Stortinget - Møte tirsdag den 10. november 2020

Dato: 10.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 54 S (2020–2021), jf. Dokument 8:119 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:14:27]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Willfred Nordlund og Sandra Borch om fungerende person- og varetransport i distriktene (Innst. 54 S (2020–2021), jf. Dokument 8:119 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er representanten Helge Orten, som taler på vegne av saksordføreren, Elizabeth Åsjord Sire.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Koronapandemien har satt oss på en prøve på mange områder, også når det gjelder person- og godstransporten. I en tidlig fase av pandemien var det nødvendig å stenge ned mange aktiviteter, og behovet for personreiser ble kraftig redusert. Samtidig var det viktig å opprettholde godstransport og sikre at folk hadde mat og det mest nødvendige i sin hverdag.

Etter en tid med gradvis normalisering av samfunnet er vi nå tilbake i en situasjon med økt smittespredning og behov for nye innstramminger. Det betyr også nye tiltak for å sikre at vi har et transportsystem som fungerer også i krisetider.

Utfordringen er særlig stor i luftfarten. Derfor er det også lagt inn betydelige midler for å opprettholde aktivitet på flyplassene rundt omkring i landet. Dette er en livsnødvendig del av infrastrukturen vår og helt nødvendig for å opprettholde verdiskaping og bosetting i hele landet.

Regjeringa og Stortinget har lagt til rette for kjøp av flyruter. Det har vært avgjørende for å opprettholde et minimum av flytilbud i en situasjon der en stor del av passasjergrunnlaget har bortfalt. Det vil være nødvendig å opprettholde en slik ordning fram til situasjonen begynner å normalisere seg. Senest i dag er det lagt fram 1 mrd. kr i nye midler til nettopp kjøp av flyruter. Det er også gjort tiltak for å avhjelpe en krevende likviditetssituasjon for flyselskapene, samtidig som avgiftene har blitt kraftig redusert.

For mange kystsamfunn er kystruten en viktig del av den daglige infrastrukturen for frakt av både gods og personer. Utfordringen nå er at store deler av passasjergrunnlaget er borte, og dermed også driftsgrunnlaget for daglige seilinger. Samferdselsdepartementet har i den forbindelse, innenfor de rammene som foreligger, lagt til rette for to fartøy som skal seile mellom Bodø og Kirkenes. Det sikrer et minimum av tilbud i den nordlige landsdelen.

Jeg har stor forståelse for at dette for mange ikke oppleves som en tilfredsstillende løsning, og er åpen for å diskutere forbedringer. Slik sett er de forslagene som fremmes i dag, interessante, men de må da også diskuteres i forbindelse med arbeidet med budsjettet for neste år, eller som en del av den tiltakspakken vi nå skal behandle i Stortinget.

Tiltakene som er iverksatt for å sikre person- og godstransporten, har – situasjonen tatt i betraktning – fungert rimelig bra. Folk har fått de varene de har hatt behov for. Samtidig vet vi at vi har mange krevende måneder foran oss med behov for ytterligere tiltak og for å sikre at vi har en fungerende person- og godstransport i hele landet.

Ingalill Olsen (A) []: Jeg vil ta utgangspunkt i det området jeg mener er mest kritisk for kystbefolkningen i Nord-Norge nå. Kystruten har fraktet gods langs kysten mellom våre 34 havner som anløpes hver eneste dag, i lang, lang tid. For den tjenesten samt for lokalpassasjertrafikk betaler staten i 2020 over 856 mill. kr.

Da koronaen traff oss i mars 2020, la selskapet Hurtigruten AS ni av elleve kystruteskip i opplag. Det var det forståelse for da, i en sånn akutt situasjon. Senere utover våren og sommeren kom flere av båtene i drift, og tilbudet til både gods og passasjerer ble bedre. Etter de skandaløse cruiseturene som endte med enorm smitteoppblomstring og endatil dødsfall, ble kapasiteten igjen tatt ned til to av elleve skip. Dette skjedde i dialog med Samferdselsdepartementet, og selskapet fikk attpåtil tillatelse til å redusere ruten til kun å gå fra Bodø til Kirkenes. Alle anløp sør for Bodø er kansellert, og via media har vi fått opplyst at Hurtigruten AS kan gå slik til og med 3l. desember 2020.

Arbeiderpartiet finner det forunderlig at Samferdselsdepartementet godtar dette når departementet vet at dette skal diskuteres i Stortinget i dag. Når man attpåtil ser det løse forslaget fra Fremskrittspartiet, ser man helt tydelig at regjeringen faktisk ikke har flertall for sin håndtering av saken.

Det er store protester fra hele kysten mot at kystruten har fått tillatelse til denne svært begrensede oppfyllelsen av sine forpliktelser. Jeg vil minne om hva det er staten betaler en svært stor sum for: 11 skip med anløp i 34 havner fra Bergen til Kirkenes hver eneste dag. Dette er ikke i nærheten av å bli oppfylt.

Hvorfor protesterer kysten? Fordi det knapt er mulig å sende gods med denne elendige frekvensen. Jeg skal gi ett eksempel: Hvis Båtsfjord sender fisk sørover, er det neppe plass til fisk fra Berlevåg, Mehamn, Kjøllefjord eller Havøysund. Det er også nokså usannsynlig at fisken bare skal til Bodø, der kystruta snur. Det er mer sannsynlig at den skal til Ålesund. Det betyr omlasting, dyrere transport, som bedriftene selv må bære.

Jeg ser at fiskeriministeren har vært i salen under disse sakene. Hvis han er her ennå, kan han helt sikkert bekrefte at denne situasjonen for å få fisk ut av Nord-Norge ikke fungerer i det hele tatt, og ikke er tilfredsstillende.

Presidenten: Vil representanten Olsen ta opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på?

Ingalill Olsen (A) []: Ja, det vil jeg gjøre.

Presidenten: Da er det gjort.

Siv Mossleth (Sp) []: Det er viktig å legge til rette for at det skal bo folk i hele landet. Derfor må det offentlige i utfordrende situasjoner bl.a. bidra til at person- og varetransporten fungerer, sånn at grunnleggende samfunnsfunksjoner, sikkerhet og beredskap ivaretas i hele landet. Det er et viktig samfunnsansvar.

Spesielt i den nordligste landsdelen er det mange som fortviler nå. Mange matvareprodusenter har dårligere muligheter for å få transportert kjøle- og frysevarer, spesielt til Finnmark, etter at Bring la ned rutenettet som gikk fem dager i uka. Det er erstattet av en rute som går én dag i uka.

Et eksempel: Karls Fisk og Skalldyr leverte 110 tonn med Bring i fjor. I fjor på denne tida fikk bedriften levert fersk fisk til Alta i løpet av en dag. Nå tar det tre dager. Det er veldig utfordrende. Ikke nok med at det tar lang tid, men bedriften bruker time etter time – de har vært oppe i tre–fire timer hver eneste dag – på å prøve å ordne transport. Noen ganger får de det til, andre ganger får de beskjed på kort varsel om at det ikke er plass til varene deres likevel. Da står de der med varer som kanskje skulle vært i Harstad, og må begynne å kjøre ut selv. Det tar åtte–ti timer ekstra i forhold til det som var tilfellet tidligere.

Dette er en særdeles utfordrende situasjon fordi det er lange avstander, det er færre folk, og kostnaden blir stor. Kostnadene overføres til produktene, og det blir veldig vanskelig å konkurrere i et marked. Jeg vil si at arbeidsplasser og bedrifter i Nord-Norge som ligger nær ressursene, er det kjempeviktig å ta vare på.

Vi har også store problemer i nord med flyreiser. Det er viktig for både bedrifter, næringsliv og helsereiser. NHO bekymrer seg veldig i disse dager, og det er ikke uten grunn. De frykter for at Norwegian går dukken, og at det blir beintøft for mange bedrifter og arbeidsplasser.

Arne Nævra (SV) []: Jeg og SV forstår at det er utfordringer med koronaen. Det skulle bare mangle. Vi skjønner at statsråden sliter for å løse problemene i Nord-Norge spesielt, vi skjønner det. Men hvorfor er det sånn at det gang etter gang, når det er sånne problemer, går ut over Nord-Norge og distriktene? For det gjør det. Det er en tendens til at de ikke er så viktige. Vi ser nå at vi også har fått innskrenkninger i luftfarten. Vi så beskjeden fra Norwegian i går. Det betyr f.eks. at direkteflygninger fra Kirkenes til Oslo, slik jeg oppfattet det, blir innstilt. Men der kan det jo hende statsråden tar noen grep. Hvis alt dette stemmer, vil det med innskrenkningen i kystrutetilbudet være slik at Nord-Norge nærmest blir avsondret fra Sør-Norge. Det er realiteten.

Så er det denne vanedannelsen som ofte skjer. Når vi tenker på den viktige godstransporten som Hurtigruten har, kan det fort bli sånn at godset finner andre veier. Det setter seg nye vaner, og da skal det ikke så mye fantasi til for å tenke seg at de vanene dreier seg om gummihjul. Det går altså da frakt på gummihjul i stedet for på kjøl. Det er ikke heldig.

Mitt store spørsmål er: Når Hurtigruten har fått over 800 mill. kr for å utføre samfunnsoppdraget sitt, hvorfor går det ikke an å kreve at andre fartøy eventuelt da blir brukt, så i hvert fall godstrafikken blir opprettholdt? De må jo levere på den plikten de har. Det er mulig det har vært samtaler om det, men jeg har ikke hørt noe om det. Jeg vil tro at det burde være mulig å levere de tjenestene – og det er godstransporten som her er det aller viktigste – ved hjelp av andre fartøy hvis det er for dyrt å drive kystruta med de hurtigrutebåtene som er. Det spørsmålet skulle jeg likt å få svar på.

Jeg synes også at det minste vi kunne kreve, er at kystrutetilbudet opprettholdes med halv kapasitet. Det er det forslag nr. 2 innebærer i denne saken, og som SV støtter.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er ikke tvil om at det er store utfordringer innenfor transportsektoren og det å transportere varer og gods. Det gjelder både i byområder og, ikke minst, i distriktene. Derfor har jeg veldig stor forståelse for mange av dem som bor langs kysten, spesielt i Nord-Norge, i situasjonen de nå står i, der man altså har redusert kapasiteten fra elleve til to skip. Derfor har Fremskrittspartiet sett på om det finnes noen muligheter for å prøve å komme noe nærmere en løsning, og derfor har vi også lagt fram et forslag i dag der vi ber regjeringen avsette midler til kystruten som tiltak i forbindelse med covid-19-utbruddet, og at det kan settes inn inntil tre ekstra skip mellom Trondheim og Kirkenes for å sikre anløp annenhver dag. Vi mener at det er viktig å få opp regulariteten her, og vi mener at dette også er et koronatiltak og bør finansieres over koronamidlene. Når vi ser at det kom en tiltakspakke i dag, mener jeg det er en fullt mulig farbar vei for å gjøre noe.

Jeg må si at da jeg hørte representanten fra Arbeiderpartiet, og for så vidt også andre, hørtes det ut som om man gir over 850 mill. kr til Hurtigruten for at de skal levere disse tjenestene, men jeg føler nok at statsråden har vært tydelig på å se på det økonomiske perspektivet rundt de 850 mill. kr. Det er ikke tvil om at vi er opptatt av å finne en løsning, og jeg håper man kan gå noen runder til for å få på plass et bedre tilbud. Derfor var vi opptatt av å legge fram et forslag.

Vi mener at det er flere muligheter for å finne gode løsninger sørover fra Trondheim, men fra Trondheim og nordover ser man at det er store utfordringer, spesielt i denne tiden vi nå er inne i, med vinter osv., da det kan være trøblete å få godset fram på andre måter enn langs kysten. Her håper vi at man ser på og klarer å få på plass løsninger, noe som er viktig for folk som bor langs kysten, som er viktig for godstransport langs kysten, og for levende lokalsamfunn. Derfor er vi opptatt av å finne løsninger, og hvis det skulle bli flertall for dette, forventer vi også at samferdselsministeren vil se videre på det for å jobbe for å få på plass en løsning som er bedre enn den løsningen som er der i dag.

Det handler selvfølgelig også om kostnader, hvor mye penger man skal bruke, og da må vi prøve å finne gode løsninger som ikke koster altfor mye penger. Jeg mener at dette er noe man må finne penger til i tiltakspakken fra regjeringen.

Jeg tar dermed opp det løse forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jon Gunnes (V) []: Først til flyruter, for det var også litt av saken. Jeg er jo litt imponert over at man har klart å håndtere de utfordringene som har vært. Det er helt nødvendig å løse de problemene siden man ikke har noen andre alternativer i distriktet i Nord-Norge enn faktisk å ha et flytilbud. Det har departementet gjort ved klart å utvide FOT-rutene med mer kjøp. Det siste jeg så, var at kjøpene av rutene Oslo–Kirkenes og Oslo–Alta vedvarer. Dette er eksempel på kjøp som har vært gjort fra Samferdselsdepartementets side for å sikre disse rutene.

Litt over til kystruten og utfordringene som er der: Jeg har helt klart forståelse for at man kom i en helt ny situasjon. Man måtte finne nye løsninger for frakt av gods, og det er sikkert mange enkeltmennesker som har måttet finne nye måter å bevege seg på. Det er utfordrende. Det er mer utfordrende når det er et sjeldent tilbud som ikke går i det hele tatt.

Så tror jeg representanten Arne Nævra sa at han ikke hadde hørt noe om at det hadde vært noen diskusjon om kystruten. Vi har jo selv, i komiteen, hatt en god dialog med Hurtigruten om hvilke ekstra kostnader de fikk hvis de skulle opprettholde et tilbud med flere båter langs kysten.

Da er det i hvert fall betryggende at Fremskrittspartiet snakker om at det er et budsjettspørsmål å utvide utover det som er minstekvantumet nå. Det tror jeg er litt viktig for alle partiene – skal vi ha et bedre tilbud, enten det er til Bodø, Trondheim eller det hele, med dagens situasjon, må det komme ekstraordinære midler gjennom budsjettforhandlingene for å løse merkostnadene.

Vi er tydeligvis ikke helt ferdige med disse debattene. Vi kommer tilbake til hvordan man skal løse dette. Vær sikker på at Venstre – som virkelig hadde gledet seg til at Hurtigruten skulle bli mye mer miljøvennlig fra 1. januar 2021, det var liksom det store for oss, men det er litt på vent nå – vi kommer sterkt tilbake.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Mitt spørsmål til representanten Gunnes er om me ikkje har blitt for miljøvenleg, fordi det er for mange skip som blir liggande i ro i den situasjonen me har nå.

Eg har lyst til å starte med å seie at eg deler den ambisjonen som forslagsstillarane kjem med. Me treng eit godt transporttilbod både på person og gods i Distrikts-Noreg, og særleg i Nord-Noreg. Men me fekk ein pandemi i midten av mars som i realiteten stengde ned alt. Og eg har lyst til å gi ein takk til Stortinget for eit godt samarbeid, for i all hovudsak synest eg dette faktisk har fungert betre enn eg hadde forventa – når me får ei så sterk nedstenging. Eg tenkjer me har samarbeida, både om kva me har gjort for kollektivsektoren i Noreg, moglegheitene for fylka på det, naturleg nok luftbransjen og jernbanesektoren – me har bl.a. hatt føringar for Haugesund og Torp. Me sa òg at køyreløyva blei utvida ein periode for å få ting til å gå og til å fungere. Og på godssida har me altså hatt tal på 97, 98, 99 pst., og det er veldig bra at me har greidd det.

Men så er det to område som peiker seg ut som spesielt krevjande. Det eine er luftfarten, som opplever si største krise i moderne tid. Me har berre i 2020 brukt mellom 13 og 14 mrd. kr på den sektoren. Me kom i dag med nye flykjøp inn mot 2021. Og me må jo sjå det bildet, sånn at me har flyruter som dekkjer heile Noreg, og eg vil seie spesielt Distrikts-Noreg, som me skal vareta.

Når det gjeld kystruta, har me ein kontrakt der om 11 skip, men den kontrakten seier at da skal det òg vere moglegheiter for kommersielle inntekter. Med det låge passasjertalet som er i dag, blir ikkje den delen av kontrakten oppfylt. Denne kontrakten går òg inn på godstrafikk. Kontrakten seier spesifikt noko om gods mellom Tromsø og Kirkenes. Det er den delen av strekninga me har ein avtale med selskapa om når det gjeld gods. Me har hatt dialog med selskapa, og det er deira anbefaling at me skal gå med to båtar. Da sa regjeringa at me må prioritere Nord-Noreg, og me valde å gå for strekninga Bodø–Kirkenes, nettopp for å prioritere Nord-Noreg. Det ligg til grunn for vår tenking: at me ønskjer å oppfylle avtalen og dei forpliktingane som ligg der, òg innanfor EØS-avtalen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingalill Olsen (A) []: Jeg er glad for at statsråden føler at Stortinget har vært støttende i denne vanskelige situasjonen, for det har vi virkelig ønsket, og vi har et felles mål alle sammen. Men det er heller ingen tvil om at den situasjonen som er på godssiden fra Nord-Norge og sørover, ikke bare er utfordrende – den er uakseptabel. Det går bare ikke an å ha det sånn, for godset skal ikke bare til Bodø, godset skal videre. Fisken f.eks. skal gi aktivitet og arbeid andre steder også, så dette er vi nødt til å løse, og vi er nødt til å få dette til å fungere. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvordan vil statsråden sørge for at Nord-Norge får ut sitt gods med en akseptabel regularitet ut året og inn i neste år?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me har følgt opp, og me har hatt dialog med Hurtigruten. Det var deira forslag at me skulle gå med to båtar. Det er nok òg ein krevjande situasjon for Hurtigruten at inntektene deira i realiteten så å seie var heilt borte i vår, og det har dei òg blitt i haust, ikkje minst med den nedstenginga me har no. Derfor har me følgt opp deira råd, og den avtalen blir da knytt til gods mellom Tromsø og Kirkenes. Me har heilt klart prioritert den strekninga gjennom at me har sagt at båtane skal gå frå Bodø til Kirkenes. Så har eg lyst til å vere ærleg på dette: Me kjem til å følgje opp det vedtaket som Stortinget fattar i dag, men det er òg slik at i den situasjonen me hadde i vår, fann godset andre vegar. Det er riktig som representanten Nævra sa, at ein fann andre vegar som gjorde at gods kom fram, dessverre da ikkje via Hurtigruten.

Ingalill Olsen (A) []: Det er rett at godset finner andre veier. Det går med trailere på veiene våre i større grad, og de som driver og frakter gods i dag, er redd for at de ikke får godset tilbake når denne situasjonen er over. Det er en viktig sak, for Stortinget har vedtatt at vi ønsker å få mer gods over fra vei til bane og sjø, så det ansvaret må vi ta.

Men det er også noen som er rammet av dette hvor det ikke er anløp i det hele tatt. Hurtigruten får sine midler, men de havnene som ikke har anløp lenger på grunn av korona, altså fra Bodø og sørover, får dermed ingen inntekter. Her kan jeg nevne Rørvik og Brønnøysund og flere andre. Har statsråden til hensikt å sørge for at det blir gitt kompensasjon til dem som jobber på havnene der, og som leverer gods?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Regjeringa har i dag lagt fram at me òg har generelle kompensasjonstiltak, som òg den type verksemder har moglegheit til å vurdere. Men når det gjeld Hurtigruten, eller kystruta, er jo noko av genialiteten der at den gir oss inntekt fordi mange passasjerar reiser med den, og så gir det ei moglegheit for oss til å sikre godstrafikken frå Tromsø til Kirkenes gjennom den avtalen me har. Men dette er ein heilskapleg avtale. Ja, Hurtigruten får heile sitt beløp, men det har likevel vore ein krevjande situasjon for Hurtigruten, og med den avtalen som ligg der i dag, har ikkje det vore ei lønsam vurdering for dei. Så er det naturleg nok slik at me no skal vurdere dei vedtaka som Stortinget gjer i dag, og eg har sjølvsagt full respekt for Stortinget og kjem til å følgje opp dei vedtaka som Stortinget gjer. Så får me vente og sjå kva denne runden fører til, og kva for forslag som får fleirtal i dag.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det har kommet fram at det nesten er sånn at det kanskje er mulig å følge opp og få seks skip i drift med 850 mill. kr, hvis man bare presser Hurtigruta enda mer. Og det kunne vært interessant om statsråden kunne sagt hva han tenker rundt akkurat det. Så er det jo sånn, og det er jeg veldig glad for, at det kommer 1 mrd. kr for å sikre at vi fortsatt skal ha flytjenester, og at fly skal gå framover. Men kunne statsråden også sagt noe om hvorfor man ikke har vurdert å legge f.eks. Hurtigruta og kystruta inn som en del av den tiltakspakken som regjeringen la fram? Mener man at det er et godt nok tilbud sånn som det er i dag?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er riktig at me meiner at det er eit rett nivå i denne veldig spesielle situasjonen. Så håper me at me kjem tilbake til ein meir normal situasjon med fleire hurtigrute- og kystskip i gang.

Så har me vore veldig bevisste, me har ikkje satt eit beløp for å setje inn fleire skip, men me har brukt selskapets eigne vurderingar. Dei har sagt at dei treng mellom 7 mill. kr og 9 mill. kr i månaden for kvart enkelt skip som kjem inn der. Men det er naturleg for meg å signalisere at skulle det bli eit vedtak her i dag om eit tal, så vil det vere min jobb å gå i forhandlingar for å følgje opp det som er Stortingets intensjon i denne saka.

Siv Mossleth (Sp) []: Vi ser i dag at det er flertall for en annen kystruteløsning enn den som regjeringa i dag står bak. Vår løsning er seks skip annenhver dag på hele strekningen. Men nå har Fremskrittspartiet rotet til hele saken med dette løse kvasiforslaget om inntil fem skip på strekningen Trondheim–Kirkenes. Forslaget til Fremskrittspartiet tar lite hensyn til den virkelige hverdagen. For eksempel går det fra Hammerfest 4 500 paller laks til Ålesund. Fra Brønnøysund går 90 pst. av godset til Kristiansund og Ålesund. Stopp i Trondheim og omlasting vil fordyre transporten vesentlig for bedriftene og for kundene, og det vil føre gods som burde gå på sjø, over til vei – kanskje fra Trondheim, kanskje hele veien fra Hammerfest eller Brønnøysund.

Jeg utfordrer ministeren: Hvordan kan han gå inn for en situasjon der vi kanskje får en kvasiløsning her – istedenfor to skip hele veien?

Statsråd Knut Arild Hareide []: No vil eg avvente og sjå kva som blir Stortingets vedtak i denne saka, det var ikkje direkte klart ut ifrå dei innlegga som er haldne så langt. Eg synest eg på ein veldig god måte har gjort greie for det som er ein heilt ekstraordinær situasjon, der me òg ser at det å kome med fleire bidrag kan ha ein betydeleg kostnad, sjølv om det naturleg nok blir ein forhandlingssituasjon. Men det som eg vil vere tydeleg på, er at eg sjølvsagt vil følgje opp det som blir løysinga som Stortinget går for. Det er min jobb, og den respekten har eg naturleg nok for Stortinget. Målet vårt må jo vere at me får kystruta og Hurtigruten over i ein meir normal situasjon, for det er jo det som viser seg å vere det geniale, at dette er ei løysing som gir fleire formål, og løyser det samtidig, men når det berre er godstrafikken dei står for, ligg ikkje den løysinga like naturleg i dagen.

Siv Mossleth (Sp) []: Den løsningen som ligger i dagen, er redusert. Hvis vi kan få seks skip hele veien, vil det være gunstig og man slipper å føre gods over på vei, slik løsningen er med stopp i Trondheim.

Men jeg har lyst til å dra situasjonen videre til f.eks. Vannøya i Karlsøy kommune. Der er det fisk, men det går ikke lenger transport derfra. De som bor der, får ikke sendt fisken ut i markedet. Vi ser at det er store utfordringer i Nord-Norge med å få vareleveransen til å flyte.

Ser ministeren noen løsning for å få ned fraktkostnadene og opp frekvensen, eksempelvis ved frakttilskudd eller garanti for frakttilskudd, de dagene det ikke går nok gods til at en rute kan være lønnsom med kjøl og frys på vei?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det me opplever, er at på godssida har det gått imponerande godt i denne pandemien. Ja, så er eg einig i at me gjerne skulle hatt meir på både sjø og bane. Men det er òg nokre utfordringar – da me f.eks. i vår opplevde at eit stort hurtigruteskip hadde fire passasjerar om bord, og at det i realiteten berre er gods det handlar om. Da blir ikkje det ei optimal løysing, og det er i den ekstraordinære situasjonen me har no. Eg er ikkje bekymra for at gods ikkje kjem tilbake på Hurtigruten den dagen me har full kapasitet. Da får me nettopp noko av den geniale løysinga me har i dag. Det har kostnader å køyre store skip med eit så lågt tal passasjerar som me kjem til å ha no framover. Det trur eg berre me må innsjå. At da gods finn andre vegar, synest eg er bra, for det er viktig at gods kjem fram.

Arne Nævra (SV) []: Det er ikke så hyggelig at godset finner andre veier, som statsråden sier, hvis godset går over på gummihjul. Dette tror jeg en tidligere miljøvernminister er enig i – det er ikke heldig.

Det blir sagt her fra statsråden at gods har gått uvanlig bra under koronaperioden. Ja, det er jeg helt enig i – det har det faktisk, stort sett så har det det. Men det som er problemet, er Nord-Norge nå. Jeg holder fast ved at Nord-Norge på et vis blir avsondret sånn som det ser ut nå – navlestrengen til Sør-Norge kuttes. Det er ikke bra.

Statsråden sier også at departementet har vært i nær kontakt med selskapene. Hvilke da? Er det Hurtigruten vi snakker om, eller er det godskundene lenger sør, f.eks.? Det er ganske avgjørende å høre om.

Jeg vil igjen spørre helt konkret: Kunne det ikke være sånn at man kunne satt betingelse til Hurtigruten om at mindre skip kanskje kunne brukes i tillegg til hurtigrutefartøyene for å ordne frakt av gods?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me har ein avtale med Hurtigruten i 2020. Det er naturleg nok Hurtigruten me har vore i kontakt med, og me har ein avtale om gods frå Tromsø til Kirkenes med hurtigruta. Det ligg til grunn for vår vurdering om å la skipa gå frå Bodø til Kirkenes, nettopp for å dekkje den delen me har ein avtale om gods på.

Frå 2021 er det to selskap som skal operere i kyststrøka. Det er Hurtigruten og det er Havila. Naturleg nok må me ha ein dialog med begge dei selskapa om kva behov me har inn i 2021.

Så er det riktig at me naturleg nok ønskjer å ha mest mogleg på sjø, men ikkje for kvar ein kostnad. Det har ein stor kostnad når me ikkje har den vanlege passasjertrafikken. Eg trur òg det er viktig for oss at me ikkje avsondrar Nord-Noreg, men eg trur nok me må seie at den viktigaste delen vil vere eit godt flytilbod til Nord-Noreg. I denne situasjonen og med vintermånadene me går inn i no, kjem nok uansett ikkje Hurtigruten til å bere den viktige persontrafikken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Vi avbryter debatten i sak nr. 9, og i samsvar med den annonserte dagsordenen vil det bli votering kl. 15.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Da fortsetter Stortinget behandlingen av dagens kart og sak nr. 9.

Sverre Myrli (A) []: Når en ser på reaksjonen i salen, kan det virke som jeg har et dårlig rykte (munterhet i salen).

Vi fortsetter debatten fra i stad. Jeg tror nok vi må erkjenne at den situasjonen som nå er i Nord-Norge, med det svært begrensede tilbudet som Hurtigruten kan tilby, er veldig utfordrende. I går var jeg på Stokmarknes i Vesterålen – hurtigrutehovedstaden – og der fikk jeg klare tilbakemeldinger om hva folk fra andre kystsamfunn og havner som Hurtigruten trafikkerer, har sagt: Det seilingsmønsteret og det sterkt reduserte tilbudet som er i dag, er rett og slett veldig vanskelig å forholde seg til. Det er et så dårlig tilbud at fiskerinæringen og andre har store problemer.

Jeg tror vi må understreke at det er godstransporten vi her snakker om. Det er godstransporten langs kysten vår som er den store utfordringen, noe også Ingalill Olsen pratet om. Derfor har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet sitt forslag om at en skal bruke seks skip og seile på den normale strekningen Bergen–Kirkenes med anløp annenhver dag. Det er jo en halvering av tilbudet slik det opprinnelig skal være, men det er i alle fall noe å forholde seg til for folk og næringsliv – at en har anløp annenhver dag. Det er jo det Stortinget burde forholdt seg til og kunnet samle seg om. Jeg tror det hvilket som helst annet sted i landet hadde blitt omdiskutert om en skulle halvere rutetilbudet på en type offentlig kommunikasjon. Det er altså forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV: seks skip i alle havner mellom Bergen og Kirkenes.

Så kommer altså Fremskrittspartiet nå med et forslag som sier Trondheim–Kirkenes. Hvor kom nå det fra, liksom? Hvem er det som har bedt om at en skal seile Trondheim–Kirkenes? Det er bedre enn ingenting, kjære vene, men mye av fisken fra Nord-Norge skal til Vestlandet, og det vil jo bli forferdelig tungvint også å omlaste i Trondheim. Så det krumspringet fra Fremskrittspartiet er litt merkelig. Jeg vil anbefale Fremskrittspartiet i stedet å stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som er et bedre forslag.

Dette kunne også vært interessant å få avklart: Representanten Gunnes kunne jo forstås dit hen at Venstre støtter forslaget fra Fremskrittspartiet. Er det slik å forstå at regjeringspartiene gjør det? Det kunne det vært interessant å få oppklart.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Vi er vel alle enige om at en fungerende person- og varetransport over hele landet er viktig, og at det er et viktig samfunnsansvar. Situasjonen for transport i Distrikts-Norge er nå svært uforutsigbar og svært ustabil. Når noe er uforutsigbart og ustabilt, er det ofte slik at man leter etter løsninger, og det er vel stort sett det denne debatten også dreier seg om – å lete etter praktiske løsninger i en situasjon som er både ustabil og uforutsigbar.

Jeg synes det har kommet mange gode momenter om det som går på Hurtigruten og godstransporten, og håper at man enes om en god løsning. For oss er en god løsning en halvering av det som seiles i dag.

Det er også noe annet ute i distriktene som er uforutsigbart og ikke minst ustabilt, og det er flytilbudet. Det er gjort mye for å opprettholde rutene, med kjøp av FOT-ruter for å stimulere, slik at det skal bli et godt tilbud til folket. Men samtidig er det jo slik at de som skal opprettholde det gode tilbudet til folket – altså selskapene som flyr – sliter voldsomt. Det har vel aldri vært en slik krise i løpet av 20 år, og dette ser man for seg skal vare fram til 2023.

Bransjen har hatt et omsetningstap på 81 pst. Alle vet hvorfor, alle skjønner at man ikke kan fly like mye når det ikke er passasjerer. Men samtidig er det også et bilde etter at denne pandemien er over. Det som regjeringen kom fram til i går, er vel egentlig ikke en troverdig støtte til norsk luftfart. Det er en kortsiktig tanke, en tanke som i ytterste konsekvens kan kaste hele luftfarten ut i en situasjon som vi ikke har sett maken til i Norge, og som permanent vil føre til en vingeklippet bransje uten evne til å forsvare seg mot useriøse aktører i framtiden. Når regjeringen i går uttalte at de ønsker en konkurransedyktig luftfart etter covid-19, var det, tror jeg, feil tidspunkt å si det på, for det er det altså ikke. Det er en rød løper til useriøse aktører som vil melke de beste rutene uten hensyn til norske arbeidsplasser.

For oss er det viktig at vi opprettholder det som allerede var. I tillegg må man nå gå inn og se på en form for kompensasjonsordning for det historiske tapet, direkte eller indirekte, slik at de kan komme seg gjennom pandemien.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Rett før helgen hadde vi i Arbeiderpartiets transportfraksjon et møte med aktører i Rørvik havn. Men det er ikke bare gods som sliter. Også flyrutene gjør at ting blir vanskelig. En har tatt ned antall ruter, en har slått sammen ruter, f.eks. Rørvik og Namsos, som er sammenslått til Trondheim. De har redusert med 42 pst. på antall seter, og reduksjonen i antall reisende er 30 pst. I tillegg er det slik at når flyet går først til Namsos og så til Rørvik, er det ofte ikke plass til flere passasjerer når det kommer til Rørvik. Reduksjonen går ut over pendlere, og spesielt i den maritime sektoren, når det ikke går fly mellom kl. 10 og kl. 19 på dagen. Dette blir dyrt for den maritime næringen, for rederiene, som da må ha en ekstra overnatting når de skal ha mannskapsskifte.

Når det gjelder sjøtransport, melder de også om at stadig mer gods går over fra sjø til vei, som det er sagt tidligere i denne debatten. Godset må gå hver dag, og det er ikke noen effektive alternativer langs kysten fra Bodø til Bergen. Dette fordyrer transporten og gjør det meget komplekst å organisere den alternative transporten. I tillegg melder godsekspeditørene om store tap, faktisk så store tap at de risikerer å gå konkurs. Og det gjelder ikke bare i Rørvik havn.

Som om dette ikke er nok, taper også havnene anløpsavgifter, avgifter som, så vidt jeg forstår, er bakt inn i det tilskuddet som kysthurtigruta har. Det blir betydelige beløp.

Og bare så det er sagt: Jeg skal ikke sitere hva som ble sagt av disse aktørene, for det var ikke bare parlamentariske uttrykk som kom i det Teams-møtet. Så den krisen er ikke bare håndtert bra, men det er selvfølgelig bedre enn ingenting.

Siv Mossleth (Sp) []: I dag er det den 10. november. Det var den 10. november 1881 at Vesteraalens Dampskibsselskab ble stiftet på Stokmarknes i Vesterålen. Det var de som startet den første hurtigruten i 1893. Dette er et finmasket nett av havner, næringsliv og transportstruktur som har utviklet seg gjennom generasjoner. På hvert av de nye hurtigruteskipene som ikke seiler langs kysten, er i dag ca. 140 personer permittert. Det betyr at om lag 1 260 hurtigruteansatte går på Nav i stedet for å være i arbeid og ute i tjenester som kysten trenger. Det framstår som uklokt med tanke på miljø og trafikksikkerhet at opp mot 100 000 tonn gods nå flyttes fra sjø til vei. Det er i strid med Stortingets målsetting om å få mer gods fra vei over til sjø og bane.

Alle skjønner at Hurtigruten er i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av covid-19, men regjeringen må stille krav om at tilbudet på Hurtigruten opprettholdes på et forsvarlig minimumsnivå. En reduksjon på mer enn 80 pst. av tilbudet samtidig som Hurtigruten beholder hele beløpet for statlige tjenestekjøp, er både uforsvarlig og urimelig, også sett i lys av at Hurtigrutens kontraktspartnere ikke kompenseres for sterkt redusert aktivitet. De er ikke fornøyd med de koronatiltakene som de har kunnet ta del i. Det har ikke kompensert for fall i inntekter.

Representanten Nævra stilte spørsmål til Hareide om det har vært dialog med næringsliv, lokalsamfunn og havneaktører før Hurtigruten fikk lov til å tyne tilbudet, og før beslutningen ble tatt om bare å seile strekningen Bodø–Kirkenes. Jeg registrerte ikke noe skikkelig svar på det spørsmålet. Jeg håper at det kommer.

Senterpartiet og jeg frykter at vi nå ser at Hurtigrutens internasjonale ekspedisjonsaktivitet tar over en stadig større del av turisttrafikken som kommer til å komme langs kysten, mens den tradisjonelle livsnerven med gods- og passasjertransport lokalt utarmes.

Helge Orten (H) []: Jeg skal være kort.

Det ble etterlyst hvordan vi fra regjeringspartienes side kommer til å stemme i denne saken, og jeg tenkte jeg kunne oppklare det.

Vi ser det slik at dette er et spørsmål som primært må løses i budsjettet. Dette vil koste penger for 2021, og det er naturlig at vi ser det i den helheten som budsjettbehandlingen er. Derfor kommer vi til å stemme imot det forslaget som ligger i representantforslaget, og de som er fremmet i denne saken nå.

Jeg tror de aller fleste ser at dette er en situasjon som skaper en del utfordringer langs kysten vår når det gjelder Hurtigruten, og i lufta når det gjelder flytransporten. Senest i dag kom det et tillegg knyttet til kjøp av ruter i luftfarten. Ut fra de signalene som har kommet her i dag, er det naturlig at denne diskusjonen blir løftet inn i budsjettdiskusjonen.

Når det gjelder Hurtigruten, eller kystruteanbudet, for å være mer presis, skal vi huske på at neste år er det to aktører som skal drive innenfor dette anbudet. Vi må ta hensyn til det når vi skal utforme opplegget for neste år. Så en samlet vurdering gjort i forbindelse med budsjettet, slik at departementet får mulighet og tid nok til å se på alternative løsninger for hvordan vi kan løse dette, og hvilke økonomiske rammer som er nødvendige for å få det til, tror jeg er helt nødvendig hvis vi skal få et skikkelig og godt tilbud til neste år med tanke på den situasjonen vi nå står i.

Vi stemmer ikke for forslagene i denne saken, men jeg ville bare meddele at vi har en positiv intensjon om å gjøre problemet så lite som mulig og bidra konstruktivt i de budsjettdiskusjonene vi nå skal ha.

Jon Gunnes (V) []: Først en liten bemerkning til Øystein Langholm Hansens beskrivelse av Rørvik og de utfordringene som er der. Ja, vi er i en krisesituasjon, innrømmet Langholm Hansen til slutt, og da er det faktisk ikke normalt. Det er sjelden at det er normalt i en krisesituasjon. Da må man prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, og jeg håper at man ser for seg at man samsnakker om dette.

Så over til Siv Mossleth: Jeg forstår det slik at Senterpartiet og kanskje også Arbeiderpartiet egentlig ikke ønsker å betale for de ekstra tjenestene, utover to skip som Hurtigruten kan kjøre på, altså å ikke betale noe utover det, men bruke av det de allerede får. Det betyr at vi har et nytt transportselskap som er i krise. Vi fikk klar beskjed i de møtene vi hadde med Hurtigruten, om hvilke kostnader de har ved å bemanne opp flere skip. I dag er det ikke slik at man klarer å håndtere situasjonen.

Det var det som var mitt anliggende i spørsmålet til Sverre Myrli, om vi er for å utvide tilbudet. Ja, men vi er ikke for det uten at det er en budsjettmessig vurdering rundt det. Det var det jeg forsto, at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke så noen utfordringer annet enn å forlange at Hurtigruten skulle kjøre, mens Fremskrittspartiet sier helt klart at det må komme noen ekstra bevilgninger. Venstre kommer fortsatt til å stå på sitt standpunkt i denne saken, og vi avviser de forslagene som er kommet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Først vil jeg si at Fremskrittspartiet ikke står bak komiteens innstilling, som det sto i innstillingen da komiteen avga den, for vi har et eget forslag i saken.

Så har jeg lyst til å si at å kalle et forslag fra et annet parti et «kvasiforslag» fra talerstolen i Stortinget er rimelig spesielt. Det kan vel hende at man er ganske uenig i andres forslag, men det er faktisk et forslag, og det er tanker bak hvorfor vi har ønsket å gjøre det vi har gjort.

Jeg registrerer at det partiet som mener at dette var en sånn type forslag, er et parti som mener at man kan få seks avganger, og at Hurtigruten skal sørge for å finansiere det innenfor de rammene Hurtigruten har i dag. Da tror jeg vi har et selskap som snart har store utfordringer, hvis man skal putte alle de ekstra båtene som da skal kjøre langs kysten, inn i de rammene, uten at man tenker at det må finansieres opp. Statsråden har vært ganske tydelig på at det må man faktisk ha, hvis man skal gjøre dette. Jeg synes man skal være redelig når det gjelder dette. Det vil koste penger, men det behøver selvfølgelig ikke koste så mye som Hurtigruten sier det vil koste.

Vi mener i utgangspunktet at dette er en del av krisepakken. Dette er en stor utfordring for kystsamfunnene langs kysten, og derfor mener vi at regjeringen, når man nå kom med en tilleggsproposisjon i dag, også burde hatt med Hurtigruten i det forslaget som ligger der. Det ligger 1 mrd. kr inne for å gjøre noe på flyruter, og det er veldig bra, men jeg tror heller ikke at det er nok. Jeg tror det vil komme behov for ytterligere penger til det, på samme måte som det er et behov for kystruten og Hurtigruten.

Jeg er helt enig i at det er kjempetrist at det er ca. 140 mennesker som ikke har jobb – per skip – og som egentlig skulle ha vært på disse båtene, men sånn er det dessverre også mange andre steder. I går kunne vi høre om ansatte i Norwegian. Det gjør inntrykk å høre om mennesker som er bekymret for situasjonen sin og jobben sin, men det gjør også inntrykk å høre om mennesker som opplever at det tilbudet de hadde, ikke er der lenger. Det gjør også muligheten for mobilitet, å få fram gods osv., kjempetrøblete, og det er den situasjonen vi står oppe i nå. Derfor har vi et eget forslag, og jeg mener det er et veldig bra forslag.

Senterpartiet har plutselig råd til det meste og vil det meste, men for et par måneder siden ville de altså ha ett flyselskap – det var vel SAS de skulle redde – og i går skulle de redde Norwegian med nye 13 mrd. kr. Så pengene renner fort ut, men man tar ikke ansvar for at ting koster penger.

Men som sagt: Vi har et forslag. Vi ønsker at regjeringen skal se på dette, som på de andre krisetiltakene. Vi har i vårt alternative budsjett et forslag om å styrke Hurtigruten og kystruten. Det er viktig for folkene som bor der.

Presidenten: Representanten Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Siv Mossleth (Sp) []: Til representanten Hoksrud må jeg beklage at jeg ikke kom til å nevne at når jeg brukte ordet «kvasiforslag», var det egentlig ikke mine egne ord. Det var tilbakemeldinger fra kysten da det gikk opp for aktørene hva Fremskrittspartiet har foreslått i denne saken.

Jeg har lyst til å repetere at den løsningen som Fremskrittspartiet skisserer, ikke er spesielt god. For eksempel går det fra Hammerfest 4 500 paller laks til Ålesund. Fra Brønnøysund går 90 pst. av godset til Kristiansund og Ålesund. Da er det ikke spesielt klokt å stoppe i Trondheim og fordyre denne transporten. Så jeg ser for meg at Fremskrittspartiet helt klart bør stemme for vårt forslag for å få en fornuftig løsning i denne saken.

Ingalill Olsen (A) []: Ja, det er en krisesituasjon. Det er en krisesituasjon for godstransporten i Nord-Norge, og for Arbeiderpartiet er den saken helt uakseptabel. Vi ser at godset finner nye veier, nemlig med enda flere trailere langs våre veier. Og vi ser en annen alvorlig situasjon som vi må ta inn over oss, nemlig at mange ekspeditører langs kysten holder på å gå konkurs – uten at staten gjør noe som helst med det. Man kan mistenke at denne situasjonen er så langt unna Oslo-gryta at ingen tar notis av det. De som står oppi dette, er skikkelige arbeidsfolk. Det er sånne som Rune Saltnes i Brønnøysund, som Jan Hermann Lyder i Havøysund, som begge driver ekspedisjon. Og dette handler ikke bare om dem, det handler om infrastrukturen langs hele kysten i Nord-Norge.

Så er spørsmålet: Hvorfor mener Arbeiderpartiet at kystruta skal betjene hele kyststripa fra Bergen til Kirkenes? Det handler om at kysten henger sammen, at man langs kysten handler med hverandre, at gods fra et sted gir arbeidsplasser og aktivitet et annet sted. Vi er like klare på at vi aksepterer et redusert tilbud, men ingen ting mindre enn anløp annenhver dag gir et forutsigbart godstilbud langs kysten. Annenhver dag gir fiskeribedrifter muligheter for å planlegge. Annenhver dag gir godsekspedisjonene mulighet til å gi et redusert, men tross alt tilfredsstillende tilbud i disse krisetider. De som mottar kystruteskipene og fortøyer skipene, har ingen inntekter når båtene ikke anløper. Hurtigruten har beholdt alle sine inntekter – også dem som skulle gått til ekspedisjonene og havnevesenet langs kysten. Det synliggjør behovet for statlig kompensasjonstiltak rettet mot denne gruppen, som er en så viktig del av kystens infrastruktur. Jeg mener det er på tide at regjeringen Solberg og statsråd Hareide hører på kystens folk, slik at vi får en bedre løsning.

Representanten Hoksrud dro i tvil om vi visste hva pengene fra Hurtigruten gikk til. Ja, det er 856 mill. kr til gods- og passasjertrafikk – ikke til turisme. Og inntjeningen går ned, men det er klart at den må gå ned. Ingen kan jo reise med båter som ikke går. Det er helt åpenbart. Jeg er imponert når nøysomhetspartiet Fremskrittspartiet klager på at andre har råd til alt.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er fleire representantar som har peikt på at me er midt i ein pandemi. Det får betydelege konsekvensar, og det gjer at det tilbodet som me har – landet rundt, det har eg lyst til å seie – ikkje er så godt som me ønskjer. Det får nokre konsekvensar, og det er spesielt to tema som har prega denne debatten. Det eine er luftfart, og me kan berre følgje nyheitsbildet og sjå kva konsekvensar det får. Men me har altså sagt at me skal gjere betydelege kjøp av flyruter som spesielt vil kome Distrikts-Noreg til gode, nettopp fordi hovudrutene lett finansierer seg sjølve, og der kjem me med tiltak.

Så er det kystruta. Det er fleire som har spurt meg: Har me hatt dialog? Representanten Mossleth har gjort det. Ja, me har naturleg nok hatt dialog, men den tettaste dialogen blir med dei som me har ein avtale med, og i 2020 er det Hurtigruten. Den avtalen me har med dei på gods – og det er jo gods som er løfta fram som hovudproblemstillinga – går frå Tromsø til Kirkenes.

Eg har allereie sagt i denne debatten at eg naturleg nok vil følgje opp dei vedtaka som Stortinget gjer. Det er mi plikt, og det skal det ikkje vere nokon tvil om. Me følgjer denne situasjonen tett, og me håper alle at me skal få til ein forbetra situasjon. Men noko av det geniale med Hurtigruten eller kystruta, som me har i dag, er at det gir fleire gode ting samtidig. Hurtigruten står ikkje aleine, berre på gods. Det er kombinasjonen av turisttrafikken og innlandstrafikken, det at me bruker Hurtigruten til å reise frå ulike delar av Noreg, kombinert med gods, som gjer at dette ber seg så godt.

Det gjer meg heilt trygg på at når me kjem ut av denne pandemien og tilbake i ein meir normal situasjon, er heldigvis ikkje dette ein debatt me skal ha. Men fram til det følgjer me situasjonen tett, og eg tar naturleg nok med meg dei signala som denne debatten har peikt på.

Sverre Myrli (A) []: Aller først vil jeg si til Jon Gunnes at det var Rørvik Arbeiderpartiet hadde møte med, ikke Røyrvik. Det er sikkert utfordringer også i Røyrvik, men meg bekjent er det lite havneutfordringer i Røyrvik. Begge steder ligger for øvrig i tidligere Nord-Trøndelag.

Da har vi fått avklart at regjeringspartiene ikke støtter forslaget fra Fremskrittspartiet, og det skjønner jeg veldig godt, for det er et merkelig forslag. Ordlyden og forslaget er i seg selv merkelig – at Stortinget skal be regjeringen «avsette midler». Hva betyr det? Det er Stortinget som avsetter midler. Det er Stortinget som bevilger penger, som er bevilgende myndighet. Så det er en kortslutning i forslaget allerede i utgangspunktet. Det er et mye dårligere forslag enn forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Nå er det opp til Fremskrittspartiet i voteringen på torsdag: Vil de stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og sikre flertall for at vi halverer rutefrekvensen til Hurtigruten? Så dramatisk er det – det som nå høres ut som et uansvarlig forslag. Det er i realiteten å halvere det som i utgangspunktet skal være ruteproduksjon.

Noen har sagt at vi ikke har tall på bordet. Nei, så la oss nå få det da! Der har samferdselsministeren en jobb å gjøre, for han sa tidligere i debatten at han har basert seg på tallene fra Hurtigruten. Kan Hurtigruten bestemme hva de skal gjøre for 856 mill. kr? Hvis Hurtigruten nå kommer og sier at nei, de vil ikke seile noen skip – null – så får de lov til det av Samferdselsdepartementet? Hva skjer fra 1. januar? Kan Havila, som er selskapet som har vunnet et av delanbudene og skal seile fire skip, nå motta millioner fra staten uten å starte å seile i det hele tatt? Nei, sånn kan vi ikke ha det. Her må vi få tall på bordet, vi må få fakta på bordet, og regjeringen og samferdselsministeren må inn i aktive forhandlinger og finne løsninger slik at Hurtigruten som et minimum kan seile Bergen–Kirkenes annenhver dag.

Det som er så fint, er at dette kommer vi straks tilbake til i Stortinget, for Arbeiderpartiet har også levert et representantforslag som nå er til behandling i transportkomiteen, og som kommer til behandling i Stortinget om noen uker. Der kan vi få oppklart dette og forhåpentligvis fatte gode vedtak, slik at Hurtigruten sikres som en god og trygg transportkilde for folk og gods langs den flotte kysten vår.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet har et veldig godt forslag, som vi håper at flertallet støtter. Og så lurer jeg på om representanten Ingalill Olsen har hørt hva Hurtigruten har sagt, for her hørtes det ut som om det bare er å ta penger ut av kassen til Hurtigruten, og så er det bare å øke på. Det er nok ikke så enkelt som det. Det er faktisk noen utfordringer, og det er derfor Fremskrittspartiet har et mye bedre forslag, som også tar inn over seg at dette kan ha noen økonomiske konsekvenser.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Da kan i alle fall eg konstatere, når eg har høyrt på representantar frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Framstegspartiet, at det ikkje er noko fleirtal for eit forslag i dag. Så får me sjå kva Stortinget gjer når dei gjer sine vedtak på torsdag.

Representanten Myrli sa at eg har basert tala mine på Hurtigruten. Det er feil. Det eg har sagt, er at dei tala me har lagt fram, er det Hurtigruten meiner dei må ha. Men så seier representanten Myrli heilt rett at dette må vere ei forhandling, og det er klart at viss eg går med tal til Stortinget, er det ikkje så lett å forhandle etterpå.

Eg er opptatt av å ta vare på midlane til fellesskapet òg i ei tid da me verkeleg treng det. Derfor er det sånn at skulle Stortinget lande ned på eit vedtak, blir det jo vår jobb å forhandle, og da vil eg forhandle på ein best mogleg måte for å sikre at me får mest mogleg igjen av fellesskapets midlar.

Derfor har me vore svært bevisste på å leggje fram det som er anslaget til selskapet, men skal det eventuelt inn fleire båtar, vil det skje gjennom forhandlingar, og der vil me vareta midlane til fellesskapet på ein best mogleg måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se torsdag 12. november
Forrige kapittel
Neste kapittel