Stortinget - Møte tirsdag den 17. november 2020

Dato: 17.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 75 L (2020–2021), jf. Prop. 59 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 8 [12:28:04]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven mv. (enklere tilgang til helseopplysninger om tidligere pasienter (Innst. 75 L (2020–2021), jf. Prop. 59 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det innenfor den fordelte taletid bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Haukeland Liadal (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid. Det er en delt innstilling som legges fram i dag, og jeg vil tale på vegne av flertallet.

Vi behandler i dag endringer i helsepersonelloven samt oppretting av feil lovhenvisninger av teknisk karakter i diverse lover. Regjeringen foreslår endringer i helsepersonelloven som skal forenkle helsepersonells tilgang til opplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp eller for egen læring. Helsepersonell som tidligere har tatt del i undersøkelser eller behandling av en pasient, kan, for egen læring eller kvalitetssikring av helsehjelpen, ha behov for å gjøre seg kjent med hvordan det har gått med pasienten. Dette vil typisk gjelde der helsepersonellet ønsker å få avklart om de vurderingene og tiltakene som ble gjort, var riktige. Det er et gode for pasientene at helsepersonell stadig vil lære og kvalitetssikre sine vurderinger.

Saken har vært på høring, og departementet har mottatt 75 høringssvar, som jeg har lest. Flertallet av disse var positive til forslaget.

Jeg går så over til Arbeiderpartiets merknader og løse forslag i saken. Vi merker oss de bekymringene som har kommet inn fra bl.a. Mental Helse, om mulig snoking i journaler, og at informasjon kan komme på avveie. Dette er selvsagt alvorlige bekymringer, men vi mener at tilliten til helsepersonell som gjør oppslag for egen læring og kvalitetssikring, er høy. Oppslagene er også sporbare.

På bakgrunn av disse bekymringene vil vi likevel i dag fremme et forslag om at pasienter enkelt skal kunne reservere seg mot oppslag i egen journal etter behandling. Vi mener at dette må trygges for den enkelte pasient. Vi håper på tilslutning til dette i dagens behandling. Personvernhensyn er viktig for Arbeiderpartiet, men jeg opplever at dette er viktig for flertallet også.

Jeg tar dermed opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Hege Haukeland Liadal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Dette er en sak som omhandler endringer i helsepersonelloven som skal forenkle helsepersonells tilgang til opplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp eller for egen læring.

Helsepersonell kan for egen læring eller kvalitetssikring av helsehjelp ha behov for å gjøre seg kjent med hvordan det har gått med pasienten. Denne typen taushetsbelagte opplysninger kan i dag etter særskilt anmodning gjøres tilgjengelig for helsepersonell som tidligere har gitt helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp.

At helsepersonell stadig lærer og kvalitetssikrer sine vurderinger, er et gode for pasientene. I lovendringsforslaget som vi diskuterer her i dag, er kravet om at helsepersonell særskilt må anmode om å få opplysninger om en pasient, foreslått fjernet. Helsepersonell skal da kunne gjøre direkte oppslag i tidligere pasienters journal for egen læring eller kvalitetssikring. Slik reduserer man merarbeid for den enkelte i helsetjenesten.

Høyre har merket seg at de aller fleste høringsinstansene har vært positive til forslaget, mens enkelte har vært skeptiske til de foreslåtte endringene. De som har vært skeptiske, peker særlig på bekymring rundt personvern og mulig svekket tillit til helsetjenesten. For Høyre er det viktig å understreke at alle oppslag i pasientjournalene må være godt ivaretatt når det gjelder personvernhensyn. Det må også ved denne lovendringen være mulighet for å reservere seg mot at helsepersonell og foretak skal kunne gjøre senere søk i den enkeltes journal.

Alt i alt er dette et godt lovendringsforslag fra regjeringen, som øker helsepersonells mulighet for egen læring eller kvalitetssikring av pasientbehandlingen.

Det har kommet inn noen såkalte løse forslag til lovendringen – forslagene nr. 3 og 4 fra Arbeiderpartiet og forslag nr. 5 fra Senterpartiet. Høyre kommer ikke til å gå inn i noen av disse framsatte forslagene fra henholdsvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter denne proposisjonen fra regjeringen fordi det er viktig å gi helsepersonell mulighet til å lære av egne vurderinger og valg. I ettertid av at helsepersonell har gitt en helsehjelp, akutt eller planlagt, kan det oppstå et behov for å finne ut om den helsehjelpen som ble gitt, var viktig for pasienten. Tilgang til sånn informasjon må bli enklere, uten at det går ut over personvernet. Pasienter må selvsagt fortsatt ha mulighet til å reservere seg mot at helsepersonell eller helseforetak skal gjøre senere søk i den enkeltes journal, og Fremskrittspartiet forutsetter at regjeringen håndterer det på en god måte.

Fremskrittspartiet støtter derfor proposisjonen som den foreligger, og støtter ingen av de forslagene som er fremmet i dag. Det er også unødvendig å be regjeringen sette i gang en følgeevaluering, slik Arbeiderpartiet foreslår, og selvsagt vil regjeringen følge med på hvordan disse lovendringene blir gjennomført.

Kjersti Toppe (Sp) []: Regjeringa føreslår å endra § 29 c i helsepersonellova. Senterpartiet støttar ikkje den lovendringa. Stortingspartia har dei siste dagane fått brev frå 16 brukarar, pårørande og interesseorganisasjonar, eit kompetansesenter og to erfaringskonsulentar. Dei ber Stortinget om ikkje å støtta regjeringa sitt forslag. Saka har dessverre gått under radaren til fleire.

Organisasjonane skriv at så lenge ikkje pasientar blir spurte om dei motset seg at tidlegare helsepersonell som har vore med i eit behandlingsforløp, får tilgang til pasientjournalen, kan heller ikkje pasientane reservera seg mot dette. Dermed fell moglegheita for reservasjon i den nye lovteksten på si eiga urimelegheit. Dei peika også på at når helsepersonell, med lovendringa, sjølve kan logga seg inn og leita etter det som kan vera relevant for læring, eller såkalla kvalitetssikring, vil dei også kunna lesa fortrulege, teiepliktige og svært konfidensielle helseopplysningar som dei ikkje har noko med. Dei skriv at dette er kritikkverdig, og at ein kan stå i fare for å svekkja føremålsparagrafen til helsepersonellova, nemleg tillit til helsepersonell og helsetenesta.

Endringa får heller ikkje støtte frå Datatilsynet. Datatilsynet meiner at forslaget gir føresegner som medfører at utgangspunktet om teieplikt får for store unntak. Tilsynet meiner at forslaget legg avgjerande vekt på omsynet til effektivitet, og at dette vert gjort på kostnad av tekniske premissar og systemkrav for å beskytta pasientopplysningar. Datatilsynet skriv at forslaget inneber at den praktiske etterlevinga av teieplikta vert overlate til vurderinga og til dømekrafta til det enkelte helsepersonell. Tilsynet meiner at forslaget inneber ei radikal endring av verksemders plikt til å leggja til rette for etterleving av teieplikt og bidrar til at forslaget kan vera i konflikt med EMK artikkel 8, som føreset at statane har lovgiving som varetar effektiv beskyttelse av privatlivet.

Forslaget inneber endringar som vil vera i strid med grunnleggjande prinsipp i personvernforordninga, pasientjournallova og grunnleggjande omsyn som ligg bak føresegna om teieplikt, altså ifølgje Datatilsynet. Datatilsynet meiner òg at forslaget kan gjera betydeleg skade på tillitsforholdet som er nødvendig mellom pasient og helse- og omsorgsteneste, og dei stiller spørsmål ved om det i det heile vil vera mogleg å kontrollera lovlegskapen av oppslag. Forslaget tar, ifølgje Datatilsynet, ikkje for seg alternative og mindre inngripande løysingar for å betra effektiviteten ved behov for tilgang til opplysningar til lærings- og kvalitetssikringsformål.

Det er dette siste Senterpartiet føreslår, nettopp at ein skal sjå på løysingar som gjer dagens oppmoding mindre byråkratisk. Eg vil seia til Arbeidarpartiet og Framstegspartiet at det er aldri for seint å snu. Denne lovendringa burde aldri ha funne stad, av respekt for pasientanes integritet og tilliten til helsevesenet.

Med det tar eg opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Tilliten til helsevesenet er alfa og omega. Hvis de som trenger hjelp, skjuler informasjon, blir det nesten umulig å diagnostisere pasienten. Da trenger vi god personsikkerhet og godt personvern, sånn at alle er sikre på at informasjon ikke lekker ut.

Datatilsynet sier tydelig at personvern ikke er godt nok utredet i denne saken. Da bør alle de andre partiene se på saken igjen.

Mental Helse er bekymret for at forslaget kan svekke tilliten til helsevesenet. SV er enig med Mental Helse. SV er bekymret over at reservasjonsretten ikke blir reell. Sykepleierforbundet, Nasjonalforeningen for folkehelsen og selvfølgelig Datatilsynet påpeker at reservasjonsretten må være reell, noe som er viktig.

SV støtter ikke lovendringen fra regjeringen og fremmer i stedet et forslag om at journalinnsyn bør være mindre byråkratisk, sammen med Senterpartiet.

SV har i mange år jobbet for at informasjon som er knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser, må bli driftet og lagret i Norge. I innstillingen er det bare SV og Senterpartiet som støtter det. Det er trist for sikkerheten, og det er trist for beredskapen i Norge.

SV stemmer for å få mindre byråkratiske ordninger for journalinnsyn istedenfor å endre loven så drastisk som mange av de andre partiene vil gjøre.

SV støtter alle de tre såkalt løse forslagene i saken.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Muligheten til å lære på jobb er noe av det viktigste vi har for å kunne utvikle oss, og for å lære av det vi gjør, trenger vi innimellom å gå tilbake til tidligere avgjørelser og se hva slags effekt disse har hatt. Denne muligheten er det viktig at også helsepersonell har. De forvalter store mengder personopplysninger, men jeg har tiltro til at helsevesenet ønsker å gjøre dette på en god og forsvarlig måte. Det er like fullt viktig at vi stadig minner om hvor sensitive personopplysningene i helsevesenet er, og jeg er glad for at det hele tiden jobbes med å bedre IKT-sikkerheten i det norske helsevesenet.

Det finnes i dag en mulighet for helsepersonell til å etterspørre opplysninger om pasienter de tidligere har behandlet, men det må da søkes med en særskilt anmodning. Gjennom regjeringens forslag til forenkling skal helsepersonell selv gjøre vurderinger av om kravene i helsepersonelloven § 29 c er oppfylt. Jeg tror dette kommer til å gå fint, men vil understreke viktigheten av at pasientrettigheter og beskyttelse av private opplysninger må være tydelig på agendaen. Det at potensielt flere får tilgang til pasientopplysninger, gir mer ansvar til helsevesenet.

Når man har et ansvar, er det viktig å være seg bevisst hva det innebærer, og det gjelder også her. Det skal være mulig som pasient å reservere seg mot at det kan søkes i journalen, og denne muligheten må oppleves som en reell adgang. For å bidra til det tror jeg det er viktig at det jevnlig opplyses om.

Kristelig Folkeparti støtter lovforslaget. Vi vil følge med på utviklingen og stadig minne om viktigheten av personvern, hvor viktig det er for pasientene.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er glad for at flertallet i helse- og omsorgskomiteen har sluttet seg til regjeringens lovforslag om endringer i helsepersonelloven. Gode helsetjenester krever kunnskap. Hensikten med lovforslaget er å legge til rette for at helsepersonell kan lære av sine tidligere handlinger.

Forslaget innebærer at helsepersonell som tidligere har tatt del i undersøkelse eller behandling av en pasient, i ettertid kan gjøre seg kjent med og få avklart om vurderingene de gjorde, var riktige, og hvordan helsehjelpen de ytte, virket på pasienten. Forslaget begrenses til å gjelde helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven.

I dag må helsepersonell som ønsker å gjøre seg kjent med slike opplysninger, særskilt anmode om dette. Forslaget innebærer at kravet om anmodning sløyfes, og at helsepersonell selv kan vurdere om vilkårene for tilgang er oppfylt. Behovet for opplysninger må knyttes til et konkret behandlingsforløp, og formålet må enten være å kvalitetssikre helsehjelpen, eller helsepersonellets egen læring.

Forenklingen vil trolig føre til at helsepersonell i større grad enn før vil tilegne seg slike opplysninger, og det er viktig å være klar over at økt tilegnelse kan være et inngrep i pasientens personvern. Likevel er min vurdering at de positive følgene for læring og pasientsikkerhet overstiger personvernulempene.

Jeg har merket meg at Senterpartiet og SV ikke støtter regjeringens forslag. Jeg har også merket meg en bekymring for at forslaget kan svekke tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Jeg vil understreke at regjeringen tar pasientens behov for å oppleve tillit til helse- og omsorgstjenesten på største alvor. Pasienter skal selvfølgelig fortsatt ha adgang til å motsette seg at opplysninger kan gjøres tilgjengelig for helsepersonellets læring. Her er det ingen endring i forslaget. Krav om loggføring av hvem som har sett opplysningene, og hvilke opplysninger hun eller han har sett, videreføres også.

Forslaget stiller ikke krav til hvordan helsepersonell skal få tilgjengeliggjort opplysninger. Det er den enkelte virksomhet som gir helsepersonell tilgang, som bestemmer hvordan tilgang skal gis. Helsepersonell som ikke har direkte tilgang til journalen, må fortsatt anmode om å få tilgjengeliggjort opplysningene. Den dataansvarlige kan også begrense personkretsen som skal ha direkte tilgang til journalen, ved bruk av tilgangsstyring. En streng tilgangsstyring kan særlig være aktuelt for deler av journalen med særlig sensitiv informasjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg har lyst til å gjøre statsråden oppmerksom på en komitémerknad i innstillingen fra en samlet komité, som da påpeker

«(…) betydningen av at alle oppslag i pasientjournalene må være godt ivaretatt når det gjelder personvernhensyn. Det må også ved denne lovendring være mulighet for å reservere seg mot at helsepersonell/-foretak skal gjøre senere søk i den enkeltes journal.»

Det har framkommet en del løse forslag i salen i dag som jeg opplever å være litt mye detaljstyring av samtale mellom helsepersonell og pasient.

Mitt spørsmål til statsråden er hvordan han tenker å følge opp denne komitémerknaden i innstillingen.

Statsråd Bent Høie []: Dette er jo bl.a. tydelig i dagens lov og i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 og helsepersonelloven § 17. Dette gir den enkelte pasient rett til å reservere seg mot at helsepersonell får tilgang til alt eller deler av pasientens opplysninger. Noe av fordelen med digitaliseringen som skjer i dag når det gjelder denne typen opplysninger, er nettopp at det også blir sporbart hvem som har vært inne og sett. Det gir også pasientene en helt unik mulighet til selv å se hvilke helsepersonell som har vært inne og sett på deres opplysninger, og dermed også å kontrollere dette selv. Det ser vi at har ført til noen avsløringer av snoking, som ellers kanskje ikke hadde blitt fanget opp.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Takk for godt svar. Jeg lurer fortsatt litt på hvordan vi skal sørge for at pasientene blir oppmerksomme på at dette er et valg de aktivt kan ta selv. Det å reservere seg mot at helsepersonell kan gå inn i journalen i ettertid, er noe en pasient på et eller annet tidspunkt aktivt må tenke på. Hvordan tenker statsråden å følge opp at pasientene blir gjort oppmerksom på muligheten for å reservere seg?

Statsråd Bent Høie []: Som representanten Bruun-Gundersen er inne på, er det viktig at vi hele veien informerer pasientene om disse rettighetene. Her er det også en stor fordel at pasienter nå logger inn på helsenorge.no med sin identitet, for da kommer nettopp informasjon og spørsmål knyttet til å reservere seg opp. Da er det veldig mange områder der pasientene har mulighet til å reservere seg knyttet til innsyn, deltakelse i forskning osv. Så dette er en helt ny måte å ha en direkte kommunikasjon med den enkelte pasient på, som også bevisstgjør pasienten sine rettigheter, der en tidligere var veldig avhengig av å kjenne rettighetene og gjerne også skrive brev og følge opp hver enkelt institusjon en hadde vært behandlet i. Nå har en helt andre muligheter gjennom kjernejournal og de tilgangsopplysninger som en har digitalt. Jeg vil oppfordre alle til å logge seg inn på sin side på helsenorge.no og bli kjent med de mulighetene en har der.

Hege Haukeland Liadal (A) []: I behandlingen av denne saken er vi blitt kontaktet av mange som er bekymret for de endringene som vi legger opp til i dag. Mange har også en bekymring knyttet til at de selv gjerne ikke er så digitaliserte og ikke har anledning til å gå inn og sjekke på samme måte som en kanskje opplever at vi i samfunnet ellers gjør når vi har vært til behandling og ønsker å gjøre oppslag i vår egen journal. Er det tenkelig at vi i framtiden vil kunne se det hvis helsepersonell har gjort oppslag i f.eks. MinJournal, at det legges igjen spor når de eventuelt har lest og brukt den erfaringen det har gitt meg som pasient?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er i dag innebygd som en del av EPJ-standarden. Det gjør at pasientene og helsetjenesten og de som kontrollerer dette, har en helt annen mulighet til å kontrollere innsyn i journalen enn tidligere. Det går historier om at journalene var lektyre på kvelds- og nattevakter rundt omkring på sykehusene våre den gang da de var papirbasert. Det er ikke mulig lenger i dag, fordi dette vil bli registrert umiddelbart, og internkontrollsystemet vil også kunne fange det opp.

Så er det også slik at på kjernejournalen kan en nå huke av en tjeneste når det gjelder innsyn i kjernejournalen. En kan få en sms-varsling hver gang noen er inne på ens egen kjernejournal. Dermed får en det opp på mobilen og kan gå inn og sjekke hvem dette var. Hvis en plutselig får en sms om at noen har vært inne på ens egen journal og en ikke har brukt i helsetjenesten, er det en veldig klar indikasjon på at noen har vært inne og sett. Da kan en sjekke det.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det har vorte diskutert her i dag at ein har brukt som eit forsvar for å innføra denne endringa, at pasientane har mogelegheit for å reservera seg, men dei vert ikkje spurde. Det er ikkje snakk om aktivt samtykke, det er snakk om ei generell reservasjonsmoglegheit. Vi har fått mange tilbakemeldingar, òg i innstillinga på den høyringa som var frå departementet sin side, om at den generelle reservasjonsmoglegheita ikkje er tilstrekkeleg, fordi det er altfor mange pasientar som ikkje veit om ho. Både Sjukepleiarforbundet, Datatilsynet og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innan psykisk helse seier at helsepersonell må informera, for det er dei som er nærast pasientane. Så veit eg at forslag om det, både frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet, sannsynlegvis kjem til å verta røysta ned her i dag. Kva vil statsråden faktisk gjera for at folk får vita om den generelle reservasjonsmoglegheita dei har?

Statsråd Bent Høie []: Det er det generelle arbeidet vi gjør hele veien om å opplyse pasientene om hvilke rettigheter de har. Der mener jeg at det at vi nå har mye mer av dette digitalisert nå, gir en helt annen og unik mulighet til å kunne nå fram til den enkelte pasient om informasjon. Det blir mye mer strukturert og oversiktlig hvilke rettigheter en har, bl.a. på reservasjonssiden. Der er det etter min vurdering skjedd en styrking av pasientens rolle gjennom den digitaliseringen av pasientjournaler som har skjedd de siste årene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg kan ikkje forstå at statsråden faktisk meiner at folk i dag er godt opplyste om det generelle høvet til å reservera seg mot at helsepersonell dei tidlegare har vore borte i, kan gå inn å sjå i journalen. Det er i alle fall ei anna verkelegheit enn eg opplever der ute.

Statsråden sa i eit tidlegare svar at ein kunne gå inn på Helsenorge.no. Ja, eg har vore inne på Helsenorge.no. Eg forstår altså ikkje korleis ein skal få den informasjonen ut av Helsenorge.no i dag. Eg tenkjer at med all kritikken som er komen mot dette forslaget – det einaste det no heng på, er at den reservasjonsmoglegheita vert betre kjend, at det vert ein reell rett for pasientane. Det er det ikkje i dag, og eg vil igjen spørja statsråden: Er det slik at det er digitalisering av journalar som gjer at dette no skal verta ein generell rett som faktisk fungerer for pasientane?

Statsråd Bent Høie []: Dette er en generell rettighet som gjelder, det er det ingen tvil om. Det var ikke mitt budskap at jeg mener at alle pasientene er opplyst om dette i dag, og at dette er godt nok som der er. Det som var mitt poeng, er at det er betydelig bedre nå enn det har vært før, nettopp fordi en nå har en helt annen direkte kontakt med den enkelte pasient, og den enkelte pasient har en mye enklere måte å kunne ta stilling til disse spørsmålene på enn tidligere.

Jeg tror nok at pasienter som tidligere benyttet seg av denne reservasjonsretten, måtte ha veldig sterk innsikt ikke bare i hvilke rettigheter de har, men også i hvordan de operasjonaliserer rettighetene, skriver brev, tar kontakt osv. Nå er dette mye enklere, men det betyr ikke at jeg mener det er godt nok. Det betyr at vi hele veien må jobbe med å forbedre dette arbeidet framover.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Hvorfor ville ikke helseministeren følge rådene fra Datatilsynet eller Mental Helse? Kan statsråden svare på hvorfor regjeringen ikke ville utrede personvernkonsekvensene godt nok, slik som Datatilsynet har sagt?

Statsråd Bent Høie []: Det er fordi vi mener vi har utredet konsekvensene godt nok og avveid dem mot hverandre. Vi mener at personvernhensynet blir godt nok ivaretatt gjennom den lovgivningen vi har på dette området i dag, og at formålet med denne lovendringen – nemlig å sikre at helsepersonell i enda større grad får mulighet til å lære av sine egne erfaringer i helsetjenesten ved tilgang på informasjon som helsepersonell som er behandlingsansvarlige, har tilgang til – er viktig for pasientsikkerhet og kvalitet. Dette har vært etterspurt fra det helsepersonellet som gjerne møter pasienter i akutte situasjoner, og som vil ha mulighet til nettopp å se på hvordan deres handlinger, deres behandling, har bidratt for pasienten videre. Da er dagens barriere for dette for høy, og da blir det ikke gjort, og da blir det for lite læring av det.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Etter debatten i dag er eg enno meir sikker på at det er rett å ikkje støtta forslaget frå regjeringa om endring av helsepersonellova.

Til dei forslaga som er komne i dag, har eg ein kort kommentar. Vi fremjar eit sjølve, som går på at helsepersonell må informera pasienten om moglegheita for at tidlegare behandlarar kan få innsyn i journalen, og moglegheita for å reservera seg. Eg kan ikkje forstå at dette ikkje skal få fleirtal i dag, for heile regjeringssaka byggjer på at pasientar faktisk får vita om dette.

Så til forslaga frå Arbeidarpartiet. Eg oppfattar at det er som eit plaster på såret når Arbeidarpartiet støttar dette lovforslaget, men greitt nok. Vi kjem til å støtta forslaga nr. 3 og 4, frå Arbeidarpartiet, men når det gjeld forslag nr. 3, lurer eg på kva Arbeidarpartiet eigentleg føreslår. Det står: «(…) at pasienter blir spurt om de motsetter seg at helsepersonell, som har vært med i et behandlingsforløp, får tilgang (…)». Er det da aktivt samtykke Arbeidarpartiet eigentleg føreslår, eller er det at dei skal få informasjon? Det synest eg er litt uklart, og eg meiner faktisk at vårt forslag på det området er betre, men vi støttar òg Arbeidarpartiet sitt.

Ei følgjeevaluering av praksisen er på ein måte nødvendig når ein først går inn og vedtar denne lovendringa, så vi kjem til å støtta forslaga nr. 3 og 4 og oppretthalda vårt forslag, nr. 5, pluss det som står i innstillinga.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel