Stortinget - Møte torsdag den 12. november 2020

Dato: 12.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 58 S (2020–2021), jf. Dokument 8:97 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:10:58]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tuva Moflag, Ingvild Kjerkol, Tellef Inge Mørland, Tore Hagebakken, Hege Haukeland Liadal, Nina Sandberg og Øystein Langholm Hansen om digitaliseringsløft for å hindre utenforskap (Innst. 58 S (2020–2021), jf. Dokument 8:97 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): Ny teknologi gir oss utallige muligheter. Vi kan få bedre behandling, mer tilpasset hjelp og få helsetjenester med et tastetrykk fra sofaen. Vi kan bo hjemme lenger og klare oss mer selv. Med mer digital hjemmeoppfølging kan også helsepersonell bruke mer av tiden sin på å hjelpe pasienter, på en måte som pasientene også er godt fornøyd med. Derfor trenger vi også at det legges til rette for å ta i bruk mer velferdsteknologi og mer teknologi i helsetjenesten i årene som kommer.

Når vi skal ta i bruk ny teknologi, må vi ha folk med oss. Da kan vi ikke miste noen på veien. Eldre trenger kanskje mer hjelp til å mestre digitale løsninger enn de som har vokst opp med iPad fra de var små. Vi må også gjøre mer for at folk ikke skal falle fra.

Det er også bakgrunnen for representantforslaget som vi behandler her i dag, som har gode intensjoner. Det fremmes i innstillingen åtte ulike forslag, som jeg forutsetter at de enkelte partiene selv redegjør for.

Det jeg kort kan si, er at det mange av forslagene har til felles, er at det er tiltak som regjeringen allerede er godt i gang med. Helsefrivilligheten styrkes allerede. Det er viktig for at flere skal mestre digitale hjelpemidler. Det sørges også for at mennesker som mangler grunnleggende digitale ferdigheter, skal få muligheten til å få digital opplæring som arbeidsmarkedstiltak. Mer velferdsteknologi rulles ut. Velferdsteknologiprogrammet har bl.a. vært viktig, og det fortsetter også neste år.

Noe av det viktigste vi likevel kan gjøre for at det blir tatt i bruk mer velferdsteknologi, er at kommunene sørger for å ta et større ansvar for å rulle ut mer av det.

For å sikre god helsehjelp ved hjelp av ny teknologi må befolkningen også ha god helsekompetanse. Det er derfor regjeringen har lagt fram en egen strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen.

Det er også sånn at når vi skal ta i bruk ny teknologi, trenger vi et godt nett. Det har vi heldigvis i Norge. Nesten alle husstander i Norge har et grunnleggende bredbåndstilbud. Regjeringen har som mål at 90 pst. av befolkningen skal ha høyhastighetsbredbånd før utgangen av året og er godt i rute med å nå det målet. Forslaget fra Arbeiderpartiet om at regjeringen skal sette seg et mål om at alle landets husstander skal ha tilfredsstillende bredbåndskapasitet, er da altså å slå inn åpne dører.

Jeg synes det er veldig mange gode intensjoner i forslaget. Jeg deler absolutt at vi skal begrense digitalt utenforskap, men forslagene er allerede godt ivaretatt og bærer heller preg av at det er lite nytenkning i Arbeiderpartiet. De ser nærmest ut til heller å være en blåkopi av den politikken som allerede er satt i gang.

Tuva Moflag (A) []: Dette representantforslaget skrev vi etter at Norge hadde vært stengt ned i ukesvis. Smittetallene var på vei nedover, og vi sto foran en rekke lempinger på tiltakene. Vi hadde nettopp kjent isolasjonen på kroppen. Mange ble hardt rammet av at verden ble digitalisert nærmest over natten. Vi har alle opplevd lettelsene i tiltak gjennom sommeren, men jeg hører fortsatt om arbeidstakere som har vært på hjemmekontor siden mars. For mange begynner det nok å røyne på. Selv må jeg innrømme at det føles godt at jeg må møte her noen av dagene, selv om jeg også sitter mye hjemme nå som vi voterer med bare halvparten av representantene til stede.

Nå har områdene med smitte vedtatt sosial nedstenging. Vi har fått beskjed om å holde oss mest mulig hjemme. Flere møter avholdes igjen på ulike digitale plattformer. Flere drar kanskje i gang digital fredagspils igjen eller andre sosiale tiltak der vi er sammen hver for oss.

Men hva med dem som ikke er en del av det digitale fellesskapet? Hvordan skal vi inkludere og ta vare på dem? For et par år siden skrev Aftenposten om den tidligere hjelpepleieren Eva Nordlie, som nå er pensjonist. Eva er en av de over 400 000 som er rammet av et digitalt utenforskap. Det er en tyngre hverdag enn det mange i den yngre generasjonen kanskje er klar over, sa hun den gangen.

Det er for sånne som Eva at vi har fremmet dette representantforslaget – for å jobbe mot digitalt utenforskap, for å hindre at fysisk isolasjon også betyr sosial isolasjon, for å forhindre ensomhet, som Arbeiderpartiet har jobbet aktivt med i denne stortingsperioden og fått gjennomslag for at skal være en del av kommunenes folkehelsearbeid.

Pensjonistforbundet peker på at digitalt utenforskap får store konsekvenser når stadig flere offentlige tjenester blir digitale. Digital opplæring er viktig for at alle skal ha muligheten til å følge med i samfunnet. Koronakrisen har aktualisert behovet for et taktskifte i bredbåndsutbyggingen ytterligere. Staten må ta ansvar for å legge til rette for bredbåndsutbygging i områder som ikke har potensial for bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

Våre forslag handler om infrastruktur som bredbånd og digitale verktøy i eldreomsorgen. Det handler om digital kommunikasjon mellom pasient og helsetjeneste. Og det handler ikke minst om opplæring og frivillige aktørers rolle i denne opplæringen, men også i å skape de sosiale arenaene mange nå ikke får deltatt i.

Til slutt: Det er vel heller sånn at Høyre kanskje har latt seg inspirere av dette representantforslaget, for mer penger til digital opplæring kom i revidert nasjonalbudsjett. Det samme gjorde en ordning for helsefrivillighet, som vi fremmet i dette representantforslaget.

Med det tar jeg opp forslagene fra Arbeiderpartiet og forslagene som Arbeiderpartiet står sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Det har vært en rivende utvikling innen digital kommunikasjon og digitalisering generelt. Dette gir oss stadig nye muligheter, men det er også krevende å henge med. Koronapandemien har tvunget, i positiv forstand, frem ny kunnskap for noen og hver. De mest brukte setningene de siste månedene tror jeg må være: Hører dere meg? Du må skru på mikrofonen din. Eller: Kan den som pusser tenner nå, mute mikrofonen sin?

De som ønsker å delta i samfunnet, er faktisk avhengig av å henge med i utviklingen. Det byr åpenbart på utfordringer. Mine barn kan knapt forstå hvordan det var mulig å leve uten den digitale verdenen som vi kjenner nå, men som ikke fantes da jeg var barn.

Da mitt barnebarn, bare tre år gammel, sukket oppgitt da jeg prøvde å finne frem riktig eventyr på iPad-en, og overtok styringen, tenker jeg at neste generasjon vil klare seg godt. Og heldigvis har mange av de eldre, som ikke har fått digitaliseringen inn med morsmelken, egne barn og ikke minst barnebarn til å lære dem. Det er også grunn til å legge til at det gjennom flere år er utdelt tilskudd til frivillige organisasjoner som driver slik opplæring.

Jeg har nå ganske mange år bak meg i dette hus, og jeg opplever at alle partier har vært opptatt av disse spørsmålene, og at det er gjort mye for å ta tak i utfordringene som enkelte møter.

Befolkningens behov for datahastighet og tilgjengelighet har vært økende. Nær hundre prosent av husstandene har et grunnleggende bredbåndstilbud, og 86 pst. av husstandene har per juli 2019 tilbud om høyhastighetsbredbånd. Vi krever stadig mer, og jeg merker selv hvor utrolig frustrerende det er når ting ikke funker som det skal.

Gjennom Omsorgsplan 2020 er det lagt til rette for å bistå 32 kommuner med midler til utvikling av velferdsteknologi. Velferdsteknologi gir enorme muligheter som kan gjøre livet både bedre og tryggere.

Kreftforeningen peker imidlertid på at det er en utfordring at mange digitale løsninger ikke er kjent blant brukerne. Her har kommunene en jobb å gjøre. De har selv en egeninteresse av å gjøre løsningene kjent, og jeg oppfordrer kommunene til å ha et fokus på dette.

Frivillige organisasjoner gjør også en viktig innsats for å begrense ensomhet og bidra til innovasjon og opplæring i digitale verktøy. Fremskrittspartiet fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett inn en bevilgning på 400 mill. kr for å forebygge ensomhet og passivitet blant eldre. Flere organisasjoner og kommuner har i den forbindelse søkt om tilskudd knyttet til digitale verktøy.

Det er mange gode intensjoner i disse forslagene, faktisk så gode at dette er arbeid som allerede er påbegynt for flere år siden, og som har blitt forsterket år for år.

Kjersti Toppe (Sp) []: Arbeidarpartiet har fremja fleire forslag om eit digitaliseringsløft for å hindra utanforskap. Det er forslag om utrulling av velferdsteknologi i kommunane, om å intensivera arbeidet med digital kommunikasjon mellom pasient og helseteneste, setja i gang opplæringsprogram for digital kompetanseheving for eldre og andre og forslag om ei tilskotsordning for å sikra digital omstilling av helsefrivilligheita. I tillegg er det forslag om at alle landets husstandar og bedrifter skal ha tilfredsstillande breibandkapasitet.

Senterpartiet meiner at forslaget frå Arbeidarpartiet om å sikra tilfredsstillande breibandkapasitet er for vagt. Her må vi setja klare krav til kva vi meiner med tilfredsstillande breibandkapasitet, slik vi har gjort i forslaget som vi fremjar, og at det skal skje gjennom at staten aukar sine løyvingar til breibandutbygging og innfører offentleg leveringsplikt i område der det ikkje er grunnlag for kommersiell utbygging.

Senterpartiet er ikkje einig i at Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal avsluttast. Vi meiner at dei fleste av forslaga frå Arbeidarpartiet høyrer heime i eit nytt velferdsteknologiprogram. Vi fremjar difor følgjande forslag saman med Arbeidarpartiet og SV:

«Stortinget ber regjeringa vidareføre Nasjonalt velferdsteknologiprogram med mål om at velferdsteknologi skal bli ein integrert del av helse- og omsorgstenestene innan 2025, og legge ein slik plan fram for Stortinget. Programmet må omfatte tilskotsordningar og tiltak for at velferdsteknologi kan rullast ut i alle kommunar, auka digital kommunikasjon mellom pasient og helseteneste, involvere frivilligheit og ideelle organisasjonar og tiltak for styrkt digital kompetanse i befolkninga og hindre digitalt klasseskilje.»

Nasjonalt velferdsteknologiprogram er eit samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet og skal leggja til rette for at fleire kommunar tar i bruk velferdsteknologi. Målet for programmet var at velferdsteknologi skulle vera ein integrert del av helse- og omsorgstenestene innan 2020. Programmet var vedtatt oppretta av den raud-grøne regjeringa i stortingsmeldinga Morgendagens omsorg. Etter planen skulle altså programmet avsluttast i 2020, men regjeringa skriv i statsbudsjettet at tiltaka skal forlengjast ut 2021, og så skal vi venta på ei evaluering.

Vi meiner at ein treng ikkje venta på ei evaluering for å slå fast at dette programmet må vidareførast. For er det ein ting som er sikkert, er det at målet om at velferdsteknologi skulle vera ein integrert del av helse- og omsorgstenestene i 2020, ikkje er nådd. Vi meiner difor at programmet må vidareførast og følgjast opp med konkrete og tydelege satsingar.

Eg vil også opplysa om at etter ei nærmare vurdering kjem Senterpartiet til å stemma for forslag nr. 3 om å gi permitterte arbeidstakarar med behov tilgang til kurs og relevant digital opplæring.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tydeliggjort Senterpartiets posisjoner.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreslår et nasjonalt velferdsteknologiprogram for at vi kan bruke mer av kunnskapen vi har for å hjelpe folk. SV fremmer dette forslaget for å se på helheten og for å involvere dem som bruker digitale verktøy. SV stemmer sekundært for de andre forslagene fra Arbeiderpartiet. Vi fremmer ikke disse sakene, siden vi mener disse forslagene bør være i en helhetlig plan for at de som bruker disse løsningene, skal få mer medvirkning.

For SV, og meg selv, er det også viktig at digitale verktøy ikke skal brukes i stedet for fysiske sosiale møter. I koronatiden tror jeg at alle føler at digitale verktøy er en bonus, men vi trenger fysisk kontakt. Ikke alle vil, eller kan, bruke f.eks. Zoom eller Teams. Mange eldre har ikke brukt disse verktøyene, og vi bør ikke bruke disse løsningene for å fjerne fysisk kontakt. Vi trenger at folk kommer og møter ansikt til ansikt – når det er mulig.

Jeg er besøksvenn i Røde Kors. Det er veldig bra for personen jeg møter – og for meg selv. Mange eldre på sykehjem, og de som bor hjemme, kan få hjelp med disse digitale løsningene, men for SV er det enda viktigere å ansette flere folk i eldreomsorgen med hele, faste stillinger.

Jeg fremmer alle forslagene SV er med på, og varsler samtidig at vi vil stemme sekundært for de andre forslagene, som SV ikke fremmer.

Presidenten: Da har representanten Nicholas Wilkinson fremmet de forslagene han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen er opptatt av å hindre digitalt utenforskap. Flere og bedre digitale løsninger skal bidra til å gjøre helse- og velferdstjenestene bedre og mer tilgjengelig for innbyggerne. Regjeringen prioriterer digitalisering høyt, og jeg mener at representantenes forslag er godt ivaretatt gjennom satsinger på bredbåndsutbygging, utvikling og spredning av digitale tjenester i helse- og omsorgstjenesten og kompetanse- og opplæringstiltak. Tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner bidrar til økt digitalisering av det frivillige arbeidet.

Det er et mål at 90 pst. av befolkningen skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2020. Vi ligger godt an til å nå dette målet. Tilbyderne bygger ut for fullt. Vår rolle er å skape gode rammevilkår slik at kommersielle aktører fortsetter å investere i alle deler av landet.

Men dette er ikke tilstrekkelig for å forebygge digitalt utenforskap. Vi må gjøre løsningene bedre kjent for brukerne, og vi må sørge for digital kompetanseheving. Brukerne må settes i stand til å ta løsningene i bruk. Regjeringen har som mål at alle som ønsker det, skal få et tilbud om opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter. Folkebibliotek, frivilligsentraler, pensjonistforbund og lokale seniorklubber gjør en betydelig innsats med å tilby opplæring. Innsatsen fra frivillige, private og offentlige virksomheter har bidratt til at den eldre delen av befolkningen stadig får bedre digital kompetanse.

Vi samarbeider med KS og Kompetanse Norge for å hjelpe kommunene med å etablere Digihjelpen for innbyggere som har liten eller ingen grunnleggende digital kompetanse. Nettstedet digidel.no er etablert for å dele opplæringsressurser. Senter for et aldersvennlig Norge, Eldreombudet og Rådet for et aldersvennlig Norge er viktige pådrivere for å løse utfordringer som eldre møter på digitaliseringsområdet. Under koronapandemien er det åpnet for at arbeidsledige og permitterte kan ta utdanning uten at dagpengene blir redusert. Nav kan tilby opplæring som arbeidsmarkedstiltak.

Digitale løsninger er viktige virkemidler for å realisere pasientens helsetjeneste, og digitalisering og velferdsteknologi gir mange mennesker muligheter for et bedre og enklere liv. Det er bakgrunnen for at vi har foreslått at Velferdsteknologiprogrammet videreføres ut 2021. Vi skal samtidig vurdere hvordan arbeidet med velferdsteknologi bør tas videre de neste årene. Målet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av helse- og omsorgstjenesten. Det kan bidra til at eldre kan bo hjemme lenger og oppleve trygghet og livskvalitet. Samtidig gir det store muligheter for å bedre utnyttelsen av de samlede ressursene vi har i omsorgssektoren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, vet vi ganske mye om at det er mange som er rammet av et digitalt utenforskap. Vi har ulike anslag på hvor mange det er, men artikkelen i Aftenposten som jeg refererte til, har tallet 400 000. Mitt spørsmål til helseministeren er: Vet vi noe om hvordan disse har hatt det gjennom pandemien, og hvordan har regjeringen og helsetjenestene jobbet for å nå denne gruppen? De av oss som er digitale, som har hatt andre arenaer, har kanskje hatt det litt annerledes, hatt andre muligheter til både å fortelle om hvordan vi har det, og også til å sosialisere med andre. Så vet vi egentlig noe om hvordan det går med alle disse som ikke har vært på de arenaene som vi har vært på nå de siste månedene?

Statsråd Bent Høie []: Vi har ikke noe konkret kunnskap om dette basert på en indikator om at en mangler digital kompetanse. Men vi har vært opptatt av at en f.eks. fra helse- og omsorgstjenestens side, da en gikk over til at veldig mange av tilbudene ble digitale, fortsatt var åpne for at noen måtte komme til legekontorene, og en gjorde konkrete vurderinger av den typen. Det at flere var hjemme og fikk tjenestene digitalt, gjorde det også tryggere for dem som ikke kunne eller ikke hadde lyst til å bruke de digitale tjenestene, å komme til helsetjenesten. Det vi har gjort, er å mobilisere frivillig sektor, som også representanten Moflag var inne på i sitt innlegg, for å øke den digitale kompetansen i denne situasjonen og ta i bruk digitale verktøy, og det er gledelig å se i hvor stort omfang en har fått til det.

Tuva Moflag (A) []: En annen dimensjon knyttet til smitteverntiltak og hvor fort ting skjer nå: Nå er det jo sånn at det kan være endringer i regelverk fra den ene dagen til den andre, og uka etter kan det komme nye tiltak igjen. Jeg har fulgt med i kommentarfelt der jeg bor, og det er mye god digital kommunikasjon som blir brukt nå, man får kanskje en SMS med en lenke – her er de oppdaterte smitteverntiltakene. Regjeringen har også i sitt budsjett lagt vekt på dette med kommunikasjonstiltak, bedt om at kommunene har mange kommunikasjonsfolk tilgjengelig. Men hvordan når vi dem som ikke er digitale når det gjelder informasjon om oppdaterte smitteverntiltak? Har man noen ekstra innsats for dem som ikke kan følge med 24/7 på hvordan reglene utvikler seg?

Statsråd Bent Høie []: Vi prøver å nå dem på mange måter. Det som når bredest ut, er det vi gjør gjennom media, med de nasjonale pressekonferansene, men også de lokale pressekonferansene. Jeg synes ordførerne er veldig flinke til å være tilgjengelige, og jeg synes også at mediene er veldig flinke til å formidle også ren faktainformasjon i denne situasjonen. Jeg tror at en del av dem som mangler digital kompetanse, foretrekker å få informasjonen på radio, tv og i papiraviser, og der vil det også være mye informasjon.

Så gir vi også her ekstra midler, og det er nok kanskje rettet spesielt mot dem som har kulturelle og språklige barrierer i tillegg til digitale barrierer, f.eks. har vi frivillige som jobber og oppsøker nettopp dem som har samme kulturelle og språklige bakgrunn. Det skjer både gjennom initiativ i kommunene og gjennom noen av de midlene som vi har gitt til frivillig arbeid.

Tuva Moflag (A) []: En av de tingene som fascinerer meg litt – jeg har ikke noe tall på dette – er at det er fortsatt ganske mange i den eldre garde som bruker tekst-tv. Det hender at jeg får skjermdumper – det er jo det som er fascinerende – jeg får bilder på Messenger av noe noen har lest på tekst-tv. Så det er faktisk en kanal som ganske mange eldre fortsatt bruker, og det som kanskje er litt av utfordringen nå, er at det man så på tv for to dager siden, kanskje ikke gjelder fremdeles. Vet dere noe om det er en kanal som faktisk inneholder smitteverninformasjon til den målgruppen som faktisk fortsatt bruker tekst-tv? Som eldrepolitisk talsperson får jeg mange henvendelser om ting på tekst-tv, så det er tydelig fortsatt i bruk.

Statsråd Bent Høie []: Det kan jeg dessverre ikke svare på på stående fot.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit spørsmål til statsråden om programmet for velferdsteknologi, som går ut i 2020, men som regjeringa har sagt skal vidareførast til 2021 – altså Nasjonalt velferdsteknologiprogram. I programmet var det ei målsetjing at velferdsteknologien skulle verta ein integrert del av helse- og omsorgstenestene innan 2020. No høyrer eg statsråden seia frå talarstolen at det framleis er eit mål, men at det framleis er usikkert om dette programmet skal vidareførast. Spørsmålet mitt er om statsråden ikkje ser behovet for ein samla plan. I dag har vi fått ganske mange forslag som går på enkeltting. Treng vi ikkje eit samla program, ein plan, for å vidareføra velferdsteknologi, og kva er eigentleg målet til regjeringa for når velferdsteknologi skal verta ein integrert del av helse- og omsorgstenestene?

Statsråd Bent Høie []: I dag bor om lag 90 pst. av innbyggerne i kommuner som deltar eller har deltatt i Velferdsteknologiprogrammet. Det er registrert ca. 82 000 brukere av velferdsteknologi, og de fleste av dem er i aldersgruppen 67 år eller eldre. Det er et vidt spenn av teknologi som brukes. Det kan være alt fra det enkle, som trygghetsalarm, til mye mer avansert teknologi.

Det er riktig, som representanten Toppe er inne på, at vi foreslår å videreføre Velferdsteknologiprogrammet i 2021, og avsetter 91 mill. kr til det. Vi må også bruke 2021 for å se på hva som er den mest hensiktsmessige måten å sikre dette arbeidet på. Fortsatt har vi en målsetting som står ved lag, men det er også lurt å sette en fot i bakken og vurdere om Velferdsteknologiprogrammet er den rette måten å gjøre dette på etter 2021, eller om det finnes andre måter å gjøre det på når vi har kommet opp på det nivået som vi er nå.

Kjersti Toppe (Sp) []: Sjølv om det er mange kommunar som deltar i programmet, er det langt frå det å delta i programmet til at velferdsteknologien har vorte ein integrert del av alle kommunanes helse- og omsorgstenester. Det er der eg opplever at det er manglar, og det er der den store jobben framleis er – verkeleg å få det integrert i helse- og omsorgstenestene frå forsøksordningar og prosjekt til at det er ein integrert del. Eg går ut frå at statsråden er einig med meg når eg seier at i dag er det ikkje ein integrert del i store delar av landet i alle fall, og at det er det vi må få til.

Når vil regjeringa og statsråden bestemma seg for korleis dette skal vidareførast? Eg er opptatt av at ikkje kommunar skal sakka akterut no, at ein føler ein har staten med på laget for at dette faktisk skal verta ein del av helse- og omsorgstenestene i heile landet.

Statsråd Bent Høie []: Det er det vi skal ta stilling til i løpet av 2021, og jeg er helt enig i beskrivelsen fra representanten Toppe. Det er veldig mye teknologi som er i bruk, men det er ofte piloter og enkelteksempler. Det som nå står igjen, er rett og slett å få hele tjenesten til å endre måten en jobber på og la dette bli en integrert del. Det er nettopp den utfordringen vi nå er nødt til å ta tak i, for Velferdsteknologiprogrammet har en overvekt av fokus på teknologi, og ikke på det som representanten egentlig er inne på, nemlig hvordan tjenesten integrerer teknologien i det som er kjerneoppgavene, og bruker det integrert. Det er nettopp det vi må se på.

Nå står vi også oppe i en reform, Leve hele livet, der dette også er en vesentlig del av tenkningen som skal til for å nå målsettingen. Dette må vi også se i sammenheng.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Debatten i sak nr. 4 er over.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel