Stortinget - Møte tirsdag den 10. november 2020

Dato: 10.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 60 S (2020–2021), jf. Dokument 8:105 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 11 [16:21:02]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Kjell-Børge Freiberg og Per-Willy Amundsen om innføring av rullerende gjennomsnittlig maksimal tillatt biomasse (MTB), for en mer fleksibel forvaltning av havbruksnæringen (Innst. 60 S (2020–2021), jf. Dokument 8:105 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): I 2013 sendte daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen ut en sak på høring om rullerende MTB. Det var en sak som fort ble avvist da Erna Solberg tok over og ble statsminister. Siden har dette fortsatt å være en svært viktig sak for mange, ikke minst har det vært en viktig sak for de mange mindre oppdrettsaktørene. Under komiteens høring ble det bl.a. pekt på at de minste havbruksselskapene ikke har samme mulighet som de store til å utnytte den tildelte biomassen med produksjon jevnt fordelt gjennom året, noe som bl.a. handler om at de større selskapene har flere lokaliteter som er spredd geografisk, og som gir en større mulighet til fleksibilitet i driften.

Under næringskomiteens høring ble det også gitt stor støtte fra mange aktører til et forslag om rullerende MTB. Det ble bl.a. vist til at det vil sikre likere konkurransevilkår, og ikke minst kan det bidra til å øke bearbeidingen av fisk, noe som er svært viktig å få til også for Arbeiderpartiet.

Det ligger to forslag på bordet i dag. Arbeiderpartiet er en del av et flertallsforslag – det er jeg veldig fornøyd med – som ber regjeringen om å utrede en ordning med rullerende MTB. Man sier også at saken må legges fram sånn at vi får behandlet den før vårsesjonen er over. Målet med det er selvsagt å få til en prøveordning som skal bidra til å øke både bearbeidingen og verdiskapingen.

Det er heldigvis stor enighet i denne saken blant partiene på Stortinget. Det er bra. Samtidig er det viktig å gå riktig fram. Det er viktig å sikre at ordningen blir bærekraftig, at den bidrar til bærekraftig vekst, og flertallet i saken er opptatt av at det må være et tydelig regelverk ut fra miljøkriterier definerer ordningen. Derfor går vi for en prøveordning som må evalueres før ordningen eventuelt kan bli permanent.

Arbeiderpartiet er svært opptatt av å bidra til at det skapes flere arbeidsplasser i sjømatindustrien – bidra til å øke verdiskapingen i mange kystsamfunn langs hele kysten. Skal vi få det til, er vi, som vi også sa i forrige sak, avhengig av helårig produksjon, og vi er også avhengig av å ha med de mindre havbruksaktørene.

Arbeiderpartiets tidligere ordfører i Hadsel, Siv Dagny Aasvik, har i mange år vært en forkjemper for den ordningen som vi i dag behandler. Det tror jeg spesielt de som er fra Vesterålen, vet veldig godt. Det er fint å kunne vedta politikk i Stortinget som er presset på av lokalsamfunn, lokale politikere og næringer.

Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Selvsagt er det 1–0 og litt irriterende at Fremskrittspartiet klarte å løfte fram saken før Arbeiderpartiet gjorde det, men vi har uansett fått et viktig flertall i saken i dag. Med det anbefaler jeg innstillingen.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) []: La meg starte med å si at jeg synes dette representantforslaget er et knakende godt formulert forslag. Men hva er dette for noe? Hva handler rullerende maksimal tillatt biomasse egentlig om? For meg handler dette om mennesker, om arbeidsfolk som har valgt å jobbe i havbruksnæringen, og som på grunnlag av dagens reguleringer opplever eksempelvis å bli permittert på nyåret, på vinteren. Man blir permittert fordi man mangler råstoff – for den fisken man kunne ha slaktet når man står i kø på Nav-kontoret for å ordne permitteringen, har blitt slaktet tidligere på året, nettopp for ikke å overskride det maksimalt tillatte biomassetaket den enkelte oppdretter har.

Jeg oppfatter at det er et felles politisk mål i denne salen, uavhengig av parti, å legge til rette for flest mulig helårige arbeidsplasser. Det er akkurat det dette representantforslaget handler om. Jeg mener at det er fullt mulig, innenfor hensynet til bærekraft og miljø, å få dette til.

Hvor mye laks man skal ha i sjøen til enhver tid, er ikke en ny debatt. Rullerende MTB har vært diskutert stort sett de siste 20 årene. Det har blitt utredet, og det har vært forsøksordninger. Nettopp ut fra dette mener jeg at vi har kunnskap nok som gjør at vi ikke kan si nei til rullerende MTB – om vi er opptatt av dem dette egentlig handler om, arbeidsfolk som ikke får tatt del i det å ha en helårig arbeidsplass uten permitteringer deler av året.

Derfor er jeg glad og litt skuffet i dag. Jeg er glad for at det synes som at det er et bredt flertall for en ordning med rullerende MTB i salen. Så er jeg litt skuffet over at vi skal utrede det jeg mener allerede er utredet godt fra før.

La meg slå fast: Vi har tillit til fiskeriministeren. Derfor har vi det forslaget vi har i denne saken. Men vi kommer subsidiært til å støtte det forslaget som er fremmet av flertallet i komiteen.

Presidenten: Da har representanten Kjell-Børge Freiberg tatt opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Denne saka handlar om at ein skal gjera det enklare for dei mindre oppdrettarane òg å ha den fleksibiliteten som større oppdrettarar har. For Senterpartiet er det viktig å ha eit mangfald av aktørar innanfor oppdrettsnæringa. Dermed støttar me òg denne utgreiinga her, og at ein kjem i gang med ei prøveordning.

Det er viktig å seia at målet skal vera nettopp å gje dei mindre oppdrettarane auka fleksibilitet og ein jamnare tilgang på råstoff. Det skal ikkje vera eit verkemiddel for samla auka produksjon. Difor er eg glad for at me har fått eit så breitt fleirtal som det som ligg bak dette.

Eg registrerer at saksordføraren er veldig fornøgd med at Arbeidarpartiets tidlegare ordførar i Hadsel, Siv Dagny Aasvik, har jobba med og vore engasjert i denne saka. Eg vil òg tru at tidlegare Framstegsparti-ordførar i Hadsel, Kjell-Børge Freiberg, har engasjert seg i denne saka. Eg registrerer at me får gjort eit vedtak i denne saka i 2020, og då med ein ordførar frå Senterpartiet i Hadsel. Det gleder meg, og det er eit viktig signal for alle kystsamfunn som vil ha gjort noko.

André N. Skjelstad (V) []: Det var for så vidt interessant å høre om ordførerkabalen de siste 30 årene i Hadsel. Så får en tro det blir litt utvikling i det etter hvert også, at det ikke står fast på det som er der.

Uansett: Fiskeri og oppdrett er en viktig del av framtiden på kysten. I fjor eksporterte vi for godt og vel 100 mrd. kr, så det er en bred enighet også på Stortinget om å legge til rette for forutsigbar, miljøvennlig og bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Fisken er viktig i et folkehelseperspektiv. Fisken er med sine proteiner, vitaminer og omega-3 et godt valg for helsen ved matbordet. Fisken er viktig i et klimaperspektiv, fordi det slippes ut lite klimagasser per fiskemåltid, og fisken er viktig i et næringsperspektiv.

Store deler av bosettingen langs kysten i Norge er bygd opp som følge av at vi har fisken. Det er også en av våre viktigste eksportnæringer både nå og i framtiden. Kystfisket og havfisket har hatt stor betydning, det skal vi også bygge videre på, og der er oppdrettsnæringen veldig viktig. Dessverre er det også noen skyer over dette, for det kan ha noen miljøkonsekvenser. Venstre har over lang tid vært påpasselig og påpekt at oppdrettsnæringen også må ta sitt ansvar når det gjelder null lus, null rømming og omlegging av fiskefôret fra importert soya til nytt bærekraftig fiskefôr. Dette er viktige premisser for vekst i bransjen.

Miljøkravene for videre vekst er også en viktig premiss når vi i dag er med på å bestille en utredning fra regjeringen om innføring av rullerende MTB, maksimal tillatt biomasse, i oppdrettsnæringen. Det er viktig for meg å understreke at en eventuell prøveordning ikke vil gi selskapene tillatelse til å øke biomassen som de har i merdene per i dag, men heller at det ses under ett. Dette vil ikke minst gi en økt fleksibilitet for å tilpasse seg markedet, produksjonen og markedsbetingelsene.

Det er ikke til å komme fra at dette også vil være viktig nettopp for mangfoldet, som flere har påpekt i saken. Dette vil være viktig ikke minst for de mindre selskapene, der en har en større fleksibilitet og en større mulighet til å tilpasse seg med lokaliteter. Dette er en god sak når vi også tar høyde for det jeg sa når det gjelder å få på plass null lus, null rømming osv. Jeg tror dette vil bli bra. Det vil også bekrefte at vi har et stort mangfold i næringen framover.

Jeg ser fram til at vi får effektuert saken etter hvert.

Steinar Reiten (KrF) []: Havbruksnæringen har etter hvert utviklet seg til å bli en av våre viktigste eksportnæringer. Vekstpotensialet for denne viktige distriktsnæringen er stort, men både politisk og hos aktørene i næringen er det enighet om at videre vekst i volum og dermed økt verdiskaping må være miljømessig bærekraftig.

Både lakselus, sykdommer og rømming representerer utfordringer som gjør at det bare har vært en beskjeden vekst i det samlede produksjonsvolumet de seneste årene. Den økte eksportverdien kan først og fremst tilskrives gunstig prisutvikling i verdensmarkedet og en svak norsk krone.

En annen utfordring for havbruksselskapene, og særlig de mindre aktørene, er å få en jevnest mulig produksjon gjennom året. Her setter maksimalt tillatt biomasse i dag et absolutt tak for selskapene, som ikke på noe tidspunkt kan overskrides.

Jeg vil gi Fremskrittspartiet honnør for at de med det representantforslaget vi nå behandler, har skapt bevegelse i arbeidet med å finne en løsning på dette problemet. Gjennom god dialog mellom regjeringspartiene og opposisjonen vil det nå bli gjort vedtak om å be regjeringen om å utrede en ordning med rullerende MTB og legge fram en sak for Stortinget som kan behandles i løpet av vårsesjonen 2021.

Forsøket med variabel MTB etter den såkalte Bremnes-modellen ble avsluttet i 2019, uten at en evaluering så langt er foretatt. Det vil være naturlig at en slik evaluering inngår i det utredningsarbeidet som Stortinget nå ber om.

Jeg vil i den forbindelse også benytte anledningen til å takke saksordfører Cecilie Myrseth for et konstruktiv samarbeid som ledet fram til et bredt forlik i denne saken.

Under høringen som ble gjennomført i forbindelse med næringskomiteens behandling av denne saken, påpekte samtlige høringsinstanser at en form for variabel eller rullerende MTB vil gi den enkelte oppdretter, og særlig de mindre selskapene, økt fleksibilitet med tanke på å planlegge egen produksjon. Det gjelder f.eks. jevnere leveranse til slakteri og videreforedlingsanlegg og bedre tilpassing til etterspørselen i markedet gjennom året.

Flertallet i komiteen har valgt å tillegge disse samstemte vurderingene stor vekt når det blir foreslått å be regjeringen om å utrede dette og legge fram en sak for Stortinget. Flertallet har likevel merket seg at det også var enighet blant høringsinstansene om at en innføring av rullerende MTB uten noe tilhørende regelverk for hvilke måneder som kan ha opptrekk utover tildelt MTB, vil kunne medføre økt miljøbelastning gjennom året. Det skyldes at selskapene da vil øke biomassen utover MTB-grensen når sjøtemperaturen er høy på ettersommeren og tidlig på høsten, når tilveksten på fisken er best. Høy sjøtemperatur og den gunstige livssyklusen til lakselus gjør at det samlede lusepåslaget gjennom året i så fall vil øke.

Derfor er forslagsstillerne og flertallet i komiteen enige om at innføring av en ordning med rullerende MTB må skje innenfor gjeldende rammebetingelser knyttet til miljø og dyrevelferd. Det kommer tydelig til uttrykk i komitémerknaden som en forutsetning for det utredningsarbeidet som Stortinget nå legger i bestilling.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg vil begynne med å si at regjeringen har store ambisjoner for norsk laks- og ørretoppdrett. Derfor ønsker vi at næringen skal ha forutsigbare og gode rammebetingelser som legger til rette for vekst og videre utvikling innenfor miljømessig bærekraftige rammer. Slik sett er det også meget positivt med bred enighet i Stortinget i denne saken. Jeg får også gjenta rosen til forslagsstillerne som har fått dette opp på dagsordenen.

Uavhengig av hvordan et tillatelsessystem innrettes, er det mange viktige hensyn som skal ivaretas, som miljø, fiskehelse, fiskevelferd, kontrollhensyn, driftseffektivitet og andre næringshensyn. Forslaget som flertallet i næringskomiteen ber om blir utredet, vil kunne gi virksomheter positive effekter i form av større muligheter til å utnytte den gode vekstperioden på høsten til å produsere fisk. Samtidig viser den kunnskapen vi har så langt, at MTB-ordninger som innebærer økt stående biomasse, vil kunne ha negative miljøeffekter og negative konsekvenser for fiskehelsa og fiskevelferden. Dette må det også tas hensyn til. Basert på den kunnskapen vi nå har, mener jeg derfor at det er både riktig og fornuftig at næringskomiteen har bedt om at en prøveordning utredes før den eventuelt innføres.

Det er også nytt i saken at næringen kommer med veldig klare, entydige signaler, i motsetning til tidligere, hvor man ikke har vært helt enig om dette med rullerende MTB. Komiteen har lyttet til Sjømat Norge og sjømatbedriftene og også hensyntatt at de minste oppdretterne spesielt har sterke ønsker om akkurat dette.

Så er det også en enstemmig intensjon, slik som jeg kan lese merknadene, at man legger til grunn at miljø og bærekraft er en bunnplanke for videre utvikling. Det er også veldig viktig.

Det er mange muligheter for videre vekst innenfor norsk havbruksnæring. Bærekraft og kunnskap må være en bunnplanke for en videre vekst. Så må det utvikles nytt fiskefôr og tilstrekkelig fiskefôr for å kunne ta høyde for en framtidig vekst i oppdrett. Ny kunnskap innenfor teknologiutvikling vil nok også gi nye muligheter, kanskje også arealmessig, og vi ser nå en utvikling både på land, kystnært og offshore når det gjelder utviklingen av havbruksnæringen. Sist, men ikke minst må vi kontinuerlig jobbe for at norsk havbruksnæring og for så vidt også norsk fiskerinæring skal ha gode markedsadganger til lavest mulig tollsatser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Nå er vi kommet et stykke på vei i denne saken, og bra er det. Men det har jo også, som det har vært nevnt av flere på talerstolen her, vært gjort et stykke arbeid tidligere, bl.a. mellom 2016 og 2019, hvor det har vært en prøveordning. Målet med det var jo også at den skulle evalueres. Spørsmålet til fiskeriministeren er: Hvorfor er den ikke evaluert?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Det har jeg ikke noe godt svar på. Det er vi ikke ferdige med, så derfor kan det også inkluderes i det utredningsarbeidet som skal gjøres på bakgrunn av det vedtaket som Stortinget fatter nå. Jeg tror at kunnskap og vitenskap også må ligge i bunnen for de beslutningene vi skal ta, så det blir en naturlig del av utredningen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om replikk, og flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Dermed er dagens kart ferdigdebattert.

Er det noen som forlanger ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Votering, se torsdag 12. november
Forrige kapittel
Neste kapittel