Stortinget - Møte tirsdag den 17. november 2020

Dato: 17.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 72 L (2020–2021), jf. Prop. 121 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 10 [13:30:56]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør) (Innst. 72 L (2020–2021), jf. Prop. 121 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vert det – innanfor den fordelte taletida – gjeve høve til replikkordskifte på inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Nicholas Wilkinson (SV) [] (ordfører for saken): Forslaget om direkte oppgjør innebærer at stønad til helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 skal bli framsatt av og betales direkte til tjenesteyteren. Det betyr at pasienter og andre som trenger hjelp, ikke trenger å legge ut for behandling for deretter å kreve refusjon av Helfo. Hele komiteen mener at endringene vil skape en enklere hverdag for dem som trenger helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5. Det vil også effektivisere forvaltningen.

Det er dessverre blitt en feil i merknaden i komiteens innstilling på side 5 under kapitlet om tjenesteyteren. Det står i fjerde avsnitt at tre grupper har unntak fra direkte oppgjør. Det er kommuner, logopeder og audiopedagoger, og tjenesteytere som har en månedlig refusjonsinntekt på under 40 000 kr. Dette er feil. Disse tre gruppene blir omfattet av plikten til direkte oppgjør og får ingen form for unntak fra denne plikten. Alle som skal praktisere for trygdens regning, må heretter ha et direkte oppgjør, og det blir ikke lenger mulig å sende krav per papir, minnepenn mv.

Det korrekte skal derfor være at disse tre gruppene får unntak fra hovedregelen om innsending av standardisert melding med oppgjørskrav kryptert over sikkerhetsnett. Disse tre gruppene kan framsette oppgjøret gjennom en sikker opplastningstjeneste i regi av Helfo.

Jeg håper at jeg med denne presiseringen kan bidra til å klargjøre hva som gjelder.

Komiteen har fått gode innspill fra FFO og Tannlegeforeningen i den digitale høringen vi hadde. Hele komiteen støtter å endre folketrygdloven for å ha krav til direkte oppgjør.

Nå har jeg holdt et saksordførerinnlegg, og jeg tegner meg til et nytt innlegg der jeg gjør greie for SVs ståsted.

Jeg fremmer forslaget i innstillingen.

Presidenten: Då har representanten Nicholas Wilkinson teke opp det forslaget SV er ein del av.

Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Dette er en sak som omhandler endringer i folketrygdloven om krav til direkte oppgjør. Det meste av de om lag 35 mrd. kr som ytes i stønader til helsetjenester etter kapittel 5 i folketrygdloven, håndteres gjennom direkte oppgjør. Likevel kommer det fortsatt et betydelig antall individuelle refusjonskrav fra brukerne, noe som krever omfattende manuell behandling av refusjonskravene. Dette arbeidet er tidkrevende både for brukerne og for forvaltningen.

Forslaget vi diskuterer her i dag, innebærer at tjenesteyterne som vil yte tjenester for trygdens regning etter folketrygdloven kapittel 5, skal ha plikt til å ha direkte oppgjør, slik at brukeren ikke trenger å legge ut for behandling for deretter å kreve refusjon av Helseøkonomiforvaltningen, ofte forkortet Helfo.

Høyre er glad for at en enstemmig helse- og omsorgskomité støtter lovendringsforslagene. Endringene vil skape en betydelig enklere hverdag for dem som trenger hjelp, samtidig som det bidrar til å effektivisere forvaltningen.

Det er viktig å understreke at forslaget ikke gjelder andre deler av folketrygdloven enn direkte oppgjør, og at målet med lovendringen er at brukernes rettigheter ikke skal begrenses. Et flertall i komiteen mener at det ikke skal være brukerens ansvar å vite hvilke tjenesteytere som har direkte oppgjør, og ønsker dermed at tjenesteytere skal ha opplysningsplikt på forhånd før en mulig refusjonsbehandling starter. Høyre er ikke en del av dette flertallet.

Det er riktig at en pasient med lovendringen ikke vil få refusjon dersom han eller hun benytter seg av en tjenesteyter uten direkte oppgjør. Fra Høyres side vil vi derfor påpeke at helsepersonell har et ansvar her og skal etter helsepersonelloven § 6 sørge for at helseplikten ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendige tidstap eller utgift. Denne plikten gjelder også ved ytelse av helsehjelp til den enkelte pasient. Det samme gjelder tannleger og tannpleiere, som har en selvstendig forskriftsfestet plikt til å vurdere hvorvidt et medlem har en tilstand som gir krav på stønad.

Forslag om at tjenesteyter skal ha opplysningsplikt er et for inngripende tiltak for flere helprivate tjenester som ikke har offentlig avtale. Høyre støtter derfor ikke dette forslaget.

Uavhengig av dette er det et godt lovendringsforslag fra regjeringen som legges fram her i dag, som både kutter byråkrati og forenkler hverdagen til pasienten.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Kapittel 5 i folketrygdloven gjelder for dem som trenger ulike helsetjenester, og gjelder bl.a. legemidler, medisinsk utstyr, private laboratorier og røntgeninstitusjoner, tannhelse, psykolog, fysioterapeut og kiropraktor.

Regjeringen har fremmet et forslag om forenklinger for brukerne ved at tjenesteyterne som vil yte tjenester for trygdens regning, skal ha plikt til å ha direkte oppgjør. Refusjonen skal i sin helhet håndteres mellom tjenesteyteren og Helfo. Det er bra.

Samtidig betyr det at det er brukernes ansvar å velge tjenesteytere som har direkte oppgjør. Det er ikke alltid like lett å orientere seg i lovverket. Selv om det alltid har vært slik at ved bruk av enkelte tjenesteytere må bruker selv ta regningen, synes vi ikke det er for mye forlangt at dette kommer tydelig fram hos private dette gjelder. Ved å innføre krav om full åpenhet unngår vi uheldige misforståelser.

Tannhelsehjelp utgjør det største fagområdet, som også er blant de mest tidkrevende stønadsområdene for forvaltningen. Flere brukere får bistand av tannleger eller tannpleiere til å søke om individuell stønad. Det er også innenfor dette området jeg personlig har opplevd at de fleste brukerne forteller at de ikke har fått informasjon om at de kunne fått deler av behandlingen refundert.

Fremskrittspartiet er også med og fremmer forslag om at regjeringen skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Vi registrerer at regjeringspartiene mener at en helhetlig gjennomgang av alle folketrygdens ulike innslagspunkter for tannbehandlingsrefusjon er både er tid- og ressurskrevende, og viser til at det bl.a. er 15 ulike innslagspunkter for refusjon regulert i forskrift.

Det er nettopp dette som er Fremskrittspartiets bekymring. Mange klager over manglende støtte til tannbehandling, samtidig som vi faktisk bruker ganske store beløp på dette.

De siste årene er det gjort både utvidelser av tannhelsetilbudet og endringer i gjeldende lovverk. Hele veien har tannlegene ment at ordningene ikke er treffsikre. Vi mener derfor at det nå er helt nødvendig at vi får en skikkelig gjennomgang. Jo mindre oversiktlig en ordning er, jo større sjanse er det for at den ikke er god. At dette anses som en nesten uoverkommelig oppgave å gå gjennom, er grunn nok til faktisk å gjøre det.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støttar denne saka. Vi meiner det er ei veldig god sak, som fører til både forenkling og innsparingar i helseforvaltinga. Vi meiner at det å få plikt til direkte oppgjer er noko som er heilt rimeleg å påleggja.

Så er det ein del ting i innstillinga som eg vil nemna, som Senterpartiet er med på. Vi har gjort denne saka endå betre ved å slå fast at det er tenesteytar som har opplysningsplikt til brukar om tenesteytar har direkte oppgjer – eller spesielt når ein ikkje har det, at det ansvaret ikkje skal leggjast over på pasienten og brukaren. Det meiner eg er ei forbetring med denne lovendringa.

Så har vi skrive i innstillinga om ei bekymring for eventuelle konsekvensar for tannlegetilbodet i distrikta. Dette er òg ganske detaljert opplyst om i proposisjonen, at dette har vorte problematisert i høyring. Det står i forslaget om ei kommuneoversikt over tannlegar som har rett til refusjon for tannbehandling. Basert på dette meiner departementet at risikoen for svekking av distriktstannlegetilbodet er lågt, og at sjølv i småkommunar sender dei fleste tannlegar i dag inn oppgjeret direkte via Norsk Helsenett. Men dette er vår bekymring, for dersom tannlegetilbodet vert svekt i distrikta, er det eit politisk ansvar å hindra ei slik eventuell utvikling. Difor har vi fremja forslag der vi

«(…) ber regjeringen følgeevaluere om hvorvidt endring av folketrygdloven med innføring av krav om direkte oppgjør svekker tannlegetilbudet i distriktskommuner.»

Dette forslaget er tatt opp. Dette er i alle fall det som vi har spesielt å utsetja på denne saka. Elles er det ei veldig god sak frå regjeringa.

Statsråd Bent Høie []: Lovforslaget som Stortinget har til behandling i denne saken, vil effektivisere forvaltningen og skape en enklere hverdag for innbyggerne. Regjeringen foreslår endringer i folketrygdloven om krav til direkte oppgjør. Med dette menes at krav om stønad til helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 skal framsettes av og utbetales direkte til tjenesteyteren eller behandleren. Som vilkår for rett til stønad foreslås det at den som yter tjenesten, har direkte oppgjør. Videre foreslås det hjemmel til å gi forskrift om plikt til å ha direkte oppgjør for leger som har fastlegeavtale med kommunen, fysioterapeuter som har avtale med kommunen om driftstilskudd, og lege- og psykologspesialister som har avtale med et regionalt helseforetak om driftstilskudd. En slik plikt er foreslått i forskrift om trygderefusjon for leger mv.

Forslagene har vært ute på høring. Flertallet av høringsinstansene støtter forslagene. Noen få mener forslagene medfører at rettigheter svekkes. Det er et klart mål at så ikke skal skje. Retten til stønad står fast, men man må bruke tjenesteytere med direkte oppgjør. De fleste tjenesteytere har det. Noen få påpekte at digital kravinnsending har betydelige kostnader. Til det vil jeg svare at vi foreslår en gratisløsning for tjenesteytere med refusjonskrav under 40 000 kr per måned.

Jeg er glad for at komiteen enstemmig støtter regjeringens forslag. Komiteens flertall ønsker en gjennomgang av folketrygdens stønadsordninger for tannhelsetjenester. Jeg er enig i behovet, men ting må gjøres i riktig rekkefølge. Stortinget bør først ta stilling til kriterier for prioritering i tannhelsetjenesten. Regjeringen tar sikte på å legge fram stortingsmelding om prioritering i 2021, men arbeidet har vært påvirket av pandemien. Dernest mener jeg det er uheldig om gjennomgangen avgrenses til folketrygden. En enhetlig gjennomgang bør også omfatte grupper med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. En forsvarlig gjennomgang slik flertallet foreslår, såfremt fag- og brukermiljøer skal involveres, forutsetter også vesentlig mer tid enn det forslaget til anmodningsvedtak legger opp til.

Avslutningsvis vil jeg understreke betydningen av et fungerende kontroll- og sanksjonsregime. Folketrygdens refusjonsordninger er tillitsbaserte, men kravet om at utførende behandler skal sende inn krav om refusjon, er svært viktig. Det gjør det mulig å ettergå at behandleren har rett til å kreve refusjon og riktig kompetanse til å utføre behandlingen. Å lempe på disse kravene er å lempe på kontrollen med bruk av fellesskapets midler og å redusere pasientsikkerheten.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, har anmodet komiteen om at private tjenesteytere skal opplyse om de har direkte oppgjør eller ikke, og hva det innebærer, og at det ikke skal være brukerens ansvar. FFO sendte også løsninger og råd til regjeringen da regjeringen lagde saken. Hvorfor ville ikke regjeringen og helseministeren følge rådene fra FFO?

Statsråd Bent Høie []: Vi oppfatter at dette er godt ivaretatt. Vi er opptatt av at forslaget ikke skal medføre at brukers rettigheter innsnevres. Samtidig er det viktig at tiltakene ikke er for inngripende for tjenesteyterne, og det er det vi har prøvd å balansere i denne saken.

Helsemyndighetene har selvfølgelig ansvar for å opplyse befolkningen om endringen i loven, men også helsepersonell har dette ansvaret. Helsepersonelloven § 6 skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendige tidstap eller utgift. Det gjelder også for dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Forslaget fra regjeringen er godt, men det var et stort problem. Mange sårbare pasienter kunne blitt påvirket av forslaget fra regjeringen, men flertallet i komiteen rydder opp når regjeringens forslag ikke er bra for pasientene.

Forslaget fra regjeringen var at brukerne måtte velge hvilke tilbydere som skal ha direkte oppgjør. Hvis pasientene valgte feil, måtte de betale av egen lomme. Det kan koste mange titusener av kroner. Tror statsråden at Magda på 90 år kan sjekke ut hvilke tjenesteytere som har direkte oppgjør eller ikke? Tror statsråden at de som har språkproblemer, kan søke og finne ut hvilke tjenesteytere som har direkte oppgjør? Jeg tror ikke det. FFO, som representerer de som har funksjonsnedsettelser, foreslår at det ikkeskal være brukernes ansvar. Det må være de som behandler, som må ta ansvaret for at sårbare brukere ikke må betale av egen lomme.

Jeg er stolt av at flertallet i komiteen sier tydelig i merknad at ansvaret skal ligge på tjenesteyteren, ikke brukeren. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og vi i SV har jobbet godt sammen, og FFOs innspill får flertall i denne salen. Disse partiene tok ansvar for de sårbare pasientene. Takk for samarbeidet!

Komiteen fikk også viktige innspill fra Tannlegeforeningen. Det har vært tilfeller der tannbehandlere har fått tilbakebetalingskrav om store summer for formalfeil, også når det er enighet om at pasientene har fått oppfylt sine rettigheter, at staten har betalt ut riktig sum, og at ordningen ikke har blitt misbrukt.

Jeg er bekymret over at flere tannleger vil gå ut av ordningen hvis dette fortsetter. Samme flertall, utenom regjeringspartiene, vil ha en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Vi mener ordningen bør bli forenklet, noe som vil føre til at vi får flere tannleger som kan hjelpe dem som trenger det aller mest.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel