Stortinget - Møte tirsdag den 17. november 2020

Dato: 17.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 49 L (2020–2021), jf. Prop. 10 LS (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 5 [11:10:14]

Innstilling fra justiskomiteen om Lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven) (Innst. 49 L (2020–2021), jf. Prop. 10 LS (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen og ordførar for sakene): I denne proposisjonen behandlar me ein ny lov om overgangsreglar etter Storbritannias uttreden av EU, brexit-loven, og ei eiga innstilling om samtykke til ratifikasjon av separasjonsavtalen og deltaking i trianguleringsavtalen. Det passar bra at utanriksministeren starta dagen med ei utgreiing. Eg vil vise til det utanriksministeren sa der om dei endringane me gjer i Stortinget i dag.

Regjeringa ber om at Stortinget samtykkjer til ratifikasjon av avtale 28. januar 2020 om ordningar mellom Island, Liechtenstein, Noreg og Storbritannia som følgje av at Storbritannia gjekk ut av EU, EØS-avtalen og andre avtalar som gjeld mellom Storbritannia og EØS/EFTA-statane i kraft av at dei var medlem av EU.

Det blir vidare bedt om Stortingets samtykke til deltaking i EØS-komiteens avgjerd om innlemming i EØS-avtalen av avtale mellom EU, EØS og EFTA om trygdekoordinering for britiske statsborgarar.

Eg viser elles til komiteens merknader i innstillinga om dette.

Storbritannias uttreden av EU blir regulert av ein omfattande avtale, såkalla utmeldingsavtale. Denne avtalen regulerer bl.a. overgangsperioden, som òg utanriksministeren orienterte om tidlegare i dag. Den føreslåtte brexit-loven skal i fyrste rekkje gjennomføre separasjonsavtalen i norsk rett.

For justiskomiteens del trekkjer me fram i innstillinga at forslaget med dette angjev forskriftsheimlar som gjev regjeringa relativt vide fullmakter. Der uttaler ein samla komité at det ikkje blir føreslått tidsavgrensingar i desse forskriftsheimlane, og at det derfor ikkje kan utelukkast at tiltak eller avtalar av relativt lang varigheit blir gjennomførte i norsk rett gjennom forskrift og ikkje ved lov, og dermed då utan at Stortinget blir involvert. Komiteen uttaler likevel samtidig at bestemminga ikkje gjev høve til å fastsetje forskrifter som fråviker Grunnloven eller menneskerettsloven. Komiteen føreset at permanente avtalar ikkje skal gjennomførast i forskrift med heimel i den føreslåtte bestemminga. I den grad slike avtalar krev lovendring, vil lovendringsforslaget bli lagt fram for Stortinget på vanleg måte, slik det òg står i proposisjonen.

Med dette viser eg til komiteens merknader, og at me med dette tilrår å samtykkje til ratifikasjonen og vedta dei føreslåtte overgangsreglane.

Statsråd Monica Mæland []: Det er nå litt over seks uker til overgangsperioden avtalt mellom EU og Storbritannia utløper og Storbritannia ikke lenger er bundet av EØS-avtalen eller andre avtaler staten er part til i kraft av sitt EU-medlemskap. Det vil bli en stor overgang for alle, noe utenriksministeren har redegjort for i dag i sin europapolitiske redegjørelse.

Separasjonsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia og trianguleringsavtalen mellom EU og EØS/EFTA-statene, som Stortinget behandler i dag, vil bidra til å lette overgangen. Viktigst er det at avtalene sikrer at norske borgere som har utøvet sin rett til fri bevegelse i Storbritannia før overgangsperiodens slutt, og deres familiemedlemmer, i all hovedsak vil beholde sine EØS-rettigheter. Det samme gjelder for britiske borgere i Norge.

Separasjonsavtalen har også såkalte utfasingsbestemmelser som regulerer forhold som har oppstått før overgangsperiodens utløp, men som avsluttes etter dette tidspunkt. Avtalen er viktig, og jeg er derfor glad for at justiskomiteen i samråd med utenriks- og forsvarskomiteen enstemmig har innstilt på at Stortinget samtykker til ratifikasjon av avtalen.

Avtalen har bestemmelser som krever gjennomføring i norsk rett. Regjeringen har derfor foreslått en ny brexit-lov med bestemmelser om rett til likebehandling, rett til arbeid og etablering og bestemmelser om trygdekoordinering. Det er også foreslått endringer i yrkeskvalifikasjonsloven og friskoleloven.

Regjeringen foreslår videre en forskriftshjemmel i brexit-loven som skal kunne benyttes for å gjennomføre øvrige bestemmelser i separasjonsavtalen i norsk rett og til å gjennomføre midlertidige avtaler mellom Norge og Storbritannia, gjennomføre EØS- og Schengen-relevante vedtak fra EU, eller fastsette rene nasjonale tiltak. Jeg anser det som viktig at regjeringen på denne måten får mulighet til raskt å fastsette tiltak for å avdempe negative virkninger av Storbritannias uttreden fra EU.

Avslutningsvis vil jeg gjerne takke Stortinget for rask behandling av saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Votering, se voteringskapittel