Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 13. oktober 2020

Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), og om endringer i midlertidig lov 12. juni 2020 nr. 62 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet sin inntekt som følge av utbrudd av covid-19 (Lovvedtak 1 (2020–2021), jf. Innst. 18 L (2020–2021) og Prop. 140 L (2019–2020))

Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 1.

Under debatten har Vetle Wang Soleim satt fram et forslag til lovanmerkning på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under II § 4 antas at det tilføyes følgende overskrift:

§ 4 Avkorting mot inntekt

Under III antas at det tilføyes følgende annet ledd annet punktum:

Endringen i § 13 annet ledd trer i kraft straks.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Voteringstavlene viste at det var avgitt 44 stemmer for og 42 stemmer mot forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.28)

Hans Andreas Limi (FrP) (fra salen): Stemmen ble ikke registrert.

Presidenten: Da tar vi det på nytt.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 46 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.18)

Presidenten: Lovvedtaket, med den vedtatte anmerkningen, vil bli ført opp til tredje gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Sak nr. 2 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 2.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 3, debattert 13. oktober 2020

Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2021 (Innst. 1 S (2020–2021))

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Budsjettkapitlene i forslaget til statsbudsjett for budsjettåret 2021 (Prop. 1 S (2020–2021)) fordeles til stortingskomiteene slik:

ARBEIDS- OG SOSIALKOMITEEN

Rammeområde 7

(Arbeid og sosial)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
352	Nedsatt funksjonsevne
600	Arbeids- og sosialdepartementet
601	Utredningsvirksomhet, forskning mv.
604	Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen
605	Arbeids- og velferdsetaten	3605	Arbeids- og velferdsetaten
606	Trygderetten
611	Pensjoner av statskassen
612	Tilskudd til Statens pensjonskasse
613	Arbeidsgiveravgift til folketrygden
614	Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse	3614	Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
615	Yrkesskadeforsikring	3615	Yrkesskadeforsikring
616	Gruppelivsforsikring	3616	Gruppelivsforsikring
621	Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
634	Arbeidsmarkedstiltak	3634	Arbeidsmarkedstiltak
635	Ventelønn	3635	Ventelønn mv.
640	Arbeidstilsynet	3640	Arbeidstilsynet
642	Petroleumstilsynet	3642	Petroleumstilsynet
643	Statens arbeidsmiljøinstitutt
646	Pionerdykkere i Nordsjøen
648	Arbeidsretten, Riksmekleren mv.
649	Treparts bransjeprogrammer
660	Krigspensjon
664	Pensjonstrygden for sjømenn
665	Pensjonstrygden for fiskere
666	Avtalefestet pensjon (AFP)
667	Supplerende stønad til personer over 67 år
2470	Statens pensjonskasse	5470	Statens pensjonskasse
2540	Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
2541	Dagpenger
2542	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2543	Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
		5607	Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
2620	Stønad til enslig mor eller far
2650	Sykepenger
2651	Arbeidsavklaringspenger
2655	Uførhet
2661	Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
2670	Alderdom
2680	Etterlatte
2686	Stønad ved gravferd
		5701	Diverse inntekter
		5704	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
		5705	Refusjon av dagpenger

Øvrige romertall

Arbeids- og sosialdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Omdisponeringsfullmakter
IV	Fullmakt til overskridelse
V	Tilsagnsfullmakter
VI	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for gjennomføring av forsøk med velferdsobligasjoner
VII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
Folketrygden
II	Andre fullmakter

ENERGI- OG MILJØKOMITEEN

Rammeområde 12

(Olje og energi)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
1800	Olje- og energidepartementet	4800	Olje- og energidepartementet
1810	Oljedirektoratet	4810	Oljedirektoratet
1815	Petoro AS
1820	Norges vassdrags- og energidirektorat	4820	Norges vassdrags- og energidirektorat
1830	Forskning og næringsutvikling
1840	CO₂-håndtering
2440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	5440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Øvrige romertall

Olje- og energidepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Fullmakt til å overskride
IV	Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning
	Nr. 1
V	Bestillingsfullmakter
VI	Tilsagnsfullmakter
VII	Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser
VIII	Utbyggingsrelaterte forpliktelser
IX	Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet
X	Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
XI	Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
XII	Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser
XIII	Overdragelse av andeler i rørledninger mv.
XIV	Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
XV	Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværende med statskassen
XVI	Fullmakt til å inngå avtaler og pådra staten forpliktelser for Langskip-prosjektet (fangst og lagring av CO₂)

Rammeområde 13

(Miljø)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
1400	Klima- og miljødepartementet	4400	Klima- og miljødepartementet
1410	Kunnskap om klima og miljø
1411	Artsdatabanken	4411	Artsdatabanken
1412	Meteorologiformål
1420	Miljødirektoratet	4420	Miljødirektoratet
1422	Miljøvennlig skipsfart
1423	Radioaktiv forurensning i det ytre miljø	4423	Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
1425	Fisketiltak
1428	Enova SF
1471	Norsk Polarinstitutt	4471	Norsk Polarinstitutt
1472	Svalbards miljøvernfond
1474	Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning
1481	Klimakvoter	4481	Salg av klimakvoter
1482	Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Øvrige romertall

Klima- og miljødepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Alle kapitler med unntak av kap. 1429/4429
III	Fullmakt til overskridelser
IV	Kjøp av klimakvoter
V	Bestillingsfullmakter
VI	Tilsagnsfullmakter
	Alle kapitler med unntak av kap. 1429
VII	Fullmakt til å inngå forpliktelser
VIII	Utbetaling av tilskudd
IX	Utbetalinger for fremtidige utslippsreduksjoner
X	Utbetaling av tilskudd til offentlig-privat samarbeid
XI	Utbetaling av renter på tilskudd
XII	Omgjøring av betingede lån til tilskudd
XIII	Oppheving av anmodningsvedtak

FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN

Rammeområde 2

(Familie og forbruker)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
350	Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
351	Likestilling og ikke-diskriminering
353	Likestillings- og diskrimineringsombudet
800	Barne- og familiedepartementet
840	Tiltak mot vold og overgrep
841	Samliv og konfliktløsning
842	Familievern	3842	Familievern
843	Adopsjonsstøtte
844	Kontantstøtte
845	Barnetrygd
846	Familie- og oppveksttiltak
847	EUs ungdomsprogram	3847	EUs ungdomsprogram
848	Barneombudet
853	Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
854	Tiltak i barne- og ungdomsvernet
855	Statlig forvaltning av barnevernet	3855	Statlig forvaltning av barnevernet
856	Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere	3856	Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
858	Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten	3858	Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
860	Forbrukerrådet
862	Stiftelsen Miljømerking i Norge
865	Forbrukerpolitiske tiltak
868	Forbrukertilsynet	3868	Forbrukertilsynet
2530	Foreldrepenger

Øvrige romertall

Barne- og familiedepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Satser for barnetrygd
IV	Satser for kontantstøtte
V	Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Rammeområde 3

(Kultur mv.)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
300	Kulturdepartementet	3300	Kulturdepartementet
315	Frivillighetsformål
320	Norsk kulturråd	3320	Norsk kulturråd
322	Bygg og offentlige rom	3322	Bygg og offentlige rom
323	Musikk og scenekunst	3323	Musikk og scenekunst
325	Allmenne kulturformål	3325	Allmenne kulturformål
326	Språk- og bibliotekformål	3326	Språk- og bibliotekformål
327	Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.	3327	Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
328	Museer m.m.
329	Arkivformål	3329	Arkivformål
334	Film- og dataspillformål	3334	Filmformål m.m.
335	Medieformål	3335	Medieformål
337	Kompensasjons- og vederlagsordninger
339	Pengespill, lotterier og stiftelser	3339	Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
880	Den norske kirke
881	Tilskudd til trossamfunn m.m.
882	Kirkebygg og gravplasser
1429	Riksantikvaren	4429	Riksantikvaren
1432	Norsk kulturminnefond

Øvrige romertall

Kulturdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Tilsagnsfullmakter
IV	Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024
V	Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Klima- og miljødepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap. 1429/4429
VI	Tilsagnsfullmakter
	Kap. 1429

FINANSKOMITEEN

Rammeområde 19

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
2309	Tilfeldige utgifter	5309	Tilfeldige inntekter

Rammeområde 20

(Stortinget, finansadministrasjon mv.)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
41	Stortinget	3041	Stortinget
1600	Finansdepartementet	4600	Finansdepartementet
1602	Finanstilsynet	4602	Finanstilsynet
1605	Direktoratet for forvaltning og økonomistyring	4605	Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1610	Tolletaten	4610	Tolletaten
1618	Skatteetaten	4618	Skatteetaten
1619	Skatteklagenemnda
1620	Statistisk sentralbyrå	4620	Statistisk sentralbyrå
1632	Kompensasjon for merverdiavgift
1633	Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
1634	Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
1645	Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
1650	Statsgjeld, renter mv.
1651	Statsgjeld, avdrag og innløsning
		5341	Avdrag på utestående fordringer
		5351	Overføring fra Norges Bank
		5491	Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
		5603	Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
		5605	Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Øvrige romertall

Finansdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
IV	Bestillingsfullmakter
V	Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter
VI	Garantifullmakt
VII	Fullmakt til å dekke utgifter til fortsatt bobehandling
VIII	Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
IX	Nettoposteringsfullmakt
X	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
XI	Fullmakter til å inngå avtaler med Det internasjonale valutafondet (IMF)

Rammeområde 21

(Skatter, avgifter og toll)

Utgifter	Inntekter
Kap.	Kap.
	5501	Skatter på formue og inntekt
	5502	Finansskatt
	5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	5508	Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	5509	Avgift på utslipp av NO_X i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	5511	Tollinntekter
	5521	Merverdiavgift
	5526	Avgift på alkohol
	5531	Avgift på tobakkvarer mv.
	5536	Avgift på motorvogner mv.
	5538	Veibruksavgift på drivstoff
	5541	Avgift på elektrisk kraft
	5542	Avgift på mineralolje mv.
	5543	Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	5546	Avgift på forbrenning av avfall
	5547	Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	5548	Miljøavgift på visse klimagasser
	5549	Avgift på utslipp av NO_X
	5550	Miljøavgift på plantevernmidler
	5551	Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
	5555	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
	5556	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	5557	Avgift på sukker mv.
	5559	Avgift på drikkevareemballasje
	5561	Flypassasjeravgift
	5565	Dokumentavgift
	5568	Sektoravgifter under Kulturdepartementet
	5570	Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	5571	Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
	5572	Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	5574	Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
	5576	Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	5577	Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
	5578	Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
	5580	Sektoravgifter under Finansdepartementet
	5582	Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
	5583	Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	5583	Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	5700	Folketrygdens inntekter

Rammeområde 22

(Utbytte mv.)

Utgifter	Inntekter
Kap.	Kap.
	5616	Kommunalbanken AS
	5625	Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	5631	Aksjer i AS Vinmonopolet
	5652	Statskog SF – renter og utbytte
	5656	Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	5680	Statnett SF
	5685	Aksjer i Equinor ASA
	5685	Aksjer i Equinor ASA
	5693	Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN

Rammeområde 15

(Helse)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
700	Helse- og omsorgsdepartementet
701	E-helse, helseregistre mv.	3701	E-helse, helseregistre mv.
702	Beredskap
703	Internasjonalt samarbeid
704	Norsk helsearkiv	3704	Norsk helsearkiv
708	Eldreombud
709	Pasient- og brukerombud
710	Vaksiner mv.	3710	Vaksiner mv.
712	Bioteknologirådet
714	Folkehelse	3714	Folkehelse
717	Legemiddeltiltak
732	Regionale helseforetak	3732	Regionale helseforetak
733	Habilitering og rehabilitering
734	Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
737	Historiske pensjonskostnader
740	Helsedirektoratet	3740	Helsedirektoratet
741	Norsk pasientskadeerstatning	3741	Norsk pasientskadeerstatning
742	Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten	3742	Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
744	Direktoratet for e-helse
745	Folkehelseinstituttet	3745	Folkehelseinstituttet
746	Statens legemiddelverk	3746	Statens legemiddelverk
747	Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet	3747	Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
748	Statens helsetilsyn	3748	Statens helsetilsyn
749	Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
761	Omsorgstjeneste
762	Primærhelsetjeneste
765	Psykisk helse, rus og vold
769	Utredningsvirksomhet mv.
770	Tannhelsetjenester
780	Forskning
781	Forsøk og utvikling mv.
783	Personell
2711	Spesialisthelsetjeneste mv.
2751	Legemidler mv.
2752	Refusjon av egenbetaling
2755	Helsetjenester i kommunene mv.
2756	Andre helsetjenester
2790	Andre helsetiltak

Øvrige romertall

Helse- og omsorgsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Bestillingsfullmakt
IV	Tilsagnsfullmakter
V	Diverse fullmakter
VI	Oppheving av anmodningsvedtak

JUSTISKOMITEEN

Rammeområde 5

(Justis)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
45	Norges institusjon for menneskerettigheter
61	Høyesterett
400	Justis- og beredskapsdepartementet	3400	Justis- og beredskapsdepartementet
410	Domstolene	3410	Domstolene
414	Forliksråd og andre domsutgifter
430	Kriminalomsorgen	3430	Kriminalomsorgen
432	Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter	3432	Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
433	Konfliktråd	3433	Konfliktråd
440	Politiet	3440	Politiet
442	Politihøgskolen	3442	Politihøgskolen
444	Politiets sikkerhetstjeneste (PST)	3444	Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
445	Den høyere påtalemyndighet	3445	Den høyere påtalemyndighet
446	Den militære påtalemyndighet
448	Grensekommissæren
451	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap	3451	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
452	Sentral krisehåndtering
453	Sivil klareringsmyndighet
454	Redningshelikoptertjenesten	3454	Redningshelikoptertjenesten
455	Redningstjenesten
457	Nasjonal sikkerhetsmyndighet	3457	Nasjonal sikkerhetsmyndighet
460	Spesialenheten for politisaker
466	Særskilte straffesaksutgifter m.m.
467	Norsk Lovtidend
468	Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
469	Vergemålsordningen	3469	Vergemålsordningen
470	Fri rettshjelp	3470	Fri rettshjelp
471	Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning
473	Statens sivilrettsforvaltning	3473	Statens sivilrettsforvaltning
475	Bobehandling

Øvrige romertall

Justis- og beredskapsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Alle kapitler med unntak av kap. 481/3481, kap. 490/3490 og kap. 491/3491. Nr. 2
III	Fullmakt til overskridelse
IV	Bestillingsfullmakter
V	Tilsagnsfullmakter
	Nr. 2
VI	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter
VII	Videreføring av bobehandling
VIII	Nettobudsjetteringsfullmakter
IX	Stortingets rettferdsvederlagsordning
X	Avhending av sivilforsvarsanlegg
XII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
XIII	Oppheving av anmodningsvedtak

KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN

Rammeområde 1

(Statsforvaltning mv.)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
1	H.M. Kongen og H.M. Dronningen
2	H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
20	Statsministerens kontor
21	Statsrådet
24	Regjeringsadvokaten	3024	Regjeringsadvokaten
502	Tariffavtalte avsetninger
510	Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon	3510	Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
525	Fylkesmannsembetene	3525	Fylkesmannsembetene
530	Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
531	Eiendommer til kongelige formål
533	Eiendommer utenfor husleieordningen	3533	Eiendommer utenfor husleieordningen
540	Digitaliseringsdirektoratet	3540	Digitaliseringsdirektoratet
545	Datatilsynet
546	Personvernnemnda
577	Tilskudd til de politiske partier
2445	Statsbygg
		5447	Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

Øvrige romertall

Kommunal- og moderniseringsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap. 510/3510, 525/3525, 533/3533 og 540/3540
VI	Bestillingsfullmakter
	Nr. 2
VII	Tilsagnsfullmakter
	Kap. 540
X	Sikringsprosjekt på de kongelige eiendommer
XIV	Fullmakter til overskridelse
XV	Omdisponeringsfullmakter
XVI	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter
XVII	Fullmakter som gjelder brukerfinansierte byggeprosjekter
XVIII	Diverse fullmakter
XIX	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
Finansdepartementet
III	Fullmakt til overskridelse

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
290	Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
291	Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere	3291	Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
292	Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	3292	Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
490	Utlendingsdirektoratet	3490	Utlendingsdirektoratet
491	Utlendingsnemnda
500	Kommunal- og moderniseringsdepartementet
553	Regional- og distriktsutvikling
554	Kompetansesenter for distriktsutvikling
560	Samiske formål
563	Internasjonalt reindriftssenter	3563	Internasjonalt reindriftssenter
567	Nasjonale minoriteter
581	Bolig- og bomiljøtiltak
585	Husleietvistutvalget	3585	Husleietvistutvalget
587	Direktoratet for byggkvalitet	3587	Direktoratet for byggkvalitet
590	Planlegging og byutvikling
595	Statens kartverk	3595	Statens kartverk
		5312	Husbanken
2412	Husbanken
		5615	Husbanken

Øvrige romertall

Kunnskapsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 290/3290
Justis- og beredskapsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kapitlene 490/3490 og 491/3491
V	Tilsagnsfullmakter
	Nr. 1
XI	Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap. 500/3500, 554/3554, 563/3563, 585/3585, 587/3587 og 595/3595
IV	Utsatt utgifts- og inntektsføring
V	Samfinansiering
VI	Bestillingsfullmakt
	Nr. 1
VII	Tilsagnsfullmakter
	Kapitlene 567, 581 og 590
IX	Tilskudd uten krav om tilbakebetaling
XI	Overføring av udisponert beløp
XII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
571	Rammetilskudd til kommuner
572	Rammetilskudd til fylkeskommuner
573	Kommunestruktur
575	Ressurskrevende tjenester
578	Valgdirektoratet
579	Valgutgifter

KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITEEN

Rammeområde 14

(Kontroll og konstitusjon)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
43	Stortingets ombudsmann for forvaltningen
44	Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
51	Riksrevisjonen	3051	Riksrevisjonen

NÆRINGSKOMITEEN

Rammeområde 9

(Næring)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
900	Nærings- og fiskeridepartementet	3900	Nærings- og fiskeridepartementet
902	Justervesenet	3902	Justervesenet
903	Norsk akkreditering	3903	Norsk akkreditering
904	Brønnøysundregistrene	3904	Brønnøysundregistrene
905	Norges geologiske undersøkelse	3905	Norges geologiske undersøkelse
906	Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard	3906	Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
907	Norsk nukleær dekommisjonering	3907	Norsk nukleær dekommisjonering
908	Institutt for energiteknikk
909	Tiltak for sysselsetting av sjøfolk	3909	Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
910	Sjøfartsdirektoratet	3910	Sjøfartsdirektoratet
911	Konkurransetilsynet	3911	Konkurransetilsynet
912	Klagenemndssekretariatet	3912	Klagenemndssekretariatet
913	Dagligvaretilsynet
915	Regelrådet
922	Romvirksomhet
924	Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
930	Design og arkitektur Norge
935	Patentstyret	3935	Patentstyret
936	Klagenemnda for industrielle rettigheter	3936	Klagenemnda for industrielle rettigheter
940	Internasjonaliseringstiltak
950	Forvaltning av statlig eierskap	3950	Forvaltning av statlig eierskap
1473	Kings Bay AS
		5325	Innovasjon Norge
		5326	Siva SF
		5329	Eksportkredittordningen
2421	Innovasjon Norge
2426	Siva SF
2429	Eksportkredittordningen
2460	Garantiinstituttet for eksportkreditt	5460	Garantiinstituttet for eksportkreditt
		5612	Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
		5613	Renter fra Siva SF
		5629	Renter fra eksportkredittordningen

Øvrige romertall

Nærings- og fiskeridepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kapitlene 900/3900, 902/3902, 903/3903, 904/3904, 905/3905, 910/3910, 912/3912 og 935/3935
IV	Fullmakt til å overskride
	Nr. 1, 2, 4, 6 og 7
V	Bestillingsfullmakter
VI	Tilsagnsfullmakter
VII	Garantifullmakter
VIII	Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
IX	Dekning av forsikringstilfeller
X	Utlånsfullmakter
XI	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak
XII	Fullmakt til å bortfeste
XIII	Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner
XIV	Endring i statlige eierposter
XV	Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Rammeområde 10

(Fiskeri)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
917	Fiskeridirektoratet	3917	Fiskeridirektoratet
919	Diverse fiskeriformål

Øvrige romertall

Nærings- og fiskeridepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 917/3917. Nr. 2: Kap. 917/919/5574.

Rammeområde 11

(Landbruk)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
1100	Landbruks- og matdepartementet	4100	Landbruks- og matdepartementet
1112	Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
1115	Mattilsynet	4115	Mattilsynet
1136	Kunnskapsutvikling m.m.	4136	Kunnskapsutvikling m.m.
1138	Støtte til organisasjoner m.m.
1139	Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
1140	Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
1141	Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.	4141	Høstbare viltressurser
1142	Landbruksdirektoratet	4142	Landbruksdirektoratet
1148	Naturskade - erstatninger
1149	Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
1150	Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.	4150	Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
1151	Til gjennomføring av reindriftsavtalen
1161	Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Øvrige romertall

Landbruks- og matdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Alle kapitler med unntak av kap. 1137. Nr. 2
III	Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
IV	Tilsagnsfullmakter
V	Salg av fast eiendom
VI	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN

Rammeområde 17

(Transport og kommunikasjon)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
541	IT- og ekompolitikk
542	Internasjonalt samarbeid	3542	Internasjonalt samarbeid
543	Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	3543	Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
1300	Samferdselsdepartementet	4300	Samferdselsdepartementet
1301	Forskning og utvikling mv.
1310	Flytransport
		4312	Avinor AS
1313	Luftfartstilsynet	4313	Luftfartstilsynet
1314	Statens havarikommisjon
1320	Statens vegvesen	4320	Statens vegvesen
1321	Nye Veier AS
		4322	Svinesundsforbindelsen AS
1323	Vegtilsynet
1330	Særskilte transporttiltak	4330	Særskilte transporttiltak
		4331	Infrastrukturfond
1332	Transport i byområder mv.
1351	Spordrift AS
1352	Jernbanedirektoratet	4352	Jernbanedirektoratet
1354	Statens jernbanetilsyn	4354	Statens jernbanetilsyn
		4356	Bane NOR SF
1360	Kystverket	4360	Kystverket
1362	Senter for oljevern og marint miljø
1370	Posttjenester
		5619	Renter av lån til Avinor AS
		5624	Renter av Svinesundsforbindelsen AS

Øvrige romertall

Kommunal- og moderniseringsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap 543/3543
XIII	Avvikling av reguleringsfondet
Samferdselsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Fullmakt til overskridelse
IV	Tilsagnsfullmakter
V	Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter
VI	Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider
VII	Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for kjøp av transporttjenester
VIII	Fullmakt til å pådra statens forpliktelser for Nye Veier AS
IX	Salg og bortfeste av fast eiendom
X	Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell
XII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMITEEN

Rammeområde 16

(Utdanning og forskning)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
200	Kunnskapsdepartementet
201	Analyse og kunnskapsgrunnlag
220	Utdanningsdirektoratet	3220	Utdanningsdirektoratet
221	Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
222	Statlige skoler og fjernundervisningstjenester	3222	Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
224	Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre
225	Tiltak i grunnopplæringen	3225	Tiltak i grunnopplæringen
226	Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
227	Tilskudd til særskilte skoler
228	Tilskudd til frittstående skoler mv.
230	Statlig spesialpedagogisk støttesystem	3230	Statlig spesialpedagogisk støttesystem
231	Barnehager
240	Fagskoler
241	Felles tiltak for fagskoler
242	Norges grønne fagskole – Vea	3242	Norges grønne fagskole – Vea
251	22. juli-senteret
253	Folkehøyskoler
254	Studieforbund mv.
256	Kompetanse Norge	3256	Kompetanse Norge
257	Kompetanseprogrammet
258	Tiltak for livslang læring
260	Universiteter og høyskoler
270	Studentvelferd
271	Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen	3271	Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
272	Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
273	Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
274	Universitetssenteret på Svalbard
275	Tiltak for høyere utdanning og forskning	3275	Tiltak for høyere utdanning og forskning
284	De nasjonale forskningsetiske komiteene
285	Norges forskningsråd
286	Regionale forskningsfond
287	Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter
288	Internasjonale samarbeidstiltak	3288	Internasjonale samarbeidstiltak
289	Vitenskapelige priser
920	Norges forskningsråd
923	Havforskningsinstituttet	3923	Havforskningsinstituttet
926	Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy	3926	Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
928	Annen marin forskning og utvikling
1137	Forskning og innovasjon
		5310	Statens lånekasse for utdanning
2410	Statens lånekasse for utdanning
		5617	Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Øvrige romertall

Kunnskapsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Alt unntatt kap. 290/3290 under nr. 1
III	Tilsagnsfullmakter
IV	Gebyr for privatisteksamen
V	Fullmakt for universitet og høyskoler til å delta i selskap
VI	Foreldrebetaling i barnehage
VII	Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
VIII	Oppheving av anmodningsvedtak
Nærings- og fiskeridepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 923/3923 og 926/3926. Nr. 2: Kap. 923/5574
Landbruks- og matdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Nr. 1: Kap. 1137/5576

UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN

Rammeområde 4

(Utenriks)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
100	Utenriksdepartementet	3100	Utenriksdepartementet
103	Regjeringens representasjon
104	Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
115	Næringsfremme, kultur og informasjon
116	Internasjonale organisasjoner
117	EØS-finansieringsordningene
118	Utenrikspolitiske satsinger
140	Utenriksdepartementet
141	Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
144	Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
150	Humanitær bistand
151	Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
152	Menneskerettigheter
159	Regionbevilgninger
160	Helse
161	Utdanning, forskning og faglig samarbeid
162	Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
163	Klima, miljø og hav
164	Likestilling
170	Sivilt samfunn
171	FNs utviklingsarbeid
172	Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
179	Flyktningtiltak i Norge
480	Svalbardbudsjettet
481	Samfunnet Jan Mayen	3481	Samfunnet Jan Mayen

Øvrige romertall

Utenriksdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Fullmakt til overskridelse
	Nr. 2
IV	Valutatap (disagio) / Valutagevinst (agio)
V	Bruk av opptjente rentemidler
VI	Tilsagnsfullmakter
VII	Dekning av forsikringstilfelle
VIII	Toårige budsjettvedtak
IX	Ettergivelse av fordringer
X	Utbetaling av tilskudd
XI	Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev
XII	Deltakelse i kapitaløkninger og fondspåfyllinger i internasjonale banker og fond
Justis- og beredskapsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
	Kap. 481/3481

Rammeområde 8

(Forsvar)

Utgifter		Inntekter
Kap.		Kap.
42	Ombudsmannsnemnda for Forsvaret
1700	Forsvarsdepartementet	4700	Forsvarsdepartementet
1710	Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg	4710	Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1716	Forsvarets forskningsinstitutt
1720	Forsvaret	4720	Forsvaret
1735	Etterretningstjenesten
1760	Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold	4760	Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1791	Redningshelikoptertjenesten	4791	Redningshelikoptertjenesten
		4799	Militære bøter

Øvrige romertall

Forsvarsdepartementet
II	Merinntektsfullmakter
III	Bestillingsfullmakter
IV	Tilsagnsfullmakt
V	Nettobudsjettering av salgsomkostninger
VI	Personell
VII	Investeringsfullmakter
VIII	Fullmakter vedrørende fast eiendom
IX	Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger
X	Kjøp/innløsning av boliger med fellesgjeld

Kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland, kap. 5999 Statslånemidler, statsbudsjettets 90–99-poster, forslag til vedtak II under Statslån o.a., III nr. 1 under Utenriksdepartementet, III og VIII under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, III og IV nr. 3 og nr. 5 under Nærings- og fiskeridepartementet, IV nr. 2 under Olje- og energidepartementet og XI under Samferdselsdepartementet behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.

Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 behandles av finanskomiteen, jf. rammeområde 21, med unntak av forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av tillatelser (kap. 5309 post 29), som behandles under rammeområde 19.

Utenriks- og forsvarskomiteen avgir innstilling om svalbardbudsjettet.

Presidenten: Det voteres over A, B, C og D.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4, debattert 13. oktober 2020

Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk råd (Innst. 22 S (2020–2021))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk råd velges for ett år:

Medlemmer:

1. Martin Kolberg
2. Ruth Grung
3. Jorodd Asphjell
4. Stein Erik Lauvås
5. Ingalill Olsen
6. Nina Sandberg
7. Michael Tetzschner
8. Bente Stein Mathisen
9. Norunn Tveiten Benestad
10. Marianne Synnes Emblemsvåg
11. Nils Aage Jegstad
12. Solveig Sundbø Abrahamsen
13. Helge André Njåstad
14. Solveig Horne
15. Erlend Wiborg
16. Heidi Greni
17. Ole André Myhrvold
18. Freddy André Øvstegård
19. Ketil Kjenseth
20. Torhild Bransdal

Varamedlemmer:

For nr. 1–6:

1. Øystein Langholm Hansen
2. Tuva Moflag
3. Masud Gharahkhani
4. Jette F. Christensen
5. Tellef Inge Mørland
6. Siri Gåsemyr Staalesen

For nr. 7–12:

7. Trond Helleland
8. Svein Harberg
9. Marianne Haukland
10. Liv Kari Eskeland
11. Vetle Wang Soleim
12. Olemic Thommessen

For nr. 13–15:

13. Himanshu Gulati
14. Gisle Meininger Saudland
15. Tor André Johnsen

For nr. 16–17:

16. Åslaug Sem-Jacobsen
17. Willfred Nordlund

For nr. 18:

Solfrid Lerbrekk

For nr. 19:

André N. Skjelstad

For nr. 20:

Tore Storehaug

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Sakene nr. 5 og 6 var redegjørelser.

Votering i sak nr. 7, debattert 13. oktober 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) (Innst. 389 L (2019–2020), jf. Prop. 89 L (2019–2020))

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 71 forslag. Det er

forslagene nr. 1–4, fra Siri Gåsemyr Staalesen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 5–7, fra Olemic Thommessen på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 8–11, fra Siri Gåsemyr Staalesen på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 12–64, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 65–66 og 71, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 67–70, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

I løpet av debatten ble forslag nr. 18 trukket.

Det voteres over forslagene nr. 12–17, 19–24, 26–34, 36–62 og 64, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at asylsøkere som kommer til ankomstmottaket, i løpet av de tre første dagene gjennomgår helsesjekk og rutinemessig vaksineres».

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir obligatorisk for asylsøkere som med stor sannsynlighet vil få opphold, og som oppfyller kriteriene, å flytte til et integreringsmottak for å starte integreringsprosessen».

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre bosettingsstopp for flyktninger i alle kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 pst. av befolkningen. Dette gjelder også deler av kommuner».

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkeskommunen ikke foreslår kommuner med over 15 pst. ikke-vestlige innvandrere om bosetning».

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene Oslo, Lørenskog, Drammen, Lillestrøm, Rælingen og Ullensaker ikke skal bosette flere flyktninger».

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner med dårlige integreringsresultater og lite muligheter på arbeidsmarkedet ikke får bosette flyktninger».

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at introduksjonsprogrammet gir god innføring i norske lover og regler, med spesielt fokus på områder hvor norske lover og regler skiller seg fra innvandrerens hjemland: I Norge forventes det at både kvinner og menn er i arbeid».

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede nye kriterier for hva som defineres som gode resultater i introduksjonsordningen, med utgangspunkt i nivå på norskferdigheter etter endt program, arbeid, stillingsbrøk og om man er selvforsørget».

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fødselspermisjon fra introduksjonskurset begrenses til maksimalt tolv uker, med mindre det er helt spesielle omstendigheter».

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å tilrettelegge for at mor fra tolv uker etter fødsel kan følge norskopplæringen minimum 1–2 dager i uken og at det lages et individuelt opplegg».

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de som ikke kommer i jobb etter introduksjonsprogrammet skal ha aktivitetsplikt, slik enkelte sosialhjelpsmottakere har i dag. De som ikke overholder aktivitetsplikten, skal få avkortning i økonomiske ytelser».

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konkrete sanksjoner for manglende oppfølging av introduksjonskurs, herunder konsekvenser for oppholdstillatelse og rettigheter knyttet til statsborgerskap».

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at det innføres en rådgivende overlegefunksjon i introduksjonsordningen for å avdekke misbruk med sykemeldinger, og kommunen bør utpeke en lege som har overordnet ansvar for fravær».

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at udokumentert fravær fra introduksjonsprogrammet medfører større reduksjon i introduksjonsstønad enn i dag».

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede måleindikatorer og innføre et integreringsbarometer som måler integreringen ut fra flere kriterier og over tid».

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes introduksjonsmottak for alle overføringsflyktninger».

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en ordning der overføringsflyktninger signerer kontrakt med norske myndigheter før de får komme til Norge, der de aksepterer å respektere og etterleve norske lover, regler og verdier. Det utredes videre sanksjoner for brudd på kontrakten, herunder å miste rett til permanent oppholdstillatelse».

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at familiegjenforente og asylsøkere signerer en samfunnskontrakt før oppholdstillatelse utstedes».

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres et forholdsmessig kutt i integreringsstønad ved brudd på integreringskontrakten».

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at integreringsstønad kuttes med minst 10 pst. dersom en deltaker på introduksjonsprogrammet over 25 år begår kriminalitet».

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at integreringsstønad for deltakere under 25 år som bor sammen med foreldrene, kuttes helt dersom vedkommende begår kriminelle handlinger, og at foreldrene får et kutt i stønad på 10 pst. Dersom deltakeren under 25 år ikke bor med foreldrene, reduseres integreringsstønad med minst 10 pst».

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at lærere i både norsk og samfunnskunnskap har gjennomgående og god kjennskap til, og deler grunnleggende norske verdier som demokrati, kvinners rettigheter, likestilling, LHBTI-rettigheter, religionsfrihet og frihet til å avstå fra religion».

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne alle rettigheter til tolketjenester etter sju års botid i Norge. Det bør vurderes om det er behov for unntak i straffesaker og der det står om liv og helse».

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne morsmålsopplæringen for innvandrere i skolen og barnehager».

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk språktest av alle barn ved 4-års alder for å avdekke manglende språkutvikling og for å kunne iverksette tiltak».

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre at det er foreldrenes ansvar å sikre at barna har nødvendige norskkunnskaper ved skolestart når man er født og oppvokst i Norge, og at en forsømmelse av dette ansvaret skal defineres som omsorgssvikt og følges opp av barnevernet».

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav om norskkunnskaper på B2-nivå for permanent oppholdstillatelse».

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at asylsøkere og flyktninger må kunne forsørge seg selv for å kunne bosette seg i selvvalgt kommune».

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et tak på totale offentlige kontantoverføringer for å sikre arbeidsdeltakelse og integrering. Dette taket må settes lavere enn det familien kunne hentet i inntekter i det ordinære arbeidslivet».

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at referansepersoner for familieinnvandring ikke har mottatt økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad eller bostøtte fra Nav de siste tre årene».

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at innvandrere som står utenfor arbeidslivet og som mottar offentlige ytelser skal møtes med krav om aktivitetsplikt».

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at ikke-norske borgere mister offentlige ytelser ved utenlandsopphold over to måneder».

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om tidligere yrkesdeltakelse for å kunne få overgangsstønad, og sørge for at aktivitetskravet økes fra 50 til 80 pst».

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barn som ikke tas med av foreldrene på helsekontroll, skal oppsøkes hjemme, slik at helsekontrollen gjennomføres».

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helsekontroll skal inkludere helkroppsundersøkelse for å kunne avdekke eventuell kjønnslemlestelse, mishandling eller overgrep».

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at ved mistanke om sosial kontroll kobles politiet og barnevern inn for undersøkelser».

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere opprettelse av et sentralt politiorgan som utelukkende skal bekjempe æresvold og sosial kontroll».

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskap om æreskultur og æresvold blir en del av utdanningen til politi, barnevern, skole og helsesektoren».

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foreldre som sender barn til utlandet mot deres vilje, skal straffeforfølges og fratas omsorgsretten for egne barn».

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at i tilfeller der foreldre med midlertidig oppholdstillatelse sender barn til utlandet mot deres vilje, skal oppholdstillatelsen trekkes tilbake».

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at i tilfeller der foreldre med permanent oppholdstillatelse sender barn til utlandet mot deres vilje, nullstilles opptjeningstiden for å oppnå statsborgerskap».

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foreldre som sender barn på lengre utlandsopphold som hemmer integreringen, skal fratas barnetrygden, og ytelser skal tilbakebetales fra den dagen barna forlot Norge».

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre hjemler som gir mulighet til å inndra barnets pass ved en risiko for utsendelse mot barnets vilje».

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at skoler som ikke melder fra til barnevernet når barn reiser på lengre utenlandsopphold, bøtelegges».

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foreldre til barn som ikke møter på skolen etter ferier, må meldes til barnevernet av skolene. Det må sendes et skriftlig varsel fra skolene til barnevernet innen en uke, om ikke fraværet er godkjent fra skolens side».

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot at barn skal faste i grunnskolen, eksempelvis i forbindelse med ramadan. Ansatte på skolen omfattes også av dette forbudet».

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et objektivt ansvar for foreldrene i å hindre kjønnslemlestelse av egne barn».

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barnevernet alltid vurderer omsorgsovertakelse for jenter utsatt for kjønnslemlestelse».

Forslag nr. 64 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kjønnslemlestelse strafferettslig skal betraktes som grov vold mot barn».

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.18)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25, 35 og 63, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et hurtigspor for behandling av søknader om godkjenning av utdanning fra utlandet».

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne den øvre aldersgrensen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven».

Forslag nr. 63 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at helsepersonell og andre offentlig ansatte skal ha plikt til å varsle politi og barnevern ved mistanke om kjønnslemlestelse».

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 68 og 69, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at påbegynte kvalifiseringsløp kan fullføres innenfor introduksjonsprogrammet, og at regelverket tilpasses slik at nødvendig fleksibilitet med hensyn til lengde ivaretas».

Forslag nr. 69 lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 15 fjerde ledd skal lyde:

Det skal begrunnes i planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede elementer som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltagelse i yrkeslivet. Planen skal angi kommunens og deltagerens gjensidige forpliktelser og deltagerens langsiktige mål».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at NOKUT har hovedansvaret for utvikling av metoder som skal benyttes for kompetansekartlegging av flyktninger, samt ansvar for opplæring av personell som skal gjennomføre kompetansekartleggingen».

Forslag nr. 11 lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 15 fjerde til åttende ledd skal lyde:

Integreringsplanen skal også inneholde deltagerens yrkesmål. Yrkesmålet settes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging og karriereveiledning.

Det skal begrunnes i planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede elementer som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltagelse i yrkeslivet.

Kommunen avgjør innholdet i integreringsplanen dersom det er uenighet mellom kommunen og den enkelte.

Planen skal vurderes jevnlig og ved vesentlig endring i deltagerens livssituasjon.

Deltagere i introduksjonsprogram skal ha én samlet integreringsplan for deltagelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap».

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et prøveprosjekt med fjernundervisning i norsk i det landet det hentes overføringsflyktninger fra».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 71, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene får dekket de ekstra utgifter forslagene til endringer i integreringsloven medfører, inkludert midler til oppgaver som overføres fra IMDI til fylkeskommunene.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 44 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for tettere samarbeid mellom voksenopplæringen og arbeidspraksis, herunder øke bruken av og fjerne hindre for å opprette fagopplæringsmodeller som Helsfyr- og Gloppen-modellen og utvikle dette til å gjelde flere fag».

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak:

A.Lov

om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet.

Loven skal videre legge til rette for at asylsøkere tidlig får kjennskap til norsk språk og samfunnsliv.

§ 2 Definisjoner

I denne loven menes med:

a) asylsøker: en person som søker beskyttelse etter utlendingsloven § 28
b) innvandrer: en person med oppholdstillatelse i Norge etter utlendingsloven

Kapittel 2 Kommunens og fylkeskommunens ansvar etter loven

§ 3 Kommunens ansvar

Kommunen er ansvarlig for tidlig kvalifisering etter kapittel 3, introduksjonsprogram etter kapittel 4 og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter kapittel 6.

Opplæring og tjenester som kommunen yter etter denne loven, skal være forsvarlige.

Kommunens plikter gjelder ikke overfor personer som har avbrutt eller avvist deltagelse i opplæring i mottak, introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Kommunen kan gi andre i oppdrag å utføre kommunens oppgaver etter loven.

§ 4 Fylkeskommunens ansvar

Fylkeskommunen er ansvarlig for det regionale integreringsarbeidet. Fylkeskommunen skal utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere.

Fylkeskommunen skal anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket.

Fylkeskommunen skal sørge for tilbud om karriereveiledning etter § 11 og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for deltagere som går fulltid i videregående opplæring etter § 30.

Departementet kan gi forskrift om fylkeskommunens ansvar for det regionale integreringsarbeidet.

Kapittel 3 Tidlig kvalifisering

§ 5 Plikt til å delta i opplæring i mottak

Asylsøkere som bor i mottak og som er over 18 år, har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Plikten gjelder ikke dersom asylsøkeren

a) får sin søknad behandlet etter hurtigprosedyrer i Utlendingsdirektoratet
b) nektes å få asylsøknaden realitetsbehandlet etter utlendingsloven § 32
c) bor på ankomstsenter eller i transittmottak
d) har fått avslag på søknad om beskyttelse av Utlendingsdirektoratet

Kommunen skal sørge for opplæringen så snart som mulig etter at asylsøkere som omfattes av plikten etter første ledd, er registrert i et mottak i kommunen.

Departementet kan gi forskrift om omfanget av og innholdet i opplæringen.

§ 6 Kompetansekartlegging før bosetting i en kommune

Vertskommuner for mottak skal kartlegge kompetansen til personer som bor i mottak, og som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i § 9.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal kartlegge kompetansen til overføringsflyktninger før innreise til Norge. Med overføringsflyktning menes en person som har fått flyktningstatus, jf. utlendingsloven § 28 første ledd, før innreise til Norge, eller som har fått en innreisetillatelse i påvente av behandling av sin søknad om flyktningstatus.

Kartleggingen skal bidra til bosetting i en kommune med relevant tilbud om arbeid eller utdanning og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Den enkelte har rett og plikt til å gjennomføre kartleggingen.

Kravene til kartleggingen i § 10 andre ledd og forskrift etter § 10 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 7 Andre integreringsfremmende tiltak før bosetting i en kommune

Vertskommuner for mottak kan tilby standardiserte elementer fra introduksjonsprogrammet, jf. § 14 første og andre ledd, og andre integreringsfremmende tiltak til personer som bor i mottak og som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i § 9.

Kapittel 4 Introduksjonsprogrammet

§ 8 Målgruppe for introduksjonsprogrammet

Innvandrere mellom 18 og 55 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 9, og som er bosatt i kommunen etter avtale med integreringsmyndighetene, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende for om personen omfattes av første punktum. Personen må ha bodd i en kommune med en oppholdstillatelse nevnt i § 9 i mindre enn to år når vedtak etter § 12 treffes.

Kravet om å være bosatt etter avtale gjelder ikke personer som har fått oppholdstillatelse som nevnt i § 9 første ledd bokstav f og g.

Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til innvandrere med oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 9 første ledd bokstav f, til innvandrere over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 9 og til innvandrere som nevnt i første ledd som er bosatt uten avtale med kommunen. Den som tilbys program, må ha bodd i en kommune i mindre enn to år når vedtak etter § 12 treffes.

Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av denne bestemmelsen.

§ 9 Oppholdstillatelser som gir rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogrammet

Følgende oppholdstillatelser gir rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram:

a) oppholdstillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28
b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning etter utlendingsloven § 35 tredje ledd
c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd på grunnlag av søknad om beskyttelse
d) begrenset oppholdstillatelse som medlem av barnefamilie etter utlendingsloven § 38 femte ledd bokstav a eller b
e) oppholdstillatelse på grunnlag av kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 34
f) oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 6 som familiemedlem til personer som nevnt i bokstav a til e, forutsatt at referansepersonen har vært bosatt i en kommune i mindre enn fem år før det søkes om familiegjenforening
g) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, andre ledd eller tredje ledd

Personer som har påbegynt et introduksjonsprogram har rett til å fullføre sitt program uavhengig av om oppholdstillatelsen endres eller om de får innvilget statsborgerskap.

§ 10 Kompetansekartlegging etter bosetting i en kommune

Personer som omfattes av § 8 første ledd, har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging etter bosetting i en kommune, med mindre personen har gjennomført kompetansekartlegging etter § 6.

Kompetansekartleggingen skal bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Kartleggingen skal minst omfatte hvilke språkkunnskaper og hvilken utdanning, arbeidserfaring og annen relevant kompetanse personen har.

Kommunen skal sørge for kompetansekartleggingen.

Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som kan kartlegges.

§ 11 Karriereveiledning

Personer som omfattes av § 8 første ledd, har rett og plikt til å gjennomføre karriereveiledning. Karriereveiledningen skal bygge på kompetansekartleggingen etter §§ 6 eller 10, og bør gjennomføres før det fattes vedtak etter § 12.

Karriereveiledningen skal bidra til at den enkelte kan ta informerte valg om arbeid og utdanning og til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov.

Fylkeskommunen skal sørge for karriereveiledningen.

Når karriereveiledningen er gjennomført bør det gis en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte deltager innenfor rammen av §§ 13 og 14.

§ 12 Ansvar for introduksjonsprogrammet

Kommunen skal sørge for introduksjonsprogram etter dette kapittelet.

Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram til innvandrere som omfattes av § 8 første ledd så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller krav om program fremsettes.

Kommunen skal utstede deltagerbevis ved gjennomført eller avbrutt program.

§ 13 Sluttmål og varighet av introduksjonsprogrammet

Kommunen skal sette et sluttmål for den enkeltes deltagelse i introduksjonsprogrammet.

Sluttmålet for deltagere som minimum har utdanning på videregående nivå fra før, skal være at deltageren skal kvalifisere til høyere utdanning eller arbeid. Programmet skal vare mellom tre og seks måneder og kan forlenges med inntil seks måneder.

Sluttmålet for deltagere under 25 år som ikke har minimum utdanning på videregående nivå fra før, skal som hovedregel være fullført videregående opplæring. Programmet skal vare mellom tre måneder og tre år og kan forlenges med inntil ett år. Har deltageren andre sluttmål enn fullført videregående opplæring, skal programmet vare mellom tre måneder og to år og kan forlenges med inntil ett år.

Sluttmålet for øvrige deltagere skal være at den enkelte kommer i arbeid eller fullfører deler av eller hele grunnskolen eller videregående opplæring. Programmet skal vare mellom tre måneder og to år og kan forlenges med inntil ett år. Har deltageren sluttmål om fullført videregående opplæring, skal programmet vare mellom tre måneder og tre år og kan forlenges med inntil ett år.

Introduksjonsprogrammet kan bare forlenges hvis det er grunn til å forvente at deltageren vil oppnå sitt sluttmål med en forlengelse.

Programmet avsluttes ved oppnådd sluttmål eller varighet. Godkjent permisjon legges til programmets varighet. Kommunen bør i samarbeid med andre aktører legge til rette for at deltagere som ikke oppnår sitt sluttmål innenfor programtiden unngår avbrudd i kvalifiseringen.

§ 14 Innholdet i og omfanget av introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde:

a) opplæring i norsk
b) opplæring i samfunnskunnskap
c) kurs i livsmestring, herunder samlivsråd og psykisk helse
d) kjennskap til friluftsliv og frivillighet
e) arbeids- eller utdanningsrettede elementer
f) opplæring om den norske arbeidslivsmodellen og arbeidstakeres rettigheter

Deltagere som har barn under 18 år skal delta på kurs i foreldreveiledning. Det samme gjelder deltagere som får barn i løpet av programmet.

Innholdet for øvrig skal tilpasses den enkeltes behov og det fastsatte sluttmålet etter § 13.

Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på fulltid.

Departementet kan gi forskrift om minstekrav for kurs i livsmestring og foreldreveiledning.

§ 15 Integreringsplan

Kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak etter § 12, utarbeide en integreringsplan.

Planen skal utarbeides sammen med deltageren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging, karriereveiledning og en vurdering av hvilke elementer deltageren kan nyttiggjøre seg. Planen skal bygge videre på elementer deltageren har gjennomført før bosetting i kommunen.

Integreringsplanen skal minst inneholde deltagerens sluttmål og norskmål etter §§ 13 og 31, angivelse av omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, programmets varighet etter § 13, elementene i programmet og klagemuligheter.

Det skal begrunnes i planen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede elementer som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltagelse i yrkeslivet.

Kommunen avgjør innholdet i integreringsplanen dersom det er uenighet mellom kommunen og den enkelte.

Planen skal vurderes jevnlig og ved vesentlig endring i deltagerens livssituasjon.

Deltagere i introduksjonsprogram skal ha én samlet integreringsplan for deltagelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

§ 16 Integreringskontrakt

Kommunen og deltageren skal inngå en integreringskontrakt samtidig som det utarbeides en integreringsplan etter § 15. Kontrakten skal angi kommunens og deltagerens gjensidige forpliktelser og deltagerens langsiktige mål.

Kommunen skal i kontrakten forplikte seg til å tilby introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter kapittel 4 og 6, slik at deltageren kan oppfylle sitt sluttmål og sitt norskmål etter §§ 13 og 31.

Deltageren skal i kontrakten forplikte seg til å følge opp målene og elementene som er fastsatt i integreringsplanen, jf. § 15.

§ 17 Fravær og permisjoner

Deltageren kan søke kommunen om tillatelse til fravær fra introduksjonsprogrammet.

Deltageren kan innvilges permisjon fra introduksjonsprogrammet etter søknad til kommunen.

Departementet kan gi forskrift om fravær og permisjoner fra introduksjonsprogram.

§ 18 Stans av introduksjonsprogrammet

Kommunen kan stanse introduksjonsprogrammet midlertidig eller permanent for en deltager dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Forhold som kan begrunne stans i introduksjonsprogrammet er blant annet omfattende fravær, atferd som kan skade deltagerens eller andres mulighet til å gjennomføre programmet eller alvorlig eller langvarig sykdom.

Kapittel 5 Introduksjonsstønad

§ 19 Rett til introduksjonsstønad

Deltagere i introduksjonsprogram har rett til introduksjonsstønad.

§ 20 Beregning av introduksjonsstønad

Introduksjonsstønaden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Stønaden per måned utgjør 1/12 av stønaden på årsbasis. Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden. Stønaden per time utgjør 1/1 850 av stønaden på årsbasis.

Deltagere under 25 år som ikke bor med foreldre, mottar 2/3 stønad. Deltagere under 25 år som bor med en eller begge foreldrene, mottar 1/3 stønad.

§ 21 Reduksjon i stønad på grunn av fravær

Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende lengden på fraværet, jf. § 20 andre ledd.

§ 22 Samordning med andre offentlige ytelser

Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning deltakeren har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger vedkommende mottar.

Dersom deltakeren mottar overgangsstønad, reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden.

§ 23 Egne midler

Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet eller som følge av formue. Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag.

I den utstrekning lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar, jf. § 20 andre ledd. Stønaden reduseres krone for krone hvis det er til gunst for deltageren.

§ 24 Utbetaling

Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert fremmøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.

§ 25 Trekk i og tilbakebetaling av stønad

Har deltageren fått utbetalt høyere stønad enn det vedkommende har krav på, kan kommunen trekke det overskytende i fremtidig stønad.

Har noen fått utbetalt en ytelse fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan kommunen vedta at stønaden skal betales tilbake.

Får en mottaker av introduksjonsstønad innvilget ytelser som gir grunnlag for trekk i stønaden etter § 22 med tilbakevirkende kraft, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom.

Kapittel 6 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

§ 26 Målgruppe for opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Innvandrere mellom 18 og 67 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 27 har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Innvandrere som har fylt 67 år og har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 27 har rett til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Retten og plikten til opplæring inntrer når oppholdstillatelsen innvilges, eller ved ankomst til Norge for personer som har fått innvilget oppholdstillatelsen før innreise. For personer med oppholdstillatelse nevnt i § 9 første ledd bokstav d inntrer retten og plikten ved førstegangs fornyelse av tillatelsen. For personer med oppholdstillatelse nevnt i § 9 første ledd bokstav e inntrer retten og plikten på tidspunktet personen bosettes etter avtale mellom kommunen og integreringsmyndighetene. I særlige tilfeller kan retten og plikten inntre fra det tidspunktet krav om opplæring settes frem. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som særlige tilfeller.

Innvandrere mellom 18 og 67 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 28 har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Plikten til opplæring inntrer når oppholdstillatelsen innvilges, eller ved ankomst til Norge for personer som har fått innvilget oppholdstillatelse før innreise.

Alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende for om personen omfattes av første eller tredje ledd. Plikten opphører ved fylte 67 år.

Personer som har rett til å fullføre introduksjonsprogrammet etter § 9 andre ledd, har også rett til å fullføre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Kommunen kan tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til andre enn personer nevnt i denne bestemmelsen.

§ 27 Oppholdstillatelser som gir rett og plikt til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Oppholdstillatelser som nevnt i § 9 gir rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det samme gjelder andre oppholdstillatelser som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, med unntak av oppholdstillatelser nevnt i § 28.

§ 28 Oppholdstillatelser som gir plikt til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Følgende oppholdstillatelser gir plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, forutsatt at oppholdstillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse:

a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 23
b) oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 25
c) oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 6 som familiemedlem til personer nevnt i bokstav a og b

§ 29 Fritak fra plikt til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Personer som kan dokumentere et minimum av kunnskaper i norsk eller samisk kan etter søknad fritas fra plikten til å delta i opplæring i norsk. Personer som kan dokumentere et minimum av kunnskaper om det norske samfunnet kan etter søknad fritas fra plikten til å delta i opplæring i samfunnskunnskap.

Det kan gis fritak dersom det foreligger særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker som hindrer deltagelse i opplæringen.

Departementet kan gi forskrift om hvilken dokumentasjon som er nødvendig for å få fritak fra plikt til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

§ 30 Ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som omfattes av § 26 første og tredje ledd, som er folkeregistrert i kommunen. Dette gjelder også for personer i målgruppen som bor midlertidig på asylmottak i kommunen.

Fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som omfattes av § 26 første ledd, som går i videregående opplæring etter opplæringsloven på full tid.

Tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal gis så snart som mulig og senest innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller at krav om deltagelse blir fremsatt. Fylkeskommunens ansvar inntrer ved oppstart i videregående opplæring.

Kommunen kan kreve at personer som omfattes av § 26 tredje og sjuende ledd, betaler for opplæringen.

Kommunen skal utstede deltagerbevis ved gjennomført eller avbrutt opplæring.

Departementet kan gi forskrift om innholdet i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

§ 31 Krav til opplæring i norsk

Deltagere i opplæring i norsk skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for opplæring slik at deltageren oppnår minimumsnivået. Minimumsnivået utgjør deltagerens norskmål.

Departementet kan gi forskrift om veiledende minimumsnivåer i norsk for ulike grupper deltagere.

§ 32 Varighet og omfang av opplæring i norsk

Retten og plikten til opplæring for en deltager med oppholdstillatelse etter § 27 gjelder til deltageren har nådd et minimumsnivå i norsk etter § 31, men likevel ikke lenger enn tre år med tillegg av godkjent permisjon. En deltager som minimum har utdanning på videregående nivå fra før, har ikke rett eller plikt til opplæring i lenger enn 18 måneder med tillegg av godkjent permisjon.

Plikten til opplæring for en deltager med oppholdstillatelse som nevnt i § 28 gjelder til deltakeren har nådd et minimumsnivå i norsk etter § 31 eller til gjennomførte 300 timer norskopplæring.

§ 33 Krav til opplæring i samfunnskunnskap

Opplæring i samfunnskunnskap skal gjennomføres på et språk deltageren forstår. Opplæringen skal gjennomføres innen ett år etter at retten og plikten inntrådte etter § 26 andre ledd eller plikten inntrådte etter § 26 fjerde ledd.

Kravene i første ledd gjelder ikke når fylkeskommunen har ansvar for opplæring i samfunnskunnskap etter § 30 andre ledd.

§ 34 Norskplan

Kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak etter § 30, utarbeide en plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. § 15 gjelder tilsvarende. Kravet om å utarbeide en plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder ikke når fylkeskommunen har ansvar for opplæringen etter § 30 andre ledd.

§ 35 Fravær og permisjoner

Deltageren kan søke kommunen om tillatelse til fravær fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Deltageren kan innvilges permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter søknad til kommunen.

Departementet kan gi forskrift om fravær og permisjoner fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

§ 36 Stans av opplæringen

Kommunen kan stanse opplæringen midlertidig eller permanent for en deltager dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Forhold som kan begrunne stans i opplæringen er blant annet omfattende fravær, atferd som kan skade deltagerens eller andres mulighet til å gjennomføre opplæringen eller alvorlig eller langvarig sykdom.

§ 37 Prøver

Deltagere som er omfattet av § 26 første ledd, har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Plikten gjelder ikke deltagere som har fritak etter § 29.

Avsluttende prøve i samfunnskunnskap skal gjennomføres innen ett år etter at retten og plikten inntrådte etter § 26 andre ledd. Dette gjelder ikke når fylkeskommunen har ansvar for opplæring i samfunnskunnskap etter § 30 andre ledd.

Deltagere kan etter søknad fritas fra plikten i første ledd. § 29 gjelder tilsvarende.

Kommunen skal sørge for at deltagere som har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, får gjennomført prøvene.

Departementet kan gi forskrift om innholdet i og gjennomføringen av prøver i norsk og samfunnskunnskap og om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser om gjennomføringen av prøvene.

Kapittel 7 Forskjellige bestemmelser

§ 38 Forsøk

Departementet kan etter søknad fra kommunen godkjenne unntak fra loven og forskriftene etter loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske, økonomiske eller organisatoriske forsøk. Det kan godkjennes forsøk som innskrenker rettigheter eller utvider plikter etter loven.

Departementet kan gi forskrift om rammene for forsøk og kriterier for godkjenning.

§ 39 Kompetansekrav for lærere

Den som skal undervise i norsk i kommunen etter denne loven skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse.

Departementet kan gi forskrift om innholdet i og overgangsregler til kravet i første ledd.

§ 40 Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Personer som deltar i introduksjonsprogram eller opplæring etter loven, skal i forbindelse med opplærings- og vurderingssituasjoner ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Med opplæringssituasjon menes opplæring etter loven og opplæringslignende tiltak, inkludert praksis og turer. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold.

Kommunen kan midlertidig stanse introduksjonsprogrammet eller opplæringen etter §§ 18 og 36, for personer som tross skriftlig advarsel bruker klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med forbudet i første ledd. Personer som opptrer i strid med forbudet i vurderingssituasjoner, kan bortvises fra prøvelokalet.

Første ledd gjelder tilsvarende for lærere og andre personer som i opplærings- og vurderingssituasjoner bidrar til kommunens oppfyllelse av pliktene i loven. Det samme gjelder personer med liknende roller som arbeider for private aktører som har etablert samarbeid med kommunen om gjennomføring av kommunens plikter etter loven. Dersom en person som nevnt i første eller andre punktum opptrer i strid med forbudet i første ledd, skal personen bes om å fjerne klesplagget som dekker ansiktet. Gjentatte brudd på forbudet kan være grunnlag for oppsigelse.

§ 41 Behandling av personopplysninger

Offentlige organer kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utføre oppgaver i forbindelse med:

a) tiltak for å gi asylsøkere kjennskap til norsk språk og samfunnsliv
b) tiltak for å gi innvandrere kunnskap og ferdigheter for å kunne delta i det norske samfunnslivet
c) gjennomføring av prøver for dokumentasjon av norskkunnskaper og samfunnskunnskap
d) bosetting av innvandrere
e) utbetaling av tilskudd for tiltak som nevnt i bokstav a, b og d

Når det er nødvendig for å utføre oppgaver nevnt i første ledd kan offentlige organer også behandle personopplysninger om personer som har fått innvilget norsk statsborgerskap etter å ha hatt en oppholdstillatelse etter utlendingsloven.

Private som utfører oppgaver nevnt i første ledd for stat, fylkeskommune eller kommune regnes som offentlige organer etter denne paragrafen.

Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger etter denne loven, herunder om krav til behandlingen, bruk av automatiserte avgjørelser, hvilke personopplysninger som kan behandles og reservasjonsadgang for behandling av personopplysninger.

§ 42 Innhenting og utveksling av personopplysninger

Personopplysninger nevnt i § 41 første ledd kan innhentes fra utlendingsmyndighetene og folkeregistermyndigheten uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Når hensynet til barnets beste gjør det nødvendig, kan personopplysninger nevnt i § 41 første ledd innhentes fra den kommunale barnevernstjenesten og krisesentre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

Personopplysninger nevnt i § 41 første ledd kan utveksles mellom offentlige organer som har behov for opplysningene for å utføre oppgaver nevnt i § 41 første ledd, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Unntaket fra taushetsplikten gjelder ikke taushetsplikt etter helsepersonelloven. Dersom det er tilstrekkelig for å oppnå formålet, skal opplysningene kun utleveres i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte.

Private som utfører oppgaver nevnt i § 41 første ledd for stat, fylkeskommune eller kommune regnes som offentlige organer etter denne paragrafen.

Departementet kan gi forskrift om innhenting og utveksling av personopplysninger, herunder innhenting av personopplysninger fra helsepersonell og utlevering av personopplysninger til utlendingsmyndighetene.

§ 43 Personregister og plikt til å registrere opplysninger

Det skal opprettes nasjonale personregistre for formålene nevnt i § 41 første ledd. Utlevering av personopplysninger til organer nevnt i § 41 første ledd kan skje gjennom direkte søketilgang i slike personregistre.

Kommunen har plikt til å registrere personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av loven i personregister nevnt i første ledd. Det samme gjelder fylkeskommunen.

Departementet kan gi forskrift om nasjonale personregistre etter denne paragrafen og om kommunens og fylkeskommunens plikt til å registrere personopplysninger.

§ 44 Pålegg om å utlevere personopplysninger

Når det er nødvendig for å utføre et offentlig organs oppgaver etter loven, kan organet pålegge følgende organer å utlevere personopplysninger om asylsøkere og innvandrere uten hinder av lovbestemt taushetsplikt:

a) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
b) Kompetanse Norge
c) Arbeids- og velferdsetaten
d) Utlendingsdirektoratet
e) Utlendingsnemnda
f) folkeregistermyndigheten
g) kommunene
h) fylkeskommunene

Unntaket fra taushetsplikten gjelder ikke taushetsplikt etter helsepersonelloven.

Departementet kan gi forskrift om adgangen til å pålegge utlevering av personopplysninger etter denne paragrafen.

§ 45 Nasjonalt tolkeregister

For å øke bruken av kvalifisert tolk i offentlig sektor skal det være et register over kvalifiserte tolker (Nasjonalt tolkeregister). Registeret skal forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Direktoratet kan innhente personopplysninger om tolker fra Folkeregisteret og utlendingsmyndighetenes registre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. Direktoratet kan behandle opplysninger om etnisk opprinnelse når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. Personopplysninger fra Nasjonalt tolkeregister som ikke er underlagt taushetsplikt, kan gjøres tilgjengelig for offentligheten.

Departementet kan gi forskrift om formelle krav for oppføring i Nasjonalt tolkregister, hvilke språklige og tolkefaglige ferdigheter som kreves, tolkers opplysningsplikt, krav til forvaltningen av registeret og hvilke opplysninger som kan registreres. Departementet kan også gi forskrift om advarsel og utestengelse fra Nasjonalt tolkeregister.

Kapittel 8 Saksbehandlingsregler

§ 46 Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her.

Som enkeltvedtak etter denne loven regnes avgjørelser om:

a) tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter kapittel 4 til 6
b) fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap og prøver etter §§ 29 og 37
c) utarbeidelse av og vesentlig endring av integrerings- og norskplan etter §§ 15 og 34
d) stans av introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte etter §§ 18 og 36
e) fravær og permisjon
f) forlengelse av introduksjonsprogram
g) trekk i introduksjonsstønaden med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer 1/12 av folketrygdens grunnbeløp
h) tilbakebetaling av stønad på grunn av uriktige opplysninger
i) refusjon i ytelser fra folketrygden
j) oppføring i og utestengelse fra Nasjonalt tolkeregister

Personer som har rett til tjenester etter denne loven regnes ikke som parter i samme sak. Det kan ikke klages over at en annen har fått ytelsen.

Forvaltningsloven §§ 28 til 34 om klage gjelder ikke for vedtak om tildeling av bosettingskommune.

§ 47 Klage

Enkeltvedtak truffet etter loven kan påklages til fylkesmannen. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter § 46 første ledd bokstav j.

Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.

§ 48 Tilsyn

Fylkesmannen kan føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av pliktene etter lovens kapittel 3 til 6 og §§ 39, 40 og 43. Fylkesmannen kan også føre tilsyn med plikten til å ha internkontroll etter kommuneloven § 25-1.

Kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsyn etter første ledd.

§ 49 Opplysningsplikt til barnevernet

Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.

Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold:

a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,
b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,
c) når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,
d) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven, plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernloven § 6-4.

Kapittel 9 Sluttbestemmelser

§ 50 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere.

§ 51 Overgangsregler

Loven gjelder for de som får innvilget oppholdstillatelse etter lovens ikrafttredelse. Departementet kan gi forskrift om overgangsreglene. I forskrift kan det gjøres unntak fra reglene i første punktum.

§ 52 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 3-15 annet ledd bokstav d lyde:

d) introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5.

2. I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen skal § 8 fjerde ledd lyde:

Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for etatens rett og plikt til å gi opplysninger til kommunen til bruk i saker om introduksjonsstønad etter integreringsloven.

3. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 95 tredje ledd annet punktum lyde:

Forvaltningsloven §§ 28 til 34 om klage gjelder ikke for utlendingsmyndighetenes vedtak om bortfall av botilbud.

4. I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning skal § 7-2 første ledd bokstav b lyde:
- b) pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter integreringsloven, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A § 1 første ledd første punktum og forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Formålet med loven er at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet, får varig arbeid og blir økonomisk selvstendige».

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet ble innstillingen bifalt med 61 mot 26 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.45)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A § 6 annet ledd og forslag nr. 67, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 6 annet ledd skal lyde:

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal kartlegge kompetansen til overføringsflyktninger før innreise til Norge. Med overføringsflyktning menes en person som har fått flyktningstatus, jf. utlendingsloven § 28 første ledd, før innreise til Norge, eller som har fått en innreisetillatelse i påvente av behandling av sin søknad om flyktningstatus. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal gjennomføre en første kartlegging av kompetansen til alle personer som oppholder seg på ankomstsentre».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.12)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A § 6 tredje ledd første punktum og forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 6 tredje ledd første punktum skal lyde:

Kartleggingen skal danne grunnlag for bosetting i riktig kommune og legge grunnlaget for en integreringsplan som skal gjøre den enkelte selvforsørget».

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet ble innstillingen bifalt med 60 mot 26 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.36)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A § 7 første ledd og forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 7 første ledd skal lyde:

Vertskommuner for mottak kan tilby standardiserte elementer fra introduksjonsprogrammet, jf. § 14 første og andre ledd, og andre integreringsfremmende tiltak til personer som bor i mottak og som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i § 9. Der det er mulig, skal prosessen med godkjenning av utenlandsk utdanning for personer nevnt i første punktum som har behov for det, igangsettes».

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 7 annet ledd skal lyde:

Overføringsflyktninger har rett til intensivkurs i demokrati, likestilling og norsk arbeidsliv før innreise til Norge».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 50 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.23)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A § 13 annet ledd og forslag nr. 66, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 13 andre ledd skal lyde:

Sluttmålet for deltagere som minimum har utdanning på videregående nivå fra før, skal være at deltageren skal kvalifisere til høyere utdanning eller arbeid. Programmet skal vare mellom tre og tolv måneder og kan forlenges med inntil seks måneder».

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 76 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 65, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 14 første ledd bokstav c skal lyde:

c) kurs i livsmestring og folkehelse»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 76 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.24)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A § 14 første ledd bokstav c og forslag nr. 6, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 14 første ledd bokstav c skal lyde:

c) kurs i livsmestring»

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble forslaget bifalt med 54 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.02)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A § 14 første ledd bokstav d, e og f og forslag nr. 5, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 14 første ledd bokstav d) skal lyde:

d) arbeids- eller utdanningsrettede elementer»

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble forslaget bifalt med 45 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.31)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A § 26 første og femte ledd og forslag nr. 7, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 26 første og femte ledd skal lyde:

Innvandrere mellom 18 og 67 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 27 har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende for om personen omfattes av første eller tredje ledd. Retten og plikten opphører ved fylte 67 år».

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble forslaget bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.59)

Presidenten: Det voteres over A § 40.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 86 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.44)

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A § 48 og forslag nr. 70, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 48 skal lyde:

Fylkesmannen kan føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av pliktene etter lovens kapittel 3 til 6 og §§ 3, 39, 40 og 43. Fylkesmannen kan også føre tilsyn med plikten til å ha internkontroll etter kommuneloven § 25-1. Kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsyn etter første ledd.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble det avgitt 79 stemmer for innstillingen og 7 stemmer for forslaget.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.10)

Ingvild Kjerkol (A) (fra salen): President, jeg stemte feil.

Presidenten: Da blir resultatet at 80 stemte for innstillingen og 6 stemte for forslaget – og dermed er innstillingen bifalt.

Det voteres over resten av A.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen om å øke antall norsktimer i mottak fra 175 timer til 250 timer.

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en stipend- og/eller låneordning, f.eks. gjennom Statens lånekasse for utdanning, for å dekke nødvendige kurs og fagprøver for å oppnå autorisasjon for helsepersonell.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges til rette for at introduksjonsordningen kan kobles opp mot fagopplæringen og voksenopplæringen, slik at videregående fagopplæring kan påbegynnes og fullføres.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å overføre arbeidsgiveransvar for minoritetsrådgivere fra IMDi til fylkeskommunene. Samtidig skal det legges frem en opptrappingsplan over tre år for fylkeskommunenes finansiering av tjenesten.

Stortinget ber regjeringen sørge for at opplæring om den norske arbeidslivsmodellen og arbeidstakeres rettigheter tas inn i opplæringsplanen for norsk og samfunnsfag.

Presidenten: Det voteres over B I, III, IV og V.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.04)

Presidenten: Det voteres over B II.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.26)

Votering i sak nr. 8, debattert 13. oktober 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsborgerloven (krav om ferdigheter i norsk muntlig) (Innst. 390 L (2019–2020), jf. Prop. 98 L (2019–2020))

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 4, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statsborgerskap gitt på falske premisser skal tilbakekalles. Det skal ikke være foreldelsesfrist.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å påse at følgende krav skal være oppfylt for å få norsk statsborgerskap:

ti års botid
bestått språkprøve på minimum C1-nivå
bestått prøve om grunnleggende norske og vestlige verdier
bestått prøve om generelle spørsmål en norsk statsborger bør kunne
plettfri vandel
selvforsørget de siste tre årene»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at søkere må underskrive en erklæring som lover troskap og lojalitet overfor Norge og det norske samfunn for å få statsborgerskap. Erklæringen skal som et minimum inneholde en lovnad om at man vil overholde norsk lovgivning og respektere våre lover, regler og verdier.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i statsborgerloven (krav om ferdigheter i norsk muntlig)

I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:

§ 7 første ledd bokstav f skal lyde:

f) fyller kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve som fastsatt i § 8, og

§ 8 skal lyde:

§ 8. Krav om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve

Søkere mellom 18 og 67 år skal ha oppnådd minimum nivå B1 på muntlig prøve i norsk og ha bestått statsborgerprøve. 18-årsgrensen beregnes ut fra søknadstidspunktet.

Kongen kan gi forskrift om kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve, blant annet om unntak fra kravene.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Endringer i kravet til ferdigheter i norsk muntlig gjelder for søknader om norsk statsborgerskap som fremmes etter lovens ikrafttredelse.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:

§ 7 første ledd bokstav f skal lyde:

f) fyller kravene om norskopplæring fastsatt i § 8

§ 8 skal lyde:

§ 8. Krav om gjennomført norskopplæring

For søkere mellom 18 og 67 år er det et krav at de har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. For søkere mellom 18 og 67 år som er omfattet av rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er det et krav at de har gjennomført den opplæringen de har rett eller plikt til. Søknadstidspunktet er avgjørende for om 18-årsgrensen etter første og annet punktum er oppfylt.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kravet om gjennomført norskopplæring, herunder om unntak, og om kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.»

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.35)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.56)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 13. oktober 2020

Voteringer

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 13. oktober 2020

Innhold og søk

Voteringer