Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Sandra Bruflot (H) [13:10:28 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg få takke komiteen for samarbeidet.
I denne saken
foreslås det lovendringer som skal bidra til å motvirke kropps-
og utseendepress, særlig mot barn og unge.
Stortinget har
ved flere anledninger vært bekymret for et økende press blant barn
og unge i takt med at spesielt sosiale medier har fått større og
større innflytelse. Da jeg gikk på ungdomsskolen, var det ikke noe
som het Instagram eller TikTok. Vi hadde ikke YouTube-ere med hundretusenvis
av følgere. Men dagens ungdommer er bare et klikk unna ansikter
og kropper som ikke er ekte, men framstilt som om de er det.
Utseendepress
bunner i en tanke om hvordan den perfekte kroppen eller det perfekte
ansiktet skal se ut, og er et ønske om å se sånn ut selv. Samtidig
som sosiale medier har hatt en eksplosiv vekst, har antallet som
får utført og utfører kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger,
eksplodert. Men regelverket har ikke fulgt etter.
I 2018 skrev Finansavisen
at antallet klinikker som drev med fillers og Botox-behandlinger,
var tredoblet de siste seks årene, fra rundt 70 klinikker i 2011
til over 150 klinikker og over 100 enkeltpersonforetak i 2018. Og mens
Botox har vært definert som et legemiddel og dermed har måttet injiseres
av helsepersonell, har ikke fillers vært det, enda bivirkningene
kan være langt mer alvorlige. Hvis en filler blir satt feil, kan
det føre til at man blir blind. Likevel er det flere eksempler på
at det har blitt avholdt grunnkurs som hevder at hvem som helst kan
sette fillers etter to dager med opplæring. Vi har sett eksempler
på at kosmetiske injeksjoner blir utført av folk som ikke vet hva
de driver med, bestilt hjem til folk som ikke vet hva innholdet
er, og der injeksjonen blir satt hjemme. Sånn kan det ikke være.
I dag sørger vi
for at kosmetiske injeksjoner, inngrep og behandling som kan gi
bivirkninger, bare skal utføres av helsepersonell. Vi innfører 18-årsgrense
for kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som ikke har en
medisinsk begrunnelse. Det er på tide.
Jobben med å redusere
kroppspress og gi spesielt barn og ungdom litt styrke til å stå
imot et sånt press, må også skje gjennom andre ting enn lovendringer
i Stortinget. Likevel er disse endringene etter Høyres syn nødvendige,
og det er bra at de kommer på plass.
Vi er en nesten
enstemmig komité, men jeg legger til grunn at de ulike partiene
redegjør for sine forslag.
Cecilie Myrseth (A) [13:13:28 ] : Sosiale medier, serier, reality-tv,
influensere, Instagram – vi ser det overalt. Vi ser hvordan vi skal
se ut, hva som er det perfekte ideal for oss alle, særlig de som
er unge, og det er uavhengig av kjønn. Og om vi ikke ser sånn ut,
får vi veldig fort en oppskrift på hvordan vi kan gjøre noe med
det. Ved hjelp av Google kan man f.eks. søke på hvordan man blir
penere. Så kan man få en oppskrift på hvordan man blir penere på
21 dager. Det er den virkeligheten vi lever i.
Jeg er veldig
glad for det saksordføreren nå redegjorde for, og at det er såpass
stor enighet rundt de endringene vi nå gjør. Det er et viktig grep
vi nå tar. Det at vi endrer loven for å innføre kompetansekrav til
hvem som kan gjøre denne typen inngrep, og det at vi setter en aldersgrense
for dette, er viktig. Det gjør vi nå, så det er et viktig skritt.
Arbeiderpartiet
har alltid hatt et sterkt engasjement for å gjøre noe med kroppspresset
i samfunnet. Derfor fremmet vi også et viktig representantforslag
i 2018. For dette med kroppspress blant unge i dag er et stort problem,
og det truer den psykiske helsen. Det kan føre til psykisk uhelse.
Det sies at fillers og Botox kan gjøre mye for livskvaliteten din,
men det er jo ikke sånn det er. Det fokuseres på at man skal være
tynn, men man skal ikke være for tynn. Man skal ha store lepper,
men ikke for store. Man blir aldri perfekt nok, og man blir aldri
fin nok. Og man kan alltid gjøre mer. Det gjør noe med livskvaliteten
om det er det vi skal fokusere på, og idet man har fått psykisk
uhelse som følge av dette, har det allerede gått for langt.
Det handler om
hvilke holdninger vi har i samfunnet, hvordan vi tar et oppgjør
med dette, og hvordan vi sørger for at man kan ha frie liv også
når man er ung – og hvordan vi sørger for at de som er unge i dag,
skjønner at de er fine nok akkurat som de er.
Hans Inge Myrvold (Sp) [13:16:21 ] : Eg vil slutta meg til
alt som er sagt, og eg vil nytta anledninga til å takka saksordføraren
for hennar veldig gode innlegg og ikkje minst den orienteringa som
omhandlar kjernen i saka.
Helse- og omsorgskomiteen
står her i nesten samla tropp når ein no innstiller og legg fram
for Stortinget. Ein har arbeidd godt på tvers av partiskiljelinjene
for å sikra ei betre regulering av omfanget av kosmetiske inngrep,
injeksjonar og behandlingar og innføra reelle kompetansekrav for
nettopp dette. Den lovreguleringa vil vera ein utruleg viktig innsatsfaktor
i arbeidet med å hindra og motverka kroppspress. Me veit at mange
ungdomar opplever sterkt sosialt press og gruppepress, og at dette
i stort omfang omhandlar kropp og utsjånad.
Eg vil særleg
trekkja fram aldersreguleringa som ligg til innstillinga i dag.
Ein vil med dette innføra ei absolutt nedre aldersgrense på 18 år
for kosmetiske inngrep, injeksjonar og behandlingar som ikkje har
medisinsk eller odontologisk grunnlag. I denne samanheng vil lovgjevar
i dag fastsetja at det ikkje vil vera aksept for samtykke frå foreldre
i tida før myndigheitsalder. Denne presiseringa er viktig – kanskje
det viktigaste grepet i lovendringa.
Eit anna viktig
grep er å innføra tydelege kompetansekrav for personell. Dette vil
auka tryggleiken for varig god helse og hindra alvorlege skadar,
sjukdom og andre komplikasjonar. Det vil framleis vera grunnlag
for å observera og analysera utviklinga, òg etter at desse lovendringane
no trer i kraft.
Det er viktig
at Stortinget ser denne saka i samanheng med bl.a. lovgjeving rundt
marknadsføring og eksponering i samfunnet. Her er det tydelege samanhengar.
Eit felles engasjement frå oss, som i dag, vil sikra betre livskvalitet
for mange. I særleg grad vil dette gjelda vår felles psykiske helse.
Morten Wold (FrP) [13:19:17 ] : Vi lever i et samfunn der mange
unge mennesker kjenner på karakterpress, skjønnhetspress og kroppspress.
Man skal ha flest venner, se best ut og gjøre det glimrende på skolen. Det
er ikke uten grunn at vi kaller dagens unge for «generasjon prestasjon».
Det er ingen tvil
om at dette er en utfordring i samfunnet, og at den krever forskjellige
løsninger. Flere partier mener at man kan løse noen slike utfordringer
med et reklameforbud. Hadde det vært så enkelt, hadde vi politikere
hatt en mye lettere jobb. Jeg tror ikke et forbud mot markedsføring
vil løse noen verdens ting. Idealer og press vil man oppleve på
en rekke arenaer – ikke bare fra reklameplakater. Da er det heller
viktig å jobbe med bevisstgjøring, selvtilfredshet og sunne idealer.
I Norge er vi alle forskjellige, med forskjellige farger, fasonger,
meninger, karakterer og venner. Og uansett hvem du er, i den ene
eller andre retning, er du selvfølgelig like mye verdt.
Fremskrittspartiet
mener det er positivt at man setter strengere krav til helsepersonell
som utfører kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling. Det
handler om at vi skal sette pasienten i sentrum, og at man kan være
trygg på at man er i gode hender dersom man ønsker å gjennomføre
et slikt inngrep.
Samtidig mener
jeg at det er noe grunnleggende galt i at politikere i denne sal
tror de er bedre kvalifisert til å beslutte om en person på 17 år
kan få utført en kosmetisk behandling, enn personen selv og foreldre
eller foresatte, som sammen kan diskutere og beslutte det gjennom
gode samtaler. Jeg synes det er inkonsekvent at unge under myndighetsalder,
som flere partier faktisk også gjerne ser skal få stemmerett fra
de er 16 år, kan la seg utsmykke med permanente tatoveringer, men
ikke få utført en kosmetisk behandling med samtykke fra sine foreldre.
Dette er en sak som familier og enkeltpersoner fint klarer å bestemme
seg imellom, og ikke noe vi som folkevalgte bør bestemme for dem.
Det er også grunnen til at Fremskrittspartiet ikke er en del av
innstillingen i denne saken.
Fremskrittspartiet
mener at pasienter under 18 år alene ikke skal kunne avgi gyldig
samtykke til kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten
medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Men vi mener også at pasienter
mellom 16 og 18 år, sammen med sine foreldre eller andre som har
foreldreansvaret, bør kunne avgi gyldig samtykke til dette.
Jeg tar opp forslaget
fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Morten Wold har teke opp det forslaget han refererte til.
Marian Hussein (SV) [13:22:19 ] : Vi lever i en tid der skjønnhetstyranniet
herjer med unge og voksne. Vi ser at unge mennesker og voksne møter
stadig flere uoppnåelige krav til kropp og utseende. Hvis det ikke
er i reklameplakatene utenfor T-banestasjonene, er det rett i mobilen
i ulike apper og med ulike muligheter.
Når nesten samtlige
av modellene i reklamer fra motebransjen og influensere på sosiale
medier er retusjert til det umenneskelige, sier det noe om hvordan
idealet er: umulig å oppnå, men mulig å strebe etter. Det skaper
et sterkt press, og det skjønnhetstyranniet som rammer stadig yngre
aldersgrupper, er nå et så stort og omfattende samfunnsproblem at
vi i denne sal må ta tak. Det fører også til psykisk uhelse hos
veldig mange unge mennesker.
Vi har en industri
som håver inn milliarder av kroner på å fortelle ungdommer at kroppen
er et prosjekt som stadig skal endres på, slik at den skal samsvare
med det de forteller er samfunnets idealer, noe de ikke har noe
kunnskapsgrunnlag for å si. Noen tjener seg rike på at vi og unge
mennesker føler oss dårligere. Fremskrittspartiet velger å stå sammen
med denne industrien i denne saken når en samlet komité ønsker å
regulere dette mer. Vi ser stadig vekk at det ikke er de gamle,
regulerte formene dette kommer i – det er ikke lenger på reklameplakater
der vi bor, eller i blader – det er stadig nye steder denne reklamen
distribueres på. Derfor er det viktig at vi tar på alvor det Barneombudet
har gitt i høringssvar til denne lovsaken, at vi må gå gjennom markedsføringslovene
skikkelig, slik at vi får regulert dette på egnet vis.
Influensere, kjendiser,
annonsører, nettverk og enkeltpersoner: Det er altfor mange som
tjener rått på å fortelle unge mennesker hvordan man skal se ut.
Vi mener at regjeringen på egnet vis bør komme tilbake til Stortinget
for å gjennomgå markedslovgivningen i denne sal.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:25:27 ] : Jeg er glad for at et
bredt flertall i helse- og omsorgskomiteen støtter regjeringens
forslag til lovendringer.
Kroppspress eller
utseendepress er et sammensatt fenomen. I denne sammenhengen handler
det om press som får mennesker til å streve for å oppnå et skjønnhetsideal
basert på kulturelle forestillinger om hvordan den perfekte kroppen
eller det perfekte ansiktet skal se ut.
Regjeringen ønsker
å motvirke kroppspress, særlig mot barn og unge, og vi foreslår
flere lovendringer som skal bidra til det. Stortingets anmodningsvedtak
839 for 2017–2018, om bl.a. regulering av tilbud og bruk av kosmetiske
injeksjoner, aldersbegrensninger og krav til behandlere, er en del
av bakgrunnen for lovendringene vi nå foreslår.
Slik situasjonen
er i dag, er det usikkert om pasienter møter autorisert helsepersonell
når de oppsøker private hudpleieklinikker for å få utført kosmetiske
inngrep som kan medføre en viss risiko. Regjeringen mener det er
uheldig at det ikke stilles klarere kompetansekrav for ulike former
for kosmetiske inngrep. Vi foreslår derfor å endre helsepersonelloven
slik at bare helsepersonell skal kunne utføre kosmetiske inngrep,
injeksjoner eller behandling som kan innebære risiko for at en pasient
kan påføres alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger.
Vi foreslår også
å endre helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven
slik at det innføres en 18-årsgrense for hvem som kan tilbys kosmetiske
inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk
begrunnelse. De aller fleste private klinikker har allerede innført
en tilsvarende aldersgrense, men gjennom å lovfeste dette vil vi
forhindre at det oppstår tvil om hvilken aldersgrense som skal gjelde.
Regjeringen ønsker også å lovfeste at aldersgrensen skal gjelde uavhengig
av om det foreligger samtykke fra pasientens foreldre eller andre
som har foreldreansvar.
Kravene til markedsføring
vil bli skjerpet i forskrift. Blant annet vil det bli stilt krav
om at helsepersonell ikke kan utforme markedsføringen slik at barn
under 18 år kan oppfatte den som rettet mot deres aldersgruppe.
Med Stortingets
tilslutning til de foreslåtte lovendringene fortsetter vi det viktige
arbeidet mot skjønnhetsidealene og for at barn og unge skal være
fornøyd med egen kropp og være fornøyd med å være seg selv.
Presidenten: Ingen
har bedt om replikk.
Bård Hoksrud (FrP) [13:28:46 ] : Jeg er veldig enig i det siste
statsråden sa, at folk skal være glad i den kroppen man har, og
jeg tror i hvert fall Fremskrittspartiets representanter her representerer
det motsatte av de idealene man er opptatt av å sørge for å jobbe
med.
Jeg må allikevel
ta ordet når jeg hører på representanten fra SV, for at Fremskrittspartiet
er for industrien, er bare tullball. Men vi er faktisk for at vi
tror på at foreldre sammen med barna sine – når de er 16 år, 17 år, 17 år
og 9 måneder, 17 år og 10 måneder eller kanskje 17 år og 11 måneder
og 20 eller 25 dager – kan klare å ta denne beslutningen på en god
måte. Det betyr bare at forskjellen på SV og Fremskrittspartiet
er at SV ikke tror at voksne mennesker, foreldre, sammen med barna
som er mellom 16 og 18 år, kan klare å ta denne beslutningen selv.
Det gjør vi. Vi
har veldig tro på enkeltmennesket. Vi har veldig tro på friheten
til faktisk å kunne få lov til å bestemme, men da i samråd med voksne,
og kunne ta de gode beslutningene. Det er den store forskjellen
i denne debatten – tiltro til at voksne kan bestemme sammen med
barna sine, eller de av barna man har ansvaret for som altså er
16 år, og at det er noe annet enn hvis det hadde vært et barn.
Som pappa vet
jeg akkurat hvordan disse debattene er når man har noen som er i
den alderen. Jeg kjenner veldig godt til hvordan disse debattene
er, men med god dialog klarer man å finne de gode løsningene sammen.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se tirsdag 8. mars