellesorganet i EØS mellom EU og EFTA-landene i EØS på den andre siden – nemlig å avklare rammene for den norske deltakelsen, i vårt tilfelle i en konkret EØS-beslutning.

Jeg registrerer at saksordføreren bl.a. sier at en vil unngå langvarige konstitusjonelle forbehold. Senterpartiet er berettiget til å behandle saken i Stortinget raskt når det er fattet en beslutning i EØS-komiteen, men det er viktig at vi gjør ting i riktig rekkefølge, nettopp sånn at vi ser hva slags konsekvens det får konkret. Jeg registrerer at representanten Bjørdal selv tar et forbehold om at dersom det som vi i dag legger til grunn, og det som er beslutningen i EØS-komiteen, skulle avvike vesentlig, må man uansett komme tilbake igjen. Hva representanten Bjørdal legger i et vesentlig avvik, er jeg derimot litt usikker på; jeg kan ikke se at det har blitt konkretisert og spesifisert i innstillinger fra flertallets side. Så den kloke måten å behandle det på er at man tar det i riktig rekkefølge: får en avklaring av hva som er EU-reglene, hva som er rammene for norsk deltakelse gjennom en beslutning i EØS-komiteen, og deretter tar en behandling i landets nasjonalforsamling.

Jeg tar opp forslaget fra Senterpartiet, SV og Rødt.

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg takke for en rask og god behandling i finanskomiteen, en god redegjørelse fra saksordføreren som jeg kan slutte meg til, og en takk til det brede flertallet i Stortinget som sørger for at vi kan få dette på plass når alt er ferdig behandlet.

Lovforslaget innebærer en gjennomføring i norsk rett av EUs såkalte bankpakke fra 2019. Pakken gjør vesentlige endringer i sentralt regelverk som allerede er en del av EØS-avtalen, nærmere bestemt kapitalkravsforordningen, kapitalkravsdirektivet og krisehåndteringsdirektivet. Formålet med bankpakken er ytterligere å redusere risikoen for krise i det finansielle systemet og redusere de negative konsekvensene dersom en finansiell krise likevel skulle oppstå. Regelverket gir regulatoriske lettelser for mindre og ikke-komplekse banker. Regjeringens forslag innebærer at de fleste banker i Norge inngår i denne gruppen og derfor vil nyte godt av lettelsene. Lovforslaget for øvrig innebærer i hovedsak mindre justeringer av regelverket, samtidig som det legges til rette for å gjennomføre endringer i forskrift.

Forslaget om gjennomføring av bankpakken er basert på et utredningsarbeid ledet av Finanstilsynet som også Norges Bank, Bankenes sikringsfond og Finansdepartementet har deltatt i. Mange høringsinstanser har understreket at norske regler på finansmarkedsområdet i størst mulig grad bør være i samsvar med EUs regelverk. Bankpakken er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men ventes innlemmet i flere deler i løpet av 2021 og 2022. Det er viktig at norske og utenlandske banker får like regler så raskt som mulig. I tillegg til å fremme lovforslaget har vi derfor anmodet om forhåndssamtykke til innlemmelse i EØS-avtalen av de to forordningene som inngår i bankpakken. Norske regler som gjennomfører forordningene, kan dermed tre i kraft når EØS-komitébeslutningen trer i kraft, og SMB-rabatten kan da umiddelbart brukes av norske banker. Regjeringen vil så snart som mulig komme tilbake til Stortinget og be om samtykke til EØS-innlemmelse av de to direktivene i bankpakken.

Lovforslaget legger til rette for en gjennomføring av EUs bankpakke, som skal bidra til mer robuste banker, mer effektiv krisehåndtering og mer proporsjonalitet i kravene for de mindre bankene.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Fredric Holen Bjørdal (A) []: Arbeidarpartiet stiller seg bak fleirtalet i denne saka. Det er ingen tvil om det. Men det er likevel eit par spørsmål som eg skulle ønskje var litt betre belyst i proposisjonen, og som eg inviterer statsråden til å svare ut her. Eg innrømmer at det er av litt teknisk karakter, og vil difor gi statsråden anledning til å kome tilbake med eit skriftleg svar for å utfylle spørsmålet dersom det er nødvendig.

Det første gjeld denne systemviktigheitsbufferen som departementet føreslår skal utgjere mellom 1 og 3 pst., men med moglegheit for å setje han høgare enn 3 pst. i særlege tilfelle. Forslaget frå departementet innskrenkar jo eigentleg det nasjonale handlingsrommet som ligg i EØS-reglane. Mitt første spørsmål er difor om statsråden er heilt trygg på at det er fornuftig å avskjere moglegheita for at det i framtida kan oppstå ein situasjon der ein systemviktigheitsbuffer på mellom 0 og 1 pst. vil vere eit riktig nivå ut frå omsynet som grunngjev kravet, slik som EØS-reglane opnar for.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Her tror jeg at jeg vil ta imot invitasjonen fra representanten til å kunne gi et skriftlig svar på det spørsmålet. Jeg mener det er viktig at den type spørsmål får et helt presist svar. Jeg vil be om at det sendes et skriftlig spørsmål til meg, så skal jeg gi et godt og utfyllende svar til representanten.

Fredric Holen Bjørdal (A) []: No mistenkjer eg at eg vil få eit skriftleg svar på mitt neste spørsmål også, men det er for så vidt heilt i orden, når det er opna for det.

Det er klart at det er ein del spørsmål i denne proposisjonen som sjølv om dei tilsynelatande er av teknisk karakter, også er av stor betyding f.eks. for institusjonar som Kommunalbanken, som er bekymra for det grepet som regjeringa har gjort når det gjeld systemviktigheitsbufferen: at ein avskjer den moglegheita til å setje han på mellom 0 og 1 pst. Dette er regelverksbehandling som har betyding for norske føretak. Difor er det viktig at det er belyst på ein god måte.

Det same gjeld det med krisetiltaksplanar som det står om i proposisjonen. Nasjonalt systemviktige føretak der det ikkje er etablert kriseutval, skal no ikkje lenger vere underlagde godkjenning frå departementet. Departementet skal no berre underrettast. Eg lurer difor også på om statsråden er heilt sikker på at det er fornuftig at departementet ikkje lenger skal godkjenne slike krisetiltaksplanar til føretaka.

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først understreke at proposisjonen er basert på grundige vurderinger fra Finanstilsynet, Norges Bank og Finansdepartementet, og vi har også fått gode innspill i prosessen og høringen. Jeg mener det er viktig at vi har en tydelig rolledeling. Finanstilsynet har ansvaret for tilsynet med banker og finansinstitusjoner, og jeg er trygg på at det er en riktig og nødvendig beslutning at det er Finanstilsynet som sitter med det ansvaret.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet har over tid vært opptatt av at en skal få innført SMB-rabatten, noe som er viktig for både norske banker og norsk næringsliv. Vi kan ikke se at det er noe som formelt skulle være i veien for at den allerede burde vært innført. Jeg registrerer at statsråden er inne på SMB-rabatten – og det er også en representant fra regjeringspartiene, representanten Agdestein, med en konkret henvisning her. Er det noe som formelt hindrer Norge per i dag i å innføre SMB-rabatten, uavhengig av det vedtaket Stortinget fatter i denne saken i dag?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Senterpartiet stiller seg i realiteten på siden av diskusjonen om disse sakene fordi Senterpartiet er imot EØS-avtalen.

Jeg mener det er viktig, kanskje særlig i denne typen spørsmål, at vi har et sterkt EU, og at Norge har et tett samarbeid og koordinering og samordning med EØS-landene. Dette er viktig for den finansielle stabiliteten, det er viktig for likebehandlingen av bankene. Vi er en del av dette systemet, og da er det viktig at vi opptrer koordinert med de andre EØS-landene.

Det er en utfordring knyttet til godkjenning i Liechtenstein. Derfor har jeg skrevet et brev av 11. mai til statsministeren i Liechtenstein, og jeg håper vi så raskt som mulig kan få disse justeringene på plass.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Svein Roald Hansen (A) []: Bare noen bemerkninger angående det Gjelsvik tar opp, om at tingene bør være gjennom EØS-komiteen før vi implementerer dem:

I dette tilfellet er det, som statsråden sa, gjort et grundig forarbeid med det regelverket, og det er vel også rimelig avklart i EU. Det er en av de mange forsinkelsene vi har på implementering. Når det gjelder behandling i EØS-komiteen som krav før vi kan gjøre noe i Stortinget, har Senterpartiet også hatt litt varierende praksis.

Vi har nå fått forslag fra regjeringen om å forhåndsakseptere at regjeringen kan slutte seg til elleve av programmene i EU. Noen av dem har Senterpartiet stemt imot, altså stemt for å sende dem tilbake til regjeringen, selv om det ville medført at vi ikke kunne være med fra starten av, og altså mister muligheten til å påvirke den praktiske utformingen av dem.

Men når det gjaldt romprogrammet tidligere denne uken, stemte man for etter at forslaget om å sende det tilbake ble nedstemt. Og når det gjaldt Erasmus og Horisont, var det ingen uenighet. Der stemte både Senterpartiet og SV for å gi regjeringen fullmakt.

Tidligere har det også vært eksempler på direktiver som ikke har vært i EØS-komiteen som har avfødt lovendringer i Norge. Et eksempel er en lov som trådte i kraft 3. juli i år, da en rekke engangsprodukter i plast ble forbudt å bruke i Norge. Lovendringen skjedde i 2018 og har sitt utspring i et EU-direktiv som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det er altså ingen ny praksis som her introduseres, selv om det selvsagt må være rimelig avklart hva det er vi skal ta stilling til, slik representanten Gjelsvik pekte på.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.

Etter ønske frå finanskomiteen vil sakene nr. 10 og 11 verte behandla under eitt.

Votering, se voteringskapittel