Stortinget - Møte tirsdag den 17. november 2020

Dato: 17.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 74 L (2020–2021), jf. Prop. 63 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 9 [12:59:18]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helseregisterloven m.m. (tilgjengeliggjøring av helsedata) (Innst. 74 L (2020–2021), jf. Prop. 63 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Tore Hagebakken (A) []: I saksordfører Ingvild Kjerkols fravær skal jeg holde saksordførerinnlegget.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i helseregisterloven og nye organisatoriske løsninger som skal gi økt, enklere og tryggere tilgjengeliggjøring av helseopplysninger og andre helsedata i helseregisteret. Formålet er å gi lettere tilgang til helsedata til bruk i statistikk, helseanalyse, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap. Proposisjonen fremmes av en enstemmig komité, mens et mindretall fremmer et forslag som jeg regner med de sjøl vil gjøre rede for.

Helseregistrene er en viktig kilde til kunnskap om helse og sykdom for å kunne utvikle bedre tjenester til gode for den enkelte. I dag utnyttes ikke denne ressursen godt nok. Det kan være tids- og ressurskrevende å få tilgang til opplysninger fra registrene. Det gjelder særlig når det er nødvendig å koble data fra flere registre. Utfordringene begrenser muligheten til å ivareta formålene som opplysningene er samlet inn for. Målet vårt er at befolkningen skal få bedre og tryggere behandling og bedre helsetjenester. Det er behov for mer effektiv styring og bedre administrasjon av tjenesten og mer innovasjon og næringsutvikling.

Endringene vi nå gir vår tilslutning til, er etterspurt. Så tidlig som i 2015 fremmet Arbeiderpartiet forslag i Stortinget om tiltak for å øke forskningsutbyttet fra nasjonale helseregistre og biobanker. Det ligger store muligheter i Norges enhetlige helsetjeneste, populasjonsstudier og helseregisterdata.

Arbeiderpartiet har lenge vært utålmodig etter å oppnå et bedre samspill mellom helseforetak, universiteter, høyskoler og institusjoner med ansvar for nasjonale helseregistre samt en nødvendig infrastruktur som fasiliterer et slikt samspill. At regjeringa nå foreslår en nasjonal teknisk organisatorisk løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata gjennom helseanalyseplattformen og tilgangsfunksjonen Helsedataservice, støtter vi, sjøl om vi mener det særlig for de store populasjonsundersøkelsene som Tromsøundersøkelsen og HUNT gjenstår viktige avveininger før dette lander riktig.

Helsearkivet på Tynset er en suksess allerede etter et år og har et interessant potensial for å ivareta flere oppgaver framover. Arbeiderpartiet ser derfor også positivt på at Tynset og helsearkivet der, som har utviklet relevant kompetanse på førstelinjetjenesten i Helsedataservice, utredes som mulig lokalitet for denne funksjonen.

Arbeiderpartiet støtter løst forslag nr. 2 fra Senterpartiet.

Mari Holm Lønseth (H) []: Riktig bruk av helsedata gir mange muligheter. Det gir oss muligheten til bedre forskning. Det kan igjen gi oss bedre behandling, bedre kunnskapsgrunnlag for å drive forebygging og mer innovasjon i helse- og omsorgstjenesten. Helsedata vil også kunne gi et godt grunnlag for å skape nye jobber og videreutvikle helsenæringen i Norge.

I dag må helsedata hentes fra ulike register. Mange opplever at det er uforholdsmessig tid- og ressurskrevende å få opplysninger fra disse registrene, og det er rom for forenkling. Derfor fremmes forslag om endringer i helseregisterloven, som skal gi nettopp enklere tilgang til helsedata til bruk i helseanalyser og forskning.

Enklere tilgang til sånne data betyr imidlertid ikke at vi kompromisser med personvernet. En forutsetning for at vi skal kunne ta i bruk ny teknologi og ikke minst at vi også kan bidra til å utvikle ny teknologi, er at vi som personer også er trygge på at personvernet vårt er godt ivaretatt. Derfor er det viktig for Høyre også å understreke at personvernet med disse endringene er godt ivaretatt. Lovforslaget er sånn sett ingen utvidelse av adgangen til å tilgjengeliggjøre helseopplysninger, og hensynet til personvernet er både vurdert og ivaretatt i lovteksten.

Helsedata er som sagt viktig for bedre behandling, men ikke minst er også det arbeidet som gjøres i mange av de befolkningsbaserte helseundersøkelsene, viktig. Det gjelder f.eks. HUNT-undersøkelsen. Spørsmålet om hvilke helseregistre som skal tilgjengeliggjøres på helseanalyseplattformen, skal reguleres i en egen forskrift, og det skal også sendes ut på høring på vanlig måte. Her vil jeg påpeke at det selvfølgelig også vil gjelde eventuelt forholdet til SAMINOR. Det kan jo være aktuelt på vanlig måte å konsultere Sametinget i henhold til de retningslinjer som regjeringen allerede forholder seg til, men også regjeringspartiene vurderer å stemme for det løse forslaget fra Senterpartiet, nr. 2, for å konsultere Sametinget. Vi vurderer at det er i henhold til de retningslinjene som regjeringen allerede må forholde seg til, og at det heller ikke vil skape noen presedens videre.

Avslutningsvis har jeg også lyst til å kommentere lokaliseringen av Helsedataservice. Regjeringen har en god tradisjon for å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Den gode tradisjonen skal vi fortsette med. Det er også viktig at regjeringen gjør en grundig vurdering av ulike alternativer for lokalisering, og flertallet i komiteen viser også til at Tynset kan være et av flere alternativer.

Tor André Johnsen (FrP) []: Høsten 2013 utsatte Høyre og Fremskrittspartiet, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, byggingen av Helsearkivet på Tynset. Årsaken til at vi måtte utsette prosjektet, var at det var store kostnader – vi måtte få ned kostnadene, siden dessverre Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i kjent stil hadde prosjektert og planlagt et helsearkiv hvor det overhodet ikke var noe kostnadsfokus.

Vi fikk mye kritikk fra venstresiden da vi utsatte prosjektet. Men nå er alle fornøyd. Vi kuttet kostnadene med flere hundre millioner, vi fikk etablert over 50 arbeidsplasser, og vi fikk et teknisk moderne og framtidsrettet helsearkiv istedenfor en utdatert bunker, for å si det på den måten, hvor det var planlagt å lagre tonnevis med papir. Følgelig kan man si at vi både sparte skattebetalerne for penger – mye penger – og vi fikk et bedre helsearkiv ved å utsette og gjennomgå prosjektet på nytt før vi satte i gang byggingen.

Helsearkivet er en suksess, som også min kollega Hagebakken konstaterte i stad. Det er etablert et unikt kompetansemiljø innen forskning, helseregisterforvaltning, IT, helserett og arkiv.

Det er logisk riktig og viktig at vi ser de endringene som Stortinget nå skal gjøre i helseregisterloven, og etableringen av Helsedataservice i sammenheng med eksisterende fagmiljøer og Helsearkivet på Tynset. Næringslivet er flinke til å ta ut synergier for å effektivisere virksomhetene sine. Her har det offentlige mye å lære. Å samlokalisere Helsedataservice med Helsearkivet på Tynset vil utvilsomt gi store synergieffekter – økonomiske, men kanskje aller viktigst faglige – for forskerne og andre som har behov for enklere og tryggere tilgang til bruk av statistikk i helseanalyser, forskning og kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap.

Fremskrittspartiet er tydelig på at det beste er å samlokalisere Helsedataservice med Helsearkivet. Heldigvis er Senterpartiet og SV det også, men det er meget skuffende å se at verken regjeringspartiene eller Arbeiderpartiet ser denne tydelige fordelen med samlokalisering, og at de ikke vil være med og støtte forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV.

Jeg synes det er synd at Høyre, som jeg vanligvis ser på som et klokt, næringslivsvennlig parti, som har respekt for skattebetalernes penger, og som vi samarbeider veldig godt med, ikke er med på en samlokalisering. Jeg synes det er enda mer oppsiktsvekkende og skuffende å se at Tynsets og Hedmark Arbeiderpartis nye store sønn, representanten Sandtrøen, svikter fullstendig i denne saken. Jeg tviler ikke på at Sandtrøen innerst inne ser fordelen med å samlokalisere Helsedataservice og Helsearkivet, men dessverre er han ikke med og har ikke fått med sitt parti på det.

Ellers vil jeg opplyse om at Fremskrittspartiet kommer til å stemme mot det løse forslaget i saken. Og herved tar jeg opp Fremskrittspartiets, SVs og Senterpartiets felles forslag.

Presidenten: Representanten Tor André Johnsen har teke opp det forslaget han viste til.

Kjersti Toppe (Sp) []: I denne saka vert det føreslått ei felles nasjonal organisatorisk og teknisk løysing for helsedata, der data for alle nasjonale og regionale befolkningsbaserte helseundersøkingar skal gjerast tilgjengelege. I går fekk komiteen eit brev frå sametingsrådet. Dei skriv at regjeringa ikkje har følgt opp konsultasjonsplikta i denne saka, og at samiske rettar og status ikkje er vurderte eller varetatte i arbeidet med helseregisterlova. Sametinget er bekymra for regjeringas forslag som vil kunne få konsekvensar for eigarskap og forvalting av data frå samiske befolkningsundersøkingar. Dei peikar på internasjonale konvensjonar og urfolks rett til å utøva kontroll med innsamling og tilgang til analysar og fortolking av helserelaterte data. Dei meiner at ei slik utøving av kontroll ikkje vil vera mogleg med ei nasjonal samanstilling og teknisk løysing. På denne bakgrunnen har Senterpartiet fremma eit forslag i dag:

«Stortinget ber regjeringen konsultere Sametinget før forskrift etter § 20 i helseregisterloven som skal regulere hvilke helseregistre som skal tilgjengeliggjøres i helseplattformen, sendes på høring, med mål om å oppnå enighet om sikring av urfolks kontroll med innsamling, tilgang til, analyse og fortolkning av helserelaterte data.»

Eg håpar at dette forslaget kan få fleirtal i dag – det hadde betydd mykje.

I saka står Senterpartiet inne i merknader om at ein plan om permanent å overføra data og kompetanse frå Tromsøundersøkelsen og HUNT til Helsedataservice framstår uskikka. Vi støttar ikkje ei overføring av eigarskap til såkalla dataprodukt og forvaltningsansvar til Helsedataservice for befolkningsundersøkingar generelt og meiner dette må greiast ut vidare.

Så står vi inne i eit forslag saman med Framstegspartiet og SV, som er omtala, om at Helsedataservice skal etablerast på Tynset og verta samlokalisert med Norsk helsearkiv.

I lovforslaget vert det føreslått at arbeidet med å få dispensasjon frå teieplikta skal flyttast over frå dei regionale komiteane for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk til Helsedataservice. Senterpartiet er skeptisk til slik overføring av ansvar og viser til at dei regionale komiteane i dag er tverrfagleg samansette og per i dag dei einaste med kompetanse til å gjera slike forskingsetiske vurderingar av søknader om utlevering av data frå pasientens journal.

Senterpartiet er bekymra òg i denne saka for personvernutfordringane, som bl.a. Datatilsynet har framheva i sine høyringsinnspel om at presentasjonen av personvernutfordringane er mangelfull. I proposisjonen ligg det mange forsikringar frå regjeringa om at personvernet ved denne lovendringa vert betre varetatt enn før. Og eg vil streka under at ansvaret for at personvernet vert varetatt i den nye løysinga som er føreslått, er no regjeringas.

– Med dette tek eg opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Då har representanten Kjersti Toppe teke opp det forslaget ho refererte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV støtter loven. Vi mener at Norsk helsearkiv og Helsedataservice bør samlokaliseres. Derfor foreslår SV, sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet, å etablere Helsedataservice på Tynset.

SV støtter det viktige forslaget fra Senterpartiet om at Sametinget skal konsulteres.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Gode helseregistre legger et viktig grunnlag for å fremme helse, bedre grunnlag for forskning og forbedre helse- og omsorgstjenestene våre. Det er liten uenighet om at de lovendringene vi gjør i dag, vil gi både bedre og tryggere behandling og legge til rette for mer innovasjon og næringsutvikling.

For Venstre er personvernet viktig, og selv om departementet mener det styrkes gjennom lovendringene, må vi følge med på hvilke personvernkonsekvenser helseanalyseplattformen vil ha for den enkelte. Det er en selvfølge at de registrerte har rettigheter som skal ivaretas, og at vi har personvernforordningen og helseregisterloven som skal beskytte den registrerte innbygger.

I tillegg gir det en økt trygghet at alle via helsenorge.no, i tillegg til å kunne samtykke eller reservere seg mot bruk, enkelt vil kunne se opplysninger om seg selv, hvem som har fått dem, og hva de er blitt brukt til. Et slikt enkelte innsyn gir trygghet for den registrerte.

Personvern er viktig, men i tillegg til det vil jeg knytte noen kommentarer til Tynset. Det står i innstillingen, og det har vært gjentatt av flere her i dag, at Norsk helsearkiv på Tynset er en suksess. Det så vi allerede i 2015 – altså for mer enn fem år siden – i Venstres krystallkule, det finnes en slik. Min forgjenger, Ketil Kjenseth, sa fra denne talerstolen på den tiden at han så for seg flere spennende samarbeidssaker i Innlandet, utover etableringen av Helsearkivet. Han påpekte at støtte- og administrative funksjoner fint kan ligge utenfor de største byene.

Det er godt å se at den grunnen man er med på å berede gjennom politiske vedtak, fører til ytterligere vekst og innovasjon. Det er Venstre-politikk i praksis. Det var ikke uten stolthet at jeg var med helseministeren og Venstres daværende kulturminister under åpningen på Tynset i juni i fjor.

Venstre mener at Norsk helsearkiv og Helsedataservice kan gi gode synergier ved at de lokaliseres samme sted. Det er mange gode grunner til at Helsedataservice også bør legges til Tynset. Derfor er jeg glad for både at regjeringen har en politikk på at kompetansearbeidsplassene skal legges utenfor de store byene, og at etableringen av Helsedataservice på Tynset framstår som et svært godt alternativ.

Når Venstre ikke støtter mindretallets forslag her i dag, om at Stortinget skal vedta plasseringen av Helsedataservice på Tynset her og nå, handler det om at det ved alle slike beslutninger om lokalisering først bør gjennomføres en god, faglig utredning om ulike alternativer.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen har som mål å gjøre helsedata lettere tilgjengelig for forskning og helseanalyse. Derfor foreslår vi noen viktige endringer i helseregisterloven, og jeg er glad for at en samlet helse- og omsorgskomité slutter seg til forslaget.

Vi har startet arbeidet med å bygge helseanalyseplattformen. Forslaget til endringer gjør det mulig å etablere plattformen som en nasjonal løsning for analyse av helsedata og legge grunnlaget for nye typer medisinsk og helsefaglig forskning. Vi kan også etablere Helsedataservice som en førstelinjetjeneste for tilgang til og analyse av helsedata for forskere og andre brukere.

Vi foreslår også å forenkle regelverket ved å samle alle vilkårene for tilgang til helsedata direkte i loven. I dag er disse bestemmelsene spredd i en rekke forskjellige forskrifter. Helseanalyseplattformen og Helsedataservice vil bidra til å forenkle og effektivisere bruken av data fra nasjonale helseregistre og andre kilder. Samtidig skal vi styrke personvernet og informasjonssikkerheten. Behovet for å utlevere sensitive data reduseres når analysen kan gjennomføres på plattformen. Det skal utvikles bedre løsninger for innsyn, samtykke og sporing av bruk av opplysninger. Dette vil gi økt mulighet for kontroll og medvirkning fra de registrerte.

Ansvaret for helseanalyseplattformen og helsedataplattformen er foreslått lagt til en etat i styringslinjen til Helse- og omsorgsdepartementet. Grunnen til dette er hensynet til personvernet.

Når det gjelder lokalisering av Helsedataservice, kan jeg bekrefte at vi utreder ulike alternativer med utgangspunkt i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Tynset er et av alternativene som vurderes. Regjeringen vil beslutte lokalisering når vi har en utredning ferdig. Helsedataservice og helseanalyseplattformen skal reguleres i forskrift. Hvilke helseregistre som skal inngå i løsningen, vil bli nærmere vurdert i arbeidet med forskriften.

Jeg vil også nevne forslaget om å gjøre om dagens pseudonyme reseptregister til et direkte personidentifiserbart legemiddelregister. Dette er en viktig endring som vil gi bedre muligheter for forskning på effekten av legemiddelbehandlingen. Bedre kunnskap om slike effekter er helt nødvendig for å utvikle mer treffsikre og persontilpasset behandling.

Endringen i helseregisterloven skal bidra til å fremme helse, forebygge sykdom og skade og utvikle gode helse- og omsorgstjenester. Med Stortingets tilslutning til disse lovendringene har vi tatt et viktig skritt for å gjøre verdifulle helsedata mer tilgjengelig for forskning og andre formål som vil komme pasienten og befolkningen til gode.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: Norske helseregistre er en verdifull ressurs som Norge må forvalte på en klok og sikker måte på vegne av norske pasienter. Hvordan vil statsråden sikre den videre etableringen av Helsedataservice innenfor de rammene flertallet her gir i innstillinga?

Statsråd Bent Høie []: Det arbeidet er godt i gang. Nå er jo dette på mange måter en interimsorganisasjon under Direktoratet for e-helse. Når en etablerer Helsedataservice som en egen organisasjon, vil det måtte tas stilling til bl.a. lokalisering, som flere av representantene har vært opptatt av her. Det arbeidet er også igangsatt. Utredningen pågår nå, og jeg kan, som jeg sa i mitt innlegg også, bekrefte at Tynset er et av de aktuelle lokaliseringsstedene for denne organisasjonen. Så det er full framdrift på dette arbeidet.

Tore Hagebakken (A) []: Statsråden nevner i sitt innlegg, og nå her, Tynset spesielt, og det gjør vi også i den felles merknaden fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Når det er formulert på en slik måte, i hvert fall sett med en innlendings briller, gir jo det litt ekstra håp om at det ligger noe i det, at det når en nevner det spesifikt, er mer enn et av alternativene for denne førstelinjetjenesten. Så har jeg grunn til å leve i håpet? Jeg vil også si at vi støtter intensjonen til Senterpartiet og det forslaget som flere er med på der, men vi vil bare gjøre det på en litt skikkelig måte. Litt optimisme ønsker jeg å ha, og det håper jeg at statsråden kan bidra med.

Statsråd Bent Høie []: Det er alltid grunn til optimisme, og regjeringen hadde jo ikke valgt Tynset som et av lokaliseringsstedene hvis ikke også regjeringen så at det var fordeler med samlokalisering med det norske helseregisteret på Tynset. Der er det et kompetansemiljø som er bygd opp som har en del parallellkompetanse, og Tynset har jo bevist at de har hatt evnen til å rekruttere denne typen kompetanse. Så det er jo ting som gjorde at Tynset var et naturlig sted å få vurdert, på lik linje med andre steder som også har den typen kompetanse, som f.eks. Bergen og Trondheim. Så er det forhold som sannsynligvis vil tale for og imot de ulike stedene, men til slutt må vi jo gjøre en vurdering. Men jeg tror det er en fordel, uansett hvilket sted vi har valgt, at en i ettertid, når valget er tatt, ikke kan bli angrepet for at en ikke er blitt valgt på bakgrunn av en solid utredning.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg har en kort oppfølging. Hvor mye vil distriktsperspektivet bli vektlagt? Jeg hørte Trondheim og Bergen ble nevnt. Det er flotte byer, men det er ikke helt det samme som Tynset når det gjelder distriktsperspektivet. Hvor mye vil det bli vektlagt når en ser at en har hatt slik suksess med det som statsråden beskriver, ikke minst med rekrutteringen av veldig kompetent arbeidskraft?

Statsråd Bent Høie []: Det er en av de tingene som vektes. Det er flere faktorer som vektes når en gjør disse utredningene og tildeler poeng. Et av de forholdene som vektes, er nettopp distriktspolitiske hensyn og betydningen av at det blir tilført flere statlige kompetansearbeidsplasser. Det vektes ganske tungt i denne typen utredninger, for noe av det som nettopp er hensikten med ordningen, er at en skal utrede lokalisering utenfor hovedstadsområdet for denne typen arbeidsplasser. Det er en del av regjeringens politikk å gjennomføre det.

Kjersti Toppe (Sp) []: Komiteen fekk eit brev frå Sametingsrådet i går, der dei skriv at regjeringa ikkje har følgt opp konsultasjonsplikta i denne saka, da Sametinget ikkje har vorte orientert om endring i helseregisterlova. Dei er bekymra for at forslaget vil få konsekvensar for eigarskap og forvalting av data frå samiske befolkningsundersøkingar.

Mitt spørsmål er om statsråden vil vareta den konsultasjonsplikta no, før dette vert sendt på høyring, sånn som Senterpartiet har eit forslag om, og kva statsråden har å seia til Sametinget, som er bekymra for at dette vil få konsekvensar for samiske befolkningsundersøkingar.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke enig i at vi ikke har fulgt opp konsultasjonsplikten i forbindelse med denne lovproposisjonen, fordi denne er generell og – mener jeg – ikke omfattes av det. Men i neste runde, som også representanten var inne på, når en skal bestemme hvilke register som skal gå inn i dette, forskriften knyttet til det, så kan det godt tenkes at en der berører spørsmål som gjør at det er riktig å konsultere Sametinget. Jeg har ingenting imot det som Senterpartiet tar opp i sitt forslag, og det vil være naturlig å gjøre det når en går inn på de typiske enkeltregistrene som det er naturlig å ha konsultasjoner med Sametinget om.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for det.

Eg har eit spørsmål som gjeld dei forskingsetiske komiteane, eller Regionale komitear for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk, som er imot den overføringa som skjer ved dette forslaget. Dei meiner at det er dei som har den forskingsetiske kompetansen til å vurdera søknader om utlevering av data frå pasientane sin journal.

Senterpartiet skriv at vi er einig med dei i dette. No vert det ikkje sånn, men korleis vil statsråden sikra den forskingsetiske kompetansen i eit nytt system? Det tenkjer eg er utruleg viktig å vareta, og når det er eit miljø i dag som har erfaring, og som har bygd opp kompetanse, er det stor fallhøgde når dette ansvaret no skal flyttast.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er enig i at det er de som har denne kompetansen i dag, men det er fullt mulig å bygge den kompetansen også i Helsedataservice. Den må bygge på de erfaringene som de regionale komiteene i dag har. Fordelen med å samle dette i Helsedataservice vil være at man får en tryggere ramme rundt, at det blir en felles nasjonal vurdering. Så vil de ulike forskningsprosjektene uansett få sin vurdering knyttet til forskningsetikk, men det er viktig at den kompetansen også er i den nye enheten som skal ta stilling til utleveringen av data.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er ingenting som er så moro som når man som folkevalgt er med og jobber for en sak og ser at det virkelig fungerer i ettertid. Det er historien om Norsk helsearkiv, som det er veldig gledelig at alle representanter som har vært oppe på talerstolen, har pratet varmt for, representanter fra alle partier i denne debatten.

Etableringen av Norsk helsearkiv på Tynset har vist at med både å ha offensiv stedlig ledelse og ha tilgang på kompetanse, f.eks. i IT, ute i landet, kan vi få til etableringer som faktisk er unike, også i verden, for Norsk helsearkiv er det første av sitt slag, med bevaring av pasientjournaler fra hele Norge, fra landets sykehus og tidligere pasienter.

Som det står i innstillingen, er det et ganske stort geografisk nedslagsfelt på ansatte ved Norsk helsearkiv i dag. Helt fra Rendalen, en av Norges største kommuner, Sør-Norges største kommune i utstrekning, og opp til Trøndelag med Røros er det folk som har sitt daglige virke, og som tar vare på journalinformasjon for hele befolkningen. Dette danner nå grunnlaget for den entusiasmen som kommer fram for å samlokalisere førstelinjetjenesten ved Helsedataservice, og at de kan dra nytte av de fagfolkene som allerede jobber ved Norsk helsearkiv på Tynset.

Det er ikke bare Norsk helsearkiv som er en distriktspolitisk suksess i Norge av den typen etableringer. I sin tid var Brønnøysundregistrene først et register over bl.a. hvem som hadde rettigheter til pant i bruktbiler, som senere utviklet seg til å bli et nasjonalt kompetansemiljø på IT-registre, og som også er verdensledende innenfor sine områder og utgjør en viktig del av statlig forvaltning i dag.

Som tidligere varaordfører på Tynset er det ekstra morsomt å se at det arbeidet som lokalpolitikere legger ned bl.a. i å skaffe unge folk og ungdom lærlingplasser innen IKT i kommunen, nå utgjør rekrutteringsgrunnlaget for arbeidsplasser som også kommer staten og alle innbyggere i Norge til gode.

Det viser at politikk henger sammen. Representanten Hagebakken fikk fram med både tydelighet og glimt i øyet at denne saken kommer vi på Stortinget til å lande på en positiv og god måte for Helsedataservices førstelinjetjeneste, men også for et kraftfullt distriktspolitisk løft.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel