Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Svein Harberg (H) [13:01:12 ] (ordfører for saken): Representanter
fra Fremskrittspartiet fremmer i Dokument 8:7 S forslag om at Stortinget
skal anmode Stortingets ansvarskommisjon om å foreta de nødvendige
undersøkelser og fremme anbefaling om at det bør reises sak mot
tidligere statsråd Knut Arild Hareide for brudd på ansvarlighetsloven
§ 8 b. Forslaget er begrunnet i Hareides arbeid med oppfølging av
Stortingets vedtak i februar 2021, som lød:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
kravet om obligatorisk helseattest for eldre som grunnlag for førerkort»,
og Stortingets
oppfølgende vedtak i mai 2021, som lød:
«Stortinget ber regjeringen om å
gjennomføre Stortingets vedtak om å oppheve kravet om helseattest
for eldre bilførere med virkning fra senest 1. august 2021.»
Forslagsstillerne
mener Hareide gjennom sin manglende oppfølging av Stortingets vedtak
har brutt ansvarlighetsloven og at dette bør kvalifisere til straffeforfølgelse.
Komiteens flertall
i innstillingen består av alle komiteens medlemmer unntatt medlemmet
fra Fremskrittspartiet, og jeg regner med at Fremskrittspartiet selv
begrunner sitt syn og forslag i saken.
Flertallet slår
fast at Hareide i sin kommunikasjon i saken klart ga uttrykk for
stor skepsis til Stortingets vedtak. Da nytt stortingsvedtak kom,
ble det kommunisert manglende faglig grunnlag for oppfølging og
at tidsfristen var for kort. Flertallet merker seg videre at statsråden kommuniserte
til mediene at han hadde til hensikt å legge bort forslaget, samtidig
som Stortinget i budsjettforslaget for 2022 ble varslet om at det
skulle arbeides videre med det. Flertallet i komiteen finner denne
kommunikasjonsformen kritikkverdig.
Denne saken dreier
seg imidlertid ikke om innholdet i vedtaket, men om Hareides uttalelser
og manglende framdrift i oppfølgingen kvalifiserer til å anmode Stortingets
ansvarskommisjon om å undersøke og fremme anbefaling overfor Stortinget
om at det skal reises sak mot tidligere statsråd Hareide for brudd
på ansvarlighetsloven.
Den vanlige reaksjonsformen
i en slik sak vil være å rette kritikk mot statsråden og eventuelt
vedta mistillit til statsråden i Stortinget. På grunn av regjeringsskiftet var
ikke denne parlamentariske reaksjonsformen mulig.
Jeg skal ikke
her gå inn på en lang diskusjon om anmodningsvedtakenes rettslige
status, den får vi ta i en annen sammenheng, men jeg vil begrunne
flertallets konklusjon i saken, og da må vi gå til Stortingets forretningsorden
§ 44 første ledd, som lyder:
«Ved beslutning som krever tilslutning
fra en tredjedel av representantene, kan Stortinget anmode Stortingets
ansvarskommisjon om å iverksette undersøkelser for å klarlegge om
det er grunnlag for å ta ut tiltale for riksrett i henhold til Grunnloven § 86,
jf. lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker
kapittel 3.»
Og så kommer det
viktige:
«Dette gjelder likevel ikke dersom
Stortinget i samme sak vedtar at det skal eller ikke skal tas ut
tiltale mot den eller de personer undersøkelsene vil være rettet
mot for de forhold som omfattes av anmodningen.»
Konsekvensen av
denne bestemmelsen er at mindretallets adgang til å anmode ansvarskommisjonen
om å starte undersøkelser må stå tilbake for flertallets rett til
å henlegge saken.
Etter en helhetsvurdering
mener flertallet at det ikke skal rettes en anmodning til ansvarskommisjonen om
å se på saken. Flertallet fremmer følgende forslag:
«Det tas ikke ut tiltale mot Knut
Arild Hareide for å unnlate å gjennomføre stortingsvedtak 1013 av
27. mai 2021.»
Nils T. Bjørke (Sp) [13:05:36 ] : Eg vil fyrst takka saksordføraren
for ein grundig gjennomgang. Eg skal berre ta nokre korte tillegg.
Eg er samd med
fleirtalet, som kritiserer at statsråden har uttalt i media at han
ikkje vil fjerna kravet om helseattest, når han samstundes sa til
Stortinget at han arbeidde med saka. No er oppgåva til departementet
å koma attende til Stortinget med ei sak om korleis oppheving av
krav om helseattest for eldre bilførarar skal gjennomførast. Oppmodinga
er vedteken i Stortinget og gjeld både før og etter regjeringsskiftet.
Om departementet ikkje ynskjer å følgja dette opp, skal dei fremja forslag
om å oppheva vedtaket.
Ansvarlegheitslovas
føresegn om straffansvar for statsrådane gjeld alvorlege konstitusjonelle
lovbrot som klart bør vera straffbare. I denne saka har ikkje statsråden
brote noka lov, sidan Stortinget framleis ventar på oppfølging frå
departementet. Difor er det ikkje grunnlag for dette forslaget.
Lars Rem (FrP) [13:06:52 ] : Denne saken dreier seg ikke om
det å oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere som sådant.
Det finnes gode argumenter både for og imot kravet om helseattest.
For noen år siden satte jeg meg litt inn i det da jeg ble opplyst
om de teoretiske prøvene, så jeg fikk dem av legen min, så på dem
og må jo innrømme at noen av dem kunne være vanskelige, spesielt
med tanke på at enkelte som skal ta den prøven, kanskje ikke har
tatt en teoretisk prøve på 40, 50 eller kanskje 60 år.
Selv var jeg så
uheldig at jeg måtte ta en sånn teoretisk prøve på sykehuset på
grunn av litt sykdom for en tid tilbake – eller det var jo ikke
en prøve, det var bare en test. Da jeg sto der og hadde en lege
hengende over meg, må jeg si at jeg også var stresset under testen.
Saken dreier seg
som sådan heller ikke om Hareide som person, men om hvorvidt en
statsråd kan se bort fra klare vedtak i Stortinget, i dette tilfellet
ikke bare én gang, men to ganger. Dette er en prinsippsak som Carl
I. Hagen dessverre ikke kunne ta selv, noe han på spesielt prinsipielt
grunnlag hadde sett fram til.
Stortinget fattet
februar 2021 et vedtak som lød slik:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
kravet om obligatorisk helseattest for eldre som grunnlag for førerkort.»
På grunn av at
vedtaket ikke ble gjennomført, fattet Stortinget på nytt et vedtak
den 27. mai 2021, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
gjennomføre Stortingets vedtak om å oppheve kravet om helseattest
for eldre bilførere med virkning fra senest 1. august 2021.»
Statsråd Hareide
gjorde det helt klart for Stortinget at han var uenig i forslagets
politiske innhold. Han var imot å fjerne det obligatoriske helsekravet
i forskriften. Det er jo en ærlig sak, men når Stortinget ikke bare
én gang, men to ganger fatter klare, konkrete vedtak, plikter en
statsråd å gjennomføre vedtaket. Det følger av både det parlamentariske
og det rettslige systemet vi har i Norge.
Hvis en regjering
kan neglisjere et klart og konsist vedtak i Stortinget, er det ikke
lenger Stortinget som er det øverste besluttende organ, men det
er et system hvor regjeringen i praksis er overordnet nasjonalforsamlingen,
Stortinget. Det er ikke sånn det skal være.
På grunn av valgresultatet
ved stortingsvalget i 2021 var det ikke mulig å benytte det ordinære
parlamentariske styringssystemet, da statsråd Hareide måtte gå av.
Det rettslige
systemet som gjelder for medlemmer av regjeringen, Stortinget og
Høyesterett, er nedfelt i ansvarlighetsloven av 5. februar 1932.
I den saken er det på sin plass å referere til kapittel 2. Særlige
bestemmelser om straffansvar for medlemmer av Statsrådet og Stortinget.
Den relevante paragraf, § 8, lyder slik:
«Med bøter eller fengsel inntil
5 år straffes det medlem av Statsrådet som ved handling eller undlatelse
bevirker (…)
b. at en beslutning av Stortinget
ikke blir gjennemført (…)»
Slik Fremskrittspartiet
ser det, er det relativt klart at tidligere statsråd Hareide ved
en klar unnlatelse har brutt bestemmelsene i denne paragrafen ved
å ikke iverksette Stortingets beslutning i vedtak 596 for 2020–2021
og særlig vedtak 1013 fra samme år, som lød:
«Stortinget ber regjeringen om å
gjennomføre Stortingets vedtak om å oppheve kravet om helseattest
for eldre bilførere med virkning fra senest 1. august.»
Nå leste jeg det
opp to ganger.
Presidenten: Det
er rett før taletiden er ute.
Lars Rem (FrP) [13:11:50 ] : Unnskyld. Det vises i denne sammenheng
også til neste sak som skal debatteres i dag, om gjeldende rapport
fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, bl.a. kapittel
4, om anmodningsvedtak. (Presidenten klubber.) Med det tar jeg opp
forslaget som er framsatt.
Presidenten: Representanten
Lars Rem har tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se tirsdag 22. mars