Stortinget - Møte fredag den 11. juni 2021 *

Dato: 11.06.2021
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 599 L (2020

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 7 [09:01:17]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. (Innst. 599 L (2020–2021), jf. Prop. 194 LS (2020–2021)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Vetle Wang Soleim (H) [] (ordfører for saken): I dag behandles altså lovdelen av revidert nasjonalbudsjett. Hoveddebatten vil nok komme om en ukes tid, da selve revidert budsjett skal vedtas, men det er sentrale tema som blir debattert også i dag. Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for godt samarbeid.

Før jeg kort går gjennom enkelte forslag fremmet i denne saken, vil jeg innlede med å si at gjennom den 16. enigheten om budsjett på borgerlig side har de fire partiene stått sammen om retningen for landet – en retning der man lar folk og bedrifter beholde mer av sine egne opptjente penger, der man sørger for at flere kommer i jobb, en skole som legger vekt på kvalitet i opplæringen, og ikke minst valgfrihet for den enkelte. Spesielt har det siste vært viktig for dem som trenger helsehjelp.

Gjennom enigheten med Fremskrittspartiet har regjeringen nå fått tilslutning til sin strategi for veien ut av krisen. Vaksineringstakten er høy, samfunnet åpner opp litt etter litt, og vi ser at enkelte næringer nå opplever mangel på arbeidskraft. Norge er blant de landene som så langt har kommet seg best gjennom krisen både når det gjelder de helsemessige og de økonomiske konsekvensene for land og befolkning.

Likevel vet vi at pandemien har rammet skjevt – fra dem som har hatt trygg jobb og inntekt og holdt seg frisk på den ene siden, til dem som har vært langvarig permittert, opplevd ensomhet, fått psykiske vansker og stått uten inntekt. Når vi sier at vi skal komme oss ut av krisen sammen, handler det nettopp om å ta vare på de mest sårbare blant oss. Det har regjeringen gjort, og enigheten med Fremskrittspartiet har forsterket tiltakene ytterligere.

Vi reviderer et statsbudsjett som er preget av den krisen landet, arbeidstakere, næringsliv og norsk økonomi står i. Vi må nå sørge for at vi kommer offensivt ut på vei ut av krisen. På Stortinget har det blitt behandlet mange krisetiltak siden mars i fjor, og mange av dem gjennom enighet på tvers av partier. Nå er det viktig at vi sørger for at ordningene er innrettet for å få fart på Norge, at ordningene stimulerer til aktivitet og det å få flere i jobb. Når nå samfunnet åpner mer og mer opp, ser vi at folk kommer tilbake i jobb. Det er veldig positivt. Men vi må også sørge for nå å benytte oss av sjansen til å gjøre omstillinger der det er nødvendig, gripe fatt i det grønne skiftet og skape nye arbeidsplasser som gir skatteinntekter til fellesskapet.

Det bringer meg over på enkelte av de forslagene som behandles i denne innstillingen. Det er et bredt flertall som stiller seg bak en justering av kompensasjonsordningen for næringslivet og en forlengelse av lønnsstøtteordningen. Det er bra at vi har ordninger som fanger opp de deler av næringslivet som fortsatt opplever fall i omsetningen grunnet pandemien. Like viktig er det at vi nå får folk tilbake i jobb. Lønnsstøtteordningen er nettopp en slik ordning. Det å ta permitterte arbeidstakere tilbake i jobb er et gode for samfunnet, bedriften, men ikke minst for den enkelte arbeidstaker.

Regjeringen har nå sendt på høring en utvidelse av opsjonsskatteordningen for selskap i oppstarts- og vekstfasen. Regjeringen kommer tilbake med et endelig forslag i statsbudsjettet for 2022, men etter min mening er dette et viktig bidrag til gründervirksomhet og skaping av nye arbeidsplasser i Norge.

Det er også et flertall i Stortinget som ønsker å gi fullt skattefritak for kompensasjonsordningen opp imot forbudet for pelsdyrhold. Dette flertallet er regjeringspartiene ikke en del av, og jeg regner med at partiene selv vil redegjøre for dette. Jeg vil med det samme ta opp det forslaget som Høyre er en del av.

Avslutningsvis: Med denne regjeringen og siste enighet med Fremskrittspartiet har skattenivået i Norge blitt senket med omtrent 35 mrd. kr. En gjennomsnittsfamilie sitter nå igjen med 14 000 kr mer i året sammenlignet med 2013. Dette skiller dagens flertall klart fra venstresiden, der man gang på gang foreslår å skjerpe skattenivået – en skjerpelse som ofte er kirurgisk innrettet mot norske bedriftseiere. Spesielt nå, når næringslivet står i en vanskelig situasjon og ser røde tall, er det skadelig for det norske eierskapet at de likevel må ta ut penger fra bedriften for å betale skatt på sine maskiner og eiendeler. Det er feil vei å gå. Nå, i den situasjonen vi står i, er det kanskje viktigere enn noen gang at vi lar norske bedrifter beholde mer av sine egne penger for å kunne investere, øke omsetningen og skape nye produkter og nye arbeidsplasser.

Stortinget kan vedta å opprette arbeidsplasser. Det skal vi også gjøre mer av, men de vedtatte jobbene finansieres av de skapte jobbene. Så la oss gjøre det siste litt lettere, og ikke vanskeligere.

Presidenten: Representanten Vetle Wang-Soleim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Eigil Knutsen (A) []: Jeg hadde håpet at partiene på høyresiden også så fordelen med å leve i et samfunn med små forskjeller i en slik pandemi som vi har vært igjennom nå. Men det er lite som tyder på det. I lovnadene for neste stortingsperiode ønsker Høyre å gi over 7 mrd. kr i skattekutt på formuesskatten, hvorav 6 mrd. kr går til landets 1 pst. rikeste. Det er ikke en oppskrift for å ta vare på det samfunnet vi har i Norge, med små forskjeller. Det vil gi økte forskjeller og vil stille oss dårligere rustet til å møte den neste pandemien eller den neste økonomiske krisen.

Jeg har lyst til å omtale to konkrete saker i dagens debatt før vi tar den brede diskusjonen på fredag om en uke om den økonomiske politikken. Den første saken jeg vil nevne, er lønnstilskuddet ved avbrutt permittering, som Arbeiderpartiet i Stortinget har bedt om og støttet innføringen av – dette til tross for at vi har sett at ordningen har klare mangler. Den har intensivproblemer og har manglet rettferdighetskrav, noe jeg for øvrig kommer tilbake til mot slutten. Ordningen med lønnsstøtte blir nå forlenget med to måneder, for juli og august. Det er veldig bra og i tråd med anmodningsvedtaket Stortinget gjorde da ordningen ble vedtatt. Men så er det fremdeles usikkerhet om smittespredning og vaksinasjonstempo. Senest i går fikk vi dårlige vaksinenyheter – selv om de fleste av oss i disse dager kjenner på optimismen. Men nye varianter, nye utbrudd kan oppstå, og det kan derfor, i likhet med dagens vedtak, bli behov for ytterligere å forlenge lønnsstøtteordningen. Det er derfor Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt foreslår det samme som vi vedtok i mars, nemlig at regjeringen sammen med partene skal gjøre en ny vurdering av om forlengelse er nødvendig. Men denne gangen får ikke forslaget flertall av en eller annen merkelig grunn. Nå virker det som om ordningen med lønnsstøtte skal avskaffes uavhengig av hva situasjonen er på sensommeren og høsten. For Arbeiderpartiet har det vært gjennomgående gjennom hele pandemien at krisetiltakene skal vare så lenge krisen varer.

Den andre saken jeg vil ta opp, er kompensasjonsordningen for næringslivet. Arbeiderpartiet har siden oppstarten i fjor vært opptatt av at små bedrifter, ofte i tjenesteytende sektor, har vært hardt rammet av pandemien. Vi mener ordningene ikke har truffet disse bedriftene i tilstrekkelig grad, og har gang på gang foreslått bedre og mer målrettede ordninger. Dette kunne f.eks. vært gjort gjennom å ha en omsetningsbasert tilskuddsordning med et lavt makstak for bedriftene som er rammet av strenge smitteverntiltak. Dette kunne kommet godt med for en hardt rammet utelivs- og serveringsbransje. Her har de fire høyrepartiene stått samlet i sin motstand mot bedre ordninger for de små bedriftene, i likhet med motstanden mot rettferdighetskrav for dem som mottar kompensasjon fra fellesskapet. Rettferdighetskravene har handlet om stopp i utbytteutbetalinger, bonuser, oppsigelser av ansatte og økte lederlønninger – først og fremst for å bevare tilliten til ordningene, men også for å forhindre at useriøse aktører beriker seg på koronastøtte fra fellesskapet.

Vi er mot slutten av stortingssesjonen, og jeg håper vi ser begynnelsen på slutten av pandemien. Kompensasjonsordningene skal fases ut, og jeg tar for gitt at de i ettertid blir utsatt for grundige evalueringer. Når vi nå ser lyset i enden av tunnelen, kan vi likevel trekke opp noen foreløpige politiske vurderinger av tiltakene rettet mot næringslivet og kompensasjonsordningen spesielt. Jeg mener det er to lærdommer vi skal ta med oss til den neste økonomiske krisen.

For det første må vi neste gang fra starten sikre at små bedrifter, som ikke har samme kapitaltilgang som de store, kommer bedre ut av ordningene vi utformer.

For det andre: Støtte fra fellesskapet må følges av krav og forutsetninger, ikke fordi vi tror at alle er useriøse, men tvert imot fordi det store flertallet av norske bedrifter er seriøse, og de useriøse skal ikke få berike seg på deres bekostning. Og at ordningene har tillit, er avgjørende for å kunne bruke så mye penger på bedriftsstøtte.

Kompensasjonsordningen for næringslivet har etter Arbeiderpartiets syn vært nødvendig for å sikre arbeidsplassene, men burde vært mer treffsikker overfor små bedrifter og hatt rettferdighetskrav i bunnen. Dette er lærdommer fra den økonomiske håndteringen av pandemien som jeg håper at også partiene på høyresiden tar med seg.

Med det ønsker jeg å ta opp forslagene Arbeiderpartiet står inne i.

Presidenten: Da har representanten Eigil Knutsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Fremskrittspartiet har inngått en, etter vår oppfatning, meget god budsjettenighet med regjeringspartiene om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett for 2021, og vi har ikke egne særmerknader i den saken vi behandler i dag. Men det er verdt å minne om at revidertenigheten inneholder både fjerning av avgift på alkoholfrie drikkevarer og betydelige satsinger på både psykisk helse og samferdsel. Det er også verdt å minne om at enigheten kommer på toppen av avtalen knyttet til statsbudsjettet for 2021, der Fremskrittspartiet bl.a. fikk gjennomslag for en grensehandelspakke med avvikling av sjokolade- og sukkeravgiften og kraftige reduksjoner i enkelte andre særavgifter. Helheten i dette kommer vi tilbake til om en uke.

La meg også kommentere noen momenter i skatteproposisjonen utover det som saksordføreren var innom. Norge har i dag forbud mot innførsel og omsetning av nye tobakks- og nikotinvarer, og i statsbudsjettet for 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for et forslag om å tillate salg av e-sigaretter med nikotin og tobakksfri nikotinsnus. Dette har tatt lang tid å få på plass. I dag tar vi første skrittet ved å gjøre tilpasninger i avgiftssystemet, slik at e-sigaretter og tobakksfri nikotinsnus får redusert avgift sammenlignet med andre tobakksprodukter når de blir tillatt. Det som gjenstår, er å innlemme tobakksdirektivet i EØS-avtalen, og det vil, etter hva vi forstår, skje ganske snarlig i løpet av året.

Fremskrittspartiet følger opp flertallsinnstillingen fra næringskomiteen og sikrer fullt fritak for skatt på erstatninger til pelsdyrbøndene gjennom endringer i skattelovgivningen. Det er kostbart å nedlegge en næring, og vi har hatt denne tematikken til gjentatte behandlinger i Stortinget. Nå håper jeg at vi både gjennom det vedtaket som Stortinget har gjort på kompensasjon, og også denne skatteendringen, har kommet til veis ende.

I statsbudsjettet for 2021 fikk Fremskrittspartiet også gjennomslag for offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater samt en ny vurdering av om akupunktører skal autoriseres som helsepersonell. Vi har i etterkant av budsjettforliket gått mange runder med regjeringspartiene på oppfølging av dette vedtaket, og er godt fornøyd med at vi i dag får videreført merverdiavgiftsfritaket frem til 1. januar i påvente av at en autorisasjonsordning kommer på plass.

La meg helt avslutningsvis støtte opp under viktigheten av grepet vi i dag vedtar når det gjelder britiske selskaper i merverdiavgiftsregelverket. Storbritannia er en av Norges aller viktigste handelspartnere når det gjelder varer, tjenester, kapitalbevegelser og investeringer. På denne måten viderefører vi ordningen som gjaldt for Storbritannia som EU-medlem. Det er viktig at Norge og Storbritannia samarbeider om å redusere handelshindringer, og at vi som naboland også fremover legger best mulig til rette for friest mulig handel.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Vi har gjennom det siste drøye året stått gjennom en pandemi som har rammet arbeidsfolk, bedrifter og selvstendig næringsdrivende i hele det norske samfunnet hardt. Det har vært viktig for Stortinget å stille opp med kraftfulle og målrettede tiltak overfor dem som har vært rammet, og som fortsatt er hardt rammet av pandemien. Det er arbeidsfolk som ikke vet om de har en jobb å gå til i morgen, bedrifter som står i fare for å gå konkurs, selvstendig næringsdrivende som står i fare for å miste livsverket sitt som kanskje er bygd opp gjennom generasjoner, og mange som på ulikt vis merker konsekvensene av pandemien.

Dessverre har ikke de forslagene som er kommet fra regjeringen, heller ikke de avtalene som regjeringen og dens støtteparti Fremskrittspartiet er kommet med, vært tilstrekkelige og målrettede nok til å ivareta en rekke av dem som er hardt rammet av pandemien.

I den saken som vi behandler i dag, er det også noen spørsmål knyttet til pandemien som er viktige, og som blir belyst. Det foreligger bl.a. et forslag til endring og justering av kompensasjonsordningen. Senterpartiet har gang etter gang bedt om at en skal gjøre endringer i kompensasjonsordningen, både for å stille vilkår overfor dem som mottar støtte, og for å innrette ordningen slik at den i større grad og bedre treffer små bedrifter. Vi har tatt til orde for at en må rette opp i den helt urimelige forskjellsbehandlingen som er mellom bedrifter som leier sitt utstyr og får dekket leasingkostnader, og dem som eier selv, som ikke får tilsvarende dekning for samme type kostnader. Vi har vært opptatt av at en må dekke vedlikeholdskostnader og kostnader knyttet til smittevern. Det er en rekke kostnader som er viktige, både for å sikre mer rettferdighet mellom bedrifter og for å sørge for at normalt levedyktige bedrifter kommer seg trygt gjennom krisen.

Men når regjeringspartiene og deres støtteparti nå sørger for endring av kompensasjonsordningen, er det ingenting av det som blir gjort. Det en gjør, er at en gjør en endring i faktoren i utregningen i kompensasjonsordningen, noe som innebærer at de som mottar støtte, mottar mindre støtte enn tidligere. Vi kunne ha vært med på en slik justering i regnefaktoren i kompensasjonsordningen – hvis det samtidig hadde vært vilje til å rette opp helt åpenbare og urimelige forskjellsbehandlinger i ordningen som gjør at det for en del bedrifter ikke er 85 pst. dekning en får, eller 60 pst. eller 50 pst. En sitter kanskje igjen med en dekning av faste, uunngåelige kostnader på 20–25 pst.

Så når det ikke har vært vilje til faktisk å gå inn og gjøre målrettede, fornuftige og riktige forbedringer i kompensasjonsordningen, mener vi det også er feil å gå inn på en slik svekkelse av kompensasjonsordningen som denne justeringsendringen isolert sett medfører.

Så til lønnsstøtteordningen: Også Senterpartiet har vært for lønnsstøtteordningen og stemt for den, selv om vi mener det er en rekke svakheter med hvordan den er innrettet. Da vi behandlet lønnsstøtteordningen for noen måneder siden, tok Senterpartiet til orde for at den burde få lengre varighet, samtidig som den enkelte virksomhet når den tar tilbake en ansatt, skal ha lønnsstøtte innenfor en gitt periode. Jeg registrerer nå at det er nettopp det som også flertallet har kommet tilbake og sett er det fornuftige å gjøre. Vi mener også at en må se på hvordan smittesituasjonen utvikler seg, og om det er behov for ytterligere utvidelse av varigheten av den ordningen.

I denne innstillingen har vi også et forslag om å bidra med tiltak overfor en av de næringene som har vært hardt og langvarig rammet av krisen, for å bidra til økt aktivitet når en etter hvert åpner Norge igjen, og det er en midlertidig redusert serveringsmoms. Det gjør vi nettopp for å bidra til at hardt rammede utesteder, restauranter og andre som serverer mat til folk, kan sitte igjen med litt mer når en etter hvert har en omsetning som kommer litt opp å stå.

Med det tar jeg opp forslagene nr. 6 og 10, som Senterpartiet har alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Da kildeskattreglene for renter og royalties omsider kom i forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst, uttalte finansminister Jan Tore Sanner:

«Overskuddsflytting reduserer skattegrunnlaget og svekker norske virksomheters konkurranseevne. For å motvirke overskuddsflytting fra Norge foreslår regjeringen å innføre 15 prosent kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler.»

Og videre:

«Dette er viktig grep for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlagene.»

Det var klokt sagt. Dette var en endring som SV også støttet, og som vi har tatt til orde for i Stortinget gjennom flere år. Kildeskatten bidrar til å motvirke overskuddsflytting. Det er en effektiv beskatning av inntekter som ellers ville ha blitt undergitt lav skatt i mottakerstat, eller ikke skattlagt i det hele tatt. Derfor er mitt store spørsmål nå: Hvorfor foreslår regjeringen nå å undergrave disse reglene, som ble foreslått for et halvt år siden?

I revidert budsjett som vi behandler, og i dagens innstilling, foreslår regjeringen å gi unntak i disse nylig vedtatte kildeskattreglene. Den vil gi unntak som åpenbart vil være gunstig for norske investorer som investerer i norsk økonomi via skatteparadiser. Dette er investeringer som nordmenn gjør i Norge, men som gjøres gjennom selskaper i utlandet, via ett eller flere land på veien. Det handler i korthet om at penger flyttes til utenlandske selskaper før de reinvesteres i økonomien gjennom direkteinvesteringer. Denne typen investeringsmønster, denne typen «set-up» er gjerne økonomisk motivert. SSBs tall viser at nordmenn investerer mer og mer i Norge via skatteparadiser. Vi snakker altså her om en betydelig mengde kapital som påvirkes av disse foreslåtte reglene om fradrag og unntak fra kildeskatten som regjeringen selv innførte for et halvt år siden.

Hvis man ser på hvor disse investeringene som nå skal få unntak, kommer fra, er det en rekke skatteparadiser, som Luxembourg, Nederland, Sveits, Bermuda, Kypros, Singapore, Guernsey og Cayman Islands. Investeringene fra skatteparadiset Luxembourg alene beløper seg til 133 mrd. kr i 2019. Det er åpenbart at det her er snakk om store summer som får unntak. Så mitt spørsmål er: Hvorfor vil regjeringen gi unntak for dem? Hva slags lobbykampanje fra den rikeste eliten i Norge har vært rettet mot regjeringspartiene, mot Høyre siden i fjor høst?

Videre over til kontantstøtten. Nå har mine rød-grønne kollegaer fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet snakket godt om den. Det er åpenbart at vi har hatt en krisepolitikk gjennom det siste halvannet året som for næringslivet har hatt svært skjeve fordelingseffekter, og som fra begynnelsen av har favorisert de rike bedriftseierne på bekostning av små bedrifter. Dette handler om at kontantstøtten både har vært skjevfordelt og i altfor stor grad vært rettet mot de største bedriftene med de sterkeste kapitaleierne i ryggen. Det har handlet om at man fra flertallets side ikke har vært villig til å sette helt rimelige krav om at hvis man mottar stor statlig støtte fra fellesskapet, skal man ikke kunne si opp folk i samme periode, da skal man ikke kunne ta ut utbytte eller øke lederlønningene. Likevel har vi fått stadig flere tall og indikasjoner som viser at det er nettopp det som har skjedd. Vi har i sum her fått en ganske åpen sluse til de største bedriftene, til de bedriftene som har kapitaleiere. Det har vært en overføring fra fellesskapet der det nettopp burde ha vært de private kapitaleierne som hadde tatt mer av den regningen.

Samtidig ser vi at de små og mellomstore bedriftene rundt omkring i landet ikke har fått den hjelpen de hadde trengt, enten det er innenfor serveringsbransjen her i Oslo eller reiselivsnæringen i Nordland. Det må være et enormt paradoks for veldig mange av de bedriftseierne, som opplever at Venstre og Høyre har løpt fra dem så fort de overhodet kunne, og egentlig ikke har vært villig til å støtte opp under de bedriftene som kanskje ikke får de lånene i banken.

Avslutningsvis: Jeg kunne ikke la være å merke meg at saksordføreren snakket om omstilling og det grønne skiftet i sitt innlegg. Vi har fra Finansdepartementet i forbindelse med behandling av denne saken fått opplyst at det samlede provenytapet fra skatteendringene i petroleumsskatteregimet nå har økt fra 8 mrd. kr til 10 mrd. kr. Dette er enorme subsidier overført fra fellesskapet til oljeselskapene i en tid hvor vi skulle ha omstilt oss.

Med det vil jeg ta opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Først en liten kommentar til representanten Kaski, som peker på at vi ikke har klart å følge opp de små og mellomstore eller utelivsbransjen i den krisen vi er inne i. Det er klart at kompensasjonsordningen treffer ikke rettferdig. Det klarer man ikke å få til. Nettopp derfor har vi ordnet og fått på plass støtten via kommunene som skal være fleksibel nok og gå ut til utelivsbransjen, de små butikkene og til dem som trenger det. Da er det spesielt å få kritikk fra representanten Kaski, særlig her fra Oslo, når vi vet at den siste utbetalingen fra staten, som kom første uken etter påske, har Oslo ennå ikke klart å levere ut til utelivsbransjen. Det har man snart brukt to måneder på å ta tak i og gjøre – det som skulle være en enkel ordning – og få det levert ut til dem som trenger det. Det må skje nå.

Helt siden 2013 har Venstre vært med og laget budsjett og revidert budsjett for Stortinget. Hver eneste gang har vi hatt som prioritering at vi skal gjennomføre et stort grønt skatteskifte. I de årene, gjennom to stortingsperioder, har det gitt store resultater. Det er det grønne skatteskiftet som gjør at vi i mai solgte 60 pst. elbiler i Norge. Vi har en omstilling innenfor transportsektoren som virkelig ingen andre land er i nærheten av. Vi har via avgiftssystemet de siste fem årene fått opp bruken av biodrivstoff i Norge, som er med på å få ned utslippene. Det var tidligere gjennom avgiftsfritak, men er nå gjennom et omsetningspåbud. Vi har økt CO2-avgiften gjennom hele denne perioden. Vi har også utvidet hvilke områder CO2-avgiften skal omfatte.

I dette reviderte budsjettet gjør vi to endringer for å styrke klimapolitikken. Den ene er mindre, men den utvider omfanget av hvor CO2-avgiften skal gjelde. Fra 1. juli innføres det også CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon, riktignok på 25 pst. av den generelle satsen. Det er riktig å holde den satsen lav, for det er ikke mange bedrifter. Det er helt riktig at de også får CO2-avgift, men når denne skal trappes opp, må vi følge opp med støtteordninger via Enova og med andre støtteordninger for at de skal unngå å betale denne avgiften.

Så er det en viktig endring når det gjelder solenergi og bruk av solenergi tilpasset borettslag og sameier. Regjeringen varsler nå at vi skal gå bort fra det kravet som har vært tidligere, om at borettslag måtte ha et ledningsnett. Det har jo gjort at man ikke har fått installasjon av solenergi. Man får også på plass en øvre terskel for installert kapasitet eller effekt i solcelleanlegget, som så skal avgrense og sikre et fritak for elavgift og nettleie for dem som vil installere solenergi. Her har det vært en barriere. Det har tatt lang tid å få den vekk. Det er bra at dette nå sendes ut på høring, slik at vi kan få et nytt system på plass innen 1. januar neste år. Dette er bra for miljøet. Det kommer til å drive fram mye mer bruk av solenergi, men det er også bra for lommeboken. Det er klart at for de borettslagene som nå kan se på den nye ordningen som lages, vil det for styrene bare være et regnestykke å finne ut når dette er lønnsomt, og framover vil det være lønnsomt for mange flere enn i dag.

Vi har lagt vekt på å legge til rette for oppstarts- og vekstselskaper i alle disse årene. Jeg er veldig glad for at vi i revidert varsler en enklere og bedre opsjonsskatteordning, og at den blir så bra. Den blir tett opp til den svenske ordningen, slik vi kjenner den i dag. Den vil omfatte flere bedrifter – bedrifter som har opp mot 50 årsverk og 80 mill. kr i driftsinntekter og balansesum. Det har vært et arbeid som følger opp en bedret opsjonsskatteordning som vi har gjort i flere runder tidligere, men dette vil gjøre at ordningen vil kunne tas mye bedre i bruk. Det gjør også at skatteordningen blir mer gunstig for dem som benytter seg av den, ikke minst ved at skattleggingen nå realiseres når den ansatte realiserer sine aksjer.

Tore Storehaug (KrF) []: Bakteppet for debatten som blir dradd opp her, er sjølvsagt handteringa av pandemien og den situasjonen som landet har stått i. Der blir det jo gjort ei fortløpande evaluering av plassen ein er på, av både norske myndigheiter og fleire internasjonale aktørar, som òg bidrar til å gje oss eit godt kunnskapsbilde av korleis tiltaka i Noreg har treft, og kva som blir viktig framover.

Bildet der er ganske eintydig. Noreg har vore delvis heldig med at prisane på ein del av dei råvarene som vi er avhengige av, som norsk næringsliv er avhengige av, har halde seg godt, og vi har vore dyktige i at vi har fått på plass gode tiltak for treffe breidda av norsk næringsliv, samtidig som ein undervegs har justert kursen når ein har sett at det har vore nødvendig.

Ikkje minst har vi i Noreg det beste utgangspunktet ein kan ha, med at vi har eit godt og velutvikla velferdssamfunn som gjer at vi har musklar til å kunne møte denne pandemien, og at vi har tillit mellom folk og tillit mellom folk og myndigheiter, noko som har gjort at dei tiltaka vi har innført, har vore verknadsfulle.

Grunnen til at eg drar opp det bildet, er kva som må skje framover. For det er òg fleire av dei internasjonale aktørane som evaluerer den plassen Noreg er på no, som veldig tydeleg seier at det har vore riktig og viktig å ha den veldig ekspansive pengebruken Noreg har hatt i møte med pandemien, og at den tøffe jobben blir no framover, fordi ein er nøydd til å ta ned ein del av den. Ein er nøydd til å fase ut ein del av dei tiltaka ein har fasa inn, etter kvart som vi skal ta kvardagen tilbake steg for steg.

Sjølvsagt er vi nøydde til å innføre ordningar igjen eller kome med nye ordningar om det blir nye smitteoppblussingar, sånn vi har gjort i løpet av det siste halvtanna året, men eg trur ikkje det er den vanskelege jobben. Der har vi jo fått på plass ei god verktøykasse. Det som blir den vanskelege jobben, trur eg partia i Stortinget og norske myndigheiter som heilskap òg blir nøydde til å stå i – at ein del av desse tiltaka må fasast ut, og at vi er nøydde til å ta tilbake ein kvardag. Der er vi nøydde til å fortsetje den tunge jobben, som er å omstille Noreg og lage berekraftige arbeidsplassar rundt omkring i heile landet og gje folk og familiar den støtta dei treng for å kunne leve eit godt liv, der eg meiner dei siste budsjetta til fleirtalet har vist ei tydeleg retning.

Eg skal berre kjapt kommentere nokre av dei enkelte tinga som kjem fram i debatten, og som ligg i innstillinga. Det blei jo ein større debatt som kom siglande inn litt frå sida her, gjennom at ein har fått ein debatt om NOKUS-skattlegginga og kjeldeskatten som er innført der. Det blir imøtekome både i merknad og eigentleg også i proposisjonen som er lagt føre, kvifor ein ikkje vil ha ei ordning som vil medføre dobbeltskattlegging. Der viser ein òg til skattelova § 10-65, om korleis desse reglane i dag skal verke i lag for å sørgje for at folk betaler den skatten ein har, og ein tettar ein del av dei omgåingshola som har vore, men ein må ikkje gjere det på ein måte der ein innfører ei dobbeltskattlegging.

Vidare blir det skissert ei mogleg omgåingsmoglegheit, men at ho ikkje er veldig substansiell, og der blir det òg sett i gang eit arbeid der departementet skal sjå vidare på korleis ein kan gjere dette.

Eg vil trekkje fram noko frå fleirtalsmerknadene som eg meiner er spesielt viktig, og det er den rolla Noreg har tatt i det internasjonale arbeidet for å sørgje for at det er ein større grad av transparens rundt talgrunnlaget om kor folk betaler skatt, og der Noreg har hatt ei pådrivarrolle i å utvikle eit internasjonalt regelverk som sørgjer for at selskapa, òg dei store globale selskapa, betaler sin rettmessige skatt. Det arbeidet må vi følgje opp. Noreg skal gå i front, og det skal vi òg gjere gjennom å styrkje den rolla Noreg tar i det internasjonale samarbeidet, for det er viktig at verdas land står i lag om dette.

Vidare er det gjort nokre endringar, lempingar, i BSU-ordninga og kva ein kan bruke dei midlane på. Det følgjer i stor grad ein etablert praksis. Det er veldig greitt.

I RNB blir det skissert moglege løysingar for korleis ein skal imøtekome Stortingets vedtak om å auke skattlegginga på vindkraft. Det meiner eg er eit godt grunnlag for den vidare debatten når den saka no kjem på høyring. Eg gler meg til å gå inn i ho og meiner det er viktig at vi sørgjer for at kommunane som har sagt ja til vindkraftanlegg, òg ser gevinsten for seg når ein kjem til enden av det.

Det overordna bildet her er der eg begynte: Her blir det gjort mindre endringar i skatte- og avgiftssystemet, men det viktige bildet er at vi framleis klarer å ha målretta tiltak inn mot den situasjonen Noreg står i, og byggje brua til det lange prosjektet, som er å lage berekraftige arbeidsplassar i heile landet vårt. Då må vi òg tore å ta debatten om korleis vi skal fase ut ordningane og bidra til at norsk næringsliv styrkjer seg.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det siste året har Stortinget vedtatt flere store tiltakspakker i møte med pandemien. Mye av det har vært både riktig og nødvendig, men noe har, for å si det litt pent, ikke vært fullt så bra.

Til tross for gjentatte forslag fra Rødt og fra andre i opposisjonen det siste året har det ikke blitt innført noen begrensninger på verken utbytte, lederlønninger eller bonuser for dem som mottar koronakrisestøtte. De borgerlige her i Stortinget, med Fremskrittspartiet på slep, har nøyd seg med milde formaninger med hviskestemme, om ikke disse rike eierne kan være så vennlige å vise litt moderasjon. Og mens mange bedrifter bl.a. i serveringsbransjen har fått dekket bare en brøkdel av sine faste kostnader, viser oversikten at 1 pst. av selskapene har mottatt om lag halvparten av den totale støtten så langt. De ti som har fått aller mest, har i snitt fått over 100 mill. kr i støtte. Så regjeringens spede forsøk på å stramme inn på makstaket i ordningen kommer derfor altfor sent til å hindre den enorme skjevfordelingen som er skjedd allerede, og det kommer, typisk nok, først når EU har bestemt at det må strammes inn. Den tanken klarte ikke den norske regjeringen å komme på på egen hånd, for å si det sånn.

Det er veldig få i landet vårt, om man spør økonomer eller vanlige folk, som skjønner logikken i at regjeringen har øst ut store summer til de rikeste blant oss uten å stille noen krav om utbyttestopp, null lederlønnsfest og full stans i bonuser. Det å dele ut pengene uten krav er en politikk som mange med rette reagerer veldig kraftig på. Selv et mildt forslag fra Rødt, nemlig at selskapene som et minstekrav må betale tilbake støtten de har mottatt, før de begynner å betale ut utbytte til eierne sine, var altså for hard kost for flertallet her i salen. Så har jo noen selskaper – det skal sies – av sin egen gode vilje valgt å betale tilbake støtten som de fikk. Det er bra, men det gjelder et fåtall. Det kunne vært innført som en regel å sikre at pengene kom tilbake igjen til fellesskapet, altså å unngå det vi ser nå, nemlig at selskaper med den ene hånda tar imot titalls millioner skattekroner, og med den andre hånda deler ut utbytte til aksjonærene sine eller annonserer nye private investeringseventyr med det som i praksis er fellesskapets penger, og som er bevilget gjennom vedtak i Stortinget.

Det er åpenbart for alle at pandemien har rammet skjevt – det er vi alle enige om. Men så har i tillegg regjeringens krisepolitikk forsterket de forskjellene ytterligere. Et av de tydeligste vedtakene som synliggjør det, er da regjeringen som et koronatiltak valgte å kutte i formuesskatten enda en gang. Mens hundretusener av mennesker gikk arbeidsløse, var permittert, raste ned i inntekt, kuttet de formuesskatten for de rike, og de sa det var et tiltak mot koronapandemien. Det er et slags høydepunkt, eller kanskje bunnivå, når det gjelder regjeringens håndtering av koronakrisen finanspolitisk så langt.

Vi mener at det riktige vil være å finne en rettferdig vei ut av koronakrisen, hvor vi fordeler regningen på en rettferdig måte og sikrer at de som har beriket seg gjennom året 2020–2021 – for noen har blitt veldig mye rikere dette året – skal betale tilbake til fellesskapet gjennom en særskatt på koronaprofitt, og at vi ikke lar vanlige folk få regningen i fortsettelsen, men viderefører det som har vært midlertidige styrkinger av sikkerhetsnettet fram til nå. Vi mener at Norge trenger mindre forskjeller, at vi trenger en vei ut av krisen som sikrer arbeid og inntekt til alle, og ikke minst sikrer at vi får et Norge som har mer bærekraft og mer sammenhengskraft enn det vi har med den borgerlige regjeringens politikk.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Gjenåpningen av samfunnet har startet. Aktiviteten tar seg opp, folk kommer tilbake i jobb.

Jeg tar gjerne en diskusjon om regjeringens koronahåndtering både når det gjelder helse, og når det gjelder økonomi. De internasjonale vurderingene står seg godt. Norge er blant de land som har klart seg best både når det gjelder helse, og når det gjelder økonomi.

Nå er det viktig at vi legger til rette for aktivitet og omstilling. Derfor foreslår vi enkelte endringer i kompensasjonsordningene for at de i seg selv ikke skal hemme den veksten og omstillingen som nå må komme.

Skatte- og avgiftsopplegget bør som utgangspunkt ligge fast gjennom året. Regjeringen har derfor kun foreslått mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene i revidert nasjonalbudsjett. Bakgrunnen for enkelte av forslagene er å begrense skadevirkningene av koronapandemien for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser.

Den lave merverdiavgiftssatsen er midlertidig redusert fra 12 pst. til 6 pst. til og med 30. juni 2021. Regjeringen har foreslått, og får flertall for, å forlenge reduksjonen til 1. oktober. Det er et bidrag til bedrifter innen reiseliv og persontransport når samfunnet gradvis åpnes opp igjen.

For å bidra til at flere bedrifter får mulighet til å hente seg inn igjen etter pandemien, har regjeringen også foreslått å utsette og forlenge innbetalingsperioden for utsatte skatte- og avgiftskrav.

I tillegg har regjeringen fremmet enkelte forslag som ikke har sammenheng med pandemien.

Regjeringen har foreslått å innføre en avgift på viltlevende marine ressurser som et ledd i å sikre fellesskapet en større del av verdien av fiskeriressursene.

Videre har regjeringen foreslått å innføre avgift på e-sigaretter og andre nikotinprodukter.

For å sikre at minstepensjonen fremdeles skal være skattefri etter de vedtatte økningene av minstepensjonen, har regjeringen foreslått å øke satsen for minstefradraget i pensjonen.

Regjeringen har også foreslått at oppsparte BSU-midler skal kunne brukes til påkostninger og vedlikehold av egen bolig.

I revidert nasjonalbudsjett varsler også regjeringen at vi vil sende et forslag til en ny opsjonsskatteordning for selskaper i oppstarts- og vekstfasen på høring. Det er nå gjort. Ordningen vil være enklere, omfatte flere selskaper og være skattemessig mer gunstig og forutsigbar enn dagens ordning.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har kommet til enighet om å avvikle avgiften på alkoholfrie drikkevarer samt å gjøre blomster fra de nest fattigste utviklingslandene generelt tollfrie.

Disse forslagene, sammen med andre skatte- og avgiftssaker som ikke krever lovvedtak, behandles i Stortinget neste fredag.

Jeg har merket meg at komiteen har sluttet seg til de fleste av forslagene fra regjeringen, men på ett punkt går flertallet imot regjeringens forslag. Regjeringen har foreslått at kompensasjonen til pelsdyrbøndene skal beskattes etter den ordningen skatteloven har ved ufrivillig realisasjon, og som kalles betinget skattefritak. Finanskomiteen har derimot fulgt næringskomiteen og foreslått fullt skattefritak på kompensasjon. Jeg mener det riktige må være skattelovens ordning med betinget skattefritak, men tar selvsagt komiteens forslag til etterretning.

Jeg må avslutningsvis få lov til å takke komiteen for godt samarbeid gjennom håndteringen av koronapandemien så langt. En særskilt takk til Fremskrittspartiet, som sammen med regjeringspartiene nå også får revidert nasjonalbudsjett på plass. Det er viktig. Det skaper forutsigbarhet både for bedrifter og for arbeidstakere.

Jeg er glad for at det nå også er flertall for regjeringens exit-strategi for de ulike ordningene. Det er viktig for å legge et best mulig grunnlag for vekst, utvikling og ikke minst at folk kan komme tilbake i jobb.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eigil Knutsen (A) []: I mitt innlegg tok jeg opp lønnsstøtteordningen, som nå blir forlenget i to måneder, som regjeringen har vurdert i tråd med anmodningsvedtaket Stortinget fattet i mars. Men det er fortsatt mye usikkerhet der ute om den økonomiske utviklingen videre. Vaksinasjonstempoet kan variere, i går kom det dårlige vaksinenyheter. Det kan komme nye smitteutbrudd som sender folk ut i nye permitteringer. Tidligere har Stortinget som sagt vedtatt at det skal gjøres en ny vurdering på et senere tidspunkt – da har forslaget fått flertall. Denne gangen er det ingen av regjeringspartiene eller Fremskrittspartiet som stemmer for en ny vurdering gjennom sommeren.

Så spørsmålet mitt til finansministeren er om det nå er slik å tolke at lønnsstøtteordningen skal avskaffes, uavhengig av hva situasjonen i arbeidsmarkedet er på sensommeren.

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg bare ta tak i selve utgangspunktet, nemlig at nå åpner vi samfunnet, og planen for ytterligere gjenåpning ligger fast. Det vil få opp aktiviteten, og folk kommer tilbake i jobb. Lønnsstøtteordningen har noen svært uheldige konsekvenser. Det å gi bedriftene 25 000 kr i måneden for å lønne ansatte har en uheldig insentivvirkning. Derfor er dette en ordning som bør gjelde kun i en kort periode og målrettet i en periode der bedrifter kan få hjelp og støtte og trygghet for å ta arbeidstakere tilbake. Det vi når foreslår, holder fast ved antall dager man kan få lønnsstøtte – med andre ord i tråd med det som var Fremskrittspartiets opprinnelige forslag, nemlig at man kan beholde støtten i 108 dager, men over en noe lengre periode. Jeg mener at den ordningen bør avsluttes, slik vi har foreslått. Vi har ikke opplevd at noen næringsorganisasjoner har tatt til orde for ytterligere forlengelse.

Eigil Knutsen (A) []: Jeg takker for tydelig svar.

Jeg skal gå over på den generelle kompensasjonsordningen, som forhåpentligvis også skal fases ut på et tidspunkt. Det begynner kanskje å bli tid for å trekke noen lærdommer av den. Jeg nevnte i mitt innlegg at jeg forutsetter at den blir grundig evaluert også av eksterne aktører, og det kommer den til å bli, men nå er det jo også mulig å trekke noen politiske lærdommer. Jeg nevnte to i mitt innlegg. Det ene er at det ikke oppleves som ordningen har truffet små bedrifter, særlig i tjenesteytende sektor, godt nok. I tillegg til å ha manglende rettferdighetskrav vil ordningen svekke tilliten til ordningen i deler av samfunnet. Det er enkelte, få, useriøse bedrifter som har mottatt støtte samtidig som de f.eks. har tatt ut store utbytter.

Spørsmålet mitt er om finansministeren har begynt å ta lignende politisk lærdom av ordningen, nå som den forhåpentligvis går mot slutten.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er enig i at vi må lære av både krisehåndteringen og de ulike verktøyene vi har brukt. Ingen av oss har noen gang stått i en situasjon som den vi har stått i siste året, og det er viktig at vi vurderer de ulike verktøyene.

Når det gjelder kompensasjonsordningen, har Riksrevisjonen allerede foretatt én vurdering, og deres vurdering er at den har fungert godt og i tråd med det som har vært Stortingets og regjeringens ambisjon. Så er det selvsagt svakheter, og jeg mener at vi må gå gjennom dette for å se hvordan det kunne vært gjort annerledes, slik at vi har et best mulig grunnlag dersom det blir nødvendig å gjøre dette igjen. Men jeg er uenig i at små og mellomstore bedrifter ikke har fått kompensasjon. Vi ser at mange av disse ordningene, for det er jo et sett med ulike ordninger, også har truffet små og mellomstore bedrifter, og særlig i kombinasjon med den kommunale ventilordningen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Statsråden mente at det nå er viktig å bidra til vekst og utvikling framover og få aktiviteten opp igjen i næringer som har vært hardt rammet. Det er Senterpartiet helt enig i. Så var noe av det første statsråden nevnte i det åndedraget, at en fra regjeringens støtteparti Fremskrittspartiet har en plan om å doble avgiften på reiseliv, og på buss, båt, ferje og kultur, fra 1. oktober. Dette er næringer som fortsatt er hardt rammet av pandemien. Veldig mange av dem tilbyr aktiviteter som planlegges og bestilles framover i tid, og det er fortsatt usikkerhet knyttet til smittesituasjonen. Hvorfor mener statsråden det er fornuftig å doble avgiften for de næringene? For hver krone en tjener, vil en altså sitte igjen med mindre i en slik oppbyggingsfase.

Statsråd Jan Tore Sanner []: For – jeg tror – alle andre partier i Stortinget enn Senterpartiet er denne lavmomsen et krisetiltak. For Senterpartiet er det en politisk sak at man ønsker at momsen skal være på 6 pst. Det er et flertall i Stortinget som mener at den skal være på 12 pst. Vi ser nå at vi gjenåpner samfunnet, aktiviteten tar seg opp, og folk kommer tilbake i jobb. Planen om ytterligere gjenåpning ligger fast, og vi ser at folk vaksineres i stort antall. Vi vil forhåpentligvis være tilbake i en mer normal situasjon når vi kommer utpå høsten. Det viser både norske og internasjonale vurderinger av norsk økonomi.

Jeg mener at den perioden da vi nå har lavmomsen, egentlig er den riktigste perioden å ha det. Mange har ivret for å ha det i en periode hvor det har vært lite aktivitet. Det er nå, når aktiviteten tar seg opp igjen innenfor transport, kultur og reiseliv, det kan være fornuftig å gi et pusterom og et ekstra «push» i en periode. Men når vi kommer senhøstes, er tiden inne til normalisering.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Finansministeren uttalte i sitt innlegg at Norge er kommet best ut økonomisk og helsemessig. Det er mulig at det er riktig; spørsmålet er vel mer til hvilken pris, og hvem det er som særlig har begunstiget seg ved hjelp av fellesskapets midler gjennom denne krisen. Ett eksempel på det er petroleumsskatteregimet, som jeg var inne på i mitt innlegg. Vi har nå nye beregninger som viser at det samlede provenytapet er på 10 mrd. kr, ikke 8 mrd. kr som det først ble anslått til, og en av landets fremste eksperter på petroleumsskatteregimet, Diderik Lund, anslår at vi her totalt kan komme opp i flere titalls milliarder i subsidier til oljeindustrien.

Det var den lave oljeprisen som både av bransjen og stortingsflertallet ble brukt som argument for å gjøre endringene i skattesystemet. Men i dag er oljeprisen på 70 dollar fatet, og vi må to år tilbake i tid for å se tilsvarende tall. Så mitt spørsmål til finansministeren er: Har han nå en bedre begrunnelse for denne enormt store pengebruken, som kunne ha vært brukt på å tilrettelegge for grønne næringer?

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først bare presisere at jeg ikke sa at vi er kommet best ut, jeg sa at vi er blant de landene, for det er mange andre som også har gjort det bra.

Vi kommer sikkert til å ha mange diskusjoner om det midlertidige oljeskatteregimet i tiden fremover, og det kommer sikkert også til å bli evaluert. Jeg mener det var riktig å gjennomføre endringer i en midlertidig periode i fjor vår. Vi var i en situasjon der både norsk økonomi og verdensøkonomien gikk kraftig ned, oljeprisen var svært lav, og for flertallet i Stortinget var det viktig ikke å stimulere til økt aktivitet, men å sikre at planlagt aktivitet faktisk ble gjennomført. Det var viktig både for arbeidsplassene direkte knyttet til petroleumssektoren og for å ivareta den viktige kompetansen og arbeidsplassene innenfor leverandørindustrien. Jeg mener at den er viktig, også i overgangen til lavutslippssamfunnet, og også for å legge til rette for grønn verdiskaping.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg hadde lyst til å følge opp innlegget fra representanten Ola Elvestuen, som gjør et kreativt forsøk på å legge ansvaret for krisepolitikken, for å håndtere den økonomiske krisen i Norge, på landets kommuner og på Oslo kommune spesifikt. Det må jeg si er særlig spesielt, gitt at det har vært en uttrykt politikk hele veien at det å håndtere den økonomiske krisen er et nasjonalt ansvar. Og så har regjeringen og stortingsflertallet bestemt seg for å legge en del av det ansvaret over på kommunene, hendig nok, må man kunne si, inn i denne valgkampen, men også fordi den nasjonale næringspolitikken og støttepolitikken viser seg å være fullstendig utilstrekkelig, sånn som de rød-grønne partiene har påpekt hele veien, for de små og mellomstore bedriftene. Og hvis vi skal ha en konkurranse om hvor målrettet eller hvor raskt de ulike ordningene har kommet på plass, kan vi gjerne det, for de samme bedriftene i Oslos utelivsbransje sitter og venter på at kompensasjonsordningen skal komme på plass. Først ble de fortalt at de kunne søke på å få kompensasjon for mars og april 18. mai, deretter 20. mai, deretter 9. juni, og da kan vi begynne å snakke om antall måneder for å få den helt nødvendige kompensasjonen for de faste kostnadene som de hadde. Så jeg tror man skal være forsiktig med å legge dette ansvaret over på kommunene.

Så en kommentar til kildeskatten og uttrykket dobbeltbeskatning. Jeg skjønner at det her har vært – det må det åpenbart ha vært – en ganske intensiv politisk påvirkningskampanje for å få til de unntakene som nå er kommet på plass, for det er ingen grunn til at ikke regjeringen og departementet skulle være bevisst på dette i fjor, da man la fram forslaget. Så har det vært en påvirkningskampanje, og så bruker man ord som dobbeltbeskatning. Men kildeskatten er en kapitalkostnad som reduserer overskuddet, og dermed inntekten som kommer til NOKUS-beskatning. Det er ikke grunnlag for å si at det er en dobbeltbeskatning. Det paradoksale her er at det unntaket som regjeringen nå legger opp til i revidert budsjett, vil gå i disfavør av norske direkteinvesteringer i Norge. Så når man fra regjeringens side er så opptatt av å snakke om at det blir for mye utenlandsk kapital som investeres i Norge, og at man med de rød-grønnes forslag knyttet til formuesskatten heller vil favorisere utenlandsk kapital, som ikke er riktig for øvrig, gjør man jo nøyaktig det gjennom det forslaget som ligger her knyttet til kildeskatten. Det er en måte å sikre at de som har omgått de norske skattereglene, de som investerer fra skatteparadiser i Norge, nordmenn, får lavere skatt. Der det finnes en mulighet for å sno seg rundt de skattereglene, der kommer det til å bli utnyttet, og jeg må si det er veldig skuffende at disse unntakene nå blir presentert.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil ta sterkt avstand fra antydninger om at disse justeringene er en konsekvens av politisk påvirkning og lobbyvirksomhet. Jeg er ikke kjent med det. Jeg er ikke kjent med at det har vært rettet noe slikt press mot noen – i hvert fall ikke mot meg som finansminister.

Jeg er opptatt av å bekjempe aggressiv skatteplanlegging. Jeg er opptatt av at vi skal få på plass et internasjonalt samarbeid, og det gjør vi nå – både for å sikre minimumsbeskatning og for at markedslandene skal få en andel av denne – og det er jeg som har gjennomført denne kildeskatten.

Jeg er kjent med at noen har ønsket å utsette innføringen av kildeskatten. Det har jeg sagt nei til. Jeg mener det er viktig at vi nå får den på plass. Men så er det slik at kildeskatt er innrettet mot lavskatteland og derfor også omfatter betalinger til såkalte NOKUS-selskaper, norskkontrollerte selskaper i lavskatteland. Norske eiere av slike selskaper blir allerede skattlagt på et norsk nivå gjennom NOKUS-reglene.

Det er ikke slik at dette er noe som vi har funnet ut nå rett før revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem. Jeg varslet da vi innførte kildeskatten i budsjettet for 2021, at det var behov for å gjøre noen presiseringer før ikraftsettelse, og det gjør vi nå. Dette vil ikke ha noen vesentlige provenyvirkninger, det er for å unngå at vi får en dobbelt beskatning. Hvis det er slik at en blir skattlagt på norsk nivå gjennom NOKUS-reglene, er det en dobbeltbeskatning hvis man får kildeskatt i tillegg.

Jon Georg Dale hadde her teke over presidentplassen.

Mudassar Kapur (H) [] (komiteens leder): Jeg må si at det er litt leit at vi egentlig har kommet dit at SV fra talerstolen i dag er i gang med å evaluere ferdig alle ordningene vi har hatt for å håndtere denne krisen. Jeg synes det er veldig vanskelig å slutte meg til mye av det representanten Kaski har tatt opp. La meg peke på noen elementer.

La oss først ta kompensasjonsordningen. Da den kom på plass, var det faktisk et bredt, stort flertall på Stortinget som bestemte seg for at nå måtte vi få hjelpen ut raskt. Det var ikke mulig å ha millimeterjustering eller millimeterrettferdighet. Pengene måtte ut. Vi måtte unngå unødige konkurser. Dette var ikke en fest for bedriftene. Det handlet om å dekke deler av deres uunngåelige, faste utgifter, slik at de kunne komme over kneika, og slik at mange av de som da var permittert, hadde en jobb å komme tilbake til.

Så er det helt riktig at selv om SV var en del av de enighetene, har de allikevel gått ut og kritisert det at man ikke har hatt utbytteforbud eller oppsigelsesforbud. Det er en ærlig sak. Det er en politisk uenighet. Jeg skal absolutt ikke si at det er en analyse som SV ikke har lov til å legge fram, men la meg da imøtegå den litt.

Jeg mener at det ville vært useriøst hvis vi skulle forby utbytte og forby bedriftene å si opp. Hvorfor ville det ha vært useriøst å forby utbytte? Vel, enkelte bedrifter står i en situasjon hvor de må ta ut utbytte for å reinvestere i bedriften eller for å betale skatt. Vi vil jo at bedriftene skal reinvestere. Vi vil jo at noen skal holde hjulene i gang. Jeg regner med at SV er enig i at vi også vil at man skal betale denne skatten.

Det andre er at enkelte bedrifter kan komme i en situasjon hvor det faktisk er nødvendig for et seriøst og samvittighetsfullt styre eller daglig ledelse å si opp folk, slik at bedriften kan overleve. Det er derfor vi sa at vi istedenfor å ha et forbud bør ha en klar forventning, vi bør signalisere at det er viktig at man ikke har den typen unødig pengebruk eller unødige oppsigelser. Men at man skulle forby det, ville vært helt useriøst.

Til slutt: Nå er det ikke slik at den kommunale ordningen er en ordning hvor man har pålagt kommunene et problem. Dette var svar på et problem som kommunene tok opp med Stortinget. De trengte penger for å hjelpe bedriftene lokalt. Mange bedrifter falt mellom to stoler, og de aller fleste kommunene har syntes at det har vært et positivt bidrag. Så skal vi alltid være åpne for å se på om det finnes bedre løsninger i framtiden.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jo, det er akkurat nå vi må evaluere. Vi kommer både nå og framover til å måtte evaluere den krisepolitikken som har vært gjennomført. Vi er godt inne i år to av denne pandemien, og da er vi nødt til å evaluere og justere. Det er nettopp det som er SVs kritikk av dagens regjering, at man f.eks. har videreført en kompensasjonsordning som har vært for raus for de største bedriftene, uten å stille krav, i over et år. Det ser vi konsekvensene av nå, og det er også regjeringen nødt til å forholde seg til.

Så vil jeg bare si til finansministeren at vi er veldig glad for at det kildeskattregelverket kom på plass. Det var på høy tid, det var bra, men det å gjennomføre en presisering er ikke å gjennomføre et fritak, sånn som det ble gjort i dagens reviderte budsjett. Det er på det rene at man her baserer seg på at selskapene i lavskattelandene selv rapporterer på riktige opplysninger for å beregne NOKUS-skatten på riktig måte. Det er selskaper som er etablert i skatteparadiser (presidenten klubbar), med alt det det innebærer av dårlig informasjonstilgang, så vi er sterkt bekymret (presidenten klubbar igjen) for dette.

Presidenten: Presidenten minner om at taletida ikkje er rettleiande.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Finansministeren har nok en gang et intenst forsvar for hvorfor det er riktig å doble avgiftene for noen av de næringene som har vært hardest rammet av pandemien. Det er helt riktig, som finansministeren sier, at Senterpartiet over tid har ment at det var uklokt å øke avgiften på reiseliv så kraftig som en gjorde før pandemien satte inn. Men så sier finansministeren at en avgift på 6 pst. er et midlertidig krisetiltak, og det er riktig. Da er spørsmålet: Er krisen over for reiseliv, luftfart, annen transportbransje og kultur den 1. oktober? I så fall sitter regjeringen med en helt annen glasskule enn det som svært mange andre i det norske samfunnet har.

Jeg registrerer også at Nav-direktøren, når han legger fram analyser og skal peke på hvilke bransjer som har vært hardest rammet av pandemien, trekker fram nettopp luftfarten og reiselivet som to av dem. Han sier videre at det er to av bransjene hvor en må forvente at konsekvensene av pandemien vil merkes over lengre tid. Hvorfor det? Jo, fordi dette er næringer som bl.a. er basert på at det er aktivitet og turister fra utlandet. Det er også basert på bestillinger framover i tid. Mange av de som jobber i disse næringene, opplever fortsatt at det er avbestillinger fordi det er usikkerhet knyttet til den framtidige situasjonen, fordi det fortsatt ikke kommer så mange til Norge som planlagt.

Så det at en tidlig på høsten kommer i en situasjon hvor en skal tilbake til det høye nivået på reiselivsmomsen som en hadde da krisen satte inn – 12 pst. – er særdeles uklokt for alle de arbeidsplassene rundt omkring i Norge som er avhengig av reiselivsnæringen. Før pandemien var det 170 000 arbeidsfolk.

Når det gjelder luftfarten, som er så viktig for å binde et langstrakt land som Norge sammen, og som en sørger for å doble reiselivsmomsen for fra 1. oktober: Jeg skjønner ikke at regjeringspartiene og støttepartiene deres kan stå oppreist i denne salen og si at det er fornuftig, og at det er et midlertidig krisetiltak – som om krisen for dem som fortsatt lever med stor usikkerhet for sin arbeidsplass og sine bedrifter, snart skal være over.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at sakene nr. 8 og 9 vert behandla under eitt.

Votering, se voteringskapittel